- Rapporten løfter fram en rekke konsekvenser av klimaendringer som kan unngås, dersom den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, sammenliknet med 2 grader eller mer, het det i pressemeldingen fra FNs klimapanel (IPCC) da rapporten Global Warming of 1.5ºC ble lagt fram mandag 8. oktober. Forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Hallvard Samset, kommenterte rapporten slik:

"Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende."

– Denne rapporten viser alvoret og må være en kraftig vekker for oss alle, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NTB, men om rapporten blir den "vekkeren" mange venter på, etter klimasommeren 2018, gjenstår å se. Hovedbudskapet fra sivilsamfunnet etter at Den blågrønne regjeringen samme dag la fram sitt sitt første statsbudsjett ble kanskje godt oppsummert av klima- og energirådgiver i WWF, Ragnhild Elisabeth Waagaard, som kommenterte det slik overfor Dagsavisen: 

"Dette statsbudsjettet viser at vi fortsatt ikke har tatt inn over oss hvor mye det haster, og hvor fort det må gjøres."

Samme dag som FN-rapporten og regjeringens budsjettforslag ble lagt fram redegjorde Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide (Ap) i en felles kronikk på NRK ytring for det de mener er "vinneroppskriften" i kampen mot klimaendringene:

"Vi står ved inngangen til en stor omstilling. I løpet av noen få tiår må vi skape mange nye, gode og grønne jobber som vi kan leve av i en tid der vi ikke lengre kan tillate oss å leve av å forurense. Jobbene vil ikke komme av seg selv. Skal vi lykkes, må vi hente frem igjen den vinneroppskriften nordmenn tidligere har benyttet seg av i møte med omstillinger: Vi må løfte i flokk."

I dagene og ukene som følger vil årets budsjettforhandlinger på Stortinget vise om flertallet på Stortinget klarer å samle seg om en mer offensiv klimapolitikk - der KrFs forestående veivalg vil kunne avgjøre om det blir Erna (Høyre) eller Jonas (Arbeiderpartiet) som skal sette den ut i livet. Og i desember vil de internasjonale klimaforhandlingene i Katowice i Polen (COP 24) vise om verdenssamfunnets vilje til handling har blitt styrket av den ferske rapporten fra FNs klimapanel og om FNs miljøsjef, Erik Solheim, har lykkes med sin strategi:

"En av mine viktigste målsetninger med denne jobben er å fremme en positiv dette-kan-vi-løse-holdning. Vi har løst enorme utfordringer tidligere. Fra avskaffelsen av slaveriet til røyking på restauranter. Det er nå veldig få som dør av de smittsomme sykdommene forfedrene våre døde av, og plastforurensing – som ingen var opptatt av for bare to år siden – er nå høyt på agendaen. Rekken av eksempler på at endring er mulig er lang."

Alternativet, frykter enkelte, er at "verden går til helvete" - og i likhet med vennene til forfatteren Johan B. Mjønes bidrar kanskje de fleste av oss nordmenn, gjennom vårt levesett og forbruksmønster, til nettopp det. I en kronikk på NRK ytring sist helg innledet han slik:

"Mine venner er hyklere. Mine venner er blinde, dumme, ignoranter. Mine venner later som om de bryr seg, men gir faen, alle som en. Det går til helvete. På grunn av mine venner."

Er Norges målsettinger om 40% utslippsreduksjon innen 2030 tilstrekkelig?

I budsjettproposisjonen for Klima- og miljødepartementet blir det vist til Norges forpliktelser i henhold til Parisavtalen:

"Regjeringa vil at Noreg skal vere ein pådrivar i det internasjonale klimaarbeidet, og Noreg har som ein del av Parisavtala teke på seg ei forplikting på vilkår om minst 40 pst. utsleppsreduksjon i 2030 samanlikna med 1990-nivået."

I lys av den nye rapporten fra FNs klimapanel stilles det imidlertid spørsmål ved om 40% utslippsreduksjon er tilstrekkelig? Samme dag som budsjettet ble lagt fram tok lederne for 14 samstemte norske sivilsamfunnsorganisasjoner, i en felles kronikk i Dagbladet, til orde for det trengs ytterligere kutt: 

"Neste år skal alle land melde inn nye oppgraderte mål om kutt av klimagassutslipp til Parisavtalen. Etter dagens klimabeskjed må Stortinget og Regjeringen samle seg for å melde inn et nytt mål om minst 53 prosent kutt av norske klimagassutslipp innen 2030, i tillegg til en mangedobling av klimafinansieringen. Kun slik kan vi se kommende generasjoner i øynene og si at vi tok vårt ansvar."

Vil Den blågrønne regjeringen øke utslippsreduksjonen utover 40% innen 2030?

- Omstillingen av norsk økonomi må fortsette, slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden, het det i en pressemelding fra Finansdepartementet da statsbudsjettet for 2019 ble lagt fram sist uke. Kritikere mener imidlertid at regjeringens opplegg er langt unna det som trengs i lys av den nye FN-rapporten. WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell kommenterte budsjettet slik:

"Den nye FN-rapporten om klima som ble lagt fram i dag viser at vi må halvere klimautslippene for hvert tiår framover. Det betyr at klimapolitikken må heves fra junior- til seniornivå når politikerne vedtar statsbudsjett. Det er ingenting i dagens budsjett som tyder på at statsminister Erna Solberg har gitt en slik beskjed til regjeringens medlemmer."

Og noen dager senere kom dommen fra Marius Holm i ZERO i en kommentar i Dagens perspektiv:

"Kontrasten mellom regjeringens forslag til klimatiltak i statsbudsjettet og tiltakene FNs klimapanel foreskriver for å unngå ødeleggende global oppvarming er grell."

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har kjent medietrykket siden regjeringens budsjett ble lagt fram og på en pressekonferanse dagen etter sa han bl.a. at:

"Hva vi gjør de neste to, fire, tolv åra, er helt avgjørende for å beholde en verden som er gjenkjennelig. Det er ansvaret vi har."

Han har måtte svare for regjeringens politikk i intervjuer med bl.a. ABC nyheter og  Klassekampen, samtidig som lederkommentarer i en rekke aviser har speilet det dramatiske alvoret i rapporten fra FNs klimapanel.

- Våre handlinger de neste ti årene vil avgjøre livsgrunnlaget for de neste generasjoner, mente VG på lederplass 9. oktober, mens Klassekampens lederskribent i en kommentar samme dag viste til uttalelser fra forsker Debra Roberts under lanseringen av FNs nye klimarapport:

"De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie."

- 1,5-graders-rapporten til FNs klimapanel understreker at vi må gjøre mer enn vi gjør i dag, og det haster, erkjente klima- og miljøministeren i et svar på kritikken fra bl.a. ZERO og Naturvernforbundet i et innlegg i Dagens Perspektiv i dag. Han utdypet sitt syn slik:

"For å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader er det nødvendig at alle land kutter utslippene mer enn de har sagt de skal gjøre under Parisavtalen. Alle land må vurdere å øke ambisjonene når nye eller oppdaterte mål skal sendes inn i 2020, noe Norge også vil gjøre."

Så gjenstår det å se han får med seg Høyre og FrP på det - og om Arbeiderbeiderpartiet eventuelt vil klare å samle et flertall på Stortinget bak mer ambiøst opplegg?

Arbeiderpartiets vinneroppskrift: Vi må løfte i flokk

- Rapporten FNs klimapanel la fram i dag, er alvorlig og viser at verden må handle enda raskere og enda mer kraftfullt for å redusere klimautslippene, het det i en budsjettkommentar fra Arbeiderpartiet.

I en felles kronikk på NRK ytring mente partileder Jonas Gahr Støre og energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide at "vinneroppskriften" er at vi må løfte i flokk. De pekte på at "klimakrisen er her" og utdypet sitt syn slik:

"Derfor er Arbeiderpartiet krystallklare på at vi både må og skal nå klimamålene: Norge skal redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. I 2050 skal vi slippe ut 80–90 prosent mindre CO₂ enn i dag. Samtidig skal vi beholde et sterkt fellesskap med velstand og trygg velferd. Vi må sikre at omstillingen blir rettferdig og inkluderende."

- Tøffere klimatiltak må til, erkjente Barth Eide i en egen kommentar i Dagens Næringsliv samme dag. Der utdypet han alvoret slik:

"Uten korrigerende tiltak styrer vi mot fire grader ved slutten av dette århundret. Om de konkrete løftene som allerede er blitt gitt i lys av Paris-målene oppfylles – alle som én – peker utviklingen mot tre grader, ikke to, som man håpet i 2015, hevder klimapanelet. Etter hvert kommer også de kumulative effektene; for eksempel at oppvarming fører til at permafrosten smelter og utløser store metanutslipp som øker utslippene ytterligere. Oppvarmingen vi mennesker har satt i gang vil altså få en naturlig, selvforsterkende effekt."

Neste uke arrangerer Arbeiderpartiets stortingsgruppe, sammen med ForUM, Kirkens Nødhjelp, Naturvernforbundet, Regnskogfondet og WWF en "Stortingstalanoa for økte klimaambisjoner", som inngår i en verdensomspennende prosess i 2018 forankret i Parisavtalen. "Stortingstalanoa'en" og andre nasjonale og internasjonale dialoger arrangeres for å gi innspill til landenes nasjonale klimamål som skal styrkes og meldes inn til Parisavtalen før 2020. Målet med disse dialogmøtene er å søke svar på tre spørsmål: Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan kommer vi oss dit? 

Om Arbeiderpartiet og andre gjennom slike dialoger og andre prosesser blir enige om å løfte i flokk slik at Norge kan redusere utslippene med mer enn 40% innen 2030 gjenstår å se.

Venstres stortingsrepresentanter Abid Raja og Kjetil Kjenset er ikke overbeviste når det gjelder Arbeiderpartiet. I en replikk om "Aps klima-flørt" på NRK ytring sist uke skrev de bl.a.:

"Det er ikke Norges største parti, Arbeiderpartiet, som har ledet an i klima- og miljøspørsmål i Norge de siste årene, som man kan få inntrykk av i Støres og Barth Eides kronikk på NRK Ytring."

Trengs det mer moral?

- Eivind Trædals nye bok er rene gravskriften over norsk petroleumsindustri, og vil farge debatten som nå tvinger seg frem her til lands, skrev frilans skribent og forfatter Andrew Kroglund i en omtale av boka "Det svarte skiftet" i nettmagasinet Energi og Klima. 

I boka tar Trædal også til orde for å gjeninnføre moral i klimadebatten og han forklarte det slik overfor Klassekampen i begynnelsen av oktober:

"Altså: «Skal jeg føle ansvar for at jeg flyr mye?» og «skal jeg føle ansvar for forbruket mitt?». Ja, det bør jeg vel?"

Noen dager senere i samme avis hadde imidlertid Ole Jakob Løland, prest og postdoktor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, "liten tro på at klimakampen kan starte i handlekurven" og utdypet det slik:

"Jeg vil være bekymra for en type moralisme som avpolitiserer og individualiserer ansvaret og har som forutsetning at den enkelte står overfor entydig gode valg. Som at bare jeg ikke spiser kjøtt, ikke kjører bil og ikke flyr, så har jeg gjort mitt."

Denne debatten er ikke ny og som tidligere er det ulike syn.

- Det er ikke ditt og mitt ansvar hvis verden går til helvete. I hvert fall bare delvis, mente Leif Christian Jensen, statsviter og senior samfunnsanalytiker ved Asplan Viak, i en replikk på NRK ytring i går og i en kronikk i Klassekampen på mandag innledet tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Per Bjørn Foros, slik:

"Hvorfor er det «moralistene» i klimadebatten som får stå til ansvar, og ikke de selvgode optimistene?"

Selvgode optimister vs. resignerte pessimister

- Ingen grunn til optimisme, lød tittelen på Vårt Lands lederkommentar til statsbudsjettet og klimapanelets rapport, som de utdypet slik:

"Vi trenger håpet, men vi trenger ikke den grunnløse optimismen."

Mange har for eksempel kanskje vært for optimistiske på teknologiens vegne? Professor i industriell bærekraft ved Yale University, Edgar Hertwich, skrev om dette i en kommentar i Aftenposten på mandag:

"Å stoppe klimaendringene er ikke umulig, som den nye klimapanelrapporten viser. Teknologi er viktig og gir oss mange muligheter. Naiv tro på teknologi har imidlertid gjort oss tafatte og blinde for de nødvendige sosiale, politiske og økonomiske endringer."

- Selv er jeg fullstendig allergisk mot klimapessimisme, skrev Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm i en kommentar sist uke, som han innledet slik:

"Jeg foretrekker Espen Eckbo tusen ganger fremfor resignerte klimapessimister."

- Det trengs hard lut

Aftenpostens podcastserie "forklart" stilte i en episode sist uke følgende spørsmål:

"Verdens utslipp må halveres på bare 12 år, sier klimaforskerne. Er det mulig?"

- Teoretisk er det kanskje mulig å stanse oppvarmingen på 1,5 grader. I praksis er det umulig, mener Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv i en kommentar til rapporten fra FNs klimapanel, mens Torgeir Havik i Besteforeldrenes klimaaksjon i et innlegg i Nationen innleder slik:

"Det trengs hard lut for å unngå at økningen i klodens middeltemperatur ikke overstiger 1,5 grader."

Norges tidligere statsminister og leder av Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland (Ap), beskrev i en kommentar på vegne av "The Elders" i Dagens Perspektiv utfordringene vi har foran oss slik:

"Å oppnå bærekraftsmålene – og dermed takle klimakrisen – vil kreve av oss at vi opponerer mot de av våre politiske, forretningsmessige og økonomiske interesser, som søker å opprettholde de nåværende ulikhetene i levevilkår. Det vil også kreve at vi tar et oppgjør med vår ikke bærekraftige livsstil og mønstre for produksjon og forbruk, mens vi tar stilling til den raske befolkningsveksten. Alle må ta sin del av jobben."

Forskningslederne Bjørn H. Samset og Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning) mener i en felles kommentar i Dagens Næringsliv at rapporten fra FNs klimapanel er en "gyllen mulighet". De viser til at rapporten ser på hvilke økonomiske, politiske og ressursmessige barrierer som ligger i veien for å nå 1,5 og 2 gradersmålene og utdyper muligheten slik:

"Her diskuteres kjente grep som elektrifisering av transportsektoren og storskalautvikling av solceller og energilagring, men også grunnleggende endringer i by- og husdesign, og bruk av CRISPR-teknologi til å gjøre våre viktigste matplanter mer klimarobuste. Rapporten gir beslutningstagere en gyllen mulighet til å iverksette tiltak i stor skala der barrierene kan overvinnes, og samtidig jobbe med å senke dem der de fortsatt er for store. Slikt kan det bli konstruktive, realpolitiske klimaløsninger av."

Og Dagens Næringsliv har startet en serie lederkommentarer, med hashtag #10tiltak, der de hver dag presenterer aktuelle tiltak. Dagens forslag lyder slik:

"Fra 2019 kan ingen klimagassutslipp være gratis."

Og dette er bare noe av debatten som de siste dagene har gått i avisenes spalter og andre steder. For ytterligere informasjon viser vi til vårt lenkearkiv nedenfor.

_____________________________________

Aktuelle lenker:

• FNs klimapanel (IPCC)
• COP24 Katowice 2018 (Det polske vertskapets nettsider)
• CICERO, Senter for klimaforskning
• Klima, temasider fra klima- og miljødepartementet
• Energi og klima, Nettmagasinet Energi og Klima gis ut av Norsk klimastiftelse
• Naturpress. Den grønne dagsavisen

Spesialrapporten fra FNs klimapanel:

• Global Warming of 1.5ºC. Special Report from the IPCC 08.10.2018
• #SR15 – FNs klimapanels spesialrapport om 1,5°C. Presentasjon og omtale av IPCC-rapporten fra CICERO 08.10.2018

Statsbudsjettet 2019 (klima- og miljødepartementet):

• Statsbudsjettet 2019 (klima- og miljødepartementet). Budsjett og pressemeldinger fra klima- og miljødepartementet 08.10.2018

Kommentarer fra sivilsamfunnet på statsbudsjett 2019 (klima):

• En spe start på en samstemthetsreform? ForUM 08.10.2018
• Bærekraftsrapportering med harelabb. ForUM 08.10.2018
• Et sprikende budsjett uten retning mot klima- og bærekraftsmål. ForUM 08.10.2018
• Utilstrekkelig klimabudsjett. ForUM 08.10.2018
• Viktig økning for å bekjempe sult når klimaendringene truer. Caritas 08.10.2018
• – Uansvarlig budsjett for klimaet. Naturvernforbundet 08.10.2018
• Tar ikke tak i sultproblemet. Utviklingsfondet 08.10.2018
• Bommer på egne klimamål. Kirkens Nødhjelp 08.10.2018
• Fortsatt palmeoljediesel er skåret i gleden over mer regnskogpenger. Regnskogfondet 08.10.2018
• - Klimapolitikken fortsatt på juniornivå. WWF 08.10.2018
• Energibistanden dobles - må rettes mot de fattigste, ForUM 08.10.2018
• Svikter karbonbindende og trua natur. Sabima 08.10.2018

Medieklipp- og debatt (oppdatert 15.11.2018):

• Oljefondet – ikke glem hvor pengene kommer fra. Kommentar av Aleksander Stokkebø (H) i Stavanger Aftenblad 15.11.2018
  Vi må for det første holde oppe en ansvarlig aktivitet i oljå. Verden etterspør energien, og vi kan levere forutsigbart og med langt lavere karbonavtrykk enn de fleste. Norsk naturgass er god butikk for Norge, samtidig som den utkonkurrerer skitten kullkraft og kutter klimautslipp i Europa.
• – Partiene på Stortinget har styrt klimapolitikken i blinde. Dagsavisen 15.11.2018
  En rapport fra Hoesung Lee og FNs klimapanel viser at utslippene må reduseres med om lag 45 prosent innen 2030, skal den globale oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. MDG peker på flere mulige tiltak som kan gjøres i Norge.
• Selvforsyning, kjøtt og klima. Lederkommentar i Nationen 15.11.2018
  Skal selvforsyningsgraden vår opprettholdes, og helst økes, må vi godta at matproduksjon fører til utslipp av klimagasser.
• Mer penger og bedre luft. Replikk fra Frederic Hauge (Bellona) på NRK ytring 15.11.2018
  I en kronikk i NRK Ytring 11. november slår Lasse Fridstrøm fra Transportøkonomisk Institutt i hjel noen myter om elbiler og klimapolitikken. Det er interessant lesning, og Bellona er enig i mye av det han skriver. Men Fridstrøm gir uttrykk for at det ikke spiller en rolle hva DU gjør. Det syns vi er en merkelig konklusjon.
• IEA frykter CO2-vekst til 2040: – En stor kollektiv fiasko. E24 14.11.2018
  CO2-utslippene øker, og verden ser ut til å bomme på klimamålene. – En stor kollektiv fiasko, sier IEA om noen av utsiktene i sin årlige «energibibel», World Energy Outlook.
• Å flytte kapital til bærekraftige selskaper er et viktig klimatiltak. Debatt av Thina Saltvedt (seniorrådgiver i Sustainable Finance i Nordea) og Sasja Beslik (leder for Sustainable Finance i Nordea) i DN 14.11.2018
  Det aller viktigste: For å begrense global oppvarming må store mengder kapital flyttes til selskaper som muliggjør overgangen til en bærekraftig fremtid. Det er noe som FNs klimapanel også beskriver i sin siste rapport. Og ja, vi er enige med Bjerkholt i at det ikke forsvinner «ett eneste milligram CO₂ fra atmosfæren» om én person gjør dette. Her må det en holdningsendring til hos oss alle. Å flytte kapital til bærekraftige selskaper er et sterkt og effektivt klimatiltak.
• Flyene går uansett (klima). Kronikk av Lasse Fridstrøm (Dr.polit., Transportøkonomisk institutt) på NRK Ytring 14.11.2018
  En gir inntrykk av at det er personlig moral det skorter på. Om bare hver enkelt tok seg sammen, så ville vi redde kloden. Men dette er det samme som å pulverisere ansvaret – til mer enn fem millioner mennesker bare her i Norge. En garanti for at problemet ikke blir løst. Det er helt andre, strukturelle og kollektive grep som må til – tiltak som beveger mange folk og foretak i samme retning: Skatter, avgifter, kvoter, forbud og påbud, offentlige investeringer og innkjøp.
• Arbeiderpartiet presser på for CO2-fond for næringslivet. DN (NTB) 14.11.2018
  Arbeiderpartiet etterlyser CO2-fondet næringslivet ønsker seg til grønn transport og legger 700 millioner kroner i potten.
• Kler landet med vindturbinar. Klassekampen 14.11.2018
  Produksjonen av kraft frå vindturbinar vert meir enn firedobla innan 2020. Nasjonal ramme for vindkraft skal opne for endå meir, men ikkje på Smøla.
• Hva mener regjeringen egentlig – skal Weddellhavet i Antarktis vernes eller brukes? Debatt av Truls Gulowsen (Greenpeace Norge) i Dagbladet 14.11.2018
  Det er underlig at Utenriksdepartementet fortsetter å påstå at det beste for å oppnå vern av havområder i Antarktis, var å ikke støtte det internasjonale verneforslaget som ble lagt fram.
• Ny handleliste for Oljefondet. Kronikk av Camilla Bakken Øvald (samfunnsøkonom, Høyskolen Kristiania) i Dagbladet (meninger) 13.11.2018
  Oljefondets avkastning avhenger av verdens verdiskaping, og veksten i verdensøkonomien er tett knyttet til hvordan vi løser klimakrisen. Fondet har en strategi for ansvarlig forvaltning, som blant annet inkluderer 75 milliarder kroner investert i selskaper og teknologi som bidrar til mer miljøvennlig økonomisk aktivitet. Det er viktige tiltak, men det er ikke nok. En langsiktig strategi må integrere klima og miljø i hele porteføljen. Det innebærer at referanseindeksen må endres.
• IEA etterlyser større investeringer i «en kollektiv fiasko». DN 13.11.2018
  World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er referansepunktet for svært mye av energi- og klimadebatten i verden. Årets rapport kaster et interessant lys over flere ting som går igjen i klimadebatten. En av dem er at det investeres for mye i å lete etter mer olje.
• Fersk klimarapport: Oljeselskapene gjør for lite. E24 13.11.2018
  Rapporten fra CDP trekker frem Equinor og andre europeiske olje- og gasselskaper som lyspunkter i en sektor som totalt bidrar til utslipp av 17 milliarder tonn CO2-utslipp årlig, av verdens totale energirelaterte CO2-utslipp på rundt 32 milliarder tonn. Equinor står som i forrige rapport helt i spissen for de 24 olje- og gasselskapene som er omtalt. Selskapet regnes som det som gjør mest for å tilpasse seg lavkarbonsamfunnet, blant annet på grunn av lave utslipp per produserte enhet, betydelige investeringer i fornybart og selskapets klimaanalyser, ifølge CDP.
• Helsegründer: - Vi er nødt til å redde planeten. Derfor donerer jeg én milliard dollar. DN 13.11.2018
  Selv om noen kan føle seg maktesløse og handlingslammet av de mange dystre rapportene, blir andre inspirert til handling. En av disse er filantropen og grunnleggeren av helseutstyrsselskapet Synthes, Hansjörg Wyss (83). I et innlegg i The New York Times nylig skriver Wyss at han vil donere én milliard dollar for å redde planeten. I 2013 ble Wyss med i Bill Gates og Warren Buffetts klubb «The Giving Pledge» der alle medlemmer forplikter seg til å gi bort halvparten av sine formuer.
• En varslet katastrofe. Klassekampen 13.11.2018
  Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
• Canada innfører karbonskatt som vil gi mer penger til folk flest. NRK nyheter 13.11.2018
  I Canada vil folk få tilbakebetalt skatten på karbonutslipp rett på konto. For dem som forurenser minst, blir det en ren bonus. I Norge vil man heller ha karbonavgiften i statskassa.
• Norge er klimaversting. Kommentar av Honoria Bjerknes Hamre (Naturvernforbundet Hordaland) i Bergens Tidende 13.11.2018
  Er du, Erna Solberg, enig i at vi reduserer utslippene innenlands og ikke kjøper oss bort fra forpliktelsene våre?
• Klimaloven peker ut retningen mot lavutslippssamfunnet. Debatt av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Aftenposten 13.11.2018
  I Aftenposten 5. november kritiserer førsteamanuensis Elise Johansen klimaloven, blant annet fordi den er uten sanksjoner. Jeg mener vi ikke skal flytte klimapolitikken inn i rettsapparatet. Loven skal styrke de politiske prosessene for å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.
• Arbeiderpartiet frister KrF med 3 milliarder ekstra til klimatiltak. Aftenposten 13.11.2018
  KrF har blinket ut klima som en av sine viktigste saker i regjeringsforhandlingene med H, V og Frp. Nå viser Ap hva KrF har gått glipp med sin høyresving.
• Nordea må dokumentere at grønne fond gir reelle utslippskutt. Lederkommentar i DN 13.11.2018
  Storbanken Nordea påstår i markedsføringen av sine grønne fond – fond som ikke investerer i fossilselskaper – at dette er et effektivt klimatiltak. Banken mener å ha regnet ut at en yrkeskarriere med sparing i et grønt fond vil kutte 27 ganger så mye utslipp som en kombinasjon av færre flyreiser, mindre bilkjøring og lavere kjøttforbruk. Dette er lite troverdig.
• Selvsagt vil SV kaste ut palmeolje. Kommentar av Lars Haltbrekken (SV) i DN 13.11.2018
  DN har rett i at vi ikke i år innfører veibruksavgift på biodrivstoff, slik DN og Halleland fra Frp foreslår. Her viser vi til svar fra Frps finansminister, på spørsmål 441. Hun sier en slik løsning vil kunne dytte palmeoljen innenfor omsetningskravet istedenfor. Det er bakgrunnen for at SV foreslår en avgift som vil hindre palmeolje både innenfor og utenfor omsetningspåbudet. Om Frp stemmer for, gjenstår å se. Tidligere har de stemt mot alle våre forslag i saken.
• Må økonomisk vekst kun være materiell vekst? Kommentar av Erling Røed Larsen (Forskningssjef, Eiendomsverdi, og professor II, Handelshøyskolen BI) i Aftenposten 12.11.2018
  Miljøforkjempere ønsker å stanse økonomisk vekst, men det er ikke riktig mål. Målet er å vri veksten. Vekst gir oss velferd, vi må bare velge hvordan.
• Sammen må vi ta vare på jordkloden! Kommentar av biskop Bernt Eidsvig (Den katolske kirke), biskop Kari Veiteberg (Den norske kirke), rabbiner Joav Melchior (Det mosaiske ­trossamfund), Imam Hamid Farooq (Islamic Culture Centre) og forstander Egil Lothe (Buddhistforbundet) i Vårt Land (verdidebatt) 10.11.2018
  Denne høsten har FNs klimapanel (IPCC) minnet oss om alvoret, og at det haster med forsterket innsats. Også livet i havet, regnskogene og artsmangfoldet er truet. Klimaendringene går ikke minst utover mange av verdens fattigste mennesker. Tørke, flom og ekstremvær kommer på toppen av deres daglige livskamp. Dette er mennesker som har bidratt minimalt med klimagassutslipp, men rammes mest.
• Laudato Si’ viktigere enn noen gang. Kommentar av Bernt Eidsvig (biskop) i Vårt Land (verdidebatt) 10.11.2018
  Om vi skal nå 1,5-gradersmålet, må vi bevege oss vekk fra et teknologisk paradigme der forbruksvekst er alle tings mål.
• Greenpeace feilinformerer om Norges rolle i Antarktis. Debatt av statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD i Dagbladet 10.11.2018
  Greenpeace sin kampanje mot Norges rolle i Antarktis er basert på feilinformasjon og bidrar ikke til bevaring av havmiljøet i regionen.
• Billettpris på 7995 kroner (ZERO-konferansen). Klassekampen 10.11.2018
  Zerokonferansen omtaler seg selv som Norges viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima. Men hvis vanlige folk skal med, må prisen ned, sier Natur og Ungdom.
• Klimagassutslippene skal ned. Debatt av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stavanger Aftenblad 10.11.2018
  1,5 gradersrapporten fra FNs klimapanel viser at det haster med å få ned verdens klimagassutslipp. Norge gjør allerede mye, men vi må gjøre enda mer i årene som kommer.
• KrF vil ha palmeolje ut av norsk biodrivstoff. ABC nyheter 10.11.2018
  Ut med palmeolje i norsk biodrivstoff, inn med flere kvoteflyktninger. Det er noen av punktene i KrFs alternative statsbudsjett for 2019.
• Kullkraften skygger for solen (klima/energi/bistand). Vårt Land 09.11.2018
  – Flere av landene som Norge har valgt som partnerland i bistandspolitikken, planlegger å bygge kullkraftverk. De planlagte prosjektene i disse landene vil årlig slippe ut 142 millioner tonn CO2. Det tilsvarer nesten tre ganger Norges årlige utslipp, sier fagansvarlig for finans Per Kristian Sbertoli i Zero til Vårt Land.
• Utfordrer klimaregnskapet. Dagens perspektiv 09.11.2018
  En mer nøyaktig metode for måling av utslipp til sjøs gir høyere norske utslipp. Metoden tas ikke i bruk for Norges offisielle klimaregnskap. Satellittdata viser at utslippene langs norskekysten er betydelig høyere enn antatt. Estimater fra DNV GL peker på at store deler av reduksjonene som er gjort siden 2013 blir visket ut dersom tallene tas inn i klimaregnskapet.
• Fjern avgiftsfritak for regnskograsering (palmeolje/biodiesel). Lederkommentar i DN 09.11.2018
  Det er ikke hver dag Fremskrittspartiet representerer fornuftens stemme i klimadebatten. Men denne uken var det slik. Frps Terje Halleland tok i Stortinget opp veksten i biodrivstoff basert på palmeolje. I en interpellasjon utfordret han klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Halleland viste til hvordan bruken vokser kraftig og at mye av veksten kommer fra palmeolje. I 2017 var 46 prosent av biodrivstoff solgt i Norge, basert på palmeolje. Norge baserer dermed klimapolitikken på tiltak som øker utslipp andre steder, særlig i Indonesia, der palmeoljedyrking fører til ødeleggelse av regnskog. Halleland fikk ikke et særlig oppløftende svar fra Elvestuen.
• Det eneste som har skjedd er jo at noen aksjer har skiftet hender, det er ikke blitt fjernet ett eneste milligram CO2 fra atmosfæren. Debatt av Bård Bjerkholt i DN 09.11.2018
  På NRKs nettsider dukket det for ikke lenge siden opp en aldri så liten verdenssensasjon. Et regnestykke den svenske banken Nordea har laget viser at grønne aksjefond, fond som blant annet styrer unna selskaper i fossilbransjen, er 27 ganger så effektive som tradisjonelle klimatiltak, ifølge Nordea-analytiker Thina M. Saltvedt.
• – Senterpartiet er blitt en klimasinke. DN 09.11.2018
  SV og Venstre er sjokkert over at Trygve Slagsvold Vedum vil ha billigere bensin og diesel. De mener det er kortsiktig populisme som rammer bøndene selv.
• Oslo kan bli ledestjerne innen klima. Dagens Perspektiv 09.11.2018
  Neste år blir Oslo hele Europas miljøhovedstad. MDG-byråd Lan Marie Berg Nguyen forklarer hvordan og hvorfor.
• Uenighet om klima-utelukkelser i Oljefondet: – Begynner å ligne på trenering. E24 08.11.2018
  Norges Bank ber regjeringen om nye råd om hvordan selskaper skal utelukkes fra Oljefondet av klimahensyn. – Begynner å ligne på trenering, sier organisasjon.
• Norge må erklære krig mot kull (bistand). Kommentar av Marius Holm (ZERO) og Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land (verdidebatt) 08.11.2018
  Land som er villige til å skrote sine planer om kullkraftverk, bør få tilgang på en kombinasjon av økonomisk og faglig bistand, i partnerskap med næringsliv og investorer til utbygging av fornybar energi. Regjeringen vil at norsk bistand
skal konsentreres til færre land. Flere av landene som er valgt som partnerland, planlegger å bygge kullkraftverk. Planlagte kullprosjekt i disse landene vil årlig slippe ut CO2 tilsvarende nesten tre ganger Norges årlige utslipp. Dersom vi kan bidra til å unngå dette, vil det være et 
bidrag som monner i den internasjonale klimapolitikken.
• Vi kan redde 35 millioner liv frem mot 2030 (bistand). Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 08.11.2018
  Målet er å øke finansieringen til GFF med ytterligere en milliard dollar innen 2023. 2 milliarder dollar i bistand vil kunne utløse 50 til 75 milliarder dollar i økte investeringer fra utviklingslandene selv. Det er en gangetabell jeg kan like! Sammen kan vi redde 35 millioner menneskeliv frem mot 2030.
• Første spørretime etter KrFs veivalg (bistand/kvinners rettigheter). ABC nyheter 08.11.2018
  – Hvorfor har Norge med denne regjeringen ved roret blitt en mindre tydelig stemme for kvinners rettigheter, spurte Huitfeldt. En tydelig irritert Astrup svarte at det ikke er sant at støtten er redusert. Verken økonomisk eller prioriteringsmessig. Han uttalte at regjeringen de siste årene har brukt betydelige beløp til støtte for mødre- og barnehelse, samt familieplanlegging, og sa at regjeringen tar opp temaet i alle sammenhenger og fora internasjonalt.
• Horribel homo-jakt. Lederkommentar i VG 08.11.2018
  Norge bør lytte til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk og slutte å strø bistandsmillioner over homojagende myndigheter i Tanzania.
• FN ber om strakstiltak (klima). Klassekampen 08.11.2018
  Leder for FNs klimapanel Hoesung Lee vil nødig fremstå alarmistisk. Men forskningen er entydig: Vi har dårlig tid, sier han.
• FNs klimapanel får fire millioner mer fra Norge. ABC nyheter (NTB) 08.11.2018
  Den norske støtten til FNs klimapanel økes fra 7,5 millioner til 11,5 millioner for 2018.
• Dagbladet bommer når de forsvarer Norges nei til vern i Antarktis. Debatt av Truls Gulowsen (Greenpeace Norge) i Dagbladet 08.11.2018
  I tillegg til arbeidet med å verne havområder i Antarktis jobbes det i disse dager med en FN-avtale for å ta vare på havområder i internasjonalt farvann. Også her ser man klare tendenser til at Norge velger side med land som setter utnyttelse av havet foran beskyttelse som vil gi sunne, artsrike og produktive havøkosystemer. Dette mener vi må endres om Norge vil bidra til å sikre robuste og levedyktige hav for framtiden. Vi er derfor uenige i Dagbladets konklusjon om at UDs strategi i den Antarktiske havkommisjonen i forrige uke var «en fornuftig tilnærming».
• Regjeringen ofrer biodrivstoffsatsingen på handelspolitikkens alter (samstemt/ustemt). Lederkommentar i Dagbladet 08.11.2018
  Regjeringens unnfallenhet i arbeidet med å få palmeoljen ut av drivstoffet undergraver den ambisiøse norske biodrivstoffpolitikken. Når vi fyller palmeoljebasert biodrivstoff på tanken, bidrar det til avskoging og store indirekte klimagassutslipp. Unnfallenheten blir mer påfallende, men ikke mer forståelig, av at vi nå inngår en frihandelsavtale med indonesierne.
• Fem virkemidler for å kommunisere grønt (ZERO-konferansen). Dagens Perspektiv 08.11.2018
  – Ingen gidder å høre på grønnvasking lenger, sier Cicero-forskerne Astrid Arnslett og Christian Bjørnæs. Skal du skape deg et grønt omdømme, må du tenke nytt. Her er fem tips.
• Klimautfordringen: «Vår største svakhet ligger i at vi gir opp». Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 08.11.2018
  – Dommedagsscenarier motiverer ikke mennesker til å gjøre noe. Men en beskjed om at det er håp, gjør det, sier Jacobs fra talerstolen på Zerokonferansen i Oslo. For investorer i dag er i ferd med å se at det som lønner seg i lengden, er å investere i det de definerer som bærekraftig. Derfor vil markedene og store investorer ha mye å si for det som skjer i framtiden.
• FN-sjef understreket alvoret (ZERO-konferansen). Dagens Perspektiv 07.11.2018
  – Det er helt avgjørende å kutte 45 prosent i utslippene innen 2030 for å unngå fatale konsekvenser, sier sjefen for FNs klimapanel, Hoesung Lee.
• Slik redder oljelandet verden fra olje. Kommentar av Marius Holm (ZERO) i DN 07.11.2018
  At oljeeksportøren Norge leder an i utfasingen av olje, ser noen som et paradoks. For oss i Zero er det en selvfølge. Derfor er fraværet av nye virkemidler for utslippsfrie tunge kjøretøy den mest påfallende svakheten i Regjeringens klimapolitikk, slik den fremstår i forslaget til statsbudsjett for neste år.
• Klimakollisjon i EU. Klassekampen 07.11.2018
  – Norge slipper stadig unna med uforskammet fossil lobbyisme i Brussel, samtidig som man ønsker å framstå som klimaforkjemper på den internasjonale scenen, sier Jonas Helseth, leder for Bellonas EU-kontor.
• Klima-opportunistene. Kommentar av Hans Bårdsgård i Nationen 07.11.2018
  FNs klimapanel slapp nylig en dyster rapport om matproduksjonen i en varmere verden. Nord-India, østre Kina, Midtvesten i USA og cerradoen/pampasen i Sør-Amerika produserer storparten av verdens kalorier. Disse områdene vil alle, med mulig unntak for USA, komme til å oppleve jevnlige og store avlingsreduksjoner. Kriser gir også muligheter. Mange er interessene som ser sitt snitt til å innføye klima- og matutfordringene i sitt eget verdensbilde.
• Senterpartiet er den nye klimasinken. Lederkommentar i DN 07.11.2018
  For klimafornektere må Fremskrittspartiets tilværelse i regjering være en lang, sammenhengende nedtur. I løpet av de siste fem årene er norsk klimapolitikk skjerpet betydelig, og det med Frps stemmer. Mens Frp konsekvent stemte imot Kyotoavtalen, har partiet stilt seg bak Parisavtalen. Frp har stilt seg bak Norges klimamål for 2030. Partiet støtter at også de utslippene som ikke er dekket av EUs kvotesystem, skal kobles til EU med en avtale som vil gi det strengeste regimet for oppfølging av et norsk klimamål noensinne.
• Verdien av i morgen. Kommentar av Ebba Boye (kron og mynt) i Klassekampen 07.11.2018
  Dersom vi nedvurderer fremtidig nytte, sier vi samtidig at fremtidige generasjoner er verdt mindre enn dagens. Klimatiltak som er svært kostbare for oss som lever nå, vil komme dårlig ut i slike beregninger. Men om vi ikke gjennomfører tilstrekkelig store klimainvesteringer i dag, blir det barna og barnebarna våre som må ta kostnaden. Dette paradokset har skapt mye debatt blant økonomer. Nicholas Stern hevdet i 2007 at det er nødvendig med en lavere diskonteringsrate for klimatiltak. Han brukte 1,4 prosent, og mente at menneskenes subjektive kortsynthet ikke burde tillegges vekt.
• Utslippsfri – med industri. Kronikk av Marius Holm (ZERO) i Klassekampen 07.11.2018
  De vanskelige klimakuttene i industrien kan ikke skyves fram i tid. Norge kan og må finne løsninger nå.
• Genmat mot klimakrise. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 07.11.2018
  Setter vi kravet om ren og økologisk mat foran trusselen om underernæring, sykdom og død? Spørsmålet utfordrer privilegerte nordmenn på flere måter. For er det riktig av oss her i rike nord å sette foten ned for bioteknologiske løsninger som kan hindre økt matmangel i vanskeligstilte deler av verden? Ifølge FNs klimapanel risikerer halvparten av befolkningen på det afrikanske kontinentet å bli hardt rammet av undernæring som følge av klimaendringer. Setter vi kravet om ren og økologisk mat foran trusselen om underernæring, sykdom og død?
• Regnskog i fare (regnskogsatsingen/Brasil). Dagsavisen 06.11.2018
  Hvis avskogingen i Brasil begynner å øke med president Bolsonaro, kan norsk pengestøtte tørke inn, varsler regjeringen.
• Klimapanelet «glemte» å si én ting: Befolkningsveksten må stoppe for at vi skal nå FNs klimamål. Aftenposten (viten) 06.11.2018
  Håpløsheten bredte seg da FNs klimapanel sa at utslippene må halveres på tolv år. Men det stopper ikke der.
• Storbritannia anser Norge som viktig klimapartner etter brexit. Dagens perspektiv 06.11.2018
  Storbritannia ønsker et tett samarbeid med Norge i den grønne omstillingen, men hva som skjer etter brexit står fremdeles i skyggen av et spørsmålstegn.
• Vern av Antarktis krever is i magen. Lederkommentar i Dagbladet 06.11.2018
  Norges foreløpige nei til vern av Weddelhavet er mer fornuftig enn det ser ut som.
• En hel generasjon har kastet bort kreftene sine på noe som ikke hjalp. Hva nå? (klima). Kronikk av Bjørn Stærk (spaltist og forfatter) i Aftenposten 06.11.2018
  En hel generasjon har brukt kreftene sine på noe som ikke hjalp og antagelig gjorde ting verre. Helst burde vi hatt et generasjonsskifte, men vi har ikke tid til å vente på at en ny generasjon skal dytte den gamle ut av redaktørstoler og partiledelser. Vi som er voksne nå, må omstille oss på egen hånd. Det begynner med at alle stiller seg opp foran speilet og sier «Det jeg har vært med på, fungerte ikke, og vi er ille ute. Hva gjør jeg nå?».
• Sats på klima, Solberg. Lederkommentar i Bergens Tidende 06.11.2018
  KrF kan gjøre regjeringen mer klimavennlig, dersom de ønsker det.
• Tar klimakampen i LO. Klassekampen 06.11.2018
  – Hvis ingen pusher på, skjer det ingenting. Våre tillitsvalgte har vært en tydelig stemme i klimadebatten, og vi må også i framtida pushe på i de spørsmålene, sier Kjersti Barsok til Klassekampen. Hun er i dag nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), LO-forbundet for ansatte i staten og virksomheter med offentlig tilknytning, og et av LOs toneangivende medlemsforbund.
• Hvis Maja Lunde vil mer enn å skape håpløshet, kan hun peke på det som er bra. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 06.11.2018
  Når klimaproblemet er så massivt og risikoen det innebærer i årene fremover er så stor, hvorfor bryr ikke folk seg mer? Og hvordan kan de vekkes? Psykolog Per Espen Stoknes, som også er vara på Stortinget for Miljøpartiet De Grønne, er en av dem som har studert dette. Et Ted Talk-foredrag han holdt om hvordan apokalypsetretthet kan endres til handling for å stanse global oppvarming, er sett godt over én million ganger.
• Livsfarlig læring (UBU). Kommentar av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi) i Klassekampen 06.11.2018
  En forfatter og en tidligere FN-direktør har undervist om jordens begredelige tilstand for 10.000 norske skoleelever. De oppdaget at naturtap og global oppvarming er nærmest ukjent stoff og at elevene knapt bryr seg om det som skjer. Sannheten tildekkes, skriver de to, Sigbjørn Mostue og Svein Tveitdal i Aftenposten 30. oktober. Virkeligheten vil komme som et sjokk på de unge når de skal overta en skakkjørt klode.
• Høyre-topp vil ha boikott av Esso og Shell – regjeringen er selv kunde (palmeolje). ABC nyheter (NTB) 06.11.2018
  Høyres Stefan Heggelund ber folk flest boikotte Esso og Shell, som har palmeolje i sin drivstoffmiks. Men regjeringens egne biler tanker selv hos «verstingene». Tirsdag drøfter Stortinget virkemidler for å begrense bruken av palmeolje i norsk biodrivstoff. Grunnen er at palmeoljeproduksjon bidrar til avskoging av regnskog.
• Tre CO2-myter som må begraves. Kronikk av Knut Elgsaas, Marianne Storhaug og Hans Christian Opsann (Beboeraksjon Oslo) i Dagsavisen (nye meninger) 06.11.2018
  Det haster med å redusere utslippene våre dramatisk. Det har ikke minst den nyeste rapporten fra FNs klimapanel understreket. Klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030. Derfor må det iverksettes tiltak som har dokumenterbar, positiv klimaeffekt, også innenfor byutvikling. Bymessig transformasjon av småhusområder er ikke et klimatiltak, ifølge flere eksperter, men snarere det motsatte.
• En merkelig taushet. Kronikk av Anders Ekeland (samfunnsøkonom, Oslo) og Gunnar Kvåle (professor emeritus, Universitetet i Bergen) i Dagsavisen (nye meninger) 05.11.2018
  Den ene av årets Nobelprisvinnere i økonomi er amerikaneren W. D. Nordhaus. Han fikk den for sitt arbeid med modeller som beregner hva klimagassutslippene bør koste. Klimapolitikk er høyt oppe på den politiske dagsorden, både på grunn av siste rapport fra FNs klimapanel, IPCC, og debatten om klimatiltakene i statsbudsjettet. Likevel har det vært merkelig taust om denne politisk veldig aktuelle Nobelprisen. En grunn kan være at Nordhaus er en meget sterk kritiker av EUs kvotehandelssystem og dermed også kritisk til en sentral del av norsk klimapolitikk.
• Regjeringen ønsker ikke øremerkede midler til klimatiltak. Dagens Perspektiv 05.11.2018
  Høyre vil gjerne bli medlem av EU, men er mindre villig til å innlemme regelverket som kommer med en mer omfattende klimaavtale med unionen.
• Klimaloven legitimerer en lite ambisiøs klimapolitikk. Elise Johansen (førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, UIT Norges arktiske universitet) i Aftenposten 05.11.2018
  Norges nye klimalov har som formål å fremme gjennomføringen av Norges klimamål. Loven oppstiller et mål om 40 % utslippsreduksjon innen 2030, og 80–90 % innen 2050. Likevel fremlegger regjeringen Solberg et forslag til statsbudsjett for 2019 som er helt uten ambisjoner om å gjøre de store og nødvendige endringer. Dette på samme dag som FNs klimapanel leverer sin mest alvorlige klimarapport noensinne.
• Forsker slår alarm: – Havet kan stige over 15 meter de neste 500 årene. NRK nyheter 04.11.2018
  Alle verdens kystbyer forsvinner hvis isen i Antarktis smelter. – Valgene vi tar det neste tiåret avgjør alt, sier professor.
• Ville frede verdens største havområde i Antarktis. Norge, Russland og Kina stemte nei. Dagbladet 04.11.2018
  Nå raser miljøvernere, etter at norske myndigheter var med på å klubbe ned forslaget. - Stemmer ikke at Norge blokkerer, sier UD.
• Norge var med på å torpedere vern av havområde i Antarktis. VG 04.11.2018
  Norge får sterk kritikk fra miljøvernorganisasjoner, etter at den norske regjeringen stemte mot å verne et stort havområdet i Antarktis. Norge, Russland og Kina var de eneste landene i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (kjent under sin engelske forkortelse CCAMLR) som stemte mot forslaget. De resterende 22 medlemmene gikk inn for å verne havområdet.
• Vi kan ikke fortsette som nå. Kommentar av Gunnar Kvåle (prof.em. UiB, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon) i Bergens Tidende 04.11.2018
  Våre barnebarn vil oppleve mer ekstremvær med sterkere stormer, mer nedbør og flom i noen områder og tørke og branner i andre.
• Kan dette flyet redde klimaet? NRK nyheter 04.11.2018
  Om 22 år kan all flytrafikk i Norge gå på strøm. Men først må det bli mindre skummelt å fly elfly.
• Planeten vår tåler flere ikke populister som Brasils Bolsonaro. Kommentar av Jonathan Watts (klima- og miljøredaktør i The Guardian) i ABC nyheter 03.11.2018
  Akkurat når kloden har et skrikende behov for miljøfokuserte ledere, får vi i stedet storkapitalens alfahanner. Det er en grunn til denne dystre skjebnens ironi.
• Vi som går i søvne mot stupet. Kommentar av Bente Rognan Gravklev i Dagsavisen (nye meninger) 03.11.2018
  Tirsdag kom saken som slo lufta ut av meg: Fra 1970 til 2014 har antall pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier gått ned med 60 prosent, ifølge WWF Verdens naturfond. Hadde vi sett en lignende nedgang i menneskepopulasjonen ville det tilsvart en fullstendig tømming av Nord- og Sør-Amerika, Europa, Afrika, Kina og Oceania. Vi er med andre ord i full gang med å tømme verden for dyr.
• Vi kan bedre, Alstadheim! Debatt av Maja Lunde i DN 03.11.2018
  Alstadheim gir i sin kommentar et utmerket eksempel på den klappe-seg-selv-på-skulderen-retorikken som jeg implisitt tok et oppgjør med i min kronikk. Hans tekst tydeliggjør noe av problemet. Men vi kan bedre. Det er min påstand at de færreste voksne mennesker i Norge i dag føler de bidrar nok til at verden ungene våre arver skal bli et godt sted å være.
• De siste på jorda? Kommentar av Harry Tiller i Adresseavisen 02.11.2018
  Nylig kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at vi er i ferd med å feile i arbeidet for å holde den globale oppvarmingen i sjakk. Skal vi snu trenden, kreves det hurtige og effektive tiltak som reduserer utslippene av klimagasser. Så kom World Wildlife Fund (WWF) med rapporten «Living Planet Report», som viser at minst 60 prosent av verdens dyreliv har forsvunnet siden 1970.
• Klimakrisen kunne kanskje ha vært unngått dersom vi hadde lyttet til William Nordhaus. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 02.11.2018
  Det er en høy, global avgift på utslipp som virkelig kan få ned utslippene av klimagasser. Dette har en mann prøvd å få oss til å lytte til i 40 år.
• Norge gjør mye. Replikk fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på NRK ytring 02.11.2018
  Det er bra at forfatter Maja Lunde er utålmodig på Norges vegne. Men heldigvis er det også grunn til å være litt mer stolt av Norges klimainnsats enn hun er.
• Mener grønne fond er 27 ganger mer effektive enn andre klimatiltak. NRK nyheter 02.11.2018
  – Flytt sparepengene til grønne aksjefond, sier finansanalytiker Thina Saltvedt i Nordea. Miljøorganisasjonene møter utspillet med kritikk. Og støtte.
• Finanstilsynet trenger klimakompetanse. Debatt av Idar Kreutzer (Finans Norge), Marius Holm (Zero) og Lars-Henrik Paarup Michelsen (Norsk klimastiftelse) i DN 02.11.2018
  Baltzersen har helt rett i at finansnæringen påvirkes av klimaendringene. Bankene i Norge står for over 80 prosent av finansieringen til innenlandske bedrifter. En stor del av norsk næringsliv vil merke konsekvenser av klimaendringene. I neste omgang har dette betydning for finansnæringens risikovurderinger.
• Pinlig å være norsk i California (samstemt/ustemt). Kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO og NTNU) i Dagsavisen (nye meninger) 01.11.2018
  Det er pinlig å måtte fortelle om norsk oppdrettslaks og dumping av gruveavfall i norske fjorder. Det er vanskelig å forklare hvordan Norge har greid å kombinere pådriverrollen for Parisavtalen med åpning av nye områder for olje- og gassutvinning i sårbare nord. Det er trist å måtte avkrefte at oljefondet har trukket seg av kull, olje og gass. Riktignok er det inntatt i mandatet at oljefondet skal ut av kull, men som alle som har fulgt oljefondets arbeid tett vet, så er det langt fra slik at fondet ikke har noen kullinvesteringer igjen.
• KrFu-lederen: – Bedre for klima og flyktninger med blå regjering. DN 01.11.2018
  Ifølge KrFu-leder Martine Tønnessen må KrF ha sterkere klimakrav og rausere flyktningpolitikk som krav i regjeringsforhandlinger, uansett om det blir med blå eller rød side.
• Trollmenn og profeter om naturens fremtid. Ny Tid 01.11.2018
  Bokomtale: I en effektiv blanding av polemikk og idéhistorie viser denne boken hvordan miljøsituasjonen er et produkt av ideene vi har om den.
• Det går nok bra … Kommentar av Truls Lie i Ny Tid 01.11.2018
  Er du en av dem som synes formaninger om miljø-ødeleggelser er vel overdrevet, bør du ikke lese videre. Eventuelt hopp over avisens artikler om økosystemer og om en ny «Dark Age», Norge som miljøsinke, miljøprofeter og økofilosofer, CO₂, teknologioptimister, behovet for en grønn hersker, veksttvang og drivhuseffekter. Grunnen til at jeg påfører deg dette ubehaget, er Zerokonferansen som holdes 7–8. november, et par nobelprisvinnere og den nylig publiserte IPCC-rapporten som resultat av miljøkonferansen i Paris 2015.
• Klimatiltak til å leve av. Kommentar av Per Øyvind Langeland (avdelingsdirektør for næringspolitikk i NHO) i DN 01.11.2018
  I valg av klimatiltak er det viktig å kombinere to hensyn: Vi må satse på det som monner mot utslipp – og på det som gjør at vi har noe å leve av også i årene fremover.
• Tøyprodusent fikk dårlig klimasamvittighet – ber Siv Jensen om mer skatt. DN 01.11.2018
  FNs dystre klimarapport har satt i gang selvransakelser i flere deler av næringslivet. Tøyprodusenten Northern Playground har ilagt en miljøskatt på seg selv – og ber om mer. – Det var litt rart å få en faktura fra Utviklingsfondet før jeg tok ut lønn, sier Jo Egil Tobiassen, daglig leder i Northern Playground, som produserer miljøvennlige klær «etter beste evne».
• – Kommer til å bli like vanlig som vannkraft er i dag. Dagens Perspektiv 01.11.2018
  Statkraft-sjefen maner til samarbeid mellom grønne og petroleumsbaserte selskaper for å utvikle fremtidens drivstoff.
• Kan vi unngå «Hothouse Earth»? Kommentar av Johan Rockström (professor og tidligere direktør ved forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre ved Stockholm Universitet), Jørgen Randers (professor emeritus ved handelshøyskolen BI, tidligere leder for det såkalte Lavutslippssutvalget fra 2006) og Per Espen Stoknes (førsteamanuensis ved handelshøyskolen BI og vararepresentant til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne) i Dagens perspektiv 31.10.2018
  Verden styrer mot en katastrofe det ble advart mot for 50 år siden. Men det er fortsatt mulig å bremse.
• Trur på Gud, Trump – og kol. Vårt Land 31.10.2018
  Paul Topping takkar Gud for at president Donald Trump trekte USA ut av Parisavtalen og har ­fjerna miljøhindringar for den livsviktige kolindustrien.
• Ingen klimaforskjell med Venstre. Debatt av Marius Holm (ZERO) i Dagbladet 31.10.2018
  Ola Elvestuen har en enestående sjanse til å skrive seg inn i historiebøkene som en handlekraftig klimaminister. I Dagbladet 15 .oktober forsvarer klima- og miljøminister Ola Elvestuen at Venstre sitter i regjering, og viser blant annet til at «ingen land kutter nok til å nå målene [i Parisavtalen]». Sant nok. Og Venstre i regjering har hittil ikke bidratt med noe som tilsier at Norge kommer til å kutte nok, heller.
• Norge bør bære den globale ledertrøya med stolthet. Kronikk av Bengt Eidem (Kommunikasjonsdirektør, TrønderEnergi AS) på NRK ytring 31.10.2018
  Klimaarbeidet i Norge å sammenlikne med Marit Bjørgen på sitt beste i skisporet: Ingen over, ingen ved siden.
• Næringslivets tre beste klimatiltak. DN 31.10.2018
  I forrige uke skrev Dagens Perspektiv om Norges fem beste klimatiltak på kommunenivå, en pris som deles ut under årets Zerokonferanse som går av stabelen neste uke. Nå er det altså næringslivets tur, og tre bedrifter er nominert til årets utgave av Næringslivets klimapris.
• Takk for null støtte til regionen, AUF! Kommentar av Terje Hetland (fylkesleder i Rogaland Unge Høyre) i Stavanger Aftenblad 31.10.2018
  Å se ungdomspartiet til Ap gå inn for vedtak med en styrt avvikling av petroleumsindustrien innen 2035, er helt idiotisk.
• Håpet gror i byene. Kommentar av Om Hildegunn Marie Tønnessen (høyskolelektor på Ansgar Teologiske Høgskole) i Vårt Land (verdidebatt) 30.10.2018
  Stadig flere av oss bor i by, i dag 6 av 10 i verden. I et miljøperspektiv er byene en del av problemet, med høye klimautslipp og utfordringer med avfall og vanntilgang. Da er det også her mye må gjøres. Dessuten er det raskere for lokale myndigheter å få til bærekraftige endringer, mens nasjonale regjeringer har vist seg tyngre å snu. Grønne byer er en voksende global
bevegelse. Lokalsamfunn, byer og delstater som ikke lenger kan vente til nasjonale ledere tar grep, eller på at internasjonale avtaler følges opp, setter i gang selv.
• Miljø – er det typisk norsk å være god? Kommentar av Jakob Hyllseth Ryen (leder av Spire - Stavanger) i Stavanger Aftenblad 30.10.2018
  Skal Norge bli «gode», må vi starte omstillingen nå, vi må slutte å sette kostnadseffektivitet foran miljøhensyn og opptre som en ansvarlig nasjon.
• Ingen ber Morten Baltzersen bli klimaaktivist. Lederkommentar i DN 30.10.2018
  Ingen har bedt Finanstilsynet om å bli klimaaktivist. Bare om å gjøre jobben sin.
• Avskoging og skogmilliard. Kommentar av Gunnar A. Gundersen i Dagsavisen (nye meninger) 30.10.2018
  «Samtidig som regjeringen bruker milliarder av kroner på å redde tropisk regnskog, avskoges store områder i Norge. Nå etterlyses en norsk skogmilliard», skriver Dagsavisen mandag 16.10. Oppslaget bidrar til å blande sammen og koble 2 saker som er helt uavhengig av hverandre og som også kobler norsk skogbruk til noe vi ikke har innvirkning på.
• Av med skolens silkehansker i miljøkampen! Kommentar av Sigbjørn Mostue (forfatter) og Svein Tveitdal (tidligere FN-direktør) i Aftenposten 30.10.2018
  Etter å ha møtt 10.000 elever landet rundt, er konklusjonen: Virkningene av global oppvarming er fortiet, og de bryr seg derfor knapt om det som skjer. Til grunn for denne nedslående og i overkant brutalt generaliserende konklusjonen, ligger over 60 skolebesøk i regi av Den kulturelle skolesekken. Med foredraget «Håp eller katastrofe» har en forfatter og en tidligere FN-direktør forent sine krefter for å fortelle ungdommer om jordens begredelige tilstand.
• - Trodde ikke at en halv grad betydde så mye. Dagbladet (Klimapodden: Tolv miljøløsninger) 29.10.2018
  Hjemmet til utallige, unike arter, blir fort påvirket av en varmere verden. Det viser FNs klimapanels ferske rapport. En halv grad kan bety forskjellen på massiv ødeleggelse, og fullstendig utryddelse. Det forklarer CICERO-forsker Maria Sand. - Jeg, og flere andre forskere, trodde ikke at en halv grad betydde så mye, sier hun i «Klimapodden: Tolv miljøløsninger».
• Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlig for verdenssamfunnet. Kommentar av Geir Ottersen, Knut Yngve Børsheim og Øivind Bergh (Havforskningsinstituttet) Aftenposten 29.10.2018
  Klimaforskningen er i fare. Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA.
• Plukk opp den grønne ledertrøya. Kommentar av Maja Lunde (forfatter) i NRK ytring 29.10.2018
  Jeg våkner om natten og ser for meg stigende hav, orkaner, elver som flommer over, brutte grenser, millioner av hjemløse på vandring. Det er på tide at vi plukker opp den grønne ledertrøya vår.
• KrF må stille klimaultimatum. Kommentar av Marius Holm (ZERO) i Vårt Land (verdidebatt) 29.10.2018
  Om KrF skal følge opp sitt historiske engasjement for verdens fattige, er de nødt til å bruke sin nøkkelrolle til å kreve en kraftig oppstramming av norsk klimapolitikk. Verden har de siste årene gjort enorme framskritt. Ekstrem fattigdom er halvert. Barnedødeligheten er halvert. Antallet barn som ikke går på skole er halvert. Aldri før i historien har så mange blitt løftet ut av fattigdom så raskt.
• Klimaskeptikerne er de siste anarkistene. Kommentar av Trygve Lundemo i Adresseavisen 29.10.2018
  På en merkelig måte er jeg fascinert av klimaskeptikerne. De stiller spørsmål ved vedtatte sannheter og lar seg ikke diktere.
• Den beste måten å bidra til klimasaken på. Debatt av Jon Gudbrand Fliflet og Olav H. Slettebø (Oslo) i DN 29.10.2018
  I etterkant av FNs siste klimarapport har Dagens Næringsliv og andre medier dekket klimaproblemet mer enn vanlig. Det er veldig bra. Men få nevner elefanten i rommet – nemlig EU-medlemskap. Vår påstand er at selv de heftigste kuttplanene fra MDG er langt unna kuttene Norge kan få til som EU-medlem.
• Oljeskatt og velferdssamfunn. Debatt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør, Norsk olje og gass) i DN 29.10.2018
  I lederartikkelen 19. oktober peker Dagens Næringsliv på viktigheten av at oljeskattesystemet virker nøytralt. Det betyr at et investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt. Og motsatt – at et prosjekt som ikke er lønnsomt før skatt, heller ikke vil være lønnsomt etter skatt. Dette er norsk oljeindustri helt enige i. En slik nøytralitet medvirker til at oljeselskapene ønsker å gjennomføre alle lønnsomme prosjekter.
• Dette mener politikerne om DNs #10tiltak. DN 29.10.2018
  Politikerne er enige i noen av de foreslåtte klimatiltakene, men ikke alle. – Enig i å fjerne taxfree, men alkoholavgiftene skal til himmels, sier Tore Storehaug (KrF).
• Klimaet endrer jordporene. Kommentar av Attila Nemes (seniorforsker ved Nibio) og Daniel R. Hirmas (førsteamanuensis ved Universitetet i California, Riverside) i DN 27.10.2018
  Det er kanskje ikke noe du tenker så mye på, men både bakken vi går på og jorden vi dyrker påvirkes av klimaendringer.
• Finanstilsynet og klimaendringer. Debatt av Morten Baltzersen (finanstilsynsdirektør) i DN 27.10.2018
  På lederplass 24. oktober hevder DN at klimaproblemet og utfordringene det gir, ikke ser ut til å ha nådd Finanstilsynet. Det krever en kommentar.
• La regjeringsforhandlingane bli til ein klima-auksjon! Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF) i Stavanger Aftenblad 27.10.2018
  KrF bør gjere regjeringsforhandlingane seinare i haust til ein klima-auksjon, uansett om dei vel å gå til høgre eller venstre. Slik kan dei sette varige spor etter seg, og sørge for at Noreg tek vår tids største utfordring meir på alvor: Klimaendringane.
• Klima, krig og flukt. Kronikk av Jon Naustadli i Klassekampen 26.10.2018
  Dei som koplar konfliktar for tett til klimaendringane, risikerar å oversjå dei politiske årsakene bak.
• SVs næringspolitikk ville vært en ulykke for norsk økonomi (klima). Debatt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Nationen 26.10.2018
  Regjeringens næringspolitikk legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv. Som skal skape verdier og nye grønne jobber, som skal legge grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn i Norge. Men grønn og bærekraftig vekst er fullt mulig. Vi må kutte i klimagassutslippene samtidig som vi legger til rette for økt verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser.
• Høgare mål og fleire tellekantar - klimaet treng ein Astrid Søgnen. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF Verdens naturfond) i Aftenposten 26.10.2018
  I ly av kvoteregimet har Noreg sett ei kraftig auke i utsleppa frå petroleum og transport. Framsteg på andre sektorar gjer at dei samla utsleppa går ned. Så vidt. Problemet er at dette ikkje er nok. Den nye rapporten frå FN sitt klimapanel viser at vi må halvere utsleppa for kvart tiår framover. Ifølgje statsbudsjettet ligg vi an til å kutte berre 13 prosent innan 2030. Eit kvotesystem for klimautslepp er ein god idé når det fungerer som det skal. Men kvotemarknaden i EU har hatt for mange billige kvotar.
• Meld Norge inn i EU #10tiltak. Lederkommentar i DN 26.10.2018
  Norsk klimapolitikk er del av en europeisk klimadugnad. Norge bør være med i EU for å gjøre den så vellykket som mulig.
• – Krevende for Norge å være både klimaledende og energieksportør. DN 26.10.2018
  Knut Einar Rosendahl, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, mener den største utfordringen i norsk klimapolitikk ikke ligger i gode forslag, men å synliggjøre gevinsten av dem. Han sier det viktigste i leder-tiltakene er at de sender et klart signal om at C0₂-prisene må opp, og at C0₂-priser, enten i form av avgifter eller kvoter, bør være «bunnplanken i klimapolitikken».
• Frp om AUFs vedtak om å avvikle oljeindustrien: – Galskap. Dagsavisen (NTB) 26.10.2018
  AUF vil avvikle oljenæringen innen 2035. Galskap, mener Frp. Alle oljearbeiderne kan ikke jobbe i det grønne skiftet, mener Unge Høyre.
• Misforstått miljøpolitikk. Debatt av Henrik Lystad (fagdirektør i Avfall Norge) og Trygve Mellvang-Berg (kommunikasjonssjef Norsk Fjernvarme) i DN 26.10.2018
  I DNs leder 16. oktober argumenteres det for å innføre en CO2-avgift på avfallsforbrenning. Det er misforstått miljøpolitikk som ikke vil bidra til reduserte utslipp.
• Regjeringen hevder de ikke kan forby palmeolje. NRK nyheter 26.10.2018
  Regjeringen har fått en utredning som sier at ingen internasjonale handelsavtaler hindrer forbud mot palmeolje. Men i statsbudsjettet hevder regjeringen det motsatte, mener miljøbevegelsen.
• Elvestuen drøftet regelverk for Parisavtalen i Polen. ABC nyheter (NTB) 25.10.2018
  – Det er ikke til å legge skjul på at vi er i en alvorlig situasjon. Det må gjøres mye arbeid for å få avtalen på plass, fremholder Elvestuen. Han har denne uken deltatt på et ministermøte om klimaforhandlingene i Krakow i Polen. Der har uløste spørsmål rundt Parisavtalen blitt drøftet. Neste runde i de internasjonale klimaforhandlingene går av stabelen i den polske byen Katowice i desember.
• Bekymret for Parisavtalen. Dagsavisen 25.10.2018
  – Det er all grunn til å være bekymret, under 40 dager før klimatoppmøtet i Katowice, sier Ola Elvestuen (V).
• Klima, kampanjer og kvalitetsjournalistikk. Kommentar av Andrew P. Kroglund (skribent og forfatter) i Morgenbladet 25.10.2018
  Hva er god formidling av klimaforskning? Hvorfor oppfatter vi klimaendringer så forskjellig? Og hvordan skal vi selv handle på basis av det vil lærer? Jeg begir meg til akademia, til pressen, til litteraturformidlerne for å bli klok.
• Vi løser ikke klimakrisa ved å flytte til enebolig i skogen alle mann. Kommentar av Astrid Nordang i Klassekampen 25.10.2018
  I et økologisk perspektiv står bygd og forsteder for den største sløsingen med ressursene. Suburbia er ikke holdbart som topos for stadig flere mennesker på et presset klode. Skal vi greie oss, må vi trekke oss tilbake fra en betraktelig del av jordens overflate og overlate den til våre mange truede artsvenner. Ingen vet hvor tålegrensen for antall utryddete arter går før vår egen utryddelse står for tur, og vi kan ikke lenger forsørge oss slik vi gjør eller la atmosfæren ta imot utslipp i den pågående skal.
• Det kan ikke lenger være gratis å forurense. Lederkommentar i Adresseavisen 25.10.2018
  Klimakrisen krever kraftige tiltak. Skal vi ha håp om å nå klimamålene, må vi ikke bare legge om livsstilen. Norsk politikk må endres på en måte som vil gjøre vondt.
• Mindre til vei, mer til tog og bymiljøpakker #10tiltak. Lederkommentar i DN 25.10.2018
  Penger må flyttes fra ulønnsomme veiprosjekter til klimavennlig transport.
• Jo, forurenser skal betale. Debatt av Marius Holm (ZERO) i DN 25.10.2018
  Ole Erik Almlid fra NHO svarer 19. oktober godt på DNs kritikk av forslaget om et CO2-fond for næringslivet, og han viser hvorfor det er et effektivt virkemiddel for å få den nødvendige farten på omstillingen til utslippsfri transport. Forslaget er imidlertid enda bedre enn innlegget gir inntrykk av. Det er nemlig ingen grunn til at et CO2-fond skal koste staten i form av redusert proveny. Slik DN tar til orde for 15. oktober, bør nemlig selvsagt prisen på CO2-utslipp opp.
• Skadelig symbolpolitikk, AUF. Debatt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk olje og gass) i Klassekampen 25.10.2018
  AUFs vedtak sist helg om å stenge ned norsk petroleumsindustri fra 2035 ville gitt dramatiske endringer i det norske samfunnet. Og økte globale klimagassutslipp.
• Se den dramatiske forskjellen. - Hver dag hogger vi ned klimaløsningen. Dagbladet (klimapodden) 24.10.2018
  Bevaring av verdens skoger kan være så mye som en tredjedel av klimaløsningen. Likevel forsvinner skogarealer tilsvarende 27 fotballbaner - hvert eneste minutt.
• Oljebransjen om klimasjokket: - Massivt mye mer krevende. Dagbladet (klima) 24.10.2018
  8. oktober våknet verdens oljeselskaper opp til en ny verden. Målet om 1,5 grader ble kjempet inn som et haleheng i Parisavtalen i 2015 av en koalisjon av små, lavtliggende øystater. Den nye rapporten fra Klimapanelet slår fast både hvor viktig det er, og at det faktisk er mulig å klare 1,5 grader. Det tvinger nå regjeringer, selskaper og privatpersoner til å forholde seg til at verden skal begi seg ut på en endring, ifølge Klimapanelet, ulikt alt annet vi har sett.
• Finanstilsynet må ta klimajobben på alvor #10tiltak. Lederkommentar i DN 24.10.2018
  Finanstilsynet må stressteste norske banker, pensjonskasser og forsikringsselskaper for klimarisiko.
• Gi oss grønne skoger. Kommentar av Øyunn S. Kåset og Hulda Holtvet (Grønn Ungdom) i Dagsavisen (nye meninger) 24.10.2018
  Kronargumentet til Schjøtt-Pedersen er at oljen gjør oss rike. Han glemmer å ta med i beregningen at klimaendringene kan rasere verdensøkonomien. Regjeringen i det som allerede er verdens rikeste land står overfor et valg mellom grønne skoger i all framtid eller enda mer gull på kort sikt.
• Jakten på det gode liv. Kronikk av Andrew Kroglund (skribent og forfatter) i Dagsavisen (nye meninger) 24.10.2018
  Arbeiderpartiet fortjener ros for å tenke (litt) nytt. Men hvorfor går ikke ørnen blant våre partier enda lenger, og går inn for forsøksordninger med borgerlønn? Perspektivmelding etter perspektivmelding peker på hvor store økninger vi kommer til å få i kjøpekraften i tiårene som ligger fremfor oss. Samtidig peker klimarapport etter klimarapport på hvordan vår velstand og vårt forbruksmønster sørger for at klimaendringene akselererer. Det er undergravende for både velferdsstat og for fattige stater.
• En skjebnetid. Kommentar av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Vårt Land (verdidebatt) 23.10.2018
  Vi må i all hovedsak være beredt til å kutte selv og samtidig sørge for å binde CO2 gjennom skog og innovative fangstløsninger. Det er helt nødvendig skal en greie å nå målene. Ekspertene er tydelige på en ting: De nærmeste årene vil være avgjørende for om verden lykkes. Det vil kreve politisk lederskap. Det er ingen tvil om at vi er inne i en skjebnetid.
• Det som står i veien. Kommentar av Mona Ringvej (historiker, redaktør og forfatter) i Klassekampen 23.10.2018
  Er demokratiet en hindring for å redde kloden fra klimakrisa?
• Velment klimapolitikk er dårlig klimapolitikk hvis den går for sakte. Debatt av Hulda Holtvedt (Grønn Ungdom) i Dagens perspektiv 23.10.2018
  Klimaminister Ola Elvestuen (V) glemmer at velment, men treg klimapolitikk ikke er godt nok når han forsvarer regjeringens statsbudsjett i et innlegg i Dagens Perspektiv. Han peker på at regjeringen satser på jernbane, styrker Enova og viderefører skogsatsningen. Tiltakene er viktige, men langt fra tilstrekkelige hvis vi skal lykkes i å stanse de dramatiske klimaendringene.
• Sett opp avgiften på fossilbiler, legg miljøavgifter på båtmotorer og snøscootere – og start arbeidet med veiprising #10tiltak. Lederkommentar i DN 23.10.2018
  En fossilbil som kjøpes nå, vil gi utslipp i 15–20 år fremover. Avgiften må opp.
• Elvestuen: – Byene kan gjøre større miljøgrep takket være Venstre-politikk. ABC nyheter 23.10.2018
  Oslo og Bergen viser hvordan storbyer kan få gjennomført politikk som får ned klimagassutslipp. Men Olav Elvestuen vil ikke gi MDG æren for hovedstadens offensive klimasatsing: – Alt det positive som skjer i Oslo er bygget på tidligere vedtak.
• Dokumentar – Thank you for the rain: En far prøver å redde familien fra klimaendringene. Aftenposten 22.10.2018
  Klimaendringene truer livsgrunnlaget til den kenyanske bonden Kisilu. Nå slåss han både hjemme og globalt for å redde planeten og familien fra sult.
• Stans statlig organisert pr for kjøtt #10tiltak. Lederkommentar i DN 22.10.2018
  Mennesker må ha mat, men ulik mat har ulik virkning på både helse og klodens klima. En av meningsløshetene i norsk landbrukspolitikk er at staten har tatt på seg å samle inn penger fra bøndene til pr for kjøtt.
• Solheim mener han «aldri noensinne har gjort noe for egen vinning»: – Det er jobben til FNs internrevisjon å være kritisk. Aftenposten (a-magasinet) 20.10.2018
  – Jeg har forsøkt å gjøre FNs miljøprogram til spydspiss for reformene medlemslandene ønsker – desentralisering av makt, mer antiautoritær struktur, redusere unødige mellomledd, tettere samarbeid med næringslivet, et mer politisk fokus. Det er ikke usannsynlig at lekkasjer til media kommer fra folk som er uenige i reformene.
• Vi må gjøre det sammen. Klassekampen 20.10.2018
  Et sted mellom Jenny Skavlan, ungene til Espen Barth Eide og tørkesommeren finner Klassekampens panel et håp om at det går an å løse klimaproblemene. Hvis Frode Alfheim var diktator i alle verdens land, ville det vært enkelt. Hans første ordre, forteller Alfheim, ville vært å forby all utvinning og forbrenning av kull. Over natta ville kloden mistet 37 prosent av sin elektrisitetsproduksjon. Land som Kina og India ville mistet over 60 prosent av sin energi. Til gjengjeld ville klimakrisa langt på vei vært løst
• Norske politikere er mest opptatt av seg selv. Kommentar av Svein Skotheim (forfatter og pensjonist, Lysekloster) i Bergens Tidende 20.10.2018
  Blir det noen forskjell for klimaet om vi har en høyre- eller venstreregjering? Overhodet ikke.
• Mens vi venter på planet B (klima/kristendom). Vårt Land 20.10.2018
  – Jeg synes det er litt spesielt at teologer og prester og andre kristne ledere har sagt at kirkens aller viktigste oppgave er klimasaken. Nils Andreas Masvie er rådsmedlem i Messiaskirken i Oslo. Han er skeptisk til kirkens miljøengasjement. Ikke nødvendigvis fordi han ikke bryr seg om miljøet. Masvie sykler til jobben hver dag.
• Klimakrisen? Pave Frans har konseptet. Kronikk av William M. Lafferty (professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo) i Dagsavisen (nye meninger 19.10.2018
  I motsetning til både Brundtland-rapporten og FN-systemets avtaler og handlingsplaner, som hviler på "instrumentelle" etiske premisser, er Laudato Si´ forankret i "prinsipiell" etikk. Den omtaler selvfølgelig kloden som Guds skaperverk. Men den behandler kloden først og fremst i ord og begrep fra Frans av Assisi i 1225. Brevets "rasjonalitet" ligger i en moralsk forpliktelse til jordens iboende "krav" om økologisk balanse, og dets "fellesskap" bygger på "økologisk demokrati" og "økologisk borgerskap".
• Nå teller'em kua også. Kommentar av Hans Bårdsgård i Nationen 19.10.2018
  FNs klimapanels ferske vurdering av verdenstemperaturen åpner for at det går an å begrense stigningen til halvannen grad. Men det blir vanskelig, og vi må få ut finger'n. Dermed smeller det i Dagens Næringsliv også. Thyssen-stålet i kanonen på dekket av den gamle Sjøfarten strekkes maksimalt: Ti ledersalver om klimaet på ti dager. Første salve ble rettet mot den ultimate fienden av alt hva grønt og globalt er, den største hemsko for norsk klimaarbeid. En norsk melkeku.
• Dette er de syv klimatiltakene opposisjonen savner. ABC nyheter (forskning.no) 19.10.2018
  Her er klimatiltakene opposisjonspartiene mener at ikke adresseres godt nok i det foreløpige statsbudsjettet.
• En gyllen mulighet vi hadde?. Debatt av Mathias Sellæg (tidligere fylkesskogsjef og rådmann) i DN 19.10.2018
  I DN den 13. oktober presenterer Cicero-forskerne Samset og Kallbakken FN klimapanels siste rapport hvor hovedbudskapet er at utslippene må «dramatisk ned, dramatisk raskt». Tross dette sier forskerne at økt skogplanting og bio-CCS, som ifølge Klimapanelet er den eneste kjente storskala metoden som virker for å fjerne CO₂ fra atmosfære, medfører «vanskelige avveininger» imot behovet for arealer til matproduksjon og biomangfold. Et slikt forbehold indikerer at vi har et valg. Har vi det?
• Selvmotsigende om CO2-fond. Debatt av Ole Erik Almlid (fungerende administrerende direktør i NHO) i DN 19.10.2018
  Forurenser skal betale, ikke betales, skriver DN i sin leder 15. oktober.Ja, det er vi enig i – og det er også det som skjer med et CO2-fond for næringstransporten, tross DNs motvilje.
• Oljeskatten må tilpasses en tid med økende klimarisiko #10tiltak. Lederkommentar i DN 19.10.2018
  Stortinget kan ikke la dette timilliarderkronersspørsmålet bare ligge.
• Tjener på undergang. Klassekampen 19.10.2018
  Vi må ta høyde for at klimamålene ikke blir nådd, sier sjeføkonomen i Equinor.
• Skal fange og lagre CO2. Klassekampen 19.10.2018
  Med ny teknologi og fangst av CO2 skal industrien verte klimanøytral, men dei maktar det ikkje utan statleg hjelp.
• Frp-politiker vil be regjeringen skrote biodrivstoffkrav. NRK nyheter 19.10.2018
  Ifølge Regnskogfondet har palmeoljediesel i Norge i 2017 ført til at 220 km² regnskog ble ødelagt, tilsvarende tre ganger Stavanger kommunes areal. Men selv etter avsløringer om juks med bærekraftssertifisering, massivt press fra næringen og fra Stortinget og statistikk som viser store ødeleggelser av regnskog og økte utslipp, kom det ingen tiltak mot palmeolja i neste års statsbudsjett.
• Norge mangler klimaledelse​: Foreslår «riksrevisjon» for klimapolitikk. Dagens Perspektiv 18.10.2018
  Professor etterlyser egen «riksrevisjon» for klimapolitikken: – Norge trenger en uavhengig faginstans som hvert år gjennomgår klimaregnskapene regjeringen legger frem.
• Klimatiltak trenger ikke bety lavere livskvalitet. Kommentar av Daria Maria Johnsen og Ingvild Sørensen (MDG Stavanger) i Stavanger Aftenblad 18.10.2018
  Skal vi begrense oppvarming til 2 grader, noe som vil få katastrofale konsekvenser, må vi fram til 2030 redusere klimautslippene med mellom 40 og 50 prosent sammenlignet med 2010. Det er en enorm oppgave vi står overfor, men det er et spørsmål om å være eller ikke være. Dette er noe De Grønne tar på alvor.
• Å redde klimaet vil svi. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 18.10.2018
  Vår beste von for å redde kloden er difor å bruke den kreativiteten som vart utløyst gjennom opplysningstida og den industrielle revolusjonen til å finne nye teknologiske løysingar. Kreativiteten må rett nok ha politisk hjelp, ved at alle klimautslepp får ein pris, og gjennom massiv satsing på forsking og utvikling.
• Klimamysteriet. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 18.10.2018
  I nesten 20 minutter holdt de på, uten at programleder Espen Aas fant rom til å stille landets oljeminister det helt opplagte spørsmålet: Hva tenker han og regjeringen om den bakenforliggende årsaken til at disse klimaendringene rammer oss så hardt? Hvilke konsekvenser bør det ha å si for norsk olje- og gasspolitikk framover?
• Oljeeventyret ender ikke. Klassekampen 18.10.2018
  Rådyre investeringer for å lete og utvinne olje i Barentshavet kan vise seg fånyttes. Tar vi klimaforpliktelsene på alvor, må olja nemlig bli liggende.
• Fjern skattefradraget for å bo langt fra jobben #10tiltak. Lederkommentar i DN 18.10.2018
  Hvis klimahensyn skulle telle, burde folk få skattefradrag for å bo i gåavstand til jobben, ikke for å ha lang reisevei.
• Klimaet og optimistenes fallitt. Debatt av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi, Universitetet i Oslo) i Aftenposten 17.10.2018
  Angrepet på «pessimisme» i klimadebatten er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis.
• For smått, for seint? Kommentar av Rune Skarstein (tidlegare førsteamanuensis ved NTNU) i Klassekampen 17.10.2018
  Det er innhaldet (opphopinga) av CO2 i atmosfæren, ikkje dei årlege netto utsleppa i seg sjølv, som skaper temperaturstiginga. Politikarane sine stadige utsegn om at «vi» er på rett veg ved at «utsleppa går ned» (som regel usant), er derfor villeiande. Same kor «reduserte» dei positive netto utsleppa blir, bidreg dei til auka opphoping av CO2 i atmosfæren og dermed til framtidig temperaturauke.
• Vi har visst om klimaendringene i 30 år. Derfor er så lite gjort. Dagbladet 17.10.2018
  - Jeg ble ganske frustrert da jeg så at den gammeldagse klimakommunikasjonen gang på gang falt i psykologiske fallgruver. Da bestemte jeg meg for å gjøre en gjennomgang av all forskningen på feltet, sier Stoknes i «Klimapodden: Tolv miljøløsninger».
• SV til knallhardt klimaangrep på Senterpartiet. Nationen 17.10.2018
  Partiene på venstresiden kan brake sammen om klima hvis det blir regjeringsskifte. SVs Torgeir Knag Fylkesnes mener Sp gang på gang viser at de ikke tar klimaansvar.
• Fjern avgiftsfritaket for tvilsom biodiesel #10tiltak. Lederkommentar i DN 16.10.2018
  Norge kan ikke lenger subsidiere rasering av regnskog.
• Kan kampen for klimaet vinnes? Hvorfor det dessverre ser dårlig ut. Kommentar av Ståle Økland (forfatter) i Stavanger Aftenblad 16.10.2018
  Vi mennesker endrer oss ikke før vi må, og da kan det være for sent.
• Nå haster det med klimaomstillingen. Kommentar av Jakob Grandini (stipendiat, Institutt for geografi og Senter for klima- og energiomstilling, UiB) i Bergens Tidende 16.10.2018
  Endringer kan være ubehagelige, de kan til og med inspirere en perifer aktivistgruppe til å sette bompengestasjoner i brann.
• Urovekkende gassfunn: Potensielt tusen ganger høyere effekt enn CO₂. Dagbladet 16.10.2018
  Fem nye gasser, antakelig «ekstremt hissige» klimagasser, har blitt påvist på Svalbard.
• Tåler vi mer dårlig nytt fra Sahel? (klima/flyktninger). Kronikk av Bjørn G. Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 16.10.2018
  FNs siste klimarapport med råd om å kutte klimagassutslippene innen 2030 for å nå 1,5-gradersmålet, flettes sammen med den dystopiske tilstanden Sahel-landene befinner seg i. Sahel er – dessverre – det perfekte bildet på klodens tilstand i 2018. Klimaendringene har lagt seg oppå Sahels mange andre problemer, og illustrerer på grimt vis hvordan den menneskeskapte klimakrisen skaper en ny flyktningkrise som igjen skaper en sikkerhetspolitisk krise – som på sin side utsetter europeiske demokratier for høyrepopulistisk og høyreekstremt press.
• Issmelting kan gi ny migrasjonsbølge. Kommentar av Yngve Kvistad i VG 16.10.2018
  – Migrasjonen over Middelhavet er ingenting sammenlignet med masseflukten vi kan få nordfra …
• Kappløp om de beste vindkraftområdene. DN 16.10.2018
  Havvindkostnadene stuper. Det utløser en global klappjakt på de beste tomtene.
• Rask omstilling til lavutslipps-samfunnet. Kommentar av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Dagens perspektiv 16.10.2018
  For å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader er det nødvendig at alle land kutter utslippene mer enn de har sagt de skal gjøre under Parisavtalen. Alle land må vurdere å øke ambisjonene når nye eller oppdaterte mål skal sendes inn i 2020, noe Norge også vil gjøre.
• Fra 2019 kan ingen klimagassutslipp være gratis #10tiltak. Lederkommentar i DN 16.10.2018
  2019 bør bli året der Norge – som første land i verden – sørger for at ingen klimautslipp er gratis.
• 93 prosent avvik fra målet (klima). Klassekampen 16.10.2018
  Norge er ikke i nærheten av å nå målet om 40 prosent klimakutt i samferdsel, ifølge forsker.
• Miljøavgift gjør 98 prosent av alle flyreiser billigere. NRK nyheter 16.10.2018
  Stortinget ba regjeringen gjøre det dyrere å fly langt enn kort, uten å utrede klimaeffekten. Regjeringen har fulgt opp med en avgift som gjør de aller fleste flyturene billigere enn før.
• – Flommen vi ser nå er helt etter boka. Dagsavisen 16.10.2018
  – Det er et ekstremt behov for klimatilpasning ute i de enkelte kommunene, og det et er et skrikende gap mellom behovene for tilpasning og det som er foreslått i statsbudsjettet, sier Furevik til Dagsavisen.
• Vi er ikke problemet. Replikk fra Leif Christian Jensen (statsviter og senior samfunnsanalytiker, Asplan Viak) på NRK ytring 16.10.2018
  Kjære forfatter Johan Mjønes. Jeg leste din velskrevne tekst «Verden går til helvete» på NRK Ytring den 13. oktober, og deler din bekymring.
• Bistandsbudsjettet vs dyster klimarapport. Bistandsaktuelt 15.10.2018
  Svarer forslaget til bistandsbudsjett for neste år på utfordringene i FNs klimapanels dystre rapport? Ja, mener utviklingsminister Nikolai Astrup og klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Tja og nei, sier WWF Norge, Naturvernforbundet og Kirkens Nødhjelp.
• Trump trekker påstanden om at klimaendringer er en bløff. NRK nyheter (NTB) 15.10.2018
  USAs president Donald Trump sier han ikke vet om klimaendringer er menneskeskapt og tror klimaet vil «endres tilbake igjen».
• Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt. Debatt av Morten Jødal (Klimarealistene) i Aftenposten 15.10.2018
  Påstanden om konsensus innen klimaforskningen indikerer en dynamikk forskningen ikke vil være bekjent av: Gruppetenkning. Den kjennetegnes ved at deltagerne skjermer seg fra alternative forklaringer, troen på at gruppen alltid har rett, at medlemmene påberoper seg høye etiske standarder, stereotypiske syn på opponentene, konformitet og selvsensur og forekomsten av tankevoktere.
• Personlig eller politisk. Kronikk av Per Bjørn Foros (tidligere førsteamanuensis NTNU) i Klassekampen 15.10.2018
  Hvorfor er det «moralistene» i klimadebatten som får stå til ansvar, og ikke de selvgode optimistene?
• Norge gjør mye for klima, men mer må gjøres #10tiltak. Lederkommentar i DN 15.10.2018
  I den politiske debatten den siste uken har flere partier lansert krav og forslag om ymse klimatiltak. Det som går igjen, er at det skal bevilges penger. Fra Stortinget presses det blant annet på for at NHO skal få gjennomslag for sitt ønske om at CO2-avgiften transportsektoren betaler, skal gå til et eget CO2-fond for næringslivet. Slik snus klimapolitikken på hodet. I stedet for at forurenser skal betale, blir det slik at forurenser skal betales. Det er en dårlig idé. DN vil i ti ledere i dagene fremover lansere noen som er bedre og som bør inn i statsbudsjettet for 2019.
• Aldri har det vært flere sommerdager i Oslo og våtere i Bergen. Her er rekordene som viser hvor spesielt væråret 2018 har vært. Aftenposten 15.10.2018
  Høsten etter rekordsommeren har budt på nye værrekorder. Det er bare å bli vant til ekstremt vær, sier klimaforskere.
• Redder regnskog mens norsk skog går tapt. Dagsavisen 15.10.2018
  Samtidig som regjeringen bruker milliarder av kroner på å redde tropisk regnskog, avskoges store områder i Norge. Nå etterlyses en norsk skogmilliard.
• En gyllen mulighet. Kommentar av Bjørn H. Samset og Steffen Kallbekken (forskningsledere ved CICERO Senter for klimaforskning) i DN 13.10.2018
  Hva må til for å begrense global oppvarming til 1,5 grader? På invitasjon fra politikerne bak Parisavtalen slapp FNs klimapanel (IPCC) mandag 8. oktober en 400 siders rapport om disse spørsmålene. Den er dyster lesning, men også det mest politikkrelevante produktet IPCC har levert. Bak de tyngende overskriftene ligger et veikart for de neste tiårene, og klare budskap om hva vi oppnår ved å begrense klimaendringene.
• Ingen grunn til optimisme. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 13.10.2018
  Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram på mandag, la FNs klimapanel fram nok en nedslående rapport om klodens framtid. Vårt land har allerede skrevet mye om rapporten, og vi er ikke alene. Den største K-en i vår tid er ikke K-en i KRLE-faget, men K-en i Klima. Det er håndteringen av dette problemet vi vil bli målt på i ettertiden. Ikke innvandringsspørsmål, ikke diskusjoner om norske verdier, ikke antall bygde kulturhus.
• Vil være et forbilde. Klassekampen 13.10.2018
  Intervju med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V): – FNs ferske klimarapport slår fast at verdens utslipp må halveres de neste tolv årene for å unngå ødeleggende klimaendringer. – Ja, vi har veldig dårlig tid. Det er en dramatisk rapport. – I statsbudsjettet framskrives utslippene til kun å gå ned med 11,5 prosent. Har dere forstått alvoret? – Ja. Vi som alle andre må gjøre mye mer.
• 1,5 grader krever mot. Kommentar av Torgeir Havik (Besteforeldrenes klimaaksjon) i Nationen 13.10.2018
  Det trengs hard lut for å unngå at økningen i klodens middeltemperatur ikke overstiger 1,5 grader.
• Som en samlet global kunnskaps-verden sier det: «Act now, you idiots!». Kommentar av Einar Sørensen (Internasjonal rådgiver og medlem av Tromsø kommunes jernbaneutvalg) i Dagbladet 13.10.2018
  FNs klima-alarm krever jernbane i nord innen 2030
• Hvor skal vi reise nå?. Kommentar av Christine Baglo i Dagsavisen (nye meninger) 13.10.2018
  FNs nye klimarapport markerer et dramatisk vendepunkt. Klimaendringer og forsøpling vil påvirke reisemønstrene og de foretrukne reisemålene våre drastisk, raskere enn vi tror.
• Verden går til helvete. Kommentar av Johan B. Mjønes (forfatter) på NRK ytring 13.10.2018
  Mine venner er hyklere. Mine venner er blinde, dumme, ignoranter. Mine venner later som om de bryr seg, men gir faen, alle som en. Det går til helvete. På grunn av mine venner.
• Det kunne vært verre. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 13.10.2018
  Selv er jeg fullstendig allergisk mot klimapessimisme. Miljøresignasjonen er miljøignoransens tvilling. Ideer om at vi må «totalt forandre levemåte» og gjøre en «systemomveltning», er disses søskenbarn. Slik ønsketenkning om revolusjoner gjør at man taper av syne alle små steg som faktisk dytter verden bitte litt i riktig retning.
• Verdens utslipp må halveres på bare 12 år, sier klimaforskerne. Er det mulig? Aftenposten (forklart) 12.10.2018
  I fredagens episode av Forklart spør vi Ole Mathismoen hvorfor denne ukens klimarapport er ekstra viktig og hva som skjer nå.
• Sosial solidaritet for ­bærekraftig utvikling. Kommentar av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) i Dagens Perspektiv 12.10.2018
  Avdøde Kofi Annan sa en gang at klimaendringer er vår tids eksistensielle tema. En bølge av tilfeller med ekstremvær denne sommeren, fra skogbranner i California og Sverige til flom i India og tørke i Australia, viser hvor rett han hadde. Og som Annan også forsto, det å takle denne krisen innebærer ikke bare å beskytte økonomien eller selv ikke bare miljøet. Det betyr også å forsvare rettssystemet, menneskerettighetene og om å forplikte seg på sosial solidaritet.
• Gravskriften. Bokomtale av Andrew Kroglund (frilans skribent, forfatter og møteleder) i Energi og Klima 12.10.2018
  Eivind Trædals nye bok er rene gravskriften over norsk petroleumsindustri, og vil farge debatten som nå tvinger seg frem her til lands.
• En-komma-fem. Morgenbladet 12.10.2018
  Kan vi nå målet? Vi skal ikke vurdere politikken her, bare vise hva som må til, sier Jan Sigurd Fuglestvedt, som har vært med på å lage FNs klimapanel sin siste rapport.
• Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene. Kommentar av Edgar Hertwich (professor i industriell bærekraft ved Yale University) i Aftenposten 12.10.2018
  Klimapanelet gir et tydelig budskap om truslene mot liv, fysisk infrastruktur, økosystemer og resulterende økonomiske skader, uten å ta for seg politisk sammenbrudd, sivile stridigheter og krig som mulige klimakonsekvenser. Å stoppe klimaendringene er ikke umulig, som den nye klimapanelrapporten viser. Teknologi er viktig og gir oss mange muligheter. Naiv tro på teknologi har imidlertid gjort oss tafatte og blinde for de nødvendige sosiale, politiske og økonomiske endringer.
• Alvorlige klimakonsekvenser fjernet fra sammendraget i IPCC-rapporten. Dagens Perspektiv 12.10.2018
  Sammendraget til den nye rapporten fra FNs klimapanel gir et mindre alvorlig bilde av hvor klimaet er på vei.
• FNs miljøsjef om pengerot, klimakrise – og om å kjede folk til døde. ABC nyheter (Bistandsaktuelt) 12.10.2018
  Han «flyr nærmest konstant» og beskyldes for rot og høye kostnader. Men Erik Solheim er mest opptatt av å stoppe et globalt klimakaos.
• Ingen vet hvor mye klimagass hvert land slipper ut. Morgenbladet 12.10.2018
  Vitenskapelig usikkerhet, manglende statistikk og ren juks: Mye er uvisst rundt landenes egenrapportering av klimagasser.
• Slik overbeviser du en klimaskeptiker. Morgenbladet 12.10.2018
  Jorden varmes opp. Det er det ingen tvil om lenger, men skeptikerne finnes fortsatt. Hvilken halvfordøyd kunnskap er egentlig i omløp der ute? Og hvordan bør du reagere på den?
• Grell kontrast mellom statsbudsjett og klimarapport. Kommentar av Marius Holm (ZERO) i Dagens Perspektiv 12.10.2018
  Land som Norge må brette opp ermene, og bidra til tiltak som får global effekt. Hvis ikke styrer verden mot skadelig global oppvarming godt over 1,5 grader. Konsekvensene er blant annet at millioner av mennesker drives på flukt, det blir vanskeligere å skaffe mat nok, og vi får mer ekstremvær som rammer oss alle. Stø kurs holder ikke lenger, vi trenger et enormt taktskifte. Når klimapanelet sier at samfunnet «nærmest må legges om i rekordfart», så mener de noe helt annet enn den sneglefarten statsbudsjettet legger opp til.
• Klimaleder og oljeeksportør. Kronikk av Mads Greaker (førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved Oslomet) og Knut Einar Rosendahl (professor ved Handelshøyskolen ved NMBU) i Morgenbladet 12.10.2018
  I Norge har vi akkurat fått vår tredje olje- og energiminister fra Fremskrittspartiet. Som sine forgjengere har Kjell-Børge Freiberg som programerklæring at Norge bør produsere så mye olje og gass som mulig, og fremhever at dette er bra for klima. I utlandet ser de ikke nødvendigvis slik på det. The New York Times har karakterisert Norges rolle som klimaleder og oljegigant som et norsk paradoks.
• CO2-avgiften må økes. Lederkommentar i Dagbladet 12.10.2018
  Regjeringen må forholde seg til klimakrisa og norske klimaforpliktelser. Og regjeringens problem er at avgifter virker. Direkte avgifter på utslipp er det mest treffsikre, effektive og målbare virkemiddelet vi har for å få ned klimagassutslippene, ikke minst på kort sikt.
• Slik vil klimaendringene påvirke norsk natur. ABC nyheter (forskning.no) 12.10.2018
  I FNs nye spesialrapport om 1,5 gradersmålet skisseres dramatiske konsekvenser for økosystemer selv ved en temperaturøkning på 2 grader. Hvor sårbar er naturen i Norge?
• Hva venter du deg egentlig for 8000 milliarder kroner? Morgenbladet 12.10.2018
  – Referanseindeksen er oljefondets handleliste. Den bestemmes av Finansdepartementet, og i dag er den basert på at vi vil kjøpe litt av alle verdens selskaper, sier hun. Øvald mener hele oljefondet skal investeres etter en ny referanseindeks der grunnleggende hensyn til miljø og sosial bærekraft avgjør hvorvidt selskapene kommer med eller ikke.
• – Vi må bruke oljepengene bedre. Dagsavisen 11.10.2018
  – Men vi investerer i 9000 selskaper. De etiske retningslinjene er viktige og har vært en inspirasjon for mange. Men i praksis er det mest symbolsk, sier Øvald. Hun har konkrete forslag til endring: Hun vil snu bevisbyrden på hodet – selskaper må vise at de oppfyller visse etiske krav for at fondet skal investere. Det blir krevende, men er mulig, insisterer Øvald, og minner om hvor vanskelig det virket å innføre etiske retningslinjer i sin tid. I dag er det noe av grunnen til Norges George Clooney-rykte i finansverden.
• Vil snu bevisbyrden. Klassekampen 11.10.2018
  – Det var mye motstand da Oljefondet fikk etiske retningslinjer. Oljefondet gikk i front den gangen, og bør gå i front igjen. Det trengs en etiske retningslinjer 2.0, der vi i stedet for å utelukke verstingene ber selskapene selv bevise at de ikke bryter grunnleggende etiske prinsipper, sier Camilla Bakken Øvald til Klassekampen.
• På kanten av stupet. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 11.10.2018
  FNs klimapanels omfangsrike rapport er dyster lesning. Selv for de aller tregeste av oss bør det nå være klart at det virkelig haster. Situasjonen krever tiltak av en helt annen størrelsesorden enn de vi har vært villige til å ta i bruk så langt.
• Må femdoble atomkraft. Klassekampen 11.10.2018
  FNs redningsplan for klimaet baserer seg tungt på ny kjernekraft. Forsker sier atomkraftverk er bra for klimaet, men at det er svært dyrt og tar lang tid å bygge ut.
• Ekstremt vær har kostet verden 19.000 milliarder kroner. Aftenposten 11.10.2018
  Ulike typer ekstremt vær har på 20 år kostet verden minst 19.000 milliarder kroner, ifølge en ny FN-rapport. Omfanget av ødeleggelsene har økt kraftig.
• Klima-toget har trolig gått. Kommentar av Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad 11.10.2018
  Det finnes neppe politisk vilje i verdens største land til å ta rapportens anbefalinger på alvor. Verken Kina, India, Brasil eller USA har for tiden ledere som ønsker å forholde seg til forskernes konklusjoner. Fordi målet om vekst og ønsket om å bli gjenvalgt trumfer alt. Det mest sannsynlige utfallet er at Jorda vil fortsette å varmes opp, fordi vi ikke evner å ta gode, kollektive beslutninger. Og hvordan kan vi i Vesten nekte andre land å ta del i velstanden? Vi burde slutte å fly, vi burde slutte å spise kjøtt. De fleste indere har aldri flydd, og de er allerede vegetarianere.
• Moralisme for klima. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 11.10.2018
  Vi har fått tre dårlige miljønyheter på kort tid. Samme­ dag som regjeringen leverte et svakt klima­budsjett, kom FNs klimapanel med et dramatisk ­varsku om den globale oppvarmingen. I tillegg kan presidentvalget i Brasil føre til økt avskoging i ­Amazonas. Hva skal vi gjøre?
• Vil møte klimakrise med moral. Vårt Land 11.10.2018
  Vi har fått berøringsangst for moral. I møte med klimakrisen kan det være fatalt, mener psykolog og filosof Ole Jacob Madsen.
• – Vi bør fase ut norsk oljeproduksjon frå ein topp i 2020 til ingenting i 2040. NRK nyheter 11.10.2018
  Norsk oljeproduksjon må avsluttast innan 2040. Det meiner BI-professor Jørgen Randers. Får professoren rett kan 170.000 menneske miste levebrødet sitt i Noreg.
• Aps klima-flørt. Replikk av Abid Raja og Ketil Kjenseth (V) i NRK ytring 11.10.2018
  Vi noterer oss at Aps Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide er nyforelsket – både i klima og KrF. Men hvor ektefølt er denne romansen?
• Erna Solberg vil ikke klima-slakte norske kuer likevel. ABC nyheter 11.10.2018
  – Det er ikke regjeringens klimastrategi å redusere produksjonen av storfekjøtt i Norge, klargjorde statsministeren da hun ble utfordret av Trygve Slagsvold Vedum.
• Dill om klima. Lederkommentar i Nationen 11.10.2018
  Mens klokken tikker mot togradersmålet, bruker regjeringen og opposisjonen tid på å avklare hvorvidt norske kyr skal slaktes ned i klimaets tjeneste. Vi burde heller fått i gang tiltakene som vi vet virker.
• Kua mi, jeg takker deg, varmere klode du gir til meg. DN 11.10.2018
  – Det står rett ut at regjeringen mener at skal vi redde klimaet, må vi kutte voldsomt i norsk matproduksjon. At det er norske kyr som er noe av den store utfordringen, sa Vedum. Solberg sa at det slett ikke er det regjeringen mener. Den bare refererer en rapport fra Miljødirektoratet. Vedum brydde seg ikke stort om det.
• Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge. VG 11.10.2018
  FNs nye klimarapport tegner et dystert bilde av utviklingen i den globale oppvarmingen og skisserer at man kan nå 1,5 grader så tidlig som i 2030. I Norge kan oppvarmingen bli dobbelt så høy.
• Flyavgift uten bærekraft. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 11.10.2018
  FNs siste klimarapport har rystet mange. Også klimaminister Ola Elvestuen (V), som til NRK uttalte «det er alvor nå».
• Bolsonaro kan rasere klimakutt. Vårt Land 10.10.2018
  Presidentvalget i Brasil kan øke avskogingen i Amazonas og sette global klimakamp i revers. Norge har de siste ti årene investert 23 milliarder kroner på å redde regnskog.
• Full fart mot tre grader. Klassekampen 10.10.2018
  Å nå det gylne 1,5-gradersmålet er teoretisk mulig, men praktisk umulig, varsler forskere.
• Regjeringen vet ikke hva slags effekt klimatiltakene i statsbudsjettet vil få. Dagsavisen 10.10.2018
  Regjeringen satser på usikre klimatiltak i statsbudsjettet for neste år.
• Dramatisk rapport om klimautslipp. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 09.10.2018
  Hvis alle land setter klimasaken først, er det en teoretisk mulighet for at vi kan stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader innen 2030. Det er i tilfelle ingen tid å miste.
• Klima på liv og død. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 09.10.2018
  Verden er på lån. Vi låner den og skal gi den videre til neste generasjon. Dagens ansvarlige voksne er i ferd med å sende kloden – og livet på den slik vi kjenner det – i grøfta. På vår vakt er verdens klima nå farlig nær å komme ut av kontroll. Nå varsler FN at det må gjøres mer, og det må skje fortere
• Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret. Dagsavisen (NTB) 09.10.2018
  Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier våre handlinger de neste ti årene blir avgjørende for om vi klarer å beholde verden slik vi kjenner den i dag.
• Tolv år. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 09.10.2018
  «De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie», sa forsker Debra Roberts under lanseringen av FNs nye klimarapport i går. Roberts har bidratt til å sammenstille arbeidet, som er basert på 6000 forskningsartikler. Rapporten undersøker hva som må til for å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader, og hva konsekvensene av oppvarmingen blir.
• Milevis fra klimamålene. Klassekampen 09.10.2018
  Skal vi unngå en klimakatastrofe, må vi halvere verdens utslipp innen 2030, fastslår FNs klimapanel i ny rapport. Norge nøyer seg med et klimakutt på 11,5 prosent.
• Alarmerende klimarapport. Lederkommentar i VG 09.10.2018
  Faren for en katastrofal global oppvarming er overhengende og det haster med å gjennomføre store kutt i klimagassutslippene. Våre handlinger de neste ti årene vil avgjøre livsgrunnlaget for de neste generasjoner.
• Vi må suge ut CO₂ fra atmosfæren. Aftenposten 09.10.2018
  Er det likevel mulig å nå dette umulige klimamålet? Ja, skriver forskerne i klimapanelets siste rapport. De vet nemlig bedre enn noen at 45 prosents kutt er utenkelig. Oppskriften deres er klar: Vi må fjerne gamle utslipp fra atmosfæren. Vi må suge det ut og deponere det under jordskorpen. Og hvordan skal det skje? Noen gründere mener det er mulig å montere enorme suge-maskiner.
• Klimaendringene tapper havet for oksygen - fiskene rømmer nordover. NRK nyheter 09.10.2018
  Ifølge FNs klimapanel vil 1,5 graders oppvarming få alvorlige konsekvenser for verdens fiskerier.
• IPCC-rapport skremmer ikke klimaminister Elvestuen fra regjeringens forbruksvekst. ABC nyheter 09.10.2018
  Klimarapporten fra IPCC skremmer ikke klimaminister Ola Elvestuen fra forbrukshoppet regjeringen ser for seg for nordmenn de kommende årene.
• Knut Arilds statsbudsjett før klimabudsjettene. Kommentar av Torbjørn Leidal (redaktør for Næringspolitikk.no og daglig leder i kommunikasjonsselskapet Hodene AS) i ABC nyheter 09.10.2018
  Regjeringens Statsbudsjett 2019 som ble lagt frem mandag 8.oktober er unikt. Det er sannsynligvis det siste budsjettet som ikke inneholder tosifrede milliarder til klima- og miljøtiltak.
• Slutt på solskinet. Lederkommentar i Bergens Tidende 09.10.2018
  Noreg må redusere klimagassutsleppa i eit heilt anna tempo enn det regjeringa har lagt opp til i neste års statsbudsjett.
• - Ingen er er på rett kurs. Det er selvfølgelig ikke Norge heller. Dagbladet 09.10.2018
  - Hva vi gjør de neste to, fire, tolv åra, er helt avgjørende for å beholde en verden som er gjenkjennelig. Det er ansvaret vi har. Det sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen under en pressekonferanse i dag tidlig, da han fikk overlevert den nye rapporten fra FNs klimapanel.
• - Hvordan henger det på greip? Dagbladet 09.10.2018
  Ola Elvestuen ble grillet om olje og klimamål da han presenterte statsbudsjettet.
• – Alt vi gjør i Norge, er et svar på det FNs klimapanel påpeker. DN 09.10.2018
  Hvis den globale oppvarmingen skal begrenses til halvannen grad, trengs karbonfangst i stor stil. Det viser tre av fire nye scenarioer fra FNs klimapanel.
• Regjeringens innsats for klimaet slaktes. Dagsavisen (NTB) 09.10.2018
  Ap ber om en betraktelig styrket innsats i klimapolitikken, og MDG kaller regjeringens statsbudsjett en "parlamentarisk avskjedssøknad".
• Bommer stort på klimamålet. Dagsavisen 09.10.2018
  Regjeringens klimapolitikk vil ikke redde oss fra klimakatastrofen, mener både forskere og fagfolk.
• FN krever ekstreme tiltak: – Ingen vilje i statsbudsjettet. NRK nyheter 09.10.2018
  Bare ekstreme tiltak kan begrense global oppvarming til 1,5 grader, slår FN-rapport fast. Norges statsbudsjett er milevis unna, mener miljøbevegelsen.
• Venstres månelanding. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 09.10.2018
  Verden og klimautslippene går videre i et uhyggelig tempo. Politikken henger etter. Venstre må bare erkjenne at de sitter fast i en politisk virkelighet hvor de må ta til takke med å lirke.
• Elvestuen går mot seg selv: Dropper offentlig forbud mot palmeoljediesel. Aftenposten 09.10.2018
  På Stortinget var miljøvernminister Ola Elvestuen med på å beordre Regjeringen om å forby biodrivstoff fra palmeolje i offentlige innkjøp. Nå har han snudd.
• Rapporten som er «viktigere enn statsbudsjettet». DN 08.10.2018
  Forskjellen på en global temperaturøkning på 1,5 og to grader kan bli katastrofal for kloden, land kan forsvinne og milliarder av mennesker rammes. Økosystemet i Arktis og nordområdene er blant de mest utsatte.
• Klimapanelet: Verdens utslipp må halveres de neste 12 årene. Aftenposten 08.10.2018
  Krystallklar og dramatisk melding fra klimaforskerne i natt: Utslippene må ned med 45 prosent innen 2030. Fasiten er nedslående: Utslippene øker kraftig.
• FN: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. NRK nyheter 08.10.2018
  Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det kommer frem i en omfattende rapport som FNs klimapanel legger frem mandag.
• 1,5 grader? Det går dessverre ikke. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 08.10.2018
  Teoretisk er det kanskje mulig å stanse oppvarmingen på 1,5 grader. I praksis er det umulig.
• Barth Eide: – Klimautslippene må reduseres for å unngå katastrofale konsekvenser. ABC nyheter (NTB) 08.10.2018
  Aps miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide sier den ferske rapporten fra FNs klimapanel er et alvorlig varsku og sier det haster med å redusere utslippene.
• - Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett. Dagbladet 08.10.2018
  Her er de første reaksjonene på sjokkrapporten fra FNs klimapanel.
• Tøffere klimatiltak må til. Kommentar av Espen Barth Eide (Ap) i DN 08.10.2018
  Det kan være for sent å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. FNs klimapanel tegner et dystert bilde.
• Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret. Aftenposten (NTB) 08.10.2018
  Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier våre handlinger de neste ti årene blir avgjørende for om vi klarer å beholde verden slik vi kjenner den i dag.
• En halv grad har alt å si. Kronikk av ledere for 14 norske organisasjoner i Dagbladet 08.10.2018
  Dagens norske klimapolitikk – som ifølge forskningsinstitusjonen Climate Action Tracker har et mål som sikter på tre grader og en praksis som styrer oss mot fire – er en farlig strategi. Den gode nyheten er at forskerne, etter å ha gjennomgått tusenvis av nye klimastudier, mener det fortsatt er mulig å nå 1,5-gradersmålet. For å komme dit må alle land kutte mye i sine utslipp, men de rike landene som har sluppet ut mest og har mest kapasitet til å gjøre noe, må kutte mest.
• Vi må løfte i flokk. Kronikk av Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide (Ap) på NRK ytring 08.10.2018
  Over hele verden ser vi stadig mer ekstremvær: Isen smelter, havet stiger, oversvømmelser fører til enorme ødeleggelser og folks livsgrunnlag rives bort. Dette fører til store folkeforflytninger, undergraver økonomisk vekst og legger grunnlag for nye konflikter. Derfor er Arbeiderpartiet krystallklare på at vi både må og skal nå klimamålene: Norge skal redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. I 2050 skal vi slippe ut 80–90 prosent mindre CO₂ enn i dag. Samtidig skal vi beholde et sterkt fellesskap med velstand og trygg velferd. Vi må sikre at omstillingen blir rettferdig og inkluderende.
• Klimaforskere finner ikke lenger noen vei utenom: Vi må vaske atmosfæren for CO2. Dagbladet (Brent Jord III) 07.10.2018
  Per Brevik har et ønske for dagen han skal gå av med pensjon: At det blir dagen han får trykke på knappen som setter det hele i gang. Brevik, en entusiastisk 63-åring fra Moss, er direktør for bærekraft og ansvarlig for karbonfangstprosjektet på sementfabrikken Norcem i Brevik. Han er siviløkonom, har jobbet med sement og avfallshåndtering siden 1989, og vært miljøengasjert siden 70-tallet.
• Klimamål kan gå opp i røyk. ABC nyheter (NTB) 06.10.2018
  Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm. Mandag legger FNs klimapanel (IPCC) fram en ny rapport om dette målet – og hvordan det potensielt kan nås.
• En halv varmegrad til og 39 land frykter de vil forsvinne i havet. NRK nyheter 06.10.2018
  FNs klimapanel er straks klar med ny rapport. Den vil igjen slå fast at verden er i akutt fare. En rekke øystater kan være en halv varmegrad unna å bli slukt av orkaner og hav.
• Preker ikke moral. Klassekampen 06.10.2018
  MDG-politiker Eivind Trædal tar i sin nye bok «Det svarte skiftet» til orde for å gjeninnføre moral i klimadebatten. Vi må ikke være så redde for å gi dårlig samvittighet, forklarte han til Klassekampen torsdag. Men pekefingeren får blandet mottakelse i moralens høyborg, nemlig kirka. Ole Jakob Løland, prest og postdoktor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, har liten tro på at klimakampen kan starte i handlekurven.
• Sier nei til nye palmeolje-plantasjer. Dagsavisen 04.10.2018
  Det er Indonesias president Joko Widodo som nå har stanset all etablering av nye palmeoljeplantasjer de kommende tre årene. Dette skjer etter at store skogområder ment for samme formål, brant i 2015, noe som førte til at både Indonesia og nabolandene ble innhyllet i røyk i flere måneder. – Stansen i nye palmeoljeplantasjer i Indonesia er en svært god nyhet som vi håper vil få stor betydning. Dette viser også at problemene med palmeoljeproduksjonen kan bli tatt på alvor, sier Haltbrekken, som selv nylig besøkte Indonesia.
• Klimaet og landbruket. Lederkommentar i Nationen 04.10.2018
  Verken klimaet eller landbruket tjener på at klimatiltakene i sektoren blir så tøffe at de virker mot sin hensikt. Lønnsomhet og sjølforsyning er påkrevd.
• Regjeringen venter mer ekstremvær – vil kjempe for Parisavtalen. ABC nyheter (NTB) 03.10.2018
  Etter en sommer preget av sprengvarme og tørke, peker regjeringen på Parisavtalen som en nøkkel i arbeidet med å nå klimamålene, både globalt og lokalt.
• Rød front for grønne kutt. Dagbladet 03.10.2018
  - Det er første gang at Ap og SV sammen legger fram et så omfattende forslag til utslippskutt i Norge, sier SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken. Dagbladet møter Haltbrekken og partifellen Kari Elisabeth Kaski sammen med Ap-representantene Espen Barth Eide og Else-May Botten. Sammen presenterer de 40 forslag til hjemlige klimakutt som skal fremmes under trontaledebatten på Stortinget onsdag.
• Dette kan forklare de store motsetningene i norsk miljøpolitikk. Kommentar av (Sven Røgeberg, lektor og skribent) i Dagbladet 03.10.2018
  Kan historien om to amerikanske vitenskapsmenn kaste nytt lys på norsk miljødebatt? I boken The Wizard and The Prophet (2018) av Charles C. Mann tegnes portrettene av to amerikanske vitenskapsmenn: William Vogt, økologen, og Norman Borlaug, agronomen. Under, og umiddelbart etter, den andre verdenskrigen la de ifølge Mann grunnlaget for to ulike tilnærminger til spørsmålet om hvordan relasjonen mellom mennesker og naturen bør håndteres.
• Er vi beredt på været som kommer? Kronikk av Siri O. Kvalø (Utviklingsfondet) i Dagsavisen (nye meninger) 02.10.2018
  Klimaendringene er særlig alvorlige for verdens matproduksjon. Ingen andre sektorer er så fundamentalt avhengig av været som landbruket. Klimaendringene merkes først og hardest av bønder over hele verden. Alle land plikter å oppfylle sin befolknings rett til mat. Norge importerer både mat og fôr, men norsk matproduksjon vil fortsette å være viktig for norsk matforsyning. Derfor må norsk landbruk gjøres i stand for å møte de endringene som kommer, både når det gjelder økte temperaturer og endrede nedbørsmønstre. 
• – De gode klimaløsningene oppstår i møtet mellom forskere og politikere. Dagens Perspektiv 02.10.2018
  Det er forskjell på å være politisk som forsker og å være politisk som forskningsinstitutt, mener Ciceros Kristin Halvorsen.
• Internasjonal hyllest: – Oslo har den beste klimaplanen i verden. NRK nyheter 02.10.2018
  Verdens største byer konkurrerer om å bli verdens grønneste og mest klimavennlige. Men Oslo troner på toppen, og superlativene hagler over den norske hovedstaden fra utenlandske storbyledere.
• Riktig at flypassasjerene tar klimaregning. Lederkommentar i Dagbladet 02.10.2018
  Skal luftfarten være bærekraftig og tilgjengelig også i en verden som kutter klimagassutslipp, må krav om innblandingen av avansert biodrivstoff komme nå.
• Vi gjør uopprettelig skade på klimaet, likevel fortsetter vi som før. Debatt av Eystein Hanssen i VG 28.09.2018
  Store deler av den norske velferden er bygd på oljeinntekter. Ikke bare fra Norge, men gjennom utnyttelse av andre lands oljeressurser. Bransjen er blant verdens mest korrupte. Hvor stor del av vår velstand er bygd på svarte penger?
• Klimapolitikk vs klimaforskning: – Forskere kan også være politikere. Dagens perspektiv 28.09.2018
  Klimaforskere må i større grad tolke og veilede politikere når det gjelder å fatte politiske vedtak som hjelper verden å nå klimamålene, mener Cicero-forsker Bjørn Samset.
• Palmeolje i norske produkter er bærekraftig: – Feil, viser nye avsløringer. NRK Nyheter 28.09.2018
  All palmeolje i norsk biodrivstoff er godkjent som bærekraftig. Men nå viser det seg at deler av drivstoffet likevel har ført til rasering av regnskogen.
• Heller fornybar enn fossil energi. Debatt av Einar Wilhelmsen (Zero) i Stavanger Aftenblad  28.09.2018
  Fornybar energi påvirkes av været og årstidene, og endret klima. Derfor bør ny fornybar kraft produsere i «utakt» med vannkraften.
• Vi trenger kjernekraft. Debatt av Dara Goldar på NRK Ytring 27.09.2018
  Skal vi hindre en katastrofal oppvarming av kloden, er kjernekraft en del av løsningen. Det bør miljøbevegelsen snart forstå.
• Tømmer er en viktig del av klimakampen. Debatt av Olav A. Veum (Norges skogeierforbund) i Stavanger Aftenblad 27.09.2018
  Det å erstatte produkter basert på fossile råstoff med produkter basert på fornybare råstoff som f.eks. tømmer, er en viktig del av klimakampen.
• Rapport: Klimaendringer vil gi dyrere mat. DN 24.09.2018
  Klimaendringer vil føre til redusert matproduksjon og økte matpriser, ifølge en ny rapport fra Utviklingsfondet og Ruralis.
• Professor om klimaendringene: – Situasjonen er trolig verre enn det dere leser i mediene. ABC-Nyheter 24.09.2018
  Klimaendringenes effekt på ekstreme værtyper er undervurdert, mener forsker Michael Mann.
• Det grønne girskiftet. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN  22.09.2018
  Hvem rammes av klimapanikk først? Investorene eller politikerne?
• Norsk klimapolitikk må endres. Kommentar av Haakon Riekeles (Civita) i DN 21.09.2018
  Klimakvotene virker, og kvoteprisen er mer enn firedoblet på vel et år. Argumentene for støtte til fornybar energi er blitt enda svakere.
• Vi burde bli pissredde alle sammen. Kommentar av Egon Holstad i VG 20.09.2018
  Vi blir jevnlig pepret med dystopiske skildringer av hvordan det står til i naturen.
• FN-rapport: Markedet tar livet av planeten vår – på tide med et nytt økonomisk system. DN 19.09.2018
  Planeten vår sliter. Den ene vitenskapelige studien etter den andre advarer om at vi er langt over de fysiske grensene for hva planeten er i stand til å takle.
• Konflikter i vinden. Debatt av Mikaela Vasstrøm, Hans Kjetil Lysgård og Hanne Haaland i Dagsavisen (Nye Meninger) 19.09.2018
  Når naturressurser skal kommersialiseres oppstår det ofte konflikter, særlig der det involverer store naturinngrep. Det vekker sterke følelser både lokalt og nasjonalt og etablering og utbygging av vindkraftverk er ikke noe unntak. Norges relativt ambisiøse klimamål har forpliktet oss internasjonalt til å redusere CO2-utslipp.
• Oljeministerens klimasemantikk. Debatt av Pål Antonsen og Ole Hjortland (Universitetet i Bergen) i Morgenbladet 19.09.2018
•  "Hva mente du med begrepet 'klimaromativere'?". Spørsmålet skapte bry for den nye olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp). Etter at NRKs Peter Svaar måtte stille spørsmålet hele seks ganger, endte besvarelsen med et mageplask.
• Klimavennlig migrasjon. Debatt av Erik Solheim og William Lacy Swing i Dagens Perspektiv 18.09.2018
  Menneskeheten er i bevegelse. Tiden vi lever i preges av en enorm flyt av ideer, penger og – i økende grad – mennesker. Størrelsen på jordas befolkning, kombinert med hvordan vi utnytter ressursene, skaper dramatiske endringer. Selv om den sirkulære økonomiske modellen har fremmet velstand for flere hundre millioner mennesker i mange land, og således redusert global fattigdom betraktelig, har alt for mange falt utenfor.
• Min klimapolitikk er bedre enn din. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 18.09.2018
  Raymond Johansen ser gjerne at valget neste år blir en folkeavstemning om miljøpolitikken. Vi glemmer ofte at klima- og miljøpolitikk er en vinnersak.
• Gunhild Stordalen om forbruket og reisingen: – Jeg har dårlig samvittighet. DN 18.09.2018
  Gunhild Stordalen føler hun møter seg selv i døren hver dag, innrømmer hun i en ny bok.
• Vi dør uten plantene (Miljø). Kommentar av Ole Kristian Strøm i VG 18.09.2018
  Vi mennesker tror vi er «sjefen» her på jorden. Men plantene utgjør mer enn 99 prosent av jordens biomasse. Uten dem ville det ikke ha vært noe liv.
• Kloden lider. Debatt av Jon Reidar Øyan i Dagsavisen (Nye Meninger) 17.09.2018
  Den kortsiktige velstandsøkningen i samfunnet truer vår sivilisasjon.
• Klimaministeren​ –  Det er ikke et alternativ å ikke nå klimamålene. Dagens Perspektiv 17.09.2018
  Ola Elvestuen sier at klimasamarbeidet Norge har med delstaten California ikke har noe å gjøre med hvem som er president i landet.
• Han kan sette USAs klimapolitikk i revers. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 13.09.2018
  De nyeste klimatruslene fra Donald Trump er en kortlivet klimagass og en langlivet dommer.
• Mer ekstremt klima forverrer global sult. Analyse av Geir Ove Fonn i Vårt Land 13.09.2018
  Innen 2030 skal verden «utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring». Dette er mål nummer to på listen av 17 hovedmål verdenssamfunnet ble enige om under FNs hovedforsamling i New York høsten 2015. Kun ambisjonen om å utrydde fattigdom er plassert foran. Tre år senere ligger løftet an til å bli brutalt brutt. Det viser årets statusrapport om matsikkerhet og ernæring fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO).
• Det er borgerkrig om klima i USA. Motstandsbevegelsen kan vinne. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 12.09.2018
  I USA har klimaarbeidet møtt en vegg. Eller, siden det er Trump dette handler om – en mur. Trump sa under presidentkampanjen at klimaendringene er en kinesisk bløff, og har fulgt opp med omfattende og nitid arbeid for å pelle fra hverandre alle klimatiltak forgjengeren har satt i gang. USA er på vei ut av Paris-avtalen – nå som det eneste landet i verden, etter at Syria i fjor valgte å melde seg inn. Det er dette som danner bakteppet for det store klimatoppmøtet i San Francisco denne uka. Hvis det er en «resistance», en motstandsbevegelse, i USA, så er det innenfor klimafeltet du finner noen av de dyktigste.
• Med blomster i håret. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 12.09.2018
  Også denne uken er San Francisco full av snille folk. De skal på det som kalles Global Climate Action Summit og alle seminarene som arrangeres i tilknytning til toppmøtet. En av initiativtagerne er Californias guvernør Jerry Brown. Målet var å samle ikke-statlige aktører for å fremme klimaarbeidet. Det er altså ikke klimaministrene som egentlig er hovedpersonene, selv om det er noen av dem også. Men ordførere, byrådsledere fra Oslo, regionale myndigheter og næringslivsfolk. Altså en salig blanding av entusiastiske ordførere og bærekraftsdirektører som konsekvent snakker om «SDGs» når de snakker om FNs bærekraftsmål – sustainable development goals, og det gjør de ustoppelig.
• Vil ikke si om han tror klimaendringer er menneskeskapte. Dagbladet (NTB) 12.09.2018
  Landbruks- og matminister Bård Hoksrud (Frp) vil verken svare ja eller nei på spørsmål om hvorvidt han tror på menneskeskapte klimaendringer.
• - Mye av fossilbransjen virker å være blinde for risikoen. Dagbladet 12.09.2018
  Oljetoppen kan være nådd allerede om få år. Nå advarer eksperter om konsekvensene.
• Optimismen er kunnskapsbasert og realistisk. Debatt av Julie Wedege og Henrik Sætness (Statkraft) i DN 12.09.2018
  Seniortanken tar feil når den hevder at vi sidestiller vannkraft med vind- og solkraft. Scenariet viser tvert imot at behovet for fleksibilitet øker fordi sol- og vindkraft ikke er regulerbar. 70 prosent fornybar energi i Europa er mulig i 2040, men på grunn av mangel på fleksibilitet er det ikke mulig å nå 100 prosent.