- Årets sommer har vært en enorm klimavekker, lød tittelen over to sider i Dagsavisen på lørdag, med et sitat hentet fra et lørdagsintervju med WWFs ferske leder, Bård Vegar Solhjell. Han utdypet det slik:

"Vi opplever en økt interesse for WWF, og mange andre organisasjoner gjør det samme. Jeg vil peke på to ting som har skjedd: Det ene er at plast har gått fra å være noe ingen snakker om til å bli noe alle snakker om. Det andre er at årets sommer har vært en enorm vekker. Den kan bli stående i historien som sommeren som førte til den store klimaoppvåkningen internasjonalt."

Det siste gjenstår å se - liknende spådommer har blitt gjort til skamme tidligere. At årets varmesommer har skapt uro hos mange er det imidlertid liten tvil om og allerede i slutten av juli mente også klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at årets sommer hadde vært en vekker. På lederplass kommenterte Dagbladet denne "vekkelsen" med store ord i midten av august:

"Sommeren 2018 har gitt oss et glimt inn i framtida. Den har med tydelighet vist oss at klimaendringene er en eksistensiell trussel. Livsvilkårene står på spill. Det er mulig å gjøre noe med dette, men arbeidet går for treigt. Klimapolitikken holder ikke følge med takten på utslippene."

Avisa lanserte også artikkelserien Brent Jord. Den første artikkelen ble innledet med samme forhåpning som Solhjell, om at 2018 blir "året vi endelig begynte å høre etter", mens den andre artikkelen boret inn i Norges største samstemtpolitiske knute:

"Fossil energi har tatt verden til randen av klimakatastrofe. Nå ber oljebransjen om å bli trodd på at de er en del av løsningen."

Og nettopp dét har vært en av de store debattene i Norge denne sommeren, etter at utsiktene for lønnsomhet på Johan Sverdrup-feltet har skutt i været. Meldingen fra klimaforskere og Besteforeldrenes klimaaksjon, i en kronikk i Dagsavisen forrige uke, er imidlertid klar:

"De gamle vær-rekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer. En internasjonal forskergruppe anbefaler revolusjonslignende tiltak for å kunne unngå at klimaendringene kommer helt ut av kontroll."

Og budskapet fra kirkelige ledere og klimapilgrimer, i en kronikk i Vårt Land i slutten av juni, var like klar:

"Nå vandrer vi videre i solidaritet med de som rammes av klimaendringer og som tvinges på flukt, og vi vandrer for å få våre ledere til å handle. For det må handles. Nå." 

Og bare få dager etter at videoen med tidligere statsminister Kåre Willochs klimaadvarsel under Arendalsuka ble lagt på nett kunne nettavisen rapportere at den hadde blitt sett av mer enn én million mennesker.

- Det gleder meg meget, sa Willoch til Nettavisen. Likevel, så lenge olja gir oss velstand og arbeidsplasser er det kanskje fortsatt best å ikke være alt for bekymret for det Al Gore allerede for 12 år siden kalte "en ubehagelig sannhet"?

Hvor bekymret er vi - egentlig?

I fersk undersøkelse for Cicero oppgir 1 av 3 at de har merket klimaendringene og for noen har det vært skremmende. I en kronikk i Dagsavisen for en måned siden skrev FIVH-leder Anja Bakken Riise om "sommeren jeg ble så redd". I følge Ciceros undersøkelse tror de aller fleste at klimaendringene er menneskeskapte, men det gjelder ikke alle. 

I følge en studie utført ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) tror 63 prosent av konservative norske menn at klimaendringer ikke er menneskeskapt, rapporterer NTB, mens Nationen sist uke kunne fortelle om en undersøkelse utført for NITO, som viste at fire av ti spurte på bygda ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. I de store byene sier bare én av fire det samme. Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, kommenterte det slik overfor Klassekampen på lørdag:

"Det er oppsiktsvekkende at såpass mange på bygda mener dette. Ser vi den varme sommeren vi har hatt, er det ikke de som bor i Oslo som har merket det mest, det er gjerne de som bor mindre tettbygd. Uansett om de selv driver matproduksjon eller ikke, har de gjerne et nærere forhold til hvor maten kommer fra. Det er jo nabogården."

Likevel kan en spørre seg: spiller det noen rolle? I en kronikk i Dagbladet sist uke viste ingeniør og skribent Jostein Henriksen til at nordmenns CO₂-avtrykk er godt over det europeiske gjennomsnittet, på tross av at elektrisiteten vår er fornybar og at det store flertallet tror at klimaendringene er menneskeskapte. Han slo fast at:

"Man trenger ikke å være klimaskeptiker for å bidra til krisen. Det holder å oppføre seg som en."

Og det er nettopp dét mange som gjør. - En kliss naken Theresa May fikk meg til å tenke på været, skrev Lars West Johnsen i en kommentar i Dagsavisen sist uke. Han hadde sett Storbritannias statsminister svare unnvikende på spørsmål om hva hun gjorde for å få Mandela løslatt den gang han satt fengslet, foreslo å bytte ut "Mandela" med "klima" og utdypet det slik:

"Det samme spørsmålet kan stilles til veldig mange av dagens politikere. Bare bytt ut «Mandela» med «klima». Jo da, alle anerkjenner at klimaet er en utfordring, det er ikke liv i diskusjonen hvorvidt problemene er menneskeskapt, men hva gjøres? Hva gjorde du, politiker X, for å stoppe de katastrofale klimaendringene som vi vet kommer? Klappet du vilt i hendene for at Norge A/S sist uke kunne cashe inn nye 900 milliarder i oljefunn? Sikring av arbeidsplasser og velferdsstat demper alle protester. Samtidig begynner politikerne å vakle når protestene blir store etter at biltrafikken skal dempes med bomstasjoner utafor Stavanger. I Oslo har en liten innsnevring i friheten for bilistene utløst mordtrusler. Og landets grønne parti sliter stabilt under sperregrensa."

- Gjør noe sjøl, West Johnsen, svarte Thore Due i Natur og Ungdom i dag:

"Ansvarsfraskrivelse er det største problemet i hele klimasaken. Ironisk nok er ansvarsfraskrivelse akkurat det nyhetsredaktøren bedriver. Innlegget er som om West Johnsen har satt fyr på sitt eget hus, bedt ungene om å slukke brannen, mens han selv står og skriver kronikk om hvor late ungdommen er nå til dags."

I en omtale av Hva skal vi svare våre barn? i Morgenbladet i august skrev Maria Lokna at boka "ønsker å gi et svar på hvorfor de voksne har vært «døve, dumme og blinde» i møte med klimakatastrofen". Forfatterne, den norske filisofiprofessoren Arne Johan Vetlesen og den danske sosiologen Rasmus Willig, har skrevet det Klassekampen omtaler som "et kampskrift som oppfordrer oss til å snakke mer om miljøproblemene". De er engstelige for at vi er "fanget i falsk optimisme" og vil at vi skal oppdra dagens unge til å tenke kritisk i håp om å redde miljøet.

Kanskje gir det håp at bærekraftig utvikling nå skal inn i skolen, slik Cicero skrev om i slutten av august, med henvisning til den nylig avdøde danske teologen, filosofen og etikeren Peter Kemp.

Men hva gjør vi? I Norge har mange bl.a. engasjert seg i kampen mot oljeboring i havområdene ved Lofoten, Vesteråen og Senja (LoVeSe). Den kan det nå se ut til at de er i ferd med å vinne, selv om det kanskje er et knøttlite symbol i den store sammenhengen.

Ikke alle har gitt opp kampen om oljeboring i LoVeSe

I slutten av juni stemte landsmøtet til Unge Høyre, med knapp margin, ned et forslag om å verne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. 

- Unge Høyre er ikke villige til å ta noen tøffe valg i klimapolitikken, mente nestleder i AUF, Ina Rangønes Libak, i et innlegg i Dagbladet og fikk svar fra første nestleder i Unge Høyre, Daniel Skjevik-Aasberg. Han pekte i tittelen på at "miljøpolitikk er mer enn symboler" og utdypet det slik:

"På Unge Høyres landsmøte i juni vedtok vi en ambisiøs og realistisk klima- og miljøpolitikk, som reduserer norske klimagassutslipp. AUF gjør hele klima- og miljødebatten om til ett spørsmål: Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er i beste fall naivt."

- LoVeSe er ikke bare symbolpolitikk, mente på sin side leder av klima- og miljøutvalget i Unge Venstre, Vilde Marie Ystmark, og innledet sitt bidrag til debatten slik:

"Når Unge Høyre og andre viser villighet til å lete etter olje utenfor LoVeSe viser de også at torskebestander, fuglekolonier og korallrev ikke er så viktige."

- Nesten samtlige Ap-lag i Lofoten og Vesterålen sier nei til konsekvensutredning, kunne NTB melde i begynnelsen av august. På lederplass skrev Dagsavisen fornøyd om "nytt håp for Lofoten", men dagen etter kunne Dagens Næringsliv fortelle at partileder Jonas Gahr Støre (Ap) avviste at oljeaktivitetene i Lofoten og Vesterålen er skrinlagt etter nye utspill fra partifeller i Nordland. Noen dager senere kommenterte Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv situasjonen slik: 

"Sannsynligheten for at det blir oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med kjæleforkortelsen LoVeSe, var liten fra før. Den er i ferd med å bli enda mindre. Tvert imot kan hele debatten bli avsluttet en gang for alle på Arbeiderpartiets landsmøte til våren. Under Arendalsuka argumenterer oljenæringens fremste lobbyist, administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, like inderlig som før for konsekvensutredning av de omstridte områdene. Men bonusen til Schjøtt-Pedersen henger nok i en tynn tråd i år."

Debatten om miljøfarene ved et eventuelt oljeutslipp har ikke minst fortsatt i Dagens Næringsliv, der bl.a. Havforskningsinstuttet i et innlegg har måttet korrigere påstander fra Schjøtt-Pedersen. Hans tro på konsekvensutredning av LoVeSe ble imidlertid neppe mindre etter at landets nye olje- og energiminister, Kjell-Børge Freiberg (FrP), ved månedsskiftet varslet at han ikke vil legge kampen for oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen død.

Det tok imidlertid ikke Aftenpostens kommentator, Øystein K. Langberg, for god fisk og innledet en kommentar sist uke slik:

"Slaget om Lofoten er snart over. Den neste kampen kan stå enda lenger nord."

Dessuten har olje-Norge fått Johan Sverdrup-feltet å glede seg over.

Johan Sverdrup - demokratiets og velferdsstatens redning og/eller "klimabombe"?

På nyåret 2012 annonserte daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) at feltet 160 kilometer vest for Stavanger skulle hete Johan Sverdrup, etter den juristen og politikeren som av mange regnes som den norske parlamentarismens far. Borten Moe kommenterte det i følge Dagbladet slik:

"På samme vis som Johan Sverdrup betydde mye for formingen av det moderne Norge, håper jeg det nye feltet vil bidra vesentlig til utviklingen av det norske demokratiet og vårt samfunn i fremtiden."

Så fulgte synkende oljepriser og krise for bransjen, men under oljemessa i Stavanger i slutten av august kunne oljeanalytiker Jarand Rystad i Rystad Energy fortelle Aftenposten at nå er det nesten bonanza igjen. Det skyldtes ikke minst at Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen viste seg å inneholde mer olje enn tidligere antatt og i følge Aftenposten jublet vår daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP). På departementets nettsider kommenterte han det slik:

"Dette er en merkedag for Norge. Sverdrup er Norges desidert største industriprosjekt og er anslått å gi mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid. Utbyggingen har betydd mye for leverandørindustrien i en vanskelig periode, og skaper arbeidsplasser og store ringvirkninger over hele landet. Første og andre byggetrinn kan gi så mye som 150.000 årsverk i perioden fram til 2025."

I følge beregninger gjengitt i Aftenposten vil feltet i gjennomsnitt gi 18 milliarder friske kroner til oljefondet i året, og med en forventet avkastning på 3 prosent i året kan disse pengene - etter handlingsregelen - gi regjeringen mye penger å bruke over statsbudsjettet i årene som kommer:

• Etter ti års drift vil det gi 5–6 milliarder ekstra i statsbudsjettet.
• Etter 20 år vil det gi rundt 10–12 milliarder ekstra.
• Etter 50 år vil det gi 27 milliarder ekstra – hvert år, til evig tid.

- Jeg mener Johan Sverdrup er Europas viktigste industriprosjekt, uttalte Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, til Dagbladet. Om det også er et av Europas viktigste miljøprosjekt er et annen spørsmål, men NRK rapporterer at Equinor regner med at feltet vil slippe ut 0,5 kg CO₂ per fat olje produsert. I følge Equinor er det 20 ganger mindre enn gjennomsnittet på norsk sokkel, og 30 ganger mindre enn gjennomsnittet i verden.

I Dagens Næringsliv har mange i sommer engasjert seg i debatten om norske oljekutt i dagens situasjon vil være god klimapolitikk, men Equinor-sjef Eldar Sætre er ikke i tvil:

"Det viktigste bransjen vår kan gjøre for verden er å produsere den oljen verden faktisk trenger med lavest mulig karbonavtrykk."

Naturvernforbundet mener likevel at optimistiske uttalelser fra Equinors ledelse "forutsetter klimakollaps" og kalte det en "klimabombe". På organisasjonens nettsider kommenterte Silje Ask Lundberg saken slik:

"Regjeringen sier at klimaendringene er vår tids viktigste sak. Deretter åpner de gigantiske, nye oljefelter. Johan Sverdrup er et eksempel på et oljefelt som aldri bør bygges ut hvis vi skal ta klimatrusselen på alvor."

Og konklusjonen fra årets Energy Transition Outlook 2018, som i dag legges fram av DNV GL, har i følge Aftenposten en konklusjon i samme retning:

"Bra for Norge, men elendig for klimaet"

Og med prognosene for Johan Sverdrup-feltet, selv med mindre utslipp per fat olje enn verden forøvrig, er det grunn til å anta at det vil bli vanskelig Norge å halvere utslippene på hjemmebane innen 2030, slik en fersk rapport fra Naturvernforbundet, Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og ForUM tar til orde for. Rapporten "Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement" er utarbeidet av Stockholm Environment Institute på oppdrag fra de fire organisasjonene og ble lagt fram under Arendalsuka i august. I et felles forord i rapporten konkluderer lederne for de fire organisasjonene slik: 

"For at Norge skal ta sin rettferdige andel av den nødvendige innsatsen, kreves en langt mer ambisiøs norsk klimapolitikk enn den vi fører i dag. De fire undertegnede organisasjonene utfordrer derfor den norske regjeringen til å ta initiativ til langt høyere utslippskutt i Norge. Rapporten skisserer at et mål om minst 53 prosent kutt innen 2030 vil være et viktig bidrag. I tillegg må Norge bevilge betydelig mer til finansiering av både utslippskutt og klimatilpasning i andre land. Rapporten anslår opp mot 50 milliarder kroner i året til globale utslippskutt og 15 milliarder til tilpasning. På den måten kan Norge gi et rettferdig bidrag til den globale løsningen."

Tross bonanza i oljebransjen: i midten av august kunne olje- og energidepartmentet melde at norske utslipp av klimagasser gikk ned i 2017, men medaljen hadde en bakside.

Regnskogsødeleggende palmeolje fikk ned norske utslipp fra 2016 til 2017

- Norske utslipp av klimagasser gikk ned i 2017, meldte klima- og miljødepartementet i en pressemelding 15. august og utdypet det innledningsvis slik:

"Utslippene av klimagasser i Norge gikk ned med rundt 1,7 prosent, eller i underkant av 900 000 tonn CO2-ekvivalenter mellom 2016 og 2017. Den viktigste årsaken er redusert bruk av fossile brensler til veitrafikk."

– Hadde norsk storforbruk av palmeoljediesel vært en del av statistikken, ville det ikke vært mye igjen å skryte av, mente imidlertid Regnskogfondet og NRK forklarte det slik:

"Biodrivstoffet, som erstatter mye av det fossile, regnes som nullutslipp. Det til tross for utregninger fra Regnskogfondet som viser at Norges bruk av palmeoljediesel i 2017 førte til rasering av 220 kvadratkilometer regnskog, og 1,5 millioner tonn høyere CO₂-utslipp, enn hvis vi hadde brukt fossil diesel."

– Resultatet globalt sett er mer klimagassutslipp som følge av norsk biodieselpolitikk, selv om det ikke vises på norsk statistikk, sa Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet til NRK, mens olje- og energiminister Ola Elvestuen (V) så anderledes på det:

"Biodrivstoff er en del av det som gjør at vi reduserer utslippene i Norge. Så skal vi få ned bruken av palmeolje. Men selv om du regner med også den indirekte utslippseffekten (risikoen før regnskograsering), så gir biodrivstoffsatsingen fortsatt en positiv effekt i det internasjonale klimaregnskapet med omtrent 300.000 tonn."

Å få ned bruken av palmeolje i biodiesel har imidlertid vist seg lettere sagt enn gjort. I fjor sommer vedtok Stortinget, mot de to daværende regjeringspartienes stemmer, å forby palmeolje i offentlige innkjøp av biodrivstoff. SVs Heikki Holmås kommenterte det slik overfor Aftenposten:

"EU gjør det vanskelig for oss å forby palmeolje. Ved å gå veien om forskrift til lov om offentlige anskaffelser og si nei til å putte palmeolje på tanken, håper jeg det vil bidra til å gjøre alt drivstoff som selges i Norge palmeoljefritt."

I sommer ble det kjent at regjeringen vurderte forbudet opp mot Norges internasjonale forpliktelser i WTO, EØS og bilaterale frihandelsavtaler og at Indonesia truet med handelskrig og boikott av norsk fisk dersom Norge gjennomførte forbudet.  Sist uke kunne Dagbladet fortelle at eksperter hevder at det ikke er noen juridiske hindre mot forbud mot palmeoljedrivstoff i offentlige innkjøp, men at regjeringens egen rapport om det samme har blitt holdt hemmelig. Og NTB meldte at "Indonesias trusler om straffetiltak dersom Norge forbyr palmeolje i offentlige innkjøp, skaper problemer for klima- og miljøminister Ola Elvestuen".

I hvilken grad Elvestuen lykkes i å få ned bruken av palmeolje gjenstår å se, men det haster, for for i følge en rapport fra World Resources Institute (WRI), som i juni ble lagt fram på konferansen Oslo Tropical Forum i regi av Norad, så ødelegges verdens regnskoger i rekordfart.

Det er imidlertid ikke bare regnskogen som er i ferd med å bli ødelagt.

- Verden er nær ved å nå vippepunktet for en flerdimensjonal miljøkrise

- Verden er nær ved å nå vippepunktet for en flerdimensjonal miljøkrise, skrev Sony Kapoor i tenketanken Re-Define i en kronikk i Aftenposten i midten av august. I tillegg til å peke på at verden allerede kan ha passert noen av vippepunktene for stans i klimaendringene, løftet han fram tilstanden i verdenshavene og tilgangen på ferskvann. 

Dystre tilstander i verdens økosystemer har i sommer bidratt til at et forslag fra El Salvador om et FN-tiår for restaurering av økosystemer har fått støtte, bl.a. fra lederen for FNs miljøorganisasjon, Erik Solheim. I august kommenterte han forslaget slik:

"Et tiår viet til å fremme rehabilitering av nedslitte, skadete og ødelagte økosystemer vil kunne få fart på kappløpene mot klimaendringer og tap av biologisk mangfold."

- Selv de mest ambisiøse programmene er ikke i nærheten av den størrelsen og rekkevidden på samkjørte aksjoner som behøves for å stanse en overhengende miljøkatastrofe, mente imidlertid Kapoor i Aftenposten, uten å nevne forslaget om et FN-tiår. Han viste til en rapport som snart publiseres av BI og Stockholm Resilience Center, som advarer mot at vår nåværende strategi for å oppfylle FNs mål for bærekraftig utvikling kan skade miljøet ytterligere og at det trengs en paradigmeendring i vår tenkning om miljø og økonomi.

- Norge spesielt utsatt for klimasøksmål

I begynnelsen av januar falt dommen i det mye omtalte klimasøksmålet mot staten, som Greenpeace Norge, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon hadde anlagt. De vant ikke fram, men siste ord er neppe sagt. Etter at dommen hadde falt konkluderte professer ved Det juridiske fakultet i Oslo, Hans Peter Graver, slik i en kommentar i Morgenbladet: 

"De svakhetene dommen har, viser fremover til neste skrittet i utviklingen av retten til miljø. Det er først når retten er anerkjent at vi kan få en reell diskusjon om hva retten innebærer. Denne diskusjonen har vært hemmet av usikkerhet om hvorvidt en slik rett i det hele tatt eksisterer. Denne usikkerheten kan vi nå legge bak oss. Dommen gir også et første bidrag til en diskusjon om rettens innhold. Ved at dommen så klart viser hvordan vi ikke kan tenke om en rett til miljøet, gir den inspirasjon til en videre tenkning om hvordan retten bør utformes."

I midten av august kunne NRK fortelle at mer enn 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag og at "folkets klimasøksmål" mot EU nylig hadde blitt godkjent for behandling ved EU-domstolen. Sony Kapoor i Re-Define rettet en advarende pekefinger mot land som Norge:

"Vi kommer til å se en voldsom økning av klimasøksmål, og rike stater med mye fossil næring vil være spesielt utsatt."

Kristina Fröberg i ForUM, som støtter folkets klimasøksmålet mot EU, sier i en kommentar at både Norge og EU må gjøre mye mer for å stanse klimaendringene.

Grønt eller svart skifte?

– Vi lykkes med det grønne skiftet, sa statsminister Erna Solberg (H) til Høyres sentralestyremøte i februar og utdypet det i følge NTB slik:

"Nå går utslippene ned, samtidig som den økonomiske veksten går opp. Det mener jeg henger sammen med en borgerlig innsikt: Du løser ikke klimaproblemene ved å bekjempe markedskreftene. Du løser dem ved å bruke markedet for å kjempe klimaets sak. Ved å la et mangfold av ideer gi grobunn for nye, grønne løsninger."

I samme optimiske tone har næringslivsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) tro på at havet blir fremtidens arbeidsplass i olje-landet Norge. I en kronikk i Dagbladet i slutten av august begrunnet de regjeringens havsatsing slik:

"Vår felles fremtid er grunnen til at regjeringen har løftet frem hav som et av sine aller viktigste satsingsområder. I fjor lagde vi en havstrategi, som er en helhetlig strategi for bærekraftig vekst i havnæringene. Her går nye arbeidsplasser og bærekraft hånd i hånd. FNs bærekraftsmål understreker betydningen av å forvalte havressursene på en god måte, og det at vi tar vare på havet vil være avgjørende for at verdens voksende befolkning skal få nok mat."

Ikke alle er like overbeviste. Blant disse er Eivind Trædal i MDG, som nylig utga boka "Det svarte skiftet". I en kronikk i Dagbladet forrige uke skrev han bl.a.:

"De klimapolitiske livsløgnene har skjermet nordmenn fra ubehagelig omstilling. På tross av at vi har både vannkraft og elbiler og er flinke til å sortere søpla vår, er vi blant verdens mest forurensende folkeslag. Hvis alle skulle levd som oss nordmenn hadde vi trengt 4,6 jordkloder, i følge WWF. De siste 30 årene har vi fått nyte godt av en enorm vekst i velstand og rikdom, og økt både materielt forbruk, kjøttkonsum og ikke minst flyreiser."

Og i en kommentar i Dagens Næringsliv gir avisas kommentator Bård Bjerkholt på én måte rett:

"Mens vi snakker om det grønne skiftet, blir norsk økonomi mer oljeavhengig."

Likevel, selv om det grønne skiftet fortsatt er mer svart enn grønt, så skjer det mye på fornybarfronten.

- Energiens geopolitikk i endring

- Et grønt skifte må svi, mente Jill Tove Buseth (stipendiat ved NMBU) i en kronikk i Dagsavisen i slutten av august. Noe av bakgrunnen var denne:

"Man skal løse tre store globale kriser med én løsning. Men hva betyr det når Equinor-sjefen proklamerer at han vil pumpe opp mer olje for å redde klimaet, eller når Yara hevder at kunstgjødsel er nøkkelen til å innføre klimasmart landbruk? Dette er eksempler på «grønnvasking» – det at produkter, tjenester og initiativer påklistres grønne merkelapper uten å i realiteten egentlig være så grønne og nyskapende. McDonalds’ tradisjonsrike røde logo ble plutselig grønn og Coca-Cola lanserte en drikke med navnet «Life» og naturskjønn etikett. Du kan knapt kjøpe et produkt som ikke på en eller annen måte er merket «green», «bærekraftig» eller «planet» i dag."

Men det som vil svi for noen vil også kunne bli søt musikk for andre.

- Fornybarrevolusjonen innvarsler en betydelig demokratisering av tilgangen til energi, skrev nylig Espen Barth Eide (Ap) i en kronikk i Dagens Næringsliv. Han varslet for egen del også endringer i energiens geopolitikk og forklarte det slik:

"En fornybarverden vil endre de globale maktforhold slik vi kjenner dem. Ettersom etterspørselen etter fossilt brensel går ned relativt til andre kilder, vil land som tidligere var avhengige av olje- og gassimport bli fremtidens vinnere, mens de som har ensidig basert seg på petroleumseksport vil bli fremtidens tapere. Det blir lettere for land uten egne fossile reserver å gjøre seg helt eller delvis uavhengige av produsentlandene. Dette betyr at makt flyttes, noe som er dårlig nytt for land som Russland og Saudi-Arabia, men bra for fremvoksende økonomier som Kina og India og for de fleste europeiske land."

Og Barth Eide ser ikke entydig svart på utsiktene:

"Noen vil kanskje mene at dagens urolige verdensbilde forsinker overgangen til lavutslippssamfunnet. Men det motsatte kan like godt være tilfelle: En verden med økende spenninger og tiltagende handelskonflikter kan tenkes å akselerere skiftet: trangen til å gjøre seg uavhengig av import av fossilt drivstoff kan bli styrket."

Håp for Parisavtalen foran klimatoppmøtet i Polen (COP24) i desember?

Donald Trumps valgseier i USA i 2016 satte en støkk i klimaforhandlerne på FNs klimatoppmøte i Marrakech (COP22), men da ForUM oppsummerte det magre utfallet av klimatoppmøtet i fjor (COP23) var det ikke primært Trump som sto i veien:

"FNs klimatoppmøte COP23 i Bonn ble lørdag morgen avsluttet på overtid. I de to uker lange forhandlingene var det ikke Trump og USAs rolle som ble den store utfordringen, men mistillit mellom rike land og utviklingsland. Skal vi nå Parisavtalens mål må dette snus til neste klimatoppmøte i Polen 2018."

Så spørs da om dette snus foran årets klimatoppmøte Katovice i Polen (COP24) og ForUM tror superklimaåret 2018 vil dreie seg om å vinne eller forsvinne. Sist uke ble det arrangert ekstra klimaforhandlingsmøte i Bangkok. I et brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og den norske regjeringsdelegasjonen i forkant av møtet løftet ForUM fram områder de mente var viktige:

"Det ekstra møtet i Bangkok skjer fordi forhandlingene om regelverket har stagnert. Det som kreves nå er at noen tør å komme opp fra skyttergravene og rekke ut en hånd for å komme videre. Vi mener at Norge bør og kan ta den rollen. Vi ser tilløp til at flere aktører forsøker å endre det man ble enig om i både i Paris og tidligere, som vil kunne undergrave mange viktige prosesser."

I sin rapport fra møtet sist fredag oppsummerte Haakon Grindheim i Kirkens Nødhjelp situasjonen slik:

"FNs klimaforhandlinger går framover, men det går sakte og framgangen er skjør. Fredag ble det tydelig hvor vanskelig det blir å komme til enighet før fristen går ut i desember." 

Foreløpig ser det altså ikke veldig løfterikt ut og i Parisavtalens hjemland, Frankrike, trakk landets miljøminister Nicolas Hulot fra jobben på direktesendt radio i slutten av august. Han mente at ingen tok miljøkampen på alvor, hverken i regjeringen eller i samfunnet.

Verden beste nyheter med råd mot deprimerende nyheter

Synes du denne dybdeartikkelen var deprimerende svartmaling? Ble du stresset og lammet av apati - og følte at verden rett og slett går til helvete? Kanskje kjente du på den følelsen den danske forfatteren Carsten Jensen ga uttrykk for i avisa Dag og Tid sist uke:

"Om vi ikkje taklar klimaproblema, treng vi ikkje bry oss så mykje om alt det andre."

Fortvil ikke. I en kronikk i Dagbladet siste fredag pekte lederne for ungdomsorganisasjonene Changemaker, Spire og SAIH på at verden faktisk går fremover og de hadde et råd mot tungsinnet:

"Kuren mot dette er å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må anerkjenne at det er mye som ikke går slik vi ønsker her i verden, men samtidig få øynene opp for at det er mye som beveger seg i positiv retning. Vi må være bevisste lesere som vet at de positive nyhetene sjeldent får samme oppmerksomhet som krig, krise, konflikt eller kjendiser."

På sine nettsider kan Changemaker vise til en lang liste med seirene de vant for en mer rettferdig verden i 2017 og i Frankrike og andre steder har titusner av mennesker over hele verden i helga deltatt i Rise for Climate-markeringer med to klare meldinger til verdens ledere, i følge NTB:

1. Få fart på det grønne skiftet, fra en verden basert på fossil energi til fornybar energi, og
2. sørg for å beskytte folk som bor i områder mest utsatt for klimaendringer. 

Og her hjemme tok Ole Erik Almlid (fung. adm. dir. NHO), Harald Solberg (adm. dir. Norges Rederiforbund), Geir Mo (adm. dir. Norges Lastebileierforbund) og Julie Brodtkorp (adm. dir. Maskinentreprenørenes forbund) opp klimaspørsmål i en felles kronikk i VG i helga og ville ha handling fra klima- og miljøminister Elvestuen:

"Klimaendringene opptar norske bedrifter – gjerne fra to perspektiver. Det ene handler om hvordan bedriftene kan ta ansvar ved å utvikle eller ta i bruk mer klimavennlige løsninger som reduserer utslippene. Det andre handler om hvilke rammer bedriftene skal forholde seg til i det omfattende grønne skiftet som er nødvendig. Begge deler handler om verdiskaping og konkurranseevne – om å komme fra prat til handling."

______________________________________

Aktuelle lenker:

• Katowice Climate Change Conference – December 2018. UN Climate Change
• Bangkok Climate Change Conference - September 2018. UN Climate Change
• Klima og miljø. Klima- og miljødepartementet
• Cicero - senter for klimaforskning

Tidligere klimasaker fra RORG-samarbeidet / Global:

• Bærekraftig økonomisk vekst - hva er det? 12.12.2017
• På tampen av klimaåret 2017 - ute og hjemme. 06.12.2017
• Amerika sist - i klimapolitikken. 08.06.2017
• I sakte fart mot klimamålene, 09.12.2016
• Tid for klimaalvor og grønt skifte?, 03.11.2016
• Klimatoppmøtet i Paris - et vendepunkt? 22.12.2015
• Tro, håp og tvil på klimatoppmøtet,  02.12.2015
• - 2015 blir viktig for klimaet, 02.01.2015
• Håp om klimaavtale i 2015?,  21.11.2014
• "Venstre om" i miljø- og klimapolitikken?, 27.10.2014
• Klimadugnad og broen til framtiden. 21.04.2014
• Klimavalg 2013: Nei takk! 01.06.2013
• "Grønn vind" i klimavalgkampen 2013. 30.04.2013
• LoVeSe - et usikkert klimapolitisk værvarsel. 19.02.2013
• Klimavalgkampen 2013 er igang. 18.01.2013
• Klima- og utviklingstanker ved årsskiftet. 04.01.2013
• Kyoto 2 - og litt varmere. 17.12.2012
• Menneskeskapt klimavalg 2013. 04.09.2012
• Olje- og klimaforliket. 19.06.2012
• Klimameldingen. 26.04.2012
• Klima etter Durban. 14.12.2011
• Labert klima foran klimatoppmøtet i Durban. 25.11.2010
• Nytt håp for klimaforhandlingene etter Cancun. 15.12.2010
• FNs klimamøte i Cancun 2010, aktueltsider på rorg.no 2010
• København - dagen derpå. 22.12.2009
• Nord vs Sør i København. 09.12.2009
• - 2009 er året for klimaendring. 16.12.2008
• Neste klimastopp: København 2009. 17.12.2007
• FNs klimatoppmøte: Framtiden i våre hender. 27.09.2007
• Sofie-prisen til "Gröna Bror". 19.02.2007
• Godt Nytt Grønt År? 05.01.2007
• Klimastopp i Nairobi - hva nå? 20.11.2006
• Klimahøsten 2006. 09.11.2006
• Økonomisk vokseverk: miljø og fattigdom. 16.02.2006
• På tide med bærekraftig produksjon og forbruk? 14.04.2005
• Kyoto-protokollen - "en historisk parentes" eller et "første skritt"? 24.02.2005

Kommentarer og innspill fra sivilsamfunnet:

• Skjør fremgang i klimaforhandlingene. ForUM 10.09.2018
• Streiket skolen for klimademonstrasjon. Natur og Ungdom 07.09.2018
• Haster med klimaregler. ForUM 28.08.2018
• Klimasøksmål mot EU godkjent. ForUM 27.08.2018
• Johan Sverdrup-feltet er en klimabombe. Naturvernforbundet 27.08.2018
• Norge må halvere utslippene på hjemmebane. ForUM 17.08.2018
• Klimaet trenger en krisepakke! Natur og Ungdom 16.08.2018
• Superklimaåret 2018 - vinne eller forsvinne. ForUM 18.05.2018

Medieklipp og -debatt:

• Demonstrasjoner verden rundt før klimatoppmøte. ABC nyheter (NTB) 09.09.2018
  Titusener av mennesker deltok lørdag i protester over hele jorda for å kreve at verdens regjeringer gjør noe med global oppvarming.
• Hva nøler du med, Elvestuen? Kommentar av Ole Erik Almlid (fung. adm. dir. NHO), Harald Solberg (adm. dir. Norges Rederiforbund), Geir Mo (adm. dir. Norges Lastebileierforbund) og Julie Brodtkorp (adm. dir. Maskinentreprenørenes forbund) i VG 09.09.2018
  Klimaendringene opptar norske bedrifter – gjerne fra to perspektiver. Det ene handler om hvordan bedriftene kan ta ansvar ved å utvikle eller ta i bruk mer klimavennlige løsninger som reduserer utslippene. Det andre handler om hvilke rammer bedriftene skal forholde seg til i det omfattende grønne skiftet som er nødvendig. Begge deler handler om verdiskaping og konkurranseevne – om å komme fra prat til handling.
• - Årets sommer har vært en enorm klimavekker. Dagsavisen 08.09.2018
  WWF-leder Bård Vegar Solhjell skal til USA for å løse verdensproblemer. – Jeg er bekymret for at umiddelbare trusler, som Nord-Korea og Trumps-twittermeldinger, vinner kampen om oppmerksomheten, sier han.
• Vil ta klimagrep om bygda. Klassekampen 08.09.2018
  Intervju med Silje Lundberg i Naturvernforbundet: – En fersk undersøkelse publisert i Nationen viser at fire av ti som bor på landsbygda mener at klimaendringene er resultat av «naturlig variasjon», ikke menneskelig handling. Vart du skræmt no?
• Plast for første gang definert som «farlig avfall». NRK nyheter 08.09.2018
  Etter forslag fra Norge blir plast tatt inn Baselkonvensjonen, den internasjonale avtalen som regulerer hvordan man skal behandle farlig avfall i verden.
• – Klimastaten må avløyse velferdsstaten. Dag og Tid 07.09.2018
  Om vi ikkje taklar klimaproblema, treng vi ikkje bry oss så mykje om alt det andre, meiner Carsten Jensen. Med boka Kjellermennesker har den danske forfattaren innleia ein serie på fire bøker der han tar for seg dei store problema han meiner verda står overfor. – Boka er ei oppmoding til å tenkje seg om før det blir for seint. Verda vi kjenner, kan lett komme til å gå under som følgje av klimaendringane om vi ikkje gjer det til vår førsteprioritet å seinke tempoet endringane skjer i. Men dette er ikkje ein politisk hovudprioritet i den vestlege verda.
• Fersk rapport: Dette er fordelene ved rask klimaomstilling. E24 07.09.2018
  Dagens økonomiske modeller fanger ikke opp fordelen ved en raskere klimaomstilling, sier en fersk rapport fra en klimakommisjon som Norge bidro til å etablere.
• Mens vi snakker om det grønne skiftet, blir norsk økonomi mer oljeavhengig. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 07.09.2018
  Det er likevel et paradoks: Etter fire år med seminarer, debatter og politikk for omstilling, er det igjen olje og gass som er den viktigste faktoren for innholdet i nordmenns lommebok de nærmeste årene. Solnedgangen vil nok vare en stund til.
• LO vil stoppe oljeomkamp. DN 07.09.2018
  LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen avviser Ap-omkamp om oljen før lokalvalget. – Nei, vi har et vedtak, og en ny debatt om dette hører hjemme først på landsmøtet i 2021.
• Færre på bygda tror på menneskeskapte klimaendringer. Aftenposten (NTB) 07.09.2018
  Fire av ti spurte på bygda tror ikke klimaendringene er menneskeskapte. I de store byene sier én av fire det samme. Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført for ingeniør- og teknologiforeningen NITO, skriver Nationen.
• Satelittbildene av det gigantiske isfjellet viser dramatisk utvikling - på full kollisjonskurs. Dagbladet 06.09.2018
  Ifølge Martin O´Leary, breekspert og tidligere leder for «Prosjekt MIDAS», som har som oppgave å undersøke og overvåke Antarktis, vil isfjellet etter den nært forestående kollisjonen bli ført nord- og østover til Sør-Atlanteren av bølgene, hvor det med tiden vil smelte. Eksperter estimerer at dette alene vil føre til at det globale havnivået stiger med tre millimeter.
• Se til Himalaya! Klassekampen 06.09.2018
  Naturen kan selv hjelpe oss med å ta tilbake karbon fra atmosfæren. I strømmen av alarmerende klimanyheter, er det viktig å også se det som kan peke i en annen retning. To nye studier viser hvordan naturen – på egen hånd, eller med hjelp fra oss – kan ta tilbake karbon fra atmosfæren. Dette er viktig, fordi uten at dette skjer, kan antakelig ikke utslippskutt alene redde oss.
• Hvis alle skulle levd som oss nordmenn hadde vi trengt 4,6 jordkloder. Kommentar av Eivind Trædal (MDG) i Dagbladet 06.09.2018
  Vi har hatt tidenes tørkesommer i Nord-Europa. I Sverige, der skogbrannene har rast, har varmen satt fart på en heftig debatt om klima i valgkampen. Miljøpartiet vokser på meningsmålingene. Man skulle tro at også Norge ville bli grepet av heftig klimadebatt. Bør Regjeringen begynne å forklare hva som skjedde med «det grønne skiftet»? Svaret er nei. I Norge ble ikke klima en gang et tema i partilederdebatten etter Arendalsuka. Klima var ikke vår tids viktigste sak allikevel, eller engang den femte viktigste. Det er synd, for Norge har i dag har dobbelt så høye klimagassutslipp per innbygger som Sverige.
• Oljeministeren vil gi full gass i norsk oljeproduksjon. E24 (NTB) 06.09.2018
  Den ferske olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp) vil ha full gass og produsere så mye norsk olje som mulig. Det vil klimaet tjene på, sier han.
• En bannbulle mot forbrukersamfunnet. Energi og Klima 06.09.2018
  Andrew Kroglund anmelder boka "Hva skal vi si vare våre barn": Personlig har jeg aldri lest et mer rystende kampskrift enn «Hva skal vi svare våre barn?» Og motforestillingene veller opp i meg.
• Faktisk skivebom fra Natur og Ungdom. Debatt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør i Norsk olje og gass) på NRK ytring 06.09.2018
  Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, mener i en kronikk på Ytringat det er pinlig fremstilling av fakta når Karl Eirik Schjøtt-Pedersen slår fast at et eventuelt oljesøl i Lofoten, Vesterålen og Senja ikke ville true skreibestanden. Det er en merkelig påstand. Jeg sa at «de to tunge rapportene om torsk er helt entydige på at det er ingen, absolutt ingen, fare for torskebestanden [utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja], selv ved de aller verst tenkelige utslippene». Det slo også den uavhengige faktasjekkeren Faktisk.no fast i en grundig gjennomgang, hvor de skrev at Schjøtt-Pedersens påstand var «Faktisk delvis sant.»
• Norsk klimakutt skjuler storforbruk av palmeolje. Kommentar av Nini Hæggernes i Dagbladet 06.09.2018
  Det er ikke lenge siden vi i Norge gjorde fantastiske kutt i den regnskogødeleggende palmeoljebruken. Da i hovedsaken i maten som selges i Norge, og mye på grunn av at folk brukte forbrukermakten sin. Innsatsen fikk oppmerksomhet verden over. Nå skryter regjeringen og vår klimaminister fra Venstre, over at Norske klimagassutslipp gikk ned i 2017. Men de nevner ikke noe om at dette skjedde på bekostning av at verdens uvurderlige regnskoger blir rasert, og at arter som bor der utryddes i en fart vi aldri har sett maken til.
• - Saken er en farse (palmeolje-forbud). Dagbladet 06.09.2018
  Dagbladet skrev denne uka om at advokatfirmaet DLA Piper, på oppdrag fra Regnskogfondet og Zero og stiftelsen Miljømerking i Norge, har gjort en juridisk vurdering av forbud mot palmeoljediesel i offentlig innkjøp. Et slikt forbud ble vedtatt i Stortinget, mot regjeringens vilje, for over et år siden. Foreløpig er det ikke blitt innført.
• Man trenger ikke å være klimaskeptiker for å bidra til krisen. Det holder å oppføre seg som en. Kommentar av Jostein Henriksen (ingeniør og skribent) i Dagbladet 06.09.2018
  Videoen fra Arendalsuka, der Kåre Willoch påpeker at man tar ut brannforsikring på huset på tross av at man ikke tror huset vil brenne, har i skrivende stund over én million visninger på Facebook. Klar beskjed til klimaskeptikerne, lyder overskriften
• Schjøtt-Pedersens russiske rulett. Kommentar av Egon Holstad i VG 05.09.2018
  Å være en dårlig taper er én sak. Å ignorere all fornuft og alle advarsler er noe ganske annet. Da fremstår man ikke bare smålig, men også uansvarlig og uklok. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, lederen i Norsk olje og gass, er åpenbart skuffet for at han ikke får gjennomslag for konsekvensutredning, enn si oljeboring, av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe).
• Farlege faktafeil om oljesøl og fisk. Kronikk av Gaute Eiterjord (Natur og Ungdom) på NRK ytring 05.09.2018
  Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass har den siste tida hevda at eit oljesøl i Lofoten, Vesterålen og Senja ikkje vil truge skreibestanden. Utgangspunktet er Havforskingsinstituttets forskingsprosjekt, Eggtox, som viser at sjølv små mengder olje gjer store skader på fiskeegg, -larver og -yngel. Dei blir deformerte og vil ikkje overleve i naturen. Skal ein følge føre var-prinsippet styrkar den nye kunnskapen argumentet for å halde desse områda oljefrie
• - Palmeolje på tanken kan forbys. Dagbladet 05.09.2018
  Ingen juridiske hindre mot forbud mot palmeoljedrivstoff i offentlige innkjøp, sier ekspert. Regjeringens egen rapport om det samme holdes hemmelig.
• Jurister gir grønt lys til forbud mot palmeolje i offentlige innkjøp. Aftenposten (NTB) 05.09.2018
  Et forbud mot palmeolje i offentlige innkjøp vil ikke bryte med internasjonale handelsregler, ifølge jurister. SV ber nå regjeringen legge tiltak på bordet. Det er advokatfirmaet DLA Piper som har vurdert spørsmålet på oppdrag fra miljøorganisasjonene Regnskogfondet, ZERO og Stiftelsen Miljømerking Norge.
• Bytt ut «Mandela» med «klima». Kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (nye meninger) 04.09.2018
  Jo da, alle anerkjenner at klimaet er en utfordring, det er ikke liv i diskusjonen hvorvidt problemene er menneskeskapt, men hva gjøres? Hva gjorde du, politier X, for å stoppe de katastrofale klimaendringene som vi vet kommer? Klappet du vilt i hendene for at Norge A/S sist uke kunne cashe inn nye 900 milliarder i oljefunn?
• Slaget om Lofoten er snart over. Den neste kampen kan stå enda lenger nord. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 04.09.2018
  Debatten om oljeboring i Lofoten har tatt mye oppmerksomhet fra andre saker. Nå er spørsmålet hva som vil fylle tomrommet.
• Torskebestanden vil overleve, selv ved et verst tenkelig oljeutslipp i nord, ifølge rapporter. Dagbladet (faktisk.no) 04.09.2018
  Det er absolutt ingen fare for torskebestanden, selv ved de aller verst tenkelige utslippene.
• Politikere: Nøl ikke lenger!. Kronikk av Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip (Besteforeldrenes klimaaksjon) i Dagsavisen (nye meninger) 03.09.2018
  De gamle vær-rekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer. En internasjonal forskergruppe anbefaler revolusjonslignende tiltak for å kunne unngå at klimaendringene kommer helt ut av kontroll. Vi begynner nå for alvor å merke konsekvensene av manglende klimahandling. Det vi bør lære av denne tørkesommeren er hvor sårbar både lokal og global matforsyning er. Det haster nå veldig med effektive tiltak for å bremse en videre global oppvarming.
• Arktis smelter. Det skyldes ikke bare varmen.  Aftenposten 03.09.2018
  Norske forskere nærmer seg svaret på hvorfor isen i Arktis smelter så raskt.
• – Energiomstilling er det heteste temaet i industrien nå. E24 02.09.2018
  Tidligere overganger til fornybar energi har stoppet opp for oljebransjen. Men denne gangen er alt annerledes, mener analysefirmaet Wood Mackenzie.
• – 14 ordninger bør avvikles som klimaordninger. E24 02.09.2018
  En samfunnsøkonomisk analyse, levert til Regjeringen, viser at hele 14 ordninger bør avvikles som klimaordninger. Syv av dem har små eller ingen virkninger på klimautslippene.
• Solberg bør lære av sitt forbilde Angela Merkel. Sette ned et utvalg for å planlegge utfasingen av norsk oljevirksomhet. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 01.09.2018
  Forbundskansler Angela Merkel har gjort det enhver fornuftig politiker gjør. I møte med et komplekst problem setter man ned et bredt sammensatt utvalg. Det er komplekst fordi arbeidsplasser, industritradisjoner, kull-lobby, miljøorganisasjoner og statens mål for utslippskutt står mot hverandre. Det nytter ikke å tro at så sterke motsetninger vil finne ut av det med hverandre, uten at noen tar styringa.
• Advarte mot «klimaromantikere» – nå sliter han med å forklare uttrykket. NRK nyheter 01.09.2018
  I valgkampen lovet landets ferske oljeminister å bruke oljevernsenteret i Lofoten og Vesterålen som en brekkstang for oljevirksomhet i området. – Glem det, sier KrF og Venstre.
• Ny mann i oljedepartementet lover å holde Lofoten og Vesterålen varm. Dagsavisen 01.09.2018
  Landets nye olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) vil ikke legge kampen for oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen død.
• «Vi trenger ikke mer håp akkurat nå». Morgenbladet 31.08.2018
  Svenske Greta Thunberg (15) krever handling og har skolestreiket for klimaet i to uker. Selv sluttet hun å fly for tre år siden.
• Unge Høyre-lederen med fem klimakrav til Erna. Dagbladet 31.08.2018
  Lastebiler og varebiler som går på strøm bør få de samme fordelene som elbiler, mener Unge Høyre-leder Sandra Bruflot.
• Prosjekter i verdensklasse er de prosjektene som tar verdens klimautfordringer på alvor. Kommentar av Roman Linneberg Eliassen i Dagbladet 31.08.2018
  64 prosent av menneskeskapt global oppvarming skyldes CO₂-utslipp, og kilden til dette er nesten utelukkende forbrenning av fossilt brensel som olje, gass og kull. Det må vi ganske enkelt prøve å slutte med. Innenfor 50-årsperspektivet til Sætre vil havnivået stige med 24–30 cm, ifølge FNs klimapanel. Da kan man skjønne Equinors trang til å bore seg ned under havoverflaten og gjemme seg der. Radioens melding var i alle fall en feilmelding: Prosjektet, lansert som en investering for fremtiden, er et fossil fra fortiden.
• Kor blei orda klima og miljø av, Søviknes? Kommentar av Bård Vegar Solhjell (WWF) i Stavanger Aftenbladet 31.08.2018
  Om vi skal unngå dei verste klimaendringane, må to tredelar av dei fossile ressursane vi har funne bli liggjande i bakken.
• Venstre må gjøre en forskjell. Kommentar av Marius Holm (Zero) i Dagbladet 30.08.2018
  Vi kan grovt sett dele verdens land inn i tre kategorier: Land som er for fattige til å drive aktiv klimapolitikk, land som ikke har politisk vilje til å bidra, og land som har både evne og vilje, som Norge. Skal klimaproblemet løses, må den siste kategorien land drive en klimapolitikk som kutter utslipp også i de to første. Klimainnsatsen vår må derfor rettes dit det trengs mest, og der Norge med sitt utgangspunkt kan bidra effektivt til globale klimaløsninger.
• Oljå møter sommaren 2018. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 30.08.2018
  Årets sommar vart summert opp av bladet The Economist med framsida «Verda tapar krigen mot klimaendringar». Nokre veker seinare i Stavanger: Norsk oljeindustri finn endeleg grunn til å feire igjen, etter at oljeprisfallet i 2014 skapte masseoppseiingar og depresjon i næringa. Oljeprisen har tatt seg opp, kostnader er kutta og pengane renn igjen inn i oljeselskapa.
• Smertefull og dramatisk avgang for Frankrikes miljøvernminister. NRK nyheter (analyse) 29.08.2018
  Den folkekjære aktivisten og kjendisen Nicolas Hulot trakk seg som miljøvernminister på direkten. Han mener ingen tar miljøkampen på alvor, hverken i regjeringen eller i samfunnet.
• Equinor ber om 2,5 milliarder i støtte for å utvinne olje med vindkraft. Aftenposten 29.08.2018
  Disse vindmøllene kan kutte klimagassutslippene fra Gullfaks- og Snorre-feltene tilsvarende utslippene fra 100.000 personbiler.
• Brent jord II (Dagbladets klimaprosjekt). Dagbladet 29.08.2018
  Fossil energi har tatt verden til randen av klimakatastrofe. Nå ber oljebransjen om å bli trodd på at de er en del av løsningen.
• Jo, oljekutt kan være god klimapolitikk. Debatt av Taran Fæhn og Cathrine Hagem (seniorforskere ved Statistisk sentralbyrå), Michael Hoel (professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo) og Knut Einar Rosendahl (professor ved Handelshøyskolen ved NMBU) i DN 29.08.2018
  Vi er enige i at store kutt i svært lønnsomme oljefelt er svært kostbar klimapolitikk. Marginalt lønnsomme felt koster det lite å la ligge.
• Er høyere karbonskatt svaret? Kommentar av Hilde Øvrebekk Lewis i Stavanger Aftenblad 29.08.2018
  Det er nok penger til olje og gass, men hva med investeringer i fornybar energi?
• Konservative norske menn oftere klimafornektere. Dagbladet (NTB) 29.08.2018
  63 prosent av konservative norske menn tror ikke klimaendringer er menneskeskapt, ifølge en ny studie.
• Havet er fremtidens arbeidsplass. Kronikk av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (Venstre) i Dagbladet 28.08.2018
  Vår felles fremtid er grunnen til at regjeringen har løftet frem hav som et av sine aller viktigste satsingsområder. I fjor lagde vi en havstrategi, som er en helhetlig strategi for bærekraftig vekst i havnæringene. Her går nye arbeidsplasser og bærekraft hånd i hånd. FNs bærekraftsmål understreker betydningen av å forvalte havressursene på en god måte, og det at vi tar vare på havet vil være avgjørende for at verdens voksende befolkning skal få nok mat.
• Mer olje og mindre CO2. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 28.08.2018
  Den ene sporet Equinor kjører på er økt oljeproduksjon og mer utslipp av klimagasser. Det andre er mer fornybar og mindre CO2-utslipp.
• Equinor utreder milliard-vindprosjekt. E24 28.08.2018
  Equinor utreder å bygge et norsk havvindprosjekt til fem milliarder kroner, for å gjøre strømforsyningen til oljefeltene Gullfaks og Snorre renere.
• Ga oljetopper påminnelse om ansvar. Klassekampen (NTB) 28.08.2018
  Kronprins Haakon åpnet mandag olje- og energimessa Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger. Han benyttet anledningen til å minne om klimaendringene. – Trusselen fra den globale oppvarmingen påvirker alle industrier – og kanskje spesielt energisektoren. I tillegg vokser verdens befolkning, og det gjør helt klart også behovet for energi, sa kronprinsen i sin tale.
• Redder verden med olje. DN 28.08.2018
  – Det viktigste bransjen vår kan gjøre for verden er å produsere den oljen verden faktisk trenger med lavest mulig karbonavtrykk, sa Sætre.
• Opptur for olje. Lederkommentar i VG (meninger) 28.08.2018
  Optimismen er tilbake i oljenæringen. Etter en periode med lave priser, som utløste krise i næringen og flere tusen tapte arbeidsplasser, er det ny vekst og store investeringer. Det er gledelig. Vår velferd er avhengig av inntektene fra olje og gass.
• Lanserer et av Equinors største klimaprosjekter noensinne. DN 28.08.2018
  Equinor vil tirsdag morgen lansere et av selskapets største klimaprosjekter noensinne. Selskapet vil sammen med partnere elektrifisere deler av de store feltene Snorre og Gullfaks.
• Johan Sverdrup vil gi Norge milliardinntekter – lenge etter at feltet er tømt. Aftenposten 28.08.2018
  Oljeministeren jubler over høy lønnsomhet og lave utslipp på Equinors nye gigantfelt. Men Naturvernforbundet kaller prestisjeprosjektet en «klimabombe».
• Hva om alt plutselig endrer seg? Kommentar av Hilde Øvrebekk Lewis i  Stavanger Aftenblad 28.08.2018
  Sol og vind er i dag billigere enn noen hadde trodd i land over hele verden. Kull er i fritt fall, og gass blir utkonkurrert av fornybar energi i store deler av USA. Poenget er at det er store endringer som kan skje i energimarkedene. Både veksten i fornybar energi, skiftet til elbiler, mer energieffektive løsninger og selvkjørende biler kan komme til å påvirke etterspørselen etter olje, mener Naam. Det er ikke bare han som nå snakker om en topp i etterspørselen, og at den kan komme fortere enn vi klarer å forestille oss.
• Fanget i falsk optimisme. Klassekampen 28.08.2018
  Arne Johan Vetlesen og Rasmus Willig vil oppdra dagens unge til å tenke kritisk i håp om redde miljøet.
• Forbruket må ned! Kommentar av Christina Dahl (tilhenger av neste generasjon) i  VG 28.08.2018
  Vi drar til Syden flere ganger i året og kjøper bolig nummer to og tre. Miljøet er presset. Nå må forbruket vårt ned.
• Energiens geopolitikk i endring. Kronikk av Espen Barth Eide (Ap) i DN 27.08.2018
  Fornybarrevolusjonen begynte som et svar på klimautfordringene, men drives nå også frem av volumproduksjon og teknologisk innovasjon. Det begynner rett og slett å lønne seg. Prisen på strøm fra sol er mange steder i ferd med å utkonkurrere kullkraft, og smarte nett gjør det enklere å få strømmen frem til forbrukeren. Desentraliserte løsninger vokser frem, ikke minst som en kilde til nye muligheter i utviklingsland. En fornybarverden vil endre de globale maktforhold slik vi kjenner dem.
• Klimahysteri eller klimaendringer? Kommentar av Geir Aaslid (Klimarealistene) i Dagsavisen 27.08.2018
  Tina Bru, Nikolai Astrup og Bente Bakke har én ting til felles, de har ikke lest saksdokumentene tilstrekkelig til å oppdage at FNs klimapanel er helt klare på at verden har vært i en varmepause siden 1990. De er ikke alene om det, mer verre er det når politikere sprer klimahysteri.
• 207 miljøvernere ble drept i fjor. Nå reagerer Norge.  Dagbladet 27.08.2018
  - Utviklingen er alvorlig og Norge er en pådriver for økt internasjonal innsats, sier statssekretær Marianne Hagen i Utenriksdepartementet til Dagbladet.
• - Vi har aldri sett noe som dette før. Dagbladet 26.08.2018
  - Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort, advarer klimaforsker.
• - Dette er Europas viktigste prosjekt. Dagbladet 26.08.2018
  «På samme vis som Johan Sverdrup betydde mye for formingen av det moderne Norge, håper jeg det nye feltet vil bidra vesentlig til utviklingen av det norske demokratiet og vårt samfunn i fremtiden», sa Borten Moe den gang. Mye tyder på at feltet vil gjøre nettopp dét. Feltets oljeinntekter vil utgjøre rundt 350 millioner kroner hver dag når feltet kommer i full produksjon basert på dagens oljepris. - Det dekker jo en del av den norske velferdsstaten, sier Øvrum.
• Greta (15) skulker skolen for klimaet. NRK nyheter 25.08.2018
  «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også», er beskjeden fra 15-åringen Greta Thunberg. Hun har bestemt seg for å skulke skolen helt frem til det svenske valget er avholdt.
• Norsk olje- og gass er lønnsomt, Solhjell! Debatt av olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i Stavanger Aftenblad 25.08.2018
  Bård Vegar Solhjell trekker i sin kommentar 18. august frem noen enkeltprosjekter han mener har svak lønnsomhet. Det kan være fristende å anta at disse er valgt fordi de presumtivt har lavere lønnsomhet enn resten.
• Ola Borten Moes klimapolitikk. Kronikk av Bård Sødal Grasbekk (fylkestingspolitiker for MDG Hedmark) i Nationen 25.08.2018
  Vi håper bondeorganisasjonene overser Ola Borten Moes råd og fortsetter å være pådrivere for reelle kutt i klimagassene.
• Jordens arkiver. Morgenbladet 24.08.2018
  Bevisstheten om at menneskeheten i løpet av de siste to hundre årene har ført kloden inn i en ny geologisk epoke som truer de fremtidige livsbetingelsene, krever at historikere må se dypere og større: de må sette menneskenes historie i forbindelse med klodens og naturens historie, som lenge har vært geologers og biologers felt.
• In memoriam. Kronikk av George Monbiot i Klassekampen 24.08.2018
  FN rapporterer om at vi har tredoblet vår bruk av naturressurser på 40 år. Den store ekspansjonen av gruvedrift, trehogst, kjøttproduksjon og industrielt fiske renser planeten for uberørt natur og naturlige underverk. Det økonomene proklamerer som fremskritt, blir av økologene anerkjent som ruin.
• Verden er nær ved å nå vippepunktet for en flerdimensjonal miljøkrise. Kronikk av Sony Kapoor (Direktør for den internasjonale tankesmien Re-define) i Aftenposten 24.08.2018
  Verden er nær ved å nå vippepunktet for en flerdimensjonal miljøkrise. En ny studie fra Universitetet i Oxford viser at vi er godt på vei mot et katastrofalt scenario hvor jordens overflate er fire-fem grader varmere enn i dag. Det kan hende vi allerede har passert noen av vippepunktene for stans i klimaendringene.
• Et grønt skifte må svi. Kronikk av Jill Tove Buseth (stipendiat ved NMBU) i Dagsavisen (nye meninger) 24.08.2018
  Lovnadene er enorme. Man skal løse tre store globale kriser med én løsning. Men hva betyr det når Equinor-sjefen proklamerer at han vil pumpe opp mer olje for å redde klimaet, eller når Yara hevder at kunstgjødsel er nøkkelen til å innføre klimasmart landbruk? Dette er eksempler på «grønnvasking» – det at produkter, tjenester og initiativer påklistres grønne merkelapper uten å i realiteten egentlig være så grønne og nyskapende.
• Klimaforskerne tok temperaturen på hetebølgen. Aftenposten (NTB) 24.08.2018
  Årets sommer var preget av sol. I Oslo var det hele 1.067 soltimer. Vi må tilbake til 1959 for å finne forrige rekord på 950 soltimer.
• Klimaforskerne om framtidens sommervær: Dette er de ulike scenarioene. NRK nyheter 24.08.2018
  Årets sommer er stappfull av norske værrekorder. I framtiden vil det bli stadig flere rekorder, spår klimaforskerne.
• Kritisk til norsk utslippsjubel: Tallene skjuler storforbruk av palmeolje. NRK nyheter 24.08.2018
  Klimaministeren skryter av lavere klimagassutslipp fra Norge. – Hadde norsk storforbruk av palmeoljediesel vært en del av statistikken, ville det ikke vært mye igjen å skryte av, mener Regnskogfondet.
• Skal få ut mest mulig olje. E24 24.08.2018
  Equinor hyrer Alcatel til å installere tusenvis av sensorer på havbunnen og hente ut mest mulig olje fra Johan Castberg-feltet, akkurat som på Sverdrup-feltet.
• Varsler investeringer på ytterligere 10 milliarder kroner - 2000 ledige oljejobber i Rogaland. Aftenposten 24.08.2018
  Nye anslag viser at oljeinvesteringene neste år kommer til å øke med 10 milliarder kroner mer enn opprinnelig antatt.
• Politikk, ikke forskning. Debatt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør i Norsk olje og gass) i DN 24.08.2018
  Havforskningsinstituttet slår nå tydelig fast at det ikke er noen fare for skreibestanden ved en eventuell oljevirksomhet utenfor Lofoten (innlegg i DN 21. august). Det er viktig for den videre debatten.
• Fisk i olje – med omdømmet i behold?. Debatt av Tor Eldevik (professor, Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning) i DN 24.08.2018
  Vil ikke et utslipp – stort eller lite, og uavhengig av faktisk skade i havet – være en katastrofe for omdømmet til både norsk oljenæring og norsk fiskerinæring, med ditto økonomiske konsekvenser?
• Skogvern - bra for klima og biologisk mangfold. Kronikk av Arnodd Håpnes (Naturvernforbundet) i Nationen 24.08.2018
  Skogvern er den viktigste metoden vi har for å bevare artsmangfold i skog, men bare 3 prosent av produktiv skog er vernet.
• Sjøisen i hele Arktis slår sprekker og minker. Forskere har aldri sett mindre is rundt Svalbard. Aftenposten 23.08.2018
  Istjenesten ved Meteorologisk institutt har aldri sett mindre is rundt Svalbard på denne tiden av året siden de begynte målinger for 51 år siden. Samtidig bryter havisen nord for Grønland opp. - Skumle trender, sier klimaforsker.
• Polhavets eldste og tykkeste is bryter opp. NRK nyheter 23.08.2018
  For andre gang i år og første gang i historien har isen nord for Grønland brukket opp og etterlatt seg åpent hav inntil kysten.
• Trump vil gjøre kull kult igjen, men det klarer han neppe. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 23.08.2018
  I skyggen av det hele lanserte Trump det han mener er en god nyhet, men som alle som er opptatt av klodens klima, har grunn til å se ganske mørkt på. Trump skal «make America great again» ved å gjøre kull kult igjen. På selve skandaledagen reiste han til «coal country», Charleston i Vest Virginia, for å skryte av at han reverserer forgjengeren Barack Obamas klimapolitikk og erstatter den med noe annet. Kort fortalt: Det overlates til delstatene å styre utslippskravene.
• Klimarealistenes feil om FNs klimapanel. Debatt av Audun Rosland (Miljødirektoratet - nasjonalt kontaktpunkt for Klimapanelet) i Stavanger Aftenblad 23.08.2018
  I et innlegg i Aftenbladet 12. august skriver Geir Aaslid fra Klimarealistene om klimaendringer. Innlegget inneholder flere misvisende påstander om FNs klimapanel.
• Farlige klimaendringer. Debatt av Bente Bakke (MDG) i Dagsavisen (nye meninger) 23.08.2018
  Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) har en viktig kronikk i Dagsavisen 16. august. Han skriver at denne sommeren kan være da vi for alvor skjønte at klimaendringene rammer oss alle, og han nevner de enorme kostnadene ved klimaendringer.
• SV mener utslippskuttene til Regjeringen går for tregt. Det går raskere enn partiet krevde før valget.  Aftenposten 23.08.2018
  – Vi kutter mer enn SV trodde var realistisk, sier Stefan Heggelund (H). Han mener kritikken fra SV er en avledningsmanøver.
• Dette oljefeltet skal gi milliardinntekter i 50 år. NRK nyheter 23.08.2018
  Johan Sverdrup vil få strømmen sin fra land og kommer derfor til å være mer klimavennlig enn andre felt på sokkelen, ifølge Equinor. De regner med at feltet vil slippe ut 0,5 kg CO₂ per fat olje produsert. Gjennomsnittet i verden er 30 ganger høyere, ifølge Equinor.
• Oljekutt er dyrt - eller vanvittig dyrt. Debatt av Kjell Erik Lommerud (professor i samfunnsøkonomi, Universitetet i Bergen) i DN 23.08.2018
  Debatten om oljekutt som klimatiltak ruller videre i Dagens Næringsliv. Michael Hoel og Knut Einar Rosendahl (i DN 16. august) får seg til å si at jeg (i DN 10. august) må være en av de få her i landet som ønsker lav oljepris. Hvis den vanlige klimapolitikken virker, vil fornybar energi etter hvert erstatte fossil energi og det vil føre til at oljeprisen faller. Jeg vet om ganske mange som ville bli glade hvis klimapolitikken virket.
• Ny kunnskap – om den passer. Debatt av Gaute Eiterjord (leder i Natur og Ungdom) og Silje Ask Lundberg (leder i Naturvernforbundet) i DN 23.08.2018
  Schjøtt-Pedersen snakker i denne debatten på innpust og utpust om behovet for mer kunnskap, men han er tydeligvis ikke så opptatt av ny kunnskap når den ikke passer hans eget verdensbilde.
• Så lett er det å rekruttere en miljøforkjemper. Agnes Svelland (17) Medlem i Grønn ungdom på Si;D i Aftenposten 23.08.2018
  Skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at alle lærer om konsekvensene av plastforurensning. Vi har allerede læreplanmål som omfatter miljø, men det må bli bedre fulgt opp av skolene. I tillegg må skolens ansatte og skolen som institusjon gå foran som rollemodeller gjennom handling ved å vise at de tar plastproblemet på alvor.
• Samarbeid løser klimaproblemene. Kommentar av Lasse Fredheim (Unge Høyre) i Nationen (22.08.2018
  Det hjelper ikke om Norge kutter egne klimautslipp hvis andre europeiske land fortsetter å fyre opp husene sine med kullkraft.
• Krever nytt klimaforlik i Stortinget. Dagbladet 22.08.2018
  SV-lederen har konkrete kuttplaner for norsk industri og ber Ola Elvestuen komme til Stortinget for å øke utslippskuttene.
• Etter sommervarmen. Lederkommentar i VG 21.08.2018
  Det hjelper lite om man begrenser CO_2-utslippene i Massachusettes om man fortsetter å gi full gass i Kentucky.
• Over én million har sett Willochs klare klimabeskjed. Nettavisen 21.08.2018
  Willoch sier han er glad for at han har nådd så mange med sitt budskap. - Det gleder meg meget hvis en understrekning av behovet for en mer effektiv klimapolitikk i verden i det hele når frem til mange i Norge - selv om vi jo utgjør en forsvinnende liten del av verdens befolkning, sier Willoch når Nettavisen forteller ham at videoen er sett én million ganger.
• Ja til raske og billige klimakutt. Kommentar av Kjetil Lund (Byråd for næring og eierskap i Oslo) i Dagsavisen (nye meninger) 21.08.2018
  Joda, klimapolitikken utvikler seg. Men jeg kjenner ingen, hverken fra Stoltenbergs regjeringsapparat eller andre steder, som noen gang har ment at karbonprising og billige kutt er det eneste tiltaket i klimapolitikken. To av de viktigste klimatiltakene under Regjeringen Stoltenberg var å etablere Klimateknologifondet under Enova på flere titalls milliarder kroner, som i dag finansierer teknologiutvikling, elektrifisering og grønn industriutvikling; og den internasjonale satsingen mot global avskoging. Ingen klimatiltak Norge har bidratt til, er i nærheten av å gi like store utslippsreduksjoner.
• Tiltak for å redusere utslippene kan ikke vente. Debatt av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Dagbladet 21.08.2018
  For å få ned utslippene fra fossile brensler er det først og fremst nødvendig at etterspørselen etter kull, olje og gass faller. Det oppnår vi bare dersom nye klimaløsninger utvikles og kommersialiseres i et mye raskere tempo. Det er her regjeringen legger inn det tyngste giret.
• Liten klimaeffekt av norsk oljekutt. Debatt av James Cust (økonom i Office of Chief Economist for Africa i Verdensbanken) og Torfinn Harding (førsteamanuensis og innehaver av Equinors gavestilling i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole) i DN 21.08.2018
  Norsk oljekutt vil gi små globale utslippsreduksjoner. Svært mye av våre kutt vil lekke ut i økt produksjon i andre land.
• Oljekutt som symbolpolitikk. Debatt av Rögnvaldur Hannesson (professor emeritus, NHH) i DN 21.08.2018
  Hoel og Rosendahl og deres meningsfeller har ikke foreslått at alle gjenværende oljereserver på norsk sokkel skal bil liggende igjen, kun en del, og da de som er minst lønnsomme. Klimavirkningen av dette kan ikke være annet enn ubetydelig. Da gjenstår det lite annet enn symbolpolitikk.
• Lofoten er mer enn skrei. Debatt av Sissel Rogne og Frode Vikebø (Havforskningsinstituttet) i DN 21.08.2018
  Vi kan ikke bare snakke om den robuste skreien når vi snakker om Lofoten og skadene av et oljeutslipp.
• FN-topp Erik Solheim: – Nordmenn må ikke ha dårlig samvittighet for å fly. E24 20.08.2018
  – Flytrafikken kommer til å vokse drastisk, og turismen er verdens hurtigst voksende industri. Det eneste realistiske svaret er å gjøre den mye mer miljøvennlig, sier direktør Erik Solheim for FNs miljøprogram til flynettstedet Flysmart24.
• Norge kan vente flere klimasøksmål i framtiden. ABC-Nyheter 19.08.2018
  Norge må forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. – Det kan bli dyrt for oljelandet Norge.
• Oljeparadokset − frå økonomisk velstand til risiko for landet. Kronikk av Bård Vegar Solhjell (WWF) i Stavanger Aftenblad 18.08.2018
  Norsk olje trygga velferda i mange tiår. I framtida kan olje bli ein risiko for velferda.
• Oljeutslipp truer ikke skreibestanden. Debatt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør i Norsk olje og gass) i DN 17.08.2018
  Forskningen gir ikke belegg for å påstå at lofottorsken står i fare for å bli utradert ved eventuelle oljeutslipp.
• Trygghet = en grønn klode. Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagsavisen (nye meninger) 16.08.2018
  Klimaendringene er ikke bare en trussel mot naturen rundt oss. Hvis vi ikke tar konsekvensene på alvor risikerer vi også å møte store sikkerhetspolitiske utfordringer. For selv om klimaendringene rammer alle med stor kraft, er ikke konsekvensene av et klima i endring likt fordelt. Noen områder er mer sårbare enn andre, og for en rekke øystater er truslene eksistensielle. De som har minst fra før rammes hardest, land som er preget av ressursmangel, sterk befolkningsvekst, svakt styresett og fattigdom. Situasjonen kan bli direkte farlig der klimaendringene forsterker presset på eksisterende motsetninger mellom land og folkegrupper.
• Jorda kan ha fem varme år i vente. Dagsavisen 15.08.2018
  2018 blir trolig et av de varmeste årene siden målingene begynte. Også de neste fem årene vil temperaturen på jorda være unormalt høy, ifølge en ny studie.
• – Denne sommeren er farligere enn Putin og terror. ABC nyheter 15.08.2018
  Partilederne havnet i skuddveksling om regjeringens manglende oppfylling av beredskapsmål. MDGs Une Bastholm ser klimaet som den største trusselen.
• Dilemmaet Norge. Kommentar av Hilde Øvrebekk Lewis i Stavanger Aftenblad 15.08.2018
  En åpen debatt er viktig. Men det er ikke debatten om klimaendringer er menneskeskapte eller ikke vi nødvendigvis skal bruke tiden på. Det er så og si alle klimaforskere i verden enige om at de er. Flere og flere investorer trekker pengene sine bort fra investeringer i kull, olje og gass, og investeringer i fornybar energi øker. Da er det løsninger vi må snakke om.
• Klimagassutslippene gikk ned i 2017. Aftenposten (NTB) 15.08.2018
  Utslippene av klimagasser i Norge gikk ned med 1,7 prosent i fjor. De samlede utslippene lå 2,4 prosent over nivået fra 1990. Utslippsreduksjonen kommer frem i foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
• Kan Equinor ha en sjeføkonom som løfter fram «Klimarealistene»? Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 15.08.2018
  Equinor har egen bærekraftdirektør, de lager perspektivscenario for hvordan verden ligger an til å nå togradersmålet (de slår fast at det går for treigt), og de har mål om at 30 prosent av investeringene de gjør i 2030 skal være i fornybar energi. Et for lav ambisjon, men retningen er ikke til å ta feil av. Equinor vil være et selskap som også eksisterer i en framtid hvor olje og gass må ut av energisystemene. Da er det litt vanskelig å forstå hvorfor de har en sjeføkonom som mener det er viktig å utfordre den offentlige debatten med stemmer fra nettstedet Klimarealistene - som mener at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt.
• LoVeSe actually not. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 15.08.2018
  Sannsynligheten for at det blir oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med kjæleforkortelsen LoVeSe, var liten fra før. Den er i ferd med å bli enda mindre. Tvert imot kan hele debatten bli avsluttet en gang for alle på Arbeiderpartiets landsmøte til våren.
• Er ekstremsommeren tegn på klimaendringer? Kommentar av Clemens Spensberger (Postdoktor Geofysisk Institutt, UiB og Bjerknessenteret) i  Bergens Tidende 14.08.2018
  Kontrasten mellom 2015 og 2018 viser at det neppe er hele forklaringen. Så mye har ikke klimaet endret seg de siste tre årene.
• En av tre mener de har merket klimaendringene. Aftenposten (NTB) 14.08.2018
  Et stort flertall mener klimaendringene skjer, og en av tre mener de har erfart det personlig, viser en fersk undersøkelse. Undersøkelsen er utført av Cicero – senter for klimaforskning, og en del av funnene presenteres under Arendalsuka tirsdag.
• Varmare, villare og mykje nærmare. Kronikk av Bård Vegar Solhjell (WWF) på NRK ytring 14.08.2018
  Alle må lære av sommaren 2018. Vi treng løysingar som er på storleik med problemet vi står ovanfor. Det er ei leiarutfordring som gjeld frå statsministeren og nedover. Mange av klimatiltaka kan verke små kvar for seg, men kunsten–og leiarutfordringa–er å få dei til å bli store nok til saman. Ingen politikar må gløyme, ein einaste dag, at samfunnet vårt må omstillast for å unngå eit varsla samanbrot.
• Brent jord. Dagbladet (klimaprosjektet) 13.08.2018
  Ett budskap går igjen hos alle Dagbladet har snakket med i forbindelse med dette artikkelen. Fra klimaforskere, til politikere på tvers av hele det politiske spekteret, til folk i Vassdrags- og energidirektoratet, industrien og Erik Eid Hohle på Energigården i Brandbu. Noen formidler det som et krav, andre som et håp, noen som en nødvendighet. «Vi er nødt til å gjøre mer», sier de.
• Siri Kalvig: – Det er viktig at fondet er stort. DN 13.08.2018
  Hun har fått 400 millioner kroner til å etablere statens nye klimainvesteringsfond. I fortsettelsen håper Siri Kalvig på langt større innskudd.
• – Verden trengte en hval full av plast for å våkne. NRK nyheter 13.08.2018
  Antall nordmenn som ser på plast som et miljøproblem har eksplodert på få år. Hvalen som ble funnet med 30 plastposer i magen har gjort mer for miljøholdningene enn noen annen kampanje, mener kommunikasjonsrådgiver.
• – Klimakrisen er ikke ny: Mennesket har alltid utryddet dyr og planter. ABC nyheter (forskning.no) 12.08.2018
  Det nytter ikke å ønske seg tilbake til urørt natur, mener forskere bak ny bok. Det betyr ikke at vi ikke kan prøve å redde miljøet.
• Verden er i en varmepause. Debatt av Geir Aaslid (klimaanalytirker og redaktør i Klimarealistene) i Stavanger Aftenblad 12.08.2018
  Klimarealistene er ikke som Lewis hevder, «en gruppering av mennesker som ikke tror klimaendringene er menneskeskapte.» Vi representerer den klimarealistiske eller -skeptiske majoriteten i Norge (jfr. gallup fra forskningsdagene i fjor) som utgjør minst 53 prosent av befolkningen.
• Lofoten bør ikke åpnes for oljeaktivitet. Kommentar av Sissel Rogne, Frode Vikebø og Sonnich Meier (Havforskningsinstituttet) i DN 11.08.2018
  Oljeaktivitet og fiskeri kan kombineres. Men for Lofoten, Vesterålen og Senja er det ikke tilrådelig.
• En klode uten klima. Lederkommentar i Dagbladet 11.08.2018
  Sommeren 2018 har gitt oss et glimt inn i framtida. Den har med tydelighet vist oss at klimaendringene er en eksistensiell trussel. Livsvilkårene står på spill. Det er mulig å gjøre noe med dette, men arbeidet går for treigt. Klimapolitikken holder ikke følge med takten på utslippene. Det vi gjør i dag, får store konsekvenser for livet som skal leves på jorda om få tiår. Det gjør klimapolitikken til et moralsk spørsmål.
• Politikk uten klimafokus. Kommentar av Arild Hermstad (MDG) i Nationen 11.08.2018
  Krisen kom overraskende både for noen av bøndene selv og aller mest for landbruksmyndighetene. Det har sin menneskeskapte forklaring: I rapporten “En fremtid du ikke vil ha”, utgitt av agronomen Thomas Cottis for Framtiden i våre hender i 2015, dokumenteres det at klimaendringene først og fremst oppfattes som noe som vil gi mer matproduksjon i Norge. Ikke bare byråkratene har trodd dette, men også av fremtredende klimaforskere. De tar feil, noe denne sommeren har bevist.
• Norges nye klimaindustri. Kronikk av Håvard Moe (konserndirektør for teknologi Elkem), Are Tomasgard (LO-sekretær) og Stein Lier-Hansen (administrerende direktør Norsk Industri) i Klassekampen 11.08.2018
  Norge mangler eksportvarer når oljen tar slutt. Kampen mot klimaendringene kan være løsningen.
• Støre avviser at Lofoten-olje er skrinlagt. DN (NTB) 11.08.2018
  Ap-leder Jonas Gahr Støre avviser at oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen er skrinlagt etter nye utspill fra partifeller i Nordland.
• Søviknes gir støtte til CO2-fangst i Oslo. Dagbladet 11.08.2018
  - Fangst- og lagring av CO2 kan være et viktig bidrag til at verden skal nå sine klimamål. Det sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding, i forbindelse med at han i dag besøkte avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud i Oslo, der han slapp nyheten om at regjeringen gir støtte til videre satsing på CO2-fangst på Klemetsrud.
• Lofoten-olje kan være ennå lenger unna. DN 11.08.2018
  Jonas Gahr Støre (Ap) avviser at oljeaktivitetene i Lofoten og Vesterålen er skrinlagt etter nye utspill fra partifeller i Nordland. Dessuten bebreider han regjeringen for å ha skjøvet saken ut i det uendelige.
• Lommeruds feil og stråmenn. Debatt av Bård Harstad (professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo) i DN 11.08.2018
  I fredagskronikken i DN 20. juli etterlyste jeg mer forskning fordi «Norge er en sentral aktør når det gjelder klima så vel som olje og har en sterk egeninteresse i at sammenhengene kartlegges så grundig som mulig». Professor Kjell Erik Lommerud oppfordres til å lese kronikken på nytt. Det er direkte feil når han i innlegg 10. august skriver at jeg «anbefaler» oljekutt.
• «Verden er i brann». Kommentar av Hilde Øvrebekk Lewis i Stavanger Aftenblad 10.08.2018
  Det haster å gjøre noe for å redde kloden, mener forskere. Da må vi som kan og vil, handle. Og slutte å diskutere med klimafornektere.
• Oljekutt er dårlig klimapolitikk. Debatt av Kjell Erik Lommerud (professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen) i DN 10.08.2018
  Problemet med oljekutt er at høyere oljepris gjør det fristende for andre oljeprodusenter – og kullprodusenter også – å gå inn og fylle tomrommet. Ti økonomer tilknyttet Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå gikk i juni ut i Samfunnsøkonomen og Klassekampen og anbefalte oljekutt som klimakutt. Bård Harstad er én av de ti, og i fredagskronikken i Dagens Næringsliv 20. juli utdyper han argumentasjonen – dels som et svar på et innlegg jeg hadde her i avisen 27. juni. Selv med de ti Oslo-økonomenes egne tall er oljekutt veldig dyr klimapolitikk.
• Nytt håp for Lofoten. Lederkommentar i Dagsavisen 10.08.2018
  Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har vært en av de mest symboltunge klima- og miljøsakene i Norge i mange år. Nå ser det endelig ut til at fornuften er i ferd med å feste grepet i Ap. Etter først å ha vært for, men latt SVs nei hindre konsekvensutredning, for deretter å prøve seg på et uforståelig «tja» på forrige landsmøte, tyder mye på at Ap nå er i full fart mot et nei. Få ting ville glede oss mer.
• Vern Weddelhavet nå! Debatt av Truls Gulowsen (Greenpeace) i Dagbladet 09.08.2018
  Den norske framgangsmåten strider mot EUs verneforslag. Greenpeace har derfor sine ord i behold, når vi skriver at Norge blokkerer vern av Weddelhavet. Halvorsen skriver at Norge jobber hardt for å komme til enighet med EU. Det er nok sant. Og slik trenerer man EUs verneforslag, som trenger norsk støtte for å bli vedtatt.
• Sommeren jeg ble så redd. Kommentar av Anja Bakken Riise (FIVH) i Dagsavisen (nye meninger) 09.08.2018
  Til nå har jeg først og fremst tenkt at klimaendringene rammer andre, fattige mennesker i utviklingsland, og at dét er hovedgrunnen til at vi må få på plass en sterkere klimapolitikk. Men i sommer har klimaendringene føltes nærmere. I fjellet så myra ut som en afrikansk savanne. Fra toget så jeg ut på knusktørre, brunsvidde jorder. Norske bønder mister avlingene sine og må sende dyra til slakt fordi hele Nord-Europa mangler fôr.
• Nesten samtlige Ap-lag i Lofoten og Vesterålen sier nei til konsekvensutredning. DN (NTB) 09.08.2018
  Ni av elleve Ap-lag i Lofoten og Vesterålen sier nå nei til konsekvensutredning. – Legg oljesaken død, sier Ap-ordfører i Sortland.
• Internasjonal studie slår alarm om global oppvarming: – Gir grunn til frykt. VG 08.08.2018
  Selv om Parisavtalen blir innfridd, kan det forsatt være for sent for å holde den globale oppvarmingen under to grader.
• Klimakampen begynner med raseriet. Kommentar av Elisabeth Tveter Briseid i Vårt Land (verdidebatt) 08.08.2018
  Ledende politikere hjemme og ute har sviktet. De har hatt kunnskapen, men de har forspilt årtier. De har sett bort mens artsmangfoldet har blitt redusert og mengden CO2 i atmosfæren har steget. Det er grunn til raseri! Situasjonen roper på lederskap. Det uteblir. Fortsatt blir de alvorlige truslene mot livs­miljøet neglisjert her til lands.
• Equinor har det i kjeften, men ikkje i handlingane. Kommentar av Gaute Eiterjord (leiar i Natur og Ungdom) i Dagbladet 08.08.2018
  Eg har forståing for at det tar tid å forandre eit selskap, men gjett kor mange gonger du finn orda «solar», «sun», «wind», «hydrogen» eller «battery» i selskapets kvartalsrapport. Null gonger.
• Er elbiler miljøvennlige? Kommentar av Øyvind C. Stangeland (sivilingeniør, Stavanger) i Stavanger Aftenblad 08.08.2018
  At staten vil at vi i Norge skal kjøre elektrisk, er bare en naiv og kostbar symbolpolitikk som ikke har noen positiv effekt på miljøet globalt.
• Forskere: Vanskeligere å kontrollere global oppvarming enn antatt. Aftenposten (NTB) 07.08.2018
  Selv om alle verdens land reduserer sine utslipp, vil det være vanskelig å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, viser en ny studie.
• SV ber KrF finne tilbake til sin grønne sjel. Dagens Perspektiv+ (NTB) 07.08.2018
  SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken mener at KrF har brukt vippeposisjonen sin dårlig i miljøpolitikken. Det er KrF sterkt uenige i.
• Klimaidioti. Kommentar av Bente Rognan Gravklev i Dagsavisen (nye meninger) 07.08.2018
  I all hovedsak kommer de sinte kommentarene retta mot Bru fra godt voksne menn. Det stemmer godt med undersøkelsen Norstat gjennomførte for NRK i fjor høst. Der kom det fram at nesten hver femte nordmann tviler på at klimaendringer er menneskeskapte. Den største andelen av disse var menn over 50 år.
• Varsler ny oljeprotest. Klassekampen 07.08.2018
  Før Aps landsmøte i 2017 samlet industriarbeiderne seg til ­demonstrasjon mot vern av områder i nord. Nå er de provosert over AUFs varslede offensiv for vern.
• Tidenes største norske forskningsprosjekt er i gang. Aftenposten (NTB) 07.08.2018
  Det første toktet med forskningsfartøyet Kronprins Haakon, som kostet 1,4 milliarder kroner, skal gå i områdene øst for Svalbard. På agendaen står både kartlegging av klimaendringer og bedre forståelse av økosystemet i havet.
• Den brennhete sommeren bør være en vekker. Lederkommentar i Adresseavisen 06.08.2018
  De siste månedene har Norge blitt rammet av tørke, skogbrann og vannmangel på Østlandet. Strømprisene stiger fordi vannmagasinene tømmes. Varmen bør få all tvil om at klimaendringene er underveis til å fordunste som dugg for solen. Om tretti år kan årets hete framstå som en sval vårdag hvis vi ikke trapper opp innsatsen for å begrense klimaendringene. De siste årene har det gått altfor treigt.
• Klimaforskere: Slik vil det gå når temperaturen fortsetter å stige. Aftenposten 05.08.2018
  Branninfernoer som sluker store områder, dødelige tørkeperioder og ekstreme vinder. Dette vil skje når temperaturen stiger.
• Klimamålet kan bli oppjustert. ABC nyheter (NTB) 05.08.2018
  EU vurderer å skjerpe klimamålet fra 40 til 45 prosent. Skjer det, bør Norge følge etter, mener klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
• Skremmende flott sommer. Lederkommentar i Bergens Tidende 04.08.2018
  Skadeomfanget bør gjøre inntrykk på delegatene som samler seg til klimatoppmøtet i Katowice i Polen i desember. Deltakerlandene skal etter planen lage en såkalt «regelbok» for hvordan målene i Parisavtalen fra 2015 skal nås. «Reglene» skal slå fast hvordan landene skal kutte klimagassutslipp, og hvordan skader fra klimaendringer skal håndteres og finansieres.
• Et av verdens tettest befolkede område kan bli nærmest ubeboelig om 50 år. NRK nyheter 04.08.2018
  Den nordkinesiske slette, et av de tettest befolkede stedene på jorden, ser også ut til å bli det stedet som i fremtiden vil få de største og mest dødelige hetebølgene i verden, viser ny rapport.
• Olja er den nye olja. Klassekampen 04.08.2018
  Kostnadskutt og auke i oljeprisen kan gje Equinor høve til å tene meir mellom 2018 og 2020 enn dei har gjort dei siste 17 åra til saman.
• Maner til klimakamp. Klassekampen 04.08.2018
• Ina Libak blir trolig AUF-leder etter Mani Husseini. Første jobb etter det blir å vinne kampen om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja på Aps landsmøte.
• Vannkrise i Midtøsten vil skape nye flyktningstrømmer til Europa. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet 04.08.2018
  Visste du at vanntilførselen i den arabiske delen av Midtøsten i 2025 vil være 15 prosent av det den var i 1960? Visste du at 14 arabiske stater er på lista over de 20 av landene i verden som lider mest under vannmangel? Og visste du at det i araberverdenen forsvinner 23 hektar land gjennom ørkenspredning hvert minutt? Dette står å lese i en ny rapport fra FNs utviklingsfond, UNDP. Det er skremmende lesning.
• Klimatilpasning er nødvendig, men sommeren har vist at det er uvisst hva vi skal forberede oss på. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet 03.08.2018
  Er det lov å si at det har vært en god sommer, når den har gått så hardt utover matproduksjonen, og kanskje er et resultat av dramatiske menneskeskapte klimaendringer? Dette spørsmålet er blitt stilt stadig hyppigere både i sosiale og i tradisjonelle medier de siste uken. Aftenposten og ABC Nyheter er blant dem som denne uken har dratt opp gode debattsaker ved først å få Frp-representanter til å lovprise det gode været, for så å få MDG-lederen og andre miljøpolitikere til å kritisere Frp-erne som ikke vil tro at klimaet er i ferd med å endre seg.
• Støre bekrefter at vedtak i partiet peker mot nei til oljeutvinning Lofoten, Vesterålen og Senja på neste landsmøte. Aftenposten 03.08.2018
• Ap-leder Jonas Gahr Støre har ikke noe imot at det nå pågår en debatt i partiet som kan ende med nei til oljeutvinning utenfor Lofoten.
• Plastforsøpling kan gi økt global oppvarming. ABC nyheter 03.08.2018
  Drivhusgasser påvirker klimaendringer direkte. Nå har amerikanske forskere oppdaget at plast slipper ut to kjente drivhusgasser som kan føre til økt global oppvarming.
• Professor: – Alvorlige klimaendringer utspiller seg foran øynene våre. DN (NTB) 02.08.2018
  Mye av ekstremvarmen i verden i sommer knyttes til unormale vinder i atomsfæren – og til menneskeskapt global oppvarming.
• Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk (miljø). NRK nyheter 02.08.2018
  Hvis hele verden skulle levd som nordmenn, hadde datoen for Jordas overforbruksdag falt allerede 12. april. I tillegg hadde vi hatt behov for 3,6 jordkloder. – En liten andel av verdens befolkning bruker mesteparten av jordas ressurser i dag. Og det er gjerne den nordlige og vestlige delen av verden, sier CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund.
• LoVeSe er ikke bare symbolpolitikk. Kommentar av Vilde Marie Ystmark (leder av klima- og miljøutvalget i Unge Venstre) i Dagbladet 02.08.2018
  Når Unge Høyre og andre viser villighet til å lete etter olje utenfor LoVeSe viser de også at torskebestander, fuglekolonier og korallrev ikke er så viktige.
• Amazonasfondet 10 år – mye ros og noe ris. NRK nyheter 01.08.2018
  Brasils Amazonasfond har bidratt vesentlig til å bevare verdens største regnskog. Det er hovedkonklusjonen 10 år etter at fondet ble opprettet. Men det er mye som bør gjøres bedre, sier kritikerne.
• Avviser at klimaet treng ein ny religion. Vårt Land 01.08.2018
  Økoteolog Tom Sverre Tomren meiner det ikkje er hald i påstanden om at kristne er for opptekne av mennesket til å klare å løyse klimakrisa.
• Klimakonferanse kan bli norsk sjarmoffensiv i kampen om Sikkerhetsrådet. DN 01.08.2018
  Norges kandidatur til en fast plass i FNs sikkerhetsråd i perioden 2021–2022 ble annonsert allerede i 2007. Elleve år senere, i juni i år, innledet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og kronprins Haakon starten på Norges formelle valgkamp ved FN-bygningen i New York. I et notat fra Utenriksdepartementet (UD) kommer det frem at Norge vurderer å arrangere en klimakonferanse tidlig i 2020, og at det skal være en arena for å fronte kandidaturet under innspurten i valget til FNs sikkerhetsråd.
• Går verden av hengslene nå? Kommentar av Torbjørn Kindingstad (tidl. redaktør i Aftenbladet) i Stavanger Aftenblad 31.07.2018
  Det er mange som mener at globaliseringen i sin ytterste konsekvens også har en skadelig effekt på klimaet. Det kan derfor godt tenkes at det er nyttig med en tenkepause i videreutviklingen av globaliseringen og av frihandelen. Men mens verden åpenbart varmes opp som følge av klimaendringer, og flere områder står i fare for å miste sine muligheter for å produsere mat, kan det umulig være noen fornuftig løsning å starte en handelskrig samtidig som man forsøker å undergrave arbeidet med å begrense de skadelige effektene av klimaendringene.
• – Skadane er for små til at vi kjenner oss sårbare. Vårt Land 31.07.2018
  Kyrkja er for opptatt av mennesket til å løyse klimautfordringane, meiner dansk antropolog. Ho trur ein ny klimareligion kan motivere til handling.
• Det er på tide at de store partiene kommer folket i møte, og går inn for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Lederkommentar i Dagbladet 31.07.2018
  Etter en lang intern prosess ble Arbeiderpartiet i fjor enige om et kompromiss i det betente spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Kompromisset, som innebar å verne sonen nærmest land utenfor Lofoten, fikk skarp kritikk av miljøbevegelsen, og viste seg lite egnet for å lokke til seg miljøvelgere. Nå er partiet igjen i bevegelse i spørsmålet. Søndag kunne Aftenposten melde at Arbeiderpartiet ligger an til å gå inn for varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja på neste års landsmøtet.
• Sommer og klima. Lederkommentar i VG 30.07.2018
  Vi vet ikke hvilke alternative fakta Frp sitter med i klimasaken, og som gjør det påkrevet å motarbeide regjeringens mål. Men hvis klimaskeptikerne i Frp tok utgangspunkt i sitt eget mantra om alt man angivelig ikke vet om menneskeskapte faktorer, burde partiet i det minste legge et «føre var»-hensyn til grunn. I likhet med andre katastrofer vi mennesker søker å forhindre med aktive tiltak, er global oppvarming noe som vi antar også Frp er interessert i å redusere skadeomfanget av.
• Oljeindustrien kan bli utestengt fra Lofoten for alltid – saken avgjøres på Aps landsmøte til våren. Aftenposten 30.07.2018
  AUF ligger an til å vinne en omkamp om varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja på neste år landsmøtet i Ap, men møter tøff motstand fra fagbevegelsen.
• Mens den nordlige halvkule brenner, er temperaturene uvanlig lave i sør. Slik har ekstremværet preget verden. Aftenposten 29.07.2018
  – De gamle værrekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer, mener klimaforsker.
• Tørkesommeren er bare starten. Klimaet trenger også krisepakke. Kommentar av Andreas Økland i Dagbladet 28.07.2018
  Denne sommeren har vi bokstavelig talt sett konsekvensene av at kloden koker. Temperaturrekordene er ikke bare fint badevær, det bør også være en vekker.
• Alle snakker om været. Kronikk av Veslemøy Østrem i Aftenposten 28.07.2018
  «Vi står midt oppe i klimaendringer som er med på å gjøre værsituasjonen mer intens», sier klimaminister Ola Elvestuen i et intervju med Aftenposten fredag. Han maner til bevissthet hos den enkelte av oss, men lover også å jobbe globalt. Det siste er det viktigste fordi det har mest effekt. Det første er det som kan gjøre politikerne motiverte til å ta tøffere grep.
• Smålig krangel truer klimaet. Kommentar av Kato Nykvist i Nationen 28.07.2018
  Å insistere på omstillinger som krever store forsakinger av både næringsliv og privatpersoner er en betydelig politisk belastning. Det hadde vært en fordel om politikerne sto sammen om å ta denne belastningen. Det burde vært mulig, all den tid alle partiene fra Rødt til Høyre har sluttet seg til den samme konklusjonen: Klimautslippene må ned, og de må ned fort. Til og klimafornekternes gamle parti, Frp, har forsonet seg med at det til en viss grad er nødvendig å bedrive klimapolitikk. Selv om politikerne deler både forståelse og målsettinger for klimapolitikken, fortsetter de en dum krangel om hvem som er best og verst.
• La oss snakke om været. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 28.07.2018
  Bruk penger – riktig. Det vil være svært mye billigere å sette inn støtet for å dempe klimautslippene nå enn å rydde opp etterpå. Det er også påtrengende viktig å bruke ressursene kosteffektivt. Tiltakene må settes inn der vi får mest mulig utslippsreduksjon per krone eller dollar, hvor enn i verden det måtte være. Klimaet kjenner ikke grenser. La velstanden vokse. Naturkatastrofer rammer nesten alltid mennesker mye hardere i fattige og dårlige organiserte land enn i de rike.
• Sommeren 1947 utkonkurrert. Kommentar av Arne Strand i Dagsavisen (nye meninger) 28.07.2018
  Klimaendringene er den største utfordringen politikere i alle land står overfor. Klimapolitikken sliter med mye uforstand og motstand. Det ville ha blitt mer fart på politikken og klimatiltakene hvis velgerne sa kraftigere fra om at det haster med nye tiltak. Vi må ta inn over oss at vi aldri får tilbake den tross alt hyggelige sommeren 1947. Ekstremsommeren 2018 kan bli den nye normalen.
• Klimaministeren tror sommeren har vært en vekker: – Flere skjønner alvoret nå. Aftenposten 27.07.2018
  Stekende sol og gulsvidde marker signaliserer mer enn en «fin sommer» for Ola Elvestuen (V). Klimaministeren tror årets sommer vil bli stående som et tidsskille.
• Syv ting du må vite om den ekstreme sommeren (klima). Aftenposten 26.07.2018
  Hvorfor er det så tørt nå? Og hvorfor har det vært strålende sol i sommer? Her kommer det svar på det du lurer på om tørken.
• Meteorolog: – Denne sommaren er eit bevis på global oppvarming. NRK nyheter 26.07.2018
  I 2014 publiserte statsmeteorolog Bente Wahl ein futuristisk video om ekstremvêret for 2050. Då var det somrar som denne, ho hadde i tankane.
• Golfstrømmen sakker farten og gir hetebølge. Vårt Land 26.07.2018
  Mens vi svetter i rekordvarmen og skogbrannene herjer, har svenske forskere gjort en ­studie som viser at én årsak til hetebølgen kan være at Golfstrømmen går saktere.
• Hetebølger, ekstremvær og skogbranner verden over: – Det vil fortsette å bli varmere. VG 25.07.2018
  Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt følger hetebølgene og tørken. Han forklarer fenomenene med at klimaet generelt er under oppvarming, og at det vil fortsette med å bli varmere.
• Het klimadebatt i varmen. Kronikk av Stine Aakre (Cicero) og Anne Therese Gullberg (Gambit H+K) i Dagsavisen (nye meninger) 25.07.2018
  Norske politikere har kastet seg inn i en het debatt om Trump, EU og klima i sommervarmen. Er venstresiden og Arbeiderpartiets ønske om å kutte utslipp hjemme i Norge et uttrykk for isolasjonisme à la Trump – eller rett og slett god miljøpolitikk? Og hva betyr egentlig EUs nye klimapolitikk for Norge?
• Tørkesommeren og veien videre. Kommentar av Arne Bardalen (Nibio) i Nationen 25.07.2018
  Matsikkerheten er avhengig av at vi klarer å begrense klimaendringene. Men vi savner fortsatt utslippsreduksjoner som kan begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
• Et felles klimaprosjekt. Debatt av Stefan Heggelund (H) i Dagsavisen (nye meninger) 24.07.2018
  I en kronikk i Dagsavisen peker lederen av Zero, Marius Holm, på klimakampen mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Han hevder diskusjonen om kutt «hjemme» eller «ute» er en kunstig polarisering som skygger over den viktigere diskusjonen om hvordan Norge kan gjøre en størst mulig global forskjell.
• 207 miljøvernere drept i 2017. Dagens Perspektiv (NTB) 24.07.2018
  207 personer som jobbet med vern av miljø og naturområder, ble drept i 2017, ifølge Global Witness. Tallet er det høyeste organisasjonen har registrert.
• WWF: Snart er jordas ressurser for i år brukt opp. Aftenposten (NTB) 23.07.2018
  – Over hele verden forsvinner natur i rekordhøyt tempo, fordi vi ikke lever bærekraftig nok, vi har et for høyt forbruk, og fordi vi blir flere og flere mennesker på jorda. Vi bruker naturressurser som om vi hadde 1,7 jordkloder, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, i en pressemelding.
• Miljøpolitikk er mer enn symboler. Kommentar av Daniel Skjevik-Aasberg (første nestleder, Unge Høyre) i Dagbladet 23.07.2018
  Ina Libak, nestleder i AUF, bekymrer seg over Unge Høyres klima- og miljøpolitikk i Dagbladet den 16. juli. Det er det ingen grunn til. På Unge Høyres landsmøte i juni vedtok vi en ambisiøs og realistisk klima- og miljøpolitikk, som reduserer norske klimagassutslipp. AUF gjør hele klima- og miljødebatten om til ett spørsmål: Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er i beste fall naivt.
• Klimaforsker: – Langvarige høye temperaturer og nedbør vil bli vanligere. VG (NTB) 21.07.2018
• Ekstremtørken fortsetter her til lands og ifølge klimaforsker Jostein Mamen vil langvarig høye temperaturer eller nedbør bli stadig mer vanlig fremover.
• Når verden har hetetokter. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 20.07.2018
• Vann er i ferd med å bli verdens mest etterspurte ressurs. De regimer som ikke kan organisere forsyningen av vann til drikke, helse og hygiene vil neppe overleve. Det er perspektivene når kloden vrir seg i meteorologiske kramper.
• Milliarder, ikke millioner tonn CO2. Kommentar av Marius Holm (Zero) i Dagsavisen (nye meninger) 19.07.2018
  Arbeiderpartiet har flyttet seg i klimapolitikken. Det burde Høyre applaudere. Aldri har muligheten vært større for en effektiv norsk klimapolitikk som kutter milliarder, ikke millioner tonn CO2.
• Professorer ønsker grått skifte. Debatt av Ingrid Lomelde (miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond) i DN 19.07.2018
  I DN 13. juli gir Petter Osmundsen, Thore Johnsen og Atle Guttormsen svar til WWF i debatten om lønnsomheten i norske petroleumsprosjekter. De tre professorene ønsker å øke skattelettene til oljenæringen fordi de er redde for at vi skal gå glipp av inntekter. Altså vil de gjøre norsk økonomi mer oljeavhengig enn den allerede er, i en tid der det store flertallet – også i akademia – innser at vi skal gjennom et grønt skifte. Forstå det den som kan.
• Hydro inngår vindkraftavtale «med verdens lengste varighet». E24 19.07.2018
  Hydro trenger mer kraft til de norske aluminiumsverkene. Nå sikres litt av behovet fra en svensk vindpark gjennom det selskapet mener er den mest langsiktige kommersielle vindkraftavtalen i verden.
• Kjos: – Slipper ut så mye dritt at det skulle aldri vært lov å fly dem. NRK nyheter 19.07.2018
  – Hvis alle flyselskapene hadde parkert alle gamle drittflyene som flyr rundt omkring så ville du sett ekstreme effekter. Det sier Norwegian-sjef Bjørn Kjos til NRK.
• SV mener tørke skyldes klimaendringer. NRK nyheter 18.07.2018
  Lars Haltbrekken (SV) mener årets tørkekrise i landbruket skyldes klimaendringer som regjeringen er ansvarlig for. – Panikk-populisme fra SV, svarer Venstre.
• Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. Debatt av Marianne B. Skou (skribent) i Aftenposten 13.07.2018
  Ekstremværet og oss. Nordmenn vil aldri bli enige om regn eller sol er bra eller dårlig.
• Når årets sommer blir normalen, hjelper det ikke med kortsiktige unntakstiltak. Lederkommentar i Dagbladet 13.07.2018
  Regjeringen må forberede seg bedre på en ny virkelighet. Mens feriefolket nyter varmen i Norge og resten av Europa, skriker bønder etter vann. Tørke i store deler av Europa har ført til en fôrmangel som ikke kan justeres gjennom import fra nærområdene. Der er fôrmangelen like prekær. Fortvilte bønder ser ingen annen utvei enn å sende dyr til slakt, og slaktere er kalt hjem fra ferie for å forberede nedslaktning. Kommer det ikke regn snart, er det en nasjonal krise.
• Savner Helgesen og Sundtoft. Dagsavisen 12.07.2018
  Ola Elvestuen (V) er en skuffelse som klima- og miljøminister, mener Åsmund Aukrust (Ap).
• Oljebransjens «grønne flørt». Kommentar av Taran Thune (professor), Håkon Endresen Normann (postdoktor), og Tuukka Mäkitie( Ph.D.-kandidat, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur v UiO) i DN 09.07.2018
  Våre analyser viser at det er både evne og vilje blant norske leverandør- og oljeselskaper til å omstille seg. Men evnen til rask omstilling kan også virke negativt, ettersom de er like kjappe til å trekke seg ut igjen. Politikken bør derfor lage stabile rammebetingelser og incentiver for langsiktige investeringer i nye og grønne bransjer. Industrien har selv pekt på betydningen av støtte til å bygge et hjemmemarked for grønne løsninger.
• Paven mobiliserer til klimakamp. Vårt Land 07.07.2018
  Denne uken arrangerer Den katolske kirke en klimakonferanse i Vatikanet. Miljøminister Ola Elvestuen mener at religiøse ledere spiller en nøkkelrolle i å løse klima- og miljøutfordringene.
• Kampen mot tropenetter og tørre jorder. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 07.07.2018
  Temperaturen på kloden er allerede steget én grad. Årets mai var globalt den 42. i rekken av maimåneder som har vært varmere enn gjennomsnittet var for maimåneder på 1900-tallet, ifølge amerikanske myndigheters National Ocean and Atmospheric Administration. Klimaavtalen fra Paris i 2015 setter et mål om at temperaturstigningen kan stanses godt under to grader og at landene skal strebe mot å holde dem på 1,5 grader. I oktober kommer FNs klimapanel med en spesialrapport som skal forsøke å gi svar på to spørsmål basert på den forskningen som nå er tilgjengelig.
• Å styre med blikket i bakspeilet. Replikk av Bård Vegar Solhjell og Ragnhild Waagaard (WWF Norge) på NRK ytring 07.07.2018
  Vi debatterer gjerne med Norsk olje og gass, men da bør det skje med blikket rettet mot fremtiden, ikke fortiden.
• Lettvint klimakritikk fra DN. Debatt av Kristin Skogen Lund (adm. direktør i NHO) i DN 07.07.2018
  DN bommer på lederplass 5. juli med lettvint klimakritikk på næringslivets forslag til hvordan vi skal løse klimautfordringene og sikre grønn omstilling i transportsektoren.
• Oljefondets grønne retning ble utarbeidet i samarbeid med Qatar, Kuwait og Saudi Arabia. Dagbladet 06.07.2018
  Oljefondet skal bli grønnere, og det i samarbeid med flere aktører som ikke akkurat er kjent for sin klimaprofil: Emiratene, Kuwait, Saudi Arabia, Qatar og New Zealand. Det er de seks landenes investeringsfond som nå har jobbet fram et nytt og grønt rammeverk for investeringer verdt enorme summer.
• Vi undervurderer klimarisikoen. Morgenbladet 06.07.2018
  Hva kan klimaendringene bety for samfunnet? I en fersk artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change tar en gruppe forskere til orde for at klimafaget må snu opp ned på hvordan vi beregner klimarisiko.
• Bakpå (klima). Lederkommentar av Pål Hellesnes i Klassekampen 06.07.2018
  De to største kildene til klima­gassutslipp i Norge er transport­sektoren og olje- og gassektoren. Mens utslippene fra industrien har falt til dels betydelig, har utslippene fra disse to sektorene fortsatt å øke. Den politiske situasjonen gir heller ingen grunn til optimisme for at dette skal snu. Snarere er politikken både for transportsektoren og olje- og gassektoren preget av utpreget og eksplisitt ønske om vekst.
• Dobbelt regnskogsmoral. Kronikk av Torkjell Leira (samfunnsgeograf, forfatter og grunnlegger av brasileira.no) Klassekampen 05.07.2018
  Norge har gitt 7,4 milliarder kroner til Brasil for å beskytte regnskogen i Amazonas det siste tiåret. Det er bra. Men samtidig har A/S Norge investert fem til ti ganger mer penger i private selskaper som ødelegger den samme skogen. De to med størst ansvar for å rydde opp i dette paradokset er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Oljefondets sjef Yngve Slyngstad.
• Når faktafeil blir farlige. Kronikk av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Administrerende direktør i Norsk olje og gass) på NRK ytring 05.07.2018
  Når miljøorganisasjonene feilaktig påstår at oljevirksomheten ikke lønner seg, gambler de med inntektene som finansierer vårt velferdssamfunn.
• NHO gir gave til seg selv. Lederkommentar i DN 05.07.2018
  25 næringsorganisasjoner ønsker å inngå en miljøavtale med staten om å redusere CO₂-utslipp fra nyttetransport. I stedet for å betale CO₂-avgift for diesel og bensin, vil de betale til et eget CO₂-fond som skal gi støtte til omstilling. I avtalen vil organisasjonene påta seg en konkret forpliktelse om utslippskutt. Det kan høres fint ut, men har noen problematiske sider. En av dem er at en avgift vil virke mer kostnadseffektivt.
• Lufter klimaet. Klassekampen 05.07.2018
  I et brev til regjeringen sier Avinor at tilrettelegging for trafikkvekst i luftfarten kan være i strid med klimamålene. – Fullstendig klimagalskap, sier Naturvernforbundet om den planlagte flyveksten.
• Miljøvennlige innkjøp er nødvendige. Debatt av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i DN 05.07.2018
  Svend Boye og Asbjørn Englund fra Oslo Economics skriver i Dagens Næringsliv 25. juni at å stille krav til klima og miljø i offentlige anskaffelser er dyrt og medfører redusert offentlig tjenestetilbud per skattekrone. Men da tar de ikke hensyn til premisset om at vedtatte miljømål skal nås.
• Kina vil innføre utslippsskatt i 2020. E24 04.07.2018
  Kina planlegger å innføre et nasjonalt prisingsystem som skal bidra til å redusere utslipp i en rekke sektorer. Planen er å innføre systemet i slutten av 2020.
• Klimaspel om oljeverdiar. Kommentar av Klaus Mohn (professor ved UIS og NHH) i Stavanger Aftenblad 03.07.2018
  Det som blei feira i Paris, var i realiteten berre ein kladd for dietten til den mest vanvittige slankekuren verda har sett. Og utviklinga etter Paris-møtet er ikkje overtydande. Utsleppa av CO₂ har framleis ikkje slått inn på ein klar nedgang, USA har trekt seg frå avtalen og lite tyder på at fordelinga av børa mellom rike og fattige land er nærmare ei løysing.
• – Plastkampen slåst ikkje med klimakampen. Vårt Land 02.07.2018
  Nordmenn meiner plastsøppel er vår tids største miljøtrugsel. Det hindrar ikkje folk sitt klimaengasjement, meiner Kristin Halvorsen.
• Schwarzenegger gjør narr av Trumps forsøk på å redde kullindustrien. NRK nyheter 01.07.2018
  – Like idiotisk som å gå tilbake til disketter, faksmaskiner og personsøker, eller å åpne videosjapper igjen, sier Schwarzenegger.
• WWF advarer Erna Solberg mot å bli «plastsinke» på hjemmebane. Aftenposten 01.07.2018
  – Vi er best borte, men jeg vil advare norske politikere mot å bli for dårlige hjemme. Jeg ser et slikt bilde nå, sier generalsekretæren i WWF om tiltak mot plastforsøpling.
• Norge må feie for egen dør. Kommentar av Øyvind Eggen (Regnskogfondet) i Dagbladet 29.06.2018
  Det er et paradoks at Norge gir tre milliarder kroner i året til bevaring av regnskog, samtidig som vi importerer varer som ødelegger den samme skogen.
• – Sorry, Australia. Dagsavisen 29.06.2018
  Besteforeldrenes klimaaksjon kjøper annonseplass i australsk avis for å protestere mot Equinor.
• Vi må fortsette vandringen. Kronikk av Terje Aadne (Norges Kristne Råd), Berit Hagen Agøy (Mellomkirkelig råd for Den norske kirke) m.fl. i Vårt Land (verdidebatt) 29.06.2018
  Vi startet vår klimapilegrimsvandring i 2015. Da vandret millioner av mennesker mot Paris – for en rettferdig klimaavtale. Og det fikk vi. I Norge gikk vi fra Nordkapp i nord til svenskegrensa i sør, og til sammen tok skrittene oss en og en halv gang rundt jordkloden. Globalt stod millioner av mennesker – mobilisert av trosbaserte aktører – bak kravet. Det viste oss at sammen er vi mange, og sammen kan vi forandre. Kirker verden over har fortsatt vandringen, og nå inviterer vi deg til å bli med og gå.
• Grønt lys for Johan Castberg-utbygging i Barentshavet. Aftenposten (NTB) 29.06.2018
  Utbygging av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet ble torsdag godkjent av Regjeringen.
• Spår milliardtap på gigant-rør. NRK nyheter 29.06.2018
  WWF Norge mener gassrøret Polarled kan påføre staten et tap på over 10 milliarder kroner. Kritikere mener WWF konkluderer for tidlig.
• Vi må se mot en fornybar fremtid, for klimaet og økonomiens skyld. Debatt av Anne Nijdam Svindland (Grønn Ungdom Rogaland) i Stavanger Aftenblad 29.06.2018
  Rogaland Unge Høyre mener olja forblir den viktigste næringen i Norge i tiår fremover. Trolig, og forhåpentligvis, får de ikke rett.
• Norsk næringsliv tar grep for å kutte ut plast. DN (NTB) 29.06.2018
  Store norske aktører tar grep for å bli kvitt plast. I løpet av de neste årene skal flere tusen tonn plast forsvinne fra butikkene.
• Frykter at regnskogmidler kan bidra til mer hogst. Dagbladet 28.06.2018
  Regnskogfondet og Greenpeace ber regjeringen sette foten ned for Kongo-prosjekt etter avsløringer om ulovlig drift.
• – Kan ikke redde regnskogene ved å hogge trær. NRK nyheter 28.06.2018
  Miljøorganisasjoner mener det er feil å bruke norske skattepenger på et regnskogprosjekt i Kongo, som de mener vil føre til økt hogst.
• Dramatisk skifte fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet. Kommentar av Sigrid Lind (forsker ved Havforskningsinstituttet, med nylig avlagt doktorgrad i oseanografi og klima ved Universitetet i Bergen), Randi B. Ingvaldsen (seniorforsker ved Havforskningsinstituttet) og Tore Furevik (professor ved Universitetet i Bergen og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen) i Dagbladet 27.06.2018
  Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.
• Tvilsom klimaeffekt av norsk oljekutt. Kommentar av Kjell Erik Lommerud (professor UiB) i DN 27.06.2018
  Ideen om at norsk oljekutt gagner klimaet, hviler på høyst diskutable premisser. Kostnadseffektivt tiltak er det neppe.
• Verdens regnskoger forsvinner rekordraskt. NRK nyheter 27.06.2018
  Hvert eneste minutt ble et område tilsvarende 40 fotballbaner hogd ned i verdens regnskoger i fjor. Det var det nest verste året for ødeleggelse av tropiske skoger noensinne.
• 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. Dagbladet 25.06.2018
  - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
• Unge Høyre vil ikke verne LoVeSe. Dagsavisen (NTB) 25.06.2018
  Med knapp margin har landsmøtet til Unge Høyre stemt ned et forslag om å verne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Miljøorganisasjonene er skuffet.