Mens FN i sommer samlet sivilsamfunn og politikere til årets høynivåforum i New York om oppfølging av FNs bærekraftsmål, med fokus på "transformasjon mot bærekraftige og robuste samfunn", var verdens oppmerksomhet med skrekkblandet fryd rettet mot USAs president Donald Trump og hans angrep på den liberale verdensorden og dens institusjoner, slik de har utviklet seg gjennom de senere tiårenes globalisering. Professor i offentlig politikk ved Høgskolen på Lillehammer, Noralv Veggeland, oppsummert sitt syn slik i en kommentar i Dagsavisen 21. juli:

"Med Donald Trump har globaliseringen fått sitt banesår. Nå skal multilaterale avtaler brytes. NATO trues. Mens Parisavtalen om miljø, Iran-avtalen om atomvåpen, Nafta om nordamerikansk frihandel allerede er brutt. Han har igangsatt en global handelskrig. Også statsminister Erna Solberg bør få med seg at vinden snur i favør av mer makt til nasjonalstatene på bekostning av internasjonale avtaler. Vår forsvarspolitikk i NATO ledet av USA må tenkes om. Analytikere frykter framvekst av aggressiv nasjonalisme i den vestlige verden og i særdeleshet i USA."

Ikke minst for arbeidet med FNs bærekraftsmål er dette urovekkende utviklingstrekk. På høynivåforumet i New York understreket FNs visegeneralsekretær for økonomiske og sosiale saker, Liu Zhenmin, at "utfordringene er store" og visegeneralsekretær i OECD, Masamichi Kono, pekte på at:

"Mangelen på inkluderende vekst øker spenninger og tester det multilaterale systemet. Vi må gjenopprette multilateralisme for å takle disse spenningene, for det er ingen vei tilbake i vår sammenvevde verden."

Om globaliseringen ikke har fått sitt banesår så har den hvertfall fått seg et skudd for baugen, slik for eksempel sjeføkonom og medstyreleder i Gavekal Dragonomics, Anatole Kaletsky, nylig formulerte det i en kommentar i Dagens Næringsliv:

"Dette tiårets mest definerende politiske konflikt ser ut til å bli nasjonalisme mot globalisme, ikke populisme mot elitisme. Uansett hvor man ser – til USA eller Italia, Tyskland eller Storbritannia, for ikke å nevne Kina, Russland og India – er det klart at politikken styres av en oppblomstring av nasjonale følelser."

- Seirene for demokrati, frihet og menneskerettigheter kan ikke lenger tas for gitt, konstaterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i sin utenrikspolitisk redegjørelse til Stortinget tidligere i år. Nylig fikk hun følge av Rodger Baker ved analyseselskapet Stratfor, som i en kommentar advarte slik:

Den liberale verdensorden er hverken iboende universell eller den uunngåelige veien for samfunn over hele verden. Som de demokratiske idealer den bekjenner seg til er den liberale verdensorden - for oss, et vestlig orientert finans- og handelssystem som oppstod etter andre verdenskrig og som foreskriver demokrati som eneste vei for alle samfunn - en politisk konstruksjon som har vokst frem og utviklet seg på et bestemt sted og til en viss tid."

- Blant de mange varige skader Donald Trump kan påføre verden, er trusselen mot den liberale verdensorden kanskje mest alvorlig, skrev Civitas Eirik Løkke i debatt med professor Øyvind Østerud i fjor, men for mange - særlig utenfor Vesten - har den liberale verdensorden kanskje ikke vært så "liberal" som en del tilhengere nå gir uttrykk for?

Den liberale verdensorden - historisk realitet eller eufemisme?

- Eufemismer har blitt kalt språkets deodorant, sa språk- og medieforsker Berit von der Lippe på et seminar om begreper, makt og avmakt i Nord/Sør-debatten i regi av Norad, Global og RORG-samarbeidet for 14 år siden. Hun belyste dette med et eksempel knyttet til våpensalg hentet fra avisa Dagens Næringsliv:

"NFT (Norsk Forsvarsteknologi, min anm.) med rettet emisjon ." Dette er den nokså intetsigende overskriften for noen år siden i Dagens Næringsliv. Lenger nede i artikkelen eller reportasjen står følgende å lese: "Jørgensen (adm. direktør, min anm.) har identifisert potensialet i flere land og Penguin-kjøpet fra US-Navy er en meget god referanse i markedet. Det er prosjektmuligheter i Tyrkia og vi ønsker å fortsette bearbeidingen for Penguin til dette landet ." Dernest får vi vite om strålende erfaringer med Penguinproduktene fra Golfkrigen. Det tilforlatelige og tilsynelatende nøytrale "har identifisert potensiale for våpensalg", er i realiteten å foreta undersøkelser i et land man mener å vite kan ha et "spesielt behov fordi markedet i Tyrkia er, ikke særlig overraskende, særdeles godt.”

Og når mange nå frykter for "den liberale verdensorden" kan det vært verdt minne om at også dette begrepet for mange kan oppfattes som en eufemisme  (Wikipedia: en forskjønnende omskrivning av en ubehagelig eller tabubelagt sak).

Førsteamanuensis i statsvitenskap og leder av utvalget for internasjonale relasjoner ved University of Chicago, Paul Staniland, advarte nylig mot misvisende beskrivelser av den liberale orden i et essay på bloggen Lawfare:

"Det er et viktig mål å slå tilbake mot Trumps utenrikspolitikk, men det vil kreve en grundigere analyse enn å hevde at 'den liberale verdensorden" sto sentralt i USAs tidligere utenrikspolitiske suksesser og derfor bør gjøre det igjen. Begge deler er feil. Vi må forstå den liberale verdensordens begrensninger, hvor den tidligere mislyktes i å levere og hvorfor den i liten grad kan være en veiviser overfor dagens mange spørsmål."

- Tilhengere at denne ordenen presenterer ofte en smal og svært selektiv lesing av historien, som ignorerer mye av den tvang, vold og ustabilitet som fulgte etterkrigstidens historie, fremholder han og utdyper det slik:

"Et ferskt forsvar for den liberale orden av fremtredende tilhengere av liberale institusjoner, Daniel Deudney og G. John Ikenberry, nevner for eksempel ikke Irak, Afghanistan, Vietnam eller Libya. Professorene Stephen Chaudoin, Helen Milner og Dustin Tingley løfter fram ordrenens 'støtte til frihet, demokrati, menneskerettigheter, fri presse'. Kori Schake skriver at vestlige demokratiers 'kriger handler om å utvide omkretsen av sikkerhet og velstand, utvide og konsolidere den liberale orden'. Historiker Hal Brands argumenterer for at ordrenen har stått for 'politisk liberalisme i form av representativ regjering og menneskerettigheter; og andre liberale begreper, som ikke-aggresjon, selvbestemmelse og fredelig løsning av tvister'."

Staniland understreker i den forbindelse at:

"Den liberale orden i sin idealiserte form hadde svært begrenset rekkevidde til det som nå er viktige områder i amerikansk sikkerhetspolitikk: Asia, Midtøsten og "utviklingsverdenen" i bredere forstand. Kjernen i den liberale orden forblir transatlantisk."

Kanskje er det også i et slikt perspektiv vi bør lese Joseph S. Nye, amerikansk statsviter som regnes til den nyliberalistiske tradisjonen innen internasjonal politikk, som i en kronikk i Dagens Perspektiv nylig advarte:

"Menneskerettighetene og den liberale verdensorden under press."

Den liberale verden er forøvrig bare en av syv mulige store narrativer om dagens verden som tidsskriftet Foreign Affairs har identifisert i sin juli/august-utgave om vår turbulente tidsepoke.

- Trump har kommet for å bli og forandre verden

- Trump ønsker å ødelegge verdensorden. Hva så?, spør James Kirchick, stipendiat ved Brookings Institution og forfatter av boka "End of Europe: Dictators, Demagogues, and the Coming Dark Age". I en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy nylig oppsummerte han sitt svar slik:

"Uansett hvilke intensjoner USAs president har, så er hans anstrengelser for å endre grunnlaget for internasjonal politikk håpløse."

Men ikke alle ser det slik. Blant disse er den amerikanske jussprofessoren Mark S. Weiner, som i en kommentar for Project Syndicate peker på at:

"Mange liberalere har vært fristet til å fordømme Donald Trump´s oppførsel i personlige forhold, anklaget ham for manglende kompetanse og spekulert i hans mentale stabilitet, men det er en dypere - og enda mer urovekkende - forklaring på oppførselen til USAs president."

Han viser til Trumps ideer og filosofiske engasjement knyttet til verdensorden, som han mener Trump har hentet fra den tyske filosofen Carl Schmitt og hans kritikk av liberalismen. Disse tankene mener Weiner det vil bli mye vanskeligere å slåss mot.

- Trump har kommet for å bli og forandre verden, mente på sin side Roberto Savio, grunnlegger av pressebyrået IPS, med nyheter og perspektiver fra Det globale Sør, i en kommentar i juni. Han pekte på at Trump er et resultat - ikke en årsak:

"Gjennom sine 1 år og seks måneder i regjering har ikke Trump tapt noen av sine slag. Han har endret den politiske diskursen over hele verden, etablert nye standarder for etikk i politikken, en ny forståelse av demokrati, og hans stemmebasis har ikke blitt svekket i det hele tatt."

Har globaliseringen, det liberale demokratiet og de statsbærende partiene i Vesten sviktet arbeider- og middelklassen?

Trumps valgseier i USA, Brexit og populismens fremvekst i Europa ble av mange forklart med folkelig motstand både mot innvandring og globalisering - og at den liberale verdensorden ikke lenger leverte varene til den arbeider- og middelklassen som i de første tiårene etter 2. verdenskrig opplevde velstandsøkning uten sidestykke. Med den økonomiske globaliseringen utover på 1980- og 90-tallet opplevde mange at arbeidsplasser forsvant til lavkostland og med den økende innvandringen etter årtusenskiftet opplevde mange at lønninger kom under press på grunn av økende kamp om de ledige jobbene og sosial dumping. Så ble mange rammet av finanskrisen i Vesten i 2008/2009 og med flyktningkrisen i 2015 fikk nye populistiske partier og bevegelser vind i seilene. De tradisjonelle statsbærende partiene i Europa, ikke minst de sosialdemokratiske partiene, sliter nå med oppslutningen. 

– Venstresida har latt de fattige i stikken, sier nå Thomas Piketty om sin nyeste forskning til avisa Klassekampen. På lederplass oppsummerte Pål Hellesnes hans funn slik i slutten av juli:

"Etter å ha dokumentert hvordan kapitaleierne over tid har sikret seg stadig større del av kaka, har han nå begynt å granske velgeradferd, og funnet en urovekkende utvikling: Over tid har venstresida i Europa gått over til å sanke stemmer fra de med høy utdanning, mens de tradisjonelle arbeidergruppene i økende grad går til ytre høyre."

Et viktig utviklingstrekk i den forbindelse er at den økonomisk globaliseringen ble en gullalder for de globale storselskapene, men ikke for arbeiderbevegelsen. Rådgiver i LO, Jonas Bals, oppsummerte nylig situasjonen slik i en kommentar i Dagsavisen:

"I mange europeiske land står både den faglige og politiske arbeiderbevegelsen med ryggen mot veggen, etter årevis med tilbakegang og nederlag."

- Hvis Europa står foran et politisk jordskjelv, vil rystelsene nå Norge, skrev nylig Dagens Næringsliv på lederplass - og viste blant annet til nettopp Piketty:

"Den franske økonomen Thomas Piketty er den siste av en rekke internasjonale analytikere som peker på at den politiske hovedspenningen ikke lenger går mellom den tradisjonelle høyre- og venstresiden, men mellom det han kaller «globalister» og «nativister»."

Vil den liberale verdensordens institusjoner bestå?

Blant de som har vært med å forme dagens verdensorden er nylig avdøde Thorvald Stoltenberg, tidligere utenriks- og forsvarsminister og markert og folkekjær Ap-politiker. Leder ved LO-kontoret i Brussel, Knut Arne Sanden, skrev i den forbindelse i Dagens Perspektiv om sitt første møte med Stoltenberg i Brussel i 1991:

"Under vår første treff var vi begge opptatt av at det måtte lages en ny verdensorden, en mer rettferdig orden. U-landene måtte trekkes med, få gunstige handelsavtaler og ikke bli utnyttet på klassisk imperialistisk vis. FN-systemet måtte styrkes og u-hjelpen måtte økes. Det gikk ikke helt som vi ville eller håpet. Men det ble en ny verdensorden likevel. Den fikk navnet globaliseringen."

– Han var urolig for at den verden han hadde vært med på å bygge opp etter krigen, som skulle hindre ny krig, var under press, sa sønnen, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, til NTB etter farens bortgang i slutten av juli og la til:

"Thorvald var spesielt opptatt av rollen til store internasjonale institusjoner som FN, Nato og EU."

FN, som har stått sentralt i det internasjonale samarbeidet under den liberale verdensorden, sliter nå med økonomien, ikke minst fordi en sentral bidragsyter som USA og andre holder tilbake penger, og nylig kunngjorde USA at landet trekker seg fra FNs menneskerettighetsråd. Det internasjonale samarbeidet har imidlertid også blitt preget av at vesten har kunnet fremme sine interesser og forme internasjonal politikk gjennom finansinstitusjonene (Verdensbanken, IMF og WTO) og G7. I et intervju med Project Syndicate i slutten av juli kommenterte Jim O´Neill, tidligere finansminister i Storbritannia, dette slik:

"Det nylig avholdt G7-møtet i Canada viste at vi lever under en ganske utdatert form for global styring. G7 representerer, tross alt, demokratiene som hadde de største og viktigste økonomiene på 1970-tallet, da gruppen ble dannet. Men siden årtusenskiftet, og klart også siden finanskrisen i Asia på midten av 1990-tallet, har de fleste at de landene ikke dominert verdensøkonomien."

Han var enig i at G20 var mer representativt enn G7, men pekte mer prinsipielt på at:

"Dersom vi virkelig ønsker et representativt styresett, så trenger vi et system som kan endres og utvikles over tid, ikke ulikt systemet for opprykk og nedrykk i idrettsligaer."

- Kan multilateralismen tilpasse seg?, spurte professor ved Hertie School of Governance (Berlin) og Sciences Po (Paris), Jean Pisani-Ferry, i en kommentar for Project Syndicate i slutten av juni og innledet slik:

"Global styring krever regler, fordi fleksibilitet og godvilje alene ikke kan håndtere de vanskelige felles problemene. Når multilateralismen nå er under angrep er det smale stien foran oss å avgjøre, på sak-til-sak basis, minimumskravene for effektiv kollektiv handling og å utforme avtaler om reformer som tilfredsstiller disse kravene."

- Mange har håpet at Kina vil legge sin tyngde bak en multilateral verdensorden, men Kinas ledere synes bare å være villige til å bruke multilaterale strukturer når det passer dem, skriver Kemal Derviş, tidligere leder for FNs utviklingsprogram (UNDP), i en annen kommentar for Project Syndicate, der han spør: Kan multilateralismen overleve? Han konkluderer bl.a. at:

"Gitt Amerikas fortsatte ´størrelse´er det avgjørende for verden som helhet at USA en fullt ut engasjert og igjen blir en leder for global styring i den digitale tidsalder."

NATO ferdig som forsvarsallianse for et vestlig verdifellesskap?

NATO har vært en sentral institusjon innenfor den verdensorden som vokste fram etter 2. verdenskrig, som en forsvarsallianse for USA og land i Vest-Europa under Den kalde krigen, senere utvidet med en rekke land i Øst-Europa etter Sovjetunionens sammenbrudd. Med Trump ved roret i USA synes imidlertid alliansens fremtid usikker.

- Et transatlantisk fellesskap i politisk oppløsning vil ikke kunne lappes sammen av flere fly og stridsvogner, skrev tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i ett innlegg i Dagens Næringsliv før toppmøtet i NATO i begynnelsen av juli og mente at "vi må tenke nytt". Frank Rossevik i Aftenposten kommenterte utfallet av toppmøtet slik:

"NATO skal beskytte Europa mot Russland. Alliansen må i stedet beskytte seg selv mot USA."

- Et styrket, dødt eller forgiftet Nato? spurte på sin side generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt, i en kronikk i Dagens Næringsliv etter toppmøtet, og beskrev bakteppet slik:

"Det foregår en grunnleggende strategisk endring globalt. Makt og innflytelse skifter hender raskere enn våre mentale kart klarer å fange. «Vesten» utfordres av autoritære stormakter som demografisk, økonomisk og militært har økt sin innflytelse i det internasjonale systemet mange mener Trump river ned. Stormakter som vanakter demokratiske grunnverdier som folkestyre, rettsstat, menneskerettigheter og suverene statsgrenser. I denne brytningstiden trenger så vel USA som Europa ikke bare å stå samlet, men de må begge bidra langt mer til forsvaret av den demokratiske verdens samfunnsorden og territorium."

Og det er kanskje NATO som forsvarsallianse for et vestlig verdifellesskap - basert på felles tilslutning til en liberal verdensorden - som nå er truet, når tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i en kronikk i Dagens Næringsliv spør om alliansen vil bli "en skinnallianse" og innleder slik:

"Donald Trump kan bli elefanten i glassbutikken som tvinger alliansen til å gjenoppfinne seg selv. Alternativet er neppe oppløsning, men en skinnallianse uten politisk og militær substans."

Når det gjelder NATO tok imidlertid utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tidligere denne uka Trump i forsvar i et intervju med Aftenposten. 

- Ikke se på hva Trump tvitrer – se på hva amerikanerne gjør, sa hun og utdypet det i følge Aftenposten slik:

"Hun understreker at USA engasjerer seg sterkere i Europa nå enn på ganske lenge. Tidligere var det en reell mulighet for at de ville trekke seg tilbake. Det var før Trumps tid. Under Trump har USA økt bevilgningene til det såkalte «European Deterrence Initiative», som er en styrking av forsvarssamarbeidet over Atlanteren. USA har også tatt et betydelig ansvar for de nyopprettede NATO-styrkene som er utplassert i Estland, Latvia, Litauen og Polen."

Vil Europe (EU) klare å hevde seg?

- Hurra for vesten, skrev nylig Frank Rossavik i en kommentar i Aftenposten og utdypet det slik:

"For ikke så mange år siden ville neste setning ha vært for banal å skrive, men nå virker den nødvendig: Det er et gode å leve i et land med reelt demokrati, uavhengig rettsvesen og frie medier. Også vestlige, liberale demokratier gjør store feil, som den det var å gå til krig mot Irak i 2003, Men beslutningen må forsvares overfor velgerne, som nok kan villedes, men da med høy risiko. Før eller siden kommer smellen i form av en hard debatt, en granskingskommisjon, en avgang i vanære eller et valgnederlag."

Nå er slike verdier, assosiert med det liberale demokratiet, under press, og det stilles spørsmål ved hvordan Europe skal klare å ivareta dem, hjemme og ute, i framtiden.

- Europa for seg selv, er tittelen på en kommentar for Project Syndicate fra direktøren ved European Council on Foreign Relations, Mark Leonard, i kjølvannet av NATO-toppmøtet og Trumps besøk i bl.a. Moskva. Han innledet slik:

"Når USAs president Donald Trump fortsetter sin krig mot den USA-ledete internasjonale orden kan ikke europeere lenger anta at deres interesser er de samme som USAs. Tiden har kommet der EU må omdefinere sine interesser og utvikle en strategi for å forsvare dem."

- Europas frigjøring fra USA er allerede i gang, skrev Sten Inge Jørgensen i en kommentar i Morgenbladet etter Trumps eskapader i sommer og innledet slik:

"Mange har tvilt i det lengste på om Donald Trump virkelig klarer å ødelegge det transatlantiske fellesskapet. Men de siste ukene ser det ut til at de fleste kommentatorer har kommet ned fra gjerdet og konkludert med at bruddet er reelt."

Professor Janne Haaland Matlary mener Europa må samle seg og styrke seg. Foreløpig ser hun imidlertid ikke noen kurs og konkluderte slik i en kronikk i Dagens Næringsliv ved utgangen av juli:

"Hvis Europa, spesielt EU som den fremste aktør her, skal kunne samle noe som helst, kreves det også en klar aksept av demokratisk kontroll med makten. EU må si høyt at organisasjonen er til for å tjene borgerne, ikke overstyre dem. Så lenge det er en rimelig balanse mellom felles styring og demokratisk kontroll, er også dette en «win-win», slik det var i årtier etter EUs opprettelse. Men vipper makten til domstolen og kommisjonen uten at «folk flest» er enige, går det veldig galt. Migrasjonssjokket eksemplifiserte dette til fulle: nei takk til overnasjonal migrasjonspolitikk, sier velgerne i land etter land. Dette vil vi bestemme selv."

Vil BRICS kunne innta en viktig rolle i en ny multilateral verdensorden?

I midten av juli holdt USAs tidligere president, Barack Obama, The Nelson Mandela Lecture i Johannesburg i Sør-Afrika. Der advarte han bl.a. mot den sterke manns politikk og NTB oppsummerte hans budskap slik:

"Barack Obama mener vi lever i en merkelig og usikker tid, preget av politikere som forsøker å undergrave enhver institusjon som gir demokratiet mening."

Blant slike sterke menn har mange den siste tiden særlig pekt på statsledere i sentrale stormakter i vår multipolare verden, som Donald Trump i USA, Xi Jinping i Kina, Vladimir Putin i Russland og Recep Tayyip Erdoğan i Tyrkia.

Samtidig var gruppen av ikke-vestlige stormakter innenfor BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), som omfatter to av disse landene, samlet til toppmøte i nettopp Sør-Afrika og mange spurte seg hva slags rolle dette multilaterale samarbeidet kunne spille i årene som kommer. 

Elizabeth Sidiropoulos, som leder Sør-Afrikas Institutt for internasjonale forhold, innledet en kommentar for Project Syndicate slik: 

"Siden Kina, Russland, India og Brasil holdt sitt først BRIC-toppmøte i 2009 har Sør-Afrika kommet inn i klubben og Kinas innflytelse på verdensscenen og innenfor gruppen har vokst enormt. Men, selv om Kina fortsetter å sette dagsorden for gruppen har de andre BRICSene en viktig rolle å spille i arbeidet med å reformere den globale orden."

- Selv om BRICS fortsatt legger vekt på betydningen av multilateralsime er det klart at de ikke er viet til den gjeldende verdensorden, mener hun, men konstaterer også at:

"Hver (av dem) er opptatt av å reformere det internasjonale systemet og å bygge en mer multipolar verden, men de har ikke nødvendigvis nådd en enighet om hvordan en slik ny orden skal se ut."

- Kan BRICS foreslå et nytt utviklingsparadigme?, spør Karin Costa Vazquez, som er direktør ved Senter for afrikanske, latin-amerikanske og karibiske studier ved OP Jindal Global University i India, i en kommentar i Al-Jazeera. Hun har følgende innspill:

"Alle fem landene har flere tiårs erfaring med å bekjempe sosioøkonomisk ulikhet innenfor sine grenser. Derfor bør fokus på sosial velferd og folk-til-folk utveksling bli kjernen i et BRICS-paradigme, som ser på utvikling som noe mer enn vurderinger knyttet til handel og investeringer."

Presidenten i den internasjonale fagforeningsføderasjonen (ITUC), João Felício, ga et innspill i samme retning da han i 2015 deltok på et BRICS-møte i Russland:

"Det er nødvendig å sette solidaritet foran innstramminger, rettigheter foran profitt, demokrati foran markedet. Hvis BRICS lykkes i å bli en del av denne prosessen, vil det skape en politisk og økonomisk referanseramme for andre organer, som G20, IMF eller Verdensbanken og til og med nasjonale myndigheter."

I en kommentar til årets toppmøte mener imidlertid Patrick Bond, professor i politisk økonomi ved Universitet i Witwatersrand og æresprofessoer i utviklingsstudier ved Universitet i KwaZulu-Natal (Sør-Afrika), at sannsynligheten er stor for at BRICs vil motsette seg slike verdier og spør:

"BRICS' arbeiderbevegelse: er det tid for mer klassekos - eller klassekamp - i en epoke med undertrykkelse, innstramning og angrep på arbeiderbevegelsen?"

For vi lever i en tid der viljen til å inngå kompromiss, globalt og nasjonalt, i de fleste tilfeller synes å svekkes.

(Mis)tillit, kompromisser og behovet for at flere "beliter" seg

- For meg er «kompromiss» et av de vakreste ordene vi har, skrev Thorvald Stoltenberg i en kronikk i Dagbladet Magasinet i fjor, og viste innledningsvis til at "verden er stappfull av mennesker som skaper konflikter". Han pekte videre på at:

"Etter min mening er det helt opplagt at målet med en forhandling er å komme fram til en felles løsning som begge parter kan leve med. I internasjonal sammenheng kan et kompromiss være forskjellen mellom krig og fred, mellom liv og død. Da blir det viktig å se på og presentere kompromisset som «ja, vi fikk det til!»"

Ikke minst i arbeidet med FNs bærekraftsmål vil slike kompromisser være viktige og i et innlegg i Bergens Tidende tok derfor statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H), med et utrykk fra Bergen nylig til orde for at verden må "belite" seg litt mer:

"Dersom du beliter deg, aksepterer du et nokså rimelig utfall av en sak, basert på allment aksepterte spilleregler. Ordets betydning rimer godt med hvordan internasjonalt samarbeid skal fungere. Folkeretten regulerer forholdet mellom nasjonalstater og er basert på prinsippet om at samarbeid trumfer maktpolitikk. Samarbeid gjennom multilaterale organisasjoner som FN gjør det enklere for land å belite seg før konflikter eskalerer."

Men, for at aktører på den internasjonale arena skal "belite seg" og inngå gode kompromisser er det viktig at de kan ha tillit til hverandre - og ifølge NUPI er tillit i ferd med å bli en mangelvare i verden. Og det er slett ikke utenkelig at både den liberale verdensorden og FNs bærekraftsmål vil få oppmerksomhet når NUPI inviterer til debatt om "Norge i en verden av mistillit" under Arendalsuka denne måneden. Til å drøfte dette har NUPI fått med seg både utviklingsminister Nikolai Astrup (H), leder i Stortinget utenriks- og forsvarskomite Anniken Huitfeldt (Ap) og tidligere stortsingsrepresentant og SV-statsråd, Bård Vegar Solhjell, som nå er leder for WWF Norge. For en verden i uorden med økende mistillit er "farlig farvann" også for Norge.

- Det er ubegripelig at USAs president støter fra seg sine allierte ved å true og håne dem, skriver forsker ved Sjøkrigsskole, Ståle Ulriksen, i en kommentar i Bergens Tidende i dag og i en kommentar i Dagbladet i dag oppsummerer John O. Egeland situasjonen slik :

"Voksende høyrepopulisme, handelskrig, et utydelig NATO og svekkelse av internasjonale institusjoner. Det er Norges utfordringer nå."

I fjor behandlet Stortinget regjeringens "veivalgsmelding", om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, så vel om meldingen om FNs bærekraftsmål, men i en urolig verden tyder alt på at dette vil bli en løpende debatt i mange år fremover.

______________________________________

Aktuelle lenker:

• World of the Right: Alternative visions of global order (WoR), Forskningsprosjekt NUPI
• “To destroy the liberal world order”: Trump, Putin, and the imperiled trans-Atlantic alliance. Debate convened by the Brookings Institution 19.07.2018

Kommentarer (utlandet):

• Which World Are We Living In? Foreign Affairs July/August 2018
  A half dozen choices of grand narrative for an increasingly turbulent era. Take your pick.
• New Rules for the New Global Economy, Project Syndicate interviews Jim O´Neill 27.07.2018
  With Donald Trump’s presidency hastening the decline of the US-led international order, questions of global governance have become increasingly urgent. Many of the economic-policy decisions that the United States, China, and other emerging players make today will be felt for decades to come.
• Challenging the Inevitability of the Liberal World Order, by Rodger Baker (Stratfor) in Other News 27.07.2018
  The liberal world order is neither inherently universal, nor is it the inevitable path of societies across the globe. Like the ideals of democracy it embodies, the liberal world order — for us, a Western-oriented financial and trade system that emerged following World War II and which prescribes democracy as the sole path for all societies — is a political construct that has evolved and developed in a certain place and at a certain time.
• Trump: Global threat or new world order? Al-Jazeera interviews former Trump campaign national security director, JD Gordon, Al-Jazeera 27.07.2018
  During the exclusive interview, we also asked Gordon about Trump's understanding of complex foreign policy issues, his perceived hostility to foreigners and, if nearly two years after working on Trump's campaign, he still stands by the president.
• Trump Wants to Destroy the World Order. So What? by James Kirchick in Foreign Policy 26.07.2018
  Whatever the U.S. president's intentions, his efforts to rock the foundation of international politics are hopeless. 
• The BRICS in a Multipolar World, 
  by Elizabeth Sidiropoulos (Chief Executive of the South African Institute of International Affairs), Project Syndicate 25.07.2018
  Since China, Russia, India, and Brazil held the first BRIC summit in 2009, South Africa has been added to the club, and China's influence on the world stage and within the group has grown immensely. But even as China continues to set the group's agenda, the other BRICS have an important role to play in reforming the global order.
• Can the BRICS propose a new development paradigm? by Karin Costa Vazquez (Executive Director, Center for African, Latin American and Caribbean Studies at OP Jindal Global University), Al-Jazeera 25.07.2018
  As BRICS countries come together for their 10th summit, they will have to put forward a new vision for the grouping.
• Europe for Itself, by Mark Leonard (Director of the European Council on Foreign Relations), Project Syndicate 24.07.2018
  As US President Donald Trump continues to wage war on the American-led international order, Europeans can no longer assume that their interests are synonymous with those of the US. The time has come for the European Union to redefine its interests, and to develop a new strategy for defending them.
• Trumpism and the Philosophy of World Order, by Mark S. Weiner (will be the Fulbright-Uppsala University Distinguished Chair in American Studies in 2018-19. He serves on the advisory board of the Niskanen Center), Project Syndicate 23.07.2018
  Many liberals have been tempted to condemn Donald Trump’s behavior in personal terms, accusing him of incompetence and speculating about his mental stability. But there is a deeper – and even more troubling – explanation of the US president’s behavior.
• Can Multilateralism Survive? by Kemal Derviş (former Minister of Economic Affairs of Turkey and former Administrator for the United Nations Development Program (UNDP), Project Syndicate 20.07.2018
  In today’s deeply interconnected world, we need rules and institutions to govern markets and economic activity more than ever. Yet multilateralism is under increasing strain, and the lack of a clear and consistent means for assessing changing global power dynamics is not helping.
• BRICS labour: is it time for more class snuggle – or struggle – in an era of repression, austerity and worker militancy? by Patrick Bond (professor of political economy at Witwatersrand and honorary professor of development studies at the University of KwaZulu-Natal, South Africa) on Pamazuka News 14.07.2018
  Across the world, trade unions are under unprecedented threat, as just witnessed in the United States where the Janus vs. AFSCME Supreme Court decision denudes an already weak labour movement of public sector power, for conservatives are aiming at “starving unions of funds and eventually disbanding them altogether.” Where, then, does organisational hope for working people lie?
• Xi Jinping’s Vision for Global Governance, by Kevin Rudd (former Prime Minister of Australia, is President of the Asia Society Policy Institute in New York and Chair of the Independent Commission on Multilateralism), Project Syndicate 11.07.2018
  Last month, the Communist Party of China concluded its Central Conference on Work Relating to Foreign Affairs, the second since Xi Jinping became China’s undisputed ruler in 2012. These meetings express how the leadership sees China’s place in the world, but they tell the world much about China as well.
• Can Multilateralism Adapt? by Jean Pisani-Ferry (professor at the Hertie School of Governance (Berlin) and Sciences Po (Paris), holds the Tommaso Padoa-Schioppa chair at the European University Institute and is a Mercator senior fellow at Bruegel, a Brussels-based think tank), Project Syndicate 29.06.2018
  Global governance requires rules, because flexibility and goodwill alone cannot tackle the hardest shared problems. With multilateralism under attack, the narrow path ahead is to determine, on a case-by-case basis, the minimum requirements of effective collective action, and to forge agreement on reforms that fulfill these conditions.
• The Nelson Mandela Lecture, by Barack Obama (former US president), The New Yorker 18.07.2018
  Now an entire generation has grown up in a world that by most measures has gotten steadily freer and healthier and wealthier and less violent and more tolerant during the course of their lifetimes. It should make us hopeful. But if we cannot deny the very real strides that our world has made since that moment when Madiba took those steps out of confinement, we also have to recognize all the ways that the international order has fallen short of its promise. In fact, it is in part because of the failures of governments and powerful élites to squarely address the shortcomings and contradictions of this international order that we now see much of the world threatening to return to an older, a more dangerous, a more brutal way of doing business.
• Trump is Here to Stay and Change the World, by Roberto Savio (Italian-Argentine journalist, Roberto Savio is the publisher of OtherNews, adviser to INPS-IDN and to the Global Cooperation Council. He is also co-founder of Inter Press Service (IPS) news agency and its President Emeritus), Other News 18.06.2018
  Donald John Trump, 45th and current president of the United States, has been seen in many illustrious circles as an anomaly that cannot last. Well, it is time to look at reality. If we put on the glasses of people who have seen their level of income reduced and are afraid of the future, Trump is here to stay, and he is a result and not a cause. In his year and a half of government, Trump has not lost one of his battles. He has changed the political discourse worldwide, established new standards of ethics in politics, a new meaning of democracy, and his electoral basis has not been shrinking at all.
• It's high time for a new, multipolar world order, by Lorenzo Marsili (writer, politic activist, and the founder of international NGO European Alternatives), Al-Jazeera 16.06.2018
  Pax Americana is over, but empowered cities and a reformed EU can take the lead for a better global governance model.

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 17. august):

• Silkeveien videre (verdensorden): Essay av Erika Fatland (forfatter og sosialantropolog) i Morgenbladet 17.08.2018
  Styrkeforholdet er altså snudd, men i motsetning til tidligere har Kina og Russland i dag et felles mål: De ønsker seg begge en ny verdensorden, en multipolar, pragmatisk verden der nasjonalstaters suverenitet står sterkere enn universelle menneskerettigheter og vestlige, demokratiske prinsipper. Med Xi i førersetet og Putin i passasjersetet holder de to kjempestatene stø kurs mot dette målet.
• Demokrati. Lederkommentar av Mímir Kristjánsson i Klassekampen 17.08.2018
  Det er mange som bekymrer seg for demokratiets framtid om dagen. Høyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen drøftet nylig i Aftenposten det han mener er tre store utfordringer for demokratiet. Næringsministeren lister opp den økonomiske suksessen til autoritære stater som Kina, den demokratiske forvitringen i land som Ungarn og Polen og utviklingen i USA under Donald Trump som årsaker til at «diskusjonen om det liberale demokratiets framtid er blitt skremmende aktuell».
• Det avgjørende øyeblikket (demokrati). Kronikk av Helge Røed i Klassekampen 16.08.2018
  Når tilliten til at det politiske demokratiet ikke klarer å skape sysselsetting, rettferdig fordeling og velferd for de store grupper i befolkningen, får de totalitære løsningene lett vind i seilene. Det har skjedd før – også i Norge.
• Bekymret etter sjokkrapport: - Unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati. VG 16.08.2018
  Varsellampene blinker når et flertall blant unge i Europa og verden ikke lenger synes det er essensielt å bo i et demokrati. Det minner om tiden før 2. verdenskrig, advarer fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid.
• Nye allianser. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 15.08.2018
  Trump forsøker å opprettholde USAs verdensherredømme med represalier mot utvalgte land, men i stedet for å styrke amerikansk makt fører det til at landene som angripes søker sammen mot Washington. USA er fremdeles militært overlegen og rasler med sablene mot flere land. Det kan utløse militære konflikter, men Trumps aggressive cowboypolitikk kombinert med tyngdekraften i geopolitikken drar entydig i retning en mer multipolar verden.
• En blåkopi for å redde Iran-avtalen. Kommentar av Guy Verhofstadt (tidligere statsminister i Belgia og leder for sentrumsgrupperingen «Alliansen av Liberale og Demokrater» (ALDE) i Europaparlamentet) i Dagens Perspektiv 15.08.2018
  Denne uken gjeninnførte USA sanksjoner mot Iran. Ingen er lenger i tvil om den ordrette betydningen av «Amerika først».
• Kampen om demokratiet i Amerika. Kommentar av William M. Lafferty i Dagsavisen (nye meninger) 15.08.2018
  Kampen om demokrati i Amerika er for alvor i gang. Presidentskapet til Donald Trump kan være redskapet som definitivt endrer USAs status som et ledende demokratisk system.
• Internasjonale institusjoner kan dø. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i DN 13.08.2018
  Den liberale internasjonale orden bygger på ideen om at samarbeid er nyttig og at det øker evnen til å løse problemer og gjøre transnasjonal koordinering lettere. Ikke alle høster de samme gevinstene til enhver tid eller i enhver sak, men det er en bærende idé at alle over tid drar noe nytte av samarbeidet. Vi har også erfart at internasjonalt samarbeid i seg selv kan skape tillit og virke konfliktdempende. Men dagens internasjonale institusjoner er like fullt sårbare. Formell makt, autoritet og myndighet er som oftest delegert fra medlemsstatene. Reformevnen er ofte svak, fordi enighet blant alle medlemsstatene ofte er påkrevd.
• Mener vi ikke lenger kan regne med USA-støtte. Dagbladet 13.08.2018
  USA-eksperter mener president Donald Trump bryr seg svært lite om utenrikspolitikk. Så lite at vi ikke kan gå rundt og tro at USA vil støtte Norge mot Russland.
• Farvel, demokrati? Kronikk av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Aftenposten 10.08.2018
  Kampen mot diktaturet ble et kamprop for demokratiet, en måte å definere seg selv på ved å peke på sin motpol. Hvorfor demokrati? Jo, se hva som skjer i Sovjetunionen hvor de har marxisme og ettpartistyre: se på fattigdommen, se på fangeleirene. Demokratiet ble en sekk man kunne putte alle gode ønsker i: fred, trygghet og ikke minst velstand gjennom markedsøkonomien. I realiteten var det aldri slik at en liberal markedsøkonomi forutsatte et liberalt demokrati, eller omvendt.
• Demokrati. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen10.08.2018
  Hvis vi vil forsvare og kjempe for det liberale demokrati, må vi bekjempe både illiberalt demokrati og udemokratisk liberalisme, fastslår statsviteren. Udemokratisk liberalisme er aldri svaret på illiberalt demokrati, det er snarere dens årsak og en like stor trussel mot det liberale demokratiet. Vi trenger derfor mer, ikke mindre demokrati.
• Ny ond akse. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 08.08.2018
  Donald Trumps tidligere sjef­strateg, Steve Bannon, har i et intervju med magasinet GQ beskrevet en ny akse av land som står mot «det kristne vest» – Kina, Iran og Tyrkia. Han tar til orde for at USA og dets allierte må konfrontere og nedkjempe dette triumviratet.
• Finanskrisen er ikke over. Den er blitt til noe mørkere: den nye normalen. Kronikk av Wanda Kristiansen (Journalist, lærer og «spanjol») i Aftenposten 08.08.2018
  Når man snakker om at den økonomiske krisen er over, må man spørre for hvem. Mens lønninger sank, har antallet millionærer i Spania økt med 76 prosent siden krisen startet. Globalt ser vi samme historie. Ulikhetene øker. Den globale økonomien er rigget for en oppad distribusjon av rikdom. Amazon-eier Jeff Bezos er verdens rikeste mann, mens arbeiderne hans lever i fattigdom. Amerikanske skattebetalere må subsidiere varekjeden Walmarts ansatte med offentlig støtte til matkuponger og sosialboliger, fordi de ikke kan overleve på lønningene.
• Kapitalismens nye ansikt (globalisering). Klassekampen 06.08.2018
  Amazon er essensen av kapitalisme – global, gigantisk, skatteunndragende, lønnspressende og nesten umulig å regulere.
• Trump og taperne (handel). Kommentar av Joseph E. Stiglitz (nobelprisvinner i økonomi, professor ved Columbia University og sjeføkonom ved Roosevelt Institute) i DN 06.08.2018
  Verden blir et verre sted etter en handelskrig. Den eneste mulige vinneren er Donald Trump selv.
• Støre kaller Trumps Twitter-angrep på pressen en «farlig tekst». Aftenposten (NTB) 06.08.2018
  Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Donald Trump i en twitter-melding hvor han angriper mediene, svekker en av det åpne demokratiets viktigste institusjoner.
• Astrup vil at verden skal endre kurs. Men da må han være villig til å gjøre det som virker. Debatt av Catharina Bu (internasjonal rådgiver i Agenda) i Dagbladet 04.08.2018
  I Dagbladet 20. juli skriver utviklingsminister Nikolai Astrup at: «Verden må endre kurs, og Norge har tatt en global lederrolle». Men ingen av Astrups forslag vil få verden til å endre kurs. De fleste av forslagene er nødvendige forvaltningstiltak for å effektivisere norsk bistand, ikke reelle utviklingspolitiske tiltak som tar tak i de grunnleggende årsakene til fattigdom.
• – Trump har endret verden for alltid, til det verre. E24 03.08.2018
  Den nobelprisvinnende økonomen Joseph Stiglitz er ikke nådig med Donald Trumps handelstaktikk, og sier at USA bruker så mye penger at handelsunderskuddet kommer til å øke uansett – handelskrig eller ikke.
• Supermakten mister kreftene sine. Kommentar av Ståle Ulriksen (forsker på Sjøkrigsskolen) i Bergens Tidende 03.08.2018
  Det er ubegripelig at USAs president støter fra seg sine allierte ved å true og håne dem.
• Norge i farlig farvann. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet 03.08.2018
  Voksende høyrepopulisme, handelskrig, et utydelig NATO og svekkelse av internasjonale institusjoner. Det er Norges utfordringer nå.
• Utenriksministeren tar USA i forsvar: Ikke se på hva Trump tvitrer – se på hva amerikanerne gjør. Aftenposten 02.08.2018
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er ikke bekymret for president Donald Trumps twittermeldinger. Hun ser et USA som øker tilstedeværelsen i Europa.
• Klarere sikt, men ingen kurs. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor ved UiO) i DN 01.08.2018
  Det er lite håp om at Donald Trump inntar en ydmyk holdning overfor politikkens ABC. Europa må samle og styrke seg.
• Hurra for Vesten (demokrati). Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 01.08.2018
  For ikke så mange år siden ville neste setning ha vært for banal å skrive, men nå virker den nødvendig: Det er et gode å leve i et land med reelt demokrati, uavhengig rettsvesen og frie medier.
• Menneskerettighetene og den liberale verdensorden under press. Kommentar av Joseph S. Nye (amerikansk statsviter) i Dagens Perspektiv 31.07.2018
  Flere eksperter har proklamert den internasjonale liberale ordens død. Det inkluderer også menneskerettighetsregimet som ble førende da FN vedtok sin Menneskerettighets-erklæring i 1948.
• Hvis Europa står foran et politisk jordskjelv, vil rystelsene nå Norge. Lederkommentar i DN 30.07.2018
  Den franske økonomen Thomas Piketty er den siste av en rekke internasjonale analytikere som peker på at den politiske hovedspenningen ikke lenger går mellom den tradisjonelle høyre- og venstresiden, men mellom det han kaller «globalister» og «nativister». Innvandrings- og europapolitikk kan rive opp de gamle blokkene.
• Verden bør belite seg mer. Kommentar av statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H) i Bergens Tidende 29.07.2018
  Dersom du beliter deg, aksepterer du et nokså rimelig utfall av en sak, basert på allment aksepterte spilleregler. Ordets betydning rimer godt med hvordan internasjonalt samarbeid skal fungere. Folkeretten regulerer forholdet mellom nasjonalstater og er basert på prinsippet om at samarbeid trumfer maktpolitikk. Samarbeid gjennom multilaterale organisasjoner som FN gjør det enklere for land å belite seg før konflikter eskalerer.
• Jens Stoltenberg om faren: – Han var urolig (internasjonalt samarbeid). DN (NTB) 29.07.2018
  – Han var urolig for at den verden han hadde vært med på å bygge opp etter krigen, som skulle hindre ny krig, var under press, sier Jens Stoltenberg til NTB. Thorvald var spesielt opptatt av rollen til store internasjonale institusjoner som FN, Nato og EU, forteller han.
• Blir Nato en skinnallianse? Kommentar av Sverre Diesen (tidl. forsvarssjef) i DN 29.07.2018
  Natos to største utfordringer har begge samme grunnleggende årsak: Fraværet av en felles, eksistensiell trussel.
• Piketty. Lederkommentar av Pål Hellesnes i Klassekampen 28.07.2018
  Etter å ha dokumentert hvordan kapitaleierne over tid har sikret seg stadig større del av kaka, har han nå begynt å granske velgeradferd, og funnet en urovekkende utvikling: Over tid har venstresida i Europa gått over til å sanke stemmer fra de med høy utdanning, mens de tradisjonelle arbeidergruppene i økende grad går til ytre høyre. For alle som har lest Magnus Marsdals bok «Frp-koden» (2007) vil analysen klinge kjent. Men stemmer Pikettys påstand i norsk politikk?
• Kina er hovedfienden. Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 27.07.2018
  Donald Trump legger plutselig trusselen om handelskrig med EU til side. Hvorfor? Han frykter Kina mye, mye mer.
• Trumps to lange skritt tilbake. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 27.07.2018
  Tirsdag ble tilbakeskrittenes dag for Donald Trump. Han mente visst ikke det med handelskrig mot Europa likevel. Og det passet likevel ikke at Putin kom på besøk i høst.
• Våpenhvile (handel). Lederkommentar i DN 27.07.2018
  Onsdag erklærte USAs president Donald Trump og EU-president Jean-Claude Juncker våpenhvile i den atlantiske handelskrigen. Trumps trussel om å innføre 25 prosent toll på europeiske biler er lagt på is. De to partene skal forhandle om å redusere tollbarrierer og reformere Verdens handelsorganisasjon, WTO. Europa skal importere mer soyabønner og LNG-gass fra USA.
• Frykter EU-avtale kan eskalere handelskrigen. DN 27.07.2018
  USA og EU har inngått «våpenhvile» i tollkrigen, men det hersker tvil om den etterlengtede fredspipen også kan tenne et håp for de havarerte handelssamtalene med Kina.
• Senatet stemte for å redusere toll på hundrevis av kinesiske varer. Dagsavisen (NTB) 27.07.2018
  Senatet stemte torsdag for å redusere eller fjerne toll på brødristere, kjemikalier og om lag 1.660 andre varer produsert i utlandet.
• Xi Jinping fortsetter afrikansk felttog. Analyse av Geir Ove Fonn i Vårt Land 27.07.2018
  Mens USAs president Donalds Trump synes ganske bortreist, danser Kinas president Xi Jinping gladelig på bordet. Denne uken har han turnert Afrika og snakket varmt om frihandel.
• Venstresida er usamde i Pikettys forslag om felles europeisk skattepolitikk. Klassekampen 26.07.2018
  Norsk venstreside tvilar på Thomas Pikettys løysing på Europas ulikskapsproblem. – Han er ein betre økonom enn han er politikar, seier Jonas Gahr Støre. Sosial ulikskap aukar over heile verda, og økonom Thomas Piketty meiner venstresida har svikta dei fattige.
• Arbeidere i alle land. Kommentar av Jonas Bals (rådgiver i LO) i Dagsavisen (nye meninger) 26.07.2018
  I mange europeiske land står både den faglige og politiske arbeiderbevegelsen med ryggen mot veggen, etter årevis med tilbakegang og nederlag. EU, som av mange håpefulle europeiske sosialister og sosialdemokrater ble tolket som en videreføring av arbeiderbevegelsens internasjonalisme, har i årevis fremmet fri bevegelse av arbeidskraft, varer og kapital, men gjort svært lite for å regulere arbeidsmarkedet og fremme det som ble solgt inn som fellesmarkedets «sosiale dimensjon».
• USA og EU enige om å trappe ned handelskrigen. Dagsavisen (NTB) 26.07.2018
  USA og EU er enige om rammene for en framtidig handelsavtale og vil jobbe for å bygge ned tollsatser og subsidier på begge sider av Atlanterhavet.
• USA og EU enige om å bygge ned handelsbarrierer. NRK nyheter 26.07.2018
  Partene er enige om å samarbeide for å senke tollsatsene på flere industrivarer. USA og EU har også kommet fram til at de vil jobbe sammen for å reformere Verdens handelsorganisasjon (WTO).
• Politikere hyller Trump og Junckers handelsgjennombrudd. DN (NTB) 26.07.2018
  Tysklands finansminister Peter Altmaier roser USAs president Donald Trump og Europakommisjonens president Jean-Claude Junckers innsats for å hindre en handelskrig.
• En pragmatiker i klovneklær. Kronikk av Morten Bøås (NUPI) på NRK ytring 25.07.2018
  Hvis vi ser nærmere på hva Trump og hans medarbeidere faktisk holder på med, fremfor å gå oss vill i Twitter-meldinger og generell støy, er det en konsistens her. Det er et teoretisk og ideologisk fundament for hva de holder på med og hvordan de forstår verden. Det er bare helt ulikt det liberale tankegodset som vi har blitt sosialisert inn i etter annen verdenskrig.
• Pikettys pikante problem (ulikhet og globalisering). Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 25.07.2018
  Fra sitt utkikkspunkt i Frankrike satte økonomen Thomas Piketty dagsorden da han i 2013 ga ut «Kapitalen i det 21. århundre». Kort fortalt viser den grundige boka at det er penger (kapital) som de siste 200 årene har økt mesti verdi, ikke arbeid eller produksjon. Dermed fikk franskmannen hovedrollen i ulikhetsdebatten, om globalisering og økende økonomiske forskjeller. Kapitalen har ynglet gjennom friere internasjonal handel, samtidig som nasjonale myndigheter i mindre grad har vært i stand til å skape god fordeling.
• Stormvarsel. Kommentar av Rune Skarstein (tidl. førsteamanuensis ved NTNU) i Klassekampen 25.07.2018
  Den aktuelle tendensen til «handelskrig» er eit stormvarsel. Det er grunn til å rekne med at den forma for globalisering som kjem ut av dei komande økonomiske stormane, vil vere ganske ulik den noverande nyliberalt globaliserte verdsøkonomien. Her er det verdt å lytte til John Maynard Keynes sitt råd: «Idear, kunnskap, kunst, gjestevennskap – dette er fenomen som ut frå sin natur bør vere internasjonale. Men la varer vere heimeproduserte når det er fornuftig og praktisk muleg, og sjå framfor alt til at finansane i hovudsak er nasjonale.»
• Trump vil be EU droppe alt av toll, blokader og subsidier. DN (NTB) 25.07.2018
  USAs president Donald Trump sier han onsdag vil foreslå for EU at begge parter stanser ekstratoller, blokader og subsidier.
• Kinas president på sjarmoffensiv i Afrika. NRK nyheter 25.07.2018
  Kinas president lover å investere 15 milliarder dollar, om lag 120 milliarder kroner, i Sør-Afrika. USA advarer mot Kinas rolle i Afrika.
• Kina lover store investeringer i Sør-Afrika. DN (NTB) 25.07.2018
  Kina vil investere nærmere 115 milliarder kroner i Sør-Afrika, ifølge landets president Cyril Ramaphosa.
• Venstresida sviktet de fattige. Klassekampen 24.07.2018
  Venstresida har de siste tiårene byttet ut velgere: fra dem med lav utdanning og inntekt høyt utdannede, ifølge Thomas Pikettys nye forskning. Han mener omfordeling i større grad må skje over landegrenser.
• Politisk ulikhet (globalisering). Lederkommentar av Pål Hellesnes i Klassekampen 24.07.2018
  En underliggende årsak er den økonomiske globaliseringen, som har begrenset det politiske handlingsrommet til å sikre likhet og velferd. Når kapitalen er global og lett flyttbar, blir taperne de med lave inntekter og lite utdanning. Venstresidas historiske politiske prosjekt har vært å utjevne makt og økonomisk ulikhet, og sikre velferd for vanlige folk.
• Farlige forsøk. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 24.07.2018
  Drøyt to år etter brexit-avstemningen og halvannet år etter at Trump tok over som president, er den nye anglo-amerikanske nasjonalpopulismen i ferd med å testes i storskala. Til nå har det vært mest prat. Storbritannia er stadig medlem av EU. Trump har innført straffetoll på stål og aluminium og er møtt med begrensede mottiltak, men det omfatter foreløpig bare promiller av økonomien. Dette kan endres radikalt i løpet av de neste månedene.
• Analysebyrå: Handelskrig er vanskelig å unngå. DN 24.07.2018
  Både USA og Kina vil tape enorme summer på å innføre straffetoller, ifølge en analyse fra Oxford Economics. Spillteori og en kjent filmscene forklarer hvorfor de trolig ikke vil tørre å la være.
• G20 frykter at geopolitisk spenning vil påvirke den økonomiske veksten. ABC nyheter (NTB) 23.07.2018
  I en uttalelse fra finansministrene på G20-toppmøtet blir det advart mot at økt spenning innen handel og global politikk kan ramme den økonomiske veksten.
• Kina legger ut på frierferd. Klassekampen 23.07.2018
  Kina vil bøte på de potensielle skadene ved handelskrigen med USA med satsinger i Midtøsten, Afrika og Brics-landene. Men det er ikke nok, mener forskere.
• Ap-folk vurderer endring i norsk sikkerhetspolitikk. ABC nyheter (NTB) 23.07.2018
  Bråket rundt Trump er ikke et forbigående uvær, mener Ap-strateger og flere snakker åpent om at Norge må legge om kursen som konsekvens av stadig større usikkerhet om fremtiden til den transatlantiske alliansen, skriver Klassekampen.
• Merkel frykter handelskrig kan gi global nedtur. DN 22.07.2018
  Kina og EU har begge merket den amerikanske presidentens «handelsvrede» den siste uken. En eskalering vil være verst tenkelig scenario, sier Tysklands forbundskansler.
• Globaliseringens banesår. Kommentar av Noralv Veggeland (professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Lillehammer) i Dagsavisen (nye meninger) 21.07.2018
  Med Donald Trump har globaliseringen fått sitt banesår. Nå skal multilaterale avtaler brytes. NATO trues. Mens Parisavtalen om miljø, Iran-avtalen om atomvåpen, Nafta om nordamerikansk frihandel allerede er brutt. Han har igangsatt en global handelskrig. Også statsminister Erna Solberg bør få med seg at vinden snur i favør av mer makt til nasjonalstatene på bekostning av internasjonale avtaler. Vår forsvarspolitikk i NATO ledet av USA må tenkes om. Analytikere frykter framvekst av aggressiv nasjonalisme i den vestlige verden og i særdeleshet i USA.
• Verden trenger Europa (EU). Kommentar av Hulda Holtvedt (talsperson for Grønn Ungdom) i DN 21.07.2018
  Situasjonen i Europa og verden har forandret seg mye siden 1994. Da nordmenn sist stemte over norsk EU-medlemskap, visste vi mindre om hva som ville bli de store utfordringene i vårt århundre. Over tyve år senere vet vi mer: Klimaendringer, migrasjon, personvern og stordata, skattlegging av nye inntektsmodeller, for å nevne noe. Utfordringer som ingen land kan løse alene.
• Trump truer med å innføre toll på alle kinesiske importvarer. Norge kan bli fanget i kryssilden. Aftenposten 21.07.2018
  Donald Trump sier han er villig til å legge toll på alle kinesiske importvarer. Dette kan påvirke hele verdenshandelen og ha konsekvenser også for Norge, sier eksperter.
• Ikke akkurat de ordene (Norge/Kina). Kommentar av Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad 21.07.2018
  Noen sitater er umulige å glemme. De er verbale smykker som stadig må hentes fram for å pusses, slik at de holder seg blanke. Dette er et slikt: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina.» Denne velformulerte innsikten står i Ernas første bok til nordmennene, kapittel 1, side 23.
• Europas frigjøring fra USA er allerede i gang (handel). Kommentar av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet 20.07.2018
  Den gryende frigjøringen er like tydelig på det økonomiske feltet. Etter at Trump avblåste nye frihandelsavtaler, og la seg på en proteksjonistisk linje som nå har utartet til handelskrig, har EU fått en rekke nye handelsavtaler på plass. Denne uken signeres en frihandelsavtale mellom EU og Japan, som samlet omfatter hele 30 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. At partene klarte å komme i mål skyldes et felles ønske om å kompensere for effektene av Trumps alenegang. Slike bilaterale avtaler er den nye gullstandarden, etter at Verdens handelsorganisasjon (WTO) har fått svekket betydning de siste tiårene.
• Kina tar i bruk valutavåpen i handelskrigen. DN 20.07.2018
  Den kinesiske valutaen har svekket seg mot amerikanske dollar – med myndighetenes fulle velsignelse. En svakere yuan vil gjøre eksportsektoren mer konkurransedyktig, men er ikke uten risiko.
• Norsk utenforskap setter nasjonens interesser i spill. Lederkommentar i Dagbladet 20.07.2018
  Proteksjonismen i USA og Storbritannia viser hvor utsatt Norge er. Hadde det ikke vært for dagens tette forhold til EU, kunne vi stått enda mer alene enn vi gjør i dag. Sveits fikk ikke fritak. Dagbladet mener Norge må knytte seg tettere til EU. Det er både økonomisk og storpolitisk risikosport å stå utenfor.
• – Vi må slutte å late som om alt er som før. Dagsavisen 20.07.2018
  Donald Trump kaller EU for en fiende og stiller spørsmål ved NATO-alliansen. – Noe grunnleggende er i endring, sier Espen Barth Eide (Ap).
• Verden må endre kurs, og Norge har tatt en global lederrolle. Kommentar av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i Dagbladet 20.07.2018
  Norsk utviklingspolitikk er i endring. Sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utviklingspolitikk glir stadig mer inn i hverandre. FNs bærekraftsmål reflekterer den komplekse prosessen utvikling faktisk er, og er et brudd med den tradisjonelle tankegangen om at utvikling først og fremst er et spørsmål om bistand. For å bidra mest mulig effektivt til å oppnå bærekraftsmålene, må vi gjøre noen prioriteringer i utviklingspolitikken og tørre å ta i bruk nye virkemidler og løsninger. Derfor har regjeringen tatt flere nye utviklingspolitiske initiativ det siste halvåret.
• EU-leder skal drøfte handelskrisen med Trump. DN (NTB) 18.07.2018
  USAs president kalte EU for en «fiende». Nå reiser Europakommisjonens leder til Det hvite hus neste uke.
• EU har undertegnet sin største frihandelsavtale noensinne. Aftenposten (NTB) 18.07.2018
  Mens USAs president Donald Trump setter opp nye tollbarrierer, har EU undertegnet frihandelsavtale med Japan.
• Gjeldsdemokrati. Kronikk av Chr. Anton Smedshaug (daglig leder i AgriAnalyse) i Klassekampen 18.07.2018
  Det kanskje mest oppsiktsvekkende med Troikaens politikk er at ingenting er gjort for å øke produksjonen i landet. Handelsunderskuddet er katastrofalt høyt, men industrialisering for å bedre eksporten og skape en mer robust økonomi, er fraværende. Investeringene i industri er lave, og bankene har høye andeler sure lån. Det finnes ingen parallell til Marshallplanen i EU-regi. Derimot er de bedt om å privatisere offentlig eide selskaper som kraftverk, havner og statlige bedrifter.
• Dette er ikke normale tider. Kronikk av Espen Barth Eide (Ap) i DN 18.07.2018
  Uken vi har lagt bak oss har vært en av de mest skjellsettende i internasjonal politikk på mange år. Donald Trumps Europa-rundreise har etterlatt seg sår det vil ta lang tid å lege. Det fremstår stadig tydeligere at vi står overfor et fenomen vi aldri har sett maken til i hverken amerikansk eller internasjonal politikk.
• Trump driver usikkerhetspolitikk. Lederkommentar i Aftenposten 18.07.2018
  Hans operative slagord er «Trump først», ikke Amerika, og slett ikke resten av verden. Slik påvirker Russland-saken også inntrykket Trump etterlot på NATO-toppmøtet. Kan Europa stole på at en slik mann, hvis det en gang trengs, kommer europeiske allierte til unnsetning? I dag er det vanskelig å svare ja. I en sikkerhetspolitisk vanskelig verden driver Trump usikkerhetspolitikk.
• Obama advarer mot den sterke manns politikk (demokrati). NRK nyheter (NTB) 18.07.2018
  Barack Obama mener vi lever i en merkelig og usikker tid, preget av politikere som forsøker å undergrave enhver institusjon som gir demokratiet mening.
• Amerikansk demokrati på kanten av stupet. Kommentar av Joseph E. Stiglitz (vant i 2001 Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Hans siste bok er Globalization and its Discontents Revisited: Anti-Globalization in the Era of Trump) i Dagens Perspektiv 18.07.2018
  Trump fører USA ned rasismens vei, og på samme måte ned kvinnehatets, nativismens, fordømmelsens og proteksjonismens vei – mens han fører en økonomisk politikk som tjener de veldig få på bekostning av det overveldende flertallet. Han og hans republikanske lakeier underminerer USAs system av «checks and balances», og likedan institusjonene som åpent formidler informasjon, fra universiteter og forskningsinstitusjoner til media og etterretningsorganer.
• Sterke reaksjoner: Mener Trump «omfavner en diktator». Dagbladet 17.07.2018
  Kritikken hagler etter presidentenes pressekonferanse mandag ettermiddag.
• Tidligere utenriksminister: «Jeg har aldri sett en amerikansk president gjøre i nærheten av hva president Trump gjorde i dag.»  VG 17.07.2018
  En rekke politikere og kommentatorer kritiserer Donald Trumpsopptreden i Helsinki etter toppmøtet med sin russiske presidentkollega Vladimir Putin. En av de krasseste kommentarene kommer fra tidligere utenriksminister i president Barack Obamas administrasjon, John Kerry.
• Trump i knestående. Kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 17.07.2018
  Hadde ikke Trump vært president i USA, men en frittstående amerikansk politiker, så ville jeg tenkt at dette var en mann som hadde kjøpt russernes bilde av verdenssituasjonen med hud og hår.
• Trump: - Verden ønsker et bedre forhold mellom oss og Russland. NRK nyheter 17.07.2018
  – Verden ønsker et bedre forhold mellom USA og Russland. Det sa president Donald Trump ved innledningen til dagens møte med Vladimir Putin i Helsingfors.
• Trumps politikk og metode. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor ved UiO) i DN 17.07.2018
  Europa må slutte å bli vettskremte av Donald Trump. Den eneste løsning i en tøff verden er å samle og styrke seg.
• IMF mener Trump truer verdensøkonomien. DN 17.07.2018
  Veksten i verdensøkonomien har passert toppen mener Det internasjonale pengefondet (IMF). Den amerikanske presidentens politikk øker risikoen for en nedtur.
• Kina klager USA inn til WTO etter nye tolltrusler. VG (NTB) 17.07.2018
  Kina har klaget USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Samtidig vil EU og Kina sette fart i forhandlinger om investeringsavtale.
• Thorvald og den nye verdensorden. Kommentar av Knut Arne Sanden (leder LO-kontoret i Brussel) i Dagens Perspektiv 17.07.2018
  Under vår første treff var vi begge opptatt av at det måtte lages en ny verdensorden, en mer rettferdig orden. U-landene måtte trekkes med, få gunstige handelsavtaler og ikke bli utnyttet på klassisk imperialistisk vis. FN-systemet måtte styrkes og u-hjelpen måtte økes. Det gikk ikke helt som vi ville eller håpet. Men det ble en ny verdensorden likevel. Den fikk navnet globaliseringen. Grovt fortalt kan man si at det medførte å ta fra "fattige" i rike land og gi til rike i fattige and.
• Et styrket, dødt eller forgiftet Nato? Kronikk av Kate Hansen Bundt (generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité) i DN 17.07.2018
  Kommentarene etter Nato-toppmøtet spriker. Noen mener Nato er styrket, andre ser en Allianse på sotteseng, forgiftet av en ubehøvlet Donald Trump.
• En tapt kamp (globalisering). Kommentar av Anatole Kaletsky (sjeføkonom og medstyreleder i Gavekal Dragonomics) i DN 16.07.2018
  Dette tiårets mest definerende politiske konflikt ser ut til å bli nasjonalisme mot globalisme, ikke populisme mot elitisme. Uansett hvor man ser – til USA eller Italia, Tyskland eller Storbritannia, for ikke å nevne Kina, Russland og India – er det klart at politikken styres av en oppblomstring av nasjonale følelser.
• Disse kan sende verdensøkonomien inn i ny resesjon. DN 16.07.2018
  Brexit i Storbritannia og den amerikanskstyrte handelskrigen er deler av en «vekkelse» som kan bryte ned verdensøkonomien, ifølge analytikere i fondsgiganten Pimco.
• EU ber USA, Kina og Russland forhindre handelskonflikt og kaos. DN (NTB) 16.07.2018
  EUs president Donald Tusk ber USA, Kina og Russland jobbe sammen for å kjøle ned handelskonflikter og forhindre en opphetet situasjon for verdenshandelen.
• To tredjedeler av tyskerne mener Trump er farligere enn Putin. Mange mener også Putin er mer sympatisk. Aftenposten (NTB) 15.07.2018
  Nesten to tredjedeler av tyskerne ser på USAs president Donald Trump som en større fare for verdensfreden enn Russlands president Vladimir Putin.
• Trump og Putin kan endre verden hvis disse bitene faller på plass. Aftenposten 15.07.2018
  Mens NATO-allierte og Ukraina biter negler, sier Trump at møtet med Putin kan vise seg å bli «ukens letteste». Her er en gjennomgang av hva topplederne trolig vil diskutere.
• Ronald er ute, Donald er inne; Republikanerne modne for ideologisk forvandling (NATO). Kommentar av Fareed Zakaria i Stavanger Aftenblad 15.07.2018
  President Trumps reise til Europa blir skildret av både ham selv og hans kritikere som revolusjonerende. Han forteller oss at han helt på egenhånd og mirakuløst fikk Natos medlemmer til å øke sine forsvarsbudsjetter kraftig. Hans kritikere hevder at han egenhendig ødela den vestlige forsvarsalliansen ved å så tvil og uenighet blant USAs nærmeste partnere.
• Erna om det «fryktede» møtet: - Veldig sømmelig. Dagbladet 11.07.2018
  Før dagens Nato-toppmøte refset Donald Trump alliansen daglig. Under møtet kalte han seg selv en venn av Europa og Nato-tilhenger.
• Dette er NATO-landene enige om. Dagbladet 11.07.2018
  Det transatlantiske båndet er ubrytelig, erklærer stats- og regjeringssjefene i NATO.
• Trump stilte Stoltenberg til veggs: – Ikke NATOs ansvar. VG 11.07.2018
  Donald Trump blander kortene når han stiller NATO til veggs for Tysklands kjøp av russisk gass, mener generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg.
• NATO skal beskytte Europa mot Russland. Alliansen må i stedet beskytte seg selv mot USA. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 11.07.2018
  Toppmøtet i Brussel ble preget av Donald Trumps angrep på Tyskland. Hvordan skal det gå med NATO?
• Global bølge av polarisering og populisme. Vårt Land 09.07.2018
  Den polariserte politikken sprer seg over hele verden. I India, Afrika og Latin-Amerika brukes religion og etnisitet for å sette grupper opp mot hverandre.
• Den nye arbeiderkampen. Aftenposten 09.07.2018
  I motsetning til tradisjonelle fagforeninger avviser Zentrum Automobil betydningen av internasjonal solidaritet. De er motstandere av globalisering og multikultur, men i sine kampanjer på bilfabrikkene har de fokusert på mer konkrete saker. Blant annet vil de få ned bruken av midlertidige kontrakter, og de er skeptiske til en rask utfasing av dieselbiler til fordel for elbiler.
• Vi jubler ikke over Trumps WTO-kritikk. Lederkommentar i Nationen 09.07.2018
  Når Donald Trump angriper noe det er grunn til å kritisere, som EU og WTO, er målet hans å gjøre ting verre, ikke bedre. Derfor er det ingen grunn til å juble over kritikken.
• Ekspertene tror ikke Kina vil gi seg i en handelskrig, men mener Trump har et svakt punkt. DN 09.07.2018
  Handelskrigen mellom Kina og USA vil vare lenge, mener ekspertene. Men amerikanske bønder med en sterk lobbygruppe kan være Donald Trumps svake punkt.
• Et veldig krevende utgangspunkt (NATO). Kommentar av Espen Barth Eide (Ap) i DN 09.07.2018
  Et transatlantisk fellesskap i politisk oppløsning vil ikke kunne lappes sammen av flere fly og stridsvogner. Vi må tenke nytt. NATO-toppmøtet denne uken kan bli både det viktigste og det mest krevende på mange år. Som NUPIs Karsten Friis så treffende skrev forrige uke, er dette «toppmøtet alle gruer seg til».
• Varsler, trusler og u-svinger: Dette er oversikten over handelskrigen. E24 | 08.07.2018
  Trusler frem og tilbake. Tiltak som varsles, men som trekkes tilbake igjen. Det er ikke lett å holde orden på handelskrigen mellom USA og omverdenen.
• Alle taper på handelskrig. Lederkommentar i VG 07.07.2018
  USAs president Donald Trump begikk et alvorlig feilgrep da han fredag startet sin lenge varslede handelskrig mot Kina. Han har allerede utløst handelskonflikter med naboland og allierte i Europa, og truer med ytterligere opptrapping. Vi mener alle vil tape på en global handelskrig, inkludert mange av Trumps kjernevelgere.
• Det er bare et spørsmål om tid før skadevirkningene av Trumps handelspolitikk blir så store at de blir umulig å snakke bort. Lederkommentar i DN 07.07.2018
  Den første trefningen i handelskrigen omfatter import på 34 milliarder dollar på hver side, et beløp som sannsynligvis vil bli økt med ytterligere 16 milliarder dollar i august. Det er likevel bare småpenger mot de tollsatsene den amerikanske presidenten Donald Trump har sagt han vil innføre dersom Kina ikke bøyer av.
• Fyrer opp varekrig. Klassekampen 07.07.2018
  Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.
• Avviser felles front i WTO. Klassekampen 06.07.2018
  Beijing ser etter mulige åpninger for å konfrontere USAs unilaterale handelspolitikk i spann med EU. Visestatsminister Liu He, Beijings fremste frontmann på handelsspørsmål, og utenriksminister Wang Yi har invitert EU til å alliere seg mot Trumps tollkrig ved å åpne hjemmemarkedet mer for EU-produkter og -investeringer.
• Kina slår tilbake med hevntoll: – USA har innledet den største handelskrigen i økonomisk historie. E24 06.07.2018
  Kina varsler snarlige mottiltak mot USAs toll på kinesiske varer. Handelskrigen er i gang, og USA avfyrte det første skuddet, mener Kina.
• Nå er handelskrigen mellom USA og Kina i gang. DN 06.07.2018
  Donald Trump har startet handelskrigen mot Kina fredag morgen. Nå sier kinesiske myndigheter at de er tvunget til å iverksette hevntoll. – Det trigger et globalt kaos i markedene.
• Lekkasje: – Trump vil bryte med WTO. Nationen 03.07.2018
  Amerikanske myndigheter forbereder et lovforslag som vil gi presidenten full myndighet til å bryte med WTO-regelverket når han vil, ifølge en lekkasje.
• – Slik stjeler Kina «kronjuvelene» av amerikansk teknologi (handel). E24 03.07.2018
  – Trump har kritisert WTO for å ikke klare å håndtere Kina. Men WTO har innført den såkalte TRIPS-avtalen etter amerikansk press, for å sikre intellektuell eiendom, og gir dermed Trump det redskap han trenger. USA har klaget inn Kina for WTO på bakgrunn av avtalen, men valgte å innføre 25 prosent toll på varer verdt 50 milliarder dollar før forhandlingene var sluttført, forklarer Melchior.
• Sterke menns comeback. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 03.07.2018
  Velgere i mer eller mindre demokratiske land finner sterke menn attraktive. Menn som lover å ordne opp på egen hånd, bare de får frie tøyler. Sterke menn gikk ikke ut på dato i det forrige århundre. De dominerer i det 21. århundre. Xi Jinping er den mektigste kinesiske leder siden Mao Zedong og han regjerer på livstid. Kina er den raskest voksende økonomiske og politiske makt i verden. Demokratiene er ikke lenger på fremmarsj, de er på retrett.

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

• Europas nye asyl-, innvandrings- og integreringspolitiske realpolitikk. 10.07.2018
• Det liberale demokratiets usikre framtid. 05.03.2018
• Verden - foran år 2 etter Trump. 03.01.2018
• Norge og Kina i den nye realpolitikken. 05.07.2017
• Samstemt om veivalg og FNs bærekraftsmål? 26.06.2017
• Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen? 21.02.2017
• Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller? 25.01.2017
• Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017. 03.01.2017
• Når globaliseringens tapere vinner: Trump. 11.11.2016
• Tid for globalisering og (fri)handel med fordeling? 25.10.2016