Den 28. mai la UD fram mandat for en prosjektgruppe som skal jobbe med reform av bistandsforvaltningen. Den ledes av Hege Hertzberg, tidligere ambassadør og utviklingspolitisk direktør i UD, og hun kommenterte oppdraget slik overfor Bistandsaktuelt:

"En kjempemulighet til å få til det norsk utviklings- og bistandspolitikk har potensial til å være."

I hvor stor grad hun lykkes gjenstår å se, for i følge Dagens Perspektiv er det også krefter som trekker i en annen retning:

"I hvilken grad skal bistandsbudsjettet brukes til å fremme norske interesser? Det er det grunnleggende spørsmålet som ligger bak bråket rundt omorganiseringen av Norad og UD."

Vi har sett litt på debatten så langt, etter at KrF i 2016 tok til orde for en omfattende reform av bistandsforvaltningen.

Samstemthetsreform og reform av bistandsforvaltningen henger sammen

Dagen etter at UD kunngjorde mandatet for prosjektgruppen som skal jobbe med reform av bistandsforvaltningen møttes UDs samstemthetsforum til sitt første møte, der de bl.a. drøftet videre prosess med utforming av en samstemthetsreform. At disse to reformene skjer parallelt er neppe tilfeldig, for de henger nøye sammen. Blant de som særlig har engasjert seg i dette de senere årene er KrF, som i sin "utviklingsmelding" i 2016 tok til orde for både en samstemthetsreform og en omfattende reform av bistandforvaltningen. Innledningsvis i kapittelet om det siste satte de dette inn i en bredere utviklingspolitisk sammenheng og begrunnet dette slik:

"Når denne utviklingsmeldingen ikke bare tar for seg politikken, men også utviklingsforvaltningen, er det på grunn av de betydelige endringene som har skjedd de siste ti årene på bistandsområdet. Disse endringene har fått store konsekvenser for norsk bistandsforvaltning, der utviklingen de siste årene har vært særlig urovekkende. Dette krever nå en debatt også i Stortinget. Utviklingsforvaltning er samtidig mer enn anvendelse av bistandsressurser. Hva som skjer på områder som handel og investeringer, for eksempel gjennom Statens Petroleumsfond, kapitalflukt og skatteunndragelser og øvrig norsk politikk kan ha like stor betydning som bruken av bistandsressursene. En offensiv utviklingspolitikk krever derfor fokus på også kompetanse på disse feltene i utviklingsforvaltningen, inkludert gjennom en egen koordinerende enhet ved Statsministerens kontor."

Da stortingets utenriks- og forsvarskomite våren 2017 avga sin innstilling til et oppfølgende representantforslag fra KrF om ulike bistands- og utviklingspolitiske saker i denne "meldingen" pekte da også et flertall (Ap, KrF, V og SV) på at "den sentrale bistandskompetansen og forvaltningskapasiteten er i ferd med å forvitre". Likevel, selv om et flertall også pekte på "behov for en forvaltningsreform" understreket en samlet komite at dette er "det opp til den til enhver tid sittende regjering å ta stilling til".

En annen som har gått nærmere inn i dette er tidligere prosjektleder i Civita, Øyvind Eggen, som i november i fjor la fram Civita-notatet "En bedre organisert utviklingspolitikk". I notatet pekte Eggen på "potensielle interessekonflikter knyttet til at Utenriksdepartementet forvalter bistand bevilget for å tjene andre lands interesser, mens departementet har norske interesser som sin hovedoppgave", og innledet slik:

"Dette notatet ser på hvordan norsk utviklingspolitikk er organisert. Vi ser på det vi grovt sett kan kalle det utviklingspolitiske apparatet, som har sitt tyngdepunkt i Utenriksdepartementet og Norad, men også involverer flere etater (Norfund og Fredskorpset), andre departementer (særlig Klima- og miljødepartementet) og en lang rekke offentlige og private organisasjoner. Spørsmålet er hvordan dette apparatet kan organiseres med tanke på best mulig politikkutforming, altså beslutninger om overordnede politiske føringer og strategier, og best mulig implementering av politikken. Vi ser mest på bistand og bistandsforvaltning, men utviklingspolitikk involverer også en rekke andre virkemidler og berører i praksis store deler av Utenriksdepartementets virksomhet, samt noen deler av andre departementers arbeid."

I en kommentar i Minerva 12. januar i år mente Eggen at "en egen utviklingsminister vil bare være starten på en helt nødvendig omlegging" og slo fast at:

"Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk."

- Regjeringen vil reformere organiseringen av norsk utviklingspolitikk

Da Den blåblå regjeringen (H og FrP) to dager senere ble utvidet til en blågrønn regjering (H, FrP og V) med egen utviklingsminister gikk den i sin nye regjeringsplattform, Jeløya-plattformen, tydelig inn for å ta fatt i utfordringene på dette feltet. Allerede første dag på jobben gikk nyutnevnt utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i en kronikk i Dagsavisen inn for en "ny giv i utviklingspolitikken" der han, på basis av Jeløya-plattformen, bl.a. skrev at: 

"Regjeringen vil reformere organiseringen av norsk utviklingspolitikk, og det betyr at vi må se nærmere på rolledelingen mellom Utenriksdepartementet, Norad og andre aktører. Det er en stor oppgave, som jeg ser frem til å ta fatt på."

Til hjelp på veien fikk han bl.a. en "effektivitetsgjennomgang" av Norad utført av KPMG på oppdrag fra UD. Denne ble i slutten av januar presentert i Bistandsaktuelt, som bl.a. skrev at:

"Konsulentene ser det som «hensiktsmessig at Norads kjernevirksomhet er tilskuddsforvaltning og kvalitetssikring». De mener Norads rolle som tankesmie kan «tones ned og mer politiserte oppgaver bør ivaretas av Utenriksdepartementet»."

Hareide (KrF): Vil regjeringen konsultere Stortinget?

I Stortingets spørretime 25. april viste KrF-leder Knut Arild Hareide til KrFs forslag om en omfattende reform av bistandsforvaltningen og at en reform nå var på vei - og stilte Astrup følgende spørsmål:

"Kor langt har statsråden kome i førebuingane sine på dette viktige området? Og kan me vente at regjeringa vil konsultere partia på Stortinget før ei så stor reformavgjerd blir fatta?"

- Jeg tror at det først er viktig å fastslå at det er et behov for reform, og det har det vært lenge, sa Astrup, men ga ikke noe entydig svar på spørsmålet fra Hareide:

"Vi er selvsagt opptatt av å lytte til gode innspill fra gode allierte i alle partier, ikke minst i Kristelig Folkeparti, i denne prosessen som kommer. Så vi er i startgropen, og vi vil selvfølgelig ta imot gode innspill underveis."

Hareide takket for svaret og hadde enda et spørsmål til statsråden:

"Sidan statsråden òg nemnte Norad, vil eg seie at det i denne reforma er veldig viktig at me får eit styrkt Norad, som er fagdirektoratet på dette feltet. Mitt spørsmål er: Legg statsråden opp til ei styrking av Norad i sitt reformarbeid?"

- At Norad spiller en viktig rolle i dag, er det ingen tvil om, svarte Astrup, men fortsatte slik:

"Jeg er ikke nødvendigvis enig i problemstillingen som Hareide trekker frem. Det var heller ikke utgangspunktet for utredningene som var i 2004, nemlig at vi ikke klarer å skille mellom hva som er utviklingspolitikk, og hva som er utenrikspolitikk. Vi har tross alt en egen utviklingsminister, og jeg antar at representanten Hareide har tillit til at utviklingsministeren klarer å sortere hva som først og fremst er utviklingspolitisk motivert."

Dette svaret gjorde Hareide urolig. Han gjentok derfor spørsmålet, men ble trolig ikke mer beroliget av Astrups avsluttende kommentar:

"Jeg vil kanskje advare representanten Hareide litt mot å binde seg opp til at virkemiddelet blir målet. Det er altfor tidlig å si her hvordan innretningen av denne reformen etter hvert vil bli, men det viktige er at vi fokuserer på målet, og det er best mulig resultater i utviklingspolitikken fremover."

Noen dager senere fikk KrF mulighet til å diskutere forvaltningsreformen med Astrup på nytt, i forbindelse med Stortingets debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse. Før debatten om redegjørelsen startet den 3. mai hadde imidlertid Astrup via Bistandsaktuelt fått råd fra 8 eksperter og selv lettet litt på sløret overfor NTB.

Astrup: Vi vil rendyrke Norad som et forvaltningsorgan med sentralisert ansvar for all teknisk tilskuddsforvaltning

– Vi vil rendyrke Norad som et forvaltningsorgan med sentralisert ansvar for all teknisk tilskuddsforvaltning, sa Astrup til NTB 2. mai og utdypet det slik:

"Det dreier seg om utbetaling, rapportering, evaluering og kontroll av alle midler brukt til bistand så vel som til utenrikstjenesten."

Det gikk ikke upåaktet hen da Stortinget startet debatten om den utviklingspolitiske redegjørelsen, der utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt (Ap), var første taler.

- Dette er jo regjeringas ansvar – å fatte avgjørelser om organisering av sin forvaltning, men ved større reformer konsulteres gjerne Stortinget uformelt, sa Huitfeldt og fortsatte: 

"Derfor synes jeg det er viktig å peke på noen områder når det gjelder bistandsreform. Det er at bistandskompetansen bør styrkes i hele utviklingsforvaltningen – i Norad, i UD og på utenriksstasjonene, uten et kunstig skille mellom fag og forvaltning. Vi må også ta konsekvensen av stadig rotasjon av personellet, og at det kan føre til at det blir svekket oppbygging av nødvendig kompetanse."

Og på dette punktet sa Steinar Næss (Sp) at han var på linje med komitelederen, mens Petter Eide (SV) hadde et tydeligere kritisk budskap til statsråden:

"Det å rendyrke Norad som et økonomisk organ, så å si et utbetalingsorgan, og i all hovedsak flytte faglige og politiske ressurser til UD kan føre til at vi skiller mellom det økonomiske og det faglige på en uheldig måte. I tillegg fører det til at de utenrikspolitiske målene som utviklingsministeren har satt seg, og som er en del av Utenriksdepartementet, vikles inn i utviklingsarbeidet. Det er faktisk et viktig poeng at disse to tingene håndteres noe separat."

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mente at "det er uheldig å gjøre store forvaltningsmessige grep som ikke har bred tilslutning i Stortinget" og var skuffet over at regjeringen ikke la opp til en skikkelig konsultasjonsrunde, slik KrF-leder Hareide hadde etterlyst. Og han var betydelig skarpere i sin kritikk av Astrups signaler om å skille mellom fag og forvaltning enn både Huitfeldt, Næss og Eide:

Bistandskompetansen bør styrkes i hele utviklingsforvaltningen, direktoratet og departementet, uten kunstige skiller mellom fag og forvaltning. De grepene regjeringa legger opp til med å flytte fagkompetanse fra Norad til departementet og å omgjøre Norad til nærmest en utbetalingssentral, er langt fra noe godt bidrag. Tvert imot vil det gå fra vondt til verre. Det er ikke en rendyrking, men en radbrekning av Norad. Norad tappes for bistandsfaglig kompetanse.

- Samtidig vil det å overføre kompetanse til UD, uten samtidig å reformere UD, føre til ytterligere forvitring av bistandskompetansen, når disse fagfolkene går inn i den vanlige roteringsordningen som gjelder i UD-systemet, sa han videre og avsluttet sitt hovedinnlegg slik:

"Dette er ingen liten sak. Dette er svært viktig. Vi ber om at Stortinget holdes orientert om gjennomføringen av reformen."

Statsråden sto imidlertid fast på sitt:

"Kravene til god tilskuddsforvaltning kommer bare til å øke i takt med at bistandsbudsjettene øker i årene som kommer, og da mener jeg at det er viktig at vi profesjonaliserer den delen av tilskuddsforvaltningen som går på utbetaling og kontroll med de enorme summene som passerer norsk forvaltning. Jeg mener derfor det er fornuftig at vi rendyrker det i Norad, samtidig som det åpenbart også er behov for at det som i sin natur er politiske oppgaver, ligger under det politiske sekretariatet, nemlig departementet. Det er behov for å styrke den bistandsfaglige kompetansen i departementet, og det er også en bakgrunn for denne reformen. Jeg tror resultatet av dette er at vi vil få bedre utnyttelse av de store pengene vi har til rådighet, med lavere risiko og bedre kontroll, og det er viktig."

Samtidig understreket Astrup at "dette er en kurs" og utdypet det slik:

"Det betyr at mange av de spørsmålene som representanten tar opp i sitt innlegg, ligger foran oss og vil bli besvart, og jeg er ikke innstilt på å gjennomføre en reform som vil bidra til forvitring av norsk bistandskompetanse. Tvert om, jeg mener vi trenger en sterk bistandskompetanse. Men det viktige her er at vi fokuserer på hvilke oppgaver vi skal løse, og så finner ut hvordan vi best løser dem, at vi ser på totaliteten i systemet vårt med både Norad, UD og utestasjonene som ett, og så fordeler ressursene der vi mener at det gir mest nytte og best resultater. Det må være utgangspunktet. Så er jeg helt sikker på at representanten Ropstad vil få utmerkede svar på de bekymringer han reiser i dag, etter hvert som prosessen skrider frem."

Ropstad (KrF): Ekstremt viktig (for samstemthetspolitikken) å styrke de utviklingspolitiske interessene i UD

Hvordan Norge skal håndtere interessekonflikter i UD knyttet til at departementet både har ansvar for bistand bevilget for å tjene andre lands interesser og samtidig har norske interesser som sin hovedoppgave er en sentral oppgave for den varslede samstemthetsreformen. I debatten om forvaltningsreformen i forbindelse med Astrups utviklingspolitiske redegjørelse tok imidlertid Ropstad også opp forhold knyttet til dette:

"Når jeg tenker på statsråden, synes jeg det er veldig viktig at en ønsker en styrking av Utenriksdepartementet og kompetansen rundt seg, når en vet at det er de utviklingspolitiske interessene som må være ledende – ikke realpolitikerne, som fort blir sittende i Utenriksdepartementet, noe som kan føre til at egeninteresser tar for mye av styringen av det utviklingspolitiske. Derfor synes jeg det er ekstremt viktig at en styrker den delen."

I likhet med Huitfeldt tidligere i debatten var Ropstad imidlertid urolig for rotasjonsordningen i UD:

"Skal en klare å styrke kompetansen, kan en ikke flytte de flinkeste fagfolkene fra Norad og inn i UD, og så sitter de – to eller tre år senere – i Berlin eller i New York. Skal en styrke den langsiktige bistandskompetansen, er en avhengig av at en har folk som får lov til å jobbe med det feltet over lengre tid. Og vi vet at den vanlige rotasjonsordningen som brukes i UD, ikke er skapt for det. Det er bra hvis statsråden lykkes med en ordning som f.eks. går ut på at en kan være ute på de ulike ambassadene og stasjonene og slik sett får styrket bistandskompetansen. Det er i alle fall et viktig mål som en må ta hensyn til."

- Hvordan du setter opp forvaltning og institusjoner spiller en rolle, påpekte også tidligere stortingsrepresentant og statsråd fra SV, Bård Vegar Solhjell, da han et par uker senere deltok i debatt om Norads evaluering av Norges innsats i arbeidet med samstemt politikk for utvikling. Han løftet fram situasjonen innad i UD, som han mente han hadde fått for lite oppmerksomhet både i rapporten og debatten: 

"Ofte framstilles det som om det er UD mot andre departementer. Sannheten om mange av disse spørsmålene er jo at (...) diskusjonene må begynne innad i UD – at utviklingshensyn står svakt overfor andre hensyn der. Så, hvordan man ruster opp institusjonelt der, det vil spille en stor rolle. Hvis UD sto for en politikk som var mer utviklingsorientert i regjeringen, så ville de hatt store muligheter for gjennomslag."

Overfor Dagens Perspektiv kommenterte forsker ved NIBR og OsloMet, Berit Aasen, dette slik:

"Det vil kunne stille UD friere til å koble bistand og utviklingspolitikk."

Men det vil også kunne bidra til det motsatte. Professor i utviklingsstudier ved Handelshøyskolen BI, Anne Welle-Strand, mener i følge Dagens Perspektiv at et viktig strategisk aspekt er en sterkere kobling mellom utviklingsmidler og utenrikspolitiske og næringspolitiske mål.

Bred enighet om behovet for reformer, men ikke om å skille fag og forvaltning

- Bakgrunnen er bred enighet om behovet for reformer, blant annet på grunn av uklare roller og betydelig dobbeltarbeid, skrev Sverre Strandhagen i en kommentar i DN nylig om "reform i trøbbel", men la til:

"Det er derimot ikke tilsvarende enighet om løsningene."

For signalene fra Astrup om å skille fag og forvaltning har ikke bare møtt motstand fra opposisjonen på Stortinget, slik den kom fram under Stortingets debatt om Astrups utviklingspolitiske redegjørelse og i en kommentar i Bistandaktuelt av KrFs generalsekretær og tidligere utviklingsminister, Hilde Frafjord Johnson, men også fra de fem store humanitære bistandsorganisasjonene, fra tidligere Norad-direktør Per Ø. Grimstad og tidligere bistandssminister Tom Vraalsen i en felles kronikk i DN, fra fagforeningene for de Norad-ansatte og flere andre, som Dagladets lederskribent, Martin Samuelsen i KPMG i en kommentar i Bistandsaktuelt og Catharina Bu i tankesmien Agenda. 

- Ingen skam å snu, Astrup, var budskpapet fra Bu i Klassekampen 7. mai. Hun møtte Astrup til debatt i Dagsnytt 18 på NRK P2 29. mai.

- Vi lytter til kritikken, sa Astrup til Dagsavisen i slutten av mai, samtidig som han ga ballen videre til den nyoppnevnte prosjektgruppen ledet av Hege Hertzberg. Strandhagen i DN har sett på mandatet for gruppa og slår fast at:

"Det skal gå fort i svingene, åpenbart for å gjøre pinen for de ansatte kortest mulig. Første rapport skal foreligge i august, organisasjonsmodell skal legges frem i oktober og gjennomføring skal skje i november og desember. 1. januar 2019 kan alle trekke pusten i nye Norad og nye UD."

Og overfor Bistandsaktuelt er Hertzberg optimistisk:

"Den store fordelen med prosjektet er at vi kan få til en reform som gir oss en enda bedre og effektiv bistandsforvaltning. Vi kan få til en mer helhetlig tilnærming, mer effektiv forvaltning, bedre bruk av pengene, morsommere jobber for de ansatte og tettere samarbeid mellom de ulike delene av apparatet."

Vi får se. De som fikk oppfylt sitt krav om gjeninnføring av utviklingsministerposten kan hvertfall ikke klage over at den nye utviklingsministeren ligger på latsiden. Og samtidig som prosjektgruppen ledet av Hertzberg jobber med forvaltningsreformen jobber UD og det nye samstemthetsforumet videre med utforming av en samstemthetsreform.

________________________________

Aktuelle lenker (oppdatert 04.10.2018):

• Reform av tilskuddsforvaltningen - fase 1. UD 04.10.2018
  Prosjektgruppen som skulle utrede ulike gjennomføringsmodeller for tilskuddsforvaltningen har nå lagt fram sin rapport. Rapporten med vedlegg kan du lese under.
• Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til utviklingsministeren. Stortinget, besvart 05.09.2018
  Kan statsråden redegjøre for den faglige begrunnelsen for de varslede endringene i bistandsforvaltningen, og mener statsråden at en slik reform er tilstrekkelig utredet?
• Aktuelt arrangement: Bistandsepoken mot slutten – hva har vi lært og hvor går veien videre? Frokostmøte i regi av PF Internasjonal Politikk og Økonomi / RORG-samarbeidet, Håndverkeren 27.08.2018
• Nødvendig reform av bistandsforvaltningen. UD 29.05.2018
• Reform i bistandsforvaltningen. Norad 29.05.2018
• Reform av organiseringen av bistandsforvaltningen (mandat), UD 28.05.2018
• Norad svekkes. Parat 28.05.2018
• Referat fra Stortingets debatt om utviklingspolitisk redegjørelse, Stortinget 03.05.2018
• Utviklingsministeren utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget 2018, UD 26.04.2018
• Muntlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til utviklingsministeren om bistandsreform, Stortingets spørretime 25.04.2018
• Jeløya-plattformen. Regjeringen 14.01.2018
• En bedre organisert utviklingspolitikk. Civitanotat av Øyvind Eggen, Civita 29.11.2017
• Samstemthetsreform. Aktuelt tema-sider fra RORG-samarbeidet (2017-2021)

Medieklipp og -debatt (oppdatert 10.10.2018):

• Nødvendig bistandsreform. Debatt av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i DN 10.10.2018
  Bu mener en reform ikke må føre til færre ansatte. Vi har hele tiden sagt at intensjonen er å få en effektiv forvaltning med høy kvalitet. Da trenger vi dyktige fagpersoner. Det har vi heldigvis mange av, og det skal vi fortsette å ha. Bu tegner et bilde av at bistand er fag og ikke politikk. Jeg er uenig. Hvordan vi innretter bistanden, hvilke kanaler og tiltak vi støtter, og Norges tematiske prioriteringer, er politiske valg. En reform må sikre god kobling mellom politikk og fag, uansett valg av modell.
• Bistandsreform. Debatt av Tom Vraalsen (tidligere bistandsminister og FN ambassadør) og Per Ø. Grimstad (tidligere direktør for Norad og ambassadør i Sør-Afrika) i DN 09.10.2018
  Integrering vil føre porteføljen for utviklingspolitikk i sin helhet til Utenriksdepartementet. Et slik tiltak vil rive et veletablert miljø og fagområde opp med roten. Det er på tide å erkjenne at utviklingspolitikk også er et krevende fagområde på linje med utenrikspolitikk. De to fagfeltene er avhengig av et godt samarbeidsforhold, men vil hver for seg stå på egne ben. En sammenslåing har ikke slått an i nærstående land. Forslaget bør avvises.
• Kan ikke kutte oss til kvalitet. Kommentar av Catarina Bu (Tankesmien Agenda) i DN 05.10.2018
  Nylig varslet regjeringen, i et tydelig frieri til Kristelig Folkeparti, et rekordhøyt bistandsbudsjett for 2019. Men det pågående reformarbeidet i bistandsforvaltningen kan hindre at de økte midlene blir brukt på rett måte. I stedet for å takke ja til frieriet, bør KrF sette krav til kvalitet og riktige forvaltningsgrep.
• Rapport om bistandsreform: Oppgaver kan flyttes ut av Norad. Bistandsaktuelt 04.10.2018
  Arbeidsgruppen som jobber med bistandsreformen peker på mulighetene for å flytte ut flere oppgaver som Norad har i dag. Evaluering, forvaltning av søknadsbaserte ordninger og Bistandsaktuelt er mulige områder.
• Kan frata Norad bistandskontroll. Vårt Land 03.10.2018
  – Evalueringsarbeidet og Bistandsaktuelt kan begge få tydeligere uavhengighet dersom de plasseres utenfor både departementet og direktoretat, skriver arbeidsgruppen som ledes av den erfarne bistandsbyråkraten Hege Herzberg. Forslaget er et av mange punkter i en rapport på 30 sider om en omfattende reform av organiseringen av norsk bistand, som ennå ikke er offentliggjort.
• UD-reform i hvilket spor? Debatt av Rune Jansen Hagen (UiB) i DN  26.09.2018
  DNs kommentator Sverre Strandhagen hevder 21. september at prosessen for å reformere styring og forvaltning av norsk bistand er kommet inn i et bedre spor. Kjernen er, som han påpeker, hvordan man ser på bruken av bistandsmidlene: Er bistand et utenrikspolitisk eller et utviklingspolitisk instrument? Det spørsmålet gir også svaret på spørsmålet om organiseringen. For man trenger knapt bistandsfaglig kompetanse for å drive utenrikspolitikk og det blir også vanskelig å se poenget med en såkalt bistandsminister som skal late som pengene brukes til noe annet enn å fremme norske interesser. Det Strandhagen kaller en integrert modell er egentlig en reform for avvikling av bistanden.
• UD-reform på sporet. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN  21.09.2018
  Valg av modell handler egentlig om hvordan man overordnet ser på bruken av bistanden: Vil man se 35 milliarder kroner som et viktig utenrikspolitisk redskap eller mener man at bistanden skal gis på faglig grunnlag og ikke blandes med politikk. Dette er prinsipielt to forskjellige tilnærminger politikerne må forhold seg til. Den første tilnærmingen peker i retning av en integrert modell, den siste en delegert. En innvending mot integrasjon har vært at UD blir for stort. Men intensjonen er jo å redusere dobbeltarbeid og overlapp. En integrering må også innebære slanking og effektivisering.
• Milliardreform uten debatt. Dagsavisen 20.08.2018
  I morgen skal rapporten med forslag til en reform om norsk bistands og Norads framtid trolig leveres politisk ledelse i Utenriksdepartementet, altså utviklingsminister Nikolai Astrup (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Der vil det etter alt å dømme legges opp til store endringer i måten norsk bistand fungerer på, med blant annet en overføring av fagfolk fra Norad til Utenriksdepartementet. Den varslede storreformen har møtt bred kritikk fra fagmiljøer og Norad-ansatte, som mener de ikke har blitt godt nok lyttet til.
• De fem store: Frykter en tregere forvaltning av bistanden, Bistandsakuelt 29.08.2018
  Politisk og faglig dialog, en kontaktperson, langsiktighet og fleksibilitet og kort vei fra beslutning til utbetaling – det er slik de fem store bistandsorganisasjonene ønsker å bli forvaltet av staten. Dette kommer fram i deres innspill til prosjektgruppen som utreder reformen av bistandsforvaltningen. Valg av feil modell kan gjøre situasjonen verre, mener organisasjonene.
• Rapport om bistandsreform blir offentlig, men uklart når. Bistandsaktuelt 28.08.2018
  En rapport om ulike modeller for gjennomføringen av bistandsreformen skal overleveres politisk ledelse i Utenriksdepartementet om få dager. – Den endelige rapporten vil offentliggjøres, men det er vanskelig å gi et eksakt tidspunkt for dette, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.
• En utilbørlig reform (bistand). Kommentar av Anders Breidlid (professor i internasjonal utdanning og utvikling ved Oslomet) i Vårt Land (verdidebatt) 25.08.2018
  Å overføre det faglige ansvaret fra Norad til UD bidrar til at den faglige bistandskompetansen ­forvitrer. Den nye bistands­ministeren, Nikolai Astrup (H), som ikke har noen bistandsfaglig bakgrunn, startet prosessen med å reformere Norad nesten med en gang han ble minister. Forslaget til reform går på at fagansvaret for bistandspolitikken, som nå forvaltes av Norad, skal flyttes til Utenriksdepartementet (UD).
• Bærekraftig reform?  Debatt av Rune Jansen Hagen (professor, Universitetet i Bergen) i DN 04.07.2018
  Regjeringen søker angivelig å knytte bistandsfaglig kompetanse tettere til politisk ledelse, men ønsker tydeligvis ikke ekstern, uavhengig kompetanse i reformarbeidet. Bærekraftsmålene er nå på papiret det overordnede rammeverket for norsk utviklingspolitikk. Det er sannelig behov for høy grad av effektivitet hvis de skal nås. Jeg stiller meg fortsatt tvilende til at prosessen det legges opp til vil gi oss det.
• Reform skal gi mest mulig utvikling. Debatt av utviklingsminister Nikolai Astrup (H) i DN 29.06.2018
  Hagen mener at det å koble fag tettere på politisk ledelse vil sette våre utviklingspolitiske mål i skyggen av de utenrikspolitiske. Eller med hans ord: «Storesøster» vil sette «lillebror» i skyggen. Jeg mener det er en utdatert forestilling om sammenhengen i utenriks- og utviklingspolitikken. 2030-agendaen og bærekraftsmålene, som verdens land ble enige om i 2015, bygger nettopp på erkjennelsen av at de ulike politikkområdene henger sammen og at vi må jobbe på tvers for å nå målene.
• Full fart i gal retning? Kommentar av Rune Jansen Hagen (professor ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen) i DN 20.06.2018
  Nå skal altså et hurtigarbeidende utvalg legge frem reformforslag. Lederen, Hege Hertzberg, sier til Bistandsaktuelt at den politiske kursen er lagt. Hun ser angivelig tettere kobling mellom bistand og UDs politisk ledelse som «en kjempemulighet til å få til det norsk utviklings- og bistandspolitikk har potensial til å være». Det må være potensialet som utenrikspolitisk redskap hun sikter til.
• – Vi har ikke blitt hørt. Dagsavisen 02.06.2018
  Nikolai Astrup lovte å lytte til kritikken, men holder samme omstridte kurs når han vil reformere norsk bistand. Fagforeningene i Norad fortviler.
• Bistandsreform​: – Stiller UD friere til å koble bistand og politikk. Dagens Perspektiv 31.05.2018
  Ved å flytte den tyngste fagkompetansen fra Norad til Utenriksdepartementet, slik utviklingsminister Nicolai Astrup skisserer, vil UD få bedre kontroll på utformingen av utviklingspolitikken. Da blir det også enklere å styre de 34 milliardene med årlige bistandsmidler mot dem vi vil holde oss inne med.
• Fem store vil ha høringsrunde om bistandsreform. Bistandsaktuelt 31.05.2018
  De fem største norske bistandsorganisasjonene ønsker at bistandsreformen skal styrke fag- og forvaltningskompetansen også i felt, går det fram av et brev skrevet til utviklingsminister Nikolai Astrup.
• Reform i trøbbel. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 30.05.2018
  Bakgrunnen er bred enighet om behovet for reformer, blant annet på grunn av uklare roller og betydelig dobbeltarbeid. Det er derimot ikke tilsvarende enighet om løsningene. I det norske systemet har utredninger vist at man må velge mellom en av to modeller. Enten gå for en svensk modell med et sterkt direktorat eller velge full integrasjon i departementet som Danmark, Nederland og Irland har hatt lenge. Norge har tradisjon for å gå sine egne veier med blandede løsninger. Det skjedde i 2004 og det foreslås igjen i 2018.
• Bistandsreformen: – Den politiske retningen er lagt. Bistandsaktuelt 30.05.2018
  Prosjektlederen for regjeringens nye bistandsreform, Hege Hertzberg, ser det som «en kjempemulighet til å få til det norsk utviklings- og bistandspolitikk har potensial til å være.» Hun mener retningen er politisk lagt.
• Bistandsreform. Debatt i Dagsnytt 18 med utviklingsminister Nikolai Astrup (H) og Catharina Bu (tankesmien Agenda) 29.05.2018
  Bistandsminister Nikolai Astrup får kjeft for bistandsreformen sin, tankesmien Agenda tyr til en fjellvettregel og sier det er ingen skam å snu.
• Dette er mandatet for bistandsreformen. Bistandsaktuelt 29.05.2018
  Omorganiseringen av utenriksdepartementet og Norad skal gjøres innen utgangen av året, framgår det av UDs mandatbeskrivelse. Utenriksdepartementets utviklingspolitiske ekspert Hege Hertzberg skal lede arbeidet med regjeringens bebudede reform av bistandsforvaltningen.
• Frykter svekket bistand. Dagsavisen 28.05.2018
  Utviklingsminister Nikolai Astrups varslede bistandsreform møter motbør fra alle kanter. – Vi lytter til kritikken, sier Astrup.
• Kampen om Norad – på‘n igjen. Kommentar av Tom Eric Vraalsen (tidligere bistandsminister og FN-ambassadør) og Per Ø. Grimstad (tidligere Norad-sjef) i DN 25.05.2018
  Hvor mange ganger har ikke nye utviklingsministre tatt til orde for og fremmet forslag om en omorganisering av vår bistandsadministrasjon. Denne gangen har utviklingsminister Nikolai Astrup alliert seg med utenriksminister Søreide. Deres felles forslag synes å være en overføring av alt bistandsarbeid til Utenriksdepartementet og la Norad sitte igjen som et regnskapskontor med enkelte forvaltningsoppgaver. Vi vil påstå at tidligere forslag i denne retningen har skapt frustrasjon. De har alle vært mislykket!
• Bistandsreform: Vi har ikke råd til å mislykkes. Kommentar av Hilde Frafjord Johnson (KrF) i Bistandsaktuelt 14.05.2018
  Alle er enige om at vi trenger reform av bistandsforvaltningen. Utviklingsminister Nikolai Astrup skal ha honnør for å ha tatt tak i problemet. Reformgrepene som foreslås har imidlertid utløst debatt, ikke bare blant partiene på Stortinget, men også i bistandsorganisasjoner og blant fageksperter. Det store flertallet er kritiske.
• Astrup utdyper – dette er motivene bak bistandsreform. Bistandsaktuelt 09.05.2018
  I to ulike intervjuer utdyper Nikolai Astrup motivasjonen bak den bebudede reformen av bistandsforvaltningen. Utviklingsministeren sier han vil styrke sitt politiske sekretariat og bedre den daglige tilgangen til bistandskompetanse.
• Kampen om Norad. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 08.05.2018
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Nikolai Astrup informerte før helgen om at Utenriksdepartementet og Norad skal reformeres. Kristelig Folkeparti er straks på krigsstien og kaller reformen «radbrekking» av Norad. KrF vil tvert imot styrke direktoratet. Regjeringen vil rendyrke Norad til en teknisk tilskuddsforvaltning som skal ta seg av utbetalinger, kontroll, evaluering og rapportering. Alle de tingene Riksrevisjonen legger stor vekt på. Dessuten skal direktoratet håndtere de regelstyrte sivil-samfunn-ordningene.
• Ingen skam å snu, Astrup. Kommentar av Catharina Bu (tankesmien Agenda) i Klassekampen 07.05.2018 (ikke på nett)
  Onsdag la utvikingsminister Nikolai Astrup fram sine plan for den< varslede forvaltningsreformen av norsk bistand. 
• Frykter et svekket Norad. Dagsavisen 05.05.2018
  Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) varsler storreform av norsk bistand. Fagfolk og ansatte er bekymret.
• Utviklingsministeren vil ha bedre utnyttelse av bistandspengene. Minerva 04.05.2018
  Men opposisjonspartiene mener utviklingsminister Nikolai Astrups planlagte omorganisering av Norad vil svekke direktoratets faglige kompetanse. Tidligere fagsjef i Norad er enig.
• Bistandsreformen må styrke Norads uavhengighet. Lederkommentar i Dagbladet 04.05.2018
  En reform av bistandsforvaltningen bør trekke klarere linjer mellom utenrikspolitikken, som skal tjene Norges interesser, og utviklingspolitikken, som skal være effektiv og uselvisk, ikke det motsatte. Som NUPI-forsker Jon Harald Sande Lie sa til Bistandsaktuelt: «tiden er moden for en reform og at større faglig, administrativt og økonomisk – og kanskje også politisk – ansvar blir ført tilbake til Norad.»
• Stortingskritikk av bistandsreformen. Bistandsaktuelt 04.05.2018
  Retningen på regjeringens foreslåtte bistandsreform utfordres av flere av partiene på Stortinget. – Det vil være å gå fra vondt til verre, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad. Utviklingsminister Nikolai Astrup forsvarer behovet for reform.
• Norsk bistandsforvaltning bør reformeres! Kommentar av Martin Samuelsen (leder for gruppen Økonomi og forvaltning i KPMGs International Development Advisory Services) i Bistandsaktuelt 04.05.2018
  Reformer gjør alltid litt vondt for noen. Det fører med seg usikkerhet for de ansatte, noen må kanskje bytte arbeidsplass, eller i verste fall miste jobben. Likevel hersker det liten tvil om at norsk bistandsforvaltning er moden for reform. Reformen kan gjerne søke å kutte kostnader, men det viktigste må være å sikre kvalitet i forvaltningen.
• Vil rendyrke Norad i bistandsreform. Bistandsaktuelt  (NTB) 03.05.2018
  Eget utviklingsdepartement blir det ikke. I stedet vil regjeringen rendyrke Norad som tilskuddsorgan i den nye reformen av norsk bistandsforvaltning. Men regjeringens reformplaner for Norad møter motbør i KrF.
• Astrup vil rendyrke Norad. Dagens Perspektiv (NTB) 02.05.2018
  – Vi vil rendyrke Norad som et forvaltningsorgan med sentralisert ansvar for all teknisk tilskuddsforvaltning. Det dreier seg om utbetaling, rapportering, evaluering og kontroll av alle midler brukt til bistand så vel som til utenrikstjenesten, sier utviklingsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.
• Dette må du tenke på, Astrup! Bistandsaktuelt 30.04.2018
  Et «styrket Norad», eller kanskje et eget Utviklingsdepartement? Nikolai Astrups (H) varslede reform av bistandsforvaltningen skaper engasjement. Vi har spurt åtte eksperter hva de mener ministeren bør vektlegge når han nå skal effektivisere bruken av 34 milliarder bistandskroner.
• En ny skål med Astrup? Vårt Land 27.04.2018
  Nikolai Astrup (H) ble på nyåret nærmest klappet inn som utviklingsminister av opposisjon og bistandsmiljø. Torsdag varslet han grep for mer effektiv utviklingsbistand.
• Rapport: Norads rolle må bli mer tydelig. Bistandsaktuelt 31.01.2018
  Norads rolle må klargjøres. Politisk ledelse i Utenriksdepartementet må tidligere på året si hva bistandspengene skal brukes til. Bistandsforvaltningen må unngå «skinn-effektivisering» for å tekke politisk ledelse».
• Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk. Kommentar av Øyvind Eggen (seniorrådgiver på Civitas prosjekt om utviklingspolitikk, tidligere fagdirektør i Norad og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt) i Minerva 12.01.2018
  I et opprop krever 45 organisasjoner at det utnevnes en egen utviklingsminister. Det er lett å forstå hvorfor. Mange bistandsorganisasjoner opplever at utviklingspolitikk er lavt prioritert, og en egen statsråd er en enkel måte å løfte oppmerksomheten på og statusen til et politikkområde. Men en egen minister er bare første steg på veien til løsning på et grunnleggende organisatorisk problem.