- Vi kjemper for klimaet, var budskapet fra Aurora Kallevåg i et innlegg i Stavanger Aftenblad 14. mars. Det er helt i tråd med FNs bærekraftsmål, der ett av de viktige globale målene fram mot 2030 er nettopp dette (Mål 13):

"Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem."

Og i kjølvannet av fjorårets hetesommer, 1,5-graders rapporten fra FN og klimatoppmøtet i Polen før jul er "alle" enige om at det haster. Mange frykter imidlertid at det går for sent og Aurora Kallevåg utdypet sitt syn slik:

"Vi streiker ikke for å skulke skolen, vi streiker fordi vi ønsker å kjempe for en bedre klimapolitikk. Vi unge har forstått at klimaet krever handling nå!" 

Hun var ikke alene. En drøy uke senere kunne Aftenposten rapportere om streikende skoleelever over hele landet:

"Væpnet med plakater og slagord gikk over 40.000 engasjerte skoleelever landet over til streik fredag med krav om klimahandling – nå!"

- Klimaengasjementet vil bidra til en bedre verden, mente Adresseavisen på lederplass, mens Aftenposten forklarte avisas syn slik: 

"Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende."

Men kanskje var det nettopp dét Kunnskapsdepartementet gjorde - ignorerte beskjeden fra de streikende? Noen dager i forkant av klimastreiken, under radaren til de streikende skoleelevene og medienes massive dekning (se lenker nederst), la Kunnskapsdepartementet forslag til nye læreplaner ut på høring. Mange av de som hadde deltatt i fagfornyelsen gjennom innspill og arbeid i faggrupper følte at de hadde blitt ignorert. I et opprop som nylig ble lansert på nett står det bl.a. at:

"Etter at faggrupper har jobbet to år med å integrere tre tverrfaglige temaer - bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap samt folkehelse og livsmestring i fagene, går Kunnskapsdepartementet imot faggruppenes læreplanutkast, og sender utkast på høring hvor nettopp disse temaene er reversert ved at tekst om akkurat dette er slettet."

Departementets høringsfrist er satt til 18. juni og budskapet fra initiativtakerne bak klimaoppropet er klart:

"Vi vil ha de tverrfaglige temaene tilbake i alle fag, basert på Stortingsmelding 28 (2015-2016) og i tråd med fagpersoners anbefalinger!"

Fagfornyelsen og FNs bærekraftsmål 4.7 

Det pågående arbeidet med fagfornyelsen i Norge bygger på rapporten fra Ludvigsenutvalget i 2015, Fremtidens skole, som løftet fram bærekraftig utvikling som ett av tre tverrfaglige temaer som må være tydelige i læreplanene. Dette harmonerte godt med FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt høsten 2015 og der utdanningsmålet (Mål 4) også omfattet styrking av bl.a. utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Ludvigsensutvalgets rapport ble fulgt opp gjennom en melding til Stortinget i 2016, Meld. St. 28 (2015–2016) - Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet i 2015, som ble behandlet i Stortinget i 2017. I innstillingen fra Stortingets kunnskaps- og utdanningskomité sto det bl.a. at:

"Komiteen støtter at bærekraftig utvikling løftes frem som et av tre tverrfaglige temaer. FNs medlemsland vedtok i 2015 17 bærekraftsmål, hvorav delmål 4.7 slår fast at verdens stater har en forpliktelse til 'innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikke-vold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling'. Komiteen forutsetter at dette delmålet og en helhetlig forståelse av bærekraftig utvikling som inkluderer både sosiale, miljømessige og økonomiske forhold legges til grunn for det videre arbeidet med læreplaner."

Til delmål 4.7, som Stortinget viste til, er det også knyttet en indikator, som landene skal rapportere og måles på, nemlig:

"I hvilken grad (i) utdanning for globale borgere og (ii) utdanning for bærekraftig utvikling, herunder likestilling og menneskerettigheter, er integrert på alle nivåer i (a) nasjonal utdanningspolitikk, (b) læreplaner, (c) lærerutdanningen og (d) elevvurderinger."

Kunnskapsdepartementets oppfølging av stortingsmeldingen - og Stortingets behandling av denne - vil være avgjørende for hvordan Norge kan rapportere på denne indikatoren. Bærekraftsmål 4 er ett av de målene det skal rapporteres på i 2019 i forbindelse med FNs årlige høynivåforum (HLPF 2019) til sommeren.

Arbeidet med utvikling av nye læreplanutkast

Etter at Stortinget var ferdig med sin behandling av stortingsmeldingen har ballen ligget i Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for utarbeidelse av nye læreplaner og annen oppfølging av meldingen. Mange faggrupper og aktører har blitt engasjert og har deltatt i arbeidet med fagfornyelsen og mange har også bidratt med innspill gjennom media.

- Bærekraftig utvikling har både en samfunnsmessig, naturfaglig og økonomisk dimensjon, påpekte førsteamanuensis ved NMBU, Astrid T. Sinnes, i en kronikk i Dagsavisen i fjor vår og utdypet utfordringene med det slik:

"Nettopp dette gjør at problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling ofte har falt mellom to stoler i en faginndelt skole. Det er derfor av avgjørende betydning at flere fag, ikke minst naturfag, har bærekraftig utvikling forankret som del av sine kjerneelementer. En fagfornyelse bør ha som formål å fornye fagene og gjøre dem dagsaktuelle og fremtidsrettede. Det er vanskelig i den tiden vi lever å se for seg hva som skulle være mer sentralt og dagsaktuelt i naturfaget enn problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling."

- Hvor blir det av verdensborgeren i norsk skole? spurte generalsekretær i FN-Sambandet, Anne Cathrine da Silva, i en kommentar i samme avis litt senere og konkluderte slik:

"Meldingen peker fram mot en skole der eleven skal «mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger». Da kan vi ikke ha en overordnet del hvor verdensborgeren er utelatt. Skal vi få en bærekraftig skole, må kunnskapsministeren sørge for å inkludere verdensborgeren i den nye læreplanen, for vi ser henne ikke." 

Og etter å ha reist rundt på norske skoler for å snakke om miljø og klima oppsummerte forfatter Sigbjørn Mostue og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal sine inntrykk og refleksjoner slik i en kommentar i Aftenposten sist høst:

"Etter å ha møtt 10.000 elever landet rundt, er konklusjonen: Virkningene av global oppvarming er fortiet, og de bryr seg derfor knapt om det som skjer. Til grunn for denne nedslående og i overkant brutalt generaliserende konklusjonen, ligger over 60 skolebesøk i regi av Den kulturelle skolesekken. Med foredraget «Håp eller katastrofe» har en forfatter og en tidligere FN-direktør forent sine krefter for å fortelle ungdommer om jordens begredelige tilstand."

Kanskje har de likevel, med sine skoleforedrag, bidratt til å mobilisere det klimaengasjementet som kom til uttrykk gjennom de omfattede skolestreikene for klima i mars? 

Etterhvert som arbeidet med nye læreplanutkast skred frem ga sentrale aktører uttrykk for at mye fortsatt manglet. I en kommentar i Dagbladet i januar sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, det slik:

"Det er bestemt at bærekraftig utvikling skal være et tverrfaglig tema som skal prege fagfornyelsen, altså arbeidet med å lage nye læreplaner. Det har hittil ikke skjedd. I læreplanskissene som var på høring i høst var ordet klima knapt synlig. Fag som norsk, engelsk og matematikk hadde ingen kompetansemål som handlet direkte om klimaspørsmål eller bærekraftig utvikling. I sum gjenspeilet ikke utkastet til nye læreplaner det store alvoret og den store oppgaven barn og unge har foran seg."

Mye av det som tross alt kom inn i læreplanutkastene fra faggruppene ble likevel tatt ut fra de forslagene som i mars ble sendt ut på høring av Kunnskapsdepartementet.

Opprop: Tverrfaglige temaer tilbake i alle fag på alle trinn!

- I det nye høringsutkastet til læreplaner i Fagfornyelsen 2020 er de «tverrfaglige» temaene nå fjernet fra så mange fag at de knapt kan kalles tverrfaglige lenger, skrev Nina Goga (professor i barnelitteratur, Høgskulen på Vestlandet) og Marianne Røskeland (førstelektor i norsk, Høgskulen på Vestlandet) i en kommentar i Klassekampen, noen dager etter at høringsutkastene var lagt fram, og fortsatte slik:

"Det mest opprørende er etter vår mening at temaet «bærekraftig utvikling» er fjernet fra mange viktige fag, og at ett av dem er norskfaget. Dette skjer samtidig som tusenvis av barn og unge demonstrerer mot gjeldende klimapolitikk."

– Det er viktig at læreplanen utformes så elevene ikke bare lærer om problemene, men også om hvordan de kan bli en del av løsningen, sa professor Astrid T. Sinnes på UNMB til avisa Vårt Land i lys av klimastreikende elever og sist uke fikk kritikerne oppfølging fra statsviter og tidigere SV-leder Theo Koritzinsky i en kronikk i Dagsavisen:

"Den tidligere generelle læreplandelen, uforandret fra 1993 til nå, skal avløses av en ny «Overordnet læreplan» fra 2020. Den har fått fortjent ros på lederplass i Dagsavisen. Den legger bl.a. vekt på menneskeverd, kulturelt mangfold, kritisk tenkning, etikk og miljøbevissthet, utforskertrang og demokratisk medvirkning. Disse verdiene er supplert med tre obligatoriske «tverrfaglige temaer»: Folkehelse og livsmestring – Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap. Men disse er for svakt fulgt opp i fagplanene, noe som er kritisert i flere høringsuttalelser. Dessuten: Flerfaglige åpninger for de tre emnene gjør dem ikke «tverrfaglige». Derfor må noen tverrfaglige prosjekter, eventuelt som forslag og eksempler, skrives inn i de fagovergripende delene av planen og henvises til i fagplanene."

– Samtidig som tusenvis av elever går til skolestreik for klimaet, har Kunnskaps­departementet bestemt seg for å ta ut bærekraftig utvikling fra læreplanene, sa Judith Klein, som selv har vært med å utforme de nye planene, til avisa Klassekampen. Hun fikk bl.a. støtte av Roar Ulvestad i Utdanningsforbundet, som mente at "reverseringen av de tverrfaglige temaene går på tvers av de faglige rådene Kunnskapsdepartementet har fått" og region­leder Mette Bjerkaas i FN-Sambandet:

"Vi reagerer på at Kunnskapsdepartementet går imot faggruppenes anbefalinger. Skolen skal ruste elevene til både å møte og løse framtidas utfordringer, og da må «bærekraftig utvikling» inn på læreplanen i alle fag."

Bjerkås har også tatt initiativ til oppropet, der avsnitt som er fjernet av Kunnskapsdepartementet er gjengitt og Kunnskapsdepartementet oppfordres til å gjeninnføre tverrfaglige temaer i alle fag. 

Overfor Klassekampen viser kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) på sin side til bestillingene fra Stortinget og at tverrfaglige tema "kun skulle være til stede i læreplanene der de var særlig relevante" og utdyper det slik i en e-post:

"Det betyr at ikke alle fag ville ha omtaler av alle de tverrfaglige temaene. Vi var bekymret for at de tverrfaglige temaene skulle bli en for stor del av fagene, og ønsket en noe strammere vurdering av dette. Vi har hele veien vært opptatt av at vi må holde fast på målet om at det skal bli mer rom for læring i alle fag, og at læreplanene ikke må bli overfylte."

Og der står nå striden. Om kunnskapsministeren vil la seg bevege av opprop, høringsinnspill, klimastreikende elever og andre engasjerte gjenstår å se etter at høringsfristen utløper 18. juni.

_________________________________

Aktuelle lenker:

• HLPF: SDG 4 - Quality education. Statement by Senior Adviser Jakob Bergvik Aure at Norway's Ministry of Education and Research in the Discussion on SDG 4 - Quality Education, 9 July 2019.
• Dokument nr. 15:1470 (2018-2019). Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren, Stortinget 12.04.2019
  Marit Knutsdatter Strand (Sp): Skoleelever over hele landet tar globale utviklingsproblemer på alvor og gikk nylig til skolestreik for klimaet. Kan statsråden forklare hvorfor tverrfaglige temaer som bærekraftig utvikling, i departementets høringsutkast for nye læreplaner, er tatt ut av relevante fag som norsk, engelsk matematikk og musikk på tvers av faggruppenes vurderinger?
• Opprop fra 33 forskere: La elevene bli rustet til å møte de store samfunnsutfordringene, Jan Tore Sanner! 
• Opprop: Tverrfaglige temaer tilbake i alle fag på alle trinn!
• Gi svar på høringen om nye læreplaner. Utdanningsdirektoratet 18.03.2019
• Bærekraftig utvikling. utdrag fra overordnet del av læreplanverket  (Utdanningsdirektoratet)
• Demokrati og medborgerskap. utdrag fra overordnet del av læreplanverket  (Utdanningsdirektoratet)
• Gratis fagdag om bærekraftig utvikling i lærerutdanningen. Arrangement 6. mai 2019 (kommer)
• Fagfornyelsen – bærekraftig utvikling. Streaming fra seminar i regi av Utdanningsforbundet 25.09.2018
• Skole - utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). RORG-samarbeidets skolesider

Tidligere saker om utdanning for bærekraftig utvikling fra RORG-samarbeidet / Global:

• En fremtidens skole for bærekraftig utvikling, 22.03.2017
• - Kunnskapsminister Røe Isaksen står til laud, 24.04.2016
• Utdanning for bærekraftig utvikling i medvind, 19.06.2015
• Samfunnsfag og kritisk tenkning for verdensborgere (skole), 03.02.2015
• Utdanning for bærekraftig utvikling, 08.05.2013
• Utviklingspolitikk for globale borgere, 03.05.2012
• Kunnskap-holdning-handling? 12.03.2012
• Bidrar norske skolebøker til avmakt i møte med verden? 07.05.2010
• Kunnskapsløftet - et dårlig løft for bærekraftig utvikling? 12.05.2005

Medieklipp og -debatt om fagfornyelsen og UBU i norsk skole (oppdatert per 16.08.2019):

• Elleville konspirasjonsteorier. Debatt av Marte Blikstad-Balas (professor, Inst. for lærerutdanning og skoleforskning, UiO), Peter Nicolai Aashamar (stipendiat, Inst. for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) og Sverre Tvet (universitetslektor, Inst. for pedagogikk, UiA) i Dagsavisen 26.08.2019
  Vi var mange fagdidaktikere og pedagoger som satte kaffen i halsen da vi leste Dagsavisen 12. august. Der presenterte professorene Glenn Egil Torgersen og Herner Sæverot oss for dommedagsprofetier om at den pedagogiske forståelsen av dybdelæring i realiteten er en snikinnføring av marxismen i norsk grunnopplæring, og at fagfornyelsen i så måte utgjør en «samfunnsrisiko».
• Det røde dyp i det blå farvannet. Kronikk av Glenn-Egil Torgersen (Dr., professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge) og Herner Sæverot (professoer, Høgskulen på Vestlandet) i Dagsavisen 13.08.2019
  Alt i alt står vi overfor et paradoks idet Ludvigsen-utvalget og den sittende regjeringen ønsker å gjøre læreplanene og skolen mer relevante for fremtiden, men hvor utfallet er at de er irrelevante, endog samfunnsfiendtlige, for fremtiden – som etter all sannsynlighet vil bli mer og mer usikker, uforutsett og ukontrollerbar. Til slutt sitter elevene og fremtidens samfunn igjen som de store taperne.
• Mer bærekraft i læreplanen. Debatt av statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Kunnskapsdepartementet i Dagsavisen 02-08-2019 (ikke på nett)
  Anne Cathrine Uteng Da Silva og Arnfinn Nygaard er tydelige stemmer i arbeidet for at samfunnet skal nå bærekraftsmålene. Det er bra. Men når de skriver at bærekraftig utvikling er fjernet fra forslag til pensum i norsk, engelsk og matematikk, så kan det gi inntrykk av at bærekraftig utvikling ikke er prioritert i læreplanene.
• Bærekraft er mer enn relevant. Kronikk av Anne Cath. Uteng da Silva (generalsekretær i FN-Sambandet) og Arnfinn Nygaard (daglig leder i RORG-samarbeidet) i Dagsavisen 26.07.2019
  Vi har følgende oppfordring til utviklingsminister Dag-Inge Ulstein: Ta deg en alvorsprat med kunnskapsminister Jan Tore Sanner! Skal dagens unge rustes for å møte de store samfunnsutfordringene som det grønne skiftet og FNs bærekraftmål innebærer, må bærekraftig utvikling inn i sentrale fag som norsk, engelsk og matematikk i norsk skole.
• Bærekraftig ­utvikling gjelder ikke norskfaget. Vårt Land 15.06.2019
  Barn og unge i hele Norge streiker for ­klimaet. Men i norskfaget skal de ikke lære spesielt om bærekraftig utvikling, ifølge utkastet til nye læreplaner.
• Bærekraft på timeplanen. Lederkommentar i Vårt Land 15.06.2019 (ikke på nett)
  Klima og bærekraft er for viktig til kun å overlates til naturvitenskapen alene. Vi trenger også kunnskapen om hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør – her er norskfagets refleksjoner avgjørende.
• En skolepolitikk for klima og miljø etterlyses!Kommentar av Arild Hermstad (nasjonal talsperson for MDG) og Mona Nicolaysen (MDG Skien) i Dagsavisen 11.06.2019
  Fagfornyelsen skulle ruste elever med kompetanser for framtida. At Kunnskapsdepartementet reverserer bærekraftig utvikling, medborgerskap og livsmestring i læreplanene er et stort paradoks.
• Bærekraften som ble borte. Kommentar av Gunnhild Hanem (Stavanger) i Stavanger Aftenblad 31.05.2019
  Overraskelsen er stor over at Kunnskapsdepartementet har fjernet temaet «bærekraftig utvikling» fra fag som engelsk, matematikk og norsk.
• Demokrati: Ikke noe for skolens naturfag?Kommentar av Svein Sjøberg (professor emeritus, fysiker og skoleforsker) i Dagsavisen (debatt) 31.05.2019
  Mange har reagert spontant og kraftig, spesielt på at «bærekraftig utvikling» forsvant fra fire fag, deriblant norskfaget. En omfattende underskriftskampanje er lansert for å rette opp det som oppleves som et svik. Selv finner jeg det like uforståelig og betenkelig at «demokrati og medborgerskap» har forsvunnet fra naturfagplanen.
• Elevene skal lære mer om bærekraftig utvikling. Kommentar av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i Utdanningsnytt 15.05.2019
  Vi må ha en skole som forbereder elevene på å møte og forme fremtiden.
• Vil at fleire skal få klima og miljøfag på timeplanen. NRK nyheter 26.04.2019
  – Det bør vere eit obligatorisk fag. Ikkje berre i den vidaregåande skulen, men allereie frå ungdomsskulen av, seier Rakel Oikonomakis Bergset (19).
• Skolen stenger døra til verden. Kommentar av Mette Bjerkaas (FN-Sambandet) i Dagsavisen (nye meninger) 16.04.2019
  Fagfornyelsen og de nye læreplanene skal gi elevene kompetanse til å møte og løse fremtidens utfordringer. Skal vi tro Kunnskapsdepartementet, vil disse utfordringene følge Norges landegrenser. I det siste utkastet til de nye nasjonale læreplanene, som nå er ute på høring, er det globale perspektivet fraværende og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema har mistet sin tyngde. I stedet skal elevene få kompetanse om Norden, det nasjonale og det lokale.
• Må forstå sammenhengene. Kronikk av Astrid Sinnes (professor, naturfagdidaktikk, NMBU), Erik Knain (professor, naturfagdidaktikk, UiO), Stein Dankert Kolstø (professor, naturfagdidaktikk, UiB) og Marianne Ødegaard (professor, naturfagdidaktikk, UiO)i Dagsavisen (nye meninger) 12.04.2019
  Den planen som nå er ute til høring, vil styre hva elevene vil lære i den perioden hvor vi skal gjennom den største omstillingen menneskeheten har sett dersom vi skal unngå store og alvorlige klimaendringer. Det er derfor avgjørende at elevene som nå er på skolen får tilegne seg den kompetansen de vil trenge for å ta del i denne omstillingen. Den planen som nå foreligger vil ikke gi elevene denne kompetansen.
• Nye læreplaner: Tar verken forskningen eller ungdommens krav til handling på alvor. Kommentar av Astrid T. Sinnes, professor i naturfagdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Harvest (pan) 09.04.2019
  Mens FNs klimapanel krever omstilling og ungdom krever handling, legger ikke utkastet til nye læreplaner opp til at elever skal utvikle handlekraft.
• Klimastreiken er læreplanen i praksis. Kommentar av Martin Malkenes (Flora MDG) i Harvest (pan) 08.04.2019
  Hvilken enkelthandling gjort av barn og unge kan bedre beskrive «demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling» i praksis enn klimastreiken?
• Frykter forfattere forvitrer (fagfornyelsen). Klassekampen 08.04.2019
  – Jeg har også tenkt på Roy Jacobsen, Lars Saabye Christensen, Kjartan Fløgstad, Aage Storm Borchgrevink og Ingvild H. Rishøi. Her nærmest roper tekstene om demokrati, medborgerskap, livsmestring og bærekraftig utvikling. Det står kanskje ikke «bærekraftig utvikling» eller «medborgerskap», men temaene er der, tydelig til stede, skriver Dahle. Hun mener norsk litteratur dekker de tverrfaglige temaene godt.
• Fagfornying? Demokrati?Kommentar av Roar Ulvestad (lektor i norsk og tillitsvalgt)i Klassekampen 04.04.2019 
  I «mitt» fag, norsk, har «bærekraftig utvikling» blitt fjernet, mot faggruppenes tilråding (jf. Marianne Røskeland og Nina Goga i Klassekampen 21. mars). Men jeg snakker ikke bare for min syke mor. Det overordnede problemet er at det nå blir kludret med en demokratisk rigget fagfornying, som har engasjert hundrevis, kanskje tusenvis av lærere fra hele utdanningsløpet. Ved å justere planene, uten faglig basis, går KD på tvers av bestillingen som er utformet i Stortingsmelding 28.
• Mindre miljø på pensum. Klassekampen 04.04.2019 
  Det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» ble plukket ut av de nye læreplanene i siste liten. Nå beskyldes Kunnskapsdepartementet for udemokratisk innblanding.
• Stadig nye læreplaner? (UBU). Kronikk av Theo Koritzinskyi Dagsavisen (nye meninger) 03.04.2019 
  Den tidligere generelle læreplandelen, uforandret fra 1993 til nå, skal avløses av en ny «Overordnet læreplan» fra 2020. Den har fått fortjent ros på lederplass i Dagsavisen. Den legger bl.a. vekt på menneskeverd, kulturelt mangfold, kritisk tenkning, etikk og miljøbevissthet, utforskertrang og demokratisk medvirkning. Disse verdiene er supplert med tre obligatoriske «tverrfaglige temaer»: Folkehelse og livsmestring – Bærekraftig utvikling og Demokrati og medborgerskap. Men disse er for svakt fulgt opp i fagplanene, noe som er kritisert i flere høringsuttalelser. Dessuten: Flerfaglige åpninger for de tre emnene gjør dem ikke «tverrfaglige». Derfor må noen tverrfaglige prosjekter, eventuelt som forslag og eksempler, skrives inn i de fagovergripende delene av planen og henvises til i fagplanene.
• Elevene skjønte pensum og streiket for klima. Gjestekommentari Adresseavisa 31.03.2019
  Fra høsten 2020 får skolen nye læreplaner. De er lansert, sendt på høring før de vedtas og tas i bruk om et drøyt år. Det er slik politiske prosesser skjer i et demokrati. Man tilstreber åpne prosesser og medvirkning. Demokrati bygges nedenfra, og skolen er derfor ikke noe dumt sted å begynne. Ett av hovedmålene med norsk skole er da også å gi demokratiopplæring.
• En ekstra time med naturfag. Kommentar av Unni Eikeseth (Institutt for lærerutdanning, NTNU) og Merethe Frøyland (Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo)i Klassekampen 25.03.2019 
  I fagfornyelsen er det innført tre tverrfaglige temaer som skal gå igjen i alle fag. Dette er folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Særlig de to første forutsetter grunnleggende kunnskaper i naturfag. Selv om det ikke er ett fag alene som vil ha ansvar for å løse vår tids største utfordringer, er det helt sikkert at man ikke kommer noen vei uten kunnskaper og ferdigheter i naturfag og teknologi. Hvis elevene skal få dyp forståelse i et så viktig fag som naturfag er det fornuftig å gi det mer undervisningstid.
• Kritiserer: Lærer for lite klimahandling (læreplanfornyelsen). Vårt Land 23.03.2019
  – Det er viktig at læreplanen utformes så elevene ikke bare lærer om problemene, men også om hvordan de kan bli en del av løsningen, sier Astrid Sinnes, professor i naturfagsdidaktikk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hvorfor gå på skolen for å lære, når selv ikke politikerne vil forholde seg til en av vår tids viktigste samfunnsutfordringer, er det retoriske spørsmålet som ble stilt av den første klimastreikeren, svenske Greta Thunberg. Fredag klimastreiket 36.000 elever i Norge.
• – Selvsentrert læreplan (læreplanfornyelsen/UBU). Klassekampen 21.03.2019
  FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
• Lite bærekraftige læreplaner. Kommentar av Nina Goga (professor i barnelitteratur, Høgskulen på Vestlandet) og Marianne Røskeland (førstelektor i norsk, Høgskulen på Vestlandet)i Klassekampen 21.03.2019
  I det nye høringsutkastet til læreplaner i Fagfornyelsen 2020 er de «tverrfaglige» temaene nå fjernet fra så mange fag at de knapt kan kalles tverrfaglige lenger. Det mest opprørende er etter vår mening at temaet «bærekraftig utvikling» er fjernet fra mange viktige fag, og at ett av dem er norskfaget. Dette skjer samtidig som tusenvis av barn og unge demonstrerer mot gjeldende klimapolitikk.
• Mer geografi på timeplanen. Kommentar av Per Christian Holm (lektor i Geografi ved Metis VGS i Bergen)i Bergens Tidende 22.02.2019
  Klimaendringer er den største globale utfordringen vi har, og kunnskapen om hva som skjer, og hvorfor det skjer, er avgjørende for å løse problemet. Geografi kan ikke være det minste faget i norsk videregående skole dersom man ønsker å gjøre fagtilbudet mer relevant. Det er det eneste faget som kan undervise helhetlig om klimaendringene. For å sette det i perspektiv, har historiefaget 169 timer.
• Nå er det alvor. Kronikk av Erik Knain (professor i realfagsdidaktikk ved UiO)i Dagsavisen (nye meninger) 11.02.2019 
  Miljøutfordringene har bidratt til å problematisere sammenhengen mellom vitenskap og framskritt. All vår kunnskap ser ikke ut til å hjelpe, vi står i fare for å komme til kort. Med de akutte miljøutfordringene med klima som den kanskje største, har det blitt vanskeligere å holde opplysningsidealene levende, i hvert fall uten en overbærende, postmoderne mine. Samtidig har de kanskje aldri vært mer aktuelle.
• Klimaendringene overskygger alt. Vi må gi barna håp. Kommentar av Steffen Handal (Utdanningsforbundet)i Dagbladet 19.01.2019
  Norske elever trenger læreplaner som gir dem et grunnlag for å engasjere seg i kampen mot klimaendringene. Vi er ikke helt der ennå.
• Livsfarlig læring (UBU). Kommentar av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi) i Klassekampen 06.11.2018
  En forfatter og en tidligere FN-direktør har undervist om jordens begredelige tilstand for 10.000 norske skoleelever. De oppdaget at naturtap og global oppvarming er nærmest ukjent stoff og at elevene knapt bryr seg om det som skjer. Sannheten tildekkes, skriver de to, Sigbjørn Mostue og Svein Tveitdal i Aftenposten 30. oktober. Virkeligheten vil komme som et sjokk på de unge når de skal overta en skakkjørt klode.
• Av med skolens silkehansker i miljøkampen! Kommentar av Sigbjørn Mostue (forfatter) og Svein Tveitdal (tidligere FN-direktør) i Aftenposten 30.10.2018
  Etter å ha møtt 10.000 elever landet rundt, er konklusjonen: Virkningene av global oppvarming er fortiet, og de bryr seg derfor knapt om det som skjer. Til grunn for denne nedslående og i overkant brutalt generaliserende konklusjonen, ligger over 60 skolebesøk i regi av Den kulturelle skolesekken. Med foredraget «Håp eller katastrofe» har en forfatter og en tidligere FN-direktør forent sine krefter for å fortelle ungdommer om jordens begredelige tilstand.
• Framtida er nå (UBU/skole). Kronikk av Ole Andreas Kvamme (ILS/UiO) iDagsavisen (nye meninger) 26.06.2018 
  Mens ordene framtid og framtidige generasjoner er berørt i strategidokumenter og skolens formålsparagraf, er det mest slående at de nesten ikke nevnes i læreplanene, de dokumentene som mest konkret har innflytelse på utformingen av skolens undervisning. Det er overraskende, for skolen er den mest framtidsrettede institusjonen vi har. Fraværet gir grunn til ettertanke når Utdanningsdirektoratet, rett før skolene stengte dørene for sommeren, har satt i gang arbeidet med å skrive nye læreplaner i skolens fellesfag. Arbeidet vil være ferdig om et år.
• Hvor blir det av verdensborgeren i norsk skole?Kommentar av Anne Cathrine da Silva (FN-Sambandet) i Dagsavisen (nye meninger) 27.04.2017 
  Meldingen peker fram mot en skole der eleven skal «mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger». Da kan vi ikke ha en overordnet del hvor verdensborgeren er utelatt. Skal vi få en bærekraftig skole, må kunnskapsministeren sørge for å inkludere verdensborgeren i den nye læreplanen, for vi ser henne ikke.
• Lære for livet på jorda. Kronikk av Astrid T. Sinnes (førsteamanuensis ved NMBU) i Dagsavisen (nye meninger) 17.04.2018 
  Bærekraftig utvikling har både en samfunnsmessig, naturfaglig og økonomisk dimensjon. Nettopp dette gjør at problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling ofte har falt mellom to stoler i en faginndelt skole. Det er derfor av avgjørende betydning at flere fag, ikke minst naturfag, har bærekraftig utvikling forankret som del av sine kjerneelementer. En fagfornyelse bør ha som formål å fornye fagene og gjøre dem dagsaktuelle og fremtidsrettede. Det er vanskelig i den tiden vi lever å se for seg hva som skulle være mer sentralt og dagsaktuelt i naturfaget enn problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling.
• Skolefornyelse gjennom bærekraft - et halvhjertet forsøk (UBU). Kommentar av Annelie Ott (stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) i Vårt Land (verdidebatt) 20.01.2017 
  Etter flere år med marginalisering skal bærekraftig utvikling endelig få mer oppmerksomhet i skolen. En slik satsing trengs sårt, men Norges tilnærming til feltet røper en begrenset forståelse av både bærekraftbegrepet og hva en utdanning for bærekraftig utvikling krever.

Medieklipp og -debatt om klimastreiken (oppdatert 4. april 2019):

• Oljespinn om klima. Kommentar av Jan-Henrik Kulberg i Dagsavisen (nye meninger) 04.04.2019
  Barna og ungdommene som fredag 22. mars demonstrerte for radikale grep i klimapolitikken hadde ikke engang rukket å komme hjem før oljetopper var i gang med å spinne.
• Femti tapte år. Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land (verdidebatt) 04.04.2019
  Vi trenger ikke håp, vi trenger å bli redde, sier barnebarnas profet Greta Thunberg. Jeg kjenner likevel at vi trenger å finne tilbake til den optimismen jeg kjente på for femti år siden. Når jeg ser barnebarna våre på gatene, tenker jeg at det fortsatt gjelder at fremtiden er i våre hender. Det kan ikke være for sent. Men vi kan ikke vente til barnebarna kan ta framtiden i sine hender. Vi må komme dem i møte.
• Merkel roser tyske elever for ukentlig klimastreik. Aftenposten (NTB) 03.04.2019
  Tysklands statsminister Angela Merkel mener elevers klimastreik mot global oppvarming er viktig for å stoppe klimaendringene.
• Se dokumentar «Inventing Tomorrow»: Ungdommen som skal redde kloden. VG 03.04.2019
  Har du tidligere sett en dokumentarfilm om miljø og klima, blitt deprimert og tafatt, og følt at filmen gjorde deg enda mindre motivert til å bidra til en grønnere verden? Da bør du se «Inventing Tomorrow».
• Forutså ikke at elevene skulle bli så lurt. Vårt Land 03.04.2019
  Lederen av Natur og Ungdom sier at de ikke forventet den «vekkelsesstemningen» som var på klimastreiken 22. mars.
• Parodi endte her – hos den parodierte. Vårt Land 03.04.2019
  Dag Inge Ulsteins dobbeltgjenger lurte klimastreikende ungdommer. Den ekte utviklingsministeren satte seg ned for å lytte til dem. Han ga ett løfte.
• Olje på brødskiva og elbil på samvittigheita. Kommentar av Amelia Gomes Snerte (16), skoleelev og medlem av Natur og Ungdom i VG 02.04.2019
  Om det norske folk er flinke til å køyre elbil, resirkulere og ete kortreist mat, men samtidig borar etter meir olje, flyr til Granca og Thailand i fellesferiane pluss eit par helgeturer til Paris og London, og har eit overforbruk i verdsklasse, kan me då kalle oss eit land med fokus på bærekraft?
• Generasjon desperat? Kommentar av Per Bjørn Foros (bestefar) i Dagbladet 01.04.2019
  Det viktigste med det som skjer nå, er at de unge finner håp i sin nye aksjonisme. At de er noe mer enn «generasjon lydig», at «generasjon prestasjon» også kjenner på desperasjon og kraften som ligger der!
• Velkommen skal du være, Eirik Kornmo. Debatt av Ivan Chetwynd (medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon) i Klassekampen 01.04.2019
  Det er hyggelig at Eirik Kornmo (29. mars) mener at skolestreikende barn bør lære av sine besteforeldre! Det er bare å henvende seg – hvis ikke besteforeldrene er på cruise i Det karibiske hav eller tilbringer vinterhalvåret i Spania. Verken barn eller besteforeldre kan helt fritt velge sitt forbruksmønster. Vi er en del av et samfunns-system som har forbruk og økonomisk vekst som sitt eneste – eller i hvert fall viktigste – mål.
• En klam omfavnelse. Debatt av Anja Bakken Riise (Framtiden i våre hender) i Klassekampen 01.04.2019
  I et innlegg av Eirik Kornmo fredag 29. mars tar han til orde for at skolestreikerne sitt engasjement er en bløff. Når han i samme innlegg drar opp Framtiden i våre hender som Norges mest bærekraftige organisasjon, oppleves det som en klam omfavnelse. Vi ser ingen grunn til å rakke ned på det største og mest imponerende klimaopprøret som Norge har stått overfor.
• 5 ting du kan gjøre for klima! Kommentar av Christofer Sahl (klimaengasjert medborger) i VG 30.03.2019
  Blir du frustrert og forvirret av klimadebatten, og bekymret for at ingenting nytter? Start med deg selv - du kan gjøre en forskjell.
• Klart dei skal ha fråvær! Kommentar av Bjørn Angell-Jacobsen (pensjonert lektor) i Bergens Tidende 30.03.2019
  Ungdommar både frå ungdomstrinnet og frå vidaregåande demonstrerer for miljøet. Og det er flott! Det har ikkje vore for mykje engasjement frå den kanten i løpet av min 38-årige lektorgjerning på vidaregåande skule. Så går diskusjonen om fråværet frå undervisninga skal godkjennast eller reknast som skulk.
• Unge gidder ikke stemme, så hvorfor bry seg om dem? Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet 30.03.2019
  Synet av 40000 barn og unge marsjerende i gatene rundt hele landet forrige fredag i protest mot politikernes manglende klimahandling, fikk eldre tilskuere til å felle tårer i stolthet over ungdommens råskap og idealisme. Lettelsen var særlig merkbar blant overlevende 68-ere. Endelig var det tid for en ny generasjon fryktløse og kompromissløse aktivister som skulle redde verden og kloden igjen.
• Ja, vi har alle ansvar for klimaet. Ein viktig del av det er å krevje politisk. Debatt av Paula Ullaland (20) på Si;D i Aftenposten 29.03.2019
  Det er ikkje riktig at det einaste klimakrisa treng, er at vi i Noreg et tofuburgarar i kle frå Fretex, når vi samstundes stel framtida til lokalbefolkning og utryddingstrua artar i meir utsette land.
• Uansett hvor mye du avskyr meg, vil jeg takke deg. Debatt av Thomas Teige (Satiriks-komiker) på Si;D i Aftenposten 29.03.2019
  Meningene om stuntet vi i Satiriks gjorde sammen med Natur og Ungdom, er delte, og vi forstår selvfølgelig at det har kommet mange reaksjoner. Vår hensikt var hele tiden å støtte de unges sak, og vi valgte en ganske drastisk metode for å vise avstanden mellom norsk klimapolitikk og ungdommens krav.
• Eit forsvar for ungdomen. Kommentar av Øyvind Strømmen i Minerva 29.03.2019
  Greta Thunberg er «anklagende og apokalyptisk», skreiv Kathrine Jebsen Moore i Minerva for nokre dagar sidan. Det fyrste er sant – Thunberg rettar i høgste grad ei anklage mot vaksengenerasjonen og mot politikarar. Men kva med det andre? Er det domedag Thunberg frykter? Og er det det klimastreikande ungdomar landet rundt og i mange andre land er uroa for?
• Eit nytt ungdoms-opprør er i gang. Kommentar av Jarl Våge i Dagbladet 29.03.2019
  Mange tar bølgja og applauderer dei streikande ungdommane. Gretne gubbar i alle aldrar sutrar, syt, knurrar, freser og raser.
• #Some-kurs for drittsekker. Kommentar av Magnus Forsberg i Dagsavisen (nye meninger) 29.03.2019
  For en uke siden deltok flere tusen skoleelever over hele landet i klimastreik. Aksjonsformen er inspirert av Greta Thunberg, en 16 år gammel svensk jente som streiket foran den svenske riksdagen i forkant av det svenske valget i fjor.
• Ta ballen i stedet for ungdommen. Debatt av Malcolm Langford (jusprofessor) og Eirinn Larsen (førsteamanuensis i historie), begge ved Universitetet i Oslo i Aftenposten 29.03.2019
  I vårt debattinnlegg 27. mars pekte vi på historiske paralleller mellom behandlingen av klimastreikere og kvinnesaksforkjempere.
• Det er kjekt at du engasjerer deg, Erna. Men gjer det på ekte. Debatt av Kristin Sønnesyn Berg (leder, klimautvalget i KFUK-KFUM Global) og Sofie Nordvik (kampanjekoordinator, KFUK-KFUM Global) i Aftenposten 29.03.2019
  Kjære Erna, det er bra å sjå at du engasjerer deg i klimadebatten! Det hadde vore endå betre om vi også kunne sjå engasjementet i statsbudsjettet ditt. Vi var mange som sov på dørmatta di natt til fredag. Vi er lei av naiv klimapolitikk som tek oss til 3 grader global oppvarming.
• Ikke la dere skremme av en generasjon som ikke vet bedre! Kommentar av Simran Sophia Skulberg de Souza (12) i Bergens Tidende 28.03.2019
  Jeg streiket fredag 22. mars, og skal streike alle fredager fremover. Barn og ungdom rundt om i hele verden gjør det samme for klimaet, som en del av Fridays for Future. Jeg streiker for å redde vår planet og vår fremtid, og jeg ønsker meg at flere barn og unge skal bli med på dette.
• Ikke vent på forandring. Vær forandring!  Felix Sucari Bergersen (19) på Si;D i Aftenposten 28.03.2019
  Jeg stakk nettopp fra klimastreiken i Stavanger i frustrasjon. Det er flott at vi samles og retter fokus mot det største problemet vår verden står overfor. Men når alle appeller fra Natur og Ungdom og MDG kun retter seg mot politikeres ansvar, og ikke hver enkelts, føler jeg en trang for gripe mikrofonen. Jeg hadde ikke baller til å gjøre det på stedet, så da skriver jeg det heller her til Si;D.
• Klimastreik på Solberg-vis. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i DN 28.03.2019
  Hei, alle klimastreikere! Erna synes dere er skikkelig flinke. (Og hun har noen nye slagord til dere.)
• MDG rir miljøbølgen – over sperregrensen. Vårt Land 28.03.2019
  For første gang på våre målinger ligger Miljøpartiet de Grønne over sperregrensen. De får hele åtte mandater og rekordoppslutning. Partiet selv peker på det økende klimaengasjementet hos spesielt de unge.
• Klimaopprør er ikke kostnadsfritt. Kommentar av Tommy Sørbø (kunsthistoriker og forfatter) i VG 27.03.2019
  Å gjøre opprør er ikke et skolefag, men en mulighet.
• Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i Aftenposten 27.03.2019
  Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap. Alle unge som deltok i klimastreiken, skal vite at den gjorde inntrykk på meg. Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige.
• Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne. Kommentar av Malcolm Langford (jusprofessor, UiO) og Eirinn Larsen (førsteamanuensis i historie, UiO) i Aftenposten 27.03.2019
  Etter at cirka 40.000 norske ungdommer fredag hadde streiket rundt omkring i landet, stilte 13-årige Agnes Lægreid opp i beste sendetid på NRKs Dagsrevyen. Handlet spørsmålene fra nyhetsanker om hva ungdom vil endre i klimapolitikken? Nei, politikk var ikke hovedfokus hos Ingvild Bryn. Det var barns egen legitimitet. Var ungdommen «dypt nok» engasjerte i saken? Ville de «ofre moro og reiser til Syden for klima»?
• Til den oppvoksende generasjon. Kronikk av Henning Næss (forfatter og lærer) i Dagsavisen (nye meninger) 27.03.2019
  Hvorfor studere for å tenke på sin egen fremtid, når fremtiden ikke kommer likevel? Dere har forstått det viktigste: At å redde fremtiden ikke er noe man kan gjøre alene. Når vi, det vil si de mest idealistiske av oss fra den tafatte generasjonen, lurte på hva vi skulle gjøre med klimaproblemet, så vi alltid for oss at problemet var uløselig, rett og slett fordi vi tok avstand fra all gruppetenkning. Vi kunne til nød organisere ironiske demonstrasjoner, men «hva faen skal jeg gjøre!?» – var ikke sjelden det utropet diskusjonene endte med, fordi vi bare kunne være et jeg, og aldri danne et vi.
• Satiriks, Thomas Teige, Natur og Ungdom, hva i all verden var det dere tenkte på? (klimastreiken). Ella Emilia Andresen Rief (16) på Si;D i Aftenposten (meninger) | 26.03.2019
  Jeg klemte vennene mine, og vi gråt, vi tutet av glede. Sendte meldinger i hytt og gevær, med to ord: «VI VANT!» Så var øyeblikket over, idet konferansieren kom frem og sa at det var en spøk. For å vise at regjeringen selv aldri hadde sagt eller gjort noe sånt. En spøk.
• Til ungdommen på en blåmandag. Kommentar av Nils August Andresen i Minerva+ (meninger) | 26.03.2019
  Finnes her sult, nød og klimagassutslipp, skyldes det ikke først og fremst svik, men et sett med rimelige årsaker. Å bekjempe klimaendringer begynner med å forstå de årsakene – og så rette milliardene den veien.
• Nå må vi høre etter, folkens. Kommentar av Kato Nykvist i Nationen (meninger) | 26.03.2019
  Bli med på min personlige klimareise: Fra frokost med Frps Jon Helgheim, via lyden fra 2000 skolestreikere til «surpomp» i facebookfeeden som mener ungene er hjernevasket.
• Kven er det som klimastreikar? Kommentar av Tore Storehaug (KrF) i Nationen (meninger) | 26.03.2019
  Dessverre er det god grunn til å protestere. Min og generasjonane som kjem etter oss, kjem til å få merke klimaendringane i vår kvardag -det blir meir ras, meir tørke, og det kjem til å bli fleire som i fattigare land enn Noreg må forlate heimane sine fordi livsgrunnlaget endrar seg. FN sin IPCC-rapport slår fast at det blir ein dramatisk forskjell om vi klarar å begrense den globale oppvarminga til 1,5 grader enn om vi ikkje gjer det.
• Nei, vi har ingen demokratisk krise. Debatt av Lars Kolbeinstveit (rådgiver og filosof i Civita) i Aftenposten (meninger) | 26.03.2019
  Hvis vi velgere ønsker en annen retning på klimapolitikken, har vi full mulighet til å stemme på partier som lover en annen retning. Velgere som er spesielt opptatt av klima stemmer kanskje på partier som Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne eller Venstre. Dette betyr imidlertid ikke at velgere som stemmer på Høyre eller Arbeiderpartiet ikke bryr seg om klimaet.
• Generasjon demonstrasjon. Kommentar av Rebecca Solevåg (Senter for misjon og globale studier, VID) i Vårt Land (verdidebatt) | 26.03.2019
  Ingen er for liten til å gjøre en forskjell, sa 16 år gamle Greta Thunberg, og startet en global bevegelse.
• Thunberg-øyeblikket. Kommentar (homo politicus) av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi) i Klassekampen+ (meninger) | 26.03.2019
  Noe skjer. Det skjer fort og brer seg med voldsom kraft, hos oss så vel som over hele verden. Klimaendringene, naturligvis. Men beskrivelsen gjelder også de unge som i tusentall tar til gatene i klimastreik. La oss innrømme det: Vi voksne så ikke dette komme og vi vet ikke hvordan vi skal reagere.
• – Revolusjonært, venstreradikalt og apokalyptisk. Minerva 25.03.2019
  Civita-historiker Bård Larsen er skeptisk til at flere profilerte nordmenn stiller seg bak Extinction Rebellions manifest i sin støtte til elevdemonstrasjoner for klimaet.
• Klimaengasjementet vil bidra til en bedre verden. Lederkommentar i Adresseavisen 25.03.2019
  Menneskeskapte klimaendringer har allerede påvirket oss. Nå våkner engasjementet hos stadig flere for å bidra til å snu utviklingen. Ingenting er bedre enn det.
• Verden trenger modige sjeler. Kommentar av Marianne Dolpen i Nationen 25.03.2019
  Den lille, modige 16-åringen, som ikke er redd for å fortelle verden at vi må reagere nå, før det er for sent. Ei jente som sier hva hun mener til hvem som helst, uten noen form for respekt for autoriteter. Det kan jeg like. Verden trenger slike modige sjeler, som går i spissen for oss andre og snakker i klartekst. For oss som ikke tør, eller ikke brenner nok for en sak, selv om vi har meninger mer enn sterke nok.
• Lytt til skolestreikerne. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 25.03.2019
  Vårt Land håper skoleelevene blir hørt av ­politikere verden over. Det er viktig å lytte til ungdommene som demonstrerer. Ungdom må ha en klode det går an å leve godt på også når de blir voksne. For at dette skal være mulig, må politikere ta ansvar og vedta politikk som gjør at den globale oppvarmingen ikke fortsetter i høyt tempo.
• Utviklingsministeren vil møte de unge klima-streikerne. NRK nyheter 25.03.2019
  Utviklingsminister Dag Inge Ulstein er lei for at mange unge ble skuffet over en «falsk» utgave av ham selv under klimastreiken fredag. Nå vil han invitere noen av dem til et møte i UD.
• Medlemsvekst i Grønn Ungdom etter klimaaksjon. Nationen 25.03.2019
  Ungdomspartiet til Miljøpartiet de Grønne, Grønn Ungdom, har hatt en medlemsøkning på 30 prosent på en uke.
• Det er fint med streik, men hva skjer nå? Kommentar av Tom-Christer Nilsen (Høyre Hordaland) i Bergens Tidende 24.03.2019
• Dersom dette ikke bare skal bli et tog der alt er glemt når faklene slukkes, må engasjementet leve videre. Selv om politikken på et vis er blitt skyteskive for demonstrasjonene, er det gjennom et engasjement i politikken at dette kan endres. Derfor har jeg en oppfordring: Ta engasjementet videre i politiske partier. Det er allerede mange der som er enige med dere – i alle partier. Veien går via demokratiet.
• Det nye ungdomsikonet. Dagens Perspektiv 23.03.2019
  16 år gamle Greta Thunberg ble verdenskjent i rekordfart da hun noen uker før parlamentsvalget i Sverige i september i fjor innledet en sitt-ned-streik. Hver dag satt hun seg ned med sin skolestreik-plakat utenfor den svenske Riksdagen i stedet for å gå på skolen. «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også», var beskjeden hennes til politikerne.
• Streikelederen. NRK nyheter 23.03.2019
  Greta Thunberg startet sin klimakamp alene med en hjemmelaget plakat og en sterk vilje. Nå har hun hundretusener av barn og unge i ryggen.
• Når barn frykter dommedag, bør voksne fortelle dem sannheten. Kommentar av Kathrine Jebsen Moore i Minerva 23.03.2019
  Greta Thunberg er anklagende og apokalyptisk – men hennes fortvilelse peker ikke mot reelle løsninger på klimaproblemene.
• «25 under 25»: – Likheten mellom Greta Thunberg og Sophie Elise. Kommentar av Sara Tellefsen (25) i VG 23.03.2019
  For krevende holdninger, kreves sterke forbilder. La oss innse hvilken retning vi ønsker å gå, hvilke krav vi står overfor, og velge oss forbilder som møter dem med integritet.
• «25 under 25» om klimastreiken: – Som å spytte ungdommen rett i fjeset. Kommentar av Vilja Helle Bøyum (Hordaland Natur og ungdom), Matilla Færevåg Berger (Spire Bergen) og Carmen Bjørg Gomez Svanes (aktivist i Klimaopprøret i Bergen) i VG 23.03.2019
  Regjeringen og oljepartiene påstår at de setter pris på klimaengasjementet hos ungdommen. Takk, det er hyggelig å høre. Men samtidig vil de dele ut 90 blokker for oljeleiting. Dere vet jo at vi krever full stans, slik vitenskapen gjør det. Slik demonstrerer dere for all verden at klimaframtiden for dagens unge åpenbart interesserer dere midt bak.
• Ungdommens råskap. Kommentar av Beate Nossum (mor til tre skulkere og leder i Fo°tprint) i VG 23.03.2019
  Skolestreiken er starten på et generasjonsopprør mot «business as usual».
• Hetses for klimastreiken: - Lås deg inn på mentalsykehus. Dagbladet 23.03.2019
  Folk raser mot klimastreikende ungdommer. - Synd hvis det skal bli en terskel for å delta i debatten, sier Hulda Holtvedt om den harde kritikken.
• De streiker – hva skulle de ellers gjort? Kommentar av Anna Kvam (blogger og spaltist) i Dagbladet 23.03.2019
  Denne uka tar tusenvis av norske barn og ungdommer til gatene i skoletida. De streiker og krever politisk handling i møte med en pågående klimakrise. Selvsagt er det legitimt.
• Ungdomsforsker: – Klimastreiken kan prege en hel generasjon. Aftenposten 23.03.2019
  Unge er mer bekymret for klimaendringer enn resten av befolkningen. Fredag tar skoleelever til gatene i det som er blitt et internasjonalt ungdomsopprør for klimahandling.
• – Så lenge du fortsatt vil lete etter olje og gass, så er du like gal som klimafornekterne. Dagsavisen (navn i nyhetene) 23.03.2019
  Gaute Eiterjord (23). Leder i Natur og Ungdom. Var med å arrangere elevstreik for klimaet fredag, som samlet titusener av barn og ungdom til kamp for klimaet. Du sto akkurat og holdt appell for 15.000 barn og ungdom foran Stortinget. Hvordan var det? – Det var svært! Jeg har aldri snakket for så mange før.
• Barn og unge med aksjoner i hele landet. Klassekampen 23.03.2019
  Petra Nubdal Skipenes, Aurora Dalen Granås og Maria Sofia Haug var blant anslagsvis 3000 barn og unge som gikk med hjemmelagde plakater og ropte ut i gatene i Trondheim i beste skoletid fredag formiddag. – Hvorfor er dere her i dag? – For å kjempe for miljøet. Det er ikke noe vits i å gå på skolen hvis vi ikke har et sted å gå på skole, sier Petra Skipenes (8).
• De som skal arve jorda vår. Klassekampen 23.03.2019
  – Hva må vi gjøre for at dere skal høre? ropte tusenvis av ungdommer til politikerne i går. Unge over hele landet sa klart ifra om at voksne med makt må ta framtida på alvor.
• Jeg er mindre alene enn jeg trodde. Kronikk av Penelope Lea (Ungdommens klimapanel) i NRK ytring 23.03.2019
  De siste månedene har jeg forstått at jeg er mindre alene enn jeg trodde. De siste ukene har jeg fått venner over hele verden. Da Greta Thunberg satte seg ned for å streike for klimaet høsten 2018, så det kanskje ut som om hun var alene. Det var hun aldri. Barn og ungdommer over hele verden føler det på samme måte og følger etter henne.
• Elever i klimastreiken fortviler: Vi får ikke brukt klimakunnskapen. Vårt Land 23.03.2019
  36.000 elever i hele landet demonstrerte. – Vi lærer om klimaendringene, men vi får ikke brukt det til noe, sier ungdomsskoleelev.
• I dag streiker skoleelever i hele Norge for klimaet. Aftenposten 23.03.2019
  Før opptellingen er ferdig, melder Natur og ungdom om over 36.000 streikende elever over hele landet.
• 40.000 streikende skolebarn med klart klimabudskap til politikerne. Aftenposten 23.03.2019
  Væpnet med plakater og slagord gikk over 40.000 engasjerte skoleelever landet over til streik fredag med krav om klimahandling – nå!
• Vi snakket med åtte ungdommer om klimastreiken. Dette svarte de. Aftenposten 23.03.2019
  15.000 klimastreikende skoleelever møtte opp foran Stortinget fredag. Vi har spurt om hvorfor de engasjerer seg.
• Nei, tusenvis av ungdommer dropper ikke skolen for å svartmale norsk klimapolitikk. Haldis Tjeldflaat Helle (21), nestleder i Natur og Ungdom, og Markus Refsdal (16), leder i Hamar Natur og Ungdom på Si;D i Aftenposten 23.03.2019
  Å kreve at politikerne når klimamålene de selv har satt, er ikke å skape usunne og usaklige holdninger.
• Audun Lysbakken: - Dette er et vendepunkt. Nettavisen 23.03.2019
  Tusenvis av elever trakk til Oslo sentrum i klimakampens ærend fredag. - Jeg synes dette er fantastisk, jeg tror det er et vendepunkt. Det viser et klimaopprør på gang, nedenfra i det norske samfunnet, som kommer til å endre norsk politikk, sier SV-leder Audun Lysbakken begeistret til Nettavisen.
• Redd miljøet? Bli ingeniør, ta utdanning! Kommentar av Ketil Solvik-Olsen (vararepresentant for Rogaland Frp) i Nettavisen 23.03.2019
  I dag har en del barn og unge forlatt skolebygninger for å demonstrere. Gjennom media får vi høre enkelte elever og lærere påstå at «de voksne» ikke bryr seg, at skoleskulking derfor er viktig og nødvendig for å åpne øynene. Jeg setter pris på engasjementet, men jeg mener virkemiddelet (skoleskulking) er feil.
• Å skulke redder ikke klimaet. Kommentar av leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp) i Nettavisen 23.03.2019
  Jeg er glad for alle som engasjerer seg i samfunnsspørsmål. Men jeg er ikke tilhenger av at det skal være fritt frem å skulke for å markere sine synspunkt.
• – Oppleves ikke som en aksjon mot oljebransjen. E24 23.03.2019I dag streiket tusenvis av unge for klimaet i Norge. Oljebransjen skryter av ungdommens engasjement, og mener aksjonene ikke er et angrep på dem.
• NRK-komiker utga seg for å være politiker. NRK nyheter 23.03.2019
  Thomas Teige fra NRK Satiriks utga seg for å være utviklingsminister Dag Inge Ulstein og lovet tøffe klimatiltak på vegne av Regjeringen. Flere barn begynte å gråte da spøken ble avslørt.
• Miljøministeren: Ikke lur ungdommen. VG 23.03.2019
  NRK Satiriks anklager Ola Elvestuen for ikke å formidle håp til klimastreikende ungdom. Statsråden svarer med kritikk mot komikerne.
• Lærer: – Vanskelig å ikke støtte elevene. VG 23.03.2019
  Flere lærere rundt om i landet støtter elevenes valg om å bli borte fra skolen for å streike for klimaet.
• Ikke rart ungdom er sure på oss. Kommentar av Astrid Meland i VG 23.03.2019
  Lenge før klimastreikerne ble født, sa politikerne at de skulle ordne opp. I steden arver de unge et kjempeproblem.
• Lærer sa opp jobben i streikeprotest. Dagbladet (NTB) 23.03.2019
  Monica Marcella Kjærstad (46) sa opp jobben fordi elevene hennes ikke fikk gyldig fravær for å delta i klimademonstrasjonen.
• Lytt til ungdommen! Kommentar av byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg (MDG) i Dagbladet 23.03.2019
  Sist fredag streiket over 1,5 millioner barn verden over. Det er lett å forstå dem. Hva er vitsen med å utdanne seg, hvis vi voksne ikke lytter til kunnskap?
• – La barna nyte varmen. Klassekampen 23.03.2019
  – Barna burde heller kose seg og nyte varmen, i stedet for å gråte og være redde for at de ikke får vokse opp, sier Jon Helgheim (Frp) da vi snakket med ham om klimaet.
• Stans utslippene, ikke utviklingen. Kronikk av statsminister Erna Solberg (H) i NRK ytring 23.03.2019
  Engasjert ungdom som står opp for klima og miljø bør glede oss alle. Vi skal lytte til ideene deres og føre en enda bedre klimapolitikk.
• Til ungdommen. Kommentar av Kaare Bakken (Batalden) i VG 23.03.2019
  Jeg liter nå på dere ungdommer – at dere skal vekke verden så menneskene slipper å høre klokken ringe for siste runde!
• Gamlinger nå til dags: Dere dummer dere ut! Kommentar av Simen Viik Sørensen (forfatter og filosof) i VG 23.03.2019
  Jasså, latterliggjør du barn som streiker for klimaet? Hvor gammel er du? 40+?
• Her hoppar næringslivet i sjøen for klimaet. NRK nyheter 23.03.2019
  Med dress og slips hoppa delar av nærings- og kulturlivet i Bergen i sjøen fredag. Anledninga er klimamarkeringane som har vore arrangert mange stader i Noreg fredag. – Det er viktig at vi no også visar engasjement for havet, seier Marit Warncke, administrerande direktør i Bergen Næringsråd
• Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed. Lederkommentar i Aftenposten 22.03.2019
  Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende.
• Klimastreiken gir økt skulking. Kommentar av Jon Engen Helgheim (Frp) i Dagbladet 22.03.2019
  Fredag er det varslet atter en skolestreik foran Stortinget. At barn engasjerer seg og ønsker å påvirke politikk er, isolert sett, et sunt demokratisk tegn, og er noe vi i Frp heier på! Men når demonstrasjonene fører til økt skulking og baserer seg på et klimahysteri som skremmer vannet av barna våre, har vi voksne et ansvar for å nyansere debatten med realisme.
• Gi 16-åringene stemmerett! Kommentar av Hulda Holtvedt og Une Bastholm (talspersoner Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne) i Klassekampen 22.03.2019
  I dag er det ventet tusenvis av klimastreikende i Norge. De streiker for fremtiden sin – mot en generasjon av politikere som ikke har villet gjøre det som trengs mot en trussel som har vært kjent i flere tiår. De unge er lei av at beslutninger om deres fremtid blir tatt over hodet på dem.
• Natur og kultur. Kommentar av Mímir Kristjánsson (ordførerkandidat for Rødt i Stavanger) i Klassekampe 22.03.2019
  I dag strømmer tusener av norske skoleelever ut i gatene i streik for klima. Deres sak er rettferdig: Det er hevet over enhver rimelig tvil at menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å få alvorlige konsekvenser for millioner av mennesker verden over. FNs klimapanel slår fast at må tas radikale grep dersom vi skal begrense temperaturøkningen på kloden til under 1,5 grader. Dette vet de fleste av oss.
• Klimastreiken: – Hvorfor støtter ikke lærerne ungdommene? Kommentar av Agnar Lirhus (forfatter og lærer) i VG 22.03.2019
  For de klimastreikende elevene må det være en skuffelse at knapt noen av lærerne som snakker så pent om politisk aktivisme i samfunnsfag vil støtte dem. Derfor gjør jeg det nå: Jeg støtter dere av hele mitt hjerte. Forhåpentlig er vi flere!
• FpU inviterer lokal Frp-topp på kurs i sosiale medier. Aftenposten (NTB) 22.03.2019
  Ole Jacob Johansen i Asker Frp er bedt på sosiale medierkurs etter at han skrev at klimaengasjert ungdom er utnyttet i propagandaøyemed – slik nazistene gjorde.
• Lan Marie Berg slår tilbake mot nazihets: – Dette er et nytt bunnivå fra Frp. Dagsavisen 22.03.2019
  Frp-topp i Asker, Ole Jacob Johansen, få svar på tiltale etter at han på Facebook koblet klimakamp-profilene Lan Marie Berg og Greta Thunberg til propaganda-metodene til Nazi-Tyskland.
• Ungdomsopprøret trenger ungdomsmakt. Kommentar av Rode Hegstad (styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner - LNU) i Vårt Land (verdidebatt) 22.03.2019
  Regjeringen er i gang med å utforme en ny ungdomsmelding. Klimastreiken er et levende eksempel på at vi heller trenger en strategi om hvordan vi kan ta ungdom på alvor og inkludere dem i demokratiet.
• «Det er veldig søtt at du er så engasjert». Kommentar av Ane Bamle Tjellaug i Vårt Land (verdidebatt) 22.03.2019
  Mens barna streiker for klimaet, gjør voksne narr av dem i sosiale medier.
• Frp-politiker sammenlignet bilde av Lan Marie Berg og miljøaktivist med nazipropaganda. TV2 22.03.2019
  En lokal Asker-politiker sammenlignet et bilde av Lan Marie Berg og en klimaengasjert jente med nazipropaganda på sin Facebook-side.
• Vi skjønner ganske mye. Morgenbladet 22.03.2019
  I dag skulker tolv år gamle Tora Elgaas skolen for å streike for klimaet. – For er det noen vits i å investere i utdanning hvis vi ikke har en fremtid?
• Barn på barrikadane. Kommentar av Asbjørn Kristoffersen i Bergens Tidende 22.03.2019
  Så lenge ungane ikkje blandar seg inn i sydenturane våre, er det berre kjekt at dei streikar for klimaet. Dei må gjerne kjølhala foreldra sine, krevja kål og poteter til middag, boikotta dieselbilen til mamma, nekta å bli med på helgetur til New York (det nye London). Besteforeldre og andre gamlingar må dei gje fred.
• Takk til alle som klager på klimastreiken. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 22.03.2019
  Det er ikke bare oppslutningen som er gledelig. Også motstanden er hyggelig. En streik blir ikke det samme om alle nikker og smiler. Det er motstanden som gjør det til et opprør. Når streikende barn blir møtt av sure og sarkastiske voksne, da vet du at du har vunnet. Skolestreiken for klimaet er ikke bare en jippo. Den er etter alt å dømme starten på et ungdomsopprør.
• I stedet for å bli tatt på alvor, blir ungdommen latterliggjort. Kommentar av Audun Lysbakken (SV) i Dagbladet (meninger) | 22.03.2019
  Denne fredagen streiker tusenvis av norske skoleelever for et klima som ikke er ødelagt. Thunberg og hennes generasjon krever nå at det tas ansvar. Det kravet er det blitt stadig vanskeligere for regjeringer verden over å ignorere. Vi har alle godt av å bli utfordret. Vi i SV vil ta utfordringen til ungdommen på alvor.
• 20.000 streikende elever ventet til storstilt klimaprotest. DN (NTB) 22.03.2019
  Skoleelever over hele landet skal fredag streike for klimaet. Totalt er det ventet opp mot 20.000 streikende barn og ungdommer.
• Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord. NRK nyheter 22.03.2019
  MDG mener Frp bidrar til hets av klimabevisst ungdom. Frp mener MDG driver med propaganda som skremmer vettet av dem.
• Klimastreikerne bør inspirere oss alle til å handle på neste FN-toppmøte. Kommentar av António Guterres (FNs generalsekretær) i Aftenposten 22.03.2019
  Tusenvis av unge tar i disse dager til gatene med en klar beskjed til verdens ledere: Gjør noe nå for å redde planeten og fremtiden vår fra klimakrisen. Disse skolebarna har forstått noe som ser ut til å forbigå mange blant den eldre generasjonen: Vi er midt i et kappløp for våre liv, og vi taper. Vinduet av muligheter er i ferd med å lukkes – vi har ikke lenger luksus i form av tid, og klimaforsinkelse er nesten like farlig som klimafornektelse.
• En fremmedgjort elite. Kommentar av Aslak Bonde i Dagens Perspektiv 22.03.2019
  Et opprop fra professorer og kulturpersonligheter for ikke-voldelig motstand mot klimaslappe politikere har satt i gang en diskusjon om demokratiets spilleregler.
• De har ikke stemmerett. De vil endre verden. Vårt Land 22.03.2019
  Det handler om hva slags menneske man har lyst til å være. Slik forklarer Penelope Lea (14) og Gina Gylver (17) hvorfor de kjemper alt de kan for klimaet.
• Lærere for framtiden. Kommentar av Lena Skår Størseth og Kari Vestbø (lærere) i Stavanger Aftenblad 21.03.2019
  Kjære elev! Er du i tvil om du skal streike for klimaet på fredag? Frykter du fravær? Det trenger du ikke.
• Ikke drep de unges engasjement. Kommentar av Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad 21.03.2019
  Voksne mennesker trenger ikke mobbe ungdommen når de viser at de bryr seg om noe annet enn sminke, perfekte kropper og dyre dunjakker.
• Tidlegare rektor: Streik gjerne! Kommentar av Erik Sølvberg (Stryn, tidlegare rektor i den vidaregåande skulen) i Bergens Tidende 21.03.2019
  Statsministeren snakkar ofte og gjerne om kunnskapsbasert politikk. Dei streikande elevane imponerer med sin kunnskap om miljø og klima, om samfunnsstruktur og politiske system. Eg vel å tru at det er innsikt, engasjement og fortviling som ligg til grunn når dei vel strategiar for sitt politiske arbeid.
• Kom dere tilbake til skolebenken! Kommentar av Susanne Ulven Børsum (fylkesstyremedlem i Hordaland Unge Høyre) i Bergens Tidende 21.03.2019
  Det er faktisk ikke greit å skulke skolen, uansett hvor bra grunnen er.
• Nektes gyldig klima-fravær. VG 21.03.2019
  Ingen fylker i Norge gir elevene gyldig fravær for å delta i klimaprotestene. Likevel skal tusenvis av norske elever streike på fredag.
• Finn noen andre å hakke på. Lederkommentar i VG 21.03.2019
  Det er ikke de klimastreikende skoleelevene som er latterlige. Det er de voksnes harselering med ungdommene. For det har ikke manglet på latterliggjøring av skoleelever, etter at det ble kjent at de vil streike for klimaet. Det skjer for øvrig over hele verden, inspirert av den svenske 16-åringen Greta Thunbergs aksjon. Skoleelever dropper skolen for å marsjere i gatene med krav om effektive tiltak mot globale oppvarming.
• Fpu-leder: Klimastreiking er skulking. Dagbladet 21.03.2019
  Bjørn-Kristian Svendsrud (Fpu) anbefaler elevene å være på skolen, i stedet for å delta i klimastreiken.
• Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. Dagbladet (NTB) 21.03.2019
  Å tillate klimaskulking er feil, mener Roy Steffensen (Frp), leder av Stortingets utdanningskomité. Han synes ikke elever skal få gyldig fravær for å streike.
• Klimastreikende ungdom får kjedebrev fra voksne: - Jeg blir forbanna. Dagbladet 21.03.2019
  Flere voksne «harselerer» med ungdom som planlegger å delta i den landsomspennende skolestreiken 22. mars. Det liker ikke Trine Skei Grande.
• Skolestreikene og klimaoppropet peker på en demokratisk krise. Kommentar av Bjørn Stærk (spaltist og forfatter) i Aftenposten 21.03.2019
  Myndighetene styrer med vårt samtykke, og vi kan iblant uttrykke misnøye ved å trekke tilbake samtykket på en fredelig måte.
• Ungdommer må få rett til å streike. Kommentar av Anne Sofie Bergvall (medlem i NTL) i Bergens Tidende 19.03.2019
  Onsdag streiket 3000 elever i Bergen for klimaet, og 22. mars skal 40.000 elever rundt i Norge gjøre det samme. Streiken er en viktig markering av ungdommers motstand mot politikernes handlingslammelse i klimakampen.
• MDG-Hulda (19): - Elevene burde vise fingeren til fraværsreglene. Dagbladet 19.03.2019
  Hulda Holtvedt mener at noen dagers fravær for å delta i klimakampen er en god investering i framtida. - Skulk i vei for klimaet, sier hun.
• Slipp elevene fri, det er vår. Kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (nye meninger) 19.03.2019
  Det gjelder å ha trua. Det gjelder å tenke nytt, annerledes og utafor boksen. For verden går sakte, men sikkert mot avgrunnen hvis noe dramatisk ikke blir gjort med klimaet. Denne dramatikken føler ungdommen på. De som har 75 år igjen på jorda, er mer bekymret enn de som har 25. Vi er nok tørre på beina i 25 år til, men framskrivninger av klimaenderingene fram mot 2100 gir lite grunnlag for optimisme.
• Klimaoppropet: Fra opprør til anmodning. Debatt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Aftenposten 19.03.2019
  Jeg har fått to svar på min kritikk mot oppropet Aftenposten trykket forrige uke. De er ganske forskjellige, men ingen av dem adresserer mitt spørsmål: Har de som undertegnet, sett den antidemokratiske undertonen i innlegget som jeg og flere andre har reagert på? Det nærmeste selvkritikk er vel Arne Johan Vetlesen som i Dagsnytt Atten innrømmet at innlegget kanskje burde ha vært formulert annerledes for å unngå misforståelser. Bra.
• Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet. Lederkommentar i Aftenposten 19.03.2019
  I Aftenposten fredag kunne vi lese et opprop fra 25 profiler fra kultur og akademia. De skriver for å vise sin støtte til skolestreiken for klima. De skriver også for å slå fast at dagens politikere har sviktet, at samfunnskontrakten er brutt. De foreslår blant annet et tilsynsorgan for klimaomstilling som skal sikre at de ansvarlige politikerne gjennomfører de riktige tiltakene som svar på klimautfordringen. Denne måten å tenke løsninger på er dypt problematisk.
• Gaarder om norsk oljeboring: – Eg synest det er heilt grotesk. ABC nyheter (framtida.no) 19.03.2019
  Saman med 24 andre norske kultur- og forskingsprofilar stiller forfattaren seg bak elevane som skulkar skulen for å tvinge fram klimahandling.
• Norske elever gir Kongo håp. Kommentar av Leon Bafondoko i Adressseavisen 18.03.2019
  Det er ikke rettferdig at ungdom i Kongo må betale prisen for våre smarttelefoner. Det skal norske elever gjøre noe med. Over 600 norske elever fra Elevtinget har talt! Årets OD-prosjekt (Operasjon Dagsverk) skal støtte ungdom i Kongo i deres kamp for en bedre fremtid.
• Skolestreik med god grunn. Lederkommentar i Nationen 18.03.2019
  Skoleelever streiker for klimaet. Det gjør de med god grunn. Det er de som arver boet.
• Vi streiker for handling, ikke «toppmøter». Haldis Tjeldflaat Helle (21), nestleder i Natur og Ungdom, på Si;D i Aftenposten 17.03.2019
  Vi trenger ikke flere møter hvor vårt engasjement blir hyllet. Vi trenger å bli tatt på alvor.
• Planetens fremtid står på spill. Isaksen avleder en livsviktig debatt. Debatt av Elisabeth Eide, Beate Sjåfjell, Bjørn H. Samset, Helge Drange, Dag Olav Hessen, Thomas Hylland Eriksen, Rasmus Benestad, Arne Johan Vetlesen og Pål W. Lorentzen i Aftenposten 17.03.2019
  Torbjørn Røe Isaksen anklager i et innlegg oss som har undertegnet opprørsoppropet, for å være antidemokratiske. Han ser at miljøsaken er et «avgjørende spørsmål», men velger altså utelukkende å kritisere ordbruk i stedet for å gå inn i saken. Til det er det følgende å si: Vi støtter skolestreik som et legitimt demokratisk middel i en situasjon der planetens fremtid står på spill.
• Det er ingenting antidemokratisk ved vårt klimaopprør. Debatt av Ketil Lund, Erland Kiøsterud, Ingvild Burkey, Kristine Næss, Lars-Lillo Stenberg, Ane Hjort Guttu, Thomas Hylland Eriksen, Elisabeth Eide, Maja Lunde, Asgeir Helgestad, Wera Sæther, Jostein Gaarder og Gert Nygårdshaug i Aftenposten 17.03.2019
  Dagens barn og unge trenger å vite at politikergenerasjonen som har sviktet dem, ikke er de eneste voksne i samfunnet.
• «Bla, bla, bla», men hvor er handlingen? Markus Refsdal (16), leder, Hamar Natur og Ungdom, på Si;D i Aftenposten 16.03.2019
  Den 22. mars kommer tusenvis av norske ungdommer også til å skulke skolen. Poenget ser allikevel ut til å gå både mediene og politikerne hus forbi.
• Ser de selv den antidemokratiske retorikken de bruker? (klimaoppropet). Debatt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Aftenposten 16.03.2019
  Kronikken handler om miljøsaken, et avgjørende spørsmål. Men det er retorikken om demokratiet, både i kronikken og i kampanjen Extinction Rebellion Norge, som slo meg som oppsiktsvekkende. Kravet om et opprør, anklager om at systemet har sviktet flertallet, den ekstreme, svart-hvite inndelingen av verden i de som er etiske og rasjonelle og de andre.
• Leke-totalitære klimaopprørere. Kommentar av Nils August Andresen i Minerva 16.03.2019
  25 kulturpersonligheter og akademikere har laget et pompøst, antidemokratisk klimaopprop, som man først tror er en parodi, men viser seg å være en feiloversatt, dårlig vits.
• – Det er fælt å si det, men mange av oss drives av frykt. Morgenbladet 15.03.2019
  Anuna de Wever (17) og Kyra Gantois (20) organiserer en av verdens største klimastreiker. Neste uke kommer den til Norge.
• Vi støtter skolestreiken. Opprop fra 25 kulturpersonligheter og akademikere i Aftenposten 15.03.2019
  Vi nekter å la fremtidige generasjoner arve en døende planet fordi vi unnlot å handle nå. En forbrytelse mot livet på Jorden er i ferd med å finne sted. Den sjette masseutryddelsen av arter pågår, og det globale økosystemet går mot et sammenbrudd om vi ikke handler omgående. Millioner av mennesker, dyr og økosystemer er allerede berørt. Livsgrunnlaget på planeten Jorden er truet.
• Skulk for en levelig jord. Kommentar av Daria Maria Johnsen og Rune Askeland (Stavanger MDG) i Stavanger Aftenblad 15.03.2019
  I dag og flere fredager fremover skulker de unge skolen, ikke for å henge på kjøpesenteret eller dra på kafé. I dag skulker de fordi de ønsker å arve en levelig jord.
• Er lei av babbel. Klassekampen 15.03.2019
  Mange tusen skuleelevar i Bergen streika og demonstrerte i går for ein betre klimapolitikk. Dei krev handling, ikkje prat.
• Klimakamp med nye middel. Dag og Tid 15.03.2019
  Rørsla Extinction Rebellion vil ty til sivil ulydnad i klimasaka. – Vi er i ein farleg situasjon, seier medlem Inger Østenstad.
• Logikk og fornuft er fortrengt av egenskapte myter som nå er rådende konsensus i det offentlige rom. Kommentar av Helge Lurås i Resett 15.03.2019
  Torsdag kveld var det en absurd forestilling på NRK Debatten hvor en gruppe ungdommer var invitert til å stille politikere til veggs for ikke å gjøre nok for klimaet. Det var deres fremtid det handlet om, sa de. Nå måtte drastiske tiltak til, og det raskt. Verken Fredrik Solvang eller noen andre reflekterte over hvem som hadde lært opp barna til å tro så hardt at CO-utslipp var så farlig. Kan det ha vært andre voksne, mon tro? For eksempel lærere, NRK Supernytt, og Aftenposten Junior?
• Regjeringen vil holde «toppmøter» med klimastreikende ungdom. Aftenposten (NTB) 14.03.2019
  Regjeringen vil arrangere «Ungdommens klimatoppmøte» for å lytte til innspill fra norske ungdommer som streiker med krav om en mer offensiv klimapolitikk.
• Vi kjemper for klimaet! Kommentar av Aurora Kallevåg (Vassøy) i Stavanger Aftenblad 14.03.2019
  Vi streiker ikke for å skulke skolen, vi streiker fordi vi ønsker å kjempe for en bedre klimapolitikk. Vi unge har forstått at klimaet krever handling nå!
• Ungdommens klimakamp. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 14.03.2019
  Vi bør vere stolte over kvar einaste elev som skulkar skulen i dag.
• I dag streiker jeg for klimaet. Kommentar av Matilde Nygård Havre (13) i Bergens Tidende 14.03.2019
  Vi vil faktisk endre verden og ikke bare droppe skolen!