Sist vinter fulgte mange i Norge NRK-serien "Lykkeland", om oppstarten av oljeproduksjonen som bidro til å bygge velferdsstaten og det moderne Norge. Oljen bidro også til at Norge kunne bygge opp Oljefondet (Statens pensjonsfond utland - SPU), som skal sikre pensjoner og velferd også i fremtiden. 

- For deg og fremtidige generasjoner, står på Oljefondets nettsider, der vi i disse dager kan følge hvordan milliardene renner inn i (og ut av) vårt felles pensjonsfond. Hva med de andre? Verdien av fondet idag tilsvarer omlag 2 millioner kroner pr innbygger i Norge, det vil si 3-4 ganger en gjennomsnittlig norsk årslønn. Til sammenlikning tilsvarer verdien omtrent det dobbelte av den samlede årsinntekten til verdens 750 millioner ekstremt fattige mennesker, de som må klare seg på snaut 20 kroner om dagen. Fondet, som i en årrekke har tronet på toppen av verdens største statlige investeringsfond, investeres i utlandet og berører, på godt og vondt, hverdagen til mennesker over hele verden.

Å forvalte et så stort fond innebærer derfor også et stort ansvar for at landets oljeformue forvaltes på en etisk forsvarlig måte. I fjor høst ble det bl.a. reist kritisk debatt da det ble kjent at Oljefondet økte sin investeringer i Saudi-Arabia, etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi inne på Saudi-Arabias ambassade i Istanbul i begynnelsen av oktober.

Dét var også noe av bakgrunnen for at regjeringen, 15 år etter at de først ble vedtatt, i april i år nedsatte et utvalg for å vurdere de etiske retningslinjene for Oljefondet. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner, mange av dem med informasjonsstøtte fra Norad, har stått sentralt i arbeidet med å etablere og følge opp disse retningslinjene. De er også aktive pådrivere når de nå skal fornyes. 

- Hva er løsningen?, spurte Ina Tin og Ingrid Westgaard Stolpestad i Amnesty i et innlegg i DN i juni, der de avsluttet slik:

"Stortinget er bekymret og har gitt regjeringen en marsjordre for å sikre at det etiske rammeverket er robust nok til å møte utfordringer i markeder der menneskerettighetene er under press. Et utvalg er oppnevnt for å se på dette. Amnesty støtter et forslag fra Etikkrådet om å vurdere en endring i forvaltningen av Oljefondet: At man siler ut de verste selskaper, sektorer eller land før man investerer istedenfor å rydde bort noen få verstingselskaper etter at man har investert. Diskusjonen er i gang, og den handler om våre felles menneskerettslige og finansielle verdier. Temaet er brennhett og Oljefondet kan stå ved et veiskille. Det handler om det norske fotavtrykket i verden."

Det er imidlertid ikke slike etiske utfordringer som har stått i fokus når Oljefondet de siste ukene har fått mye medieoppmerksomhet. Oppmerksomheten har i større grad minnet om dansen rundt gullkalven, til tross for at forvaltningen av Oljefondet representerer mange av de sentrale utfordringene og dilemmaene Norge står overfor i arbeidet med oppfølging av samstemthetsreformen, som skal bidra til en samstemt politikk for bærekraftig utvikling. 

- Takk for gaven, Slyngstad!

Fondet har vokst betydelig under ledelse av Yngve Slyngstad og bikket nylig 10.000 milliarder kroner. NRK nyheter innledet slik da verdien av fondet i oktober passerte det mange mente var en milepæl:

"23 år etter det første innskotet, er Oljefondet for første gong verdt over 10.000 milliardar kroner. Direktøren samanliknar det med å finne olje på nytt."

- Det bør utløse gratulasjoner i flere retninger, mente Aftenposten på lederplass dagen etter og utdypet det slik:

"Først til politikerne som etablerte fondet og så at dette kunne være en metode for å forvalte enorme rikdommer på langsiktig måte. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg fortjener særlig takk, men også det brede flertallet på Stortinget, som omfavnet ideen. Handlingsregelen fra 2001, som skulle sikre at politikerne ikke forsynte seg så ivrig av fondet at det ikke ble noe igjen til fremtidige generasjoner, har vært et meget viktig grep."

- Takk for gaven, Slyngstad!, skrev Aftenpostens kommentator Therese Sollien i en kommentar sist fredag, etter at Slyngstad hadde varslet sin avgang, og konkluderte slik:

"Slyngstad kan ikke ta æren for at aksjemarkedet har gitt så god avkastning, men han har vært rett mann på rett plass til rett tid. Takket være solid risikohåndtering kan Norge leve av finansinntektene fra oljen lenge etter oljen."

Overfor NRK nyheter kommenterte Slyngstad selv årskene til fondets vekst slik:

"Som land har vi vore utruleg heldige mange gonger på rad. Ikkje berre fann vi olje, men vi fekk ein høg pris for olja dei åra vi sette pengane inn i fondet. Etter det har vi fått utruleg drahjelp frå verdas finansmarknader som har stige så mykje som dei har gjort."

- Sett i ettertid er det åpenbart at politikernes beslutning om indeksforvaltning har vært helt sentral for fondets suksess, skrev Bård Bjerkholt i en kommentar for Dagens Næringsliv sist uke og konkluderte slik:

"Slyngstad har dermed gode grunner til å rose politikerne for deres fremsynthet. Han fortjener selv en god del skryt for at denne forvaltningen er blitt så god som den er blitt. Det var ingen selvfølge at et statseid fond plassert i en sentralbank skulle bli blant de beste i klassen internasjonalt."

Oljefondet har, hvertfall i perioder, også har blitt vurdert som best i klassen internasjonalt når det gjelder etisk forvaltning. Dét er imidlertid noe som har fått mindre oppmerksomhet i media de siste ukene, men det finnes unntak.

- Rikdom fordrer ansvar

På lederplass 22. oktober pekte avisa Vårt Land på at "rikdom fordrer ansvar" og konkluderte slik:

"Det er en kjennsgjerning at andre institusjonelle investorer ofte følger Oljefondets anbefalinger og voteringer. De er en langsiktig og ønsket eier. Det gir dem mye makt i den internasjonale finansindustrien. Vi tror dialogen Oljefondet fører med selskapene om ansvarlig selskapsdrift, har effekt og kan føre til endring på sikt. Likevel bør debatten om Oljefondets etikkarbeid løftes. De har kun solgt seg ut av i underkant av 170 selskaper, det er trolig for få. Det er grunn til å stille spørsmål om Oljefondet agerer raskt nok og har god nok oversikt over om 9.000 selskaper, mange av dem i autoritære regimer, faktisk overholder menneskerettigheter, bærekraftskrav og etiske standarder."

Dette er i tråd med de perspektiver som også ligger til grunn for sivilsamfunnets pådriverarbeid når det gjelder forvaltningen av Oljefondet.

Da Dante Pesce i FNs arbeidsgruppe menneskerettigheter og næringsliv høsten 2016 møtte representanter for norsk sivilsamfunn i Oslo understreket han at Norge er "et foregangsland". Når det gjaldt forvaltning av statlige investeringsfond mente han at Oljefondet var "best i verden" og "et eksempel for andre", samtidig som han understreket at det var "rom for forbedring" og ønsket at Norge ville være "mye mer anbisiøs". Nå har Norge en mulighet for å følge opp dette rådet. Spørsmålet er om forvaltningen av Oljefondet også i fremtiden vil kunne gjøre seg fortjent til rosende omtale på dette feltet eller om forvitringen av det multilaterale samarbeidet også vil inspirere norske myndigheter til å tenke "Norge først"?

Nedenfor presenterer vi noen av de forslagene norsk sivilsamfunn har sendt inn til Etikkutvalget i løpet av de siste ukene for å  bidra til at Oljefondet kan ble "mer ambisiøs" og best i klassen internasjonalt på etikk.

Regnskogfondet om ødeleggelse av regnskogen og angrep på dens beboere

- Ødeleggelse av regnskogen og angrep på dens beboere vil i hovedsak dekkes av utelukkelseskriteriene «alvorlig miljøskade» og «grove og systematiske brudd på menneskerettighetene», skriver Regnskogfondet innledningsvis i sitt innsspill, men legger til at:

"Formuleringen av menneskerettighetskriteriet er uhensiktsmessig streng, og risikerer å heve terskelen for høyt for å bruke dette kriteriet. Ved å liste opp konkrete rettighetsbrudd som eksempler, slik det gjøres i dag, risikerer man å overse andre, alvorlige brudd på menneskerettighetene."

Når det gjelder Etikkrådets fortolkning av kriteriene for utelukkelse og observasjon mener Regnskogfondet at det er det behov for innskjerping på flere områder og avslutter slik:

"Oljefondet bør kunne brukes mer aktivt enn i dag til å oppnå de nødvendige utslippsreduksjoner for å oppnå Parisavtalens mål. Både utelukkelse, eierskapsutøvelse og økte investeringer i klima- og naturvennlig teknologi må systematisk tas i bruk for å påvirke selskaper til å innrette sin virksomhet etter Paris-avtalen og Konvensjonen om Biologisk Mangfold. På lang sikt vil sannsynligvis dette også være gunstig for fondets avkastning, men risikoen for kortsiktig tap eller lavere vekst må ikke forbli en hindring for å bruke fondets investeringer til å sikre en beboelig planet og en trygg fremtid for kommende generasjoner."

Spire om miljøskadelig virksomhet, landran og positiv screening

Når det gjelder miljøskadelig virksomhet viser Spire i sitt innspill til dagens retningslinjer og skriver at:

"I dagens retningslinjer §3, endret ved vedtak i 2018, påpekes det som et kriterie for 'atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper' at alvorlig miljøskade og handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser skal legges vekt på."

- Alvorlig miljøskade er ikke tydelig nok på hva Etikkrådet kan godta av selskapenes virksomhet, mener de videre og tar til orde for at: 

"All miljøskade bør inkluderes her som grunnlag for utelukkelse. Verken litt eller moderat miljøskade burde bli godtatt når Oljefondet skal investere i nye selskaper - dette gjelder også selskaper som allerede er investert i."

Når det gjelder landran peker Spire på at dette er et stadig økende problem i utviklingsland, særlig i Afrika og Sør-Amerika, og definerer det slik:

"Vi i Spire definerer landinvesteringer som landran når lokalsamfunn mister tilgang til land og produktiv jord uten tilstrekkelig kompensasjon, samtykke og konsultasjon."

Spire "mener at offentlige norske aktører - her blant annet Oljefondet - som forvalter penger på vegne av det norske folk bør underlegges strengere krav enn private aktører for hvilke investeringer de kan gjøre" og fremmer flere forslag til hvordan det kan gjøres. 

Og når det gjelder positiv screening, som betyr at selskaper skal velges inn, ikke ut, fremmer Spire to forslag:

1. Ta i bruk positiv screening av valgte og definerte risikosektorer som en ny arbeidsmetode før det investeres i nye selskaper.
2. Storskala plantasjevirksomhet/landinvesteringer i utviklingsland defineres som en risikosektor som krever positiv screening. I disse sektorene filtreres selskapene på forhånd, slik at det kun investeres i selskaper med gode sosiale og miljømessige standarder. Dette innebærer at selskapene ikke fratar lokalbefolkningen jord mot deres vilje og respekterer prinsippet om frivillig og informert forhåndssamtykke.

CARE om kvinners rettigheter

- Observasjon eller utelukkelse på bakgrunn av krenkelser av kvinners rettigheter kan i dag ivaretas som en del av menneskerettighetskriteriet i retningslinjene, påpeker CARE i sitt innspill, men legger til at:

"CARE mener det ikke er behov for å endre dagens retningslinjer for å ivareta hensynet til kvinners rettigheter, men det forutsetter tilstrekkelig ressurser til å avdekke kritikkverdige forhold. Etikkrådets undersøkelser av tekstilprodusenter viser at det er mulig gjennom SPU å bedre kvinners arbeidsforhold. Slike undersøkelser har stor effekt, men krever mye ressurser av etikkrådet. En styrking av etikkrådet kan derfor være nødvendig."

I tillegg tar CARE til orde for utarbeidelse av et forventingsdokument om likestilling og at Oljefondets aktive eierskapsutøvelse må brukes for å fremme økt likestilling i selskapsstyrer.

Amnesty Norge om menneskerettighetsbrudd

- Gjennom vårt arbeid har vi dokumentert at selskaper Oljefondet er investert i kan knyttes til systematiske menneskerettighetsbrudd, skriver Amnesty Norge i sitt innspill til Etikkutvalget og konkretiserer slik:

"Et eksempel er Saudi-Arabias største og statskontrollerte telekomselskap, Saudi Telecom Company (STC), som Oljefondet gikk inn i i 2015. For to år siden dokumenterte vi at telekomselskapet var involvert i statens overvåkningsvirksomhet, og at utskrifter av telefonsamtaler og eposter ble brukt som bevis for å straffeforfølge fredelige menneskerettighetsforkjempere som terrorister."

Amnesty peker på at "dette er utfordringer som også Etikkrådet tar opp i brev til Finansdepartementet 13. november i fjor, og som reflekteres i Etikkutvalgets mandat" og understreker at NBIM nå har solgt seg ut av STC. Samtidig peker de på at:

"Uttak av mer eller mindre vilkårlige enkeltselskaper tar oss ikke nærmere løsning på den overordnede utfordringen: Hvordan sikre at fondets investeringer er i overensstemmelse med intensjonene i det etiske rammeverket?"

Amnesty opplyser at de selv jobber med et notat om nettopp dette, som vil bli oversendt når det er klart. I sitt innspill kommenterer de dessuten forhold knyttet til: 

• forhåndsfiltrering av sektorer og selskaper (positiv screening),
• behovet for utvikling av en ny etisk indeks,
• utfordringer i forbindelse med at ulike virkemidler, som utelukkelse, observasjon, eierskapsutøvelse og andre virkemidler under ansvarlig forvaltning i dag ligger under ulike institusjoner,
• behovet for økt åpenhet om eierskapsutøvelse og nedsalg og 
• behovet for konsistent formulering av menneskerettighetskriteriet.

TJN Norge om etikk innenfor skatt- og åpenhetsområdet

- Vi ønsker (...) å peke på hvorfor de etiske retningslinjene slik de er i dag ikke er tilstrekkelige for å ivareta etikk innenfor skatt- og åpenhetsområdet, skriver Tax Justice Network (TJN) Norge og fremmer i sitt innspill forslag om nytt kriterie for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper. De foreslår at dette gjøres gjennom en endring i retningslinjenes §3 – kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper, primært ved at det tilføres et nytt punkt:

• g) alvorlig økonomisk kriminalitet, hvitvasking eller skatteunndragelse, og tilrettelegging for dette.

Sekundært, "dersom etikkutvalget er restriktive med å utvide listen av punkter", foreslår TJN Norge "å bygge ut eksisterende punkt f), slik at det presiseres at dette kan omfatte skatteunndragelse og annen type alvorlig økonomisk kriminalitet". Organisasjonen mener at dette punktet vil da kunne se slik ut:

• f) andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer, inkludert alvorlig økonomisk kriminalitet, hvitvasking eller skatteunndragelse og tilrettelegging for dette.

De legger til at:

"Vi mener imidlertid at dette sekundære forslaget er svakere, da det medfører en innsnevring i tolkning av hva som kan inkluderes under punkt f), som er et punkt man helst ønsker å holde åpent for vid tolkning ved særlige grove normbrudd som ikke omfattes av det eksisterende regelverket. Vi foreslår at også tilrettelegging eller medvirkning til økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse bør være et kriterium for utelukkelse da vi mener at noen av de mest alvorlige normbruddene begås av selskaper som har som forretningsmodell å bistå andre selskaper og enkeltpersoner med skatteunndragelse, hvitvasking og økonomisk kriminalitet, og at det er viktig at kriteriet ikke utelater disse."

Selskapers tilrettelegging for å begrense skatten i en kompleks juridisk gråsone, som undergraver staters inntektsbase, har i de senere årene fått betydelig oppmerksomhet. Dette gjelder ikke minst digitale giganter som Google og Facebook. E24 har tidligere påvist at Oljefondet eier "for lite" i Google og Apple i forhold til hva markedet skulle tilsi, men kunne denne helga fortelle at Microsoft, Apple og Amazon er blant fondets 5 toppaksjer ved utgangen av 3. kvartal 2019.

I et innlegg i Bistandsaktuelt nylig kalte TNJ Norge den pågående gjennomgangen for "en gylden mulighet for skatteetikk".

TI Norge om åpenhet, finansinstitusjoner og grov korrupsjon

- Vi vil spille inn tre punkter, skriver Transparencey International (TI) Norge i sitt innspill og lister dem innledsningsvis slik:

• Investeringer i selskaper som hører hjemme i land med lite/ingen åpenhet.
• Investeringer i finansinstitusjoner og andre investeringsselskaper.
• Spørsmål om terskelen/avgrensningen mht uttrekk på grunnlag av grov korrupsjon er tilstrekkelig.

 Og avslutningsvis tar de også opp andre forhold:

• TI Norge mener det er blitt et for stort sprik når det gjelder åpenhet og de ulike virkemidlene som er til rådighet. Det er positivt at det er full åpenhet om Etikkrådets tilrådninger om observasjon og utelukkelse (selv om banken ikke skulle ta dem til følge). På den annen side, er det så godt som ingen åpenhet når det gjelder virkemiddelet eierskapsutøvelse, som også brukes i økende grad av Oljefondet. Vi trenger større åpenhet om sistnevnte virkemiddel, noe som også vil bidra til å styrke fondets legitimitet. En modell som kan vurderes er Etikkrådets årlige rapportering på selskaper som er under observasjon.
• TI Norge ber utvalget vurdere om det er behov for å markere større uavhengighet for Etikkrådet. Et enkelt grep kan være at Etikkrådets Årsmeldinger legges frem for Stortinget og ikke Finansdepartementet som i dag (TI Norge har ikke sjekket eventuelle formelle hindringer for en slik løsning)
• TI Norge anmoder Oljefondet til å oppdatere porteføljebasen litt hyppigere enn en gang i året.

Og innspillet fra TI Norge er bl.a. signert av styreleder Hans Petter Graver. Han ledet det såkalte Graverutvalget som utarbeidet det forslaget som førte til at Stortinget i 2004, etter flere års intens strid, vedtok etiske retningslinjer for Oljefondet. 

Den norske Helsingforskomité om menneskerettigheter og Magnitskij-kampanjen

- I snart ti år har Den norske Helsingforskomité vært tilknyttet Magnitskij-kampanjen, som dreier seg om sammenhengen mellom korrupsjon, ekstrem økonomisk ulikhet og menneskerettighetsbrudd, skriver Den norske Helsingforskomité i sitt innspill. Der innleder de omtalen av denne kampanjen slik: 

"Den russiske advokaten Sergei Magnitskij avdekket i 2008 at en gruppe politimenn i samarbeid med andre offentlige ansatte og kjente kriminelle stjal 230 millioner dollar fra den russiske stat basert på fiktive skattekrav fra tre selskaper de hadde beslaglagt fra en amerikansk investor ved navn William Browder. Magnitskij anmeldte saken, men politimennene arresterte ham og Magnitskij døde i fengsel i november 2009. Ti år senere fant den europeiske menneskerettighetsdomstolen Russland skyldig i ha mishandlet og drept Magnitskij, i tillegg til å ha krenke retten til en rettferdig rettsprosess ved å stille ham for retten etter at han var død."

- Med dette i mente er vi overrasket over å finne noen av Russlands mest ugjennomtrengelige og korrupte selskaper på listen over SPUs eiendeler i vårt naboland, skriver de videre og utdyper det slik:

"Investeringene er etter vårt syn i strid med både menneskerettigheter og norske interesser, slik skiftende norske regjeringer har definert dem i en generasjon. Investeringene kan også skape tvil om hvorvidt Fondet er konsekvent og grundig i praktiseringen av sine etiske regler. Oljeselskapene Gazprom og Surgutneftegaz, samt banken Sberbank, er for eksempel alle rammet av sanksjoner fra EU og USA etter Russlands okkupasjon av Krim og den militære intervensjonen i Ukraina."

Avslutningsvis drøfter de "noen grunnleggende problemer med utformingen og praktiseringen av det etiske regelverket" der de bl.a. peker på at:

• fondet må være bevisst sin politiske betydning i kartleggingen av investeringsobjektene,
• en grundigere forhåndsfiltrering vil kunne forebygge at Fondet gjør etisk dårlige investeringer,
• det er behov for et tydeligere kriterium for vurderingen av tidligere etiske overtramp, et arvesyndskriterium,
• det er behov for at Fondet tar tydeligere hensyn til internasjonale sanksjonsregimer,
• det bør innføres som et generelt krav i de etiske retningslinjene at Fondet bare investerer i bedrifter som legger disse UN Guiding Principles on Business and Human Right til grunn for virksomheten og at
• det er behov for en styrking av Etikkrådets rolle og ressurs-situasjon.

UNICEF om barns rettigheter

- Våre innspill til etikkutvalget omhandler oppdatert og styrket vurdering av barns rettigheter i SPUs portefølje, skriver UNICEF Norge i sitt innspill til Etikkutvalget og viser bl.a. til at:

"Siden 2017 har (...) UNICEF og Norges Bank Investment Management (NBIM) jobbet sammen for å fremme barne- og familievennlig forretningspraksis i verdikjedene til selskaper som inngår i fondets portefølje."

UNICEF Norge utdyper og fremmer følgende forslag:

• Vurdere barns rettigheter i sammenheng med risiko for klimaendringer og miljøskade.
• Styrke overvåkning av selskapers påvirkning på barns digitale liv.
• Styrke overvåkning av selskaper som utøver uetisk markedsføringspraksis av usunn mat og drikk mot barn og unge.

Det er fortsatt mulig å sende inn innspill

De åtte organisasjonene som er referert ovenfor er de som hittill har levert innspill, etter at Etikkutvalget drøftet sitt arbeid med inviterte organisasjoner på et møte 7. oktober. Utvalget kan trolig vente innspill fra flere, bl.a. Forut, som nylig delte et forslag gjennom et innlegg i Vårt Land.

- Oljefondet må trekke seg ut av alkoholindustrien, mener Forut og begrunner det bl.a. slik:

"22. oktober skriver Vårt Land på lederplass at med stor rikdom følger stort ansvar og at debatten om Oljefondets etikkarbeid derfor må løftes. Dette er en viktig debatt som FORUT ønsker velkommen. Det er allerede bestemt at fondet ikke skal investere i tobakk, kull og visse typer våpen. FORUT ønsker at alkohol inkluderes i den listen."

Utvalget skal levere sin utredning innen 15. juni 2020 og på sine nettsider skriver de at de ønsker innspill så fort som mulig og helst innen utgangen av året (31. desember). 

Utvalgets rapport og regjeringens oppfølging av denne vil formodentlig bidra til et svar på det spørsmålet Amnesty Norge stilte på et debattmøte i sommer:

"Er Oljefondet rigget for en ny verden?"

____________________________________

Aktuelle lenker:

• Gjennomgangen av de etiske retningslinjene for Oljefondet. Aktuelt tema-sider fra RORG-samarbeidet / Global

Medieklipp og -debatt (sist oppdatert 08.11.2019):

• Mener Støres forslag er «farlig». Dagbladet 08.11.2019
  Støre vil bruke pensjonsfondet som et politisk redskap. Dét får Høyre-toppene til å frese. - Støre bryter med Stoltenbergs linje, sier Jan Tore Sanner.
• Farlig? Nei, Støre har langt på vei rett. Lederkommentar i Dagbladet 08.11.2019
  Fondet jobber for noe så konkret som begrensninger i lederlønninger. Alt dette er, om ikke partipolitikk, så i alle fall politikk. Og langt fra farlig. Når Støre tar opp dette på Zerokonferansen, er det selvsagt fordi han ønsker at Oljefondet skal brukes mer aktivt i kampen mot klimagassutslipp. Dette bør ikke være kontroversielt, men et samlende politisk mål. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer, og fondet er bygget opp på store inntekter fra den varen som bidrar med noen av de største utslippene. Det minste vi kan gjøre er å forsøke å tjene penger på å bidra til kutt i andre enden.
• 13 år etter at Norges Bank skapte utenrikspolitisk kluss med utelukkelsen av Walmart, har Jonas Gahr Støre fortsatt ikke skjønt poenget. Lederkommentar i DN 08.11.2019
  Mens det hittil har vært bred enighet på Stortinget om at Oljefondets mål er å sikre avkastning innenfor aksepterte rammer for ansvarlig forvaltning, snakker Støre plutselig nå om fondet som et «politisk redskap» i klimakampen. Det kan som statsminister Erna Solberg påpeker, bli veldig dyrt. Fondets suksessoppskrift er indeksforvaltning, hvilket betyr at det kjøper en liten bit av det som finnes av lett omsettelige verdipapirer i aksje- og rentemarkeder. Med en slik forvaltningsmodell er det meningsløst å snakke om fondet som et redskap, enten målet er forbedring av klodens klima eller andre ting.
• Tidligere oljefondssjef mener Jonas Gahr Støre kan sette hele Norges pengebinge i spill. DN 08.11.2019
  Støre viser til den pågående gjennomgangen av fondets etiske retningslinjer. Han mener at eksempelvis utelukkelse av selskaper må revurderes på grunn av klimakrisen, og selskapenes påvirkning på klima og miljø. – I diskusjonen om klima og miljø, mener jeg at alle sider av norsk politikk, også Oljefondet, må tenkes om på nytt, gitt den store utfordringen vi og verden står i, sier Støre.
• Olje er politikk. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 08.11.2019
  Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at vi må begynne å venne oss til å si at vårt pensjonsfond på 10.000 milliarder er et politisk redskap. Det har han rett i. 
• Støre på klimakonferanse: – Vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. DN 07.11.2019
  En debatt om kull endte i opphetet oljediskusjon mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg (H).
• Frp-Siv i strid med Ap-Jonas om Oljefondet som politisk verktøy: – Farlig og uansvarlig. VG 07.11.2019
  Ap-leder Jonas Gahr Støre flyttet Aps politikk på en konferanse onsdag. Han sa at vi må venne oss til at pensjonsfondet (oljefondet) er et politisk verktøy. – Farlig og uansvarlig, sier Frp-leder og finansminister Siv Jensen.
• Ny oljefondssjef, nye muligheter. Kommentar av Espen Sirnes (førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT) i DN (meninger) 06.11.2019
  Forhåpentlig forsvinner oljefondsforvalter Nbims årelange kampanje for aktiv forvaltning ut døren sammen med Yngve Slyngstad.
• Jakten på en ny superhelt (Oljefondet). Kommentar av Andreas Økland i Dagbladet 05.11.2019
  At vi nordiske sosialdemokrater gjennom vårt statlige fond gikk inn for å begrense lederlønningene skapte bølger internasjonalt, men fondet er også tvunget til å håndtere spørsmål som er av enda mer politisk betent karakter, også her hjemme. Ikke minst har bærekraft og sosialt ansvar blitt et viktig hensyn for oljefondet. Et eksempel på dette er forventningsdokumentene NBIM sender selskapene.
• Microsoft og Apple kniver om toppen: Dette er Oljefondets toppaksjer. E24 03.11.2019
  Apple og Microsoft har de siste kvartalene byttet på å være Oljefondets største aksjepost, og Microsoft har nå toppet listen i to kvartaler på rad.
• Oljefondet ligger an til tidenes beste år. E24 03.11.2019
  2019 kan bli det året der Oljefondet øker med flest milliarder noensinne. Fra bunnen i januar har fondets verdi steget med rundt 2.000 milliarder kroner, eller nær 25 prosent.
• Takk for gaven, Slyngstad! Kommentar av Therese Sollien i Aftenposten 01.11.2019
  Akkurat når ting er på topp, går Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad av. Typisk for en annerledestenker.
• Uigurar i Noreg ber Oljefondet selje seg ut av kinesiske selskap. Vårt Land 01.11.2019
  Har sendt brev til Etikkrådet for Statens pensjonsfond kor dei krev at dei pålegg Oljefondet å trekke seg ut av dei kinesiske overvakingsselskapa.
• Gir seg på topp. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 31.10.2019
  Slyngstad har dermed gode grunner til å rose politikerne for deres fremsynthet. Han fortjener selv en god del skryt for at denne forvaltningen er blitt så god som den er blitt. Det var ingen selvfølge at et statseid fond plassert i en sentralbank skulle bli blant de beste i klassen internasjonalt.
• Oljefondsjefen spår rekordår. Samtidig takker han for seg. Aftenposten 31.10.2019
  Samme dag som Oljefondet passerte 10.000 milliarder kroner i verdi, leverte Yngve Slyngstad sin oppsigelse som leder for verdens største statlige fond.
• Yngve Slyngstad går av som sjef for oljefondet. Dagsavisen (NTB) 31.10.2019
  Hovedstyret i Norges Bank vil nå starte arbeidet med å finne en ny leder. Slyngstad skal imidlertid fortsette i fondet og bidra til utvikling av investeringsstrategien. Han skal fra London ha ansvaret for å bygge opp det nye investeringsområdet unotert infrastruktur for fornybar energi, opplyser Norges Bank i en pressemelding.
• Oljefondet må trekke seg ut av alkoholindustrien. Kommentar av Ida Oleanna Hagen (Generalsekretær i FORUT) i Vårt Land (verdidebatt) 31.10.2019
  22. oktober skriver Vårt Land på lederplass at med stor rikdom følger stort ansvar og at debatten om Oljefondets etikkarbeid derfor må løftes. Dette er en viktig debatt som FORUT ønsker velkommen. Det er allerede bestemt at fondet ikke skal investere i tobakk, kull og visse typer våpen. FORUT ønsker at alkohol inkluderes i den listen.
• «Vi bør ta to innpust og tenke over hvor heldige vi har vært». Aftenposten 26.10.2019
  «Heldig» er et ord som går igjen i Slyngstads samtale med Aftenposten. – Vi bør ta to innpust og tenke over hvor heldige vi har vært. I fondet må vi samtidig være ydmyke for det ansvaret vi har fått for å forvalte pengene, sier han.
• Gratulerer med Oljefondet! Lederkommentar i Aftenposten 26.10.2019
  Vi som lever i dag, har fått mer enn vår skjerv av det allerede. Måten eierskapet utøves på, bør være en naturlig del av en politisk debatt. Bruken av oljepenger er i dag prisgitt de til enhver tid valgte politikeres anstendighet og interesse for fremtiden. Spørsmålet er om rammeverket rundt fondet er nok hvis vi skulle velge politikere som tenker langt mer kortsiktig.
• Oljefondet passerte 10.000 milliardar kroner. NRK nyheter 26.10.2019
  23 år etter det første innskotet, er Oljefondet for første gong verdt over 10.000 milliardar kroner. Direktøren samanliknar det med å finne olje på nytt.
• Rikdom fordrer ansvar. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 23.10.2019
  Vi tror dialogen Oljefondet fører med selskapene om ansvarlig selskapsdrift, har effekt og kan føre til endring på sikt. Likevel bør debatten om Oljefondets etikkarbeid løftes. De har kun solgt seg ut av i underkant av 170 selskaper, det er trolig for få. Det er grunn til å stille spørsmål om Oljefondet agerer raskt nok og har god nok oversikt over om 9.000 selskaper, mange av dem i autoritære regimer, ­faktisk overholder menneskerettigheter, bærekraftskrav og etiske standarder.
• Oljefondet tungt inne i svartelista selskap. Vårt Land 22.10.2019
  – Me forventar at Oljefondet no følger etter og fjernar investeringene i desse selskapa, for ikkje å vera medansvarlege for overvaking og systematiske menneskerettsbrot mot uigurene. Det seier politisk rådgivar i Amnesty International Norge, Ingrid Stolpestad. Noreg med Statens pensjonsfond, betre kjent som Oljefondet, sit med tunge investeringar i fleire av dei selskapa amerikanske styresmaktar vel å boikotta og svartelista.
• Oljefondet tar Rio Tinto inn i varmen igjen. DN 22.10.2019
  Etter over ti år i fryseboksen kjøper Oljefondet seg opp i den internasjonale gruvegiganten Rio Tinto.
• En gylden mulighet for skatteetikk. Kommentar av Sigrid Klæboe Jacobsen og Peter Henriksen Ringstad (Tax Justice Network norge) på Bistandsaktuelt 21.10.2019
  Oljefondets etiske retningslinjer er oppe til vurdering. Et nytt «skatteunndragelsespunkt» må med i uttrekkskriteriene.
• Jurister ber Etikkrådet skjerpe praksisen: – Oljepengene våre kan brukes på å drepe sivile i Jemen. Dagsavisen 05.10.2019
  Etikkrådet godkjenner norske investeringer i selskaper som forsyner våpen til den blodige Jemen-konflikten. Helt absurd, mener ledende juristorganisasjon, som ber rådet om å skjerpe praksisen. Finansminister Siv Jensen må rydde opp, krever Rødt.
• Den som vil sende Oljefondets aksjeportefølje til det moralske renseriet, bør først sjekke ut dette. Kommentar av Bård Bjerkholt i DN 03.09.2019
  Å være en global investor innebærer nødvendigvis å investere i selskaper og land som har et litt annet syn på ting enn det som er tilfellet i Norge. Fondets etiske retningslinjer er antagelig en nødvendig sikkerhetsventil, selv om man kan diskutere logikken i dem. Alkohol og tobakk er stadig lovlige konsumgoder i de fleste land. Og uansett hvor mye man kunne ønske seg en verden uten atomvåpen, er det vel all grunn til å være takknemlig for at noen andre enn Sovjetunionen produserte slike våpen i etterkrigstiden. Det er dessuten høyst usikkert hva man oppnår med å kvitte seg med selskaper man av en eller annen grunn misliker.
• Oljefondets røde tråd er at vi støtter styret i sitt arbeid for lønnsomhet og ansvarlig drift. Debatt av Carine Smith Ihenacho (Eierskapsdirektør i Norges Bank Investment Management) i Aftenposten (meninger) 13.08.2019
  Tinius-stiftelsens direktør Kjersti Løken Stavrum tar i et debattinnlegg i Aftenposten 2. august tak i et viktig tema: Oljefondets stemmegivning. Hun hevder at Oljefondet stemmer uten en rød tråd. Vi er enig med Stavrum i at det er viktig å være en tydelig eier. Vårt utgangspunkt og vår røde tråd er at vi støtter styret i sitt arbeid for lønnsomhet og ansvarlig drift.
• Oljefondet stemmer helt uten en rød tråd. Debatt av Kjersti Løken Stavrum i Aftenposten 06.08.2019
  Til den som skal forsøke å forstå Oljefondet som eier, vil jeg bare si: Lykke til! De globale teknologiselskapenes virksomhet er blitt en hodepine for verdens politiske systemer, inkludert USAs. Utfordringene ved grenseoverskridende teknologisk virksomhet, enorm lønnsomhet og fravær av konkurranse, svak skattlegging, sviktende etikk, undergraving av demokrati og valg. Listen er blitt lang. I USA er de såkalte FAANG-selskapene havnet midt i posisjoneringen før neste års presidentvalg.
• Oljefondet stemmer helt uten en rød tråd. Kommentar av Kjersti Løken Stavrum (Administrerende direktør, Stiftelsen Tinius) i Aftenposten (meninger) 02.08.2019
  Stemmegivningen er selvmotsigende og inkonsekvent. Hvis vi ser på hvordan Oljefondet har stemt på dette årets generalforsamlinger i de store amerikanske teknologiselskapene, der Oljefondet eier rundt én prosent av flere av dem, er det absolutt ingen rød tråd å spore.
• Oljefondet har et alkoholproblem. Kommentar av Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT), Jan Elverum (generalsekretær i Blå Kors Norge), Hanne Cecilie Widnes (generalsekretær i IOGT) og Kjetil Vesteraas (daglig leder Juvente) i Dagbladet (meninger) 26.07.2019
  Vi ber om at Oljefondet følger KLPs eksempel og trekker sine investeringer ut av alkoholindustrien. På den måten kan Norge få en bedre og mer samstemt politikk for utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
• De lager bomber brukt mot Jemens sivile – nå har Oljefondet tatt selskapet inn i varmen. VG 19.07.2019
  Den amerikanske bombeprodusenten General Dynamics lagde bomben som drepte over 40 skolebarn i Jemen i fjor. Nå har Oljefondet opphevet forbudet mot å investere i selskapet, som selger våpen til Saudi-Arabia.
• Oljefondet tar Walmart og våpenprodusent inn i varmen igjen. Nettavisen (NTB) 26.06.2019
  Oljefondet opphever utestengelsen av Walmart, våpenprodusenten General Dynamics og fem andre storselskaper.
• Er Oljefondet rigget for en brutal verden? Kommentar av Ingrid Stolpestad og Ina Tin (Amnesty Norge) i DN (meninger) 15.06.2019
  Amnesty støtter et forslag fra Etikkrådet om å vurdere en endring i forvaltningen av Oljefondet: At man siler ut de verste selskaper, sektorer eller land før man investerer istedenfor å rydde bort noen få verstingselskaper etter at man har investert. Diskusjonen er i gang, og den handler om våre felles menneskerettslige og finansielle verdier. Temaet er brennhett og Oljefondet kan stå ved et veiskille. Det handler om det norske fotavtrykket i verden.
• Oljefondets etikk gjennomgås – vet ikke om det blir fokus på urfolk. NRK nyheter 23.05.2019
  Sametinget mener at urfolk ikke blir godt nok ivaretatt.
• Norge sponser våpen som tar barneliv. Kommentar av Birgitte Lang (generalsekretær i Redd Barna) i Vårt Land (verdidebatt) 16.05.2019
  Gjennom Oljefondet har hver og en av oss investert i den internasjonale våpenindustrien. Noen av våpnene brukes ulovlig i krig. De dreper barn og andre sivile. Det er våpen som du og jeg tjener penger på, og våpenpengene sparer vi til kommende generasjoner. Til sammen eier Oljefondet titalls milliarder kroner i 40 av verdens største våpenselskaper. I tillegg estimerer rapporten, som vi har utgitt sammen med flere andre organisasjoner, at fondet er eier i opp mot 400 produsenter av våpen eller nøkkelkomponenter til våpen.
• Ny rapport om Oljefondet: Kan være investert i 400 våpenselskaper. VG 15.04.2019
  Det norske oljefondet har investert tungt i et selskap som lager bomber brukt til drap på sivile i Jemen. Nå viser en ny rapport at fondet kan være deleiere i så mye som 400 våpenselskaper – og det mot nordmenns ønske.
• Oljefondet kan ha aksjer i 400 våpenselskaper. Aftenposten (NTB) 14.04.2019
  Framtiden i våre hender, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Changemaker står bak rapporten og antyder at verken Finansdepartementet eller oljefondet vet nøyaktig hvor mange våpenprodusenter fondet har investert i, skriver VG. Det skyldes at det ikke er noen klare retningslinjer for hva som skal regnes som våpen eller våpenselskaper.
• Slektninger sier at fangene som kommer ut er «skinn og bein». Kommentar av Sondre Ulvund Solstad (doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Princeton University) i Dagbladet (meninger) 05.04.2019
  BBC forteller om tortur og en «nesten komplett overvåkningsstat i Xinjiang». Norge tjener godt på dette. To av selskapene oljefondet har investert hundrevis av millioner i – sammen med kinesiske myndigheter – fikk i 2017 offentlige kontrakter i Xinjiang verdt minst 9 milliarder kroner, slik Aftenposten nylig rapporterte. Man spør seg nå om investeringer i disse teknologiselskapene, Hikvision og Dahua, er brudd på retningslinjer for oljefondet, og om vi bør selge oss ut
• Norge skal ikke tjene penger på overvåkning av minoriteter i Kina. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 23.03.2019
  Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et kinesisk selskap som leverer overvåkingsutstyr til myndighetene i landet. Utstyret blir bl.a. brukt til overvåking av den etniske minoriteten uigurene. Ifølge Aftenposten har Oljefondet aksjer til en verdi av nesten 1.2 milliarder i de to teknologiselskapene Hikvision og Dahua. Generalsekretæren i Amnesty Internasjonal i Norge, John Peder Egenæs, sier investeringene er et åpenbart brudd på de etiske retningslinjene i Oljefondet. Disse reglene skal bl.a. hindre investeringer i virksomheter som bidrar til grove brudd på grunnleggende etiske normer og menneskerettighetene.
• Kina begynte å overvåke og fengsle uigurer. Da startet Oljefondet å investere i kinesisk overvåking. Aftenposten 22.03.2019
  Oljefondet tredoblet i fjor investeringene i et overvåkingsselskap som anklages for å bidra til undertrykkingen av uigurer i den kinesiske Xinjiang-regionen.
• Oljefondet kan vise vei. Kommentar av Isabella Dahl Kormilitzine (daglig leder, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) i DN (meninger) 06.03.2019
  I Norges Banks rapport om ansvarlig forvaltning 2018 står det at «Norges Banks hovedstyre peker i sine prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet på ytterligere to standarder fra FN [ … ] prinsipper for ansvarlig statlig utlån og låneopptak. Prinsippene har som mål å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og vektlegger både långiver og låntagers ansvar». Dette er et enormt steg i riktig retning og det viser at Norge ønsker å ta ansvar som investor. Potensielt vil det kunne ha store positive ringvirkninger også internasjonalt, da mange ser til Norge og SPU som standardsetter for investeringer.