Her hjemme har regjeringen de siste årene jobbet med en samstemthetsreform for å styrke innsatsen for Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål, men mange mener det går for sent. 

- Det er behov for et taktskifte, var budskapet fra Kirkens Nødhjelp da de tidligere denne måneden la fram sin skyggerapport om samstemtpolitikk. Generalsekretær Dagfinn Høybråten utdypet det slik i en kommentar i Vårt Land 16. mars:

"Det er ti år til bærekraftsmålene skal nås, både i Norge og i alle verdens land. Da må all politikk innrettes slik at vi får til dette. Regjeringens budsjettkonferanse står for døren. Og alle partiene er i gang med å lage nye partiprogrammer. Der bør det slås fast at all politikken som føres skal være i tråd med bærekraftsmålene. Da kan vi få til et taktskifte."

Rapporten og budskapet kom imidlertid samtidig som Norge og verden forøvrig ble tvunget til å foreta et annet taktskifte, der all politikk ble innrettet for å stanse og håndtere spredningen av Covid 19. 

- Veksten i økonomien kan bli halvert hvis ikke spredningen stanses, advarte OECD i begynnelsen av mars og en uke senere erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) Covid 19 for en pandemi. VG varslet om potensielt svært dramatiske konsekvenser:

"Ifølge en ny studie vil selv det beste utfallet av virusutbruddet kunne kreve 15 millioner dødsfall og påføre verdenssamfunnet enorme økonomiske tap."

Noen frykter imidlertid at tiltakene for å begrense spredningen av viruset er verre en selve pandemien. Forfatter og journalist Jon Hustad mener vi er i ferd med å ødelegge verdensøkonomien fullstendig og kommenterte det slik overfor Nettavisen sist helg:

"I mine øyne er det ingen tvil: langt flere vil dø av tiltakene enn av korona."

Selv om Europa foreløpig er "episenteret" for koronapandemien, frykter mange at konsekvensene kan blir særlig dramatiske i fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) har i den forbindelse forsikret at ettprosentmålet for norsk bistand, som er nedfelt i Granavold-plattformen, står ved lag og regjeringen har tatt initiativ til et nytt koronafond i FN.

Å stanse spredningen av Covid 19 og begrense antall døde har naturlig nok høy prioritet i denne fasen, men på lengre sikt står det om bærekraftsmålene og hvordan koronapandemien vil påvirke arbeidet knyttet til fattigdom og ulikhet, såvel som klima og miljø. 

- Bærekraftsmålene kan bli virusets største offer, advarer Anne Cath. Uteng da Silva (generalsekretær i FN-sambandet), Kathrine Sund-Henriksen (daglig leder i ForUM) og Arnfinn Nygaard (daglig leder i RORG-samarbeidet) i et innlegg i Dagsavisen i dag og har følgende oppfordring til statsminister Erna Solberg (H):

"Vi oppfordrer statsminister Solberg, som leder for FNs pådrivergruppe, til å ta initiativ til at relevante instanser innenfor FN-systemet grundig vurderer hvordan FN og medlemslandene bør håndtere de utfordringer og muligheter koronapandemien stiller oss overfor i arbeidet med Agenda 2030 og bærekraftsmålene."

Nedenfor ser vi nærmere på noen av debattene med relevans for bærekraftsmålene globalt som har gått siden verden våknet til en ny virkelighet i lys av Covid 19.

Bistandsprosenten opprettholdes 

- De fleste papirene som ble laget for neste års budsjett kunne vi egentlig legge vekk når vi kom hit, sa statsminister Solberg under en pressekonferanse på Hurdalssjøen i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse sist uke. Hun forklarte det slik:

"De makroøkonomiske betingelsene har forandret seg ganske betydelig i løpet av utrolig kort tid."

En lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål fryktet at den nye situasjonen ville føre til et stort press på utviklingsminister Ulstein og bistandsbudsjettet.

– Tiden er ute for godhetsposørene, skrev Christian Tybring-Gjedde (Frp) i et innlegg på Document.no sist uke. Hva som rører seg i regjeringskretser er ikke godt å si, men i et innlegg i Nettavisen sist helg ga aksjemegler Jan Petter Sissener uttrykk for hva han tenkte:

"Statsministeren må tørre å si offentlig det hun sannsynligvis allerede har tenkt, og til og med kanskje snakket med finansministeren og andre statsråder om: Vi må kutte i bistandsbudsjettet! Årlig bistand som selv Riksrevisjonen ikke greier å se at alltid kommer formålet til gode."

Så langt synes imidlertid regjeringen å være på linje med sivilsamfunnet, som sist uke sa klart fra om hva de mente.

- Bistandsorganisasjoner ber om mer penger, kunne Minerva fortelle sist uke. De viste til et felles brev fra Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors, med en sterk advarsel til regjeringen mot å kutte bistand for å finansiere koronatiltak hjemme. Dét var også oppfordringen i et felles opprop publisert i Bistandsaktuelt signert Atlas-alliansen, Care Norge, Caritas Norge, Digni, Flyktninghjelpen, Fokus, FORUT, Norsk Folkehjelp, Plan International Norge, Regnskogfondet, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Strømmestiftelsen, Utviklingsfondet, og Verdens Naturfond: 

"Vårt signal til regjeringen som nå sitter og arbeider med budsjett er følgende: Stå ved Granavoldens klare målsetting om at det norske utviklingsbudsjettet skal holdes på 1 prosent av bruttonasjonalinntekten."

- Vi oppfordrer regjeringen til å vise langsiktig lederskap, og ikke svekke den internasjonale solidariteten med kutt i bistandsprosenten i disse krisetider, mente også Attac, Changemaker, Fellesutvalget for Palestina, Fellesrådet for Afrika, Forum for utvikling og miljø (ForUM), KFUK-KFUM Global, Latin-Amerikagruppene i Norge, SAIH - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, Spire, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Utviklingsfondet, som i sitt felles opprop avsluttet slik:

"Informasjonsstøtten, partnerskapssatsninger og nødhjelp trengs og må derfor bevares og styrkes av regjeringen, både i en krisetid og etter."

I en e-post til Minerva avviste imidlertid utviklingsministeren at koronakrisen ville få konsekvenser for bistanden og forsikret at ettprosentmålet nedfelt i Granavold-plattformen står ved lag, til tross for krisen.

I helga kunngjorde så regjeringen at den fjerner egenandeler for bistandsorganisasjoner og i går kom meldingen om at regjeringen har tatt initiativ til et koronafond i FN. 

- Enhver økonomisk krise får som regel konsekvenser for giverland, påpekte imidlertid stipendiat Nikolai Hegertun ved Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitet i Oslo overfor Minerva i går. Han hadde liten tro på at det ikke ville bli kutt i bistandsbudsjettet. 

Hvordan håndterer fattige land koronapandemien?

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell var tidlig ute å advarte, som her i Dagsavisen i midten av mars:

"Koronasmitten er på frammarsj i Afrika – importert fra Europa. – Frykten er at koronaviruset treffer Afrika sent, men voldsomt."

- Afrika må våkne opp, var budskapet fra WHO-sjefen noen dager senere. I en kommentar i Aftenposten redegjorde Joakim Lund for "fem grunner til at koronaviruset kan bli katastrofalt i Afrika" (økonomi, utdanning og syssesetting, infrastrukur, HIV og flyktninger) og avsluttet slik:

"Det er bare å krysse fingrene – og holde pusten."

Samtidig meldte NRK at koronaviruset sprer seg i Latin-Amerika og at land der hadde begynt å iverksette tiltak:

"En rekke latinamerikanske land innfører portforbud, en musikkfestival er i karantene og et land nekter å ta imot flere deportasjonsfly på grunn av koronaviruset."

I en kronikk i Dagsavisen i dag advarer professor Benedite Bull (SUM/UiO) om hva som kan bli konsekvensene:

"Latin-Amerika kan bli pandemiens neste kjerneområde. Koronaviruset kommer på toppen av og forverrer eksisterende kriser."

Og selv om Kina og enkelte andre land i Asia synes å ha fått kontroll med spredningen advares det om at faren langt fra er over.

- Etter null nye tilfeller i Kina stålsetter Asia seg for en ny smittebølge, skrev Aftenposten i slutten av forrige uke og forklarte det slik:

"Nå frykter nemlig myndighetene at innbyggere som strømmer hjem fra Europa og Midtøsten, fører meg seg ny vekst i smitten."

Situasjonen i ulike fattige land i Asia, Afrika og Latin-Amerika varierer. Mange advarer imidlertid om at flere land i Afrika og Latin-Amerika hverken har utstyr eller helsepersonell nok til å håndtere koronakrisen og i et innlegg i Vårt Land har Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp følgende budskap:

"Hele verden vil beskytte seg og sine mot koronaviruset. Dessverre mangler milliarder av mennesker de viktigste verktøyene: såpe og vann."   

I tillegg er mange nå særlig bekymret for situasjonen i verdens mange og overfylte flyktningleire. 

– Vi må handle nå, sa Jan Egeland i Flyktninghjelpen til NTB sist uke og advarte:

"Coronaviruset vil føre til massedød blant flyktninger i overfylte leirer verden over."

- Korona i Afrika – hva nå? spurte direktør ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), Ottar Mæstad, i en kommentar i Bistandsaktuelt sist uke. Han var opptatt av konsekvenser på kort og lang sikt av det som nå gjøres og innledet slik:

"Antallet korona-syke i Afrika øker. Er det viktigste nå å redde liv? Eller er det enda viktigere å hindre at korona gir økonomisk tilbakegang og økt fattigdom?"

Spørsmålet er relevant for verdens land generelt, men trolig spesielt viktig for fattige land. Det gjelder trolig også advarselen fra Henrik Mathias Hvaal i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldsslette i en kommentar i Vårt Land: 

"Koronautløste gjeldskriser er en varslet katastrofe."

Han avsluttet med følgende oppfordring til utviklingsministeren:

"I forbindelse med årets FfD-forum har regjeringen, med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i spissen, mulighet for å vise tydelig lederskap. Norge kan gå foran og være en forkjemper for solide globale systemer for å sikre ansvarlig långivning og lånopptak. Dette vil kunne være med å forebygge at de gjeldskrisene globalt som allerede er under oppseiling kommer ytterligere ut av kontroll. Norge bør nå ta grep. Norsk sivilsamfunn vil i så fall støtte og heie Dag-Inge Ulstein i mål."

- Er koronaviruset spikeren i kisten for globaliseringen?

- Er koronaviruset spikeren i kisten for globaliseringen? spurte lektor og skribent Sven Røgeberg i en kronikk i Aftenposten i begynnelsen av mars og begrunnet det bl.a. slik:

"Globale og komplekse verdikjeder er nok effektive, men samtidig sårbare. På kort sikt kan slike systemer produsere overlegne resultater med tilsynelatende lave kostnader. Samtidig øker de underliggende risikofaktorene. Slutter bare ett sentralt knutepunkt i nettverket å fungere optimalt, vil ikke bare kostnadene eksplodere."

Emma Tollersrud stilte liknende spørsmål i en kronikk under vignetten "Tidens Tegn" i avisa Klassekampen samme dag:

"Globaliseringen har spilt en nøkkelrolle i alle epidemier opp gjennom historien, men i dag løper prosessene raskere enn noen gang. Det gjør oss særlig sårbare, både for smitten i seg selv, idet vi reiser mer og raskere, og for de økonomiske konsekvensene. Når epidemien nå inntreffer på toppen av handelskrig og isolasjonisme, automatisering og klimakrise, er spørsmålet hvilke følger det får for den globale kapitalismen."

- At den globaliserte verdensøkonomien lar seg lamme av et virusutbrudd, kan bli en vekker som tvinger ledere til å ta større nasjonale hensyn, advarte Mari Skurdal på lederplass i samme avis litt senere. Hun var langt fra alene om slik uro og i en kronikk i Aftenposten var dette budskapet fra spaltist Martin Sandbu:

"Koronaviruset vil vekke antiglobalismens stemmer. De tar fortsatt feil." 

Mange har ytret seg i debatten og mange har også vært opptatt hvordan koronapandemien påvirker maktforholdene i verden, som Aftenpostens Ola Storeng i en kommentar: 

"Det er i hvert fall sannsynlig at fremtiden vil by på mer stat og mindre marked, mindre globalisering og mer nasjonalstat, antagelig også mer nasjonalisme. Kortere forsyningslinjer og mer vekt på beredskap og selvforsyning – ikke bare når det gjelder medisinsk utstyr. Kina kan bli helten. EU og USA kan bli taperne, politisk sett."

Kan pandemien være bra for klima og miljø på sikt?

- Når krisen rammer, går klimagassutslippene ned, kunne vi lese i ABC nyheter sist helg, som viste til at:

"Coronavirus-krisen fører til lavere globale klimagassutslipp og mindre luftforurensning. I år kan utslippene gå ned for første gang siden finanskrisen."

Samtidig var advarselen i en annen nyhetssak samme sted denne:

"Tiltak mot klimaendringer skyves langt ned på den politiske agendaen, mens myndigheter verden over forsøker å takle en mer umiddelbar krise."

- Nei, pandemien redder ikke klimaet, mente Geir Ramnefjell i en kommentar i Dagbladet og forklarte sitt syn slik:

"Verden vil vende tilbake. Den vil kanskje ikke vende tilbake i akkurat samme form, men den vil likne mistenkelig. Vi kan ta flybransjen som et eksempel. Hvis krisa blir langvarig, og den i praksis ikke går over før en vaksine er på plass innen 12-18 måneder, kan selskaper ha gått konkurs. Billettene kan ha blitt dyrere. Sikkerhetstiltak rundt om i verden mot smitte fra reisende kan også økte kostnadene ytterligere. Men vil folk slutte å ønske nye opplevelser, etter et helt år med brakkesjuke? Det ideelle ønsket om nye, mindre økologisk belastende vaner kan fort møte en virkelighet der folk lengter etter normalitet. Der folk ønsker å leve som før, ja kanskje til og med mer enn før."

Nettredaktør i tidsskriftet Vagant, Christian Johannes Idskov, mener imidlertid at krisen kan åpne en mulighet for konkret og kollektiv solidaritet. Han avsluttet et innlegg i Vårt Land med henvisning til filosofen Slavoj Žižek:

"Den slovenske filosofen Slavoj Žižek foreslo nylig i Neue Zürcher Zeitung at koronascenarioet like gjerne kan åpne muligheten for at vi begynner å engasjere oss i lokale fellesskap, uten panikk og illusjoner, og dermed danner grunnlag for en konkret og kollektiv solidaritet. Koronavirusets samfunnsnedleggende krefter innebærer en sjanse for store forandringer i tankesett og levevis. Når vi ser tilbake om 20 år, kan det godt hende at vi befinner oss i forberedelsesfasen til en enda større krise. Den som dreier seg om klimaet."

- Når støvet har lagt seg

- Pandemier har forandret verden før. Hva blir endringene denne gangen? spurte Aftenposten sist helg og viste innledningsvis bl.a. til hva som skjedde i kjølvannet av Svartdauen på 1300-tallet:

"Etter svartedauden fikk småbøndene mer jord og god pris for maten de produserte. Det endret deres stilling overfor adelen."

- Krisen er et grunnskudd for tanken om at man hele tiden kan ha åpne grenser og fri flyt, selve tanken bak globalisering, medga professor Øyvind Østerud ved Universitet i Oslo overfor Aftenposten, mens forsker Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) kommenterte situasjonen slik:

"Man kan få en situasjon der krisen viste seg håndterbar og de store heltene er multinasjonale organisasjoner. Men man kan også tenke seg at man får en krise som vedvarer, der multinasjonale selskaper, vitenskapen og konvensjonelle politikere blir latterliggjort. Da kan man få en populistisk type nasjonalisme og sterk grad av innadvendthet."

- En annen verden er mulig, mener høgskolelektor/stipendiat ved Ansgar Høgskole og spaltist i Vårt Land, Hildegunn Marie Tønnessen Seip. Hun avslutter et innlegg med et håp for fremtiden:

"Korona setter oss på prøve, men viser også at en annen verden er mulig. Ikke bare lærer vi oss endelig videomøter og nettundervisning. Vi kan også gjenoppdage kortreiste gleder, og innse at vi kan omstille oss kraftig når vi må – for felles beste." 

- Noe godt kan komme ut av krisen, men det forutsetter de riktige valgene, mener også sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen, som i kronikken "Når støvet har lagt seg" avslutter slik:

"Krisen kan gi en anledning til å velge det langsommere livet der det er andre verdier enn arbeid og forbruk som er avgjørende, den nedskalerte økonomien der norske biffspisere ikke lenger trenger å være ansvarlige for at Amazonas blir hugget ned, og den nedkjølte verden der børsspekulanter og allerede meningsløst rike mennesker ikke lenger får anledning til å profittere på naturødeleggelser og sosial ulikhet."

For deg som vil lese mer har vi samlet medieklipp- og debatt om koronapandemien og globale miljø- og utviklingsspørsmål i lenkearkivet nedenfor.

_________________________

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 31.03.2020):

• G20s finansministere holder nytt møte. E24 (NTB/AFP) 31.03.2020
  G20-landene møttes forrige uke til en telefonkonferanse hvor de lovet en samlet front i kampen mot viruset, og sa de vil tilføre verdensøkonomien 5.000 milliarder dollar. Summen skal brukes til å møte de «sosiale, økonomiske og finansielle konsekvensene av pandemien».
• Nei, koronakrisen er ikke dødsstøtet for den liberale verdensorden. Debatt av Ciwan M. Can (PhD ved Fudan University i Shanghai) i Aftenposten (meninger) 31.03.2020
  Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann, og forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Ole Jacob Sending, mener i en kronikk i Aftenposten at effekten av koronakrisen er at Kinas hegemoni blir fremskyndet og at dette truer den liberale verdensorden. Kinas fremvekst har vært mulig innenfor denne ordenen, og det er klart at fortsatt vekst krever mer integrasjon og arbeid for dens opprettholdelse.
• Noen av verdenslederne har fått en solid opptur i folkelig støtte under koronakrisen. Aftenposten 31.03.2020
  Koronakrisen har ført til store endringer mange steder i hvordan folk vurderer innsatsen til landets leder.
• Korona og alle tyrannenes løgner. Kommentar av Bjørn G. Sæbø i Dagsavisen (debatt) 31.03.2020
  Xi Jinping, Recep Tayyip Erdogan, Victor Orbán og Donald Trump har funnet kuren mot korona­viruset. Medisinen deres er å bli de enda mer autoritære utgavene av seg selv.
• Diktatorviruset. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad (meninger) 31.03.2020
  USA går mot full nedstengning, Ungarn går mot diktatur, mens Hviterussland ikke gjør noe i kampen mot koronaviruset.
• Tabben Kina ville skjule. Dagbladet 31.03.2020
  Kinas nasjonale varslingssystem skulle plukket opp epidemien som spredde seg i Wuhan. I stedet har mer enn 630 000 blitt smittet fordelt på 203 land.
• Et lite virus i en stor verden. Kronikk av Torbjørn Færøvik i Dagsavisen (debatt) 31.03.2020
  Mens viruset forårsaker sykdom og død i USA, ber de kinesiske lederne om større amerikansk velvilje. Med Trump ved roret er det tvilsomt om de får det. Når viruset er jaget på flukt, vil de gamle motsetningene tårne seg opp på ny. I første omgang krever USA «full opprydning« på de uhygieniske mat- og dyremarkedene i Kina. Amerikanske myndigheter krever også at kineserne varsler verden straks de oppdager et nytt og ukjent virus. Også denne gang brukte de altfor lang tid.
• FN: Koronaviruset kan rasere utviklingsland. Dagsavisen (NTB) 31.03.2020
  Koronapandemien kan komme til å koste utviklingsland over 2.300 milliarder kroner, og nær halvparten av arbeidsplassene i Afrika kan gå tapt, advarer FN.
• Vårherres smitteveier. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) 31.03.2020
  Fra Qom i Iran har religiøse skikker og konservativ teologi bidratt til spredning av corona-viruset. Også kristenheten har sine svin på skogen.
• Jan Egeland vil ha FN-hjelp: Redd for at ansatte blir smittet eller sprer smitte. VG 31.03.2020
  Jan Egeland vil at FN skal sette opp en luftbro for å hente hjem hjelpearbeidere som jobber i corona-utsatte områder.
• Kapitalens elektrosjokk. Kronikk av Åsa Linderborg (forfatter og historiker) i Klassekampen (meninger) 31.03.2020
  Kapitalismen befant seg allerede i krise før korona, det meste var bare luft, men nå står vi foran et formativt øyeblikk der vi må snakke om makt og eiendom, ikke bare forbruk og fossilkapitalisme. Når døden banker på døra, kan det fundamentale spørsmålet endelig vekkes til live.
• Korona, bistand og Afrika. Kommentar av Anders Breidlid (Professor i internasjonal utdanning og utvikling, OsloMet) i Vårt Land (verdidebatt) 31.03.2020
  Det er viktig at Norge tar tilbake styringen over bistanden til det globale Sør, slik at landene blir mer robuste til å håndtere kriser som vi i dag er vitne til.
• Opp på hesten! Kronikk av Magnus Marsdal (leder i Manifest tankesmie) i Klassekampen (meninger) 31.03.2020
  Norges strategiske dilemma er at vi må bidra til å redde klodens klima, samtidig som vi må utvikle en norsk økonomi som, per i dag, er avhengig av olje og gass. Hvordan? Dette er problemstillingen for Manifest Tankesmies utrednings- og dialogprosjekt Grønn Industri 21. Utredningen går fram til valget neste år, men store kriser akselererer historiens gang. Jeg tjuvstarter derfor med sju punkter til et industrimanifest for det grønne skiftet i koronakrisas tid.
• Vi må bygge landet nå (grønt skifte). Kronikk av stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) i DN (meninger) 31.03.2020
  Begrepet «grønn omstilling» har de siste årene fått et preg av å nærmest bli et forslitt uttrykk. Men gjennom det siste året har selv de mest oljevennlige stemmene i næringspolitikken sett ut til å ha innsett at Norge trenger flere ben å stå på. Men nå er det slutt på tiden da omstilling var forbeholdt festtalene. Nå må vi omstille oss på ekte. For det dummeste vi som samfunn gjør nå, er å tro at så fort pandemien er slått tilbake, så vil alt gå tilbake til normalen, og at vi vil være en oljenasjon som tidligere.
• Global krise uten lederskap. Lederkommentar i VG (meninger) 30.03.2020
  Slik situasjonen er nå, står Kina i en posisjon hvor resten av verden er avhengig av kunnskap, medisiner og smittevernutstyr fra landet for å håndtere katastrofen. Og ledelsen i det kinesiske kommunistparti kan samtidig stille krav om gjenytelser for å gi hjelp. Den situasjonen ville til en viss grad kunne begrenses om den vestlige verden fremdeles hadde stått under amerikansk lederskap, slik man gjorde gjennom hele Den kalde krigen og nesten frem til i dag.
• Kan vi lære noe av koronakrisen? Kronikk av Erik Solheim (Tidligere leder for FN Miljø - UN Environment) i DN (meninger) 30.03.2020
  Krisen har vist hvor svakt FN står. En fra før totalt usynlig generalsekretær har vært om mulig enda mer usynlig. Men krisen har samtidig hamret inn at det 21. århundres kriser og teknologier er globale i natur og krever felles handling. Krisen vil tvinge frem en nytenking av de globale systemene. Vi vil se en ny globalisering. Vi er mer, ikke mindre avhengige av hverandre enn før. Konfucius sa det best: «Den som ønsker å være suksessfull, må også hjelpe andre å bli suksessfulle».
• Hva kan vi lære av coronaviruset? Kommentar av Carsten Jensen (forfatter og journalist) i Dagbladet (meninger) 30.03.2020
  Vi må bare håpe på én eneste ting: At vi får tilbake verden slik den var fem minutter før viruset brøt ut. Vår eneste fremtidsvisjon skal være å vende ryggen til framtida. Bare hvis vi hengir oss til blind selvforelskelse kommer vi oss gjennom coronapandemien. Så hvordan så den ut, denne fantastiske verden vi levde i før viruset meldte sin ankomst? Danmark opplevde den varmeste januar noen sinne.
• Koronakrisen krever demokratisk ledelse. Debatt av Ola Elvestuen (nestleder i Venstre) i Aftenposten (meninger) 30.03.2020
  Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending spør i en kronikk i Aftenposten om koronakrisen blir dødsstøtet for den liberale verdensorden. Koronautbruddet spiller inn i en global konkurranse mellom demokratiske og autoritære regimer. Gjennom pandemien forsøker Kina med alle krefter å posisjonere seg som en ledende verdensmakt.
• Et virus med skummel sans for timing. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten (meninger) 30.03.2020
  Det hersens viruset vil åpenbart ha langsiktig politisk virkning, ikke bare på pandemiberedskapen. Økonomier vil svekkes, maktforhold forskyves. Vanskeligere er det å si noe om ideenes fremtid. Vil det som nå skjer, styrke det liberale demokratiet og politikere som sverger til dets premisser, som ytringsfrihet, maktdeling og rettssikkerhet?
• Åpent brev til sjefredaktør Gunnar Stavrum (Kina og Covid 19). Skrevet av talsperson for den kinesiske ambassade i Oslo i Nettavisen (meninger) 30.03.2020
  Å beskylde Kina for ikke å være åpent og gjennomsiktig, og at vi har forårsaket spredningen av viruset, er fullstendig utenfor fakta og tvert imot sannheten. Er herr Gunnar Stavrum virkelig ikke klar over de ovennevnte fakta, eller forvrenger han sannheten med vilje?
• Kina lot viruset spre seg ukontrollert i flere uker. Ny rapport viser de dramatiske konsekvensene. Aftenposten 30.03.2020
  Kunne en pandemi ha vært unngått hvis Kinas ledere hadde reagert tre uker tidligere? Mest sannsynlig, viser rapport og beregninger.
• Kan svinge seg opp igjen. Analyse av Peter M. Johansen i Klassekampen (meninger) 30.03.2020 @
  Viruskrisa kan gi varige endringer i den globale økonomien. Kina bruker sin posisjon på vei ut av krisa til å hevde seg i 5G-kappløpet.
• Frykter Kina har skjult agenda. Dagbladet 30.03.2020
  - Alle aktørene her vil forsøke å spinne historier som er til sin egen fordel, sier BI-professor til Dagbladet. Mens coronaviruset fortsetter å dukke opp over hele verden, tilbyr Kina hjelp til landene som er verst rammet. Kina har nå sendt team med helsearbeidere og tonnevis at hjelpemidler til vesten, blant annet Italia, for å bistå i krisen.
• Nødhjelp, gaver, ny teknologi og diplomati – slik posisjonerer Kina seg under koronakrisen. DN 30.03.2020 @@
  Kinesiske teknologiselskaper posisjonerer seg med nødhjelp, ny teknologi og diplomati under koronakrisen. Professor ved Institutt for forsvarsstudier Øystein Tunsjø mener at det å takke ja til gaver fra Kina ikke er uten risiko.
• Her er Sør-Koreas oppskrift som nærmest har stanset spredningen uten å stenge ned landet.TV2 30.03.2020
  Resten av verden blir nå bedt om å se til Sør-Korea i arbeidet med å stoppe spredningen av koronaviruset.
• 1,4 milliarder mennesker må holde seg hjemme. E24 30.03.2020
  Millioner av mennesker kan bli smittet av coronaviruset i verdens nest mest befolkede land. Nå har statsministeren stengt landet ned - med store mulige konsekvenser for økonomien.
• Fredsprisvinner: – Vi taper kampen uten global strategi. Vårt Land 30.03.2020
  I et innlegg i avisen Financial Times skriver den etiopiske statsministeren at det mangler en global strategi og internasjonalt lederskap for å bekjempe koronapandemien. Han ber samtidig om at land «slår ring om bistanden, og at den ikke vris om til hjemlige prioriteringer».
• Over 40 prosent av verdens befolkning er i koronakarantene. TV2 (NTB) 30.03.2020
  Flere enn 3,38 milliarder mennesker over hele verden er blitt bedt om eller beordret til å følge en form for restriksjon i kampen mot koronaviruset.
• Alt blir kjøpt opp i Vesten. Klassekampen 30.03.2020
  WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
• En permanent pandemi. Kronikk av Erik Berg (styreleder i Habitat Norge) i Klassekampen (meninger) 30.03.2020
  Forholdene i Moria finnes i flyktningleirer verden over, men ifølge FN finnes de også for 1,8 milliarder mennesker som lever under utilstrekkelige boligforhold og hjemløshet i slum. Flyktningleirer og slum har det til felles at de neglisjeres av globalt utviklingssamarbeid og humanitære stormakter som Norge. Med covid–19 kan det få apokalyptiske følger.
• Rike Norge må hjelpe dem som har det verst. Lederkommentar i Adresseavisen (meninger) 30.03.2020
  Norge har gjort noe. Regjeringen har bevilget over to milliarder til vaksineutvikling og har tatt initiativ til at FN oppretter et nytt fond som skal bistå de fattigste landene under koronakrisen. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har sagt at internasjonalt samarbeid er helt nødvendig i globale kriser som denne. Det stiller vi oss bak. Alle land må bidra så godt de kan. Med tanke på verdensøkonomien, er det i de rike landenes egen interesse. Aller viktigst er det likevel å hjelpe dem som har det verst.
• Kutter blomster for oss, må nå kutte lønn (bistand). Vårt Land 30.03.2020
  – En dramatisk situasjon for dem, og bare ett av ­utallige ­eksempler på hva fattige land nå står overfor på grunn av korona­pandemien. Afrika ­risikerer dessverre å havne i en øde­leggende og negativ spiral, sier direktør Tellef Thorleifsson i Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i ­utviklingsland.
• Flaggermusen fra diktaturet. Kommentar av Jørg Arne Jørgensen (Lektor og religionshistoriker) i Stavanger Aftenblad (meninger) 29.03.2020
  En verdensorden i ferd med å falle. Utløst av en flaggermus fra verdens største og mektigste diktatur.
• Slik vil viruset forandre verden. Kommentar av John Olav Egeland i Dagbladet (meninger) 29.03.2020
  Verden slik vi kjenner den kommer aldri tilbake. Det gjelder alt fra svekket globalisering til hverdagslivet. Her har du en skisse av hva vi kan vente oss.
• Kina har ført oss bak lyset. Kommentar av Mahmoud Farahmand i Nettavisen (meninger) 29.03.2020
  Samtidig som Kina aktivt har tildekt omfanget av COVID-19 og etterhvert har brukt COVID-19 til å splitte Vesten, takker vi dem for at de tilsynelatende kommer til vår unnsetning.
• Slik ser det ut når India stenger ned landet – og transportmulighetene. DN (NTB) 29.03.2020
  Indiske myndigheter har sendt busser for å plukke opp desperate migrantarbeidere som prøver å nå sine landsbyer til fots etter at New Delhi ble stengt ned.
• Latin-Amerika – koronaens neste store offer? NRK nyheter 29.03.2020
  Drøyt ti tusen latinamerikanere er registrert som korona-smittet, og nærmere 200 er døde. Tallene stiger raskt, og regionen er dårlig rustet for en pandemi.
• «Det som er krise i Norge, blir en katastrofe i Afrika». VG 29.03.2020
  – Bare i de to månedene vi har hatt kjennskap til covid-19-viruset her hjemme, er 440.000 mennesker døde av de tre sykdommene på verdensbasis. På toppen av dette kommer nå coronaviruset for fullt. Disse alvorlige epidemiene skal afrikanske lands mangelfulle helsetjenester prøve å håndtere samtidig. Land som i utgangspunktet har svake økonomier, sier generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp.
• Frykter massedød i Afrika. Dagbladet 29.03.2020
  I Malawi, der utviklingsminister Ulstein var på besøk så sent som i januar, er forholdene vanskelige. - De ser på dette som noe utlendinger har tatt til landet, og særlig kinesere blir kjeppjagd. Det er noe med frykten som får ut det verste i folk, sier daglig leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, til Dagbladet.
• Innstiller miljøvernlover: – En åpen invitasjon til å forurense. VG 29.03.2020
  Trump-administrasjonen tillater brudd på miljøvernlover på ubestemt tid på grunn av coronaviruset. Dette setter sinnene i kok hos miljøvernorganisasjonene.
• Ber om bærekraftige krisepakker. Dagsavisen 29.03.2020
  – Vi er allerede på vei inn i fase to av krisen, konstaterer Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero. – I gjenopplivingen av økonomien vil det ikke være riktig å komme med kraftig økonomisk stimulans til olje- og gassnæringen. I stedet må vi vri slik økonomisk stimulans over til havvind og karbonfangst og- lagring.
• Sannhetens øyeblikk. Kommentar av Erling Kjekstad i Nationen (meninger) 28.03.2020
  For er det noe som nå blir demonstrert, er det behovet for ny kurs og nytenkning. Nå ser alle hvilken gambling den enøyde satsingen på globalisering og økonomisk frislipp er. Vi ser at oppfordringer om «nasjonal dugnad» blir meningsløse dersom makthaverne på forhånd har tømt nasjonens politiske verktøykasse.
• Men klassekampen trengs. Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til Attac) i Klassekampen (meninger) 28.03.2020
  Det mest skremmende vi ikke veit noe om, er likevel svaret på dette spørsmålet: Hva skjer når smitten får fotfeste i de enorme slumområdene rundt storbyer i Asia, Latin-Amerika og Afrika? Der bor millioner av mennesker bokstavelig talt oppå hverandre, med helsefarlig vannforsyning og avfallshåndtering og med et helsevesen som ikke er rusta til å ta seg av dem som trenger det mest. Aller verst stilt er de millionene som har flykta fra krig og forfølgelser rundt om i verden, de som lever et slags liv i flyktningleirer i måneder og år.
• Sør-Korea har oppskriften. Klassekampen 28.03.2020
  Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.
• 10.000 koronasmittet i Latin-Amerika. Nettavisen (NTB) 28.03.2020
  Tallet på koronasmittede i Latin-Amerika har nå passert 10.000, viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
• Midtøstens regimer legger lokk på koronasmitten. Dagsavisen 28.03.2020
  I Egypt er det farligere å spre nyheter om korona enn å spre viruset selv. President Abdel Fatah al-Sisi kaster folk i fengsel hvis de uttrykker sin korona-frykt offentlig.
• Trump-rådgiver hevder corona skyldes «Guds vrede» over homofili og miljøvern. VG 28.03.2020
  Ralph Drollinger, en av president Trumps trosrådgivere, får kritikk for å antyde at corona-pandemien skyldes «Guds vrede» mot Amerika.
• Koronaviruset diskriminerer ikke noen. Det må heller ikke vi. (bistand). Kommentar av Jan Egeland (Generalsekretær i Flyktninghjelpen) i Aftenposten (meninger) 28.03.2020
  Dette er ikke tidspunktet for irrasjonell, nasjonalistisk politikk. Vi må stå opp for internasjonal solidaritet og stå sammen med sårbare mennesker på flukt. Vi må trappe opp hjelpen og sørge for at mennesker får den beskyttelse de har krav på.
• Svekket krone gir mindre bistand for pengene. Vårt Land 28.03.2020
  Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) vil skjerme bistandsnivået på 1 prosent av BNI fra kutt. Kraftig svekket krone betyr imidlertid mindre bistand for pengene.
• Solidaritet i koronaens tid. Kommentar av Anne Lise Ådnøy (biskop i Stavanger) i Stavanger Aftenblad (meninger) 28.03.2020
  Gjennom Fasteaksjonen samler menighetene inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid verden over. Pengene fra aksjonen gjør Kirkens Nødhjelp i stand til å være til stede når krisen rammer de mest sårbare menneskene i verden.
• Gro Harlem Brundtland om corona-krisen: «Det er dessverre ingen tvil om at det vi opplever er en varslet katastrofe». VG 27.03.2020
  Verdens helseorganisasjon og andre advarte, men for døve ører, ifølge Gro Harlem Brundtland. Overfor VG slår den tidligere statsministeren og WHO-sjefen fast at vi nå opplever «en varslet katastrofe».
• Vi spiser oss selv. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet (meninger) 27.03.2020
  At de kinesiske dyremarkedene ikke er totalforbudt etter coronautbruddet, er en skandale. Stablet i kasser oppå hverandre, slik at blod, puss og avføring fritt kan flyte mellom individene og artene. Det er antakelig slik vårt kjære Covid-19-utbrudd startet i byen Wuhan, Kina.
• Den kinesiske flaggermuseffekten. Kommentar av Andreas Hompland i Dag og Tid (meninger) 27.03.2020
  Alt heng saman med alt, overalt, i ei globalisert verd, og det er uråd å spå kva effektane blir. Den teoretiske og kaotiske sommarfugleffekten har nå synt seg som ein røynleg flaggermuseffekt. Dersom den kinesiske forteljinga vinn fram og får overtak, kan det kinesiske viruset endra verda varig, med mindre overnasjonalt samarbeid, meir nasjonalstatleg kontroll og tøffare og meir avansert personovervaking. Slike storebrør vil me ikkje ha.
• Verden etter korona. Minerva 27.03.2020
  Hva blir konsekvensene av pandemien for den internasjonale verdensordenen, det liberale demokratiet og nasjonalstaten? Minerva har hørt med ekspertene.
• G20-landene lover enorme summer for å redde verdensøkonomien. ABC nyheter 27.03.2020
  Lederne for G20-landene vil tilføre verdensøkonomien 5.000 milliarder dollar og lover samlet front i kampen mot coronapandemien.
• Hun fikk 100 dager i paradis. Så kom koronakrisen, og EUs planer kollapset. Her er de 10 verste eksemplene. Aftenposten 27.03.2020
  Da katastrofen inntraff, skulle EU vise seg fra sin mest handlekraftige side. Slik gikk det ikke.
• De som går i front. Kronikk av Vegard Bye (dr.philos.) i Klassekampen (meninger) 27.03.2020
  Det er verken EU eller Nato som er først ute med å sende kritisk påkrevd spesialpersonell når det italienske helsesystemet er i ferd med å knekke sammen i kampen mot korona. Det er Cuba. Forrige helg ankom 52 leger og sykepleiere til Lombardia. Så underlig dette kan høres ut, er det ingen tilfeldighet. Og det kan bli starten på noe langt mer omfattende.
• Portforbud i India: Jager folk hjem med kjepper og batonger. NRK nyheter 27.03.2020
  Med sine 1,3 milliarder innbyggere utgjør India en sjettedel av verdens befolkning. Nå må alle holde seg hjemme i tre uker for å stanse spredningen av det nye koronaviruset.
• WHO: Korona sprer seg veldig raskt i Afrika. NRK nyheter 27.03.2020
  Eksperter fra Verdens helseorganisasjon advarer mot virkningene av koronasmitte i fattige land. Spesielt i Afrika er det mange land med et svakt utbygd helsevesen.
• Disse krisene havner i skyggen av korona. NRK nyheter 27.03.2020
  Koronaviruset har dominert verdenssamfunnet og nyhetene den siste tiden. Men mennesker kjemper også for å få kontroll på andre kriser og utbrudd.
• Flere følger FNs oppfordring om våpenhvile under pandemien. ABC nyheter (NTB) 27.03.2020
  FN har mottatt de første positive svarene etter å ha oppfordret krigførende parter til å legge ned våpnene mens verden kjemper mot coronapandemien.
• Covid-19 er naturens varsku til en selvtilfreds sivilisasjon. Kommentar av George Monbiot (spaltist i The Guardian) i ABC nyheter (meninger) 27.03.2020
  Planeten står overfor en rekke trusler, og noen av dem får til sammenligning coronaviruset til å virke enkelt å håndtere. Det er særlig ett spørsmål som har blitt en besettelse for meg de senere årene: hvordan skal vi skaffe oss mat? Kamper om toalettpapir er ille nok: jeg håper vi aldri vil behøve å se kamper om mat. Men det har blitt vanskelig å se hvordan de kan unngås.
• Koronakrisen gir frykt for matsikkerheten. Dagsavisen (NTB) 27.03.2020
  Koronapandemien skaper økende frykt for matsikkerheten i verden, men Norge har ikke beredskapslagre. Det burde vi hatt, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
• Norge med ny kjempebevilgning til utvikling av vaksine (bistand). Dagsavisen (NTB) 27.03.2020
  Norge går inn med 2,2 milliarder kroner ekstra til Cepi, som har fått i oppdrag å utvikle en vaksine mot koronaviruset.
• Raske og langsomme katastrofer. Kronikk av Bård Harstad (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo) i DN (meninger) 27.03.2020
  Som klimaendringene, er koronaviruset en trussel mot mennesker samtidig som at den politiske responsen kan true deler av økonomien. Trusselen er global, og enkeltindividets bidrag til det offentlige gode er å være mest mulig passiv. Da overrasker det kanskje ikke at mange økonomer som spesialiserer seg på miljøproblemer også spesialiserer seg på helseøkonomi. Men de to truslene er fundamentalt forskjellige. Den ene truer den gamle generasjonen. Den andre truer de unge.
• Zero-sjefen: – Jeg ser ingen lyspunkter for klimaet i coronakrisen. ABC nyheter 27.03.2020
  Klimagassutslippene går ned som følge av coronakrisen, men det er ingenting å være glad for, ifølge daglig leder i miljøstiftelsen Zero. Han ønsker seg en grønn krisepakke fra regjeringen.
• Kjempesmell for Miljøpartiet på gallup – i koronakrisen raser det for klimaforkjemperen. Vårt Land 27.03.2020
  Miljøpartiet De Grønne dumper under sperregrensen på gallup og taper all velgervekst siste år. Raddis-velgere flykter fra partiet.
• De i størst nød må ikke glemmes. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 27.03.2020
  Krigene fortsetter. Nøden blant folk eskalerer. Mange prøver å reise fra elendigheten. Overfylte flyktningleirer over hele verden er ekstra utsatte for virusspredning, og de blir ikke tommere. På det siste punktet bidrar viruset dobbelt negativt. Hjelpeorganisasjonene melder om store vanskeligheter med å komme nødstedte til unnsetning.
• FN: Hele menneskeheten er truet av koronapandemien. Aftenposten (NTB) 26.03.2020
  – Viruset truer hele menneskeheten, og menneskeheten må kjempe imot. Global handling og solidaritet er helt avgjørende. De enkelte lands innsats er ikke nok, sier Guterres. – Koronaviruset har nå spredt seg til land som fra før står midt oppe i humanitære kriser forårsaket av konflikter, naturkatastrofer og klimaendringer, sier han.
• Pompeo angriper Kina for dårlig informasjon. DN (NTB) 26.03.2020
  USA utenriksminister sier landene i G7-samarbeidet er enige om at Kina drev desinformasjon om koronaviruset og insisterer på å kalle det «Wuhan-viruset»
• Vi må bruke koronakrisen til å endre verden. Kommentar av Rasmus Skern-Mauritzen (Far og biolog) i Bergens Tidende (meninger) 26.03.2020
  Når støvet har lagt seg, vil det være fristende å ønske seg tilbake der vi var. Men vi bør spørre oss selv om det er dit vi vil. Vil vi ha den samme type vekst vi hadde før? Vil vi gjøre alt vi kan for å gjenskape de mekanismer som har gitt oss økende forurensing og et klima i rask endring? Vil vi ha samme økonomiske verdensorden, der de 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvpart av verdens befolkning?
• Hyllesten av Kina lukter vondt. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet (meninger) 26.03.2020
  Lovprisingen av den kinesiske handlekraften i møte med coronaepidemien er feilslått og farlig.
• Globaliseringens endelikt? Klassekampen (viten) 26.03.2020
  I dag er verdens produksjonssystemer og handel knyttet sammen på en fundamental måte. Så kom koronakrisa.
• Viss Gud vil. Kommentar av Gina Lende (MF Vitenskapelig Høyskole) i Klassekampen (meninger) 26.03.2020
  Korrupte politiske leiarar har bøygd hovudet i bønn – for fred, helse, trygge val og gode avlingar. Det er som om dei seier: det er meir å hente i bønn enn i politikken. Men koronakrisa kjem, igjen, til å vise at bønn ikkje er nok i seg sjølv. I både kristendom og islam er det sterke tradisjonar som kombinerer vitskap og religion, sosialt og politisk engasjement.
• Vi trenger globalt samhold mot viruset. Kommentar av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i Dagbladet (meninger) 26.03.2020
  Coronaviruset, klimatrusselen og konflikter grunnet fattigdom, bryr seg ikke om stengte grenser, og gjør bistand enda viktigere. Jo mer vi gjør for utvikling andre steder, desto bedre vil det være for verdens samlede evne til å møte trusler som ingen kan stenge grensene for.
• Kva har ein ulovleg dyremarknad i ein ukjend kinesisk storby med oss å gjere? Alt. Kronikk av Bård Vegar Solhjell (Direktør, Norad) i Aftenposten (meninger) 26.03.2020
  Verda er full av konfliktar, men det vi har til felles, er langt sterkare. Klimaendringar, ulikskap og pandemiar er globale trugslar vi har felles interesse av å kjempe imot. Å unngå dei er fellesgode. Kampen mot dei er nedfelt i ein internasjonal plan fram mot 2030 kalla berekraftsmåla. Pengane vi brukar på det, er investeringar. «Det heiter ikkje eg, no lenger, heretter heiter det vi», siterer vi i desse dugnadstider. Vi-et og dugnaden må strekke seg lenger.
• Å ikke handle er også en handling. Kommentar av Marte Guldal Bramness (student) i Dagsavisen (debatt) 26.03.2020
  Vi opplever en klimakrise og vi opplever en ulikhetskrise, og de som mener flyktningkrisen kun var noe vi opplevde i 2015 får kravle ut fra under steinen sin.
• Politikk i coronaens tid. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet (meninger) 25.03.2020
  Mens den kinesiske presidenten Xi Jinping i januar erklærte «krig» mot coronaviruset, og stengte ned byen Wuhan med 11 millioner innbyggere, så sa den amerikanske presidenten Donald Trump i februar at viruset var en «bløff». Vi har lenge visst hvem som hadde rett i sin tilnærming til katastrofen. Nå er det på tide å høste de politiske fruktene av erkjennelsen. For COVID-19 har for lengst blitt politisk.
• Slik snudde Kinas PR-maskin en virusfiasko. «De vil selge inn sin samfunnsmodell.» Aftenposten 25.03.2020
  Kina driver en storstilt diplomatisk kampanje om ettermælet fra koronakampen. – De vil selge inn sin samfunnsmodell, sier norsk ekspert.
• Krisa som forandrer verden. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 25.03.2020
  – I en verden der egoisme er den spontane reaksjonen på covid-19, kan de som viser solidaritet, skaffe seg et godt rykte. Kina forsto det først, nå følger Russland etter, sier Dmitri Trenin ved Carnegie Moscow Center til Financial Times.
• Multippel krise. Kronikk av Rune Skarstein (tidlegare førsteamanuensis ved NTNU) i Klassekampen (meninger) 25.03.2020
  I 2008–2010 kom globaliseringskrisa klårast til uttrykk gjennom finanskrakket. No er det samanbrotet i dei internasjonale varekjedene som viser fallpotensialet i dei «sjølvregulerte» globale marknadene. I ein studie av 40 land i 2015 fann Den internasjonale arbeidsorganisasjonen at 21 prosent av sysselsettinga i desse landa var knytt til internasjonale varekjeder. Eit viktig moment her er at Kina ikkje berre står for ein stadig større del av verdas produksjon av industrielle ferdigvarer, men også er blitt den viktigaste leverandøren av innsatsvarer til industriane i Europa og USA.
• Næringslivskollaps uten sidestykke i eurosonen. ABC nyheter (NTB) 25.03.2020
  Bråstoppen for bedrifter i eurolandene er verre en under finanskrisen, ifølge innkjøpssjefindeksen fra IHS Markit. Marsverdien på 31,4 er den laveste noensinne.
• Full stopp i den økonomiske aktiviteten over hele verden. DN 25.03.2020
  De amerikanske PMI-tallene for mars er som ventet skrekkelige. Berenberg Bank mener det ser verre ut enn under starten av finanskrisen i 2008/09.
• Åtte grafer som viser hvor raskt verden stopper opp. Aftenposten 25.03.2020
  Farten på den økonomiske kollapsen er uten sidestykke i nyere tid. Heldigvis tror analytikere at denne nedturen blir langt kortere enn finanskrisen.
• USA kan bli neste episenter. Dagbladet 25.03.2020
  Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer USA om at de kan bli neste episenter for coronavirusets herjinger, etter stor økning i antall smittede.
• Nobelprisvinner fikk rett om koronautviklingen i Kina. Hans beregninger for resten av verden gir håp. Aftenposten 25.03.2020
  Stort sett kommer det til å gå bra, mener anerkjent professor ved Stanford-universitetet. Han får støtte av norske eksperter.
• 1,3 milliarder mennesker blir bedt om å være hjemme: – Den største nedstengningen i verdenshistorien. DN 25.03.2020
  India er i en desperat kamp for å stanse spredning av koronaviruset. Det folkerike landet stenger det meste. Høy temperatur og høy luftfuktighet kan ha bremset spredningen av viruset.
• Diktatura går ikkje i karantene. Kommentar av Johannes Morken (Redaktør i Stefanusalliansen) i Vårt Land (verdidebatt) 25.03.2020
  Medan verda heiar på Kina i kampen mot korona, spreier virusfrykta seg blant uigurar som sit innesperra i fangeleirar.
• Familier kommer til å kollapse. Kommentar av Sissel Aarak (Programsjef i SOS-barnebyer) i Stavanger Aftenblad (meninger) 25.03.2020
  Omtrent halvparten av barn sør for Sahara uten foreldre bor hos besteforeldrene sine. Ettersom eldre mennesker er svært utsatt for korona, kan dette ha massive konsekvenser for barna som står igjen.
• Slik møter verdensreligionene korona-trusselen. Kommentar av Kristin Askjer Lien i Vårt Land (verdidebatt) 25.03.2020
  Mens mange religiøse ledere oppfordrer sine trosfeller til å rette seg etter myndighetenes retningslinjer, har andre tro på at koronaviruset kan bekjempes med åndelig kraft.
• – Faren er stor for at klima, miljø, fattigdom og ulikhet vil bli tillagt mindre vekt. Dagsavisen 25.03.2020
  – Det er all grunn til å frykte at koronapandemien kan endre fokuset verdens land har hatt på å finne løsninger for å nå FNs bærekraftsmål, sier generalsekretær Anne Cath da Silva i FN-sambandet.
• En annerledes nødhjelpsoperasjon (Norfund/bistand). Kommentar av (Tellef Thorleifsson, CEO Norfund) i Aftenposten (meninger) 25.03.2020
  Bedriftene i Norfunds portefølje står for over 300.000 direkte arbeidsplasser i Afrika, Mellom-Amerika og Sørøst-Asia. Som en ansvarlig eier vil vi gjøre vårt for at bedriftene og de ansatte kan komme gjennom krisen. Verden er i en unntakstilstand. Nå må vi handle klokt for å opprettholde næringsliv og arbeidsplasser, både i Afrika og i Norge.
• – Utsett klimakur, prioriter koronakur. TV2 25.03.2020
  Fremskrittspartiet mener regjeringen må utsette innføringen av en rekke klimatiltak som vil gjøre hverdagen vanskeligere for mange bedrifter og heller prioritere en koronakur.
• Bærekraftsmålene – Koronavirusets største offer eller mulighet? Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Anne Cath Uteng da Silva (FN-sambandet) og Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen 24.02.2020
  For 5 år siden ble bærekraftsmålene vedtatt i FN. Ambisjonen var å endre vår verden til beste for mennesker, planeten og velstand. Nå trues dette av koronapandemien. Vi oppfordrer derfor statsminister Erna Solberg, som leder av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, til å ta grep for å hindre at bærekraftsmålene blir virusets største offer, men snus til en mulighet i det Handlingens tiår vi har foran oss.
• Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden? Kronikk av Iver B. Neumann (Direktør, Fridjof Nansens Institutt) og Ole Jacob Sending (Forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt - NUPI) i Aftenposten (meninger) 24.03.2020
  Valget av Donald Trump fremskyndet Kinas globale dominans, kanskje med så mye som to tiår. Koronakrisen har fremskyndet det ytterligere. I tilbakeblikk kan det endog tenkes at det fremstår som om det var Vestens manglende handlekraft i koronakrisen som ble begynnelsen på slutten for den liberale verdensordenen som mange tydeligvis har vennet seg til å ta for gitt.
• Jon Hustad: – Langt flere vil dø av tiltakene enn av korona. Nettavisen 24.03.2020
  Det internasjonale magasinet The Economist publiserte nylig tall fra Kina, som viser at industriproduksjonen er nede 13,5 prosent. Detaljhandel og dagligvare er nede 20,5 prosent. Investeringene i infrastruktur og maskiner er ned med 24 prosent. Forfatter og journalist Jon Hustad mener vi er i ferd med å ødelegge verdensøkonomien fullstendig.
• IMF: Resesjonen kan bli verre enn ved forrige finanskrise. TV2 (NTB) 24.03.2020
  Verdensøkonomien står overfor alvorlige økonomiske skadevirkninger fra koronapandemien, og det kan bli mer kostbart enn i 2009, advarer IMFs leder.
• Sikter mot global ledelse. Klassekampen 24.03.2020
  Med ekstreme tiltak hevder kinesiske myndigheter å ha fått koronaviruset under kontroll. Økonomen Keyu Jin tror landet nå kommer til å innta en global lederrolle.
• WHO: Covid-19-pandemien tiltar. ABC nyheter (NTB) 24.03.2020
  Koronapandemien skyter fart, og viruset er nå bekreftet i nesten alle verdens land, konstaterer direktøren i Verdens helseorganisasjon (WHO).
• Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi trenger å lære fra Asia. Kronikk av Erik Solheim (tidligere partileder) i NRK ytring 24.03.2020
  Det er nærmest umulig å forstå hvorfor vestlige regjeringer nekter å ta i bruk de virkemidlene som har gitt enorm suksess i koronabekjempelsen i Øst Asia.
• Oppdatert: 321.000 koronasmittet i verden. Vårt Land 24.03.2020
  Tallene for situasjonen med koronaviruset endrer seg hele tiden. Her er de oppdaterte tallene.
• Døden på vent i verdens slumstrøk. Kommentar av Jan-Erik Smilden i Dagbladet (meninger) 24.03.2020
  Her hjemme fokuserer vi selvfølgelig våre egen coronakrise. Men fattige land står trolig overfor en langt verre katastrofe.
• Latin-Amerika i korona-fryktens favn. Kronikk av Benedicte Bull (professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo) i Dagsavisen (debatt) 24.03.2020
  Latin-Amerika kan bli pandemiens neste kjerneområde. Koronaviruset kommer på toppen av og forverrer eksisterende kriser.
• Ser oppsiktsvekkende krigseffekt på grunn av korona-krisen. TV2 24.03.2020
  De siste dagene har forskere ved fredsforskningsinstituttet PRIO gjort en oppsiktsvekkende oppdagelse. Koronapandemien har nemlig skapt mer fred i verden. – Det er veldig oppløftende at man ser at partene gjør denne typen innrømmelser på et så tidlig tidspunkt. Det gir både en mulighet til å bekjempe epidemien, men også å se om det er mulig å bilegge konflikter, sier PRIO-direktør Henrik Urdal til TV2.
• – Enhver økonomisk krise får som regel konsekvenser for giverland (bistand). Minerva 24.03.2020
  Bistandsministeren lover at det ikke skal kuttes i bistandsbudsjettet. Det har bistandsekspert Nikolai Hegertun ved Universitetet i Oslo liten tro på.
• Skylder på hverandre. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN (meninger) 23.03.2020
  USA og Kina vil ikke ta ansvaret selv. Propagandakrigen om korona skjerpes.
• Kina bruker koronakrisen til å ta innersvingen på Trump. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 23.03.2020
  Koronakrisen kan snu om på den globale orden. Kina manøvrerer for å sikre seg internasjonalt lederskap.
• Bonde- og småbrukarlaget vil styrke evnen til selvforsyning. ABC nyheter (NTB) 23.03.2020
  – I en situasjon med pandemi må vi sikre oss at befolkningen har nok mat. Norske bønder er klare til å bidra med dugnad. Landbrukssamvirket med sitt samfunnsansvar er en del av samme dugnaden, uttaler fylkesledermøtet videre. Bonde – og småbrukerlaget lanserer samtidig en «klima- og sjølvbergingspakke», der hensikten er å redusere klimagassutslippene og øke selvforsyningsgraden.
• Nei, løsningen på krisen er ikke selvforsyning. Debatt av Ivar Slengesol (direktør, strategi og forretningsutvikling, Eksportkreditt Norge) i Aftenposten (meninger) 23.03.2020
  Jeg er enig med Holvik i at det å bygge grønne næringer er én vei ut av krisen. Men mer enn noensinne må Norge og likesinnede land nå jobbe hardt for å gjenopprette internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet, inkludert Verdens handelsorganisasjon, som har vært så viktig for økonomisk utvikling og fred siden andre verdenskrig.
• FN støtter trolig opp om norsklansert koronafond. Aftenposten (NTB) 23.03.2020
  Norge har foreslått et nytt flergiverfond i FN for å hjelpe utviklingsland med å møte koronaepidemien. FN går trolig med på ideen.
• Fjerner egenandel for koronahjelpere. Vårt Land 23.03.2020
  Bistandsorganisasjoner får en økonomisk håndsrekning fra regjeringen: – Vi fjerner nå egenandelkravet på ti prosent for 2020, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).
• Vil gi korona-bistand. Klassekampen 23.03.2020
  MDG vil at Stortinget skal gi en krisepakke til hjelpeorganisasjoner og land med dårligere helsevesen som sliter i kampen mot viruset. De foreslår nå å gi koronabistand i «milliardklassen». – Man skal ikke undervurdere hvor alvorlig viruset er for Norge, men krisesituasjoner er alltid verst for dem som fra før er mest utsatt, sier Heiberg.
• SV: – Vi bør bruke en stor andel av krisepengene til grønn omstilling. ABC Nyheter 23.03.2020
  Partiet mener coronakrisen er en anledning til å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og sikre en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. De får støtte fra Arbeiderpartiet og MDG.
• Korona gjør innhugg i eliten. Kommentar av Bendik Sørvig (Frilansskribent, forfatter av boken «Syria. Den tapte revolusjonen», jobber for bistandsorganisasjonen Norwac) i Morgenbladet (meninger) 23.03.2020
  Iranske myndigheters lemfeldige håndtering av koronautbruddet slår allerede hardt tilbake på regimet.
• Over én milliard holdt innendørs i India. Nettavisen (NTB) 23.03.2020
  Mer enn én milliard indere har søndag blitt holdt innendørs for å kontrollere spredningen av koronaviruset i et av verdens mest folkerike land.
• Vest-Afrika forbereder kampen mot koronavirus. Klassekampen 23.03.2020
  Flere land i Vest-Afrika ble rammet hardt av ebolaepidemien. Nå kan erfaringene komme godt med i kampen mot koronautbrudd.
• Pandemier har forandret verden før. Hva blir endringene denne gangen? Aftenposten 22.03.2020
  Historikere er enige om at pest og pandemier har påvirket mennesker så langt tilbake som vi kjenner historien. Etter svartedauden fikk småbøndene mer jord og god pris for maten de produserte. Det endret deres stilling overfor adelen. Amerikansk forskning tyder ifølge The Economist på at delstatene som ble hardest rammet av spanskesyken fra 1918 til 1920, opplevde størst økonomisk vekst i årene etterpå.
• Når støvet har lagt seg. Kronikk av Thomas Hylland Eriksen (Sosialantropolog, Universitetet i Oslo) på NRK ytring 22.03.2020
  I øyeblikket har mange nordmenn plutselig fått masse langsom tid kastet etter seg. Etter hvert vil flere få enda mer langsom tid. Det er en tid som kan brukes til kritisk ettertanke. For nå har vi i et glimt av erkjennelse sett den usynlige veven som holder verdensøkonomien gående og ikke minst sårbarheten den skaper. Denne innsikten kan vendes til noe konstruktivt.
• Nesten én milliard i hjemmeisolasjon – 13.000 døde med koronavirus. ABC nyheter (NTB) 22.03.2020
  Antall bekreftede smittede med koronaviruset i verden er nå 304.493, mens antall døde med covid-19 er 13.000. Nær én milliard er i hjemmeisolasjon.
• Kirkens Nødhjelp: Koronakrisen forverres av vannmangel. ABC nyheter (NTB) 22.03.2020
  I kampen mot korona er håndvask og hygiene viktig, og den kan ikke vinnes uten en global dugnad for rent vann, sier Kirkens Nødhjelp.
• Koronaviruset i ferd med å spre seg til land som ikke er forberedt. Aftenposten (NTB/DPA) 22.03.2020
  Flere land i Afrika og Latin-Amerika har hverken utstyr eller nok helsepersonell til å håndtere koronakrisen. Nå er viruset i ferd med å spre seg også dit.
• Over tusen koronasmittede i Afrika. ABC nyheter (NTB) 22.03.2020
  Tallet på bekreftede smittetilfeller av koronaviruset i Afrika har nå passert 1.000, ifølge Africa Centers for Disease Control and Prevention.
• Matsikkerhet. Lederkommentar VG (meninger) 22.03.2020
  Det er ikke ofte vi er enig med Sp-nestor Per Olaf Lundteigen her på lederplass i VG. Men han vil få rett i sin spådom om at coronaviruset vil endre hvordan vi ser på selvforsyning av mat i Norge. «Det blir et før og etter», sier Lundteigen i et intervju med Nationen. Vi deler ikke hans grunnsyn på «den uvettige frihandelen» og at det er «den kortsiktige finansøkonomien som har skapt et sårbart samfunn». Vi mener likevel at Lundteigen og andre kritikere har rett i at beredskap ikke kan lene seg på frihandel alene, og at vår egen selvforsyningsgrad når det gjelder egenprodusert mat bør tilbake til 50-prosentmålet.
• På tide å kutte i bistandsbudsjettet. Kommentar av Jan Petter Sissener (har jobbet med verdipapirer hele sitt yrkesaktive liv) i Nettavisen (meninger) 22.03.2020
  Statsministeren må tørre å si offentlig det hun sannsynligvis allerede har tenkt, og til og med kanskje snakket med finansministeren og andre statsråder om: Vi må kutte i bistandsbudsjettet! Årlig bistand som selv Riksrevisjonen ikke greier å se at alltid kommer formålet til gode.
• - Umulig å håndtere krisa. Dagbladet 22.03.2020
  Ifølge Verdens Helseorganisasjons egne tall, er det per torsdag 633 registrerte smittede, fordelt på 33 land i Afrika. 17 personer er rapportert døde som følge av corona-pandemien. - Det er en bekymring at tallene er så lave. Vi mistenker at det er store mørketall og at disse tallene vil stige, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein til Dagbladet.
• Vi må være på vakt mot både koronaviruset og koronalover (demokrati/menneskerettigheter). Kommentar av Sylo Taraku (Statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda) i Aftenposten (meninger) 22.03.2020
  Vi er nådeløse i vår kritikk når regjeringer i andre land setter viktige demokratiske prinsipper til side av hensyn til nasjonal sikkerhet eller opprettholdelse av stabilitet. Enten fordi vi ikke stoler på de begrunnelsene de gir, eller fordi vi ikke vil høre på begrunnelsene i det hele tatt. Om det er sikkerhetstrussel fra nabolandet, terrorbevegelser, kuppforsøk eller hva det måtte være - demokrati og menneskerettigheter skal gjelde, uansett. Når våre egne myndigheter sier at krisehåndtering er viktigere enn demokrati akkurat nå, har vi plutselig mye større forståelse.
• Når krisen rammer, går klimagassutslippene ned. ABC nyheter 22.03.2020
  Coronavirus-krisen fører til lavere globale klimagassutslipp og mindre luftforurensning. I år kan utslippene gå ned for første gang siden finanskrisen.
• Klimakampen taper momentum i møte med coronaviruset. ABC nyheter 22.03.2020
  Tiltak mot klimaendringer skyves langt ned på den politiske agendaen, mens myndigheter verden over forsøker å takle en mer umiddelbar krise.
• Apokalypse eller åpenbaring. Klassekampen 21.03.2020
  Korona vil enten bli sivilisasjonens undergang eller redning, mener den kroatiske filosofen Srecko Horvat. Fra isolasjon i Wien deler han sine bekymringer og håp for en verden etter viruset.
• Mot korona må selv et oljeland melde pass. Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 21.03.2020
  Det er i hvert fall sannsynlig at fremtiden vil by på mer stat og mindre marked, mindre globalisering og mer nasjonalstat, antagelig også mer nasjonalisme. Kortere forsyningslinjer og mer vekt på beredskap og selvforsyning – ikke bare når det gjelder medisinsk utstyr. Kina kan bli helten. EU og USA kan bli taperne, politisk sett.
• Korona gir kloden en pustepause. NRK nyheter 21.03.2020
  Blå himmel over Beijing. Rent vann og fisk i Venezias kanaler. Når menneskene holder seg innendørs, forurenser de mye mindre enn før.
• Nei, pandemien redder ikke klimaet. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet (meninger) 21.03.2020
  Klimadebatten har det siste året hatt en dominerende plass. Det har den fått fordi det å kutte massive mengder utslipp på kort tid har vært regnet som vår viktigste – og vanskeligste – utfordring som samfunn. Nå har vi fått en annen og enda mer akutt utfordring. Nå handler alt om å stoppe viruset. Slik må det være, men det betyr samtidig at mye annet stopper opp. Også klimapolitikken. Da er faren at i den verden vi vender tilbake til, vil utslippene raskt sprette opp til gamle høyder. I tillegg vil vi ha mistet dyrebar tid som skulle vært brukt på å skru politikk og samfunn mot en framtid med null utslipp.
• Koronakrisen skal ikke få konsekvenser for norsk bistand. Minerva 21.03.2020
  I en e-post til Minerva på onsdag avviser imidlertid utviklingsminister Dag-Inge Ulstein at koronakrisen vil få konsekvenser for norsk bistand. Han skriver videre at ettprosentmålet som er nedfelt i Granavold-plattformen står ved lag, til tross for krisen. – Selv om dette er svært spesielle tider, forandrer ikke det vår politikk. Den blir bare desto viktigere.
• – Godhetsposørene har fått dominere lenge nok. Minerva 21.03.2020
  – Det bistandsministeren burde være opptatt av er å få land til å bli uavhengig av bistand. I det perspektivet har all norsk bistand vært en total fiasko. Kina har forstått dette og velger heller å bruke bistand til å bygge infrastruktur i fattige land slik at landene kan oppleve økonomisk vekst på sikt, fortsetter Tybring-Gjedde.
• Norge tar initiativ til koronafond i FN. Vårt Land 21.03.2020
  Norge tar nå initiativ til at det blir opprettet et nytt flergiverfond i FN. Hensikten er å bistå utviklingsland med svake helsesystemer til å møte koronakrisen.
• Koronavirus mot klimakur. Kommentar av Audun Skjervøy i Nationen (meninger) 21.03.2020
  Koronaviruset har gitt samfunnet ein kraftig vekkjar, og heller ikkje klimadebatten bør bli den same etter krisa.
• Frp vil ikke at kriselov skal bli en blankofullmakt. Dagsavisen (NTB) 21.03.2020
  – Vi kan ikke bruke masse av våre ressurser på å ta imot nye asylsøkere. Det er andre og langt mer presserende ting for landet nå knyttet til koronautbruddet, sier hun.
• Her ber 10.000 muslimer for beskyttelse mot koronaviruset. Nettavisen 21.03.2020
  Titusenvis av mennesker samlet seg i Bangladesh for en massebønn onsdag, til tross for den potensielle risikoen for å spre det nye koronaviruset.
• Kan føre til massedød. Klassekampen 21.03.2020
  En sykdomsutsatt befolkning og en gjeldstynget økonomi utgjør en dødelig cocktail for Sør-Afrika når korona-smitten sprer seg.
• Afrika stålsetter seg for coronaviruset: – Redd det vil spre seg svært raskt. VG 21.03.2020
  Flere av landene i verden som er mest utsatt for ulike smitteutbrudd, ligger i Afrika. Coronaviruset vil etterlate seg mange barn uten omsorg, advarer programsjef i SOS-barnebyer Sissel Aarak.
• Kina truer med å «drukne USA i koronavirusets mektige hav». NRK nyheter 20.03.2020
  Kina produserer mesteparten av USAs medisiner. Nå frykter amerikanske politikere at Kina skal bruke dette som pressmiddel under korona-krisen.
• EU og Covid-19 – det er nasjonale interesser som gjelder. Debatt av Øystein Tunsjø (professor, Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole) i DN (meninger) 20.03.2020
  Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt fremhever i sin kronikk 16. mars at det bør utvikles sterkere internasjonale institusjoner som kan løse og koordinere transnasjonale utfordringer. Det hersker liten tvil om at EU har kommet langt i så måte, og EU-samarbeidet er blitt løftet frem som selve kronjuvelen i hvordan internasjonal samarbeid kan fremmes. Når unionen nå blir satt på prøve, er det ett hensyn som synes å overstyre det meste – nasjonale interesser.
• «Hver nasjon for seg» er et dårlig svar på koronakrisen. Kommentar av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet (meninger) 20.03.2020
  Foreløpig vet vi at kommentatorer ytterst på de politiske fløyene forsøker å fremstille den pågående pandemien som globaliseringens endelikt. Et googlesøk på det konspiratoriske begrepet «globalismen» i kategorien «nyheter» den siste uken, gir treff hos samtlige usual suspects som lenge har drømt om en ny vår for nasjonalstatene. Dette er medier med artikler som ofte ligger på lesetoppen i Norge.
• Hva skjer når fabrikkene stenger? Kommentar av Andreas Moxnes (Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo) i Morgenbladet (meninger) 20.03.2020
  I den moderne økonomien er ikke lenger varer «Made in China» eller «Norway», men snarere «Made in the World». Komponenter og innsatsfaktorer produseres i en rekke ulike land, settes sammen i annet, og eksporteres videre til forbrukere. Det gjør produksjonen potensielt mer sårbar fordi negative sjokk ett sted i kjeden vil smitte over til andre land og foretak. For eksempel kan produksjonen av varer i USA falle hvis kinesiske underleverandører er korona-stengt.
• Etter null nye tilfeller i Kina stålsetter Asia seg for en ny smittebølge. Aftenposten 20.03.2020
  Flere steder i Asia der myndigheter og folk har lykkes med å bremse koronasmitten, jobber de nå med å stoppe en ny bølge.
• Afrika holder pusten. Kommentar av Joakim Lund i Aftenposten (meninger) 20.03.2020
  Fem grunner til at koronaviruset kan bli katastrofalt for Afrika.
• Afrika-Tomm til VG: – Blir jeg corona-sjuk så vil jeg heller bli det hjemme. VG 20.03.2020
  Den tidligere NRK-korrespondenten med flere lange Afrika-opphold bak seg, fire år i Zimbabwe og en like lang periode i Sør-Afrika, har latt seg imponere av hvordan Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, håndterer den uventede corona-krisen.
• – Land i Midtøsten gir for dårlig informasjon om koronaepidemien. Minerva 20.03.2020
  Verdens helseorganisasjon advarer om at land i Midtøsten må bli flinkere til å dele informasjon om koronasmittede for å bistå i kampen mot viruset i regionen, melder nyhetsbyrået Reuters på onsdag.
• Smitten brer seg raskt – dette gjør ulike land gjør for å bekjempe viruset. NRK nyheter 20.03.2020
  Myndighetene over hele verden innfører nå strengere og strengere tiltak.
• Det kan tenkes at vi lærer noe nå som fører til varige endringer. Kommentar av Dag O. Hessen (Professor i biologi ved Universitetet i Oslo) i Morgenbladet (meninger) 20.03.2020
  Finanskrisen i 2008 ble en tapt mulighet til å stake ut en ny kurs, men tiden var da hverken mentalt eller teknologisk moden for et vippepunkt. Det er den i dag. Dagens krise har så langt vist en global handlekraft til å ta lærdom for dagen etter i morgen, da korona er historie mens klima er minst like aktuelt.
• Koronakrisen knekker gjeldsøkonomien. Kommentar av Chr. Anton Smedshaug (AgriAnalyse, forfatter av boken: Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv) i Aftenposten (meninger) 20.03.2020
  En pandemi er ekstremt effektivt for å ta ned en økonomi som trenger løpende tilførsel av penger, for å opprettholde et ikke-bærekraftig gjeldsnivå. Løsningene etter finanskrisen 2008 førte til økt gjeld globalt. Derfor er de økonomiske problemene som ga finanskrisen, bare blitt skjøvet på. Verden har opplevd en form for globalt koordinert sentralbankdrevet planøkonomi, der global gjeld nå er 250 billioner amerikanske dollar, mot 150 billioner amerikanske dollar før finanskrisen i 2008.
• Koronakrisen blir ekstra tøff uten rent vann. Kommentar av Dagfinn Høybråten (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land (verdidebatt) 20.03.2020
  Hele verden vil beskytte seg og sine mot koronaviruset. Dessverre mangler milliarder av mennesker de viktigste verktøyene: såpe og vann.   
• Koronautløste gjeldskriser er en varslet katastrofe. Kommentar av Henrik Mathias Hvaal (Daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig ­gjeldspolitikk) i Vårt Land (verdidebatt) 20.03.2020
  I forbindelse med årets FfD-forum har regjeringen, med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i spissen, mulighet for å vise tydelig lederskap. Norge kan gå foran og være en forkjemper for solide globale systemer for å sikre ansvarlig långivning og lånopptak. Dette vil kunne være med å forebygge at de gjeldskrisene globalt som allerede er under oppseiling kommer ytterligere ut av kontroll. Norge bør nå ta grep. Norsk sivilsamfunn vil i så fall støtte og heie Dag-Inge Ulstein i mål.
• Bistandsorganisasjoner ber om mer penger. Minerva 20.03.2020
  I brevet, som er undertegnet av representanter for de største bistandsorganisasjonene (Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors), advares det mot å kutte bistand for å finansiere korona-innsatsen i Norge. I brevet manes det derimot til en global dugnad i kampen mot korona, og de store norske hjelpeorganisasjonene utfordrer i stedet regjeringen til å øke bistanden for å bekjempe den globale pandemien fra koronaviruset, i påvente av at pandemien skal spre seg til fattige land.
• Tid for å humanisere menneskeheten! Kronikk av Hans Egil Offerdal (Senior internasjonal rådgiver, Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Universitetet i Bergen) i Stavanger Aftenblad (meninger) 19.03.2020
  Litt inn i 2020-årene står menneskene fremfor enorme samfunnsutfordringer i en verden mer globalisert enn noensinne. Det største problemet er kanskje den snikende dehumaniseringen av mennesket.
• Den liberale orden betyr orden, ikke kaos. Kommentar av Sylo Taraku (statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda) i VG (meninger) 19.03.2020
  Migrasjonskrisen og corona-krisen utfordrer den liberale orden, men det er ikke demokratiet og globaliseringen som har skylden.
• En etterlengtet dugnad. Kronikk av Mari Gjengedal (samfunnsgeograf og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst) i Klassekampen (meninger) 19.03.2020
  De omfattende konsekvensene av krisen vi nå står overfor, har vi antakelig bare begynt å se omfanget av. Er det én situasjon som kan blottlegge svakhetene som kommer av en nyliberalistisk og globalisert økonomi, så er det denne. Verdikjedene og verdensøkonomien er nå så totalt sammenfiltret at vi har gjort oss fullstendig avhengig av jevnlige forsyninger fra andre land.
• Spania får korona-krisehjelp fra Kina. NRK nyheter 19.03.2020
  Tirsdag landet et fly i Zaragoza med 500.000 ansiktsmasker fra Kina. Det neste blir kinesiske covid-19-tester og beskyttelsesbriller. Snart kan også kinesiske leger være på vei.
• India: Arrangerer ku-urin-fester mot coronasmitte - eksperter fortviler. ABC nyheter 19.03.2020
  For mange i India er kua hellig. I helgen samlet lederen for en religiøs hinduistisk gruppe til fest for å forhindre og kurere corona ved hjelp av ku-urin.
• Frykter ny korona-bølge i Asia - ruster seg mot bumerang-effekt. Dagsavisen 19.03.2020
  Land i Asia som har sett ut til å ha fått økt kontroll over koronaspredningen, frykter nå en ny runde, blant annet ved at borgere kommer hjem fra Europa.
• Koronaviruset sprer seg i Latin-Amerika. NRK nyheter (NTB) 19.03.2020
  En rekke latinamerikanske land innfører portforbud, en musikkfestival er i karantene og et land nekter å ta i mot flere deportasjonsfly på grunn av koronaviruset.
• WHO-sjefen ber Afrika våkne opp. ABC nyheter (NTB) 19.03.2020
  Koronaviruset er nå påvist i over halvparten av Afrikas 54 land og har begynt å kreve liv. Afrika må våkne opp, sier WHO-sjefen.
• Milliarder kan ikke vaske hendene i rent vann. Dagsavisen (NTB) 19.03.2020
  Håndvask med rent vann og såpe er det beste middelet i kampen mot koronavirus, men nesten halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til dette.
• Koronaviruset og norsk matproduksjon. Kommentar av Aksel Nærstad (aktivist og pensjonist) i Nationen (meninger) 19.03.2020
  Vi har ingen garantier for at det alltid vil være mulig for Norge å importere den maten vi trenger. Det er 820 millioner mennesker i verden som sulter – mer enn en av ni av verdens befolkning. Det er også en negativ klimapåvirkning ved å transportere mat over store deler av verden. Det gjelder også for mye av norsk oppdrettsfisk som sendes til Kina for filetering, og så tilbake til Norge – fordi det er billiger å filetere den i Kina enn i Norge. Vil regjeringen innføre tiltak for å øke norsk sjølberging av mat?
• Finansinstitusjoner mener global resesjon er uunngåelig. DN 18.03.2020
  En global resesjon trenger ikke å bli langvarig hvis smitten i vestlige land følger utviklingen fra Kina, Sør-Korea og Japan, tror finansinstitusjoner. Det er økt frykt for skjult spredning i India.
• Avglobalisering. Kronikk av Chr. Anton Smedshaug (daglig leder i AgriAnalyse og forfatter av boken «Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv») i Klassekampen (meninger) 18.03.2020
  For Norge, som har kommet særlig kort i omstilling fra fossil avhengighet, ligger det nå store muligheter for å revitalisere sektorer som over tid er kritiske for selvstendighet og beredskap ved senere kriser. Og krisene er kommet i overkant ofte de senere årene, med finanskrisen i 2008, matforsyningskrisa 2007-2011, eurokrisen i 2010-12, flyktningkrisen 2015 og nå koronakrisen 2020. Det er vanskelig å stole på globaliserte fellesskap, de fleste kriser må løses nasjonalt.
• I pandemiens kjølvann. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 18.03.2020
  Verden vil måtte leve med pandemier i stadig nye former. De har fulgt menneskelivet til alle tider. Spørsmålet er ikke om vi skal ha internasjonal handel eller ikke, men om hvordan samfunnet best mulig kan beskytte liv og gi trygghet i en situasjon der krig, krise eller dødelige sykdommer truer. Og på dette området er nasjonalstatene tilbake på arenaen, viktigere og mer kraftfulle enn noen gang. Ja, ikke bare det, uten handlende nasjonalstater ville vi stått vergeløse i møte med koronaepidemien.
• En annen verden er mulig. Kommentar av Hildegunn Marie Tønnessen Seip (Høgskolelektor/stipendiat ved Ansgar Høgskole) i Vårt Land (meninger) 18.03.2020
  Pandemien gjør vår gjensidige avhengighet tydeligere enn noensinne. Den avslører hvor sårbare vi har gjort oss selv gjennom globalisering, samfunnsstrukturer på høygir og rovdrift på naturen. Presset på naturen er en viktig del av bakteppet for virusepidemiene de siste årene, forklarer Erling Dokk Holm ved NMBU. Den globale nedbyggingen av urørt natur har tvunget flaggermus og andre potensielle smittebærere inn i befolkningstette områder.
• Et liv på løgn. Kommentar av Linn Stalsberg i Dagsavisen (debatt) 18.03.2020
  Krisepakkene i koronaens tid beviser at det økonomiske livet trumfer alt annet levende.
• Erik Solheim slaktes etter korona-tweet: – Dette er sykt. Nettavisen 18.03.2020
  – Koronaviruset gjør ting klimaaktivister lenge har ønsket seg, skriver tidligere toppolitiker Erik Solheim på Twitter.
• Naturen slår tilbake. Kommentar av Christian Johannes Idskov (Kritiker, skribent og Nettredaktør i Vagant) i Vårt Land (verdidebatt) 18.03.2020
  Den slovenske filosofen Slavoj Žižek foreslo nylig i Neue Zürcher Zeitung at koronascenarioet like gjerne kan åpne muligheten for at vi begynner å engasjere oss i lokale fellesskap, uten panikk og illusjoner, og dermed danner grunnlag for en konkret og kollektiv solidaritet. Koronavirusets samfunnsnedleggende krefter innebærer en sjanse for store forandringer i tankesett og levevis. Når vi ser tilbake om 20 år, kan det godt hende at vi befinner oss i forberedelsesfasen til en enda større krise. Den som dreier seg om klimaet.
• Frykter eksplosiv koronasmitte i Afrika. NRK nyheter 18.03.2020
  Afrika blir trolig det neste kontinentet som rammes hardt av korona. Det kan bli stygt. En rekke land setter i gang strakstiltak i håp om å bremse spredningen.
• EU tvinger østeuropeiske land i armene på Kina. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN (meninger) 18.03.2020
  Koronaviruset har ironisk nok gjort at Kina får en hjertelig mottagelse hos land øst i Europa.
• Krisen som forandrer alt. Kommentar av Marie Simonsen i Dagbladet (meninger) 17.03.2020
  Verden framstår som i panikk og uten samarbeid. Vi kunne lært noe av dette. Ta en dyp pust og benytt denne krisen til å løse en langt større. Hvis vi ser denne krisen som en mulighet til å endre samarbeid om globale utfordringer, er det en åpning alle kriser gir. At folk våkner og krever handling, fordi de har oppdaget at det berører dem selv direkte. Det har som sagt skjedd før, at kriser endrer både levesett og politikk.
• Verden ble advart. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 17.03.2020
  I høst kom rapporten “En verden i fare”. Den internasjonale ekspertgruppen skrev at det var en svært reell trussel, “en akutt risiko”, for en dødelig pandemi som spredde seg raskt over landegrensene. De mente at verden ikke var forberedt på en ødeleggende globale pandemi som ville ta liv, føre til ustabilitet og snu økonomien på hodet. Vi er der i dag. Vel et halvt år senere. Covid-19 er en varslet katastrofe.
• Overlegen. Kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (debatt) 17.03.2020
  Når vi virkelig trengte overnasjonalitet, er den under angrep. Det kan være katastrofalt for dem som velger å snu ryggen til verden nå. Men hva gjør egentlig Verdens helseorganisasjon?
• Frykter massedød i flyktningleirer: – Vi må handle nå. VG (NTB) 17.03.2020
  Coronaviruset vil føre til massedød blant flyktninger i overfylte leirer verden over, advarer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
• En katastrofe i emning. Klassekampen 17.03.2020
  Etter ni år med krig er helse­systemet i Libya allerede overbelastet. Et utbrudd av korona­viruset kan derfor bli skjebnesvangert.
• Et virus i krigenes høyborg. Dagsavisen 17.03.2020
  Korona-viruset herjer ikke kun som en helseplage, men er også i ferd med å forandre flere av Midtøstens land. For andre har viruset blitt redningen.
• Dette er tid for fornuft, ikke panikk. Forskning, ikke fordommer. Fakta, ikke redsel. Kommentar av António Guterres (FNs generalsekretær) i Aftenposten (meninger) 16.03.2020
  I tillegg til å utgjøre en nasjonal helsekrise påvirker også viruset den globale økonomien. Finansmarkedet er blitt hardt rammet av usikkerheten som COVID 19-viruset har spredd med seg. Globale distribusjonskjeder har blitt rammet. Investeringer og kundetransaksjoner har sunket dramatisk. Vi står overfor en reell fare for en verdensomspennende resesjon. FNs finanseksperter har utregnet at viruset kan koste den globale økonomien minst 1 billion dollar (10 154 660 000 000 norske kroner) i 2020 – og kanskje mye mer.
• En pandemi kan få store politiske konsekvenser. Kronikk av Ulf Sverdrup (direktør ved NUPI) i DN (meninger) 16.03.2020
  En sammenknyttet verden, der vi har global handel, globale verdikjeder og frihet til bevegelse, er ikke bare resultat av økonomisk effektivitet og teknologiske fremskritt, men det er også uløselig knyttet til individers frihet, flere muligheter, økt innsikt, toleranse og empati. Ja, sammenveving og gjensidig avhengighet kan også bidra til å øke problemløsningsevnen, redusere risiko for intoleranse og det kan øke terskelen for å gå til krig. Samtidig må vi naturligvis forstå at en globalisert verden også bringer med seg nye trusler som terror, digital sårbarhet og epidemier.
• Koronapandemien er globaliseringens selvportrett. Kommentar av Aksel Kielland i Morgenbladet (meninger) 16.03.2020
  Vi vet at globalisering har å gjøre med frihandel, finans, avindustrialisering av Vesten, proxy-krigføring og innvandring fra andre verdensdeler, men selv når vi gremmer oss over å se amerikanske hurtigmatkjeder bre om seg på eksotiske feriedestinasjoner i fjerntliggende strøk, har vi en tendens til å glemme den rollen vi selv spiller.
• Farvel til verden slik vi kjenner den. Kommentar av Carsten Jensen (Forfatter) i Dagbladet (meninger) 16.03.2020
  La oss få noe godt ut av den frivillige selvisolasjonen vi nå i noen uker eller måneder vil være tvunget til . La oss bruke isolasjonen til selvransakelse og politisk ettertanke. La oss omsider innse at vi bare har én verden, og at det er et felles ansvar å ta vare på den. Og la oss så returnere til fellesskapet, fulle av handlekraft og vilje til forandring.
• Koronaviruset vil vekke antiglobalismens stemmer. De tar fortsatt feil. Kommentar av Martin Sandbu i Aftenposten (meninger) 15.03.2020
  Den lynraske spredningen av et virus fra den andre siden av kloden er et brennende bilde på vår globaliserte verden. Noen vil se epidemien som en fatal skyggeside av hvor tett vi har vevd sammen verdensøkonomien. Flere vil innrømme at samkvem over grensene, gjennom handel og reising, fører risiko med seg. Risikoen er ikke bare smittefare, men en økonomisk skjørhet som globaliseringen ser ut til å ha medført.
• Pandemiens politikk. Kommentar av Tore Wig (førsteamanuensis, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo) i VG (meninger) 15.03.2020
  Det politiske etterspillet av Corona-pandemien er vanskelig å forutse. En ting epidemien viser tydelig er hvor sammenvevd verden er: En intetanende person i Wuhan kommer i kontakt med et vilt dyr (muligens gjennom å spise det) og får et virus som i løpet av måneder sprer seg til hele verden og setter i gang en økonomisk og helsemessig krise. Så skjør er vår gjennomglobaliserte verden.
• Derfor stenges Europa. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN (meninger) 15.03.2020
  Korona-utbruddet kommer etter et tiår med økonomisk vekst. Hadde virusutbruddet kommet på toppen av eurokrisen etter 2010 eller migrantkrisen, kunne den samfunnsmessige og økonomiske virkningen vært langt mer dramatisk. Nå er det en følelse av at dette blir tøft, men at det tross alt er utsikt til at ting kommer til å normaliseres om noen måneder.
• Koronaviruset skyter fart i Afrika. TV2 (NTB) 15.03.2020
  Koronapandemien øker i omfang i Afrika, og viruset er nå påvist i 24 av de 54 landene på kontinentet. Følgene kan bli katastrofale.
• Regjeringen stanser ankomst av nye kvoteflyktninger. Nettavisen 15.03.2020
  Dette gjøres i kjølvannet av at regjeringen ønsker å begrense videre smittespredning av koronaviruset.
• 3.000 FN-ansatte blir bedt om å jobbe hjemmefra. ABC nyheter (NTB) 14.03.2020
  FNs generalsekretær António Guterres har bedt alle 3.000 ansatte ved hovedkontoret i New York om å ha hjemmekontor i tre uker fra mandag av.
• Frykt funker. Kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen (debatt) 14.03.2020
  Hvor skal man begynne en sånn lørdag? Etter en sånn uke. Vi kan like godt begynne i Charles Dickens’ London, og hans klassiske historie om den delte byen. Om de to byene i én. Om eventyrlig rikdom og uendelig fattigdom. For litt sånn er vår tid også, den er best og verst, den er fantastisk og destruktiv, den er opplyst og mørk, og så delt er kanskje også denne koronakrisa. På denne ene siden en katastrofe som vil koste liv og etterlate seg en økonomi som aller mest vil ligne en branntomt når den er over. Men på den andre siden, kan det være starten på en bærekraftig framtid. For framtida kommer, uansett hvor dystert alt virker nå.
• Økonomi-krisen kan fort bli større enn virus-krisen. Da blir det verre å være politiker. Kommentar av Aslak Bonde i Morgenbladet (meninger) 14.03.2020
  Mens finanskrisen tvang mange investorer til å selge aksjene sine mens de var på et bunnivå, kjøpte det norske oljefondet. Vi sto ikke i gjeld til noen og kunne bare vente på at de billige aksjene igjen steg i verdi. Det gjorde de. Denne gangen kan vi håpe på det samme, men risikoen er mye større for at mange av oljefondets aksjer blir nullet. At de rett og slett forsvinner i en internasjonal konkursbølge. Kommer vi til det stadiet, ender politikerne opp i et kjempedilemma: Da må de si rett ut at nå lemper vi på alle smitteverntiltak for å få de økonomiske hjulene til å gå rundt igjen. I klartekst betyr det: Nå lar vi noen flere dø av korona fordi vi må redde verdensøkonomien.
• Korona i demokrati og diktatur. Kommentar av Mina Bai (Norsk-iransk samfunnsdebattant og forfatter) i Nettavisen (meninger) 14.03.2020
  Norske myndigheter er på nyhetene og har daglige pressekonferanser. De lager helsetiltak, og er bekymret for norsk økonomi. Vi har all grunn til å være takknemlig for å ha et slikt styre. Som norsk-iraner følger jeg også godt med på hva som skjer i fødelandet mitt, et religiøst diktatur. Der er ting helt annerledes.
• Smitter fra Europa til Afrika: – Dødstallene kan bli enormt høye. Dagsavisen 14.03.2020
  Koronasmitten er på frammarsj i Afrika – importert fra Europa. – Frykten er at koronaviruset treffer Afrika sent, men voldsomt, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
• Koronaviruset sprer seg i Afrika. ABC nyheter (NTB) 14.03.2020
  Seks nye land, blant dem Kenya, Ghana og Gabon, bekreftet fredag sine første tilfeller av koronaviruset. En stor epidemi kan bli katastrofal.
• Endelig oppdaget verdens børser hvor skummel fremtiden er. Morgenbladet 13.03.2020
  Koronaviruset lar monstrene under sengen slippe frem. Den viser sårbarheten i samfunnet; løsarbeidere som ikke har sykelønn, globale produksjonskjeder og just-in-time-delivery som gjør at vi ikke har varene vi trenger på lager.
• Virus på handelsnerven (globalisering). Klassekampen 13.03.2020
  At den globaliserte verdensøkonomien lar seg lamme av et virusutbrudd, kan bli en vekker som tvinger ledere til å ta større nasjonale hensyn.
• 16 dager som snudde verden på hodet. Kommentar av Terje Erikstad i DN (meninger) 13.03.2020
  Markedskollapsen overgår finanskrisen i 2008. Investorene skyr land som ikke tar drastiske nok skritt for å stoppe koronaepidemien.
• Ny studie: Syv scenarioer for konsekvensene av Covid-19. VG 12.03.2020
  Ifølge en ny studie vil selv det beste utfallet av virusutbruddet kunne kreve 15 millioner dødsfall og påføre verdenssamfunnet enorme økonomiske tap.
• – Dette kan bidra til en skikkelig nedgangskonjunktur hvis man ikke setter alle kluter til. DN (Magasinet) 12.03.2020
  FN advarte tidligere denne uken om at viruset i verste fall kan koste den globale økonomien 2000 milliarder dollar i år, og WEF-presidenten legger ikke skjul på at han uroer seg: – Det er ingen tvil om at koronaviruset representerer den største trusselen for verdensøkonomien siden finanskrisen i 2008. WEF er selvfølgelig bekymret for helsesituasjonen, men samtidig ser vi at den globale veksten kan bli halvert i år. Dette kan bidra til en skikkelig nedgangskonjunktur hvis man ikke setter alle kluter til, sier Børge Brende.
• – Vi står overfor et vannskille i europeisk politikk. Minerva 11.03.2020
  I en kronikk i Dagens Næringsliv trakk Janne Haaland Matlary nylig forbindelser mellom koronapandemien og den nye migrantkrisen, som begge står på terskelen til å bryte ut i Europa. Fellesnevneren, foreslår den profilerte professoren i statsvitenskap, er globalisering. Eller nærmere sagt; Måten Europa har trådt inn i en stadig mer globalisert verden på.
• Slik kan korona endre verden. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN (meninger) 11.03.2020
  Koronaviruset fortsetter å spre seg. Ingen vet hvor lenge utbruddet vil vare og hvor dype virkningene vil bli for enkeltland og for verdensøkonomien. Luftfart og reiseliv og er særlig hardt rammet. Kvalifiserte spådommer går ut på at utbruddet vil vare mellom et halvt og to år, inntil det dør ut av seg selv, eller man får utviklet en vaksine. Men det kan også gi langsiktige virkninger.
• Oljepriskrig, koronakaos og gjeldsbombe kan utløse en ny finanskrise. Klassekampen 10.03.2020
  Økonomen Ann Pettifor spådde den ­globale krisa i 2008. Nå ser hun konturene av en «perfekt storm» i verdens­økonomien.
• Globaliseringen av et virus. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 07.03.2020
  Globaliseringen har skapt økonomisk vekst og utvikling for mange. I verdensøkonomien har Kina fått en nøkkelrolle, både som produsent og mottaker. Når verdens nest største økonomi tvinges til å isolere titalls millioner mennesker og stenge eller begrense produksjonsbedrifter skaper det umiddelbart globale ringvirkninger. Leveringsproblemer og forsinkelser i Kina fører til permitteringer også i norske bedrifter som er avhengige av deler.
• Derfor er koronakrisen mer krevende enn finanskrisen. Kommentar av Terje Erikstad i DN (meninger) 05.03.2020
  Verden er langt bedre rustet til å håndtere en influensapandemi i dag enn under Spanskesyken som herjet i 1918–19. Men at situasjonen er ekstremt krevende er hevet over enhver tvil. Kinesiske myndigheter synes å ha fått spredningen av viruset til en viss grad under kontroll. Drakoniske virkemidler som å stenge av hele regioner er tatt i bruk for å stoppe viruset.
• Lammende korona-angst. Kommentar av Kjell Werner i Dagsavisen (debatt) 05.03.2020
  Korona-angsten er i ferd med å lamme verdensøkonomien. Faren for såkalt negativ vekst er overhengende.
• Er koronaviruset spikeren i kisten for globaliseringen? Kronikk av Sven Røgeberg (Lektor og skribent) i Aftenposten (meninger) 04.03.2020
  Utbruddet av koronaviruset i storbyen Wuhan i Kina er en påminnelse om at et alvorlig tilbakeslag for verdensøkonomien kan komme brått og uventet.
• Når dragen faller. Kommentar av Emma Tollersrud i Klassekampen (meninger) 04.03.2020
  Globaliseringen har spilt en nøkkelrolle i alle epidemier opp gjennom historien, men i dag løper prosessene raskere enn noen gang. Det gjør oss særlig sårbare, både for smitten i seg selv, idet vi reiser mer og raskere, og for de økonomiske konsekvensene. Når epidemien nå inntreffer på toppen av handelskrig og isolasjonisme, automatisering og klimakrise, er spørsmålet hvilke følger det får for den globale kapitalismen.
• OECD: – Den største økonomiske trusselen siden finanskrisen. ABC nyheter (NTB) 03.03.2020
  Coronaviruset er den største trusselen mot verdensøkonomien siden finanskrisen, ifølge OECD. Veksten i økonomien kan bli halvert hvis ikke spredningen stanses.