Allerede i 2017 forutsatte et flertall på Stortinget at regjeringen "forelegger Stortinget en plan for hvordan Norge vil gjennomføre bærekraftsmålene, nasjonalt og internasjonalt". Regjeringens oppfølging trakk imidlertid ut og i en felles kronikk i Bistandsaktuelt i mai i fjor stilte et bredt knippe norske organisasjoner seg bak følgende budskap:

"Det er på høy tid med en norsk handlingsplan for bærekraftsmålene."

I slutten av april i år, nesten 5 år etter at Agenda 2030 og bærekraftsmålene ble vedtatt i FN, kom regjeringen organisasjonene og Stortingets flertall i møte. I januar ble statsråd Nikolai Astrup (H) utnevnt til "bærekraftsminister" og i en pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 29. april uttalte han bl.a. at: 

"Norge har kommet langt i arbeidet med å nå bærekraftsmålene, men også vi har en vei å gå. For at innsatsen skal bli mest mulig målrettet de neste ti årene, vil regjeringen lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene."

Imidlertid er en handlingsplan i seg selv ingen garanti for god politikk. 

- Nasjonal plan for bærekraftsmålene må endre Norge, påpekte derfor daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen, i en kommentar i Dagsavisen sist uke og utdypet det slik:

"FNs bærekraftsmål er ekstremt ambisiøse og umulig å nå uten en god plan. Det kan vi få nå. Så langt har Norge rapportert til FN på de målene vi er flinke på. Det blir en fin skryteliste for regjeringen, men tar oss ikke videre i arbeidet for en bærekraftig omstilling i Norge."

Hun konkluderte slik:

"De neste ti årene skal verden nå de 17 bærekraftsmålene. Det krever en solid handlingsplan med vekt på handling. La oss sette i gang!"

En solid handlingsplan forutsetter også en samstemt politikk for bærekraftig utvikling, slik Stortinget og regjeringen har tatt til orde for gjennom en samstemthetsreform.

- På tide å innfri samstemthetsreformen

Allerede i sin strategi for det 21. århundre i 1997 forpliktet de vestlige bistandgiverne i OECD/DAC seg til å oppnå "samstemthet mellom bistandspolitikk og annen politikk som påvirker utviklingsland", men både i Norge og andre giverland gikk arbeidet for økt samstemthet sent. I 2016 sluttet derfor et flertall på Stortinget seg til følgende forslag fra KrF:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

I følge en evaluering av samstemtpolitikken, utført på oppdrag fra Norad og lagt fram i 2018, har fremdriften i arbeidet med samstemt politikk for utvikling vært svak. Samtidig opprettet regjeringen et samstemthetsutvalg, som svar på Stortingets anmodning om en samstemthetsreform, men så langt har det i liten grad bidratt til noen reform. I sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget i mai ifjor orienterte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) om fokus og innretting i regjeringens kommende rapport om samstemt politikk for utvikling:

"Årets rapport til Stortinget skal handle om klima og miljø. Det vil alltid være dilemmaer knyttet til dette temaet. Men vi mener det er viktig å få disse dilemmaene opp på bordet, synliggjøre dem og drøfte hvordan de best kan løses. Her har samstemthetsutvalget en viktig rolle. Rapporten vil inngå i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon."

Dessverre viste det seg nok en gang at det var vanskelig å få dilemmaene på bordet. Kathrine Sund-Henriksen i ForUM var skuffet over innholdet og kommenterte rapporten slik:

"Regjeringen har valgt å helt se bort fra de største utfordringene Norge har for å få en samstemt politikk på klimafeltet, som norsk olje- og gasspolitikk. Dette er svært skuffende."

- Regjeringen svikter samstemthetsreformen, mente daglig leder i RORG-samarbeidet, Arnfinn Nygaard, i en kommentar til rapporten i Bistandsaktuelt sist høst og utdypet det slik:

"Regjeringens rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019 står ikke til forventingene. Det skyldes manglende mot og vilje til å gå inn i de interessemotsetninger og dilemmaer Norge står overfor i arbeidet med oppfølging av bærekraftsmålene. Det skyldes imidlertid også en utdatert forståelse av hva utviklingspolitikk er, til tross for god oppdatert forståelse av samstemthet."

- Behov for et taktskifte, ble tittelen på årets skyggerapport om samstemthet fra Kirkens Nødhjelp. Den ble lagt fram i mars med følgende klare budskap:

"På tide å innfri samstemthetreformen."

I rapportens forord utdypet generalsekretær Dagfinn Høybråten hvorfor han mente det var på tide:

"Å sikre en samstemt norsk politikk for bærekraftig utvikling er (...) en uhyre viktig oppgave. Rapporten presenterer områder hvor potensialet for samstemthet er stort og gjennomførbart. En samstemt politikk for utvikling krever økte ambisjoner og konkrete tiltak. Og det haster. Det er ti år igjen til FNs bærekraftsmål skal være oppnådd, samtidig som klimatiltak det neste tiåret vil være avgjørende for om verden lykkes med å holde global oppvarming under 1,5–2 grader. Et taktskifte er mulig. Det er nå det gjelder."

For å sikre økt samstemthet for bærekraftig utvikling i norsk politikk anbefalte rapporten at regjeringen bør:

1. Utvikle en helhetlig norsk handlingsplan for bærekraftsmålene, hvor samstemthet er en integrert del.
2. Styrke rapporteringsmekanismene for samstemthet.
3. Tydeliggjøre de ulike departementenes ansvar knyttet til samstemthet.
4. Utrede om man skal lovfeste samstemthet (inspirert av den danske loven for internasjonalt utviklingsarbeid).

Og kanskje har også noen i regjeringen tenkt at det er behov for et taktskifte. Samtidig som "bærekraftsminister" Nikolai Astrup kunngjorde beslutningen om at det skal lages en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene kunngjorde han også nye grep i arbeidet med samstemthetsreformen, herunder at (se alle punktene  høyremargen):

• Samstemthetsforumet utvides og endres for å sikre bredere deltagelse. Det nye innspillsforumet for samstemthet, som skal bidra til at norsk politikk på relevante områder kommer nærmere norske utviklingspolitiske målsettinger, skal ledes av statssekretærer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet.
• Opprette et eget statssekretærutvalg for å styrke den politiske koordineringen av arbeidet med bærekraftsmålene. Statssekretærutvalget skal få innspill fra samstemthetsforumet.

De nye grepene vil trolig bli hilst velkommen av sivilsamfunnet, men fortsatt mangler et sentralt punkt i regjeringens politiske plattform fra Granavolden.

Hvor ble det av de jevnlige eksterne vurderingene? (Granavolden-plattformen)

Regjeringens årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling har i en årrekke blitt kritisert for å være et "skrytealbum". Derfor har mange tatt til orde for at det trengs uavhengige vurderinger for å få de sentrale dilemmaene på bordet, slik det ble gjort i rapporten "17 mål - én framtid", utarbeidet av ForUM og deres medlemsorganisasjoner i 2017:

"Norge bør styrke regjeringens samstemtrapportering i stats­budsjettet, og støtte uavhengig samstemtrapporte­ring der sivilsamfunnet inkluderes."

Én av de sentrale anbefalingene til UD i oversendelsesnotatet fra Norads evalueringsavdeling i forbindelse med evalueringen av hva Norge har gjort for sikre samstemt politikk for utvikling i 2018 pekte på hvordan dette kunne gjøres. I forbindelse med etablering av et samstemthetsforum, som regjeringen hadde varslet at den ville etablere, ble det foreslått at:

"... samstemthetsforumet får i oppdrag å utarbeide en uavhengig, årlig gjennomgang av dilemma i spenningsfeltet mellom norske interesser og globale utviklingsmål. Gjennomgangen bør legges frem tidlig på året, og følge en metode som gjør det mulig å måle progresjon fra år til år. Basert på gjennomgangen, bør forumet utarbeide et sett med anbefalinger. De berørte departementene bør inviteres til å kommentere på rapporten og anbefalingene før disse fremlegges Utenriksdepartementets politiske ledelse."

Dette ble også løftet fram av bl.a. daværende fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Lisa Sivertsen, i en kommentar i Bistandsaktuelt i 2018:

"Regjeringen bør fortsette å rapportere på status for samstemthet i politikken. En slik rapport bør legges frem for Stortinget i en egen melding i tillegg til det som fremkommer i statsbudsjettet. I tillegg bør det innhentes uavhengige og forskningsbaserte vurderinger av norsk samstemthet. Evalueringsrapporten fra Norad som kom i mai kan være en mal for slikt arbeid."

Og de ble, hvert fall i noen grad, hørt. Da KrF i fjor gikk inn i Regjeringen Solberg sto det i Granavolden-plattformen at regjeringen bl.a. ville: 

"Følge opp samstemthetsreformen ved å føre en politikk for utvikling der bærekraftsmålene legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning. De årlige samstemthetsrapportene skal baseres på jevnlige eksterne vurderinger."

Noe konkret initiativ fra regjeringen for jevnlige eksterne vurderinger har imidlertid ikke kommet, heller ikke i de nye grepene som Astrup kunngjorde i slutten av april. 

Samstemt politikk for bærekraftig utvikling både nasjonalt og globalt?

En sentral utfordring i arbeidet med en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og samstemt politikk for bærekraftig utvikling vil bli å utvikle god politikk på felt der det interessekonflikter og dilemmaer både nasjonalt og globalt. Regjeringen har nemlig to "bærekraftsministre", en nasjonal og en global, med hvert sitt hovedfokus. I UD har utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) fokus på Norges globale fotavtrykk, der arbeidet med samstemthet hittill har tatt utgangspunkt i OECDs forståelse og standarder. Disse ble i regjeringens rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling 2019 beskrevet slik:

"Opprinnelig forståelse av samstemthet var at et land ikke skulle føre en politikk som undergravde den støtten som ble gitt til utviklingsland, primært gjennom bistand. Hovedmålet var å unngå effekter som dro i motsatt retning av bistandssatsingen. På midten av 2000-tallet etablerte OECD standarder og retningslinjer for institusjonell praksis for å fremme samstemthet. Begrepet ble da utvidet til at øvrig politikk ikke bare skulle unngå å undergrave utviklingspolitiske målsettinger, men også søke å støtte opp om målene i utviklingspolitiske satsinger."

I følge rapporten har imidlertid FNs bærekraftsmål styrket forståelsen av hvor viktig samstemt politikk er og utdypet det slik: 

"Den viktigste endringen er at fokuset har gått fra å se på forholdet mellom ulike politikkområder og mål for bistand og samarbeid med utviklingsland, til å se på hvordan all politikk som føres ute og hjemme påvirker og støtter opp om de globale bærekraftsmålene."

Da regjeringen i januar utnevnte en egen "bærekraftsminister" for å koordinere Norges oppfølging av bærekraftsmålene falt valget på den tidligere utviklingsministeren, Nikolai Astrup (H), som nå er kommunal- og moderniseringsminister. Han uttalte den gang bl.a. at:

"Mange tror at det bare er utviklingslandene som må jobbe med å nå bærekraftsmålene. Det stemmer ikke. Vi har også utfordringer, og vi må jobbe kontinuerlig for å sikre en bærekraftig utvikling."

Det har han rett i, men det gjenstår å se i hvilken grad Astrup og Ulstein er samstemte.

– Hvordan vil Norge se ut i 2030, hvis vi lykkes med å oppnå bærekraftsmålene? spurte Dagsavisen Astrup da han i slutten av januar kunngjorde at regjeringen skal lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Han svarte slik:

"Forhåpentlig vil Norge da være et enda bedre sted. Med færre unge med psykiske lidelser, flere som fullfører utdannelsen sin og lavere klimautslipp, for å nevne noen av utfordringene vi står overfor i Norge."

FNs bærekraftsmål omfatter en rekke politikkområder og hensyn som må veies opp mot hverandre, der bærekraft på ett området kan svekke bærekraft på et annet. Samtidig kan det som for noen er mest "bærekraftig" i Norge ikke nødvendigvis være det som er mest "bærekraftig" globalt.

- Olje er viktig for bærekraft, mente samfunnsøkonom Øystein Sjølie i en kommentar i Nettavisen i februar og utdypet det slik:

"I norsk debatt fremføres ofte «bærekraft» som motsatsen til olje. Bærekraft er et vagt begrep, og det er lett å definere det som «det motsatte av olje». For en mer omfattende definisjon, for eksempel i tråd med FNs bærekraftsmål, er motsetningene mellom olje og bærekraft mindre tydelige. For mange av bærekraftsmålene er olje tvert imot en forutsetning for måloppnåelse."

I arbeidet fremover kan det bli en utfordring å sikre at ikke de mange store og små nasjonale utfordringer setter dilemmaene knyttet til våre globale fotavtrykk i skyggen.

Regjeringen inviterer til innspill - både til handlingsplanen og samstemtpolitikken

I pressemeldingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble det opplyst at den nasjonale handlingsplanen skal utarbeides som en stortingsmelding for å sikre bred forankring og at regjeringen vil invitere til innspillsmøter med blant annet sivilsamfunn, næringsliv, akademia og offentlige virksomheter. Astrup begrunner det slik:

"Alle deler av samfunnet må bidra hvis vi skal lykkes med å nå målene innen 2030. Derfor er det viktig for meg å legge opp til en inkluderende prosess i arbeidet med handlingsplanen. Jeg gleder meg til å få innspill fra folk, næringsliv og sivilsamfunn over hele landet."

Dette er er i tråd med tidligere innspill fra sivilsamfunnet, som også har tatt til orde for at en handlingsplan og samstemtpolitikken må sikres demokratisk behandling og forankring i Stortinget. Stortingsmeldingen skal være ferdig i løpet av våren 2021 og regjeringen vil trolig motta mange innspill fra både sivilsamfunnet, næringslivet og andre grupper i det norske samfunnet som har meninger og på ulike måter vil bli berørt av hvordan Norge vil følge opp bærekraftsmålene. 

- I Viken fylkeskommune er vi allerede godt i gang, skrev fylkesrådsleder i Viken, Tonje Brenna (Ap), i en kommentar i Dagsavisen etter at Astrup tidligere i år ble utnevnt til "bærekraftsminister" og utdypet det slik:

"Til tross for at vi offisielt så dagens lys først 1. januar i år, bestemte vi allerede i september 2018 at bærekraftmålene skulle ligge til grunn for samfunnsutviklingen i Viken. I disse dager lager vi vår mangeårige plan for Viken-samfunnet på de 17 målene, og vi vil invitere alle aktører bredt til å komme med innspill de neste månedene gjennom ulike kanaler."

Samtidig skal det internasjonale utviklingsperspektivet ivaretas gjennom et utvidet samstemthetsforum for å sikre bredere deltakelse og få anledning til bidra med innspill til regjeringens arbeid. Forumet skal gi innspill til et eget statssekretærutvalg som skal opprettes for å styrke den politiske koordinetingen av arbeidet med bærekraftsmålene og vil formodentlig også bli involvert når alle strategier, handlingsplaner, stortingsmeldinger og proposisjoner fra regjeringen skal omtale effekt på bærekraftsmålene.

Et handlingstiår for bærekraftsmålene - til tross for koronakrisen?

I en felles kommentar i Dagsavisen i slutten av mars stilte Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Anne Cath Uteng da Silva (FN-sambandet) og Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) følgende spørsmål: 

"Bærekraftsmålene – Koronavirusets største offer eller mulighet?" 

De utdypet det slik i ingressen:

"For 5 år siden ble bærekraftsmålene vedtatt i FN. Ambisjonen var å endre vår verden til beste for mennesker, planeten og velstand. Nå trues dette av koronapandemien. Vi oppfordrer derfor statsminister Erna Solberg, som leder av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, til å ta grep for å hindre at bærekraftsmålene blir virusets største offer, men snus til en mulighet i det Handlingens tiår vi har foran oss."

Dette perspektivet ble senere også lagt til grunn av Solberg og Ghanas president, Nana Addo Dankwa Akufo-Addo, som i egenskap av ledere for FNs pådrivergruppe hadde følgede budsjap i en felles kommentar i midten av april:

"Midt i koronapandemien er bærekraftsmålene til og med mer relevante enn noen gang før."

Her hjemme er det imidlertid ikke alle som har vært begeistret for at ulike statsråder, på daglige pressekonferanser om koronakrisen, har opptrådd med FN-pin for bærekraftsmålene. Saken har ført til mye debatt og denne uken forklarte stortingsrepresentant Jon Engen Helgheim (Frp) sitt syn slik i et innlegg i VG:

"Regjeringen har valgt å gå med et FN-merke. Dem om det, men jeg synes det gir rare signaler. Det er merkelig at regjeringen konsekvent velger å fronte noe velgerne ikke er opptatt av. I velgerundersøkelsen etter siste stortingsvalg var flest velgere opptatt av innvandring, ingen var opptatt av FN eller FNs bærekraftmål. Nummer to på lista var skatter og avgifter og dernest skole og utdanning. De viktigste sakene for norske velgere er ikke en gang omtalt i FNs bærekraftmål og man ville knapt funnet noen som dro paralleller fra den tredje viktigste saken som er skole og utdanning, til FNs bærekraftmål nummer fire som handler om utdanning."

- Å bruke det norske flagget som en protest mot «globalisme» er historieløst, mente statssekretær Jens Frølich Holte (H) i UD, som i et annet innlegg i samme avis samme dag. Han viste til at "bærekraftsmålene er noe de fleste nordmenn kan stille seg bak" og svarte slik på kritikken: 

"Hatet mot nålen har oppstått fordi den skal symbolisere overnasjonalitet og «globalisme», som en motsats til selvbestemmelse og nasjonalisme. For å bøte på denne vederstyggeligheten vil nålnekterne heller bruke det norske flagget på jakkeslaget. Det er greit nok. Alle står fritt til å pryde sin egen jakke. Men å bruke det norske flagget som en protest mot globalisme er historieløst. Det norske flagget er nemlig et de sterkeste symbolene vi har på verdien av internasjonalt samarbeid.

Debatten bidrar trolig til at mange nå blir kjent med FNs bærekraftsmål og at flere bidrar med innspill til regjeringens arbeid med en nasjonal handlingplan såvel som økt samstemthet. Om resultatet blir en god nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling vil det helt sikkert bli mer debatt om når regjeringen neste år legger fram sin stortingsmelding.

______________________________

Aktuelle lenker:

• Ny nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 29.04.2020
• Nikolai Astrup blir bærekraftsminister. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 13.01.2020
• FNs 17 bærekraftmål og regional samfunnsutvikling (Nett-TV). Kommunal- og moderniseringsdepartementet 07.01.2020
• Samstemthetsreform. Aktuelt tema (RORG-samarbeidet/Global)
• Historien om en handlingsplan. ForUM 08.05.2020
• Behov for taktskifte. På tide å innfri samstemthetsreformen. Rapport fra Kirkens Nødhjelp mars 2020
• Verden er i dobbeltkrise. Samtale med filosof Gunnar Skirbekk i Verdibørsen (NRK P2) 14.02.2020
• Gunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar — et intervju av Anders Johansen. Vox Publica 20.01.2020

Medieklipp- og debatt:

• Nasjonal plan for bærekraftsmålene må endre Norge. Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (Daglig leder i Forum for utvikling og miljø) i Dagsavisen 08.05.2020 (ikke på nett)
  FNs bærekraftsmål er ekstremt ambisiøse og umulig å nå uten en god plan. Det kan vi få nå. Så langt har Norge rapportert til FN på de målene vi er flinke på. Det blir en fin skryteliste for regjeringen, men tar oss ikke videre i arbeidet for en bærekraftig omstilling i Norge. En god handlingsplan må ta tak i de målene vi er dårlige på, løfte dilemmaene, og sette inn støtet der det gjelder. For bærekraftsmålene gjelder alle, både fattig og rik. Målene gjør alle land til utviklingsland, og krever endring også i «utviklede» land som Norge.
• Nå kommer planen for å gjøre Norge bærekraftig. Dagsavisen 30.04.2020
  Etter gjentatte oppfordringer har regjeringen bestemt seg for å lage en nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs bærekraftsmål.
• Bærekraftsmålene – Koronavirusets største offer eller mulighet? Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Anne Cath Uteng da Silva (FN-sambandet) og Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen 24.03.2020
  For 5 år siden ble bærekraftsmålene vedtatt i FN. Ambisjonen var å endre vår verden til beste for mennesker, planeten og velstand. Nå trues dette av koronapandemien. Vi oppfordrer derfor statsminister Erna Solberg, som leder av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, til å ta grep for å hindre at bærekraftsmålene blir virusets største offer, men snus til en mulighet i det Handlingens tiår vi har foran oss.
• Alle statsråder er bærekraftsministre. Kommentar av Dagfinn Høybråten (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land (KN) 18.03.2020
  Det er ti år til bærekraftsmålene skal nås, både i Norge og i alle verdens land. Da må all politikk innrettes slik at vi får til dette. Regjeringens budsjettkonferanse står for døren. Og alle partiene er i gang med å lage nye partiprogrammer. Der bør det slås fast at all politikken som føres skal være i tråd med bærekraftsmålene. Da kan vi få til et taktskifte.
• Derfor går regjeringen og kongehuset med denne jakkepynten (bærekraftsmålene). TV2 02.03.2020
  – Jeg ser det har vært noen fantasifulle forslag på Twitter, men nålen symboliserer FNs bærekraftsmål, som er hele verdens arbeidsplan for å bekjempe fattigdom, utrydde forskjeller og bremse klimaendringene, sier Solberg til TV 2. Nålen er blitt populær pynt på statsrådsdressene. En av dem som liker den godt er kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i Venstre.
• Bærekraft er ingen skjønnhetskonkurranse. Kommentar av Per M. Norheim-Martinsen (viserektor for forskning og utvikling, Oslomet) i DN (meninger) 21.02.2020
  Bærekraftsagendaen er blitt en ny øvelse i den særnorske disiplinen «å pynte brura», hvor det kappes i å grønnvaske planer og tiltak istedenfor å bidra til faktiske endringer.
• Olje er viktig for bærekraft. Kommentar av Øystein Sjølie (samfunnsøkonom) i Nettavisen (meninger) 18.02.2020
  I norsk debatt fremføres ofte «bærekraft» som motsatsen til olje. Bærekraft er et vagt begrep, og det er lett å definere det som «det motsatte av olje». For en mer omfattende definisjon, for eksempel i tråd med FNs bærekraftsmål, er motsetningene mellom olje og bærekraft mindre tydelige. For mange av bærekraftsmålene er olje tvert imot en forutsetning for måloppnåelse.
• Bruk av soya til norske husdyr er bærekraftig. Debatt av Sveinung Svebestad (Styreleder, Felleskjøpet Rogaland og Agder) i Stavanger Aftenblad (meninger) 17.02.2020
  «Enorme områder med regnskog hogges for å etablere soyaplantasjer», skriver Aftenbladet i lederen sin 17. januar. Implisitt gir lederen norsk landbruk et stort ansvar for denne utviklingen.
• Prat må til i det grønne skiftet. Debatt av Anne Therese Gullberg (seniorrådgiver og bærekraftsansvarlig i Kruse Larsen) og Hedvig Heyerdahl Moser (rådgiver i Kruse Larsen) i DN (meninger) 17.02.2020
  Det nye mantraet i bærekaftsdebatten ser ut til å ha blitt at det er på tide å slutte å snakke og heller handle. Ord blir satt opp mot handling, sist i innlegget fra Ulrik Hallén Øen og Hanne Løvstad i PwC i DN 10. februar. Utfordringen med det som populært kalles det grønne skiftet, er at ingen sitter på en fiks ferdig løsning som er klar til å tas i bruk. Derfor vi må snakke sammen og lære av hverandre. Vi trenger rett og slett flere næringslivsledere som snakker høyt om bærekraft, ikke færre.
• Jusprofessoren som skal gjøre EU bærekraftig. DN 15.02.2020
  Jusprofessor Beate Sjåfjell tror forskere lenge har tabbet seg ut ved å være forsiktige og tilbakeholdne. Selv er hun så konkret som mulig – for å oppnå endring.
• Kom igjen, Astrup! Kommentar av Anne Cathrine da Silva (Generalsekretær FN-sambandet) i Dagsavisen (debatt) 14.02.2020
  Bærekraftsminister Nikolai Astrup åpnet i forrige uke den internasjonale bærekraftskonferansen i Bergen med å konstatere at «the time for action is now!» Vi må handle nå. Av FNs 17 bærekraftsmål pekte han på nummer 17 som sitt favorittmål: «Samarbeid for å nå målene».
• Når denne mannen sier at olje er døende, er det alvor. Kommentar av Terje Erikstad i DN (meninger) 13.02.2020
  Aksjekommentatoren Jim Cramer hos amerikanske CNBC sjokkerte seerne da han i etterkant av kvartalstallene fra ExxonMobil og Chevron fredag 31. januar erklærte at han er ferdig med fossil energi. Det er rett og slett ikke en bærekraftig energiform på sikt.
• En industrirevolusjon er i emning. Kommentar av Thorleif Enger (Sivilingeniør, tidligere industrileder) i Aftenposten (meninger) 12.02.2020
  Tilgang på billig fornybar energi er grunnleggende for en bærekraftig økonomisk utvikling. Teknologien og løsningene finnes, men tempoet i omstillingen må økes kraftig. Det er økende oppslutning om skatt på klimagassutslipp som det mest effektive virkemiddelet. EU trapper opp sitt kvotehandelssystem, men gjennombruddet kan noe overraskende komme fra USA.
• Grønn kapitalisme? Handling viktigere enn ord. Debatt av Ulrik Hallén Øen (rådgiver på bærekraft og klima) og Hanne Løvstad (direktør for bærekraft og klimarisiko, begge i PwC) i DN (meninger) 10.02.2020
  Vi mener det gjenstår et krafttak i næringslivet før vi kan snakke om en reell grønn og bærekraftig kapitalisme. Vi trenger en reform av kapitalismen, hvor næringslivet integrerer bærekraft i virksomhetsstyring og strategi. Det krever at ord følges opp med handling og forpliktelser. Deloitte viser til flere gode eksempler på ord, men det vi etterlyser er handling og forpliktelser.
• Lite kompetanse om bærekraft i styrer: – Det er litt oppsiktsvekkende. E24 09.02.2020
  Bare en håndfull styremedlemmer i Børsens 25 største selskaper oppgir kunnskap om bærekraft i CV-en, ifølge Storebrand. – Dette er kompetanse styrene virkelig vil trenge, sier konserndirektør.
• Yes! Endelig! Lykke til, Nikolai! Kommentar av Tonje Brenna (fylkesrådsleder i Viken) i Dagsavisen (debatt) 06.02.2020
  Han skal nemlig koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftmål. FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 17 ambisiøse og altomfattende mål er utformet. Det er rett og slett vår tids største globale utfordring, som vi alle må være med å løse. FN har kalt de neste 10 årene for «decade of action» – handlingens tiår.
• Det er tid for årsoppgjøret. Men hva gjør vi når verdens årsregnskap går i minus? Kommentar av Veslemøy Østrem i Vårt Land (verdidebatt) 06.02.2020
  «Det 20. århundret er ikke bærekraftig, og det må vi endre på nå», sa professor Mervyn King i sitt åpningsinnlegg. King er en nestor innen selskapsrapportering og samfunnsansvar. Han bidro blant annet med å gjenoppbygge de samfunnsøkonomiske strukturene i Sør-Afrika i tiden etter apartheid. Han har også vært rådgiver for 73 ulike nasjoner og en rekke store selskaper. Hans budskap er ganske enkelt: Du skaper ikke verdier hvis du samtidig ødelegger kloden, jukser med skattebetalingen, utnytter arbeidskraften eller fyller elvene med gift.
• Gro Harlem Brundtland: – Ikke sikkert dere finner klimaøsningene i midten. ABC nyheter 30.01.2020
  Verdens «bærekraft-dronning» Gro Harlem Brundtland brukte seg selv som eksempel til etterfølgelse da Nordens Arbeiderparti-topper og LO-ledere onsdag diskuterte hvordan få til rettferdig klimapolitikk.
• Gros nådeløse beskjed til toppene: - Har ikke noe valg. Dagbladet 30.01.2020
  Gro Harlem Brundtland er opphavet til begrepet bærekraftig utvikling. Hun mener dagens politikere ikke har noe annet valg enn å vise politisk lederskap i klima- og miljøspørsmålet.
• Langt bak målet om å utrydde fattigdom (bærekraftsmål/bistand). Vårt Land 28.01.2020
  Bare 4 prosent av den norske befolkningen tror at det globale målet om null fattigdom vil bli nådd innen fristen. Samtidig mener flere enn ni av ti at det er viktig å utrydde ekstrem fattigdom, og det er langt flere som mener at bistanden bør økes enn som mener den må kuttes. Dette kommer fram i en ny meningsmåling utført av Norstat for bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen.
• Bærekraft handler om mer enn klima. Kommentar av Hege Skarrud (leder i Spire) og Marianna Debelian (kjernegruppemedlem i Spire) i Nationen (meninger) 28.01.2020
  Denofa AS presenterer i Nationen 21. januar sitt regnestykke på hvor mye areal norsk soyaforbruk til kraftfôr i landbruket legger beslag på internasjonalt. Soyaimporten til Norge kommer her godt ut i et globalt klimabilde, med lavt klimafotavtrykk per kilo protein sammenligna med andre proteinråvarer. En slik kalkulering viser til et svært forskrudd og ensidig bilde av hva realiteten faktisk er – man kan ikke regne på landbrukets soyaforbruk til kraftfôr kun ut fra klimaperspektiv.
• Velkommen, bærekraftsminister Astrup! Kommentar av Kathrine Sund-Henriksen (ForUM), Anne Cath. Uteng da Silva (FN-sambandet) og Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Bistandsaktuelt 24.01.2020
  For å finne gode løsninger på de dilemmaer og interessekonflikter som vi står i og vil møte på dette feltet gikk Stortinget i 2017 inn for en samstemthetsreform. I 2018 ble dette fulgt opp av deg, Astrup, som den gang var utviklingsminister, med etablering av et samstemthetsforum i Utenriksdepartementet. I dag er det din kollega fra KrF, utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, som har ansvaret for dette forumet. I UDs siste rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling ble bærekraftsmålenes betydning for utviklingspolitikken understreket slik: "Den viktigste endringen er at fokuset har gått fra å se på forholdet mellom ulike politikkområder og mål for bistand og samarbeid med utviklingsland, til å se på hvordan all politikk som føres ute og hjemme påvirker og støtter opp om de globale bærekraftsmålene."
• Raljøren Roland. Debatt av Arnfinn Nygaard (RORG-samarbeidet) i Morgenbladet (meninger)  24.01.2020
  Det er Kjell Rolands kontakt med virkeligheten som er fraværende, ikke min. I Morgenbladet 10. januar raljerer Norfunds tidligere direktør, Kjell Roland, over min konstatering av at «alt henger sammen med alt» i arbeidet for FNs bærekraftsmål.
• Norsk forsker foreslår 40 lovendringer i EU (bærekraftig utvikling). ABC nyheter 24.01.2020
  – Ved første øyekast ser dette ekstremt radikalt ut. Dette skyver på hele den konvensjonelle, økonomiske tenkningen, mener Framtiden i våre hender.
• Bare en drøm? (bærekraftsmålene). Kronikk av Eivind Engebretsen (studiedekan og professor), Kristin Heggen (senterleder og professor), Clemet Askheim (forsker, Senter for bærekraftig helseutdanning, UiO) og Ida Lillehagen (forsker, Senter for bærekraftig helseutdanning, UiO) i Dagsavisen (debatt) 21.01.2020
  Norge har fått sin første bærekraftminister, men hva er regjeringens bærekraftpolitikk? Erna Solberg brukte store deler av sin nyttårstale til å snakke om bærekraft og FNs bærekraftmål. Det er flott, men hva var det egentlig hun sa?
• Elevene ønsket handling – nå får de Norges første studietilbud innen bærekraft. NRK nyheter 19.01.2020
  Skansen Videregående Steinerskole i Trondheim blir den første i landet der elevene kan søke på studiespesialisering med fokus på bærekraft.
• Høyres idétørke. Kommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen (meninger) 14.01.2020
  Idétørka er lammende etter nesten sju år i regjering. Håpet er at nye regjeringsmedlemmer og statssekretærer skal sprute livgivende saft inn i prosjektet. Første signal om rokeringer kom allerede i helga da Erna Solberg fortalte at digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) også skal få ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål. Det spørs hva slags ny giv det vil representere.
• Astrup skal følge opp FNs bærekraftmål. Aftenposten (NTB) 13.01.2020
  Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) får ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftmål.
• Sentralbanksjefen om klimautfordringene: – Reiser noen spørsmål rundt oljens fremtid. E24 13.01.2020
  – Bærekraftsspørsmål er jo på agendaen hele tiden, og det er noe som Norges Bank også er opptatt av, å tenke litt strukturelt om utsiktene for norsk økonomi, sier Olsen til E24. – Det kan være at jeg skal løfte blikket litt om en drøy måned, i årstalen, og komme med noen betraktninger ut over det rent pengepolitiske, legger sentralbanksjefen til.
• Vi må tenke nytt om bistanden. Kommentar av Kjell Roland (Tidligere leder av Statens investeringsfond for utviklingsland, Norfund) i Morgenbladet (meninger) 10.01.2020
  Ifølge seniorrådgiver i RORG (de frivillige organisasjonenes felles bistandsfinansierte «informasjonsplattform»), Arnfinn Nygaard, står vi nå overfor «tredje generasjon utviklingspolitikk», en politikk som er tuftet på "erkjennelse av at alt henger sammen med alt"? (Morgenbladet 18. november 2019). Men hva betyr det? Kan noen lage forvaltning og politikk som tar hensyn til at «alt henger sammen med alt»?
• Erna snakket veldig mye om bærekraftsmålene. Hva går de egentlig ut på? Kommentar av Hilde Opuku (tidligere spesialrådgiver for bærekraftsmålene i Ghana, nå ansatt ved NTNU) i Adresseavisen (meninger) 09.01.2020
  Fordi den norske oversettelsen bare viser til «bærekraft», konkluderes det ofte med at dette dreier seg om klima og miljø. Det gjør det også, men bruker vi den engelske oversettelsen The Sustainable Development Goals (SDGs), er det lettere å forstå at dette handler om bærekraftig utvikling, et begrep som i FN-sammenheng har en helt spesifikk historikk og betydning. Bare tre av målene snakker konkret om miljø, de andre handler om sosial utjamning, kvalitet i utdanningen, fred og bekjempelse av korrupsjon, jobb til flere og ikke minst god helse, for å nevne noe.
• En skjør verden (bærekraftig utvikling). Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 02.01.2020
  En bærekraftig verden var den røde tråden i statsminister Erna Solbergs nyttårstale. Det er et passende tema å innlede det nye tiåret med. Utfordringene er formidable de neste åra, og det haster å finne sammen for å nå de ambisiøse målene verdenssamfunnet har satt seg innen 2030. Ikke minst gjelder det klimakrisa som er den altoverskyggende utfordringen, og som har direkte innvirkning på alle målene.
• Erna Solbergs nyttårstale 2020. Statsminister Erna Solberg (H) i Dagbladet 02.01.2020
  2020 blir et viktig år for bærekraftsmålene. Vi skal oppsummere hvor vi står etter de første fem årene. Og det er året Paris-avtalen mot klimaendringer starter å gjelde. Vi vet i dag nok til å slå fast at menneskeskapte klimaendringer er farlige. De kan skade verdens evne til å produsere mat. Stigende havnivå vil true mange land. I Norge kan mer uvær, flom og skred gå ut over liv og helse.