Norges kampanje for et sete i FNs sikkerhetsråd var nært knyttet til Norges interesser, slik det blant annet kom til uttrykk da Stortingets utenriks- og forsvarskomité for et snaut år siden avleverte sin innstilling til regjeringens melding om "Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid". Her innledet komiteen sine merknader slik:

"Komiteen mener vår velferd, sikkerhet og internasjonale innflytelse er skapt og er avhengig av det multinasjonale systemet. Vår åpne økonomi er avhengig av internasjonalt handelssamarbeid, og våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland er avhengig av en regelstyrt global økonomi. Komiteen mener fremme av folkeretten, menneskerettigheter, utvikling og stabilitet er kjernen av norsk utenrikspolitikk fordi vår rolle i verden, vår økonomi og vår sikkerhet hviler på disse pilarene. Derfor er det avgjørende for Norge å sikre det multilaterale systemets fremtid."

I sin redegjørelse for Stortinget om Norge i Sikkerhetsrådet før jul innledet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) langs de samme linjene:

"Når Norge går inn i FNs sikkerhetsråd fra årsskiftet, er det i tråd med vår langvarige støtte til FN og multilateralt samarbeid. Det er i tråd med lange linjer i norsk utenrikspolitikk – som har bred støtte i Stortinget. Og det er i tråd med våre interesser."

Dette perspektivet, der norske egeninteresser sammenfaller med globale fellesinteresser, er imidlertid ikke så påtrengende i mediedekningen, som i større grad preges av norsk innsats for en bedre verden.

- Er det noe verden trenger nå, så er det et FN som fungerer, sa Norges FN-ambassadør Mona Juul til VG i forkant av Norges inntreden i Sikkerhetsrådet og på lederplass i begynnelsen av januar understreket Aftenposten det samme:

"Viktigst nå er å sikre at FN forblir senteret for en multilateral verdensorden, altså et system der problemer løses i samarbeid mellom flere enn to land. Det sikrer en relativt stabil verden."

Et sete i Sikkerhetsrådet vil nok likefullt by på utfordringer.

I et innlegg i DN rett før jul advarte stortingsrepresentant og tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) bl.a. mot det uforutsette:

"Norge stiller med et sett gode prioriteringer for sine to år ved verdens viktigste møtebord. Det er klokt å ha en plan. Minst like klokt er det å erkjenne at man sjelden vet hvilke kriser som faktisk dukker opp. Da vi gikk inn i januar 2001 var det ikke mange som så for seg angrepet på USA ni måneder etterpå, den 11. september, eller hvordan det skulle definere den sikkerhetspolitiske dagsorden i årene som fulgte."

- Ein plass ved bordet i eit utriveleg lag, advarer statsviter og jurist med doktorgrad om borgerkrig og folkerett, Cecilie Hellestveit, i en kommentar i årets første utgave av ukeavisa Dag og Tid og innleder slik:

"Mange har jobba hardt og godt for at Noreg skulle få plass i FNs tryggingsråd, og ser fram til at Noreg skal «setje preg på verdas viktigaste råd». Eg gler meg ikkje." 

Hun utdypet det bl.a. slik:

"Sist gong vi sat i Tryggingsrådet, i 2001–2002, var makta til USA på sitt høgaste. Det gav Noreg stor innverknad med lite risiko. No er verda i krappare sjø. Innverknaden Noreg har, er svakare, handlingsrommet mindre og risikoen markant større. Snarare enn å sitje ved bordet, trur eg Noreg vil verte kasteball i krysspresset til globale stormakter i Tryggingsrådet. Noreg vil stå på menyen til stormaktene. Å velje kven som skal få oss, det vert inga enkel oppgåve. For Noreg står i ein stadig meir krevjande spagat."

Dessuten, en jevn strøm i Dagens Næringsliv av lite flatterende saker om FN-ambassadør Juuls ektemann, Terje Rød-Larsen, var neppe den opptakten UD ønsket seg og Klassekampen opplyser at departementet fortsatt ikke vil svare på om noe ble lovet i retur til de 23 diktaturene UD besøkte under den internasjonale "valgkampen" for et sete i Sikkerhetsrådet.

Blir Norges arbeid i Sikkerhetsrådet enklere uten Donald Trump? 

- Nye fire år med Trump vil bli en katastrofe for Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd, mente journalist og forfatter Tove Gravdal i en kommentar sist sommer, da Norges kandidatur sto på dagsorden her hjemme. Hun hadde nettopp utgitt boka "Til bords med de mektige. Historien om Norge og FNs sikkerhetsråd". Nå ser det imidlertid ut til at Norge og Sikkerhetsrådet i årene fremover ikke må forholde seg til et "Amerika først" ledet av Donald Trump, men en ny Biden/Harris-administrasjon som har sagt den vil gjenreise USAs "nasjonale forpliktelse til å fremme menneskerettigheter og demokrati over hele verden".

FN-ambassadør Mona Juul kommenterte nylig dette slik overfor VG: 

"Jeg tror det blir et enklere samarbeid om FN-saker. Vi har merket oss hva den valgte presidenten har sagt, og vi har forventninger om at vi i større grad kan samarbeide med USA – spesielt på klima."

- USA er Norges viktigste allierte, og vi ser fram til en god dialog og tett samarbeid i Sikkerhetsrådet, sa utenriksministeren i sin redegjørelse for Stortinget før jul. Hun var imidlertid nøktern i forhold hva presidentskiftet vil kunne bety:

"Selv om vi kan forvente stor grad av kontinuitet i mange spørsmål av betydning for oss, kan presidentskiftet på enkelte områder gi rom for økt samarbeid med USA, for eksempel knyttet til globale klimaspørsmål og global helse. Samtidig er det grunn til å forvente at Biden-administrasjonen vil måtte bruke mye tid på innenrikspolitikk."

- Joe Biden må prioritere innenrikspolitikken, påpekte også seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby, i en kronikk i DN etter stormingen av den amerikanske kongressen forrige uke. Han begrunnet det bl.a. slik:

"Det blir umulig for Joe Biden å føre en utenrikspolitikk som ikke tar hensyn til taperne av globalisering."

- Norge bør bruke sin plass i Sikkerhetsrådet for å styrke demokratiets stilling, mente stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) i en kronikk i VG denne uka. Hun  pekte på nettopp utviklingen i USA: 

"Dette er ikke over. Det er varslet nye, væpnede demonstrasjoner i Washington. Norge bør nå bruke sin posisjon i Sikkerhetsrådet for å diskutere polarisering, politisk løgn, bevisst agitasjon og nedbygging av demokratiske institusjoner, både som en sikkerhetsrisiko og som en fare for demokratiet som bærende styreform."

Om Norges arbeid i Sikkerhetsrådet blir enklere uten Trump ved roret i USA gjenstår å se. I dag arrangerte Norad paneldebatt om følgende spørsmål: "Biden og bistand: Hva betyr USAs utviklingspolitikk for verden? Samtidig skriver Tove Gravdal i Norads magasin Bistandsaktuelt at "idealistisk pragmatisker skal lede USAID" (Samantha Power).

For Norges arbeid i Sikkerhetsrådet er det imidlertid kanskje vel så viktig at landets kommende FN-ambassadør blir karrierediplomaten Linda Thomas-Greenfield. Som sort amerikaner og student ved Louisiana State University ble hun forventet å leve med andre kvinnelige sorte studenter og møtte den voldelige rasismen gjennom ordene til David Duke, Ku Klux Klan-lederen som studerte samme sted og ofte talte på universitetsområdet. 

I forkant av utnevnelsen før jul avga hun følgende løfte på Twitter:

"Min mor lærte meg å lede med godhet og medfølelse for å gjøre verden til et bedre sted. Jeg har hatt den lærdommen med meg gjennom hele karrieren i utenrikstjenesten - og hvis jeg blir bekreftet, vil jeg gjøre det samme som ambassadør i FN."

Og i følge ABC News ble hun godt mottatt av amerikanske UD-ansatte i Washington:

"Hun er bare det ideelle. Hun er den du vil være. Hun er så kompetent og smart og medfølende og kjærlig og snill."

Blant sakene hun trolig vil få på bordet om kort tid er Trump-administrasjonens anerkjennelse av Marokkos folkerettsstridige annektering av Vest-Sahara. Denne saken ble tatt opp i et skriftlig spørsmål på Stortinget fra Åsmund Aukrust (Ap) til utenriksminsteren før jul. Han spurte:

"Hva tenker utenriksministeren om USA annerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara, og hvilken initiativer vil Regjeringen eventuelt ta overfor amerikanske myndigheter for å protestere mot president Trumps anerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara?"

I sitt svar understreket utenriksministeren bl.a. at:

"Norges holdning i spørsmålet har vært konsistent over tid og påvirkes heller ikke av den siste tids hendelser på bakken eller den nylige erklæringen om amerikansk anerkjennelse av marokkansk suverenitet. Alt som kan vanskeliggjøre en politisk løsning i tråd med relevante resolusjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd er bekymringsfullt. Norge vil støtte opp om initiativer som kan få partene til forhandlingsbordet og vi mener det er svært viktig at FNs generalsekretær snarest utnevner en ny personlig utsending, da dette sporet tidligere har vist seg å være konstruktivt. Det er ingen annen farbar vei fremover enn dialog, forhandlinger og en politisk prosess."

Norges prioriteringer og oppgaver i Sikkerhetsrådet

- Norge skal lede den tyngste komiteen, noterte Tove Gravdal i en kommentar i Morgebladet forrige uke. Hun viste til at Norge bl.a. skal lede sanksjonskomiteen for Nord-Korea i FNs sikkerhetsråd og kommenterte det slik:

"Ledervervet innebærer at Norge må manøvrere med stor kløkt mellom de faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, særlig Kina, Russland og USA. Det kan oppstå konflikter mellom disse tre om hvordan det internasjonale samfunn, herunder Sikkerhetsrådet, skal opptre overfor Nord-Korea."

Hun redegjorde også for drakamper og erfaringer fra ulike deler at Sikkerhetsrådets arbeid, herunder:

"Norges plan er å fremme kvinners rettigheter, beskyttelse av sivile og klimaendringer som en sikkerhetstrussel i sine to år i Sikkerhetsrådet. Irland, som ble valgt inn sammen med Norge, har lignende ambisjoner, og det skal de siste dagene ha pågått en viss dragkamp mellom Norge og Irland om å være førende nasjon i rådet på disse temaene."

I sitt første Ukebrev fra Sikkerhetsrådet denne uka, kunne UD bl.a. fortelle om det endelige utfallet av ulike drakamper:

"Denne uken ble det (...) klart at Norge skal lede arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt og de to sanksjonskomiteene for Nord-Korea og for Isil og Al-Qaida. Norge vil også ha et særlig ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan og den humanitære situasjonen i Syria, og vil være pådriver for å styrke sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet."

Når det gjelder den humanitære situasjonen i Syria og situasjonen i Afghanistan skal Norge være såkalt "med-pennefører", som i følge FN-sambandet innebærer ansvar for å ta initiativ til å lede forhandlingene om resolusjoner og andre vedtak, samt være med å utforme språket i resolusjonsutkastene.

De oppgavene Norge har fått og påtatt seg harmonerer godt med fire prioriterte temaområder som utenriksminister Søreide orienterte om i sin redegjørelse for Stortinget før jul: fredsdiplomati, inkludering av kvinner, beskyttelse av sivile og klima og sikkerhet. I tillegg til å håndtere interessekonflikter mellom stormaktene må regjeringen også forholde seg til forventningene blant ulike aktører her hjemme.

Forventninger fra sivilsamfunn, akademia og andre i Norge

Gjennom media fikk UD en rekke innspill til saker Norge burde og kunne ta opp i Sikkerhetsrådet allerede sist sommer, men nye innspill har kommet siden den gang. Her er noen eksempler fra mediedebatten:

I et innlegg i Klassekampen 8. august skrev Omar Al-Samerai om "trykkokeren Irak" og avsluttet slik:

"Norge har inngått mange avtaler med de ulike irakiske regjeringene etter at USA og Storbritannia invaderte Irak i 2003. Avtalene omhandler blant annet oljeutvinning og opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. Norge har nå fått en plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 og vil ha en mulighet til å påvirke reelle politiske endringer i Irak. Jeg oppfordrer Solberg-regjeringen til å bruke anledningen til å tydelig kreve at menneskerettighetene respekteres i Irak og at landets suverenitet blir gjenopprettet. Hvis det internasjonale samfunnet fortsetter å være passive, kan Irak bli det nye Syria. Konsekvensene vil føre til at nye ekstremistgrupperinger oppstår, og en ny flyktningkrise vil igjen kunne ramme Europa."

- Vi lever i konstant frykt, skrev Muetter Iliqud og Adiljan Abdurihim i Den norske Uighur­komiteen i et annet innlegg i Klassekampen noen dager senere, De tok opp Uigurenes situasjon i Kina og avsluttet slik:

"Dessuten har Norge sikret seg sete i FNs sikkerhetsråd. For oss betyr det større rom og muligheter. Regjeringens prioriteringer bør være å styrke beskyttelsen av sivile, samt å bevare barn og kvinners rettigheter. Hver og en av oss kan bruke digitale kanaler og sosiale medier til å spre informasjon om uigurenes situasjon og slik bidra til økt kunnskap. Hvert eneste ord teller. Ingenting er farligere enn uvitenhet. Sammen kan vi bekjempe menneskerettighetsbrudd."

- Norge må tale tamilenes sak i Sikkerhetsrådet, mente Athithan Jayapalan (Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi, Kulturhistorisk Museum) i et innlegg i Aftenposten 15. august og utdypet det slik:

"Fremtiden ser dyster ut for den tamilske og muslimske sivilbefolkningen i Sri Lanka. I lys av Norges nye posisjon i FN-systemet, og på bakgrunn av Norges mislykkede forsøk på fredsmegling med en brutal avslutning av krigen mellom LTTE og Sri Lanka som følge, bør den norske regjering presse FN til å initiere en prosess hvor tamilske politiske krav og demokratiske aspirasjoner blir vektlagt."

- FN har ikke lykkes i sin fremste oppgave, å hindre all bruk av militærmakt som ikke har samtykke fra Sikkerhetsrådet, påpekte jurist og forfatter Fredrik Heffermehl i et innlegg i Aftenposten 1. september. Han hadde følgende budskap:

"Norge tar fra nyttår sete i FNs sikkerhetsråd for to år. Statsminister Erna Solberg (H) vil «styrke det internasjonale samarbeidet for fred og sikkerhet». Hva ellers, å sikre freden er jo rådets fremste oppgave? Men, med det FN vi har fått, er det en god idé å starte med å se på de opprinnelige planene, det FN og den verden man drømte om for 75 år siden."

I et innlegg i Vårt Land 10. oktober pekte Anne Pedersen og Helene Aall Henriksen (Redd Barna) på at "krisen i Sahel rammer barna hardt" og innledet slik:

"Kombinasjonen av konflikt, flom, tørke, og fattigdom gjør barn i Sahel stadig mer utsatt. Med plassen i Sikkerhetsrådet har Norge nå en mulighet til å sikre disse barnas rettigheter."

I et innlegg i Bistandsaktuelt rett før jul fikk regjeringen en "huskelapp" fra Kari Helene Partapuoli og Mads Henrik Almaas i Plan Norge, som innledet slik:

"Regjeringen har lovet at jentene nå skal få plass ved bordet i FNs Sikkerhetsråd. Det forplikter, og her er liten huskelapp for hvordan regjeringen kan leve opp til ambisjonen."

- En norsk statsminister kan løse klimakrisen, mente forfatter Jørgen M. B. Grønneberg i et innlegg i Aftenposten samme dag. Han avsluttet slik:

"Norge har en plass i Sikkerhetsrådet. Og med det en unik anledning til å sette klimaendringene på dagsordenen og tilføre FN, gjennom et FNs Klimaråd, tilstrekkelig beslutningsevne og handlekraft til å levere på egen ambisjon. Dette vil rettferdiggjøre de 34 millioner kronene det kostet å sikre plassen. Makt og innflytelse er til for å brukes."

- Må slåss for vern av sivile, mente Jan Egeland i Flyktninghjelpen i et innlegg i Dagsavisen 28. desember, og hadde følgende budskap til UD: 

"Beskyttelse av sivile, trygg tilgang til nødhjelp, forbedrede antiterror-resolusjoner og sanksjoner. Dette er noen av sakene Norge bør prioritere når vi nå inntar Sikkerhetsrådet."

- Støtt FNs forbud mot atomvåpen, oppfordret Sara Larsen, Ståle Ravndal og Grete Jacobsen (Nei til Atomvåpen Rogaland) i et innlegg i Stavanger Aftenblad sist uke og begrunnet det slik:

"Norge er nå medlem av Sikkerhetsrådet, og en prioritert oppgave er full oppslutning om internasjonal folkerett der atomforbudet faktisk nå er blitt en norm. Det er på tide at vi viser mot og handlekraft og skriver under på traktaten. For signering av FNs atomvåpenforbud strider ikke mot våre NATO-forpliktelser."

- Med Nobels fredspris 2020 til WFP som bakteppe har Norge spesielt gode muligheter for å bidra til en ekstra innsats for å sette matsikkerhetens rolle i krig og konflikt høyt på den internasjonale dagsorden, mente direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo, Kjersti Fløgstad, i et innlegg i Bistandsaktuelt denne uka. Hun pekte på at:

"Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd, med et stort ansvar for å sørge for felles internasjonale løsninger på utfordringene verden står overfor. Sikkerhetsrådets resolusjon 2417 fra 2018 fordømmer sult som et våpen i krig."

En mer generell utfordring for Norges innsats er imidlertid at Norges "valgkamp" også omfattet besøk i en rekke autoritære stater, som ikke nødvendigvis deler Norges syn på folkeretten, menneskerettigheter, demokati og klima m.m.

Har Norge gitt løfter om gjenytelser til autoritære stater som støttet Norges kandidatur?

For at Norge skulle sikre seg stemmer til en plass i FNs sikkerhetsråd krevdes det støtte fra flere enn våre demokratiske venner og allierte. Hvordan gikk Norge fram for å klare det?

- Norsk toppdiplomat mener afrikanske land presses til å si ja til alle, lød en tittel i VG sist sommer, etter at avisa hadde snakket med den pensjonerte toppdiplomaten Arild Øyen. Saken ble fulgt opp av Klassekampen, som bl.a. avdekket at:

"UD brukte bistandspenger på en utstilling om Norges innsats under apartheid. Deretter dro UD på turné med utstillingen for å sanke afrikanske stemmer i kampen om plass i FNs sikkerhetsråd."

Avsløringene medførte offentlig oppmerksomhet og i debatten påpekte lederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomiteens, Anniken Huitfeldt (Ap), overfor VG at:

"Det er legitimt å søke støtte hos alle FNs medlemsland, men å fire på grunnleggende menneskeretts- og demokratiprinsipper vil undergrave Norges troverdighet og dermed også FN-kandidaturet."

Nå har Klassekampen på nytt satt søkelys på denne saken.

- UD reiste til 23 diktaturer for å sanke stemmer til plassen i sikkerhetsrådet til FN, innledet avisa sist uke og la til:

"De vil ikke svare på om diktaturene er lovet noe i retur."

I en e-post til avisa forsikret statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD blant annet at:

"I møter med representanter for alle land tok vi opp saker som er viktige i vårt forhold til det enkelte landet og internasjonale tema. Vi tok også opp krevende tema, som for eksempel menneskerettigheter og demokrati, og vi endret ikke vår utenrikspolitikk for å vinne stemmer."

Han bekreftet imidlertid at det ble benyttet såkalte stemmebytteavtaler i forbindelse med Norges sikkerhetsrådskampanje, men Klassekampen opplyste også at:

"Halvorsen vil (...) ikke svare på om Norge har inngått stemmebytteavtaler med diktaturer. Han vil heller ikke svare på om Norge har lovet diktaturer noe annet i gjenytelse for støtte til Norges kandidatur til sikkerhetsrådet."

Rødt-leder Bjørnar Moxnes viser til at partiet allerede har et representantforslag om demokratisk forankring av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd til behandling på Stortinget, mens Audun Lysbakken (SV) kommenterer saken slik:

"Vi kommer til å foreslå at Stortinget skal be regjeringen om å få en orientering om stemmebytteavtaler og andre forpliktelser eller forståelser som er inngått i forbindelse med kampanjen."

Ugreie private nettverk i utenrikspolitikken? (Mona Juul, Terje Rød-Larsen, Ine Eriksen Søreide m.fl.)

Internasjonalt samarbeid dreier seg om samarbeid mellom suverene stater, men som på mange andre områder nasjonalt og globalt påvirkes dette samarbeidet av private relasjoner og nettverk. Innenfor utviklingspolitikken har historiker Terje Tvedt tidligere lansert begreper som "elitesirkulasjon" og "inside aiding" og i boka "Det internasjonale gjennombruddet" (2017) så han blant annet kritisk på aktørene innenfor det han kalte "det humanitær-politiske kompleks".

Det var liknende relasjoner tidligere ansatt i utenrikstjeneste, Øystein Steiro Sr., tok opp i en kronikk publisert i Klassekampen og Nettavisen 17. desember, med et særlig kritisk fokus på ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul, som ble verdenskjente for sitt arbeid knyttet til Osloavtalene mellom Israel og PLO i første halvdel av 1990-tallet: 

"Ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul har med partiboka og partinettverket i ryggen åpenbart visst å innrette seg. De kritikkverdige økonomiske disposisjonene til ekteparet former et lite flatterende mønster, uten at det synes å ha hemmet deres imponerende internasjonale karrierer i nevneverdig grad."

Deres bidrag til Osloavtalene startet med arbeid for Fafo i Midtøsten, som la grunnlaget for deres internasjonale karrierer og også ble tema for teaterstykket "Oslo", som for et par år tilbake ble en publikumssuksess både i New York og London. Fra 1999 til 2004 var Terje Rød-Larsen FNs visegeneralsekretær for Midtøsten og fra januar 2005 til oktober sist høst ledet han tankesmien International Peace Institute (IPI) i New York. IPI fikk omfattende støtte fra UD fra 1997 til 2018. Mona Juul har de siste tiårene vært norsk diplomat og ble i 2018 utnevnt til Norges FN-ambassadør. Omdømmet til Rød-Larsen har imidlertid fått en alvorlig knekk de siste årene.

Etter et omfattende stykke gravearbeid kunne DN Magasinet i november 2019 slå opp følgende:

"Terje Rød-Larsens tankesmie mottok millioner fra sexforbryteren Jeffrey Epsteins stiftelse."

- Hvorfor har ikke Utenriksdepartementet igangsatt egne undersøkelser av koblingene mellom Terje Rød-Larsens tankesmie IPI og Jeffry Epstein, slik det svenske utenriksdepartementet har gjort? spurte stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP) i et skriftlig spørsmål på Stortinget i november i fjor og på lederplass skrev Dagbladet:

"Det finnes mange eksempler på folk som blir fartsblinde, som ferdes i opphøyde sjikt og føler de gjør så viktig arbeid at de blir lettvinte i omgangen med normer, lover, og moralske hensyn. De siste ukene har det blitt klart at Terje Rød-Larsen, norsk toppdiplomat og tidligere statsråd, er en av dem."

- Vi trenger å få vite hva fellesmidlene egentlig er blitt brukt til, mente Steiro Sr. i sin kronikk og spurte:

"Hva har Norge og norske skattebetalere fått igjen for å bruke hundrevis av millioner på Clinton Foundation, IPI og en rekke andre internasjonale tenketanker?"

- Vi kan være stolte av norsk utenrikspolitikk, mente imidlertid stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H), som i et innlegg i Klassekampen før jul imøtegikk påstandene fra Steiro Sr.:

"Ser vi bort fra forholdene knyttet til IPI, er det lite substansielt i kritikken Steiro anfører. Hans henvisninger av «korrupte afrikanske statsledere» og til «hestehandler på tvers av partigrensene» som han mener gjennomsyrer norsk utenriksvesen, henger dermed i løse luften."

Både Rød-Larsen og Juul har hatt fremtrende politiske posisjoner i Ap-ledete regjeringer og det har tidligere vært kjent at Juul var venninne med tidligere statsminister Jens Stoltenbergs kone, Ingrid Schulerud. Sist sommer skrev DN at hun også er vennine av Norges nåværende utenriksminister, Ine Eriksen Søreide (H) og før jul kunne avisa fortelle at:

"Utenriksministeren feiret 40-årsdagen i leiligheten til Terje Rød-Larsen."

Saken ble fulgt opp av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt), som i et skriftlig spørsmål på Stortinget spurte Søreide:

"Hvorfor har ikke statsråden på eget initiativ tidligere opplyst om forholdene som framkommer i Dagens Næringsliv om en privatfest i Terje Rød-Larsens leilighet, har Rød-Larsen spilt noen rolle i arbeidet med å få Norge valgt inn i FNs Sikkerhetsråd, og ser statsråden noen problemer eller utfordringer med de tette båndene mellom henne selv og ekteparet Juul/Rød-Larsen når Norge nå skal tre inn i FNs Sikkerhetsråd?"

Og i en kommentar i Klassekampen sist fredag spurte Arild Rønsen:

"Er det riktig, som Steiro hevder, at Terje Rød-Larsen (Ap) «stappet pengene i egen lomme» da han fikk prispenger til en verdi av 50.000 dollar av Shimon Peres-senteret? Steiro mener at Fafo – en forskningsorganisasjon grunnlagt av LO – er en ledende aktør i hva han kaller et «humanitærpolitisk kompleks». Steiro beskylder rett og slett Fafo for å være pådriver i «offentlig privat» samrøre – og det handler ikke om småpenger, men hundrevis av millioner kroner. Hva mener Fafo om dette? Jeg mener, hvis jeg var beskyldt for noe så alvorlig, så ville jeg vel tatt til motmæle?"

Om disse sakene vil påvirke Norges innsats i FNs sikkerhetsråd gjenstår å se, men for FN-ambassadør Juul, utenriksminister Søreide og UD har disse sakene trolig vært eksempler på at ikke all PR er god PR. 

___________________________

Aktuelle lenker:

• UN Security Council (FNs sikkerhetsråd)
• Norge i FNs sikkerhetsråd. UDs temasider
• Ukebrev fra Sikkerhetsrådet. UD
• Norges innlegg i Sikkerhetsrådet. Norges FN-delegasjon
• Norges første uke i Sikkerhetsrådet. FN-sambandet 11.01.2021
• 1. januar trer Norge inn i Sikkerhetsrådet. FN-sambandet 07.12.2020
• Hva bør Norge ta opp i FNs sikkerhetsråd? PodCast fra Polyteknisk forening, #PolyPod 14.01.2021
  Debatt mellom Jette Christensen, medlem av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité for Arbeiderpartiet og tidligere delegat i FNs parlamentariske forsamling og Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening

Saker i Stortinget knyttet til Norges arbeid i Sikkerhetsrådet:

• Dokument nr. 15:814 (2020-2021). Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren om hennes forhold til FN-ambassadør Mona Juul. Stortinget 21.12.2020
• Prop. 69 L (2020–2021). UD 18.12.2020
  Utenriksdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til ny lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Den nye sanksjonsloven vil erstatte lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd og lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.
• Dokument nr. 15:709 (2020-2021). Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksministeren om hvilken initiativer vil Regjeringen eventuelt ta overfor amerikanske myndigheter for å protestere mot president Trumps anerkjennelse av Marokkos suverenitetskrav på Vest-Sahara? Stortinget 11.12.2020
• Redegjørelse av utenriksministeren om Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022. Stortinget 08.12.2020

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet/Global:

• Hvordan blir verden med Biden/Harris? 10.11.2020
• Hva kan Norge få til - og risikere - i FNs sikkerhetsråd? 19.06.2020
• Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. 11.12.2019
• Har Norge lært noe av krigen i Libya? 25.04.2019

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 25.01.2021):

• Rød-Larsen-saken og norske laksekanapeer. Debatt av Øystein Steiro sr. (svar til tidligere utenriksminister Knut Vollebæk) i Klassekampen+ (meninger) | 22.01.2021
  Engasjementspolitikken og privatiseringen av utenrikspolitikken utgjør et gigantisk pengesløseri, og er uegnet til å ivareta norske interesser. Den fremstår ofte som et resultat av velment inkompetanse, men preges også tidvis av mer tvilsomme motiv som i Rød Larsen-saken. Det er ikke Norge tjent med. Ingen av delene nærer verken respekt eller beundring i diplomatiske kretser. Og det er for viktig til «bare å bli oversett.» Jeg forventer svar.
• Riksrevisjonen gransker UD-tilskudd fra sjefsperioden til Terje Rød-Larsens venn. DN+ | 21.01.2021
  Geir O. Pedersen var i flere år sjef for UD-avdelingen som avgjorde støtten til International Peace Institute, der vennen Terje Rød-Larsen var president. Nå skal Riksrevisjonen blant annet granske støtten mens Pedersen satt ved roret og tankesmien fikk 36 millioner.
• Hva Epsteins donasjoner sier om moderne filantropi. Kronikk av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i DN+ (meninger) | 20.01.2021
  Da Terje Rød-Larsen i oktober gikk av som leder av International Peace Institute (IPI) i New York, var dette slutten på en prosess med Dagens Næringslivs journalister i førersetet. Om det er journalistikkens kall å avdekke hva de mektige ønsker å skjule, var dette forbilledlig. Som følge av DNs avdekking av de økonomiske båndene til overgrepsmannen Jeffrey Epstein, satte IPI ned et «forensic review» utført av revisjonsselskapet KPMG.
• Veien til Sikkerhetsrådet: Solidaritet med begrensninger. Kommentar av Tore Linne Eriksen (historiker, faglitterær forfatter og tidligere professor i utviklingsstudier ved OsloMet – Storbyuniversitetet) i Bistandsaktuelt 19.01.2021
  Når Norge i disse dager inntar sin plass i FNs Sikkerhetsråd, er det etter en langvarig og kostbar kampanje for å bli valgt som medlem. Det handlet mye om å overbevise afrikanske stater. Derfor blei det også brukt et par millioner kroner på ei utstilling som viste Norge som en solidarisk støttespiller i kampen mot kolonialisme, rasisme og apartheid. Den hadde premiere i Sør-Afrika i 2018, og er vist både i FN og for Den afrikanske unionen (AU) i Addis Abeba.
• Norske interesser i FNs tryggingsråd. Debatt av statssekretær (UD) Audun Halvorsen (H) i Dag og Tid 15.01.2021
  Noreg gjekk inn i FNs tryggingsråd ved årsskiftet, men vi står ikkje på «menyen til stormaktene», og vi vil heller ikkje bli ein «kasteball i krysspresset til globale stormakter», slik Cecilie Hellestveit hevdar i Dag og Tid 8. januar.
• Når utgangspunktet er som galest. Debatt av ambassadør Knut Vollebæk i Klassekampen+ (meninger) | 15.01.2021
  Jeg er sikker på at også dagens ledelse i Utenriksdepartementet hilser velkommen en opplyst debatt om norsk utenrikspolitikk, både om mål og virkemidler. Det er derfor synd at Steiro ikke tar opp den debatten når han får to sider i Klassekampen. Når han rører sammen kritikk av norsk politikk med en rekke personangrep, blir det vanskelig å ta ham helt alvorlig. Som kjent, når utgangspunktet er som galest, blir resultatet originalest. Og det er i hvert fall ikke Norge tjent med.
• Frykten for å tråkke noen på tærne. Kommentar av Knut Joachim Tanderø Berglyd (masterstudent i statsvitenskap, Universitet i Oslo) i Dagsavisen (debatt) | 15.01.2021
  Som en mindre stat kan det være vanskelig å få sin stemme hørt blant de internasjonale stormaktene, og desto vanskeligere å balansere til tider skjøre forhold. Men å unnskylde seg fra å delta fordi Norge er redd for å tråkke stormaktene på tærne, blir for dumt. Man skal lete lenge etter en bedre egnet arena enn Sikkerhetsrådet for å få sin stemme hørt.
• KrF vil sette forfulgte kristne på dagsordenen i FNs sikkerhetsråd. Vårt Land | 15.01.2021
  – Alarmen har gått lenge. Verden kan ikke stå passivt å se på dette, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
• Norsk spagat-politikk?Kommentar av Eivind Hasle (Surnadal) i Nettavisen (meninger) | 14.01.2021
  Noreg har frå 1. januar 2021 sikra seg plass i FNs tryggingsråd – og har dermed skaffa seg ekstra medansvar for utviklinga på kloden vår. Med norsk forsvarspolitikk stadig sterkare knytt saman med USA og NATOs atomvåpenstrategi, blir det stadig meir tydeleg at Noreg står på feil siden i kampen mot atomvåpna.
• Monica Mæland historisk – talte til Sikkerhetsrådet. TV2 | 13.01.2021
  For første gang talte en norsk justisminister til FNs sikkerhetsråd. Tema var terror og ekstremisme.
• Fra Capitol Hill til Sikkerhetsrådet. Kommentar av stortingsrepresentant Jette Christensen i VG (meninger) | 12.01.2021
  Norge bør bruke sin plass i FNs sikkerhetsråd for å styrke demokratiets stilling. Fred er ikke fravær av krig. Fred er ro, stabilitet og trygghet. Det er mer enn vi kan si om situasjonen i USA nå.
• Care: Fullstendig mangel på oppmerksomhet rundt noen av verdens kriser. DN (NTB) | 12.01.2021
  Den manglende dekningen har direkte påvirkning på livene til menneskene som er rammet av krisene, påpeker Care. Gruppen mener den norske regjeringen har et ansvar for å løfte konfliktene etter å ha fått en plass i FNs sikkerhetsråd.
• Mat, makt og muligheter. Kommentar av Kjersti Fløgstad (direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo) i Bistandsaktuelt 11.01.2021
  Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd, med et stort ansvar for å sørge for felles internasjonale løsninger på utfordringene verden står overfor. Sikkerhetsrådets resolusjon 2417 fra 2018 fordømmer sult som et våpen i krig.
• Støtt FNs forbud mot atomvåpen. Kommentar av Sara Larsen, Ståle Ravndal og Grete Jacobsen (Nei til Atomvåpen Rogaland) i Stavanger Aftenblad (meninger) | 08.01.2021
  Norge er nå medlem av Sikkerhetsrådet, og en prioritert oppgave er full oppslutning om internasjonal folkerett der atomforbudet faktisk nå er blitt en norm. Det er på tide at vi viser mot og handlekraft og skriver under på traktaten. For signering av FNs atomvåpenforbud strider ikke mot våre NATO-forpliktelser.
• Ein plass ved bordet i eit utriveleg lag. Kommentar av Cecilie Hellestveit (statsvitar og jurist med doktorgrad om borgarkrig og folkerett) i Dag og Tid+ (meninger) | 08.01.2021
  Mange har jobba hardt og godt for at Noreg skulle få plass i FNs tryggingsråd, og ser fram til at Noreg skal «setje preg på verdas viktigaste råd». Eg gler meg ikkje.
• Hvorfor så stille?. Kommentar av Arild Rønsen (Rønsen på fredag) i Klassekampen+ (meninger) | 08.01.2021
  Er det riktig, som Steiro hevder, at Terje Rød-Larsen (Ap) «stappet pengene i egen lomme» da han fikk prispenger til en verdi av 50.000 dollar av Shimon Peres-senteret? Steiro mener at Fafo – en forskningsorganisasjon grunnlagt av LO – er en ledende aktør i hva han kaller et «humanitærpolitisk kompleks». Steiro beskylder rett og slett Fafo for å være pådriver i «offentlig privat» samrøre – og det handler ikke om småpenger, men hundrevis av millioner kroner. Hva mener Fafo om dette? Jeg mener, hvis jeg var beskyldt for noe så alvorlig, så ville jeg vel tatt til motmæle?
• Norge skal lede sanksjonskomiteene mot Nord-Korea og Al-Qaida. NRK nyheter | 07.01.2021
  – Norge tar på seg et veldig stort ansvar for arbeidskrevende og komplekse komiteer. Det er viktig at små land som Norge gjør det, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
• Norge skal lede den tyngste komiteen. Analyse av Tove Gravdal i Morgenbladet+ | 06.01.2021
  Norge skal lede sanksjonskomiteen for Nord-Korea i FNs sikkerhetsråd. Det vil kreve gode evner til å balansere mellom stormaktenes interesser.
• Det norske flagget heist for Norges inntreden i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) | 05.01.2021
  Mandag tok Norge, som ett av fem nye land, plass i FNs sikkerhetsråd. Det ble blant annet markert med flaggheising i rådet i New York.
• Tause om støtte fra diktaturer. Klassekampen | 05.01.2021
  UD reiste til 23 diktaturer for å sanke stemmer til plassen i sikkerhetsrådet til FN. De vil ikke svare på om diktaturene er lovet noe i retur.
• Norge må oppnå noe i Sikkerhetsrådet. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) | 04.01.2021
  Fra 1. januar er Norge medlem av FNs sikkerhetsråd. De to neste årene vil gi gode muligheter til å påvirke globale prosesser og ivareta norske interesser. For en stor del går dette ut på ett. Viktigst nå er å sikre at FN forblir senteret for en multilateral verdensorden, altså et system der problemer løses i samarbeid mellom flere enn to land. Det sikrer en relativt stabil verden.
• Norge må velge side. Lederkommentar i VG (meninger) | 03.01.2021
  Maktkampen mellom USA og Kina er hard og uforsonlig. Forholdet mellom Russland og vestlige stormakter er dårligere enn på noe tidspunkt etter den kalde krigens slutt. USA er Norges viktigste allierte, men Russland er vår nabo og Kina er en stor handelspartner. I Sikkerhetsrådet må vil velge side. Også når det har en pris. Valget bør ikke være vanskelig. Vi må sette demokrati, menneskerettigheter og internasjonal rett høyest.
• Slik skal hun kjempe for Norges kjernesaker i Sikkerhetsrådet. VG | 02.01.2021
  Mona Juul har «sikre fred på jord» som sin stillingsbeskrivelse. Hun er tydelig på at Norge ikke skal bli en nikkedukke for stormaktene, men erkjenner også at hun kjenner på en frykt for å mislykkes.
• Norges rolle i verden. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) | 30.12.2020
  Et lite land som Norge har mye å tjene på gode internasjonale spilleregler. I situasjoner der stormaktene braker sammen, vil det selvsagt være behagelig for Norge å sitte stille i båten. Men det vil være feigt å innta en slik defensiv posisjon. Derfor bør Norge ved jevne mellomrom ha sete i FNs sikkerhetsråd.
• Må slåss for vern av sivile. Kommentar av Jan Egeland (generalsekretær i Flyktninghjelpen) i Dagsavisen (debatt) | 29.12.2020
  Beskyttelse av sivile, trygg tilgang til nødhjelp, forbedrede antiterror-resolusjoner og sanksjoner. Dette er noen av sakene Norge bør prioritere når vi nå inntar Sikkerhetsrådet. De internasjonale reglene for krig utfordres og brytes, sivile angripes, voldtekt og utsulting brukes som våpen, nødhjelp stanses og hjelpearbeidere kidnappes og drepes.
• Om få dager går Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Hva kan vi oppnå der? Dagsnytt 18 i NRK P2 (radio) 28.12.2020
• En norsk statsminister kan løse klimakrisen. Kommentar av Jørgen M. B. Grønneberg (forfatter) i Aftenposten (meninger) | 24.12.2020
  Norge har en plass i Sikkerhetsrådet. Og med det en unik anledning til å sette klimaendringene på dagsordenen og tilføre FN, gjennom et FNs Klimaråd, tilstrekkelig beslutningsevne og handlekraft til å levere på egen ambisjon. Dette vil rettferdiggjøre de 34 millioner kronene det kostet å sikre plassen. Makt og innflytelse er til for å brukes.
• Konkrete spørsmål til Rød-Larsen saken. Debatt av Øystein Steiro Sr. (Bærum) i Klassekampen+ (meninger) | 23.12.2020
  Når Ingjerd Schou (H) i Klassekampen 21. desember aviser min kritikk av samrøret i norsk utenrikspolitikk og gjentatte regjeringers manglende kontroll med pengebruken med at min analyse er preget av «sveipende generaliseringer» hadde jeg forventet at hun var mer konkret selv. Hun sier at «Vi kan være stolte av norsk utenrikspolitikk», uten å begrunne nærmere hvorfor.
• Huskelapp fra Plan: Norge må ta med jentene inn i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Kari Helene Partapuoli og Mads Henrik Almaas (Plan Norge) i Bistandsaktuelt 23.12.2020
  Regjeringen har lovet at jentene nå skal få plass ved bordet i FNs Sikkerhetsråd. Det forplikter, og her er liten huskelapp for hvordan regjeringen kan leve opp til ambisjonen.
• Norges sabotasje av Nobels nedrustningspris. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (Jurist og forfatter. Leder av Nobel Peace Prize Watch, redaktør av nobelwill.org) i Morgenbladet+ (meninger) | 22.12.2020
  Det er ikke noe ønske hos meg å rippe opp i fortidens synder, målet er å gjøre kjent hvilket utrolig redskap for en bedre verden Nobel la i hendene på norske politikere. Norge kan utrette storverk når vi om få uker tar plass i FNs sikkerhetsråd, skrev jeg i Aftenposten 2. desember i år. En annen aktuell sak: Hva kunne det ikke ha betydd for verdens fattige og sultne om landene kunne samarbeide om å befri hverandre fra våpen, krigere og kriger?
• Norge får FN-ansvar for Afghanistan. NRK nyheter | 22.12.2020
  En av de mest dødelige konfliktene havner på Norges bord fra nyttår. Norske diplomater skal lede Sikkerhetsrådets arbeid i krigsherjede Afghanistan.
• Vi kan være stolte av norsk utenrikspolitikk. Debatt av Ingjerd Schou (medlem av Stortingets utenrikskomité fra Høyre) i Klassekampen+ (meninger) | 21.12.2020
  Ser vi bort fra forholdene knyttet til IPI, er det lite substansielt i kritikken Steiro anfører. Hans henvisninger av «korrupte afrikanske statsledere» og til «hestehandler på tvers av partigrensene» som han mener gjennomsyrer norsk utenriksvesen, henger dermed i løse luften.
• Sikkerhetsrådet vil kreve tydelige valg av Norge. Kronikk av stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) i DN+ (meninger) | 21.12.2020
  Norge stiller med et sett gode prioriteringer for sine to år ved verdens viktigste møtebord. Det er klokt å ha en plan. Minst like klokt er det å erkjenne at man sjelden vet hvilke kriser som faktisk dukker opp. Da vi gikk inn i januar 2001 var det ikke mange som så for seg angrepet på USA ni måneder etterpå, den 11. september, eller hvordan det skulle definere den sikkerhetspolitiske dagsorden i årene som fulgte.
• Norge i Sikkerhetsrådet: Får ansvar for humanitært arbeid i Syria. VG | 19.12.2020
  FN-ambassadør Mona Juul bekrefter til VG at Norge skal lede arbeidet med å sette den humanitære situasjonen i Syria på Sikkerhetsrådets dagsorden.
• Vår private, norske utenrikstjeneste. Kommentar avØystein Steiro Sr. (tidligere ansatt i Utenrikstjenesten) i Nettavisen (meninger) | 18.12.2020
  Beløpene er enorme. 40 milliarder over bistandsbudsjettet bare inneværende år. Og penger gir som kjent innflytelse. Der det er store statlige beløp i omløp, er det også tilgang til både røde løpere, privilegier og sugerør. Ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul har med partiboka og partinettverket i ryggen åpenbart visst å innrette seg. De kritikkverdige økonomiske disposisjonene til ekteparet former et lite flatterende mønster, uten at det synes å ha hemmet deres imponerende internasjonale karrierer i nevneverdig grad.
• På privaten. Kommentar av Øystein Steiro Sr. I Klassekampen+ (meninger) | 17.12.2020
  Utenlandske diplomater omtaler Norge som verdens største NGO. De lo av visjonen til Jagland, Bondevik og Stoltenberg om Norge som humanitær stormakt og fredsmekler. De gremtes over Nobelkomiteen som ga Fredsprisen til den amerikanske presidenten som har bombet desidert mest siden Vietnamkrigen. Og de ler oppgitt av Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide som fortsetter i det samme sporet og som har «kjøpt» Norge plass som observatør i FNs sikkerhetsråd.
• Marokko er det fjerde arabiske landet som blir venn med Israel i høst. Her er fem grunner til at avtalene er viktige. Aftenposten | 13.12.2020
  Marokko-avtalen markerer en helomvending av USAs politikk. Det kan bli en vanskelig sak både for den nye presidenten og for Norge i FNs sikkerhetsråd.
• Digitale trusler blir kinkig for Norge i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Niels Nagelhus Schia og Erik Kursetgjerde (Nupi) i DN (meninger) | 12.12.2020
  De fleste land rangerer trusler via det digitale rom som en av de største utfordringene for det 21. århundret. På tross av dette har tematikken knapt vært nevnt i FNs sikkerhetsråd. Hva kommer det av? Og kan Norge gjøre noe med det?
• Kan en fra Sandnes løse klimakrisen?Kommentar av Jørgen M.B.Grønneberg (Forfatter av boken "Hvem kan løse klimakrisen?")i Stavanger Aftenblad (meninger) | 09.12.2020
  Med plass i Sikkerhetsrådet har Norge en unik anledning til å sette klimaendringene på dagsorden for å tilføre FN, gjennom et FNs Klimaråd, tilstrekkelig beslutningsevne og handlekraft til å levere på egen klimaambisjon. Dette kan en ung og erfaren politiker fra Sandnes med plass i regjeringen medvirke til. Velgerne forventer det.
• Søreide: Dette vil Norge gjøre i FN. VG | 09.12.2020
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tror at samarbeidet i FNs Sikkerhetsråd blir lettere når Joe Biden erstatter Donald Trump som USAs president. Syria og klima nevnes som to viktige saker når Norge skal inn blant FNs mektigste.
• Norges fire satsingsområder i Sikkerhetsrådet. Minerva+ | 09.12.2020
  Klima og sikkerhet, beskyttelse av sivile, fredsdiplomati og inkludering av kvinner vil være Norges hovedprioriteringer som medlem av FNs sikkerhetsråd fra neste år.
• Krig i Etiopia: − Det største omdømmetapet for Fredsprisen noen gang. VG | 25.11.2020
  Mens Etiopias regjering avviser fredssamtaler og truer med angrepskrig, møtes FNs sikkerhetsråd tirsdag til krisemøter etter varsler om folkemord.
• AFP: FNs sikkerhetsråd skal ha møte om Tigray. ABC nyheter (NTB) | 24.11.2020
  FNs sikkerhetsråd skal tirsdag holde sitt første møte om krigen i Tigray-regionen i Etiopia, opplyser diplomatkilder til nyhetsbyrået AFP.
• Krever tydeligere anerkjennelse av sivilsamfunnets rolle i arbeid med kvinner, fred og sikkerhet. Kommentar av ledere i Forum Norge 1325 i Bistandsaktuelt 23.11.2020
  1. januar 2021 tar Norge plass som medlem av FNs Sikkerhetsråd. I kampanjen for å få plassen har Norge vektlagt rollen som fredsnasjon og aktiv pådriver for fredsskapende arbeid. Likestilling har vært en av fire hovedpilarer for kampanjen, og med det vektleggingen av arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Det blir viktigere enn noen gang å styrke dette arbeidet.
• Vil ta grep mot Israel. Morgenbladet+ | 06.11.2020
  Israels daglige brudd på folkeretten er stadig tema i FNs sikkerhetsråd, men ingen sanksjoner er innført. Michael Lynk, FNs spesialrapportør fra de okkuperte palestinske områdene, mener det primært er USAs vetorett som har skylden for passiviteten.
• Internasjonal anerkjennelse er bra. Er ingen pris for høy? Kommentar av Kjell Madsen (filosof) i Minerva (meninger) | 04.11.2020
  Statens politikk innbyr ikke til diskusjon. Her vil jeg likevel rette oppmerksomheten mot et diskutabelt aspekt ved den, nemlig Statens sterke engasjement i egen prestisje, kampen for internasjonal anerkjennelse. Det handler altså ikke om å promovere landet og nasjonen, det handler om Statens eget omdømme. Et talende uttrykk for strevet er den langvarige kampanjen for en plass i Sikkerhetsrådet.
• Upopulære oppgaver venter Norge i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter | 01.11.2020
  Det er visse oppdrag Norge gjerne styrer unna. Sist ledet diplomatene straffekomiteen for Irak. Liknende kontroversielle komiteer står ledig når Norge inntar FNs sikkerhetsråd.
• Krisen i Sahel rammer barna hardt. Kommentar avAnne Pedersen (regionleder, Vest-, Sentral- og sørlige Afrika i Redd Barna) og Helene Aall Henriksen, (seniorrådgiver, utviklingspolitikk og utdanning i krise i Redd Barna) i Vårt Land (verdidebatt) | 21.10.2020
  Kombinasjonen av konflikt, flom, tørke, og fattigdom gjør barn i Sahel stadig mer utsatt. Med plassen i Sikkerhetsrådet har Norge nå en mulighet til å sikre disse barnas rettigheter.
• Iran kan på nytt kjøpe våpen. Aftenposten (NTB) | 16.10.2020
  FNs sikkerhetsråd avviste i august et krav fra USA om å forlenge våpenembargoen mot Iran, som utløper denne helgen.
• Haltende forklaring. Debatt av Mette Kongshem (ambassadør - p) i Klassekampen+ (meninger) | 15.10.2020
  Det var et noe selsomt intervju med forsker Cecilie Hellestveit i Klassekampen 13. oktober. Norge har opprettet base i Jordan, og forklaringen på dette skal være at Norge fra årsskiftet blir medlem av Sikkerhetsrådet.
• Norge brukte fem millioner på reiser til 70 land for å sikre FN-kandidatur. Dagsavisen (NTB) | 13.10.2020
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opplyser at det er gjennomført reiser til 70 land for å fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd. Det er i et skriftlig svar til Rødts Bjørnar Moxnes utenriksministeren kommer med opplysningene. Der ramser hun opp de 70 landene som er besøkt der hovedgrunnen til reisen var kampanjen for å bli del av FNs sikkerhetsråd.
• Deler etterretning med Jordan. Klassekampen+ | 13.10.2020
  Norge har knyttet seg tett til Jordan gjennom en ny forsvarsavtale. Forsker Cecilie Hellestveit sier det handler om Norges nye plass i sikkerhetsrådet.
• Fredsprisen er en lissepasning til norske myndigheter. Kommentar avCecilie Hellestveit (forsker med doktorgrad om borgerkrig og folkerett) i Nettavisen (meninger) | 11.10.2020
  Prisen er også en lissepasning til norske myndigheter. Sikkerhetsrådet erklærte i 2018 for første gang sammenhengen mellom væpnet konflikt og sult. Prisen setter dermed fokus på et av svært få tema som ikke splitter vetomaktene ved Sikkerhetsrådets bord, hvor Norge altså tar plass i januar. Victoria Terrasse bør være meget fornøyde med komiteen i år. Jeg er imidlertid mest opptatt av tildelingens vektlegging av sult som virkemiddel i krig. Jeg håper at dekningen fremover tar behørig tak i denne dimensjonen.
• Plassen i Sikkerhetsrådet kostet Norge 34 millioner. Minerva+ | 01.10.2020
  Det er mer enn dobbelt så mye som rivalene Irland og Canada brukte på sine kampanjer.
• FNs sikkerhetsråd krever stans i krigshandlinger i Nagorno-Karabakh. Aftenposten (NTB/AFP) | 30.09.2020
  FNs sikkerhetsråd krever umiddelbar stans i krigshandlingene i Nagorno-Karabakh etter tre dager med harde kamper.
• FN-jubileum med dramatikk. Kommentar av Sverre Lodgaard (seniorforsker ved NUPI) i Dagsavisen (debatt) | 29.09.2020
  FN har lidd under hardnakkede stormaktskonflikter og gjør det fortsatt, mest som følge av konflikten mellom USA og Kina. Men med forbehold for Trump-administrasjonens distansering fra organisasjonen ser de aller fleste seg fortsatt tjent med å delta. Organisasjonen har beholdt to særdeles viktige funksjoner: Den er arnestedet for utviklingen av internasjonale normer og standarder, og Sikkerhetsrådet gir - eller gir ikke - legitimitet til bruk av makt.
• Fra Moria til FNs sikkerhetsråd. Kommentar av Jørgen Jensehaugen, Maria Gabrielsen Jumbert og Marta Bivand Erdal, Institutt for Fredsforskning (PRIO) i Dagbladet (meninger) | 29.09.2020
  Det er tydelig at Norges politikk er formulert med innenrikspolitiske hensyn, men når vi skal innta en av de viktigste plassene i internasjonal politikk, så er det vel ikke for å vente på foregangsland, slik at vi kan følge etter?
• Kina til USA: – Nok er nok. ABC nyheter (NTB) | 25.09.2020
  USA og Kina rettet harde angrep mot hverandre under et møte om coronakrisen i FNs sikkerhetsråd torsdag.
• Jo mer kvinner deltar i samfunnet, desto lavere er faren for borgerkrig. Morgenbladet | 25.09.2020
  Feministiske intellektuelle, som nobelprisvinner Bertha von Suttner, har skrevet om sammenhengen mellom likestilling mellom kjønnene og fred siden 1800-tallet. I sitt storverk om voldens historie, The Better Angels of our Nature, peker Steven Pinker på «feminisering» som et av utviklingstrekkene som har bidratt til å gjøre verden mer fredelig. Da FNs sikkerhetsråd i 2000 vedtok sin resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, la de vekt på denne sammenhengen.
• Trump vil gjeninnføre FN-sanksjonene mot Iran – også allierte protesterer. NRK nyheter | 22.09.2020
  Alle de andre faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd mener USA ikke har rett til å gjeninnføre FN-sanksjonene mot Iran. USAs utenriksminister anklager allierte for «å støtte ayatollaene i Iran»
• Sult og fattigdom følger i pandemiens fotspor. ABC nyheter (NTB) | 11.09.2020
  Nødhjelpskoordinator Mike Lowkock redegjorde om situasjonen for FNs sikkerhetsråd denne uken. Budskapet var klart og tydelig: de indirekte følgene av pandemien er mer fattigdom, kortere levealder, mer sult, dårlige skolegang og økt barnedødelighet.
• Kan Norge som medlem av Sikkerhetsrådet redde FN? Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (Jurist og forfatter): Aftenposten (meninger) | 02.09.2020
  Norge tar fra nyttår sete i FNs sikkerhetsråd for to år. Statsminister Erna Solberg (H) vil «styrke det internasjonale samarbeidet for fred og sikkerhet». Hva ellers, å sikre freden er jo rådets fremste oppgave? Men, med det FN vi har fått, er det en god idé å starte med å se på de opprinnelige planene, det FN og den verden man drømte om for 75 år siden.
• Tror Kina går bort fra «ulvekrigerdiplomati» under Oslo-møtet. NRK nyheter | 28.08.2020
  Kinas utenriksminister Wang Yi er på sjarmoffensiven i fem europeiske land, deriblant Norge. Norske eksperter tror den nye rollen i Sikkerhetsrådet var avgjørende for valget om å legge turen til Norge.
• Tydelig tale om trosfrihet i Kina. Kommentar av Bjørn Engesland (generalsekretær i Helsingforskomiteen) og Ed Brown (generalsekretær i Stefanusalliansen) i Vårt Land (verdidebatt) | 27.08.2020
  Det er gode grunner for utenriksminister Ine Eriksen Søreide til å snakke med sin kinesiske kollega om både koronasituasjonen, arbeidet som venter Norge i Sikkerhetsrådet og den økende spenningen mellom verdens sterkeste militære og økonomiske makter. Vi er glad for at utenriksminister Søreide også inkluderer menneskerettigheter på sakslisten. Ønsket er «å styrke forholdet til Kina», sier utenriksministeren, ifølge NTB. Men undertrykkelsen av fundamentale rettigheter i Kina er så grov at protesten ikke må underordnes jakten på en frihandelsavtale med regimet i Beijing.
• USA med harde anklager mot FNs sikkerhetsråd. ABC nyheter (NTB) | 26.08.2020
  Etter et nytt Iran-nederlag i FNs sikkerhetsråd hevder USA at de andre landene i rådet er på ville veier og i selskap med terrorister.
• Kinas utenriksminister på vei til Norge og pandemi-samtaler. VG | 25.08.2020
  Kinesisk UD har mandag formiddag bekreftet at Norge står på utenriksministerens reiserute på en omfattende Europa-turne. Møtet vil blant annet handle om aktuelle saker i FNs sikkerhetsråd, og Kinas forhold vil vesten. – Som medlem av Sikkerhetsrådet kommer vi til å ha mye med Kina å gjøre de neste to årene, sier Eriksen Søreide til VG.
• Kuppmakerne i Mali fordømmes av FN – lover å holde nyvalg. Dagsavisen (NTB) | 20.08.2020
  FNs sikkerhetsråd har innkalt til krisemøte etter at soldater tok Malis president og statsminister til fange. Lederne for militærkuppet sier de vil etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».
• Sri Lanka: Norge må tale tamilenes sak i Sikkerhetsrådet. Kronikk av Athithan Jayapalan (Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi, Kulturhistorisk Museum) i Aftenposten (meninger) | 16.08.2020
  Fremtiden ser dyster ut for den tamilske og muslimske sivilbefolkningen i Sri Lanka. I lys av Norges nye posisjon i FN-systemet, og på bakgrunn av Norges mislykkede forsøk på fredsmegling med en brutal avslutning av krigen mellom LTTE og Sri Lanka som følge, bør den norske regjering presse FN til å initiere en prosess hvor tamilske politiske krav og demokratiske aspirasjoner blir vektlagt.
• FNs sikkerhetsråd sier nei til å forlenge våpenembargoen mot Iran. ABC nyheter (NTB) | 15.08.2020
  Sikkerhetsrådet i FN har avvist USAs forslag om å forlenge våpenembargoen mot Iran på ubestemt tid, opplyser USAs utenriksminister Mike Pompeo.
• Stormaktsrivaliseringen er tilbake. Kommentar av Hedda Langemyr (daglig leder i fagplattformen utsyn - forum for utenriks og sikkerhet) i Dagsavisen (debatt) | 12.08.2020
  Verden har endret seg dramatisk siden Norge profilerte seg på fred og forsoning på 1990-tallet. Vi må spille kortene annerledes nå om vi som småstat skal lykkes med plassen i FNs Sikkerhetsråd. Torsdag 6. august markerte verden at det var 75 år siden atombomben falt over Hiroshima. I år er det også 50 år siden vi fikk vår tids viktigste nedrustningsavtale. Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen kom i 1968 og trådte i kraft to år senere.
• Vi lever i konstant frykt. Kronikk av Muetter Iliqud (sekretær i Den norske Uighur­komiteen) og Adiljan Abdurihim (kommunikasjonsansvarlig i Den norske Uighurkomiteen) i Klassekampen+ (meninger) | 11.08.2020
  Norge er et innflytelsesrikt land med høy internasjonal status. Beskyttelse av menneskerettighetene er en hovedpilar i norsk utenrikspolitikk, men virkeligheten er annerledes. Ifølge Aftenposten har det norske oljefondet investert opptil 954 millioner kroner i kinesiske overvåkingsselskaper som Hikvision og Dahua. I 2017 inngikk disse selskapene avtaler i Øst-Turkestan til en verdi av rundt ni milliarder kroner. Disse selskapene er direkte involvert i undertrykkelsen av uigurer, og Oljefondet bør derfor revurdere sine investeringer og etiske retningslinjer. Dessuten har Norge sikret seg sete i FNs sikkerhetsråd.
• Trykkokeren Irak. Kommentar av Omar Al-Samarai (Oslo) i Klassekampen+ (meninger) | 08.08.2020
  Norge har inngått mange avtaler med de ulike irakiske regjeringene etter USA og Storbritannia invaderte Irak i 2003. Avtalene omhandler blant annet oljeutvinning og opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. Norge har nå fått en plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 og vil ha en mulighet til å påvirke reelle politiske endringer i Irak. Jeg oppfordrer Solberg-regjeringen til å bruke anledningen til å tydelig kreve at menneskerettighetene respekteres i Irak og at landets suverenitet blir gjenopprettet. Hvis det internasjonale samfunnet fortsetter å være passive, kan Irak bli det nye Syria.
• Arbeidsro. Lederkommentar av Katrine Ree Holmøy i Klassekampen (meninger) | 03.08.2020
  Organisasjoner som Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp opererer i konflikt- og katastrofeområder verden over, ofte under svært vanskelige forhold. De er avhengige av økonomisk støtte for å kunne hjelpe, og av samarbeid med lokale organisasjoner der de arbeider. De må ha armslag til å gjøre denne jobben. I krigs- og krisesituasjoner er allianser og konfliktlinjer skiftende, og det er avgjørende at hjelpearbeid ikke gjøres enda vanskeligere av uforutsigbare sanksjonsregimer og juridiske tvister. Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd for de neste to årene. Én god bruk av plassen rundt bordet er å sikre bistandsorganisasjoner arbeidsro.
• Leveregel nummer én: — Aldri ydmyk noen. Morgenbladet+ | 31.07.2020
  Den 92 år gamle diplomatveteranen Hans Blix skriver på en bok som kanskje aldri blir ferdig. Til Morgenbladet snakker han om Norges plass i Sikkerhetsrådet, hvordan IS kunne vært unngått og personlighetstrekkene som forener verdens diktatorer.
• Plassen i Sikkerhetsrådet vil føre Norge i konflikt med USA. Det vil være naivt å tro noe annet.Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) | 29.07.2020
  Over 80 prosent av oss nordmenn mener landet vårt fortsatt skal støtte FN for å fremme felles regler på den internasjonale politiske arena. Bare knappe 19 prosent mener vi bør fokusere på mer effektive internasjonale organisasjoner. Det viser en meningsmåling Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) har offentliggjort i sommer. Den norske kullsviertroen er ikke spesielt overraskende, men likevel noe underlig i en tid da FN spiller en nokså anonym rolle på verdensscenen.
• De store helseutfordringene må løses internasjonalt. Kommentar av Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiets leder) i DN+ (meninger) | 24.07.2020
  «Lavt og lite har mere kraft enn mye, fullt og nok», synger Anne Grete Preus. Skal nye pandemier forebygges er oppgaven først og fremst politisk. Landene må gi tilstrekkelig mandat til WHO og andre fagmyndigheter. Det må besluttes på høyeste nivå. Norge bør forberede seg til å ta saken til FNs sikkerhetsråd i januar 2021.
• Sikkerhetsrådet vedtar nødhjelp til Syria. ABC nyheter (NTB) | 12.07.2020
  FNs sikkerhetsråd vedtok lørdag å forlenge leveranser av nødhjelp til opprørskontrollerte området av Syria gjennom bare én grenseovergang i ett år.
• Politisk spill om nødhjelp. Lederkommentar i VG (meninger) | 10.07.2020
  I FNs sikkerhetsråd har det de siste dagene pågått et kynisk spill om flere millioner syreres liv og helse. Samtidig har FN lagt frem en rapport som dokumenterer nye krigsforbrytelser mot sivile i opprørskontrollerte områder.
• Så glad ble Søreide da Norge vant. Samtidig visste hun at 20 land hadde brutt løftet de ga henne. Aftenposten | 09.07.2020
  Ledere fra rundt 150 land hadde sagt at de ville støtte Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd. Da stemmene ble talt opp, hadde mange falt fra.
• Barna i Moria får ikke sove. Kommentar av Gro Spieler (solidaritetsarbeidet og pensjonist) i Dagsavisen (debatt) | 08.07.2020
  Samtidig som Høyre jubler for at Norge får plass i sikkerhetsrådet foreslår et utvalg å bryte våre forpliktelser til FN.
• Russland og Kina nedla veto mot Syria-resolusjon i Sikkerhetsrådet. Aftenposten (NTB/AFP) | 08.07.2020
  Russland og Kina la tirsdag ned veto mot en resolusjon om å forlenge den internasjonale nødhjelpen til Syria gjennom to grenseoverganger.
• Falleferdig Moria-kompromiss. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv+ (meninger) | 04.07.2020
  Medlemskapet i FNs sikkerhetsråd tilsier at Norge opptrer rakrygget, ikke surrete og pinlig. Derfor bør Venstre og KrF slå i bordet og forlange at det hentes barn fra Moria-leiren over sommeren.
• En musikers død (Etiopia). Kommentar av Torbjørn Monsen (Rødt Bergen) i Klassekampen+ (meninger) | 03.07.2020
  Norge har, som tildeler av Nobels fredspris og nå som medlem i Sikkerhetsrådet, et ansvar for å protestere mot undertrykkelsen av oromo-folket og mot de autoritære tendensene som fremdeles er altfor klart til stede. Mediene i Etiopia må kunne arbeide fritt, og overgripere fra sikkerhetsrådet må stilles til ansvar.
• Tidligere sikkerhetsråd-president tror det blir vrient å balansere hensynet til USA og Kina. Klassekampen | 02.07.2020
  Få vestlige land kjenner prisen for å tråkke Kina på tærne bedre enn Norge. Etter at Nobelkomiteen ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, lå de diplomatiske forbindelsene brakk i seks år. Det passer sånn sett dårlig for Norge at USA har besluttet å legge seg ut med kineserne akkurat når Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd. – Det kommer til å bli en gigantisk utfordring, sier diplomaten Kishore Mahbubani, som tidligere var Singapores FN-ambassadør.

• Presidentvalget i USA avgjør om Norges to år i FNs sikkerhetsråd blir en skjærsild eller en gyllen mulighet. Kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet (meninger) 19.06.2020
  Nye fire år med Trump vil bli en katastrofe for Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd. Regjeringen vil inn i rådet for å styrke folkeretten, altså de reglene og institusjonene som styrer internasjonalt samarbeid. Trump bryr seg ikke om dette samarbeidet, og han fører en utenrikspolitikk som på flere punkter skiller seg fra den norske, for eksempel med ubetinget støtte til Israels annektering av okkuperte områder. Å bryte med USA i slike spørsmål i Sikkerhetsrådet kan få alvorlige konsekvenser, all den tid USA gjennom militæralliansen Nato er garantisten for Norges sikkerhet.
• Norge må jobbe for å styrke FN. Lederkommentar i Adresseavisen (meninger) 19.06.2020
  Norges plass i FNs sikkerhetsråd er en fjær i hatten for norsk diplomati. Selv om vi er et lite land i verden, må ambisjonen være å sette preg på den internasjonale dagsordenen.
• Dette kan bli dilemmaer for Norge som medlem av i Sikkerhetsrådet. NRK nyheter 19.06.2020
  Som et lite land i FNs sikkerhetsråd kan Norge havne i en rekke dilemmaer. Her er noen av dem.
• Det er nå det begynner. Lederkommentar i VG (meninger) 19.06.2020
  – Det er viktig at vi sier i fra når vi er uenig, sa utenriksministeren da hun ble spurt om forholdet til vår viktigste allierte USA. Eriksen Søreide nevnte eksempler, som at Erna Solberg var tidlig ute med å kritisere USA for å trekke seg ut av WHO. Og det er vel og bra. Men hun har ikke de samme eksemplene å komme med overfor Kina, der utviklingen går i stadig mer autoritær retning. Her har Norge kjørt en alt for forsiktig linje. Det bør vi slutte med.
• I Norges interesse. Kommentar av Martine Aurdal i Dagbladet (meninger) 19.06.2020
  Vil man gjøre en forskjell, må man noen ganger heve stemmen. De uttalte prioriteringene for norsk plass i Sikkerhetsrådet høres vakkert, ullent og uforpliktende ut: Folkeretten, fredsdiplomati, kvinners deltakelse, beskyttelse av sivile og klima. Men om vi bruker muligheten til å stå prinsippfast på disse verdiene, kan Norge bli en tydelig stemme og pådriver i rådet. Forrige gang vi hadde plass, gjorde vi ikke det.
• Sist Norge satt ved verdens viktigste bord, ble alt snudd på hodet. Det kan fort skje igjen. Aftenposten 19.06.2020
  Hva lærte egentlig Norge av å sitte i FNs sikkerhetsråd forrige gang? Svaret er ikke så lett å finne.
• Sikkerhetsrådet trenger reform. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 19.06.2020
  Modernisering og reform av FN og FNs sikkerhetsråd har vært et vedvarende tema gjennom mange tiår. Dagens orden i FN er langt på vei definert av Den andre verdenskrigs seierherrer. Den viktigste endringen i Sikkerhetsrådet kom i 1971, da folkerepublikken Kina under ledelse av formann Mao fikk representere Kina i stedet for Taiwan.
• Gjester til bords. Kommentar av Velaug Hobbelstad Sælid i Klassekampen (meninger) 19.06.2020
  Norges posisjon slik Juul også presenterte den, er å begrense vetoretten i Sikkerhetsrådet og jobbe for en reform som skal utvide både de faste og de rullerende plassene, og som «blant annet retter opp i den historiske urettferdigheten som Afrika er plassert i». Men selv med to tredels flertall i generalforsamlingen for en slik reform, har fortsatt de fem faste medlemmene rett til å forkaste den med å bruke sin vetorett.
• Norges metode i Sikkerhetsrådet bør være prioritering og pragmatisme. Lederkommentar i DN (meninger) 19.06.2020
  For verdens gang ville det neppe spilt veldig stor rolle om det hadde vært Canada som nådde opp. Nå blir det uansett norske diplomater som skal målbære kjernesaker som klima, menneskerettigheter og en regelstyrt internasjonal orden. Det bør gi gode muligheter til kompetansehevning og å knytte kontakter. Begrensningene ligger i at Sikkerhetsrådet ikke er noe demokratisk organ. Den avgjørende makten ligger hos de fem permanente medlemmene med vetorett, noe som speiler internasjonale maktforhold for 75 år siden.
• Norge inn i FN-toppen. Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 19.06.2020
  I dag trenger et svakt FN sterke støttespillere. Norge har alltid vært en markant tilhenger av FN. Vi kan fortsatt tjene som et internasjonalt symbol på den lille nasjonens rettferdige kamp. Vi tror Norge, med sine få mennesker og perifere plass i verden, har alt å tjene på å sitte ned med sikkerhetsrådets mektige medlemmer.
• Rødt om Norges plass i Sikkerhetsrådet: – Vi må feie for egen dør. Dagsavisen 19.06.2020
  Et sete i FNs Sikkerhetsråd må brukes til å være en tydelig stemme for folkeretten, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
• Norges FN-verv kan bli preget av koronakonflikter. Vårt Land (NTB) 19.06.2020
  Koronapandemien kan skape en rekke sikkerhetspolitiske utfordringer, tror statsminister Erna Solberg (H). Det kan prege arbeidet i FNs sikkerhetsråd.
• Menneskerettigheter i løvens hule. Kommentar av Jostein Hole Kobbeltvedt (Daglig leder i Raftostiftelsen) i Bergens Tidende (meninger) 19.06.2020
  Når Norge nå har fått en plass blant de mektigste, må den plassen brukes godt. I en tid der autoritære ledere er på fremmarsj og antidemokratiske strømninger får økende oppslutning, har Norge nå fått en plattform som bør brukes med vett og mot. Norges rolle bør her være å være en konsistent forsvarer av menneskerettigheter, folkerett og internasjonalt samarbeid. Dette er verdier som har vært viktig for Norge som et lite land i en stor verden, men som nå utfordres mer enn vi har sett på lenge.
• Norges unike posisjon. Kommentar av Aurora Nereid (Fellesrådet for Afrika) i Vårt Land (verdidebatt) 19.06.2020
  Med Nkurunzizas dødsfall står Burundi nå ved et veiskille. Spørsmålet nå er hva dette maktvakuumet vil ha å si for den dype politiske og økonomiske krisen landet er inne i. Med sin lange erfaring gjennom bilaterale og multilaterale samarbeid i Burundi står Norge i en unik posisjon til å løfte nettopp menneskerettighetssituasjonen høyt på Sikkerhetsrådets agenda. Som nyvalgt medlem av Sikkerhetsrådet må Norge nå kjenne sin besøkelsestid og stå for sitt kandidatur som en tydelig forkjemper for menneskerettigheter i FNs viktigste organ.
• Hun skal håndtere Trump, Putin og Xi. Dagbladet 19.06.2020
  Topp-diplomaten Mona Juul (61) ble kjent for sin rolle i de hemmelige forhandlingene om Oslo-avtalen. Nå får hun nøkkelrollen med å lede Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd.
• Toppdiplomat med turbulent ­karriere. Dagens Perspektiv 19.06.2020
  Når FN ambassadør Mona Juul fra nyttår trer inn i FNs sikkerhetsråd for å representere Norge, tar hun enda et steg opp på omfattende diplomatkarriere.
• Ungarn trakk støtten til Norge etter brev. VG 19.06.2020
  En uavklart pengekrangel og diplomatisk krøll har lenge preget forholdet mellom Ungarn og Norge. Likevel lovet Ungarn offentlig at landet ville støtte Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd.
• Slikt solgte Norge seg inn. Klassekampen 19.06.2020
  UD brukte bistandspenger på en utstilling om Norges innsats under apartheid. Deretter dro UD på turné med utstillingen for å sanke afrikanske stemmer i kampen om plass i FNs sikkerhetsråd.
• Tre kampanjer, tre seire. Vårt Land 19.06.2020
  Tre ganger i nyere tid har Norge drevet intens lobbyarbeid for å sikre seg fremskutte posisjoner i FN. Tre ganger har regjeringer lyktes. Erna Solberg var på fisketur i Karibia.
• Nordmenn mer skeptiske til USA enn før. Aftenposten (NTB) 19.06.2020
  Selv med endringene som finner sted i internasjonal politikk, støtter nordmenn multilateralisme og internasjonalt samarbeid. Men skepsisen til USA øker.
• Hva taler for og imot at Norge får en plass i Sikkerhetsrådet? NRK nyheter (urix forklarer) 18.06.2020
  Irland inviterte til U2-konsert, Canada bød på Céline Dion og Norge plasserte kronprins Haakon i DJ-boksen. I kveld får vi svaret på hvem som sikrer seg en plass på catwalken for internasjonal politikk.
• Sikkerhetsrådsvalget: I 1979 måtte FN stemme 157 ganger for å bli enige - Norge er forberedt på flere runder. DN 18.06.2020
  Mens Canadas utenriksminister trosset korona og reiste til New York for å drive valgkamp, holdt Ine Marie Eriksen Søreide digitalt talkshow med kronprinsen fra Oslo i et siste forsøk på å skaffe Norge nok stemmer til et sete i FNs sikkerhetsråd.
• FN-landene har stemt. Norge blir medlem av Sikkerhetsrådet. Aftenposten 18.06.2020
  Norge, Irland og Canada kjempet om to plasser i Sikkerhetsrådet. Resultatet ble svært jevnt.
• Norge er valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd – slo Irland og Canada. DN 18.06.2020
  Med to avgjørende stemmer slo Norge både Irland og Canada, og ble onsdag kveld valgt som medlem av FNs sikkerhetsråd.
• Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter 18.06.2020
  13 års valgkamp er over. De neste to årene skal Norge sitte i FNs sikkerhetsråd.
• Erna jublet – Norge fikk plassen i FNs sikkerhetsråd. VG 18.06.2020
  Norge fikk støtte fra 130 land og har dermed fått plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022, sammen med Irland, mens Canada røk ut i avstemningen i FN-hovedkvarteret onsdag kveld.
• Tybring-Gjedde om Norges FN-plass: – Politisk stormannsgalskap. TV2 18.06.2020
  SV-leder Audun Lysbakken sier at det følger med et stort ansvar med vervet.
• Kan koste mer enn det smaker. Kommentar av Christian Tybring-Gjedde (utenrikspolitisk talsperson Frp) Dagbladet (meninger) 18.06.2020
  Det er ubehagelig å tenke på at Norge potensielt kan bli skyldig overfor udemokratiske autoritære regimer. Internasjonalt er Norge kjent for å ha en usedvanlig stor og åpen lommebok, og det er mange land som ønsker norske bistandsmidler. Det ubesvarte spørsmålet er; hvor mye av disse pengene er fordelt eller lovet bort med tanke på vårt sikkerhetsrådskandidatur? Det er umulig å anslå.
• Kampen om Sikkerhetsråd-plass: Norsk toppdiplomat mener afrikanske land presses til å si ja til alle. VG 18.06.2020
  Onsdag blir det avgjort om Norge får plass i FNs sikkerhetsråd. Den pensjonerte toppdiplomaten Arild Øyen mener at valgkampen burde vært unngått.
• Trump kan bli en joker for Norges ambisjoner i Sikkerhetsrådet. Aftenposten 18.06.2020
  Gratulasjonene strømmer på, men mange har høye forventninger til hva Norge skal få til som medlem av FNs mektigste organ.
• Hjelpeorganisasjoner forventer mye av Norge i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) 18.06.2020
  Når Norge nå har sikret seg plass i FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022, krever hjelpeorganisasjoner at Norge tar en aktiv rolle for å påvirke stormaktene.
• Flyktninghjelpen: Norge må ikke feige unna. ABC nyheter (NTB) 18.06.2020
  Flyktninghjelpen gratulerer Norge med å ha blitt valgt inn i Sikkerhetsrådet og minner om løftet om å prioritere mennesker i nød som følge av krig og konflikt.
• Norsk Folkehjelp: Nå må Norge gjøre ord til handling. DN (NTB) 18.06.2020
  Norge får kontinuerlig tilgang til de fem permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet, Norge vil være relevant for andre stater som ikke har den samme tilgangen, og innflytelsen kan bli reell om Norge tør å satse. Dette er en unik mulighet som forplikter, sier generalsekretær i Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.
• Norge vant - nå kommer det vanskelige. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG (meninger) 18.06.2020
  Norge har investert tungt i FN, politisk og økonomisk. I mer enn 70 år har Internasjonalt samarbeid og multilaterale organisasjoner vært grunnsteiner for norsk utenrikspolitikk. Norge vinner på å forsvare et internasjonalt system basert på respekt for internasjonal lov, regler som skal gjelde for alle og institusjoner som skal løse konflikter. Ikke minst er dette viktig akkurat nå, i en situasjon der mange av de internasjonale institusjonene som ble etablert i etterkrigstiden er under hardt press. Maktforholdene i verden gjennomgår store endringer. Det er en økende rivalisering mellom den gamle supermakt, USA, og den nye, Kina. Demokrati og menneskerettigheter er på vikende front.
• Asle Toje: En fjær i hatten for norsk diplomati. Aftenposten 18.06.2020
  – Det er bra det er mulig å nå opp når man spiller rent, sier han. Men han svarer nei på spørsmål om han tror Norge vil utgjøre en forskjell. – De ti landene som ikke er faste medlemmer av Sikkerhetsrådet har liten mulighet til å sette en agenda. Det blir gjerne til at de får en observatørstatus om de ikke har satt seg konkrete mål, og det har jeg ikke hørt at Norge har gjort.
• Norge har fått plass ved maktens bord. Her er det som må skje nå. Kommentar av Christina Pletten i Aftenposten (meninger) 18.06.2020
  Sikkerhetsrådet domineres av de stormaktene, men Norge bør likevel ha ambisjoner.
• Solberg: Norge skal bruke vår plass til å ivareta norske interesser og verdier. Dagsavisen (NTB) 18.06.2020
  Norge vant avstemningen om en plass i FNs sikkerhetsråd i kveld. Både statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre jubler.
• Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet. Vårt Land 18.06.2020
  Onsdag ble Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. – Det gir Norge reelle muligheter til å få til positive endringer for menneskerettigheter og folkerett, sier Emil André Erstad i Helsingforskomiteen.
• – Klimasaken vil bli kontroversiell for Norge i Sikkerhetsrådet. Minerva 18.06.2020
  Utenriksjournalist Tove Gravdal mener det å sitte ved de mektiges bord kan bli mer krevende for Norge enn hva utenriksministeren hevder.
• Tove Gravdal: Avgjørende om Trump blir gjenvalgt. ABC nyheter (NTB) 18.06.2020
  Det blir som natt og dag for Norge i FNs sikkerhetsråd om Donald Trump blir gjenvalgt, eller om Joe Biden blir ny president i USA, sier journalist Tove Gravdal.
• Hva avgjør valget? Analyse av Nils August Andresen i Minerva 17.06.2020
  Nå avgjøres Norges FN-drøm i kamp med Irland og Canada. Med koronakrisen er ambassadørene i New York blitt viktigere. Ligger Irland et hestehode foran?
• Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår. Aftenposten 17.06.2020
  Flere år med intens valgkamp kan bli kronet med en plass i FNs sikkerhetsråd i dag. Her er det du trenger å vite.
• I dag kan det bli avgjort: Får Norge en plass i Sikkerhetsrådet? Vårt Land (NTB) 17.06.2020
  Sent onsdag kveld kan det være klart om Norge får et sete i FNs sikkerhetsråd. Får vi plassen, må vi bruke den godt, mener Den norske Helsingforskomité.
• Listhaug om FNs sikkerhetsråd: – Håper Norge taper. TV2 17.06.2020
  Frp-nestleder Sylvi Listhaug sier dagen før Norges 13 år lange valgkamp at hun «virkelig ikke håper» at Norge kommer inn i FNs sikkerhetsråd.
• Norge kjemper om plass i FNs sikkerhetsråd: – Kan bli et ydmykende mageplask. NRK nyheter 17.06.2020
  I morgen skal det stemmes over om Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet. Politisk kommentator Tove Gravdal tror det blir flaut for UD om Norge ikke lykkes.
• FN – et sted for kynisme. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) 17.06.2020
  FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for de rene og ranke, men for kynisme. Derfor kommer Norge til å skuffe mange om vi nå kommer inn.
• UD har i 13 år jobbet strategisk for å sikre Norge stemmer til dagens valg til Sikkerhetsrådet. Klassekampen 17.06.2020
  Etter at Norge bestemte seg for å stille til FNs sikkerhetsråd, startet UD å gi pengestøtte til de små øystatene som kan avgjøre dagens avstemning. I Fijis hovedstad Suva i starten av april 2019 ble kronprins Haakon tatt imot på tradisjonelt vis med både blomsterkrans og lokal hvaltann- og kavaseremoni. Sammen med utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) var kronprinsen på besøk til de tre små øystatene Fiji, Tonga og Samoa i Stillehavet.
• Norge med rosa sokker og dobbeltmoral til FNs sikkerhetsråd. Kommentar av Thomas Vermes i ABC nyheter (meninger) 17.06.2020
  Norge har siden 2007 svidd av 29 millioner kroner og brukt alle diplomatiske midler, inkludert rosa sokker, for å komme inn i FNs sikkerhetsråd. Hvorfor?
• Norge bør være en tydeligere stemme. Kommentar av Maria Gilen Røysamb og Jenny Nortvedt (forskningsassistenter ved NUPI) i Dagsavisen (debatt) 17.06.2020
  Denne uken avgjøres valgkampen mellom Irland, Canada og Norge om to vestlige plasser i Sikkerhetsrådet. Dersom Norge vinner har vi en klar oppfordring: Norge bør bestrebe seg på å være mer enn en konsekvent partner til multilateralt samarbeid og ivareta forholdet til våre nærmeste allierte. I dagens forhandlingsklima kreves en tydeligere stemme og alternative allianser i Sikkerhetsrådet.
• Vi vil sikre norske interesser. Debatt av statssekretær i UD, Jens Frølich Holte (H) i Bergens Tidende (meninger) 17.06.2020
  Konkurransen er hard. Irland og Canada vil også ha plass, og det er bare to som kan gå av med seieren. BTs kommentator Morten Myksvoll mener av ulike grunner at Norge like godt bør tape valget. Det er synd at han har resignert. En plass i rådet er viktig for Norge.
• Greta Thunberg tar feil. Lederkommentar i Aftenposten (meninger) 17.06.2020
  Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd.
• Noreg vil inn i tryggingsrådet i FN. Men kvifor? Politisk kvarter i NRK P2 16.06.2020
• Venninner kan bli Norges representanter i sikkerhetsrådet. DN 16.06.2020
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne med og inhabil overfor FN-ambassadør Mona Juul. Nå har en venninne av både Søreide og Juul søkt om å bli Juuls stedfortreder i FNs sikkerhetsråd.
• Hvis Norge mislykkes med å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd, blir nederlaget et ydmykende mageplask. Kommentar av Tove Gravdal i Morgenbladet (meninger) 16.06.2020
  Hvorfor har Norge brukt så mye ressurser på en plass i FNs sikkerhetsråd? Og hvorfor nå, når internasjonalt samarbeid forvitrer, og rådets vetomakter er inne i en rivaliserende spiral som minner om den kalde krigen? Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er nøye med å peke på at Norge gjør dette av egen interesse: «Det er i Norges interesse at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i Sikkerhetsrådet, fremfor direkte mellom stormaktene.» Det har hun helt rett i. Problemet er at mange av truslene mot fred og sikkerhet ikke en gang kommer på Sikkerhetsrådets bord, som Kinas ekspansjon i Sør-Kinahavet, eller de siste månedenes tilspissing i Kashmir på grensen mellom India, Pakistan og Kina.
• Dette valet kan Noreg like godt tape. Kommentar av Morten Myksvoll i Bergens Tidende (meninger) 16.06.2020
  Dersom Noreg vinn plassen i tryggingsrådet, bør ein bruke talarstolen dei neste to åra til å kritisere vetomakta og ta opp saker der tryggingsrådet sviktar gong etter gong. Om ein skal styrke folkeretten, må ein gå etter ordningar som svekker den. Tryggingsrådets avmakt er ein god plass å starte.
• Nå avgjøres det: Derfor ønsker Norge en plass i Sikkerhetsrådet. Dagsavisen 16.06.2020
  Denne uka avgjøres det om Norge får en plass i FNs sikkerhetsråd. Norge har jobbet for dette i flere år – hvorfor er det viktig, og hvordan foregår kampen?
• Stemmefiske. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 16.06.2020
  Norge har vært USAs lojale støttespiller i mer enn et halvt århundre. Vil Norge i det hele tatt ha en selvstendig rolle i sikkerhetsrådet, eller vil vi følge USA i ett og alt? Det er fortsatt høyst uklart hva Norge vil gjøre med plassen, utover at det antas å være i vår interesse å dele bord med de store.
• FN avgjør Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet i morgen. Klassekampen 16.06.2020
  Dersom Norge i morgen blir valgt inn i Sikkerhetsrådet, vil man i to år stå i en svært utsatt posisjon, sier eksperter. Rødt går imot kandidaturet.
• Søreide: – Konkurransen om setet i Sikkerhetsrådet er tøffere enn noen gang. Dagsavisen (NTB) 15.06.2020
  Denne uka blir det avgjort om Norge får en plass i FNs sikkerhetsråd. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) lover full kamp hele veien inn.
• UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd. Klassekampen 13.06.2020
  Utenriksdepartementet (UD) har jobbet intensivt og strategisk over mange år for å sikre seg den nødvendige støtta fra to tredeler av FNs 193 medlemsland. Det er blant annet blitt gjort gjennom omfattende stemmejakt på reise til flere land – og gjennom såkalte stemmebytteavtaler. Kampanjen har ikke vært billig. UD hadde til og med 2019 hatt nær 30 millioner kroner i direkte utgifter til kampanjen. Klassekampen har fått innsyn i et oppdatert og detaljert regnskap i hva millionene har gått til.
• Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg. Aftenposten 13.06.2020
  Klimaaktivist Greta Thunberg har bedt et 30-tall øystater vurdere Norges klimapolitikk foran neste ukes avstemning om en plass i FNs sikkerhetsråd. – Litt overraskende, sier klimaministeren.
• Derfor kjemper Norge for å få plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter 13.06.2020
  I over ti år har Norge kjempet for å få en plass i Sikkerhetsrådet. Onsdag 17. juni blir det klart om valgkampen har gitt avkastning.
• UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd. Klassekampen 13.06.2020
  Utenriksdepartementet (UD) har jobbet intensivt og strategisk over mange år for å sikre seg den nødvendige støtta fra to tredeler av FNs 193 medlemsland. Det er blant annet blitt gjort gjennom omfattende stemmejakt på reise til flere land – og gjennom såkalte stemmebytteavtaler. Kampanjen har ikke vært billig. UD hadde til og med 2019 hatt nær 30 millioner kroner i direkte utgifter til kampanjen. Klassekampen har fått innsyn i et oppdatert og detaljert regnskap i hva millionene har gått til.
• Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg. Aftenposten 13.06.2020
  Klimaaktivist Greta Thunberg har bedt et 30-tall øystater vurdere Norges klimapolitikk foran neste ukes avstemning om en plass i FNs sikkerhetsråd. – Litt overraskende, sier klimaministeren.
• Derfor kjemper Norge for å få plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter 13.06.2020
  I over ti år har Norge kjempet for å få en plass i Sikkerhetsrådet. Onsdag 17. juni blir det klart om valgkampen har gitt avkastning.
• Norge holder pusten foran FN-avgjørelse. Aftenposten (NTB) 10.06.2020
  Norge ruster seg til den aller siste innspurten i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Å tape blir et antiklimaks, fastslår forsker.
• Åtte dager igjen: Norge i hektisk video-sluttspurt mot FNs sikkerhetsråd. VG 10.06.2020
  Siden 2007 har Norge har drevet kampanje for en plass i FNs sikkerhetsråd i 2020 til 2021. Valget skjer neste onsdag i FNs hovedforsamling i New York. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tror det blir jevnt.
• Advarer mot Norge i FNs sikkerhetsråd: – Norsk oljepolitikk er en sikkerhetstrussel. Vårt Land 10.06.2020
  Sammen med Greta Thunberg sendte Pauline Tomren i går brev til 38 øystater og ber dem advare mot at Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd.
• Norge bør få plass (FNs sikkerhetsråd). Lederkommentar i Dagsavisen (debatt) 08.06.2020
  Et lite land som Norge har alt å tjene på gode internasjonale spilleregler. De store og mektige landene klarer alltids å baute seg fram, mens land som Norge har mest å tape på at internasjonale organer som WHO og FN blir svekket. I en situasjon der stormaktene barker sammen, vil det selvsagt være behagelig for Norge å sitte stille i båten. Men det vil være feigt å innta en slik defensiv posisjon. Derfor bør Norge ved jevne mellomrom forsøke å få plass i FNs sikkerhetsråd.
• Frykter norsk FN-kandidat kan skade Norge. ABC nyheter (NTB) 08.06.2020
  Bergtun er president i Verdens veteranføderasjon (WVF), men har ingen støtte hos de norske og nordiske veteranorganisasjonene. – Hvis Bergtun blir valgt, så vil det helt klart skade veteransaken sett fra norsk side, sier Dag-Magne Lunde, president i den største norske veteranorganisasjonen NVIO, til ABC Nyheter. – Dette er jo et minefelt, og snart skal det også avgjøres om Norge får en plass i Sikkerhetsrådet. Et eventuelt valg av Bergtun kan også slå tilbake på Norge, sier han. 
• Norge kan bruke FNs sikkerhetsråd smart. Lederkommentar i DN (meninger) 02.06.2020
  Et lite land som Norge tjener på felles internasjonale kjøreregler, ikke at den sterkestes rett rår. Derfor bør Norge være en sterk støttespiller for FN. Da er det også naturlig jevnlig å søke plass i Sikkerhetsrådet. Kritiske røster mener Norge kan gjøre seg ekstra sårbar i stormaktskonflikter eller lett få en puddelrolle for USA. Men svaret er at Norge har lang erfaring med å balansere mellom stormakter. Det kan komme godt med i Sikkerhetsrådet.
• Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? Debatt av Malcolm Langford (Jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden) og Sigrun Moss (Førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO) i Aftenposten (meninger) | 31.05.2020
  Vi er enig i at et sete i sikkerhetsrådet kan tjene Norges interesser. Men vi stusser når Søreide skriver om folkeretten. Norge skal være «tydelige og gjenkjennelige» og «skal arbeide for respekt for folkeretten, inkludert humanitærretten og menneskerettighetene». Søreide mener det er en «naturlig forlengelse av norsk utenrikspolitikk». Men det hun skriver om, er til dels ny utenrikspolitikk. Lover Norge en ny kurs eller er dette bare pynt i sluttspurten av kampanjen?
• Mona Juul presenterte Norges FN-kandidatur. ABC nyheter (NTB) 30.05.2020
  Tre uker før valget av medlemmer til FNs sikkerhetsråd la FN-ambassadør Mona Juul fram Norges posisjon i New York.
• FN-kjenner om Norges sikkerhetsrådssjanser: – Forsterket av koronapandemien. ABC nyheter (NTB) 29.05.2020
  Fredag deltar FN-ambassadør Mona Juul i debatt for å sikre Norge plass i FNs sikkerhetsråd. Journalist og FN-kjenner Tove Gravdal tror Norge har et fortrinn.
• Vil Søreide utfordre Trump i FN? Kommentar av Jan-Erik Smilden i Aftenposten (meninger) 29.05.2020
  Hvor mye og hvor ofte vil det være mulig å samarbeide med USA om utenriksminister Søreide skal stå ved alt hun har lovet i kronikken i Aftenposten? Hvis vi skal ta utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på ordet, vil Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd stå i skarp opposisjon til USA i en rekke avgjørende saker. Kronikken Søreide skrev i Aftenposten 24. mai, tar for seg regjeringens prioriteringer dersom Norge blir valgt inn som medlem av Sikkerhetsrådet i juni. Dette er neppe lystelig lesning for USAs president Donald Trump og hans medarbeidere.
• Ingen utvikling uten sikkerhet. Kommentar av Sebastian Langvad (offiser i hæren) i Dagsavisen (debatt) 27.05.2020
  Norge stiller i år til valg for en plass i FNs sikkerhetsråd. Plassen vil styrke muligheten vår til å bidra til en integrert og stabil verden, noe vi selv er helt avhengig av. Så er spørsmålet om vi har gjort oss fortjent til plassen?
• Sluttspurt for norsk kamp om plass i FNs sikkerhetsråd. Dagsavisen (NTB) 26.05.2020
  Om drøyt tre uker blir det klart om Norge sikrer seg en plass i FNs sikkerhetsråd. Rivalene er Canada og Irland, og fredag stiller alle tre landene til debatt.
• Norske prioriteringer for medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Kronikk av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Aftenposten (meninger) 24.05.2020
  Det er under en måned igjen til valget til FNs sikkerhetsråd. Behovet for internasjonalt samarbeid er bare blitt tydeligere under koronakrisen. Norge søker plass i Sikkerhetsrådet for å bidra til felles løsninger på felles problemer og for å bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Per Krohgs ikoniske maleri av fuglen Føniks som stiger opp av asken etter andre verdenskrig, pryder salen til FNs sikkerhetsråd. Vi har nylig markert at det er 75 år siden slutten på andre verdenskrig.
• Norge i FN – mer enn bortkastet idealisme. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten (meninger) 23.05.2020
  Det er bare få uker igjen til det blir klart om Norge får en av to ledige plasser i FNs sikkerhetsråd. Vi konkurrerer med Irland og Canada om et av internasjonalt diplomatis mest prestisjefylte verv. Selv med vår tids lavkonjunktur for FN-entusiasme er valgkampen hektisk og intens. Selvsagt dreier det seg om status, makt og prestisje. Det ønsker også Norge seg. Så hvorfor ikke like godt si det høyt, slik Janne Haaland Matlary retorisk spør i Dagens Næringsliv.
• UD driver sikkerhetsråds-valgkamp fra hjemmekontor. DN 16.05.2020
  Det er nå én måned igjen til valget i FNs mektigste organ, Sikkerhetsrådet. Norges konkurrenter har kastet om på strategien som følge av koronakrisen. Det gjør ikke Norge.
• En jakkenål. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen (meninger) 14.05.2020
  Norge kjemper nå om en plass i FNs sikkerhetsråd, og da er det viktig for regjeringen å signalisere støtte til FNs arbeid. Det er nok en viktig grunn til at statsråder plutselig smykker seg med FN-nåla. Vi støtter opp om så godt som alle FN-målene. Men det er ikke politisk enighet i Norge om innføring av omfordelende skatter, eller om vi må bekjempe gig-økonomi og bemanningsbransjen for å sikre anstendige arbeidsplasser. Problemet med hårete internasjonale mål er ikke nødvendigvis at de er dårlige, men at de ikke egentlig forplikter noen.
• På vei tilbake til de mektiges bord. Kommentar av Mathilde Fasting i Minerva (meninger) 11.05.2020
  En ny bok om Norges forhold til FN kan være nyttig når vi om kort tid kan befinne oss i Sikkerhetsrådet igjen. Hva kan Norge bidra med, og hvilke utfordringer kan vi vente oss?
• Hva er galt med det norske flagget? Kommentar av Nils August Andresen i Minerva (meninger) 07.05.2020
  Nå er jeg ikke sikker på at det er så klokt av Norge å sitte i FNs sikkerhetsråd; men om noen i regjeringen skulle ha hatt dette i bakhodet, respekterer jeg på prinsipielt grunnlag kynisk utenrikspolitikk forkledd som godhetsposering. Men vi har ikke fått noen debatt om bærekraftmål, Norges FN-engasjement eller flaggets betydning i nasjonens liv. I stedet har vi fått et lærebokeksempel på hvordan offentlig debatt forfaller: Ingen hendelse, intet fenomen diskuteres politisk , men går bare inn i ferdigskrevne talepunkter som skal opprettholde politisk tjenlige konflikter.

Medieklipp og -debatt (eldre):

• Er det i Norges interesse å sitte til bords med bøllene i Sikkerhetsrådet? Kommentar av Tove Gravdal (Journalist og forfatter) i Aftenposten (meninger) 30.03.2020
  Kinas og delvis Russlands innflytelse på den internasjonale arenaen er kommet for å bli. Den innflytelsen vil de med stadig større tyngde bruke til å få sin vilje igjennom, særlig i FNs sikkerhetsråd. Det gjør at om Norge blir valgt inn, blir det uhyre vanskelig å balansere mellom de rivaliserende stormaktene. Når Søreide blir konfrontert med at Norge derfor bør trekke seg som kandidat til rådet, avviser hun problemstillingen.
• Norge bør fronte fredsbevarende operasjoner. Kommentar av Håvard Hegre (Uppsala universitet og Prio) , Lisa Hultman (Uppsala universitet) og Håvard Mokleiv Nygård (Prio) i DN (meninger) 29.02.2020
  Til tross for utbredte oppfatninger om det motsatte har en bred forskningslitteratur vist at fredsbevarende operasjoner er effektive i å skape og bevare fred. Norge bør lene seg på denne forskningen og posisjonere seg som en sterk stemme for slike operasjoner i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Dersom Norge får en plass, bør det jobbes målrettet for å øke bevilgningene til fredsbevarende operasjoner.
• Norge har lite å tape og kanskje noe å vinne på kampen for en plass i FNs sikkerhetsråd. Lederkommentar DN (meninger) 17.02.2020
  29 millioner kroner er mye penger, men bare promiller av årets norske bistandsbudsjett på 39,2 milliarder. Hvis et norsk medlemskap gir innsikt som gjør at vi bruker noen av disse bistandsmidlene på en mer effektiv og fornuftig måte, er det vel verdt prisen.
• Norge brukte 17 millioner kroner på Sikkerhetsrådet-kampanje i 2019. DN 14.02.2020
  Norske myndigheter brukte i fjor 17 millioner kroner på blant annet reiser, kampanjemateriell og kurs tilknyttet kampanjen for å få sete i FNs sikkerhetsråd.
• Solberg på stemmejakt i Afrika, DN 07.02.2020
  Statsminister Erna Solberg reiser til et toppmøte i Etiopia for å kjempe om de avgjørende afrikanske stemmene til en norsk plass i FNs prestisjefylte sikkerhetsråd.
• Norge ønsker en plass i FNs sikkerhetsråd. Her er et løfte om støtte fra Kasakhstan. Kommentar av Yerkin Akhinzhanov (Kasakhstans ambassadør til Norge) i Aftenposten (meninger) 02.02.2020
  I en tid med geopolitisk turbulens trenger man et diplomati som fremmer innovasjon, ledelse og utholdenhet. Vi må se etter nye måter å arbeide på for å lykkes med kompromisser og løsninger basert gjensidighet og respekt. Dette er en oppgave med enorm kompleksitet, og Norge kan stole på støtten fra Kasakhstan.
• Ellers takk. Kommentar av Arne Birgir Heli (Drammen) i Klassekampen (meninger) 25.01.2020
  Regjeringen ønsker å få Norge inn i Sikkerhetsrådet i FN. Ifølge utenriksministeren vil det være en styrke for rådet fordi Norge er en konsekvent forsvarer for folkeretten og dermed styrke rådets arbeid. Men er det sant at forsvar av folkeretten er viktig for Norge?
• – Afrika kan ikke bli stående på venteværelset for alltid. Minerva 15.12.2019
  Norge vil gi Afrika et permanent sete i FNs sikkerhetsråd, men gjennom en utvidelse av rådet risikerer man at ikke-demokratiske styresett får stadig større innflytelse over internasjonal politikk. – Vi må forholde oss til verden slik den er, ikke slik vi ønsker den skulle ha vært, svarer statssekretær i UD, Jens Frølich Holte.
• Norge på stemmefiske hos eneveldige Gulf-monarkier. VG 10.12.2019
  Norge har vært i Saudi-Arabia, Bahrain og Oman for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Oppsiktsvekkende, mener Amnesty.
• Norge har bedt Nord-Korea om støtte til FN-verv. VG 30.11.2019
  I jakten på nok stemmer for å sikre oss en plass i FNs sikkerhetsråd fra 2020, har norske diplomater besøkt verdens mest lukkede regime.
• Stemmefiske som gir flekker på flagget. Lederkommentar i Dagbladet (meninger) 29.11.2019
  Norske diplomater valfarter verdens diktaturer for å sikre seg stemmer til en plass i FNs sikkerhetsråd. Også i FN må vi huske på at posisjoner kan komme med en pris vi ikke bør akseptere.
• Dette er versting-landene Norge frir til. VG 28.11.2019
  Dette er de seks omstridte landene som Norge skal ha hatt dialog med for å komme inn i FNs sikkerhetsråd.
• Norge ber om diktatur-støtte til plass i Sikkerhetsrådet. VG 27.11.2019
  Norge er på stemmejakt i noen av verdens verste diktaturer for å få plass i FNs sikkerhetsråd. Tidligere toppdiplomater er vervet til jobben.
• Sterke reaksjoner på Norges stemmefiske i diktatorland. VG 27.11.2019
  Opposisjonspartiene Ap, SV, Sp og MDG reagerer sterkt på hvordan Norge har sendt tidligere toppdiplomater til noen av verdens verste diktaturer, for å få støtte til å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd.
• Står med lua i hånda hos islamistene. Kommentar av Vebjørn Selbekk (redaktør i Dagen) i VG (meninger) 26.11.2019
  Et av verdens mest ufrie land vil belære oss om ytringsfrihet og blasfemi. Den norske regjeringen tasser for tiden rundt på filttøfler i den internasjonale samfunnsdebatten, livredd for å tråkke selv de mest undertrykkende regimer på deres nasjonale liktær. Det er tydeligvis et eneste mål som trumfer alle andre akkurat nå. Neste år stiller Norge som kandidat til en plass i FNs Sikkerhetsråd.
• Kvinnefiendtlighet i Sikkerhetsrådet. Kommentar av Gry Larsen (Generalsekretær Care Norge) i Vårt Land (verdidebatt) 06.11.2019
  Kvinnefiendtlige holdninger finner i dag veien inn i internasjonale forhandlinger. Norge må være villig til å stå opp - i ord og smart handling – for å utgjøre en forskjell.
• Sikkerhetsrådet er norsk realpolitikk. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) DN (meninger) 09.10.2019
  Erna Solberg sier at vi skal fokusere på klima og sikkerhet, kvinner og sikkerhet og reform av rådet så det blir mer demokratisk. Det siste sier alle, men ingenting vil skje – en vetomakt gir ikke opp sitt veto. En plass i Sikkerhetsrådet handler først og fremst om et lands prestisje, om å være med blant stormaktene, om å telle i den virkelige makteliten.
• Det som tjener Norge. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet (meninger) 29.09.2019
  Norge vil inn i FNs sikkerhetsråd for å styrke internasjonal lov og orden. Det vil bringe oss i konflikt med Trumps USA.
• Solberg beilet til FN om plass i Sikkerhetsrådet. Aftenposten (NTB) 28.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin taletid i FN til å levere en lang skryteliste over hva Norge kan gjøre som medlem i Sikkerhetsrådet.
• Slik ba Solberg om plass i FNs sikkerhetsråd. NRK nyheter (NTB) 28.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin taletid i FN til å levere en lang skryteliste over hva Norge kan gjøre som medlem i Sikkerhetsrådet.
• Forsker: – Ikke i Norges interesse å sitte i Sikkerhetsrådet. ABC nyheter (NTB) 25.09.2019
  – Det er ikke i Norges interesse med en plass i FNs sikkerhetsråd, sier forsker Asle Toje til Dagens Næringsliv. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er uenig.
• Kritisk til norsk sjarmoffensiv: – Å ta plass i Sikkerhetsrådet er å be om bank. DN 25.09.2019
  Mens statsminister og utenriksminister denne uken setter inn støtet for norsk plass i FNs sikkerhetsråd, mener forsker Asle Toje at det hverken er verdt det eller er i Norges interesse.
• Norge i FNs sikkerhetsråd? Kommentar av Håvard Syvertsen (forfatter) i VG (meninger) 24.09.2019
  Vi leser i norske medier at statsministeren og utenriksministeren er i New York for å drive valgkamp for å få Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Hva i all verden har den sittende regjeringen der å gjøre?
• Ektemannen til FN-ambassadøren mente Norge kan tape på å bli oppfattet som moralsk besserwisser. DN 24.09.2019
  FN-ambassadør Mona Juul kjemper for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet. Ektemannen Terje Rød-Larsen skrev i 2012 at nordiske land sliter med å være moralske besserwissere.
• Bistand kan sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet. Vårt Land 24.09.2019
  FN: Norges langsiktige bistandsarbeid er esset i ermet som skal gi Norge plass i Sikkerhetsrådet. Responsen har vært god, sier bistandsministeren Dag Inge Ulstein.
• Solberg om plass i Sikkerhetsrådet: - Bare Norge kan ivareta norske interesser. Dagsavisen 23.09.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) går denne uken inn i den avgjørende sjarmøretappen for å sikre Norge plass i Sikkerhetsrådet.
• Norges FN-valgkamp drar seg til. ABC nyheter (NTB) 22.09.2019
  Kampen om et norsk sete i FNs sikkerhetsråd har kostet over 23 millioner kroner og en intens diplomatisk innsats. Den neste uken blir svært viktig.
• UD-Ine skal på speed dates i New York for å sikre Norge prestisjeverv. VG 21.09.2019
  Norge bytter bort stemmer og verv mot løfter om støtte til en plass i FNs sikkerhetsråd. De neste dagene er det valgkamp på høyt nivå når utenriksministeren, statsministeren, utviklingsministeren og kronprinsen skal møte 192 statsledere i FN.
• Svenske tilstander i sikkerhetsrådet? Kommentar av Katharina Bu (Agenda) i Vårt Land (verdidebatt) 21.09.2019
  Norge kjemper om en plass i FNs sikkerhetsråd, men det er vanskelig å skjønne hvorfor.