Bakgrunn

På FN-toppmøtet om jordas miljø og utvikling i Rio de Janeiro i Brasil i 1992 ble medlemslandene enige om tiltak for å sikre en bærerkaftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. I handlingsplanen Agenda 21 ble det derfor lagt planer for en omlegging til bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Utgangspunktet var en erkjennelse av at (kap. 4.3):

"... den viktigste årsaken til fortsatt forverring av det globale miljøet er ikke-bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, spesielt i industriland, som gir grunn til alvorlig bekymring og ubalanser."

Rio-toppmøtet og Agenda 21 mobiliserte sivilsamfunn og andre over hele verden til innsats, ikke minst inspirert at Norges daværende statsminister og leder for Verdenskommisjonen for jordas miljø og utvikling (Brundtlandkomisjonen), Gro Harlem Brundtland. Her hjemme skjedde det bl.a. gjennom forløperen til ForUM, Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling, og kirken. I den forbindelse vedtok Bispemøtet en uttalelse om forbrukersamfunnet som etisk utfordring. Den ble innledet slik:

"Det samfunn vi lever i - dagens forbrukersamfunn - er inne i sin siste fase. Det sprenger jordens bæreevne."

Det sviktet i oppfølgingen. Mange kritikere, som den gang mente at begrepet "bærekraftig utvikling" ble utvannet til "bare kraftig utvikling" og "bare kraftig vekst", vil i ettertid hevde at de fikk rett.

Dette har ikke minst vært tydelige når det gjelder produksjon og forbruk av klær.

Gjennom snart tre tiår i kjølvannet av Rio-toppmøtet i 1992 har ytterligere økonomisk globalisering innenfor klesindustrien gitt forbrukere i Norge og verden for øvrig stadig billigere klær, på bekostning av elendige lønns- og arbeidsvilkår for de som lager klærne i lavkostland. Samtidig har kvaliteten sunket, forbruket økt og miljøbelastningene skutt i været. Klesindustrien står i dag for høyere CO2-utslipp enn fly og skip, i følge FN, i tillegg til et enormt forbruk av vann, massivt utslipp av mikrofiber og store materialsvinn i produksjonen.

Dette kunne vi bl.a. lese om i Nettavisen våren 2019, under følgende overskrift:

"Klesindustrien større klimaversting enn fly og skip."

Med vårt overforbruk av klær burde kanskje flere kjent på litt klesskam? Likevel var det bil-, fly- og kjøttskam som i større grad preget kommunevalgkampen 2019.

Mye av produksjonen, spesielt av billige klær, skjer i Asia, mens overforbruket, i følge rapporten "Measuring Fashion" 2018, i all hovedsak skjer i Vesten:

"Basert på data fra 2016, viser denne studien av det globale forbruket av fibermaterialer nådde 11,4 kg per person. USA hadde den største etterspørselen etter klesfiber, med 37,6 kg per person, tett fulgt av Europa (31,21 kg) og Kina (1,08 kg)." 

Ny innsats med FNs bærekraftsmål

Med Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål (2015), spesielt mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, har verdenssamfunnet på ny lovet innsats for å sikre bærekraftig produksjon og forbruk, denne gangen innen 2030. Dette delmålet har et særlig fokus på å redusere klima-, miljø- og ressursbelastningen av produksjonen og forbruket, ikke å styrke lønns- og arbeidsforholdene for produksjonsarbeiderne eller ivareta næringslivets interesser. Slike forhold dekkes i stedet av mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, som har som mål å:

"Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle."

Spørsmålet om økonomisk vekst og bærekraftig utvikling var og er imidlertid omstridt, for hva er bærekraftig økonomisk vekst? En av initiativtakerne til etableringen av Framtiden i våre hender (FIVH) i 1974, siviløkonom Jacob Bomann-Larsen, mener vi trenger en dybgrønn økonomi. Dét spørsmålet skal vi imidlertid la ligge i denne omgang. 

Imidlertid synes spørsmålet om hva Norge kan gjøre for å bidra til bærekraftig produksjon og forbruk av klær fram mot 2030 som en sak regjeringen slett ikke bør la ligge, men tvert imot vurdere grundig og inkludere i sin nasjonale strategi for bærekraftsmålene, som skal legges fram Stortinget før sommeren. 

Etikkrådet for Oljefondet er på ballen (arbeidsforhold i tekstilindustrien)

I de etiske retningslinje for Oljefondet står det i § 3 at: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene». Det har ført til at Etikkrådets arbeid under menneskerettighetskriteriet også omfatter et kritisk søkelys på arbeidsforhold i tekstilindustrien. I Rådets siste årsrapport, for 2019, står det her at:

"Rådet startet i 2015 systematiske undersøkelser av selskaper som produserer garn, stoffer og klær i enkelte land der risikoen for brudd på arbeidstakerrettigheter er særlig stor. Rådets arbeid har vært rettet mot selskaper i fondet som selv produserer tekstiler. Disse selska­pene er arbeidsgivere for tusenvis av ansatte i mange land og er direkte ansvarlige for arbeidsforholdene i sine fabrikker. Undersøkelsene av arbeidsforholdene ved fabrikkene gjennomføres av konsulenter og er basert på intervjuer med arbeidere på steder hvor de føler seg trygge, og fabrikkinspeksjoner når selska­pene gir adgang til dette.

Så langt er rundt 30 fabrikker undersøkt i Kambodsja, Vietnam, Bangladesh, Myanmar, Lesotho, Etiopia, India og Haiti. I mange av disse fabrikkene har arbeidsforholdene vist seg å være svært dårlige, og ofte i strid med nasjonal lovgivning, til tross for at kunder jevnlig inspiserer fabrikkene. De fleste av selskapene som har fått tilsendt utkast til tilrådning om utelukkelse fra Etikkrådet, har etter dette tatt kontakt med rådet og satt i gang tiltak for å bedre arbeidsforholdene. Etikkrådet legger vekt på at sel­skaper ikke bare korrigerer de normbruddene som er avdekket, men at de også gjør endringer i organisa­sjon og ledelsessystemer som kan bidra til varige forbedringer både i den fabrikken som er undersøkt, og i de andre fabrikkene selskapet har.

Hittil er to tekstilselskaper blitt utelukket, mens tre selskaper er satt til observasjon. Det er i 2019 avgitt tilrådning om å utelukke ytterligere to selskaper. Rådet er fortsatt i dialog med flere tekstilselskaper og vil fortsette å undersøke arbeidsforholdene i denne industrien i 2020."

Hva de fortsatte undersøkelsene i 2020 bringer med seg får vi vite når årsrapporten for 2020 legges fram. Årsrapportene legges normalt fram i mars. Når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsforhold i tekstilindustrien er det imidlertid en annen prosess som nærmer seg slutten og mange håper vil kunne bidra vesentlig.

- Vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet mer enn noensinne (Åpenhetsloven)

I 1989 ble den internasjonale kampanjen Clean Clothes Campiagn (CCC) etablert for å bedre arbeidsforholdene i tekstilindustrien. Her hjemme har blant andre Framtiden i våre hender (FIVH) vært blant pådriverne i dette arbeidet. Dette ble dokumentert i en særstudie om FIVHs arbeid gjennom "kappløpet mot bunnen" i klesbransjen 2002-2020 i RORG-samarbeidets rapport om resultater av Norads informasjonsstøtteordning 2017-2019 sist høst. Det har vært en lang kamp mot sterke motkrefter, men nå kan det se ut til sivilsamfunnet og andre pådrivere snart vil kunne glede seg over et viktig gjennombrudd: en åpenhetslov. 

Gjennom webTVserien "Sweatshop - dødsbillig mote" i samarbeid med Aftenposten i 2014 lyktes FIVH å nå bredt ut og engasjere mange i dette arbeidet. Året etter gikk de til Stortinget med et utkast til en etikklov, en lov som skulle gi forbrukere og organisasjoner en rett til å vite mer om arbeidsforholdene varer er produsert under. Forslaget vant gehør på Stortinget, som ba regjeringen om en utredning og resulterte i et regjeringsoppnevnt Etikkinformasjonsutvalg. Mange engasjerte seg i dette og liknende lovarbeid med ulike innspill og perspektiver. Noen hadde fokus på behovet for en lov mot moderne slaveri, mens andre var opptatt av behovet for en menneskerettighetslov for næringslivet. Etikkinformasjonsutvalget tok opp i seg elementer fra ulike forslag og fremmet i sin rapport høsten 2019 et "forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger", der alle virksomheter skal pålegges:

• En kunnskapsplikt. Dette innebærer at virksomheter skal ha kunnskap om risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.
• En informasjonsplikt. Dette innebærer at forbrukere, organisasjoner og andre kan spørre en virksomhet om, for eksempel, menneskerettighets- og arbeidsforhold i leverandørkjeden, og hva virksomheten gjør for å forhindre negative konsekvenser.

Utvalgets forslag, kalt Åpenhetsloven, ble sendt på høring, med høringsfrist 29. mars 2020. Den ligger imidlertid fortsatt til behandling hos regjeringen. I slutten av november fikk regjeringen og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), med ansvar for forbrukersaker, oppmuntrende tilrop fra bl.a. generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd, i et innlegg i Vårt Land:

"Medlemskirkene og observatørene i Norges Kristne Råd står samlet og sammen med Koalisjonen for ansvarlig næringsliv bak ønsket om en forpliktende åpenhets- og menneskerettighetslov. Norge har nå en historisk mulighet til å ta internasjonalt lederskap i å sette den høyeste standarden for et etisk næringsliv. Vi gir honnør til statsråden for at utkastet til en ny lov ikke bare omhandler åpenhet men er utvidet til også å kreve at selskaper utøver aktsomhet for menneskerettigheter og miljø. I oppropet ber vi statsråden føre det viktige arbeidet helt i mål."

Over nyttår var tonen litt skarpere fra generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i CARE. Til Dagsavisen uttalte han bl.a.:

"KrF-sommelet er dårlig nytt for verdens fattige kvinner. Koronapandemien gjør at det haster enda mer med en åpenhetslov. Lavere økonomisk vekst og effektene av nedstengninger og viruset, gjør at flere mennesker blir fattige og er mer sårbare for å bli utnyttet som arbeidskraft. Særskilt er jenter og kvinner ekstra utsatt."

- Vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet mer enn noensinne, sa Dr. Tina Davis ved Coretta & Martin Luther King Institute for Peace, da Changemaker og Kirkens Nødhjelp sist uke arrangerte nettdebatt om "koronapandemien og kampen mot moderne slaveri". Nytiltrådt statssekretær i barne- og familiedepartementet, Reid Ivar B. Dahl (KrF) sa da bl.a. at:

"Åpenhetsloven vil fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstending arbeid og gjøre det mulig å ettergå selskap slik at det blir enklere å ta etiske valg."

Han håper den nye loven kan legges frem for Stortinget i vårsesjonen, men kunne ikke love noe.

Liknende initativer er på gang i Sverige, der CONCORD Sverige nylig kunne rapportere om sterk støtte til en lov om selskapers ansvar for menneskerettigheter, og i EU, der debatten går om obligatoriske aktsomhetvruderinger ("due diligence"). I en briefing (Towards a mandatory EU system of due diligence for supply chains) fra Europaparlamentet sist høst står det bl.a. at:

"Mange vurderer det slik at EU bør vedta en lov om obligatoriske aktsomhetsvurderinger. Menneskerettigheter og miljø står fram som to områder der det vil være størst behov for slik lovgivning og der det samftidig vil være mest effektiv."

Om en tilsvarende lov på miljøfeltet også kan bli aktuelt i Norge gjenstår å se, men debatten om hva Norge kan og bør gjøre når det gjelder klima- og miljøkonsekvensene av vårt store klesforbruk, fortsetter med forsterket kraft i kjølvannet av NRKs serie "Sløsesjokket".

Forbrukersamfunnet, klær og klimapsykologi

- Klær billigere enn i 1980, kunne Aftenposten fortelle i en artikkel i 2012, der de innledet slik:

"Nordmenn får i pose og sekk. Sterk økonomisk utvikling og lavere prisvekst enn i utlandet gir billigere klær nå enn på 1980-tallet."

Norske forbrukere har kunnet glede seg over stadig billigere klær, som også har bidratt til at kleskjøp har fått en ytterligere forsterket rolle i forbrukersamfunnet. I følge som Store Norske Leksikon (SNL) kan klær ha spilt en sentral rolle i fremveksten av det moderne forbrukersamfunnet, som SNL beskriver slik:

"Et forbrukersamfunn er et samfunn eller en kultur der det å handle og forbruke produkter og tjenester i stor grad er sosialt motivert og der produktene ikke nødvendigvis ansees som en verdi i seg selv, men som et signal om identitet."

Hvorfor klarer vi ikke å endre livsstilen vår? Selv om vi er bekymret for klimaet? Svaret ligger i psykologien, kunne Aftenposten fortelle sommeren 2019, etter å ha snakket med klimapsykolog og samfunnsøkonom Per Espen Stoknes. I en videoreportasje gir han fem psykolgisk forklaring på hvorfor vi blir så handlingslammede. 

Og da kan resultatet og utfordringen etter tiår med stadig billigere klær for eksempel bli slik NRK presenterte episode 2 i sin serie "Sløsesjokket":

"Kleshaugene vokser til himmels. Hvordan få Alexandra Joner til å bruke klærne flere ganger? Sammen med Christian Strand får hun en aha-opplevelse."

I en kommentar i Morgenbladet sist helg, hadde Aksel Kielland tro på at slike programmer kan bidra positivt:

"Når man ser Sløsesjokket, er det nesten så man får inntrykk av at folkeopplysning via joviale challenge-baserte livsstilsprogrammer for middelklassen ikke er noen mirakeloppskrift på en kollektiv omprogrammering av det norske folks forbrukermønstre – men bare nesten. Selv om slike programmer presenterer forenklede løsninger på komplekse problemer, bidrar de til å skape bevissthet rundt viktige problemstillinger."

Til forbrukere som vil endre sitt klesforbruk har FIVH en egen nettside med "grønne tips", og i et intervju med Bergens Tidende etter NRKs "Sløsesjokket" hadde daglig leder Anja Bakken Riise følgende fire punkter til motivasjon:

1. Finn brukt kvalitetstøy
2. Låne- eller byttekveld med venner
3. Reparasjon gir mestringsfølelse
4. Støtt en lokal reparatør

- Norge på jumboplass i rapport om sirkulærøkonomi

Kanskje vil klima- og miljøbelastningen av klesforbruket i Vesten blitt redusert om vi ble bedre på sirkulær økonomi? Dét er hvertfall ambisjonen til EU, som i mars i fjor la fram sin handlingsplan for sirkulær økonomi. Avsnittet om tekstiler ble innledet slik:

"Tekstiler har det fjerde høyeste miljøavtrykket når det gjelder bruk av primærråvarer og vann, etter mat, bolig og transport, og det femte høyeste avtrykket for utslipp av drivhusgasser. Det anslås at mindre enn 1% av alle tekstiler i verden resirkuleres til nye tekstiler."

- I lys av kompleksiteten i tekstilverdikjeden vil kommisjonen foreslå en omfattende EU-strategi for tekstiler, basert på innspill fra industrien og andre interessenter, for å svare på disse utfordringene, kunne vi videre lese i handlingsplanen. Allerede i april kunne ECDPM, en europeisk tenketank som vil bidra til at EUs politikk i Europa og Afrika er inkluderende og fremmer bærekraftig utvikling, antyde hva strategien vil romme:

"Selv om tekstilstrategien først kommer på plass i 2021, så gir EU-kommisjonens handlingsplan for sirkulær økonomi noen indikasjoner på hvordan den kan se ut. Et av tiltakene er et nytt bærekraftig produktrammeverk som inkluderer krav til miljøvennlig design for tekstilprodukter. Dette betyr at ditt neste par jeans kan være mer resirkulerbart og holdbart! Handlingsplanen foreslår også å få tekstilprodusenter til å bidra til resirkulering og behandling av tekstilavfall gjennom utvidede ordninger for produsentansvar. Handlingsplanen inneholder eksterne dimensjoner, som restriksjoner for avfallseksport og mål for sirkulær økonomi i frihandelsavtaler. Imidlertid er det ikke nevnt en lovgivning om aktsomhetsvurderinger som dekker hele forsyningskjeden."

En høring i denne saken avsluttes i dag og etter planen vil strategien bli vedtatt i tredje kvartal i år. Hva med Norge? På klima- og miljødepartementets nettsider kan vi lese dette om sirkulær økonomi:

"Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre.  Regjeringen har i regjeringsplattformen varslet at det skal utarbeides en nasjonal strategi om sirkulær økonomi.  Etter planen skal den nasjonale strategien legges fram i løpet av våren 2021."

Om denne strategien vil bidra til bærekraftig bruk og gjenbruk av klærne våre gjenstår å se. Foreløpig ser det ikke lyst ut. Sist høst la Circular Norway fram sin første Circularity Gap Report Norway, som viste at den norske økonomien er 2.4 % sirkulær. 

- Norge på jumboplass i rapport om sirkulærøkonomi, rapporterte NTB og saken ble fulgt opp i  både Folkeopplysningen og  Debatten på NRK. 

Hvordan kan vi stanse det voldskomme overforbruket av klær? ("Sløsesjokket")

I mars 2019 gjorde FN et framstøt for å sette søkelyset på miljøkostnadene ved å "holde seg moteriktig". 

Seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet var blant de som fanget opp signalene fra FN, og hun advarte om hvordan FNs fremstøt kom i konflikt med nye regler for moms og toll på klær fra den norske regjeringen.

- Billigere klær er akkurat det vi ikke trenger, skrev hun i en kommentar i Aftensposten høsten 2019 sammen med journalist, redaktør og forfatter Tone Skårdal Tobiasson og utdypet det slik:

"Klær og tekstiler utgjør en vesentlig andel av belastningen på jordens miljø og klima. Dette gikk opp for mange i vår da FN-organet UNCTAD ga ut en rapport om temaet. Et hovedproblem er den eksplosive veksten i mengden klær, som bunner i en internasjonal fri flyt med svært lite regulering. Hva gjør regjeringen i en slik situasjon: Foreslår enda billigere klær fra utenlandske nettselskap! Hurra!"

I en kronikk på NRK ytring noen uker senere, sammen med kollegene Kirsi Laitala og Vilde Haugrønning på SIFO, advarte hun mot "gjenbruksbløffen" og løftet fram det hun mente trengs:

"Gjenbruk blir en unnskyldning for å fortsette et høyt klesforbruk. Det bør det ikke være. Det som haster er å få kontroll med kvalitet og mengde klær som selges. Det vil føre til lenger bruk, færre klær og hindre at fremtidens bruktmarked drukner i dårlige klær. Vi må derfor starte å diskutere hvordan dette målet kan nås."

- Det må lovendringer til, mente på sin side professor Beate Sjåfjell (nstitutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO og leder av forskningsprosjektet "Sustainable Market Actors for Responsible Trade" - SMART), Martine Bosman og Bart Jansen (begge Nyenrode Business University) i et felles innlegg i Dagsavisen i desember 2019: 

"Vårt enorme forbruk av klær har store miljømessige konsekvenser. Klesbransjen må derfor lage klær som varer lenger og lettere kan resirkuleres. Lovendringer må til, for å legge bedre til rette for gode valg."

Sist høst utfordret styreleder Net Zero i Bergen, Maylinn Haaskjold Myrtvedt, klesindustrien i et innlegg i Bergens Tidende:

"Jeg utfordrer klesindustrien til å fornye dere, slik dere stadig fornyer tekstilenes utseende. Følg med på dagens samfunnsmote: lavutslippssamfunnet. Finn bedre løsninger som innfører utslippskutt, gjenbruk og reparasjon i verdikjeden. Tar dere den?"

Debatten har rullet og gått de siste par årene og fikk i år ny oppmerksomhet i forbindelse med NRKs serie "Sløsesjokket", der Alexandra Joner fikk "klessjokk" i episode 2 i midten av januar. I programmet møtte hun også næringsminister Iselin Nybø (V) og spurte om myndighetene kunne ta grep og stille krav til produsentene av klær? Svaret hun ga var unnvikende og passivt, mente Anja Bakken Riise (leder i FIVH) og Siv Elin Ånestad (fagrådgiver tekstil i FIVH) i et felles innlegg i Dagsavisen, der de presenterte fire forslag til hva regjeringen bør gjøre:

1. Innfør klare retningslinjer for hva som kan kalles bærekraftige tekstiler.
2. Innfør levetidsmerking av klær med følgende garantier.
3. Utvid produsentansvaret for klær.
4. Fjern moms på reparasjoner.

Gro Harlem Brundtland har tro på framtida

Er det større grunn til håp om handling for bærekraftig utvikling nå enn i 1992? Vår daværende statsminister og leder for Brundtlandkommisjonen, Gro Harlen Brundtland, er optimistisk. Hun stilte nylig til intervju med professor Dan Banik ved Universitetet i Oslo, som leder The Oslo SDG Initiative. Resultatet kan vi høre i hans podcastserie, In Persuit of Development, i slutten av januar, der Brundtland bl.a. sier dette:

"Covid har illustrert vår gjensidige avhengighet. Dette er grunnen til at jeg tror at både klimaspørsmålet og bærekraftsmålene vil være høyst levende (eng.: alive and kicking) og at vi vil oppleve fremskritt i tiden fremover. Jeg tror ikke vi får et reelt tilbakeslag. Det er så mange i privat sektor nå som innser at det ikke er noen alternativ vei fremover. Nå ber de virkelig regjeringer om å fatte beslutninger, for eksempel om å komme forbi fossilæraen, og så videre. Folk som tenker 20 år frem i tid vet at fremtiden betyr forandring." 

I hvilken grad dette innebærer at verden i 2030 har, eller har kommet nærmere, bærekraftig produksjon og forbruk av klær gjenstår å se. Motkreftene har vært og er fortsatt sterke.

Vil den globaliserte (kles)kapitalismen endre seg?

Klassekampen skrev sist høst om "kapitalismens nye klær" etter å ha snakket med Patsy Perry, som er forsker ved universitetet i Manchester og har den globale klesindustrien som spesialitet:

"– Bomull kommer vanligvis fra USA, det nordlige Kina eller Egypt, innleder hun, og deretter går det med over en time til å utrede de globale produksjonskjedene. Få industrier forteller en mer tydelig historie om den globaliserte kapitalismen. Slik var det i 1835, og slik er det i dag. Klær er urfortellingen om Vestens maktposisjon. En historie om både slaveri og demokrati, og nå også om klimaendringer."

I dag er det mange aktører innenfor klesbransjen som vil gjerne vil bidra til forbedringer, både når det gjelder produksjon og forbruk, men ikke alle lykkes.  

- Vi har lagt oss til en bruk og kast-vane som vi må snu, sa for eksempel tidligere alpin-topp Aksel Lund Svindal i et lengre intervju i Statusrapport 2018 for Etisk handel Norge (IEH). Da han skulle investere i en kleskolleksjon, hadde han i følge rapporten ett klart mål:

"Bevise at man kan lage moteriktige kvalitetsprodukter uten å skade naturen."

Sist sommer kunne Finansavisen fortelle at det ikke gikk så bra:

"Aksel Lund Svindal satsing på bærekraftige moteklær er blitt et tapssluk, og nå dumper nettbutikken de siste plaggene ut på billigsalg."

Daglig leder og gründer i Northern Playground, Jo Egil Tobiassen, gir seg ikke så lett. I følge E24 før jul vurderte han å legge ned hele bedriften fordi han syns det var hyklersk å diskutere bærekraft når selskapet hans, Northern Playground, var en del av problemet. Han bidro jo uansett til at folk fortsatte å kjøpe for mye klær. E24 kunne imidlertid fortelle at selskapet nettopp hadde lansert en ny forretningsmodell, med en kombinasjon av flere faktorer for å kunne tjene penger på en bærekraftig modell. Tobiassen forklarte den slik:

"Forretningsmodellen er skapt rundt at folk har færre plagg og heller reparerer plaggene sine. Her er internettøkonomien sentral ettersom det gir oss en bedre margin vi kan bruke på reparasjon."

Om han lykkes gjenstår å se, men hva med de store aktørene i klesbransjen? Vil de være med på å legge om kursen?

- Klesgiganten Zalando forsøker å grønnvaske seg gjennom økt bruk av et materiale som hverken er fornybart eller nedbrytbart, skrev Ingun Grimstad Klepp og Vilde Haugrønning (SIFO) i et innlegg i DN sist høst og sist helg skrev Christina Pletten i Aftenposten en kommentar om IKEA og H&M under følgende tittel:

"De ble steinrike på bruk og kast. Det vil svenskene gjerne fortsette med."

Hun utdyper det bl.a. slik:

"Sveriges klesgigant Hennes & Mauritz har også begynt å snakke høyt om gjenbruk. Enkelte av butikkene deres tar nå imot brukte klær og resirkulerer stoffene. Kjeden sier alle klærne deres vil være laget av resirkulert eller bærekraftig materiale innen 2030. Men de svenske varegigantene har et problem som ikke lar seg grønnvaske. Forretningmodellen til både Ikea og Hennes & Mauritz er og blir billige varer og stort volum. Og den ser det ikke ut som om de har tenkt å endre på."

Om de får det som de vil, gjenstår å se.

_____________________________

Aktuelle lenker:

• A new Circular Economy Action Plan. For a cleaner and more competitive Europe. EU 11.03.2020
• UN Alliance For Sustainable Fashion addresses damage of ‘fast fashion’. FN (UNEA/UNEP) 14.03.2019
• UN launches drive to highlight environmental cost of staying fashionable. FN 25.03.2019
• Measuring fashon. Environmental Impact of the Global Apparel and Footwear Industries Study. Quanti 2018 
• Åpenhet om leverandørkjeder. Forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder,kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger. Rapport fra Etikkinformasjonsutvalget høsten 2019
• Clean Clothes Campaign. Internasjonalt nettverk
• Grønne og etiske klær. FIVHs samleside med tips
• «Vi har lagt oss til en bruk og kast-vane som vi må snu». Etisk Handel Norge (IEH) 11.02.2019
• Slik kan vi endre forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning. Sifo/OsloMet 20.01.2021
• Klesbransjen må ikke overselge «bærekraftige» klær. Forbrukertilsynet 20.02.2020
• Sirkulær økonomi. temasider fra miljø- og klimadepartementet
• Ocean Clean Wash. Plastic Soup Foundation
• Circularity Gap Report Norway 2020. Circular Norway
• Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. Uttalelse fra Bispemøtet 1992
• Agenda 21. En omfattende handlingsplan vedtatt på Rio-toppmøtet om miljø og utvikling i 1992

Tidligere relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global:

• Bærekraftig økonomisk vekst - hva er det? 12.12.2017
• Mer etikk i butikken (Sweatshop)! 02.06.2016
• Klesbaroner, moteslaver og levelønn, 12.06.2014
  
• Etisk handel og samfunnsansvar (CSR), 25.04.2013 
• Samfunnsansvar à la laissez-faire, 28.06.2011
• - Skuffende og naivt om samfunnsansvar, 09.02.2009
• Økonomisk vokseverk: miljø og fattigdom. 16.02.2006
• På tide med bærekraftig produksjon og forbruk? 14.04.2005

Medieklipp og -debatt (oppdatert per 16.02.2021:

• «Pant» på klær løser ikke klesbransjens miljøproblem. Kommentar av Silje Ask Lundberg (leder) og Janne Gillgren (fagrådgiver, begge i Naturvernforbundet) i DN (meninger) | 16.02.2021
  Snart kommer regjeringen med sin strategi for sirkulær økonomi. Her ligger det store muligheter for en mer miljøvennlig motebransje. Regjeringen må sette tydelig mål om økt omløpstid på tekstilprodukter og reduserte avfallsmengder. Vi forventer også at det lanseres et utvidet produsentansvar som prioriterer lang levetid, kvalitet, mulighet for reparasjon og krav om gjenbruk og gjenvinning.
• EU stiller strengere krav til produsentene. NRK nyheter | 16.02.2021
  Fra 1. mars blir alle produsenter pålagt å ha reservedeler tilgjengelig i 10 år etter at produktet er sluttsolgt, altså etter at det ikke produseres lenger. Et gigantisk steg i riktig retning, mener lederen for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Men til tross for de nye reglene synes Bakken Riise at EU burde sikte høyere.
• Du er ikke bærekraftig uten aktsomhetsvurderinger. Kronikk av Kine B. Christophersen og Nora Marie Ulltveit-Moe Eikenæs (hhv partner og advokatfullmektig i Selmer) i E24 (meninger) | 16.02.2021
  Det pågår to viktige lovgivningsprosesser knyttet til bærekraftig utvikling som pålegger norske selskaper en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger. Selskaper som fortsatt benytter standarderklæringer for etterlevelse av menneskerettigheter, vil måtte endre praksis. Lovgivningsarbeidet som har fått størst oppmerksomhet knytter seg til inkorporeringen av EUs nye regelverk om bærekraftig finans, og da særlig taksonomien – EUs klassifiseringssystem for hva som anses som bærekraftige aktiviteter.
• Nordmenn på sløsetoppen: – Gjenbruk koster nesten like mye som å kjøpe nytt. NRK nyheter | 01.02.2021
  Nordmenn kaster som aldri før, og kjøper nytt istedenfor å reparere. Men det kunne vært unngått, mener både en skomaker i Tromsø og Miljøpartiet De Grønne.
• Sløseprogrammenes styrke ligger i å hamre inn poengene over tid, én lettvint suksesshistorie av gangen. Kommentar av Aksel Kielland i Morgenbladet+ (meninger) | 31.01.2021
  Når man ser Sløsesjokket, er det nesten så man får inntrykk av at folkeopplysning via joviale challenge-baserte livsstilsprogrammer for middelklassen ikke er noen mirakeloppskrift på en kollektiv omprogrammering av det norske folks forbrukermønstre – men bare nesten. Selv om slike programmer presenterer forenklede løsninger på komplekse problemer, bidrar de til å skape bevissthet rundt viktige problemstillinger.
• De ble steinrike på bruk og kast. Det vil svenskene gjerne fortsette med. Aftenposten | 31.01.2021
  Sveriges klesgigant Hennes & Mauritz har også begynt å snakke høyt om gjenbruk. Enkelte av butikkene deres tar nå imot brukte klær og resirkulerer stoffene. Kjeden sier alle klærne deres vil være laget av resirkulert eller bærekraftig materiale innen 2030. Men de svenske varegigantene har et problem som ikke lar seg grønnvaske. Forretningmodellen til både Ikea og Hennes & Mauritz er og blir billige varer og stort volum. Og den ser det ikke ut som om de har tenkt å endre på.
• Fire forslag mot sløsing. Kommentar av Anja Bakken Riise (leder, Fremtiden i våre hender) i Klassekampen+ (meninger) | 30.01.2021
  Det offentlige Norge kjøper varer og tjenester for svimlende 520 milliarder kroner årlig. Og så kaster de årlig 100 millioner av disse rett i søpla. Ja, du leste rett. Onsdag kunne NRK-serien Sløsesjokket fortelle at møbler til en verdi av 100 millioner kroner blir kastet hvert år.
• Ivrer for lengre levetid for klær. Dagsavisen | 28.01.2021
  Det overordnede målet for FIVH med en slik levetidsmerking, er å få redusert produksjonen og forbruket av klær. – Men med en levetidsmerking vil vi oppnå flere ting på en gang, påpeker Riise. – Forbrukernes rettigheter blir styrket, og produsentene får et incitament til å lage klær av bedre kvalitet som varer lengre. Bruk og kast-kulturen som gjelder for klær i dag, muliggjør dessuten rovdrift på arbeidere som jobber i tekstilindustrien i lavkostland, fortsetter hun.
• Ta ansvar selv, Nybø!. Kommentar av Anja Bakken Riise (leder i FIVH) og Siv Elin Ånestad (fagrådgiver i FIVH) i Dagsavisen (debatt) | 20.01.2021
  Vår enorme sløsing av klær har globale konsekvenser. Regjeringen kan ikke skyve hele ansvaret på forbrukerne. I NRKs serie Sløsesjokket blir artist Alexandra Joner rystet av overforbruket av klær blant oss nordmenn, og konsekvensene det har. I møte med regjeringen stiller hun et betimelig spørsmål; kan myndighetene ta grep og stille krav til produsentene av klær? Svaret hun får fra næringsminister Iselin Nybø (V) er unnvikende og passivt.
• Må på slankekur. Kommentar av Ingun Grimstad Klepp (seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet) og Tone Skårdal Tobiasson, forfatter (journalist og redaktør) i Dagbladet (meninger) | 14.01.2021
  NRKs tv-serie «Sløsesjokket» er en vekker for oss alle når det gjelder hvor mye avfall vi produserer i Norge, og tekstiler blir viet et eget program, naturlig nok. Vanligvis er januar-slankekuren for at vi skal passe inn i klærne våre igjen, men kanskje det er en helt annen slankekur som skal til?
• Klær som klimaversting. Ekko Helg (NRK radio) 13.01.2021
• Alexandra Joners klessjokk. Episode 2 i serien "Sløsesjokket" på NRK 1 (TV) 13.01.2021
  Kleshaugene vokser til himmels. Hvordan få Alexandra Joner til å bruke klærne flere ganger? Sammen med Christian Strand får hun en aha-opplevelse.
• Alexandra Joner fikk «klessjokk» i Sløsesjokket. Melk og Honning 13.01.2021
  – Det er så mye lettere å leve om man slipper å ta stilling til kjipe ting. Ordet «bærekraft» er for mange de siste årene blitt et fast innslag i vokabularet. Motehus og kleskjeder har for lengst kastet seg på den grønne bølgen. Men bruker vi egentlig bare bærekraft for å rettferdiggjøre økt forbruk? Og kan egentlig fast fashion-gigantene gå i bresjen for bærekraft?
• Greta Thunberg: − Trenger ikke fly til Thailand for å være lykkelig. VG | 04.01.2021
  Selv om klimaaktivist Greta Thunberg (18) er svært miljøbevisst dømmer hun ikke de som kjøper klær, flyr og får barn.
• Boikott Black Friday!. Kommentar av Isabelle Auby (25) og Simone Synnøve Stendal (22), styremedlemmer i Framtiden i Våre Hender Oslo Studentlag i VG (meninger) | 27.11.2020
  Dette storforbruket har alvorlige konsekvenser. Produksjon av klær og teknologi krever utrolig store mengder ressurser. Den jeansen du kjøpte på Black Friday i fjor fordi den var på 70%, krevde i snitt 9500 liter vann. Laptopen på 50% krevde hele 295 kg CO25. De 3 t-skjortene du kjøpte for prisen av 2 krevde 13 kg CO2. Dette tilsvarer å kjøre 52 km med fossilbil! Det er kanskje billig for forbrukeren - men veldig dyrt for kloden. I tillegg kommer de menneskelige kostnadene ved overforbruket, der arbeidere jobber lange dager under elendige forhold for å gi oss billigst mulig varer. Å forbruke på den måten er verken solidarisk eller bærekraftig.
• Snur om hele selskapet for å bli bærekraftig. E24 | 24.11.2020
  Tobiassen forklarer at han alltid har vært miljøengasjert, men at han hadde en utfordring helt fra begynnelsen: – Jeg forstod ikke hva jeg holdt på med miljømessig. Jeg tenkte at ullplagg designet for friluftsliv ikke var negativt med tanke på at det var miljøvennlig. Det jeg i senere tid har erfart er at det er umulig å produsere klær bærekraftig.
• Zalando: Europamester i grønnvasking? Kommentar av Ingun Grimstad Klepp (seniorforsker) og Vilde Haugrønning (vitenskapelig assistent, begge ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo, Oslomet) i DN (meninger) | 09.11.2020
  Klesgiganten Zalando forsøker å grønnvaske seg gjennom økt bruk av et materiale som hverken er fornybart eller nedbrytbart.
• Klimakamp i de tusen hjem. Klassekampen+ | 29.08.2020
  Marie Kleves familie kuttet i flyturer, kjøtt og kleskjøp for å gi sitt lille bidrag til kloden. Men ligger ansvaret på dem – og deg?
• Norge på jumboplass i rapport om sirkulærøkonomi. ABC nyheter (NTB) 28.08.2020
  Hele 97,6 prosent av materialene vi forbruker i Norge hvert år, blir ikke ført tilbake til kretsløpet, viser en fersk analyse. Klimaministeren er ikke fornøyd.
• Klesindustrien er ikke bærekraftig. Kommentar av Maylinn Haaskjold Myrtvedt (Styreleder, Net Zero) i Bergens Tidende (meninger) | 24.08.2020
  Klesindustrien er ikke en bærekraftig industri. I fjor skrev flere aviser om klesindustrien som en klimaversting, med bakgrunn i en FN-rapport som viste at industrien står for klimagassutslipp som er verre enn all internasjonal fly- og shipping i verden. Da er det vanskelig å forstå vår bruk og kast-mentalitet. Klær kastes fort hvis de må repareres, eller har gått av mote. Burde unge lære å fikse ting i løpet av skolegangen, for å dempe denne mentaliteten? Hva med kleskjedenes mentalitet?
• Krev at klesindustri kuttar band til uigur-provins. Vårt Land | 19.08.2020
  Stefanusalliansen har signert eit internasjonalt opprop saman med 72 uigur-grupper og over 100 organisasjonar. Deira krav: At den internasjonale klesindustrien kuttar alle band til produsentar frå Uigur-provinsen innan eitt år.
• Kapitalismens nye klær. Klassekampen+ | 14.08.2020
  Jeg sitter på kontoret og snakker med Patsy Perry. Hun er forsker ved universitetet i Manchester og har den globale klesindustrien som spesialitet. – Bomull kommer vanligvis fra USA, det nordlige Kina eller Egypt, innleder hun, og deretter går det med over en time til å utrede de globale produksjonskjedene. Få industrier forteller en mer tydelig historie om den globaliserte kapitalismen. Slik var det i 1835, og slik er det i dag. Klær er urfortellingen om Vestens maktposisjon. En historie om både slaveri og demokrati, og nå også om klimaendringer.
• Mener klesbransjen bryter loven ved å selge "bærekraftige" klær. VG | 01.08.2020
  Forbrukertilsynet har sjekket 15 aktører i klesbransjen for ulovlig markedsføring av bærekraftige klær. Sju av dem brøt markedsføringsloven, skriver NTB.
• Klesbransjen sliter: Rapport spår at brukte klær danker ut lavpriskjedene. NRK nyheter 13.07.2020
  Foretrekker du brukte klær? Det har ikke klesbransjen skjønt, mener ekspert.
• H&M svarer på kritikk fra AUF: Usant om brenning av klær. Debatt av Kristin Fjeld (Kommunikasjonssjef og Fungerende Bærekraftsansvarlig H&M Norge og Island) i Adresseavisen (meninger) | 22.05.2020
  14. mai skriver Ivar Østby og Kristine Holden fra AUF Trøndelag at H&M brant flesteparten av usolgte klær til en verdi til 35 milliarder svenske kroner i 2018. Dette stemmer ikke. Klimakrisen er en av vår tids største utfordringer. Det stemmer at tekstilindustrien er ansvarlig for store utslipp globalt, og spesielt produksjonsfasen er belastende for miljøet. Dette er en utfordring som hele bransjen må ta innover seg, og som en av de største aktørene har vi et stort ansvar. Dette anerkjenner vi, og derfor går vi også foran med alle ressursene vi har for å lede en endring i en bransje som må endre seg.
• Motebransjen nekter å overholde kontrakter. Millioner av tekstilarbeidere mister jobben på dagen. Vårt Land | 13.04.2020
  Når handelen stopper opp og klesbutikker stenger ned, er det de sårbare tekstilarbeiderne som blir hardest rammet, skriver Danwatch.dk. I slutten av mars meldte ABC News at internasjonale klesselskap har avlyst eller utsatt bestillinger til en verdi av tre milliarder dollar hos leverandører i Bangladesh. Leverandørene har igjen måttet si opp minst en million arbeidere, til tross for at flere av selskapene har retningslinjer som skal sikre rettferdig arbeid.
• Kan Afrika komme seg gjennom koronakrisa?. Kommentar av Asbjørn Eidhammer (Tidlegare ambassadør og evalueringsdirektør i Norad) i Vårt Land (verdidebatt) | 08.04.2020
  Uansett om ein klarer å avgrense smitten, vil dei økonomiske følgjene av pandemien kunne bli dramatiske. Etterspørselen etter råvarer frå Afrika fell som ein stein. Det gjeld ikkje berre olje, men også koppar og andre mineralar. Tusenvis av arbeidarar kan miste jobbane i den lovande tekstilindustrien i Kenya og Etiopia, åtvarar britiske økonomar. Utanlandske investeringar blir borte.
• EU styrker forbrukermakt i ny klimapolitikk. Kommentar av Anne Therese Gullberg (seniorrådgiver og bærekraftsansvarlig) og Hedvig Heyerdahl Moser (rådgiver, begge i Kruse Larsen) i DN+ (meninger) | 23.03.2020
  EU bringer nå klimapolitikken enda nærmere folk. Tiltak vil gjelde elektronikk, plast og mikroplast, tekstiler, mat og emballasje og avfall.
• Grønnvask i øst og vest. Kronikk av Anja Bakken Riise (leder, Framtiden i våre hender), Charlotte Ruud Granum (fagrådgiver, Framtiden i våre hender), Ingun Grimstad Klepp (seniorforsker, Forbrukerforskningsinstituttet, Oslomet) og Tone Skårdal Tobiasson (redaktør, Nice Fashion) i Klassekampen+ (meninger) | 19.02.2020
  Vi trenger tekstilbransjen med på laget for å få varige omlegginger. Det viktigste de kan gjøre er å få kvaliteten på varene de selger opp og volumene ned. Så må de selvsagt også rydde opp i kjemikaliebruk, dyrevelferd, arbeidsforhold – og mye annet. Dette gjøres best gjennom lover og regler og pålagt informasjon, slik som innholdsdeklarasjoner og virkelige miljømerker der en tredjepart står for kontrollen.
• EU legger tollstraff på Kambodsja for menneskerettsbrudd – utløser nødrop fra tekstilindustrien. ABC nyheter | 18.02.2020
  EU varslet forrige uke at de opphever tollfritak Kambodsja nyter godt av, som reaksjon på alvorlige brudd på menneskerettighetene. – Kan ramme kvinnene i våre fabrikker, advarer kambodsjansk tekstilindustri.
• En stilfull tragedie (Ungdommens Klimatoppmøte Trøndelag). Kommentar av Sigrid E. Sand, Ragnar Drier, Nanna Borgnes, Liv Hjartsjø, Ane V. Flå, Eva K. Hammer og Hanne M. Hamre (Framtiden i våre hender, Trondheim Studentlag) i Adresseavisen (meninger) | 12.02.2020
  Vi unner klesbransjen og alle oss moteentusiaster en fremtid hvor vi fremdeles kan uttrykke oss gjennom klær og skape arbeidsplasser. Men dagens situasjon er ikke holdbar, ei heller human. Arbeidsvilkårene på bunnen av produksjonskjeden må bedres. Kjøpepresset må ned. Tekstilkvaliteten må opp. Prisene må opp. Og ikke minst kan vi godt bli flere som arver klær fra bestemor.
• Det må lovendringer til. Kommentar av Beate Sjåfjell (professor dr. juris ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO og leder av forskningsprosjektet "Sustainable Market Actos for Responsible Trade" - SMART), Martine Bosman og Bart Jansen (begge Nyenrode Business University) i Dagsavisen (debatt) | 06.12.2019
  Vårt enorme forbruk av klær har store miljømessige konsekvenser. Klesbransjen må derfor lage klær som varer lenger og lettere kan resirkuleres. Lovendringer må til, for å legge bedre til rette for gode valg.
• H&M-sjefen: - Forbruksskammen får forferdelige sosiale følger. Nettavisen | 30.10.2019
  Skambølgen skaper uheldige sosiale konsekvenser, mener klesgiganten H&Ms konsernsjef. - Slutt å sutre, sier lederen i Framtiden i våre hender.
• H&M-sjef tror «forbruksskam» vil få store konsekvenser. E24 | 29.10.2019
  H&M-sjefen tror Greta Thunberg-effekten kan også ramme klesbransjen.
• Gjenbruksbløffen. Kronikk av Ingun Grimstad Klepp (Forsker, Sifo), Kirsi Laitala (Forsker, Sifo) og Vilde Haugrønning (Vitenskapelig assistent, Sifo, OsloMet) i NRK ytring | 26.10.2019
  At klesindustrien er en miljøversting, er etter hvert blitt vel kjent. Den står for 8 prosent av de globale karbonutslippene, er verdens nest største vannforbruker og slipper ut en halv million tonn mikroplast hvert år. Men den økte oppmerksomheten omkring gjenbruk av klær er et tveegget sverd. Det som monner minst, får mest oppmerksomhet.
• Billigere klær er akkurat det vi ikke trenger. Kommentar av Tone Skårdal Tobiasson (Journalist, redaktør og forfatter) og Ingun Grimstad Klepp (Seniorforsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Oslo Met) i Aftenposten (meninger) | 16.10.2019
  Klær og tekstiler utgjør en vesentlig andel av belastningen på jordens miljø og klima. Dette gikk opp for mange i vår da FN-organet UNCTAD ga ut en rapport om temaet. Et hovedproblem er den eksplosive veksten i mengden klær, som bunner i en internasjonal fri flyt med svært lite regulering. Hva gjør regjeringen i en slik situasjon: Foreslår enda billigere klær fra utenlandske nettselskap! Hurra!
• Vil ha opp prisane på klede, og gjere det billegare å reparere. NRK nyheter | 11.10.2019
  Klesindustrien er stempla som klimaversting. No krev Framtiden i våre hender (FIVH) miljøavgifter på nye klesplagg og avgiftslette på reparasjon av gamle klede.
• Miljøorganisasjon ut mot nordisk klesgigant: – Svært kritikkverdig. NRK nyheter | 25.09.2019
  Nordens største nettbutikk for mote vil ikke fortelle hvor de produserer klærne sine. Framtiden i våre hender mener det kan føre til miljøforurensning og brudd på menneskerettighetene.
• H&M stanser kjøp av lær fra Brasil. E24 (NTB) | 06.09.2019
  Kleskjeden Hennes & Mauritz stanser kjøp av brasiliansk lær til ledelsen er sikre på at produksjonen ikke utgjør noen trussel for regnskogen i Amazonas.
• Store utslipp, store penger. Kommentar av Alida Domaas (student innen fornybar energi, NTNU) i Dagbladet (meninger) | 14.07.2019
  Jeg forstår at vi som forbrukere må gjøre vårt for å bidra til at klima og miljøutfordringene blir mindre, men er løsningen skam for våre forbrukervaner? La oss ta for oss moteindustrien, når vi først snakker om skam. Kles- og tekstilindustrien er for tiden verdt nesten 3 000 milliarder dollar, samtidig er den en av de mest forurensende industriene vi har.
• Derfor orker vi ikke bry oss om klimaendringene. Aftenposten | 27.06.2019
  Vi shopper mer og flyr like mye som før. Ifølge FN står klesindustrien for større utslipp enn fly og skip. Samtidig sier vi at vi er bekymret for klimaet. Hvorfor klarer vi ikke å endre livsstilen vår? Svaret ligger i psykologien. Per Espen Stoknes er forfatter og samfunnsøkonom og uttaler seg ofte om hvilke psykolgiske mekanismer som hindrer oss i å handle i klimasaken.
• Ut av plasthelvetet. Kronikk av Silje Ask Lundberg (Naturvernforbundet) i NRK ytring | 11.06.2019
  60 prosent av alle klær er laget av plastmaterialer. Det er hverken bærekraftig eller nødvendig. Skal vi få bukt med plastproblemet, må vi også gjøre noe i vårt eget klesskap.
• Made in Bangladesh. Klassekampen+ | 08.06.2019
  Sidan 1977 har Bangladesh hatt ein privatiseringspolitikk med Verdsbanken i spissen for fleire internasjonale långjevarar. Det har drive fram ei liberalisering av økonomien, med avregulering og privatisering. Store internasjonale merkeprodusentar som H&M, Zara og Calvin Klein er nokre av mange Akter nemner som kjem til Bangladesh på grunn av den billege arbeidskrafta. Som eit resultat av konkurransen, som pressar arbeidsvilkåra mot botn, er sikkerheita dårleg i mange fabrikkar.
• Ingen vil si hvor mye de betaler tekstilarbeiderne. Dagbladet | 09.06.2019
  Nettverket Clean Clothes Campaign, som Framtiden i våre hender er en del av, har nylig undersøkt arbeidsvilkårene for tekstilarbeidere som syr klær for merkevarer som H&M, Zara, Adidas, Levi's, Nike og Puma.
• Klesbevisst. Lederkommentar av Katrine Ree Holmøy i Klassekampen (meninger) | 03.06.2019
  Hva skal jeg ha på meg? Spørsmålet stikker dypere enn krisa foran klesskapet. Klesindustrien står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp, skrev Aftenposten i helga. Tallet er hentet fra FN-organet UNCTAD, og viser at kles­industrien er en større klima­belastning enn internasjonale flygninger og shipping til sammen. Plaggene våre er også vevd inn i store miljøutfordringer.
• FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp enn fly og skip. Aftenposten | 01.06.2019
  Nordmenn kaster tonnevis av klær som aldri har vært i bruk.
• Hennes & Mauritz-eierne stemte ned forslag om å gi overskuddet til underbetalte tekstilarbeidere. Lederkommentar av Katrine Ree Holmøy i Dagsavisen (Fri fagbevegelse) | 11.05.2019
  Et forslag om å gi bort hele overskuddet til kleskjeden ble tirsdag nedstemt på selskapets generalforsamling. Forslaget var det nettverket Clean Clothes Campaign (CCC) som stod bak, skriver den svenske avisa Arbetet.se. Deres fem aksjer ga dem anledning til å fremme forslaget i protest mot kleskjedens forretningsmodell.
• FN-rapport: - Klesindustrien større klimaversting enn fly og skip. Nettavisen 25.04.2019
  Produksjonen av klær og sko står for 8 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser.
• Turtøy forgifter arbeidere. Vårt Land | 15.04.2019
  Når tusenvis av nordmenn går i påskefjellet denne uka, kan klærne deres være lagd av kreftfremkallende stoffer. – Ved en kinesisk kjemikaliefabrikk som leverer blant annet fluorkarboner (PFAS) til tekstilproduksjon, er det i grunnvann og overflatevann funnet det som sies være «verdens høyeste nivåer» av det helsefarlige karbonet PFOA, skriver Framtiden i Våre Hender i rapporten «Miljøgiftig turtøy – høy pris for fabrikkarbeiderne».
• Klær av trær – finsk oppfinnelse kan revolusjonere klesindustrien. NRK nyheter | 08.03.2019
  Tekstilindustrien er verdens nest mest forurensende industri etter oljeindustrien. Men snart kan skogen kle oss uten kjemikalier.