Ragnhild L. Torstensen er daglig leder i Lightup Norge og styreleder i RORG-samarbeidet.(Kronikken ble publisert i Bistandsaktuelt 3. desember 2020)

Vi og våre medlemsorganisasjoner, som mottar informasjonsstøtte fra Norad, legger ned mye tid og krefter for å følge opp Norads krav til resultatstyring og -rapportering. Vi forventer til gjengjeld at våre politikere, som har bedt om dette, også tar seg tid til å sette seg inn i de resultater vi faktisk oppnår. Vår resultatrapport for Norads informasjonsstøtteordning 2017-2019 er vårt bidrag til å gjøre disse resultatene lettere tilgjengelig og samtidig bidra til åpenhet om bruk av midlene.

 På Stortinget har det stort sett vært bred politisk oppslutning om denne ordningen, så vel som formålet med den, men i perioder har det vært strid. Dette toppet seg sist høsten 2015, etter at tidligere utenriksminister Børge Brende (H) foreslo at ordningen skulle avvikles. Det ble heldigvis stanset av et flertall på Stortinget, etter at regjeringen Solbergs daværende samarbeidspartier, KrF og Venstre, satte foten ned i budsjettforhandlingene med Høyre og Frp.

- Ikke kutt infostøtten en gang til, advarte Trine Skei Grande (V) under budsjettdebatten det året. Siden har debatten roet seg, men den har ikke blitt helt borte. Overfor nrk.no i sommer tok Høyres stortingsrepresentant Stefan Hegglund til orde for å slutte med informasjonsstøtten og begrunnet det med at den «ikke har noe med bistand å gjøre».

Det er selvsagt riktig i den forstand at den promillen av bistandsbudsjettet som i år har gått til sivilsamfunnsorganisasjoners opplysningsarbeid i Norge ikke er penger som har blitt overført fra et rikt land (Norge) til et fattig land. Som bidrag til Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål og å nå det som er bistandens og utviklingspolitikkens formål er dette imidlertid vel anvendte penger. Organisasjonene som mottar informasjonsstøtte, som politiske pådrivere og deltakere i demokratiske prosesser, bidrar vesentlig til å styrke Norges innsats i utviklingspolitikken og oppfølgingen av FNs bærekraftsmål. Som folkeopplysere bidrar de til å informere og engasjere barn og unge og andre i det norske samfunnet, som i sin tur bidrar til å styrke det norske demokratiet i møte med globale utfordringer og å forankre norsk utviklingspolitikk i befolkningen.

- Jeg er uenig i formålet med ordningen, sa Hegglund videre til nrk.no og mente at «bistandsmidler skal gå til å hjelpe folk». Vi synes dette er en argumentasjon som gir assosiasjoner til gammeldags veldedighet, og som overser behovet for en helhetlig og fremtidsrettet utviklingspolitikk. Vi minner i den forbindelse om at Høyre, sammen med stortingsrepresentantene fra sine daværende regjeringspartnere i Frp, KrF og Venstre, i en merknad til budsjettet for 2020, viste til at:

«Utviklingspolitikk handler om mer enn bistandsoverføringer. Fattige og sårbare lands utviklingsmuligheter handler også om internasjonal handels- og investeringspolitikk, gjeldspolitikk, klima- og miljøpolitikk, rettighetsarbeid, styresett og freds- og forsoningstiltak.»

Det er jo nettopp slike politikkområder, som hjelper folk, som står sentralt i arbeidet til de organisasjonene som mottar informasjonsstøtte. Gjeld og skatt er to eksempler på tunge temaer som den siste tiden har fått fornyet fokus i lys av Covid-19 og der informasjonsstøtten er viktig for å opprettholde og videreutvikle kompetansen i sivilsamfunnet. På gjeldsområdet er SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk en sentral aktør, som bidrar fortløpende med kunnskap, kritisk debatt, som i denne kommentaren fra organisasjonens daglige leder Henrik Mathias Hvaal i midten av november:

«Allerede før pandemien var mange land enten i gjeldskriser eller på vei dit. Etter Covid-19 gjelder dette over halvparten av verdens fattigste land, og flere mellominntektsland. Det er helt umulig for mange av disse landene å bygge tilbake etter krisa uten at gjelda blir kuttet til bærekraftige nivåer - noe verdens ledere er fullstendig klar over!"

Og sist uke kom det en ny rapport fra en annen støttemottaker, Tax Justice Network (TJN) Norge, som daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen kommenterte slik i Bistandsaktuelt:

«Rapporten viser at covid 19-pandemien har satt utviklingslandene i en særlig kritisk situasjon. Norges arbeid med å bistå utviklingsland i å styrke egne skattesystemer må trappes opp.»

I oppfølgingen av FNs bærekraftsmål vil derfor innsats for en rettferdig gjelds- og skattepolitikk være svært viktig for å hjelpe folk verden over.

Hvilke resultater har norske sivilsamfunnsorganisasjoner, med informasjonsstøtte fra Norad, bidratt til? I henhold til Stortingets føringer, som vi deler, er formålet «å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer». Vår resultatrapport viser hvordan organisasjonene, gjennom nettopp politisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer, har oppnådd gode resultater i arbeidet for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.

Resultatrapporten presenterer om lag 50 utvalgte store og små resultater, som også viser at informasjonsstøtten er relevant for hele bredden av FNs 17 bærekraftsmål. Her er det bare plass til en kortfattet presentasjon av noen få eksempler.

For å bidra til større kunnskap om og engasjement for målene tok Forum for utvikling og miljø (ForUM) initiativ til ungdomsserien Mission Impact, et storstilt samarbeidsprosjekt der en rekke av medlemsorganisasjonene bidro. Det ble en stor suksess i 2019. ForUM rapporterte i sommer at serien hadde blitt vist 322865 ganger i sosiale medier, ble delt 736 ganger, fikk 9694 likerklikk, 618 kommentarer og ble omtalt i media 27 ganger.

Riksrevisjonen kom nylig med sterk kritikk av regjeringen om svak oppfølging av FNs bærekraftsmål. Det er en kritikk vi deler og i vår resultatrapport viser vi hvordan et samstemt sivilsamfunn gjennom kunnskap, kritisk debatt og et vedvarende pådriverarbeid overfor Stortinget og Regjeringen, også har bidratt i den politiske prosessen. Selv om det har gått sakte på noen felt har dette arbeidet gitt resultater, slik at viktige brikker nå er i ferd med å falle på plass.

• Utdanning for bærekraftig utvikling er innført som tverrfaglig tema i norsk skole fra og med høsten 2020.
• Regjeringen har iverksatt en samstemthetsreform, med et bredt sammensatt samstemthetsforum, som vil bli forsterket med nye grep fra og med 2020.
• Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene, som skal legges fram for Stortinget i 2021.

Uten sivilsamfunnets innsats ville trolig kritikken fra Riksrevisjonen vært enda sterkere og grunnlaget for Norges innsats fram mot 2030 vært enda svakere.

Barn og unge er en viktig målgruppe for mange av organisasjonene. Vår resultatrapport viser hvordan en rekke organisasjoner har brukt informasjonsstøtten for å nå ut til barn og unge gjennom undervisningsopplegg og samarbeid med skoler, ikke minst knyttet til en av de store sakene i vår tid: klima. Dette bidro til å legge grunnlaget for det store engasjementet blant barn og unge som kom til uttrykk i fjor gjennom bl.a. omfattende klimastreiker og et sterkt «klimabrøøl» i forkant av kommunevalget sist høst. Samtidig har mange organisasjoner bidratt med kunnskap og kritisk debatt inn i de politiske prosessene på klimafeltet, som gjennom rapporten «Norway´s Fair Share» fra ForUM, Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og Naturvernforbundet i 2018, trolig har bidratt til at regjeringen i februar kunngjorde at Norge vil forsterke sine klimamål under Parisavtalen og kutte klimagassutslippene med 50-55% innen 2030.

Blant organisasjoner og saker som er mindre synlige i media, men like fullt gjør viktig arbeid som gir resultater på sine felt, er arbeidet til Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS). De jobber med bedrifters samfunnsansvar og folkerett med utgangspunkt i Afrikas siste koloni, Vest-Sahara, som siden 70-tallet har vært okkupert av Marokko. Årlig har de holdt 150-200 foredrag rundt i Norge og nådd ut til en 5-6000 elever, studenter, ungdomspolitikere o.a. I tillegg er de en vaktbikkje overfor næringslivet, shippingsektoren, Oljefondet og investormiljøet, som bl.a. har bidratt til at fire store børsregistrerte selskaper forlot Vest-Sahara i 2018 og at den folkerettsstridige oljevirksomheten i territoriet i praksis har stanset.

Vår resultatrapport viser for øvrig at Norads informasjonsstøtteordning er viktig for en lang rekke organisasjoner som arbeider med bedrifters samfunnsansvar, blant annet i samarbeid med næringslivet gjennom Koalisjon for ansvarlig næringsliv (KAN). Et eksempel på resultat her er bedriftsdatabasen utarbeidet av Fellesrådet for Afrika, der forskere, journalister, studenter og andre kan finne informasjon om hvordan norske bedrifter i Afrika ivaretar sitt samfunnsansvar (CSR). Framtiden i våre hender (FIVH) og en rekke andre organisasjoner har dessuten bidratt i det langvarige arbeidet som har ledet fram til at et forslag om Åpenhetslov (som samler ulike forslag om en menneskerettighetslov for næringsliv, en etikkinformasjonslov og en anti-slaverilov), som nå ligger på regjeringens bord.

Vi er glade for at KrFs utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein, som deltok på vår lansering av resultatrapporten sist uke, er tydelig på at Norads informasjonsstøtteordning skal utvikles, ikke avvikles. Vi tar gjerne en prat med Høyres Stefan Hegglund og andre som måtte ha et annet syn.