- De er utrolig viktige, de bidragene dere kommer med her, for å kunne øke kunnskapen og få opp engasjementet og debatten rundt de globale miljø- og utviklingsspørsmålene i den norske befolkningen, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) da han innledet sine kommentarer til resultatrapporten på et digitalt lanseringsmøte mandag 23. november.

- RORG er på en måte opposisjonen til Utenriksdepartementet og sånn skal det være i et demokrati, sa stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V). Hun mottok i 2015, sammen med Ulsteins partifeller Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad fra KrF, supermannskappe fra Changemaker for sin innsats for å redde infostøtten under budsjettforhandlingene med Høyre og Frp.

- Det er sagt veldig mye bra. Hvis jeg skal tilføye noe så vil jeg understreke at det er viktig at vi får på plass gode rapporter som den dere har lagt fram i dag, som viser hvor mye man får ut av så lite penger, sa stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) og kommenterte også kort den striden rundt infostøtten som i blant blusser opp:

"Når det gjelder informasjonsstøtten så er jeg også glad for at vi nå snakker om utvikling, framfor avvikling. Dette er jo en støtteordning som det har blitt harselert med og det mener jeg i seg selv understøtter behovet for støtta."

Dette ble også fulgt opp av utviklingsministeren, da han i den avsluttende debatten fikk spørsmål fra RORG-samarbeidets seniorrådgiver, Knut Hjelleset, om føringer fremover for ordningen:

"Om noen har vært engstelige for at det var en avvikling, så håper jeg det kommer tydelig fram at det er en utvikling. Det har vært linja til KrF hele veien og det har vært viktig for meg fra dag én å gi den tryggheten og at det er viktig å utvikle dette og se hvordan vi kan forbedre ordningen. Dét er egentlig svaret med to streker under."

- Et vell av små, store og imponerende resultater

I perioden 2017-2019 har 60 millioner kroner hvert år blitt fordelt til omlag 40 norske organisasjoner gjennom Norads informasjonsstøtteordning. Norad har satt strenge krav til resultater med utgangspunkt i Stortingets føringer:

"Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer."

- Dette er vårt bidrag til å dokumentere resultater av ordningen, sa daglig leder i RORG-samarbeidet, Arnfinn Nygaard, da han på et digitalt arrangement på mandag lanserte nettverkets rapport om resultater av ordningen. Rapporten er basert på organisasjonenes års- og resultatrapporter til Norad for perioden 2017-2019 og Nygaard avsluttet sin presentasjon slik:

"Norads informasjonsstøtteordning er egentlig en fantastisk støtteordning som gir utrolige resultater – slik også denne rapporten viser. Med noen få promille av bistandsbudsjettet har Stortinget og regjeringen, gjennom denne ordningen, bidratt til at norsk sivilsamfunn har kunnet bygge opp kunnskap og kompetanse på en rekke tunge utviklingspolitiske saker, som skatt, handel, gjeld, næringsliv og forvaltningen av Oljefondet, i tillegg til miljø, natur og klima, og mange andre. Dette er alle saker og politikkområder som vil være avgjørende for om verdenssamfunnet skal makte å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030."

På overordnet nasjonalt nivå, i arbeidet for FNs bærekraftsmål, viser rapporten til hvordan sivilsamfunnsorganisasjonene kollektivt, gjennom stadige innspill og påtrykk gjennom 2016 og fram til 2020, har bidratt til viktige resultater i tre felles kampsaker:

• Utdanning for bærekraftig utvikling er innført som tverrfaglig tema i norsk skole fra og med høsten 2020.
• Regjeringen har iverksatt en samstemthetsreform, med et bredt sammensatt samstemthetsforum, som vil bli forsterket med nye grep fra og med 2020.
• Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene, som skal legges fram for Stortinget i 2021.

Rapporten presenterer deretter til nærmere 50 eksempler på resultater, som de ulike støttemottakerne har løftet fram i sine års- og resultatrapporter til Norad, som viser støtteordningens relevans for hele bredden av FNs bærekraftsmål. Nygaard kommenterte disse slik i sin presentasjon:

"Her er det et vell av store og små og dels imponerende resultater."

Noen av disse ble presentert kort av andre representanter fra sivilsamfunnet.

Daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Kathrine Sundt-Henriksen, snakket om resultater av sivilsamfunnets arbeid på klimaområdet og løftet  fram organisasjonenes innsats for å få ned norske utslipp. Her viste hun blant annet til rapporten "Norway´s fair share", som ble lagt fram i et samarbeid mellom ForUM, Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og Naturvernforbundet i 2018. Gjenneom felles krav øvet de press på regjeringen, som i februar i år kunngjorde at Norge vil forsterke sine klimamål under Parisavtalen og kutte klimagassutslippene med 50-55% innen 2030.

- Veien er fortsatt veldig lang å gå, men det var en veldig viktig milepæl at Norge meldte inn nye klimamål i februar, sa hun understreket verdien av samarbeid:

"Noe av det gøyeste med å jobbe i ForUM, der jeg nå har jobba i et og et halvt år, er å få et innblikk i alt det samarbeidet som er i sivilsamfunnet. Det er kanskje ikke alltid så synlig på utsiden, men det er utrolig mye samarbeid. 15 organisasjoner er aktive i klimagruppa, som følges av hele 32 organisasjoner."

Ett annet av resultatene som er løftet fram i RORG-samarbeidets rapport er dette:

"Støttekomiteen for Vest-Sahara har bidratt til at norske investorer, inkludert Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), har lagt press på oljeselskaper med tilstedeværelse i okkuperte Vest-Sahara. Dette bidro til at fire store børsregistrerte selskaper forlot Vest-Sahara i 2018 og at den folkerettsstridige oljevirksomheten i territoriet i praksis har stanset (jf. bærekraftsmål 17)." 

- Vi er en vaktbikkje overfor næringslivet, shippingsektor, Oljefondet og investormiljøet, forklarte daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara, Erik Hagen, under lanseringen, men viste også til at de som informatører når bredt ut i landet:

"Vi holder 150-200 foredrag rundt i Norge hvert år og når ut til en 5-6000 elever, studenter, ungdomspolitikere osv i løpet av året."

Hagen benyttet også anledningen til å snakket om infostøttens betydning og behov for mangfold:

"Det er én jeg vil understreke på dette møtet – og det er behovet for mangfold. Vi er blant de mange teknisk tunge mottakerne av informasjonsstøtte. Vi har to ansatte med høy kompetanse i sekretariatet og er sånn «midt på treet» i volum (størrelsen på støtten fra Norad). Vi ser hvor avhengig så mange av disse foreningene er av denne støtteordningen. Det er behov for å videreføre mangfoldet."

Resultater av FIVHs innsats under "kappløpet mot bunnen" i klesbransjen 2002-2020

I resultatrapporten vises det også til at "langsiktig arbeid gir resultater". RORG-samarbeidet har tidligere lagt fram rapporter om slike resultater på to felt, ansvarlig forvaltningen av Oljefondet 1997-2017 og kamp mot skatteparadiser og skatteflukt 1998-2018. For å illustrere verdien av langsiktig arbeid innholder årets resultatrapport en særstudie som viser resultater av det arbeidet Framtiden i våre hender (FIVH), med informasjonsstøtte fra Norad, har oppnådd i sitt arbeid med klesbransjen under "kappløpet mot bunnen" 2002-2020. Resultatene av den langvarige innsatsen fra FIVH - og andre - blir i rapporten oppsummert slik: 

• Kunnskapen om lønns- og arbeidsforholdene til de som lager klærne våre har de to siste tiårene blitt vesentlig styrket og gjennom kritisk debatt formidlet til norske myndigheter, politikere, aktører i klesbransjen, forbrukere og norsk allmennhet.
• Et forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger (en menneskerettighetslov for næringslivet) ligger nå på regjeringens bord og kan bli vedtatt i 2021.

"Dersom en menneskerettighetslov for næringslivet innføres i 2021 vil den mer effektivt enn frivillige ordninger kunne bidra til å svekke «kappløpet mot bunnen» i blant annet klesindustrien og sikre levelønn og bedre arbeidsforhold for de som lager klærne våre i produsentland verden over."

- Norads informasjonsstøtteordning har vært helt avgjørende for å kunne holde et sterkt søkelys på forholdene i tekstilbransjen gjennom så mange år, sa FIVHs fagrådgiver for tekstil og leverandørkjeder, Carin Leffler, før hun tok tilhørnerne med på en kort reise gjennom den perioden rapporten dekker. Her viste hun til hvordan FIVH hadde gått dypere inn i materien når det gjaldt blant annet etikk i offentlige anskaffelser, levelønn, åpne leverandrølister ("Med døren på gløtt" og "Vreng kleskjedene"), Rana Plaza (sikkerhetsavtalen), Sweatshop og sist men ikke minst: fra frivillighet til lovpålegg gjennom etikkinformasjonsutvalgets rapport. Leffler forklarte hvordan deres opprinnelige forslag om en etikkinformasjonslov, sammen med andre forslag om en menneskerettighetslov for næringslivet og en anti-slaverilov, nå var blitt til en åpenhetslov, som ligger til behandling hos barne- og familiedepartementet.

En rekke andre organisasjoner har også, dels med informasjonsstøtte fra Norad, jobbet med tilsvarende spørsmål, blant annet gjennom Koalisjon for ansvarlig næringsliv (KAN). Blant disse er Norges Kristne Råd, som i et innlegg i avisa Vårt Land, samme dag som resultatrapporten ble lagt fram, hadde følgende budskap til regjeringen:

"Vi kan ikke leve med at norske selskaper – og vi – uvitende tjener på moderne slaveri gjennom varer eller tjenester vi kjøper. Forrige uke leverte 30 kirke- og organisasjonsledere i Norges Kristne Råd et opprop til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad for en sterk åpenhets- og menneskerettighetslov for næringslivet."

- Dette har vært et veldig viktig, veldig spennende samarbeid og vi håper at åpenhetsloven blir vedtatt neste år, avsluttet Leffler. Dette er også et arbeid som engasjerer utviklingsministeren, som i sine kommetarer bl.a. sa:

"Jeg synes flere av innleggene her har beskrevet det på en veldig god måte. Alt i fra den langvarige, imponerende innsatsen, som Fremtiden i våre hender står for, men også andre, som har klart å skape oppmerksomhet om urimelige forhold i tekstilbransjen. Det er utrolig flott å se og det engasjerer veldig. Det er en veldig klar berøringsflate til det arbeidet som vi også har startet opp mot moderne slaveri – også det gjelder det tverrdepartementalt arbeidet med aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden, fra etikkinformasjonsutvalget til åpenhetsloven med anti-slaverilov. Dette er rett og slett med på å gi mer trykk og oppmerksomhet og det trengs!"

Og under den avsluttende debatten viste Trine Skei Grande til FIVHs arbeid som eksempel på det den gode, gamle folkeopplysninga:

"Det dere i Fremtiden i våre hender gjør med klær og sånn, det er det tradisjonelle opplysningsarbeidet som man alltid har drevet med fra denne typen organisasjoner. Jeg tror man hele tiden skal bli minnet på at man skal ut til folk og få flere engasjert i arbeidet. Det tror jeg er viktig fremover for å holde «kredden» til støtten – ikke bare holde seg med et lite sekretariat med fageksperter på et geografisk område, men at man hele tiden prøver å tenke samarbeidspartnere og hvem andre man kan dra med for å engasjere seg. Så, dette var bare en hyllest av den gode, gamle folkeopplysninga."

Trine Skei Grande (V) - med spark i leggen til UD og utfordringer til RORG

I sine kommentarer til resultatrapporten løftet Trine Skei Grande fram to grunner til at hun mente informasjonsstøtten og organisasjonene som mottar infostøtten (RORGene) er viktige:

"Dere er en viktig del av demokratiet, for i et demokrati så må man sørge for å alltid holde seg med noen som passer en og holder en i øra. Det er mitt syn på RORG. Den andre delen som jeg synes er viktig er å holde det folkelige engasjementet rundt utenrikspolitikk generelt."

I den forbindelse kom hun også med et spark i leggen til UD

"Jeg har alltid syntes det har vært rart, at alle de flinke folkene i UD er det eneste departementet som synes at deres opposisjon er et hår i suppa. Det hadde ikke falt inn en helseminister for eksempel å si at nå skal vi ikke lenger støtte avholdsorganisasjonene og det hadde ikke falt inn en klimaminister å si at nå trenger vi ikke miljøorganisasjoner lenger. Men UD har en litt annen holdning til sin egen opposisjon."

- Ettersom jeg har et stort hjerte for dere, så har jeg også en posisjon der jeg kan utfordre dere litt, fortsatte hun og utdypet (minst) 4 utfordringer:

- Vi bør engasjere flere mennesker i sakene og problematikken, var den første utfordringen, som hun bl.a. utdypet slik:

"Av og til føler jeg at mange av organisasjonene bare har fokus oppover mot finansieringskilden, som er UD, og ikke så mye fokus nedover, selv om vi fikk noe gode eksempler på det her nå."

- Jeg vil at dere skal være opposisjon på hele utenriksbudsjettet ikke bare på dere selv, sa hun deretter og utdypet det bl.a. slik:

"Jeg vil at dere skal ha mange meninger om hele bredden av det som for eksempel Dag-Inge holder på med. Derfor er det bra med bærekraftsperspektivet, for det er kanskje en av de viktigste tingene akkurat nå – å holde makta i ørene på."

Den tredje utfordringen dreide seg om den politiske bredden:

"Jeg vil møte organisasjoner som har bredden som det norske folk har i engasjementet for andre land, i engasjementet for bistand og i kunnskap om politikk. Jeg vil at helt fra Frp til Rødt så skal vi ha noen folk i deres medlemsorganisasjoner vi kan ringe som kan være fagfolk som kan hjelpe oss i politikkutforminga. Jeg vil ikke ha dere bare til venstre for meg, jeg vil ha dere både til venstre og til høyre. Jeg vil at dere skal representere hele bredden i det folkelige engasjementet i Norge – knytta til utenrikspolitikk, bistand og bærekraft, og knytta til kompetanse på ulike geografiske områder."

Og den fjerde og siste utfordringen gjaldt næringslivet:

"Jeg vil også at dere skal ha en styrke som gjør at næringslivet forholder seg til dere. Jeg jobber med Vest-Sahara som jobber mye med næringsliv og sier fra, sammen med andre geografiske områder der næringslivet er inne. Jeg vil jo at dere skal inneha en kompetanse der dere både sier fra når de tramper over, men også kan legge litt standard for hva dere forventer av næringslivet."

- Jeg merker jo at når vi for eksempel jobber med Afrika i Stortinget, så er det NHO som ønsker at vi skal jobbe i Afrika! De er opptatt av at vi skal se på hele Afrika som kontinent også som et market og ikke bare som en bistandsmottaker, fortsatte hun før hun avsluttet slik:

"Det var kort hvorfor jeg mener RORG er kjempeviktig og en viktig byggestein i hele demokratiet vårt, men så har jeg også gitt dere noen utfordringer framover. Jeg syns det er rart at det skal være så vanskelig å kjempe for bevilgningene i motsetning til hvordan det er i andre departementer. Der tror jeg litt av utfordringen er at RORG må oppfattes som bredden av hele det norske sivilsamfunn, ikke bare noen som ligger til venstre for Arbeiderpartiet."

Marit Knutsdatter Strand (Sp) - om UBU i skolen og nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene

- Senterpartiet støtter en politikk som bidrar til utjevning både i land og mellom land – og da er kunnskap en veldig viktig del av det, understreket Marit Knutsdatter Strand i sitt innlegg under lanseringen. Som medlem av utdanningskomiteen på Stortinget pekte hun på hvor viktige det er at læreplanfornyelsen nå følges opp, overfor både lærere og elever:

"Dere var jo innom det så vidt – at vi nå får nye læreplaner der bærekraftig utvikling blir et tverrgående tema. Jeg har sjøl gått lærerutdanning på Ås hvor de forsker og jobber ekstremt mye med nettopp UBU, som det blir kalt på stammespråket, og dette må vi nå sørge for blir så bra som kan bli nå som vi har fått det på plass i læreplanene. Så har jeg også sett på hvordan vi kan løfte kompetansen til lærerne for i neste omgang å løfte kompetansen til elevene."

Hun gledet seg også til at Norge skulle få på plass en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og pekte på at:

"Det handler jo også om at vi skal gjøre bærekraftsmålene relevante og tilgjengelige for folk. De lokale klimatiltakene i kommunene for eksempel, avhenger jo av at vi klarer å omforme bærekraftsmålene til de lokale tiltakene."

Blir det økt tilskudd til infostøtten neste år?

Som styreleder i Senterpartiets studieforbund hadde Knutsdatter Strand innsikt i hva det innebar å skrive søknad til Norad om avtale om infostøtte:

"Jeg vil bare si at det er en omfattende prosess å søke og jeg har veldig stor respekt for små og store organisasjoner som får på plass en søknad her – for det er et stort arbeid. Så blir det veldig spennende å se hva slags tilbakemeldinger man får."

Og det har hun nok til felles med mange andre. Etter at Norad i sommer utlyste støtteordningen har de mottatt 64 søknader om årlig støtte på omlag 150 millioner kroner. Det tilsvarer 2-3 ganger så mye som de 60 millioner kroner som har blitt bevilget årlige de siste årene.

- Det blir tøff konkurranse mellom de beste søknadene, konstaterte utviklingsministeren.

RORG-samarbeidet håper på sin side at bevilgningene til opplysningsarbeidet vil øke neste år. Statsbudsjettet for 2021 ligger nå til behandling i Stortinget. Skei Grande pekte i den forbindelse på at dette er et felt som aldri lar seg helt «mette» og utdypet det slik i sitt sluttinnlegg:

"Vi klarer aldri å nå over så mye vi bør og skal, så vi må fortsatt bare jobbe på for at det blir en større pott til informasjonsarbeid."

Det mener også OECDs utviklingskomite, som i sin vurdering av Norges bidrag i det internasjonale utviklingssamarbeidet (OECD/DAC Peer Review Norway 2019) mente at «Norge kan gjøre mer» for å styrke informasjonsarbeidet og oppfordret til «fortsatt sterk støtte til sivilsamfunnet», «slik som gjennom RORG-samarbeidet».