Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 ligger nå til behandling i Stortinget og budsjettet for UD ligger til behandling hos utenriks- og forsvarskomiteen. RORG-samarbeidet deltok på komiteens høring 15. oktober, der daglig leder Arnfinn Nygaard, blant understreket betydningen av at denne støtteordningen er forankret i et bredt politisk flertall på Stortinget:

"For at en slik støtteordning skal fungere etter hensikten – og bidra til å styrke utviklingspolitikken - mener vi det er avgjørende at den er forankret i et bredt flertall på Stortinget, slik det i stor grad har vært gjennom de senere tiår. Ingen vil ha tillit til en slik støtteordning om den knyttes tett opp til sittende regjerings politikk. Det vil undergrave ordningens legitimitet, så vel som sivilsamfunnets uavhengighet og troverdighet."

Her er RORG-samarbeidets innspill til utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, med forslag til budsjettmerknader til Prop 1 S (2018-2019)

Forslag 1: Informasjonsstøtten (Kap. 170 Sivilt samfunn, Post 70 Sivilt samfunn)

Når det gjelder informasjonsstøtten vil RORG-samarbeidet anmode komiteen om å avgi følgende merknad:

Når det gjelder informasjonsstøtten vil komiteen presisere at «formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer», j.f. Innst. 7S (2017-2018). Komiteen noterer at formålet med informasjonsstøtten er knyttet til virksomhet i Norge. Dette formålet skiller seg grunnleggende fra øvrige tiltak som dekkes av Kap. 170, Post 70 Sivilt samfunn, «som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland og dets evne og kapasitet til å fremme utvikling i eget land». Komiteen mener at det vil være hensiktsmessig at informasjonsstøtten skilles ut og omtales under egen post. Videre forutsetter komiteen at bevilgningen videreføres på samme nivå som i 2018.

Komiteen er gjort oppmerksom på at det er varslet endringer i løpet av 2019 for den forvaltningsmessige innretningen og andre rammer for denne støtteordningen tilknyttet utlysning av ny avtaleperiode fra og med 2020, samt oppfølging av Norads evaluering «Monolog eller dialog?» fra 2017. I den forbindelse mener komiteen at denne evalueringens anbefaling om at informasjonsstøtten bør «administreres på en annen måte enn de allmenne støtteordningene for sivilsamfunnsorganisasjoner i Norads avdeling for sivilt samfunn (SIVSA)» bør legges til grunn. Komiteen vil understreke at det er sentralt for støtteordningens legitimitet og formål at støttemottagerne gjenspeiler sivilsamfunnets bredde og mangfold, herunder tematisk og politisk mangfold, i arbeidet for en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Komiteen noterer at forslag om innføring av egenandel for informasjonsstøtten, tatt opp i Prop. 1S (2017-2018), ikke er nevnt i årets proposisjon. Komiteen er enig i at et slikt krav ikke synes å være hensiktsmessig for denne støtteordningen. Komiteen vil dessuten vise til følgende merknad i Innst. 7 S (2015–2016): «Komiteen mener støtteavtaler i økende grad bør gjøres flerårige for å sikre økt forutsigbarhet og kvalitet i tiltakene.» Komiteen ber regjeringen gi en kort redegjørelse for regjeringens planlagte endringer i rammene for informasjonsstøtten fra og med 2020 i revidert statsbudsjett for 2019.

Bakgrunn og begrunnelse:

Det er viktig for denne støtteordningens formål og legitimitet i Norge at den er forankret i et bredest mulig flertall på Stortinget og ikke hos den til enhver tid sittende regjering. Denne forankringen har i de senere årene blitt svekket ved at informasjonsstøtten har blitt fjernet som egen post i budsjettet og lagt inn under en større post (Kap 170, post 70 Sivilt samfunn) med hovedfokus på støtte til sivilt samfunn i utviklingsland. Samtidig pågår det et arbeid i Norad med revisjon av forvaltningen av ordningen, som ledd i oppfølging av Norads evaluering «Monolog eller dialog?» i 2017. Den vil legge rammene for bruk av midler fra og med 2020 og statsbudsjettet for 2019 er Stortingets anledning til å avgi merknader som legger føringer for den videre bruken av informasjonsbevilgningen.

Forslag 2: Kap 10 Rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling

RORG-samarbeidet slutter seg til ForUMs merknadsforslag når det gjelder oppfølging av Stortingets anmodning om en samstemthetsreform:

“Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med et helhetlig opplegg for en samstemthetsreform innen utgangen av stortingssesjonen 2018-2019. En årlig stortingsmelding om regjeringens satsning på samstemt politikk for utvikling bør være del av en slik reform.”

Bakgrunn og begrunnelse:

RORG-samarbeidet har i alle år pekt på at utvikling er mer enn bistand. FNs bærekraftsmål forutsetter en samstemt politikk for bærekraftig utvikling og vi mener at arbeidet med «å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer» bør har ha et slikt fokus. Vi mener dette arbeidet vil styrkes om samstemthetsreformen, som Stortinget har anmodet om, også omfatter en årlig melding til Stortinget.