- En utviklingsminister vil være avgjørende for at Norge kan få ut sitt potensiale i innsatsen for bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og utryddelse av ekstrem fattigdom, står det i oppropet fra organisasjonene, som ble overlevert Venstreleder Trine Skei Grande på Løvebakken foran Stortinget på onsdag.

- Vi trenger en helt, en minister som kan ta internasjonalt ansvar, og som kan trekke hele regjeringen i rett retning, sa Irene Dotterud-Flaa fra Redd Barna i sin appell til Venstre, mens Tuva Krogh Widskjold i Changemaker utdypet organisasjonens syn slik i sin appell:

"Med utenriksministerens omfattende arbeidsområde har vi de siste årene sett at utviklingspolitikken har havnet i skyggen. Slik kan det ikke fortsette dersom vi ønsker å oppnå målene vi selv har satt oss."

Oppropet fra de 52 organisasjonene avsluttet med oppmuntrende lykkeønskninger til Venstre:

"Denne utviklingsministeren tror vi at Venstre kan få på plass. Vi heier på dere, og ønsker dere lykke til med de videre forhandlingene."

Da Venstreleder Trine Skei Grande møtte organisasjonene på Løvebakken lovet hun å følge opp:

"Jeg er helt enig med dere. Og dette må jeg si er veldig god timing, for vi har ikke kommet dit at vi har begynt å snakke om dette enda, men det skal vi."

Og i går fikk hun og organisasjonenes oppfordring også støtte fra VG på lederplass:

"Et fellesopprop fra 45 norske organisasjoner krever gjeninnføring av en utviklingsminister. Oppropet ble i går overlevert Venstreleder Trine Skei Grande. Hun har tidligere sagt at ett av Venstres krav i en forhandlingssituasjon om eventuell regjeringsdeltakelse med Høyre og Frp, vil være at denne statsrådsposten gjeninnføres. Vi mener det er gode grunner til å støtte et slikt forslag."

Utviklingsministerposten - en lavthengende frukt med støtte fra et flertall på Stortinget

– Viktigst for oss er skolen, miljøet og flere jobber. Det betyr blant annet at vi vil satse på læreren, holde Lofoten oljefritt og gjøre det enklere for gründere, sa Skei Grande da hun sammen med partifeller startet regjeringsforhandlinger med Høyre og FrP på Jeløya 2. januar.

- Grønn politikk viktigere enn asylpolitikk, sa sentralstyremedlem i Venstre, Guri Melby, til NRK sist helg, etter at miljøbevegelsen hadde stilt tøffe krav. Hun kommenterte de pågående forhandlingene slik:

"Eg trur dei som set i forhandlingsrommet kjempar for best mogleg politikk på alle område. Men skal ein vere realistisk så er det vanskeleg å få flytta store steg på asyl- og innvandringsfeltet, sida vi har stortingsfleirtalet mot oss."

Gjennom sitt opprop denne uka minnet imidlertid organisasjonene Skei Grande om hva hun sa i et intervju med Aftenposten etter valget sist høst: "Blir det reelle regjeringsforhandlinger, blir en egen utviklingsminister et tema." Og i denne saken har hun stortingsflertallet med seg.

Gjeninnføring av posten som utviklingsminister var ett av punktene i KrFs "utviklingsmelding" i 2016. Det var blant forslagene som fikk tommelen opp fra Arbeiderpartiets Anniken Huitefeldt og i fjor vår tok Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum dette opp i sin tale til landsmøtet i Trondheim:

"Landet må igjen få en bistandsminister. Vi skal ikke bare ha en minister som tenker på Brussel, men på hele verden."

I forkant av stortingsvalget sist høst kommenterte utenrikskommentator og forsker Asle Toje situasjonen slik overfor Bistandsaktuelt:

"På venstresiden er jo Ap og SV enige om at vi bør få en egen utviklingsminister igjen. Og vinner høyresiden vil en egen utviklingsminister være en lavthengende frukt å gi til Krf."

KrF har takket nei til å delta i regjeringsforhandlinger, men overfor avisa Vårt Land blir oppropet applaudert av KrF-leder Knut Arild Hareide, som håper Venstre bruker krefter på saken. Han kommenterer initiativet slik:

"Det vil være bedre å ha en utenriksminister – samt en egen utviklingsminister. Verden har to store utfordringer: Klima og det å bekjempe fattigdom. Da trenger vi en egen statsråd til å skjøtte disse to feltene. Her har Venstre og Grande en tydelig oppfordring."

Hvorfor ble utviklingsministerposten fjernet i 2013?

I sin lederkommentar i går minnet VG om at det var en borgerlig regjering som i sin tid innførte ordningen med en egen statsråd for internasjonalt utviklingssamarbeid:

"Ministerposten for bistand og utvikling er av og til forsøkt latterliggjort som noe godhetstyranner i SV har funnet på. Det er så feilaktig som det kan få blitt. Norges første statsråd i Departementet for utviklingshjelp ble utnevnt av Kåre Willoch (H) i 1983. Siden har alle borgerlige regjeringer hatt en bistandsminister. Det er på tide funksjonen kommer tilbake."

Et viktig poeng som her glipper for VGs lederskribent er imidlertid at denne ministerposten utviklet seg fra å være en ministerpost for bistand til å bli noe mer - en ministerpost for utvikling. Hilde Frafjord Johnson (KrF) var i sin tid minister for utvikling og menneskerettigheter mens Erik Solheim (SV) en periode var miljø- og utviklingsminister. 

- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev Solheim i et innlegg i Dagbladet i 2008 i forbindelse med at han mottok en utredning om samstemt politikk for utvikling: Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling. Senere har norske regjeringer lagt fram årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling. I forkant av stortingsvalget i 2013 tok imidlertid forskerne Leiv Lunde og Henrik Thune, i boka "Hva Norge kan være i verden", til orde for at den beste måten å få til en slik helhetlig utenriks- og utviklingspolitikk ville være å avvikle utviklingsministerposten. I en kronikk på NRK ytring skrev de:

"Tiden er nå kommet til å avvikle norsk bistandspolitikk slik vi kjenner den. I stedet trenger Norge en ny og spiss «globaliseringspolitikk»."

Dét var også bakgrunnen for at statsminister Erna Solberg (H), etter stortingsvalget høsten 2013, valgte å avvikle utviklingsministerposten. Hun begrunnet sin beslutning slik:

"Ansvaret for utenriks- og utviklingspolitikken samles hos én statsråd, utenriksministeren. Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden."

Men utenriksminister Børge Brende ble ingen "samstemtminister"

Om statsministerens grep etter valget i 2013 i praksis ville føre til en mer samstemt politikk for utvikling, eller en økt vektlegging av norske interesser, ble umiddelbart gjenstand for debatt. Og det var en debatt som fortsatte gjennom hele den forrige stortingsperioden fram mot valget sist høst. Den viste at stadig flere konkluderte slik KrFs generalsekretær, tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, påpekte i en kommentar i Bistandsaktuelt denne uka, nemlig at:

"... norsk egeninteresse, bekjempelse av migrasjon og sikkerhetspolitiske hensyn har fått forrang."

Og det er også bakgrunnen for at organisasjonene, i sitt opprop til Venstre og Trine Skei Grande med krav om gjeninnføring av utviklingsministerposten, innleder slik:

"Utfordringene verden står overfor må sees og løses i sammenheng. FNs bærekraftsmål har gitt oss en marsjordre og hele regjeringen har ansvar for å sikre en samstemt politikk for utvikling. Det er nødvendig med en utviklingspolitikk som ser ut over og tjener et større formål enn norske særinteresser."

I debatten sist høst var det imidlertid også én tydelig motstemme som advarte mot å tro at gjeninnføring av utviklingsministerposten ville bidra postivt. Svein Dale, som i mange år jobbet nettopp med samstemt politikk for utvikling i UD, mente i et innlegg i Bistandsaktuelt sist høst at "utenriksministeren kan oppnå mer" og utdypet det slik:

"Norske interesser bør ikke stå i veien for utvikling i sør når det ikke er tvingende nødvendig. Vår handelspolitikk ser ikke bra ut fra utviklingslandenes side uansett hvordan Utviklingsfondet legger det ut, og vi har andre svin på skogen som trenger å gjennomgås. Til dette har jeg mer tro på et permanent samstemt-råd og en dedikert statssekretær åpen for nye måter å se verden på, enn på en gammeldags utviklingsminister."

Men opposisjonen og et flertall på Stortinget, i likhet med et stort flertall av norske organisasjoner som jobber med utviklingspolitiske spørsmål, ønsker en gjeninnføring av utviklingsministerposten. Nå ligger ballen hos Trine Skei Grande og Venstre, som forhandler med Høyre og FrP på Jeløya. I følge NTB er forhandlingene nå i ferd med å spisse seg til og Dagbladet har snakket med kilder som tror et utkast til regjeringsplattform kan bli klart til helga.

________________________________

Aktuelle lenker:

• Opprop fra 52 organisasjoner: Gjeninnfør utviklingsministerposten! 10.10.2018
• Appell fra Tuva Krogh Widskjold (Changemaker) 10.01.2018
• Appell fra Irene Dotterud-Flaa (Redd Barna) 10.01.2018
• Full mobilisering for ny utviklingsminister. ForUM 10.01.2018

Tidligere relevante saker fra Global / RORG-samarbeidet:

• Tid for blåblå utviklingsminister? rorg.no 12.09.2017
• - Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk, rorg.no 18.04.2017
• KrFs utviklingsmelding 2016, rorg.no 29.09.2016
• - Norsk politikk mindre samstemt for utvikling, rorg.no 18.08.2016
• På vei mot blåblå samstemt politikk for utvikling? rorg.no 16.20.2013
• Hva Norge kan være i verden, rorg.no 11.06.2013

Medieklipp:

• Verden trenger en minister. Kommentar av Anne Cathrine da Silva (FN-sambandet), Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp), Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna), Tuva Widskjold (Changemaker) og Knut Hjelleset (RORG-samarbeidet) i VG 15.01.2018
  De neste dagene skal den nye regjeringen forhandle om ministerkabalen. For vår del handler det ikke om hvem som skal inn – eller ut – men om hvorvidt den sårt trengte utviklingsministeren igjen kan bli en realitet med Venstre i regjering.
• Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk. Kommentar av Øyvind Eggen (Civita) i Minerva 12.01.2018
  I et opprop krever 45 organisasjoner at det utnevnes en egen utviklingsminister. Det er lett å forstå hvorfor. Mange bistandsorganisasjoner opplever at utviklingspolitikk er lavt prioritert, og en egen statsråd er en enkel måte å løfte oppmerksomheten på og statusen til et politikkområde. Men en egen minister er bare første steg på veien til løsning på et grunnleggende organisatorisk problem.
• Bistand og utvikling. Lederkommentar i VG 11.01.2017
  Et fellesopprop fra 45 norske organisasjoner krever gjeninnføring av en utviklingsminister. Oppropet ble i går overlevert Venstreleder Trine Skei Grande. Hun har tidligere sagt at ett av Venstres krav i en forhandlingssituasjon om eventuell regjeringsdeltakelse med Høyre og Frp, vil være at denne statsrådsposten gjeninnføres. Vi mener det er gode grunner til å støtte et slikt forslag.
• Krever bistandsminister, Vårt Land 11.01.2018
  Et samlet Bistands-Norge øker presset mot Venstre i regjeringsforhandlingene. Krever at partiet får gjeninnført ordning med utviklingsminister.
• Venstre må kjempe for utviklingsminister, mener organisasjoner, Bistandsaktuelt (NTB) 10.01.2018
  45 norske organisasjoner har gått sammen om et felles opprop til Trine Skei Grande hvor de krever gjeninnføring av en utviklingsminister. Vedkommende skal være "en internasjonal vaktbikkje" for menneskerettigheter.