Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Du er her: Hjem : Nyhetsarkiv : 2017
Nyheter:

På tampen av klimaåret 2017 - ute og hjemme

Mens isbreer smelter som aldri før ble mistillit mellom rike land og utviklingsland en større utfordring enn Trump under årets klimaforhandlinger i Bonn (COP23). Her hjemme har imidlertid fokuset vært på Norges rolle - knyttet til bl.a. klimasøksmålet, Goliat-saken i Stortinget, statsbudsjettet for 2018, klimabistand, LoVeSe, oljefondets investeringer og sporadisk debatt i kjølvannet av en kommentar om "det norske paradokset" i New York Times. Der ble spørsmålet stilt slik: Både klimaleder og oljegigant? Vi har samlet de siste ukenes medieklipp og -debatt.

Onsdag 06. desember 2017
Linker oppdatert: Onsdag 17. mars 2021
| Tilbake | Tips en venn  | Utskriftsversjon |

- Valgene som tas av Donald Trump, vil trolig overskygge det meste annet i klimaåret 2017, kunne NTB melde ved inngangen til 2017. Slik mange fryktet gjorde USAs nye president i sommer alvor av løftet om å trekke USA fra Parisavtalen, men etter at partene til FNs klimakonvensjon i november hadde avsluttet årets forhandlinger (COP 23) i Bonn innledet ForUM sin oppsummering slik:

"FNs klimatoppmøte COP23 i Bonn ble lørdag morgen avsluttet på overtid. I de to uker lange forhandlingene var det ikke Trump og USAs rolle som ble den store utfordringen, men mistillit mellom rike land og utviklingsland. Skal vi nå Parisavtalens mål må dette snus til neste klimatoppmøte i Polen 2018."

Og forskningsdirektør ved Cicero, Steffen Kallbekken, sa det slik i sin oppsummering av hva som skjedde på COP23:

"USA er ikke lengre en sterk leder i forhandlingene som presser på for økte ambisjoner, slik de har vært tidligere år, men landet har i hovedsak vært konstruktivt, og står ved de fleste posisjonene som de hadde under Obama-administrasjonen."

Kallbekken understreket forøvrig at "årets møte var i stor grad et arbeidsmøte på veien mot større beslutninger på COP24 neste år". Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) kunne i den forbindelse rapportere om "god fremgang på flere områder", men om det er tilstrekkelig til å redde 2-gradersmålet gjenstår å se. Klimaforsker Jan Fuglestvedt  mener at det fortsatt er mulig å begrense oppvarmingen av kloden med 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid og i følge Dagsavisen var dét en av snakkisene i forbindelse klimakonferansen i Bonn.

Andre advarer om at verden ligger dårlig an for å nå 2-gradersmålet. 

- Løftene i Parisavtalen redder ikke klimaet

- Løftene i Paris-avtalen redder ikke klimaet" advarte advarte FNs miljøsjef, Erik Solheim, i forkant av årets forhandlinger med henvisning til en fersk rapport fra FN miljøfond (UNEP), som bl.a. viste at:

"Utslippene av klimagasser er på vei til å bli 30 prosent høyere i 2030, enn det som er nødvendig for å nå det uttalte målet: Under to graders global oppvarming innen år 2100."

Og mens partene forhandlet i Bonn advarte Cicero-direktør Kristin Halvorsen i en kronikk i Dagsavisen om at "det er ingen grunn til å slappe av!". Hun viste til en fersk rapport fra the Global Carbon Budget og skrev bl.a.:

"De kommer ikke med gode nyheter. I 2017 ventes utslippene å øke med 2 %. Siden Global Carbon Budget startet opp på begynnelsen av 2000-tallet økte CO₂-utslippene kraftig år for år fram til 2014. I 2015 og 2016 flatet økningen ut til tross for økonomisk vekst og vi hadde forhåpninger om at denne utflatingen skulle fortsette, ja til og med at utslippene skulle reduseres. Men 2017 skuffer. I Kina, som de siste årene har redusert sine utslipp, øker utslippene igjen i 2017. I USA og EU reduseres utslippene mindre enn foregående år. I India øker utslippene med 2 %, men det er lavere vekst enn de siste årene som var på 6 %. 22 land reduserer sine utslipp samtidig som økonomien vokser."

Og de pågående klimaendringene gjenspeiles i medienes omtale av konsekvensene, som kan være både kostbare og dramatiske på ulike vis. I slutten av oktober kunne NTB melde at: 

"USA bruker over 1,6 milliarder kroner - hver eneste dag - på opprydding etter ekstremvær."

I en kommentar i Dagsavisen for et par uker siden var dette hovedbudskapet fra Snorre Kverndokk ved Frischsenteret: 

"Klimamigrasjon – en av våre største utfordringer."

Og nylig kunne Dagbladet fortelle at:

"Isbreene som holder havnivået stabilt er i ferd med å smelte."

25 år etter at ledende forskere utstedte en "advarsel til menneskeheten" kunne Dagbladet også, med et sitat fra den anerkjente forskeren og agronomen Johan Rockström, slå fast at "klimaendringene er her" - og ansvaret for utilstrekkelig klimainnsats gjennom flere tiår må USAs nåværende president dele med mange, herunder Norge. Debatten om oljelandet Norges innsats for klimaet på tampen av klimaåret 2017 er ikke entydig negativ, men de kritiske røstene har markert seg tydelig, ikke minst gjennom et klimasøksmål.

Norsk oljeutvinning - i strid med grunnloven?

14. november startet Norgeshistoriens første klimarettsak i Oslo Tingrett. Det skjedde med utgangspunkt i Grunnlovens miljøparagraf, § 112, der det står at: 

"Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

Sammen med Natur og Ungdom, og med partshjelp fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har Greenpeace Norge saksøkt staten for å bryte Grunnlovens miljøparagraf ved å dele ut nye oljelisenser i 23. konsesjonsrunde og i en felles kommentar i Dagbladet begrunnet de søksmålet slik:

"Ved å ta tildelingen av disse ti nye oljelisensene til domstolen, kan vi tvinge frem et vendepunkt for klimaet. Det er absolutt nødvendig om vår rett til et sunt miljø ikke skal bli overkjørt. Med de utslippsforpliktelsene Norge og resten av verdens land har meldt inn til FN og Parisavtalen vil verden bli 3-4 grader varmere."

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted beskrev søksmålet som "amerikansk grunnlovsaktivisme" og tidligere høyesterettsdommer Kjetil Lund, som representerte Besteforeldrenes klimaaksjon, reagerte skarpt på den han mente var et forsøk på å latterliggjøre motparten. Sejersted er imidlertid langt fra alene om å mene at rettsalen ikke er en egnet arena for klimapolitikk. Blant disse er Magne Lerø, som konkluderte slik i en kommentar i Ukeavisen Ledelse:

"Klimapolitikken bør holdes unna rettsalene. Stortinget er stedet der det skal fattes beslutninger om leting etter olje og gass. Det er god grunn til å problematisere letingen i Barentshavet, ikke på grunnlag av juridiske premisser, men økonomiske. Det skjer en rivende utvikling på fornybar-sektoren. Det er fare for at det ikke blir lønnsomt å hente opp olje og gass fra Barentshavet."

- Steile fronter til siste dag i klimarettssaken, oppsummerte NTB da rettsaken etter sju dager gikk mot slutten. I sluttinnlegget fra regjeringsadvokaten var påstanden at staten, ved Olje- og energidepartementet, frikjennes og tilkjennes saksomkostninger, men saksøkerne var ved godt mot og leder i Natur og Ungdom, Silje Skjoldvær, kommenterte det foreløpige utfallet slik:

"Nå kan vi feire en historisk og vel gjennomført rettssak. Det blir spennende å se hvordan retten vil navigere i dette sakskomplekset, men vi er trygge på at lisensene aldri skulle vært tildelt. Denne historiske prosessen vil få store konsekvenser for både miljøvern, klima og Norges oljeindustri i tiden som kommer."

Tingrettens dom forventes over nyttår, men framtidig norsk oljeutvinning har også vært tema for kritisk debatt på Stortinget.

Fortsatt utvinning av norsk olje - for enhver pris?

Olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) er blant dem som sterkt ønsker fortsatt utvinning av norsk olje og gass, slik han bl.a. ga uttrykk for i en kronikk på NRK ytring i slutten av april:

"Verden trenger all norsk olje og gass vi kan klare å produsere. Og mye av den kan komme fra nordområdene."

Enkelte synes han er litt for ivrig. Tidligere i høst stilte SVs avtroppende stortingsrepresentant, Heikki Eidsvoll Holmås, følgende spørsmål til Søviknes:

"Hvilken oljepris er nødvendig for at Staten skal sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved Goliatutbyggingen?"

- følge operatøren, Eni, er utbyggingen med selskapets interne forutsetninger, herunder avkastningskrav, lønnsom med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 US dollar per fat over feltets levetid, het det bl.a. i svaret fra Søviknes, men det viste seg å ikke stemme. I en kommentar i Dagbladet utdypet Andreas Økland det slik:

"Etter spørsmål fra oljetidsskriftet Upstream måtte statsråden snu. Søviknes hadde basert seg på tall fra operatøren Enis regnskap, som viste anslag for når Eni ville gå i pluss, etter skatt. På grunn av gunstige skatteregler er ikke bildet det samme for den norske stat. I det oppdaterte svaret var tidspunkt forskjøvet til 2022, mens hvilken oljepris som skal til for å gjøre utbyggingen lønnsom for fellesskapet står fortsatt ubesvart."

I et innlegg i Bergens Tidende mente Arild Hermstad (MDG) at Søviknes kunne bli "tidenes dyreste oljeminister" og i tillegg til usikkerhet om lønnsomhetsberegningene har ENI hatt en rekke problemer med driften av Goliat-feltet, som har blitt stengt i flere omganger i høst.

- Jeg er opprørt, sa Tina Bru (H) til Dagens Næringsliv i begynnelsen av november, som innledet en omtale av saken slik:

"Stortingspolitikere fra Høyre til SV reagerer på at Eni Norge gjenåpnet oljeproduksjon på Goliat tross alvorlige feil og advarsler fra myndighetene. – En skandaleutbygging fra A til Å, mener SV."

I Stortinget har Søviknes måttet svare på en rekke kritiske spørsmål om Goliat-feltet og reaksjonene på statsrådens håndtering har vært sterke fra mange representanter. I begynnelsen av oktober truet SV med å klage Søviknes inn for Stortingets kontrollkomite. I midten av november mente Tore Stubhaug (KrF) det "vitnet om en pill råtten kultur i departementet" at Stortinget ikke hadde fått den informasjonen det trenget og i slutten av november vurderte MDG mistillit til olje- og energiministeren.

Mandag denne uken kunne likevel Søviknes i følge E24 "slå i bordet" med nye tall som viser at staten vil tjene 13 milliarder kroner på Goliat-feltet, samtidig som Audun Lysbakken (SV) i debatten om nasjonalbudsjettet på Stortinget oppsummerte Goliat-saken slik:

"En politikk for de mange og ikke for de få må også bety en grønn miljøpolitikk. Det er få som tjener på ødeleggelsen av miljøet vårt, og det er mange som taper. Vi trenger en ny energipolitikk, og avsløringene rundt Goliat i det siste har vist hvor meningsløst det f.eks. er å fortsette med subsidiering av oljeselskapenes profitt istedenfor å investere de store pengene i det som skal bli morgendagens arbeidsplasser."

- Terje Søviknes står fast på at han ikke har feilinformert Stortinget, rapporterte Dagbladet i går og siste ord er neppe sagt. I følge Søviknes ble dagen i går dessuten "en merkdag for Norge", da Statoil på en pressekonferanse fortalte at de skal investere 49 milliarder kroner i Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Det er lavere enn tidligere anslag av hva utbyggingen vil koste og i følge NRK lover Statoil å gjøre oljefeltet lønnsomt. Bellona-leder Frederic Hauge kommenterte den forestående utbyggingen slik overfor NRK:

"Med Johan Castbergfeltet setter vi i gang med oljeproduksjon i noen av verdens mest sårbare områder og noen av verdens mest produktive områder for mat. Vi er sterkt imot det."

- Ingen klimajubel for budsjettavtalen

– Regjeringen kunne valgt å øke avgifter på miljøskadelig forbruk, men velger i stedet å gjøre kollektivtransport, elbil og miljøvennlige opplevelser dyrere, sa FIVH-leder Anja Bakken Riise i en kommentar etter at regjeringen i begynnelsen av oktober la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2018, mens Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), Kirkens Nødhjelp, WWF Verdens naturfond og Regnskogsfondet en måned senere la fram en rapport som viste at Norges klimabistand til utviklingsland de siste årene gått ned med en tredjedel. Overfor Ukeavisen Ledelse kommenterte Anne-Marie Hellland i Kirkens Nødhjelp rapporten slik:

"Skal vi nå målene i Paris-avtalen, trengs en kraftig oppskalering av verdens kollektive klimainnsats. Mange utviklingsland har økonomisk støtte som vilkår for å gjennomføre sine mål. Økonomisk støtte vil utløse helt nødvendige tiltak i utviklingsland. Vi krever at 1 prosent av BNI må gå til finansiering av klimatiltak i fattige land, uten å redusere bistandsbudsjettet. Det er et ambisiøst mål, men samtidig er det så stort vi må tenke om klimainnsatsen faktisk skal monne, og tallet tilsvarer Norges rettmessige bidrag i forhold til historiske utslipp og kapasitet."

Og på Stortinget ba KrF statsminister Erna Solberg (H) om å bla opp 160 mill kroner i budsjettet til karbonfangst og fikk følge av Venstres Ola Elvestuen, som kommenterte regjeringens budsjettkutt på dette feltet slik overfor VG:

"Budsjettforslaget har skapt enorm usikkerhet i industrien, og også internasjonalt, for at Norge ikke lenger vil ha lederrollen i karbonfangst og lagring. For å gjenopprette denne tilliten, må det penger inn."

- Statsbudsjettet har kommet, og resultatet er klart: Norge blir grønnere, var imidlertid budskapet fra Høyres Tina Bru og Lene Westgaard-Halle i en felles kommentar i Dagsavisen i midten av november og i en kommentar i VG i går utdypet statsminister Erna Solberg (H) sitt syn slik:

"Et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter grønn økonomisk vekst som sikrer at vi kan finansiere gode velferdstjenester og innfri klimamålene. Blå politikk gir grønn økonomisk vekst."

- Ingen klimajubel for budsjettavtalen, ble likevel tittelen i en nyhetsmelding fra NTB etter at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre ble klar 23. november. De oppsummerte dommen fra miljøorganisasjonene slik:

"Miljøorganisasjonene mener den borgerlige budsjettavtalen mangler ambisjoner og ikke tar klimakrisen alvorlig."

Til tross for dette kunne miljøbevegelsen denne høsten glede seg over medvind på flere fronter, ikke minst når det gjelder spørsmålet om konsekvensutrending av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) og oljefondets investeringer i olje og gass.

- Lofoten-slaget er tapt

Spørsmålet om konsekvensutrending av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) har i en årrekke vært en varm potet i norsk politikk, som ikke minst sto sterkt på dagsorden i valgkampen både 2013 og i 2017. Etter intern strid vedtok Arbeiderpartiets landsmøte i april i år et kompromiss, som innebar at partiet fortsatt gikk inn for at deler av områdene utenfor Lofoten skal kunne åpnes for oljevirksomhet.

Etter årets stortingsvalg var olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) åpen for å forhandle med Ap om en konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten hvis Venstre skulle takke nei til et regjeringssamarbeid og i slutten av oktober mente han det var en demokratisk utfordring at småpartiene blokkerer for oljevirksomhet utenfor Lofoten:

"Velgerne i Norge har gjennom flere stortingsvalg gitt partier som ønsker en konsekvensutredning og en mulighet for å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja et flertall. Når dette flertallet ikke materialiserer seg gjennom stortingsvedtak, mener jeg det er en demokratisk utfordring for Norge. Vi er et flertallsdemokrati."

– Jeg forutsetter at Søviknes også stiller seg bak den enigheten vi hadde i Stortinget i forrige periode, sa Venstres Ola Elvestuen til NTB, mens SVs Audun Lysbakken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) hadde følgende råd til Søviknes:

"Søviknes må slutte å sutre over at han ikke får flertall for dette meningsløse prosjektet. Det er Frp, H og Ap som hele tiden inviterer til omkamp. Det er på tide å innse at slaget er tapt, og at de har folket mot seg."

Om han har rett i at slaget er over gjenstår å se, men landsmøtet i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten,Vesterålen og Senja i november delte Lysbakkens syn og avsluttet en av sine resolusjoner slik: 

"De siste tallene viser at et solid flertall i Norge, i alle landsdeler, støtter et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og at støtten har økt kraftig det siste året. 63% av Arbeiderpartiets velgere sier nå nei. Også i Høyre og Fremskrittspartiet sier flere velgere nei til olje, enn ja. Landsmøtet i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja krever nå at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet lytter til folket, sine velgere, forskerne og fiskerinæringa og sier ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja."

Oljefondet ut av olje?

Den norske klimasaken som trolig har fått størst internasjonal oppmerksomhet denne høsten er anbefalingen fra Norges Banks anbefaling til Finansdepartementet i midten av november om at oljefondet bør trekke seg ut av olje og gass. Finansminister Siv Jensen (FrP) kommenterte anbefalingen slik i en pressemelding:

"Problemstillingen som Norges Bank tar opp er omfattende og har mange sider. Rådet fra banken må behandles på en grundig og god måte, slik praksis er for alle viktige veivalg i forvaltningen av SPU. Regjeringen har ansvar for helheten i norsk økonomi og må se bredt på problemstillingen."

- Nyheten gir gjenklang verden rundt, kunne E24 rapportere og siterte Bloomberg:

"Et skudd som høres verden rundt."

- Vi har god grunn til å juble, sa daglig leder i FIVH, Anja Bakken Riise i en kommentar til anbefalingen fra Norges Bank. FIVH startet i 2013 kampanjen fossilfrie penger, som oppfordret oljefondet og andre til å kutte investeringer i olje og gass og øke investeringer i fornybar industri. FIVH var blant de som også jublet da det sommeren 2015 ble klart at oljefondet skulle trekke seg ut av kull og nå håper de at oljefondet skal trekke seg helt ut av all fossil energi.

Anbefalingen fra Norges Bank fikk støtte på lederplass i bl.a. Bergens Tidende og Dagsavisen og Sony Kapoor i Re-Define, som i en årrekke har engasjert seg i spørsmål knyttet til forvaltningen av oljefondet, innledet en kronikk i Aftenposten i slutten av november slik:

"Det vil være økonomisk smart å redusere Norges utsatthet for fossil energi – selv om fossil energi skulle ha en lys fremtid."

Mange har da også pekt på at anbefalingen fra Norges Bank er basert på rent finansielle vurderinger og Aftenposten understreket sist helg at "klimautslipp er ikke grunnen".

- Det som ble konkludert med i perspektivmeldingen, det var at det forslaget som nå kommer fra Norges Bank ikke nødvendigvis var den beste måten å diversifisere norsk økonomi, uttalte nylig olje- og energiministeren til Dagens Næringsliv, men på lederplass i dag konkluderer Dagens Næringsliv i motsatt retning:

"Å selge oljeaksjer er den billigste forsikringen mot et langvarig oljeprisfall."

Hva finansministeren konkluderer med, gjenstår å se.

Debatt om Norges olje- og klimaspagat

- Både klimaleder og oljegigant? Det norske paradokset. Slik lød tittelen på en kommentar i New York Times sist sommer, ført i pennen av den prisbelønte utenriksjournalisten Somini Sengupta etter et besøk i Norge der hun snakket med klima- og miljøminister Vidar Helgesen og representanter fra næringslivet og miljøbevegelsen. Kommentaren ble utgangspunkt for en kronikk i Aftenposten i midten av oktober, der administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, tok til orde for at Norge må "komme ut av strutseposisjonen og inn i ledertrøya" og konkluderte slik:

"Vårt felles mål er å sørge for at etterlatt inntrykk både nasjonalt og internasjonalt er at Norge både kan ta på seg ledertrøyen og utvikle innovative, bærekraftige løsninger som vil redusere utslippene, samtidig som vi håndterer vår nasjonale oppgave med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet. Vi er ikke i tvil. Dette paradokset kan og vil Norge håndtere."

Innlegget gikk ikke upåaktet hen og i et innlegg i Dagens Næringsliv innledet Høyres Tina Bru slik:

"Er du bekymret for Norges omdømme som klimanasjon fordi vi har en stor olje- og gassproduksjon? Da bør du ikke gjøre som Anita Krohn Traaseth og snakke ned Norges rolle som klimaleder."

Og toppsjef i oljeselskapet Lundin i Norge, Kristin Færøvik, gikk i rette med Krohn Traaseth og utdypet det slik overfor Dagens Næringsliv:

"Det er tonen i innlegget som gir et inntrykk av at vi har noe å være flaue over. Det er det grunnleggende i min kritikk. 

Sammen med styreleder i Norsk industri, Ann Christin Andersen, sendte hun et brev til styret i Innovasjon Norge der de klaget på Krohn Traaseth. Knut Petter Rønne i Ukeavisen Ledelse kommenterte brevet slik:

"I et hjelpeløst PR-preget brev der de er «sterkt bekymret» påpeker de to at det er «svært alvorlig» at Innovasjon Norges leder «ikke ser og anerkjenner det viktige innovasjonsarbeidet som skjer i norsk olje- og gassindustri». Er det noe Anita Krohn Traaseth vanligvis gjør til overmål, så er det å heie. Hun heier på gründerne, innovatørene og entreprenørene – hele tiden."

– Vi må akseptere at verden trenger olje og gass for å dekke energibehovet. Hvis vi ikke gjør det, blir denne diskusjonen meningsløs, sa Færøvik til Dagens Næringsliv. Det var også utgangspunktet for administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som i et svar til en klimaengasjert Karl Ove Knausgaard i Aftenposten i september skrev at:

"Jeg forstår deg som at all olje- og gassproduksjon bør stoppes. Olje og gass står i dag for over halvparten av verdens energiforsyning. Her hjemme er vi opptatt av at vi har strøm til PC-en, varmt vann i dusjen og varme i badegulvet. Men en milliard mennesker andre steder på jorden vil gjerne ha strøm nok til én eneste lyspære. Nok energi til å få et litt bedre liv."

Og den debatten har gått lenge. For Innovasjon Norge og andre som ivrer for en grønt skifte er det imidlertid kanskje vel så interessant å ta utgangspunkt i det som har blitt omtalt som den største undersøkelsen noensinne om folks holdninger til fonybar energi, Green Energy Barometer. 26.000 mennesker i 13 land er spurt. Norge inngår ikke, men det gjør Canada, Kina, Frankrike, Tyskland, Japan, Nederland, Polen, Sør-Korea, Sverige, Taiwan, Storbritannia og USA. Ukeavisen Ledelse skriver at 82 prosent støtter et mål om 100 prosent fornybar kraftproduksjon og fremhever bl.a. at:

"Undersøkelsen leverer flere overraskelser. For eksempel er troen på at verden kan bli grønnere aller størst i Kina. Der svarer 93 prosent av verden burde «gå» på helt grønn energi. Og det er også i Kina at størst andel spurte vil fase ut kull som energikilde."

Så får vi se om Norge og nye klimaforhandlinger i Polen neste år vil bringe verden litt nærmere et mål om 100 prosent fornybar krafrproduksjon i klimaåret 2018. Nedenfor har vi samlet ytterligere medieklipp og -debatt fra den siste måneden om de klimapolitiske sakene som er omtalt ovenfor m.m.

____________________________________

Tidligere klimasaker fra RORG-samarbeidet:

Medieklipp og –debatt ifm klimatoppmøtet i Bonn (COP23):

  • Nøkler til en bærekraftig framtid. Kommentar av John-Arne Røttingen og Henrik O. Madsen (Forskningsrådet) i Dagsavisen (nye meninger) 29.11.2017
    Nok et klimatoppmøte er avsluttet. Denne gangen et arbeidsmøte før de store beslutningene skal tas neste år. FNs bærekraftmål står fast, og skal følges opp innen 2030. Tiden er knapp. Vi kan ikke vente på at internasjonale politiske beslutninger alene skal løse det hele. Norge har et ansvar, og vi har mulighet til å ta en lederrolle i arbeidet.
  • Slik får vi oppfylt FNs bærekraftsmål. Kommentar av John-Arne Røttingen (Norges Forskningsråd) i Ukeavisen Ledelse 27.11.2017
    Klimatoppmøtet i Bonn er nylig avsluttet. Dette møtet var først og fremst et arbeidsmøte for å forberede større beslutninger som skal tas neste år. Verden har aldri vært med på en dugnad som den vi nå står sammen om.
  • Trumps smitteeffekt slo ikke til under Klimatoppmøtet. Dagbladet 20.11.2017
    - Mange har vært bekymret etter at president Donald Trump varslet at han ville trekke USA ut av Parisavtalen. Men det vi ser etter klimaforhandlingene i Bonn, er det har vært god fremgang. Forhandlingene har gått bra, og mye bedre enn mange hadde fryktet, sier klima og miljøminster Vidar Helgesen.
  • Trur USA snart er tilbake som viktig aktør i klimaarbeidet. NRK Nyheter 18.11.2017
    – Eg håpar og trur at USA snart er tilbake som ein viktig aktør i det internasjonale klimaarbeidet. Og det er heilt nødvendig, seier Barack Obama sin klimautsending, Todd Stern.
  • Kom til enighet på overtid i Bonn. Dagens Næringsliv (NTB) 18.11.2017
    Tolv timer på overtid ble forhandlerne på klimatoppmøtet i Bonn enige om å gjøre opp status over innsatsen for å begrense utslippet av fossilt brensel i 2018.
  • 20 land lanserer plan for utfasing av kull. Dagens Næringsliv (NTB) 17.11.2017
    Totalt 20 land stiller seg bak en plan om å fase ut kullkraftverk. Initiativet ble lansert under klimakonferansen i Bonn torsdag.
  • Store, ganske vennlige klimakjempe. Morgenbladet 17.11.2017
    I USAs fravær blir Kinas engasjement satt på prøve i klimaforhandlingene. Kineserne vil vise vei, men samtidig være et u-land.
  • Fiji om klimafinansiering: Dette må fiksast! NRK Nyheter 17.11.2017
    – Vi kjem til Bonn med ein klar beskjed om at det hastar. Manglande finansiering av klimatiltak er eit alvorleg problem, og det må løysast, seier statsministeren på Fiji, Frank Bainimarama.
  • Kina kan kutte to tredeler av CO2-utslippet innen 2050. E24 (NTB) 17.11.2017
    Kina er det landet i verden som slipper ut mest klimagasser, men med en ambisiøs politikk kan landet begrense CO2-utslippet med over to tredeler innen 2050.
  • Klimaaction med Dubai-politiet. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 16.11.2017
    Klimaforhandlinger er ikke bare traurig flytting av kommaer eller elendighet fra siste klimaforskning. FNs årlige klimakonferanse er også en diger messe av begeistring om alle løsninger som finnes og alle som gjør noe og alle som vil noe. Noen får til og med priser av FN. I messeområdet på klimaforhandlingene satt fire av prisvinnerne og vaglet på høye stoler. De hadde fått FNs fyrtårnpris for å vise vei.
  • Klimakansler strever med kull. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 16.11.2017
    Hun kalles klimakansler, men sliter med å si "Auf Wiedersehen" til kull.
  • USA vil reklamere for kull på FNs klimakonferanse. VG 15.11.2017
    Det hvite hus varsler at de vil forsvarere bruken av fossilt brensel under FNs klimakonferanse i Bonn, skriver AFP.
  • Fikk skryt av Schwarzenegger: - Dette er heltene i vår grønne revolusjon. Dagbladet 15.11.2017
    Blant politikere, forskere og aktivister som har vært samlet i den tyske byen Bonn under FNs 23. årlige klimamøte (COP23), var også Arnold Schwarzenegger. Og fra talerstolen trakk han fram Norge, hvorpå han skrøt av hovedstadens byrådsleder, Raymond Johansen (Ap).
  • Fossil-pris til Norge under klimatoppmøtet i Bonn. Dagens Næringsliv (NTB) 14.11.2017
    Norges forsvar av oljeboring i Arktis resulterte i prisen Fossil of the Day under klimatoppmøtet i Bonn mandag.
  • 5 ting du bør vite om årets klimamøte i Bonn. Aftenposten 08.11.2017
    Mandag startet FNs første årlige klimamøte etter at Donald Trump meldte at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
  • Samling i Bonn. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 06.11.2017
    Norge fortsetter å ha en klimapolitikk og en energipolitikk som ikke henger sammen, ved at vi stadig insisterer på å utvinne enorme mengder fossile brensler. Vi ser fram til den dagen da Parisavtalen får reelle konsekvenser også på dette området.
  • Demonstrasjonar i Bonn: Krev ambisiøs politisk innsats for klimaet. NRK Nyheter 05.11.2017
    – Ambisjonane er for små. Vi krev ein rettferdig og ambisiøs klimapolitikk, seier klimarådgjevar i Naturvernforbundet, Johanne Houge. I dag går ho i demonstrasjonstog i Bonn saman med tusenvis av andre. Dei krev at politikarane skal gjere ein større innsats for klimaet.

Medieklipp og –debatt om USA (Trump) og klimapolitikken:

Medieklipp og –debatt om oljefondets investeringer i olje:

  • Å selge oljeaksjer er den billigste forsikringen mot et langvarig oljeprisfall, lederkommentar i Dagens Næringsliv 06.12.2017
    Det er også vanskelig å se hva som skulle være alternativet. Å skru igjen kranen i Nordsjøen, er dyrt. Å kvitte seg med statens aksjepost i Statoil, noe som fra et risikosynspunkt ville vært enda bedre enn å selge fondets oljeaksjer, er neppe politisk spiselig.
  • Oljefondet vil selge oljeaksjene. Men klimautslipp er ikke grunnen. Aftenposten 02:12.2017
    Oljefondet vil kvitte seg med oljeaksjer for å gjøre staten mindre sårbar for oljeprisfall. Budskapet er at staten legger for mange egg i kurven merket «oljeformue».
  • Søviknes motstander av Oljefond-grep. E24 01.12.2017
    Oljefondet burde ikke selge seg ut av olje- og gassaksjer, mener olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
  • Derfor vil Oljefondet selge seg ut av oljeaksjer. Dagens Næringsliv 29.11.2017
    Oljefond-ledelsen forklarer hvorfor den mener det er lurt å selge seg ut av oljeaksjer. Fondet råder også andre med oljeinteresser til å være varsomme med oljeaksjer.
  • Oljefondet: Finansielle vurderinger bak råd om oljekutt. ABC nyheter (NTB) 29.11.2017
    Det ligger rent finansielle vurderinger til grunn for Norges Banks råd om å trekke olje og gass ut av oljefondets referanseindeks, ifølge oljefondet selv.
  • Norge må gjøre mer enn å selge seg ut av olje og gass. Kronikk av Sony Kapoor (Re-Define) i Aftenposten 24.11.2017
    Banken følger vår analytiske tilnærming, som har vært at oljefondet ikke skal administreres som et frittstående fond, men med sikte på å maksimere Norges generelle velstand på lang sikt. Ifølge en slik tilnærming er det tydelig at å selge seg ut av eiendeler i olje og gass fra fondet, vil bidra til å redusere Norges altfor store risiko, men det vil langt fra være tilstrekkelig.
  • Oljefondets oljekutt vekker internasjonal oppsikt: «Et skudd som høres verden rundt». E24 18.11.2017
    Oljefondets mulige olje-exit har blitt et stort samtaleemne verden over. Ekspertene ser mulig smitteeffekt og tror forslaget kan ramme verdens største børsnotering.
  • Alle eggene i ett oljefat. Kommentar av kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 18.11.2017
    En endring som gjør at Oljefondet ikke tvinges til å kjøpe fossilaksjer, er altså bare en bit av det som må til for å spre den norske stats risiko bedre. Olje ut av Oljefondet er en begynnelse. Stat ut av Statoil er et naturlig neste skritt. Jo da, Statoil satser på havvind og skal investere mer i fornybar energi frem mot 2030. Men det er fortsatt i all hovedsak et olje- og gasselskap.
  • Norsk oljenyhet vekker global oppsikt. Dagens Næringsliv 18.11.2017
    Norges planer om å fjerne oljeaksjer fra Oljefondet er som «et skudd som høres over hele verden».
  • Oljefondet ut av olje. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 18.11.2017
    Brevet fra Norges Bank er et vitnemål om at olje og gass ikke er det landet skal satse mest på i framtida. Hvis oljeprisen faller på nytt, taper staten skatteinntekter og oljefondet taper fortjeneste på aksjene i utenlandske oljeselskaper. I dag er oljeaksjene verdt 300 milliarder kroner. Ingen vet hva de er verdt om noen år.
  • Følg Norges Bank ut av oljen. Lederkommentar i Bergens Tidende 18.11.2017
    Regjeringa har fått eit godt råd frå Noregs Bank: Ta oljefondet ut av oljeindustrien.
  • Oljetopp Schjøtt-Pedersen mener oljestans i Oljefondet er et fornuftig kompromiss. Ukeavisen Ledelse 17.11.2017
    Det er ikke unaturlig at det er en diskusjon om hvor mye av Norges totale formue som skal være investert i olje og gass, mener administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i NHO-forbundet Norsk olje og gass.
  • Oljetvilen. Lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 17.11.2017
    At Oljefondet trekker seg ut av oljeaksjer, er ikke et argument for at det det ikke skal åpnes for oljeaktivitet i Lofoten eller andre steder, men norsk oljepolitikk er i spill.
  • – En trist og statisk vurdering. Ukeavisen Ledelse 17.11.2017
    Det mektige NHO-forbundet Norsk Industri lar seg forbause av anbefalingen om å trekke Oljefondet ut av alle olje- og gassaksjer. Porteføljen utgjør i dag over 300 milliarder kroner. – Det er trist hvis det er det de faktisk mener på faglig grunnlag, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri. Han trodde først det var etikkrådet i fondet som hadde gjort vurderingen, og mente i utgangspunktet at også det hadde vært rart. At vurderingen er gjort på finansielt grunnlag skjønner han enda mindre av.
  • Miljøpartiene jubler for oljeråd fra Norges Bank. Ukeavisen Ledelse (NTB) 17.11.2017
    Miljøpartiet De Grønne og SV applauderer Norges Banks råd om å trekke oljefondet ut av olje- og gassaksjer. Også KrF stiller seg bak forslaget.
  • Oljefondet vil ut av olje. E24 17.11.2017
    Norges Bank ber nå regjeringen om lov til å selge Oljefondets olje- og gassaksjer. Det kan gjøre staten mindre sårbar for et varig fall i olje- og gassprisene.
  • Nytt oljeråd fra Norges Bank: – Dette er et sterkt signal og et tegn i tiden. Dagsavisen 17.11.2017
    Norges Bank mener oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje. – En stor og viktig beslutning som blir lagt merke til internasjonalt, sier oljeanalytiker Thina Saltvedt.
  • Norges Bank mener oljefondet ikke bør eie oljeaksjer. NRK Nyheter (NTB) 17.11.2017
    Norges Bank mener oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje og gass, og råder dem til å selge aksjer som tilsvarer 300 milliarder kroner.
  • Norges Bank mener Oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje og gass. Aftenposten (NTB) 17.11.2017
    Norges Bank ønsker å redusere Oljefondets sårbarhet for fall i oljeprisene og vil trekke fondet ut av olje og gass. Regjeringen skal nå ta en grundig vurdering.
  • Norges Bank foreslår å fjerne oljeaksjer fra Oljefondet. Dagens Næringsliv 17.11.2017
    Hovedstyret i Norges Bank mener finansminister Siv Jensen bør å ta ned den samlede oljerisikoen i statens formue ved å ta olje- og gassaksjer ut av Oljefondets referanseindeks.
  • – Olja si betydning er i ferd med å endre seg. NRK Nyheter 17.11.2017
    Noregs Bank meiner det er for risikabelt å investere i olje og gass, og råder Oljefondet om å trekkje seg ut. – Eit sterkt signal om ein endra oljemarknad, seier sjefanalytikar.
  • Storebrand utfordrer Oljefondet: Kaster ut flere kullgiganter. E24 16.11.2017
    Storebrand dropper ti nye kullselskaper, inkludert den tyske kraftgiganten RWE. Selskapet utfordrer finanssektoren og Oljefondet til å bli tøffere mot kullkraften.
  • Oljefondet som verktøy for en grønnere fremtid. Kommentar av Kristoffer Olsen (CFA, Nordics & investor relations, ITM Power PLC) i Stavanger Aftenbladet 08.11.2017
    Norge har hatt spesielt mye flaks siden 1969 – la oss gjøre Oljefondet til verdens første og største «Impact Sovereign Wealth Fund» og gjøre verden mindre oljeavhengig.

Medieklipp og –debatt om klimasøksmålet (Norge):

  • Du tar feil, Frølich. Debatt av Harald Smedal (Besteforeldernes klimaaksjon Hordaland) i Bergens Tidende 01.12.2017
    At en stortingsrepresentant forvrenger faktagrunnlaget for klimasøksmålet, er ikke særlig tillitvekkende.
  • Frølich kaller det «amerikanisering». Jeg velger å kalle det sunn fornuft. Debatt av Kine Ervik i Bergens Tidende 29.11.2017
    I sitt innlegg til BT skriver Peter Frølich (H) at klimasøksmålet er en trussel mot vår rettstradisjon. Dette begrunnes med at Stortinget har makt til å avgjøre politiske spørsmål, og at Stortingets posisjon dermed vil bli svekket om søksmålet vinner frem. Da blir jeg bekymret for hvilken posisjon Peter Frølich mener Stortinget har i dag.
  • Høyre vil ikke godta tap i klimarettssak. E24 (NTB) 27.11.2017
    Om staten taper klimasøksmålet, vil Høyres justispolitiske talsperson Peter Christian Frølich endre Grunnloven.
  • Det er en styrke for demokratiet at politiske vedtak prøves for retten. Lederkommentar i Dagbladet 27.11.2017
    Senterpartiets Ole André Myhrvold omtalte WWFs søksmål som et «forsøk på rettslig omkamp mot Stortinget» og trenering av et demokratisk vedtak. Det er en feilslutning. Det er en styrke ved demokratiet at også saker med politisk slagside prøves for domstolene. Domstolene skal ikke bare håndheve politikernes lover overfor borgerne, men også kontrollere om politikernes egne vedtak står i strid med gjeldende rett.
  • Ukjent land. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 25.11.2017
    Den svært interessante retts­saken der Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for utvinningstillatelsene for olje og gass i 23. konsesjonsrunde, ble avsluttet i Oslo tingrett denne uka. En dom er ventet i januar. Klassekampen har dekt klimasøksmålet svært grundig de siste to ukene.
  • Frølich på ville veier. Debatt av Natalia A. Golis (Hordaland MDG) i Bergens Tidende 25.11.2017
    Klimadiskusjonen må tas overalt. Klimaendringene er altomfattende og eksistensielle. Klimakampen er ikke en sak bare for aktivister, men i høy grad et politisk ansvar.
  • Klima, festtaler og rettssaker. Debatt av J. K. Baltzersen i Dagsavisen (nye meninger) 24.11.2017
    Eivind Trædal skriver i Dagbladet 20. november om klimasøksmålet. Han gir – med rette – uttrykk for at grunnlovsparagrafer skal være noe mer enn bare festtalebeskyttelse.
  • Klimaslaget i rettssalen. Dag og Tid 24.11.2017
    I Oslo tingrett spør dei om oljeutvinning er i strid med den nye Grunnlova. Ei «maratonbehandling» vart det kalla då Stortinget i 2014 grunnlovsfesta ei rekkje menneskerettar og gjennomførte den mest omfattande revisjonen av Grunnlova nokon gong. Vedtaka vart gjorde med fire dagars margin til 200-årsjubileet for lova.
  • Klimarettens revolusjonære tid. Kommentar av Odin Lysaker (Professor i etikk, Universitetet i Agder) i Morgenbladet 24.11.2017
    Klimasøksmålet bør vinnes av hensyn til borgernes rettssikkerhet og demokratiske innflytelse så vel som naturens iboende verdi.
  • Steile fronter til siste dag i klimarettssaken. Dagens Næringsliv (NTB) 23.11.2017
    Steile fronter preget også siste dag av klimarettssaken i Oslo tingrett, der Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven. Men både Greenpeace-leder Truls Gulowsen og leder for Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær har en god magefølelse etter den syv dager lange rettssaken. Det er første gang miljøparagrafen blir prøvd for retten.
  • Bare råd til seier. Dagsavisen 23.11.2017
    Staten kan til slutt gå seirende ut av klimasøksmålet på grunn av pengemangel hos motparten.
  • Hold klimakampen unna domstolene. Kommentar av Petter Frølich (H) i Bergens Tidende 22.11.2017
    Klimasøksmålet mot staten er ikke bare et bomskudd. Det utgjør en trussel mot vår rettstradisjon.
  • Å saksøke staten for brudd på grunnloven er ikke udemokratisk. Kommentar av Eivind Trædal i Dagbladet 21.11.2017
    Tvert imot er det en god måte å sikre at Regjeringas kortsiktighet ikke overstyrer Stortingets langsiktighet.
  • Klima er politikk, ikke jus. Lederkommentar i VG 20.11.2017
    Dersom miljøbevegelsen vinner frem i rettssaken om oljeboring i nord, blir Norges viktigste næring løftet ut av politikken. Det bør ikke skje.
  • Klimasøksmål. Lederkommentar i Klassekampen 18.11.2017
    Rettssaken der Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for utvinningstillatelsene for olje og gass i 23. konsesjonsrunde går for fulle tilhørerbenker i Oslo tingrett. For den som er opptatt av klimaspørsmål, er det svært mye interessant å få med seg. Likevel skal norsk miljø- og klimapolitikk vedtas av Stortinget og ikke av domstolene.
  • Norges første klimasøksmål er i gang. Kommentar av Anne Nijdam Svindland og Cecilie Holmen (Grønn Ungdom Rogaland) i Stavanger Aftenblad 18.11.2017
    Politikere trosser all forskning, moral, og iskanten i sin sult for stadig mer olje, men bryter de også grunnloven?
  • Vitnet mot staten. Dagens Næringsliv 17.11.2017
    Professor Knut Einar Rosendahl i samfunnsøkonomi ved NMBU vitnet i går i Oslo tingrett sammen med SSB-forsker Mads Greaker under Norges første klimarettssak.
  • Klimatariatets diktatur. Lederkommentar i Morgenbladet 17.11.2017
    Årene som kommer kan gi oss grønne, udemokratiske maktovertakelser, enten gjennom retten eller med våpen i hånd. Skal vi unngå rettsliggjøringen eller – enda verre – at det liberale demokratiet kollapser inn i grønne diktaturer, krever det politikere med vilje til å lede oss gjennom svært upopulære tiltak. Ingenting tyder så langt på at vi er siviliserte nok til det. For hvem blir vel valgt ved å kutte i helgeturer til New York?
  • Rettssaken mot folk flest. Morgenbladet 17.11.2017
    Det er en historisk rettssak, om de viktigste ting, men det er vanskelig å holde snusfornuften unna. For er det riktig klokt å saksøke staten for å tillate det Stortinget har bestemt?
  • Klimarettssaken i Oslo er ikke unik: – En bølge av søksmål. E24 16.11.2017
  • Miljøvernere saksøker Norge for å stanse oljeleting. Hundrevis av slike klimarettssaker er fremmet globalt, og miljøvernerne tror det kommer flere.
  • Vi sees i retten. Kommentar av Harry Tiller i Adresseavisen 16.11.2017
    Hvem skal bestemme norsk klima- og petroleumspolitikk? Greenpeace og Natur og Ungdom, eller Stortinget og regjeringa?
  • Vil miljøparagrafen bety noe? Kommentar av Rasmus Hansson (MDG) i Dagbladet 16.11.2017
    Norge er ikke bare en nusselig fjert i det globale klimaregnskapet. Klimasøksmålet om norsk oljeleting som startet denne uka kan bli et tidsskille i norsk miljøpolitikk.
  • Klimasøksmålet: – Oljeutvinning i Barentshavet kan være direkte ulønnsomt. NRK Nyheter 16.11.2017 Konsekvensutredningen i Barentshavet er full av feil og mangler, mener samfunnsøkonom og SSB-forsker.
  • Fiji-representant om klimasøksmål: – Dere leter etter olje, mens vi drukner. NRK Nyheter 16.11.2017
    Representant for Stillehavsøyene Samu Kuridrani lurer på hvorfor Norge skal fortsette å lete etter olje, når landet hans står i fare på grunn av klimaendringer.
  • Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ut mot staten: – En latterliggjøring. NRK Nyheter 15.11.2017
    Lund ble opprørt over regjeringsadvokatens innledningsforedrag i klimarettssaken. – Aldri opplevd lignende i mine 19 år som høyesterettsdommer, sa han i retten.
  • Klimadrama. Kommentar av Eirin Eikefjord i Bergens Tidende 15.11.2017
    Rettssalen blir brukt som miljøpolitisk forestilling, mener Regjeringsadvokaten. Men det virkelige dramaet utspiller seg i virkeligheten.
  • Årtusenets rettssak. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 15.11.2017
    Da 23. konsesjonsrunde i Barentshavet ikke ble avlyst i fjor høst, svarte sentrale krefter i norsk miljøvern med å saksøke staten for brudd på grunnlovens såkalte miljøparagraf 112. I går begynte rettssaken i Oslo tingrett.
  • Derfor har vi gått til klimasøksmål. Kommentar av Truls Gulowsen (leder i Greenpeace Norge), Ingrid Skjoldvær (eder i Natur og Ungdom) og Steinar Høiback (leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, partshjelp i søksmålet) i Dagbladet 15.11.2017
    I dag starter norgeshistoriens første klimarettssak i Oslo tingrett. Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å bryte Grunnlovens miljøparagraf.
  • Miljøbevegelsen tvinger staten til klimadans. Kommentar av Andreas Slettholm i Aftenposten 15.11.2017
    Har miljøorganisasjonene fest fordi de saksøker staten, eller saksøker de staten for å ha fest?
  • Stortinget, ikke domstolen skal styre oljepolitikken. Lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 14.11.2017
    Klimapolitikken bør holdes unna rettsalene. Stortinget er stedet der det skal fattes beslutninger om leting etter olje og gass. Det er god grunn til å problematisere letingen i Barentshavet, ikke på grunnlag av juridiske premisser, men økonomiske. Det skjer en rivende utvikling på fornybar-sektoren. Det er fare for at det ikke blir lønnsomt å hente opp olje og gass fra Barentshavet.
  • Klimasøksmålet mot staten pirker i et av de ømmeste punktene i norsk politikk - oljetørsten. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 14.11.2017
    I dag starter en historisk rettssak i Oslo Tingrett. For første gang skal Grunnlovens såkalte miljøparagraf prøves for retten i dette landet. Verdens øyne, i alle fall de som har klimabriller på, rettes nå mot Norge.
  • Nå skal de kontroversielle oljelisensene opp for retten. E24 14.11.2017
    Tildelingen av lisenser i Barentshavet bryter med Grunnloven og Norges forpliktelser, hevder miljøorganisasjoner. Denne uken skal «norgeshistoriens første klimarettssak» opp for Oslo tingrett.
  • Nordmenn punger ut for klimarettssak. NRK Nyheter 14.11.2017
    I forkant av Norges første klimasøksmål har nordmenn bidratt med 750.000 kroner gjennom miljøorganisasjonenes kronerulling. Tirsdag starter rettssaken i Oslo tingrett.
  • Klimasøksmålet: Vinner miljøbevegelsen kan bremsen for oljeleting i nord settes på. NRK Nyheter 14.11.2017
    Greenpeace og Natur og Ungdom håper rettssaken som starter i dag vil stake ut en ny kurs for Olje-Norge.
  • Vi saksøker staten! Ragnhild Tynæs Haarstad (16), Hedemark Natur & Ungdom, på Si;D i Aftenposten 14.11.2017
    Dette er det første klimasøksmålet i norsk historie. Klimasøksmålet handler ikke bare om Natur og Ungdom og Greenpeace, det omhandler oss alle. Dette er en reell sjanse til å få regjeringen til å trekke tilbake de katastrofale lisensene.
  • Miljøaktivisme og angsten for juriststaten. Kommentar av Eirin Eikefjord i Bergens Tidende 13.11.2017
    Miljøparagrafen i Grunnloven skal til Høyesterett. Det er en seier i seg selv. Eller bare enda et bevis på at juristene kupper landet?
  • Miljøvernere tar norsk oljepolitikk til retten. Nationen (NTB) 13.11.2017
    Miljøbevegelsen hevder oljevirksomheten i Barentshavet bryter med grunnlovens miljøparagraf. Saken starter i Oslo tingrett tirsdag.
  • Oljevirksomhet i strid med Grunnloven. Kronikk av Gunnar Kvåle (professor emeritus ved UiB) og Hans Martin Seip (professor emeritus ved UiO) i Aftenposten 10.11.2017
    Utslipp av klimagasser gir alt nå alvorlige følger for helse, levekår og miljø. Det er ikke plass for olje og gass fra nye kilder i Barentshavet. I Grunnlovens §112 står det: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».
  • Eks-statsråder med på søksmål mot staten. Dagsavisen 06.11.2017
    Flere tidligere statsråder er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon som nå går til klimasøksmål mot staten sammen med Greenpeace og Natur og Ungdom.
  • Nå kaster han seg inn i klimasøksmålet mot staten. Dagbladet 04.11.2017
    Høyesterettsdommer Ketil Lund mener politikerne har vært ute av stand til å gjøre noe med klimaproblemet: Nå setter han sin lit til domstolene.

Medieklipp og –debatt om olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) og Goliat-feltet:

Medieklipp og –debatt om LoVeSe:

Medieklipp og debatt om Norges klimabistand:

  • Klimabistanden ned med én tredel. Dagsavisen 15.11.2017
    Det er de rike landene som står bak klimaendringene, mener Kirkens Nødhjelp. Derfor må Norge bidra mer.
  • Å holde det man lover. Kommentar av Andreas Andersen (Misjonsalliansen) i Vårt Land 08.11.2017
    Norges klimabistand til utviklingsland har de siste tre årene gått ned med nesten to milliarder kroner. Fattige utviklingsland får ikke pengene de er lovet til klimatilpasning og forebyggende tiltak. Fattige bønder rammes allerede hardest. Nå trenger de ditt engasjement.
  • Norge skulker klimadugnad. Ukeavisen Ledelse 03.11.2017
    Norges årlige bevilgninger til klimafinansiering har de siste årene gått ned. I 2014 var denne på 5,9 milliarder kroner, mens den i 2016 var redusert til 4 milliarder kroner. Norsk klimafinansiering er altså redusert med en tredjedel på tre år. Det viser den ferske rapporten «Counting What Counts - Analysis of Norwegian Climate Finance» som ble lansert torsdag. Den er utarbeidet av Kirkens Nødhjelp, WWF Verdens naturfond, Regnskogfondet og Forum for utvikling og miljø.

Medieklipp og -debatt om klima i statsbudsjettet for 2018:

  • Ingen klimajubel for budsjettavtalen. Aftenposten (NTB) 23.11.2017
    Miljøorganisasjonene mener den borgerlige budsjettavtalen mangler ambisjoner og ikke tar klimakrisen alvorlig.
  • En grønnere fremtid for Norge. Kommentar av Lene Westgaard-Halle og Tina Bru (H) i Dagsavisen (nye meninger) 15.11.2017
    Statsbudsjettet har kommet, og resultatet er klart: Norge blir grønnere.
  • Ap: Klimapakke på 2,5 milliarder kroner. Aftenposten 13.11.2017
    Ap foreslår en klimapakke på 2,5 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett. Karbonfangst, kollektivtransport og flom- og skredsikring får høyeste prioritet.
  • Ap lanserer naturvernpakke. Dagsavisen 13.11.2017
    Ap styrker naturvernet med 320 millioner kroner ut over hva regjeringen foreslår, i sitt alternative statsbudsjett
  • Statoil håper på EU-penger til CO2-rensing. Dagens Næringsliv (NTB) 12.11.2017
    CO2-rensing vil kreve store summer fra statsbudsjettet gjennom mange år, advarer Statoils konsernsjef Eldar Sætre. Nå vender han blikket mot Brussel for hjelp.
  • Venstre presser Erna for karbon-penger. VG 06.11.2017
    Ola Elvestuen (V) vil ha penger fra regjeringen til å sikre at tre norske industribedrifter kan fortsette arbeidet med fangst og lagring av CO₂.
  • Klimakutt med konsekvenser. Kommentar av Knut Nyborg og Oscar Graff (Aker Solutions) i Dagens Næringsliv 02.11.2017
    Norges første fullskala karbonfangstanlegg går i stå om regjeringen kutter støtten. Norcems anlegg alene kan fange CO2 tilsvarende utslippet fra 205.000 biler.
  • KrF ber Erna bla opp 160 mill kr til karbonfangst. Dagbladet 02.11.2017
    - Jeg håper og tror at regjeringen tar til vettet, sier Tore Storehaug, miljøpolitisk talsperson i KrF.

Medieklipp og –debatt om Norges olje- og klimaspagat:

  • Norge ledet lavkarbonrevolusjonen 100 år for tidlig. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 21.11.2017
    Hvem har vært flinke, ifølge PwC? Kort oppsummert: Storbritannia er verdensledende fordi landet stenger ned kullkraftverk og bygger opp fornybar energi. Norge er en sinke fordi vi ikke har kullkraftverk vi kan stenge (bortsett fra et bitte lite på Svalbard) og dessuten bygget opp fornybar energi i forrige århundre, men det teller ikke med. Dermed har Norge lite å skryte av i dette årtusenet. Mens britene, sammen med kineserne, som brukte forrige århundre på å svi av enorme mengder kull, er klimahelter. I alle fall ifølge PwC.
  • Ordskifte via brev. Kommentar av Knut Petter Rønne i Ukeavisen Ledelse 18.11.2017
    Norsk industri og Norsk olje og gass mener Anita Krohn Traaseth ikke heier høyt nok på oljeindustrien. Så nå skal de sladre til pappa.
  • Vi er en olje- og gassnasjon. Debatt av Frode Leversund og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk olje og gass) i Stavanger Aftenblad 18.11.2017
    Administrerende direktør Grethe Moen i Petoro beklager i en artikkel i Aftenbladet (7. november) at man så ofte snakker om oljeutvinning og oljeproduksjon, og dermed glemmer norsk gass. Det er en betimelig påminnelse, og her bør også mange av oss i bransjen være nøyere med begrepsbruken.
  • Norge nær CO2-sisteplassen. Dagsavisen 15.11.2017
    Bare Saudi-Arabia, Argentina, Brasil og Mexico kommer dårligere ut enn Norge i den nye rapporten utarbeidet av rådgivnings- og revisjonskonsernet PwC.
  • Går i rette med Anita Krohn Traaseth. Dagens Næringsliv 15.11.2017
    Kristin Færøvik, toppsjef i oljeselskapet Lundin i Norge, tok på Dagens Næringslivs energikonferanse et oppgjør med Innovasjon Norges leder Anita Krohn Traaseth. Traaseth kom i et leserbrev i Aftenposten for en måned siden med klare råd om hvordan den norske oljeindustrien kunne jobbe for å få et bedre omdømme i utlandet.
  • Å lete etter mer olje er enten dumt eller galt. Kommentar av Bjørn Stærk (skribent og programmerer) i Aftenposten 14.11.2017
    Norges oljeleting står på to pilarer: At vi tror vi vil tjene penger på oljen, og at det ikke har noe å si for klimaet at lille Norge henter den. Letetilhengerne har et idealisert bilde av oljemarkedet hvor tilbud og etterspørsel synger i harmoni, upåvirket av teknologi, politikk og geologi.
  • Samling i Bonn. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 06.11.2017
    Norge fortsetter å ha en klimapolitikk og en energipolitikk som ikke henger sammen, ved at vi stadig insisterer på å utvinne enorme mengder fossile brensler. Vi ser fram til den dagen da Parisavtalen får reelle konsekvenser også på dette området.
  • Gasslobbyen bruker store summer i Brussel. Dagens Næringsliv (NTB) 02.11.2017
    Gassbransjen brukte nesten én milliard kroner på lobbyisme i Brussel i 2016, ifølge en ny rapport. Statoil er blant de mest aktive selskapene.
  • Norges olje- og energiminister er for alle praktiske formål en klimafornekter. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 02.11.2017
    Denne uka har det kommet ikke bare én, men to rapporter som viser hvordan oljeselskapene, blant andre Statoil, har drevet lobbyvirksomhet mot EU for å forsøke å låse unionen til en fossil framtid. Oljeselskaper har også drevet lobbyvirksomhet mot FNs klimapanel. Dette illustrerer det største problemet for klimasaken i dag: det går for seint. Og det skyldes aktører som Terje Søviknes.
  • Terje Søviknes refser småpartiene for olje-nei: – Et demokratisk problem. Dagsavisen 01.11.2017
    Oljeminister Terje Søviknes mener det er et problem når småpartiene Venstre, KrF og SV overkjører de store partiene i oljepolitikken.
  • Tidligere biskop Finn Wagle etterlyser ny ­klimaetikk. Vårt Land 01.11.2017
    Biskop emeritus Finn Wagle etterlyser en ny ­klimaetikk. – Tanken om menneskets forvalteransvar har hatt en ­renessanse i kirken, sier filosof.
  • ​– Norsk arroganse kan dessverre ikke forsvares. Ukeavisen Ledelse 01.11.2017
    Den anerkjente finanseksperten Sony Kapoor slakter Norges evne til å omstille seg fra en oljenasjon til å tilpasse seg de økonomiske endringene verden står overfor.

Øvrige medieklipp og -debatt om klima:

  • Blå politikk gir grønn vekst. Kommentar av statsminister Erna Solberg (H) i VG 06.12.2017
    Norsk økonomi må omstilles, samtidig som den tar hensyn til at det stilles strengere krav til oss fordi vi skal nå klimamålene. Og vi skal nå dem. Det er ikke et spørsmål om ambisjoner, men forpliktelser vi har påtatt oss gjennom Paris-avtalen. Derfor gjennomfører vi et grønt skifte der vi reduserer klimagassutslippene, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser.
  • Gjør miljø til en konservativ vinnersak! Debatt av Ingrid Lomelde (miljøpolitisk leder i WWF) i Dagbladet 06.12.2017
    Heller enn å fortelle andre hva de ikke skal snakke om, bør Høyre gjøre miljøsaken til et konservativt prestisjeprosjekt. Høyres Stefan Heggelund er opptatt av «miljødebattens fallgruver». Han mener vi verken bør diskutere oljepolitikk, industriutslipp eller nullvekst, men heller snakke mer om karbonpriser, klimarisiko og naturvern. Men alt henger sammen med alt.
  • Vil ha klimadebatt uten olje. Dagbladet 05.12.2017
    Høyres Stefan Heggelund mener klimadebatten må handle mindre om norsk olje- og gassproduksjon.
  • Ny nedtur for norske breer. Aftenposten 05.12.2017
    2017 har vært en dårlig år for breene våre. Tall fra NVE viser at 21 breer har trukket seg tilbake, kun én har gått motsatt vei.
  • Statoil har planen klar for giganten Castberg. ABC nyheter (NTB) 05.12.2017
    Halverte investeringskostnader gjør det enorme Johan Castberg-feltet i Barentshavet lønnsomt selv med en oljepris på 35 dollar fatet, ifølge Statoil.
  • Statoil skal bruke 49 milliarder på oljefelt utenfor Finnmark. NRK nyheter 05.12.2017
    Statoil skal investere 49 milliarder kroner i Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Det opplyser selskapet i en pressemelding i forbindelse med at de leverer utbygningsplanen til myndighetene i dag.
  • Disse trærne kan fange opp mer enn bilen din slipper ut. NRK nyheter (urix) 04.12.2017
    En ny rapport som har oppsummert den siste forskningen på skoger og klimaendringer viser at tiltak for å øke karbonopptaket til skog og land kan stå for en tredel av Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
  • Dette er miljødebattens fallgruver. Kommentar av Stefan Heggelund (H) i Dagbladet 04.12.2017
    Klimaendringene er reelle og farlige. Skal vi møte problemet må vi finne nye løsninger og bruke de beste virkemidlene vi har. Klimapolitikken må være kompromissløst basert på kunnskap. Dessverre har venstresiden og deler av miljøbevegelsen skapt en skyttergravsdebatt full av symboler. Den norske diskusjonen må realitetsorienteres, slik at vi kan bruke ressursene våre på det som virker.
  • Frykten følger klasseskillene. Klassekampen 04.12.2017
    Arbeidere frykter arbeidsløshet, de rike frykter innbrudd, og kultureliten frykter klimakrise.
  • Jakt på global CO₂-kontroll: Kan løsningen være her – på et tak i Sveits? VG 01.12.2017
    Vi klarer ikke å stanse global oppvarming uten å ta kontroll på CO₂-mengden i atmosfæren.
  • Regjeringen må innfri EUs miljøkrav. Kronikk av Torbjørn Wilhelmsen (styremedlem i Europabevegelsen i Norge) på NRK ytring 01.12.2017
    Norsk miljøpolitikk har i mange år blitt utfordret av EUs ambisjoner for et grønt skifte. EU stiller høye krav til medlemmene og EØS-landenes evne til å omsette EUs ambisjoner til nasjonal klimapolitikk. Ved inngangen til forhandlingene om ny politisk plattform for Solberg II-regjeringen, vil Europabevegelsen i Norge minne regjeringspartiene om de forpliktelser vi har påtatt oss.
  • Den nest siste oljen. Kommentar av Astrid Meland i VG 30.11.2017
    Nå er det kanskje slutt på oljealderen? I går presenterte Det internasjonale energibyrået (IEA) sin prognose for verdens behov for energi i årene som kommer. Hovedkonklusjonen er at verdens energibehov øker, nærmere bestemt med ett Kina og ett India de neste 20 årene. Av hensyn til den norske pengebinge bør mest mulig av dette dekkes av olje og gass. Klimaet, derimot, krysser fingrene for fornybar energi.
  • Risikosamfunnet. Kommentar av Sigmund Hågvar i Dagsavisen (nye meninger) 29.11.2017
    Den største globale risikoen er klimaendringene. De truer med å utrydde en stor del av artsmangfoldet, å forsure havet slik at fiskeriene kollapser, ødelegge avlinger og rent vann, bringe mennesker på flukt, og skape fare for kriger. En besk forsmak har vi allerede fått i form av ødeleggende orkaner, oversvømmelser, tørkekatastrofer og ustyrlige branner. Hvordan håndterer vi disse risikofaktorene?
  • Stadig flere vitenskapelige arbeider viser lav klimafølsomhet. Debatt av Nicolay Stang (Klimarealistene) i Stavanger Aftenblad 29.11.2017
    I kronikken «CO₂-termostaten repetert» 22. november fremsetter miljøjournalist Odd Idar Pihlstrøm påstander om Klimarealistene som krever oppklaring.
  • Har ikke ledet lavkarbonrevolusjon. Debatt av Jeanette Bergan (PwC) i Dagens Næringsliv 28.11.2017
    DN kommenterer på lederplass 21. november PwCs karbonutslippsrapport som villedende. Det vil vi gå i rette med. Skal vi nå målene i klimaavtalen, må verdens land i snitt avkarbonisere økonomien med 6,3 prosent årlig. Her er Norge blant de fem dårligste, med kun 0,9 prosent årlig reduksjon siden 2000, viser PwCs analyse. DNs leder har et viktig poeng i at Norge har et lavt karbonavtrykk, på grunn av vannkraft.
  • Det er fullt mulig å stoppe klimaendringene. Alt vi trenger er å vri hodene våre og tenke litt mer som Per Espen Stoknes. Kommentar av Geir Ramnefjell i Dagbladet 28.11.2017
    I stedet for at vi skal se på klimaendringene som en uhåndterlig dommedagstrussel som det er alt for dyrt å gjøre noe med, må vi betrakte det som en forsikringsordning, mener Stoknes. Det er noe vi mennesker er vant med, og som gjør at vi aksepterer å åpne lommeboka selv om trusselen vi verner oss mot egentlig er fjern og uklar. Favoritteksempelet hans er husforsikring. Vi betaler kostbare forsikringer på husene våre, men gjør vi det egentlig fordi vi regner med at boligene våre kommer til å brenne opp? Nei.
  • Heia grøne Statoil. Kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 28.11.2017
    Statoil lyftar vindkraft i media. Vonleg er det meir enn fasadepynting.
  • Forsker: - Isbreene som holder havnivået stabilt er i ferd med å smelte. Dagbladet 27.11.2017
    To isbreer som holder på massive mengder snø og is holder på å smelte. Forskere tror det kan føre til at havnivået øker med opptil tre meter.
  • Statoil som grønt lokomotiv. Lederkommentar i Ukeavisen Ledelse 27.11.2017
    Statoil er vant med å få miljøbevegelsen på nakken. Med den planlagte storsatsingen på vindmøller, må også «klimafolket» kaste seg om halsen på Eldar Sætre.
  • Nå ser vi hvorfor det er riktig å koble seg opp mot EUs klimapolitikk. Lederkommentar i Dagbladet 25.11.201
    Denne uka godkjente EU-rådet, altså representantene for alle medlemslandenes regjeringer, forslaget til innstramminger i EUs kvotemarkedsystem. Dermed gjenstår bare formaliteter før endringene kan settes ut i livet. Det er svært gode nyheter, og viser hvorfor det er viktig og riktig at Norge har knyttet seg opp til EUs klimapolitikk og kvotesystem.
  • Klimamigrasjon – en av våre største utfordringer. Kronikk av Snorre Kverndokk i Dagsavisen (nye meninger) 24.11.2017
    En av de største utfordringene de neste tiårene er klimaflyktninger, folk som flykter fra uholdbare forhold som kan skyldes tørke og feilslått jordbruksproduksjon, mangel på vann og konflikter i forbindelse med det, eller spredninger av nye sykdommer som følge av endret klima.
  • CO₂-termostaten repetert. Kommentar av Odd Ivar Pihlstrøm (miljøjournalist) i Stavanger Aftenblad 23.11.2017
    Noen prøver stadig å knekke den robuste vitenskapelige forståelsen av at CO₂, karbondioksid, er hovedbryteren i jordklodens klimasystem med selektiv plukking fra forskning og hjemmesnekrede teorier.
  • – Desto mer folk snakker om det grønne skiftet, desto bedre er det for oljeprisen. Dagens Næringsliv 23.11.2017
    – Vi er i en verden der folk tilsynelatende tror at elbilene allerede har angrepet oljemarkedet, men det har de ikke, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.
  • Dette er Statoils nye gigantprosjekt i Nordsjøen. VG 23.11.2017
    Onsdag tok oljegiganten Statoil et stort steg inn i vinden. VG ble med til havs. Statoil-sjef Eldar Sætre dro onsdag til England for å åpne Dudgeon havvindpark, 35 kilometer utenfor North Norfolk i England.
  • Sammen for bedre klima. Kronikk av Hans Christian Gabrielsen (LO), Kristin Skogen Lund (NHO, Kari Sollien (Akademikerne) Gunn Marit Helgesen (KS), Ragnhild Lied (Unio), Vibeke Hammer (Virke) og Jorunn Berland (YS) i Dagsavisen (nye meninger) 22.11.2017
    Det er snart to år siden verden ble enig om en historisk klimaavtale i Paris. I disse dager møtes de landene som har signert Paris-avtalen i Bonn for å komme frem til et konkret regelverk. Paris-avtalen betyr at Norge skal nå ambisiøse klimamål innen 2030 og 2050, og arbeidet med å komme dit er alt i gang i arbeidslivet. Vi vet at norske virksomheter i privat og offentlig sektor har et sterkt engasjement for klima og miljø. Nå må det omsettes til tiltak og det vil vi hjelpe til med.
  • Høy klimarisiko – høy lånerente. Kommentar av Thina Margrethe Saltvedt (ph.d., sjefanalytiker på makro og olje i Nordea) i Dagens Næringsliv 20.11.2017
    Det kan bli dyrt å ikke ta hensyn til klimaendringer, og bedrifters kapitalkostnad må gjenspeile den risikoen. Bankene må lede an.
  • For 25 år siden advarte nobelprisvinneren menneskeheten. Dagbladet 19.11.2017
    Verdens naturlige underverker blir ødelagt, CO2-utslippene har begynt å øke igjen og forskere konkluderer med at menneskeheten «står i fare».
  • Ingen grunn til å slappe av! Kronikk av Kristin Halvorsen (CICERO) i Dagsavisen (nye meninger) 16.11.2017
    Siden Global Carbon Budget startet opp på begynnelsen av 2000-tallet økte CO₂-utslippene kraftig år for år fram til 2014. I 2015 og 2016 flatet økningen ut til tross for økonomisk vekst og vi hadde forhåpninger om at denne utflatingen skulle fortsette, ja til og med at utslippene skulle reduseres. Men 2017 skuffer.
  • Her er svar på åtte av deres store klimaspørsmål. NRK Nyheter 16.11.2017
    Hvor miljøvennlige er elbiler? Skal lille Norge redde hele verden? Og hva er egentlig greia med klimakvoter? Ekspertene svarer på dine spørsmål.
  • Dette kan du gjøre for å berge miljøet. NRK Nyheter 16.11.2017
    Kutt energiforbruket hjemme, gå over til elbil og reis mindre med fly. Det er ekspertenes råd om hvordan du og jeg kan bidra til å stanse den globale oppvarmingen.
  • – Utviklingen i Kina vil bli avgjørende. Dagens Næringsliv 14.11.2017
    De globale utslippene av klimagassen CO2 går kraftig opp i år. Veksten kommer etter flere år med liten eller ingen vekst. Forskerne tror bedre tider forklarer mest.
  • CO2-utslippene stiger igjen etter flere stabile år. Dagbladet (NTB) 14.11.2017
    Nye tall tyder på at verdens CO2-utslipp har begynt å øke igjen, etter tre år hvor de lå stabilt. – Svært skuffende, konstaterer klimaforsker.
  • «Prislappen for null- og lavutslipp». Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 14.11.2017
    Statoil satser mer på ren og fornybar energi. Null-utslippsteknologi på brukersiden er i rask framgang.
  • Norges viktigste klimatiltak. Kommentar av Haakon Riekeles i Dagbladet 11.11.2017
    Norsk klimapolitikk er helt avhengig av et velfungerende europeisk kvotemarked.
  • Aftenpostens klimakonferanse: – Alle små valg som hver og en av oss gjør i hverdagen, hjelper klimaet. Hvorfor nøle? Aftenposten 09.11.2017
    – Jeg er nyfrelst. Jeg har kommet til erkjennelsen av at likegyldighetens tid er forbi, holdningen om at vi ikke kan gjøre noe selv, må vi legge bak oss. Vi kan alle gjøre noe, sier Stilson.
  • Riktig eller lønnsomt å ta vare på kloden? Kommentar av Sunniva Holmås Eidsvoll (Oslo SV) i Dagsavisen (nye meninger) 06.11.2017
    Hva er det som gjør at vi får lyst til å være med på klimatiltak? Når kalkulatorhøyre snakker om å redde kloden får jeg følelsen av at vi er maskiner og ikke mennesker.
  • Klimadebatt på feil grunnlag. Kommentar av Gunnar Kvåle (professor emeritus ved UiB) og Hans Martin Seip (professor emeritus ved UiO) i Bergens Tidendene 05.11.2017
    Medieoppslag de siste ukene har antydet at vi kan slippe ut mye mer klimagasser enn vi trodde. Dette er en farlig mistolking av forskning.
  • Første gang han spiste pasta av tang, skjønte han at han kunne bidra til å redde verden fra klimakollaps. Aftenposten 05.11.2017
    Landbruket skader klimaet mer enn alle biler tilsammen. Hvordan skal vi dyrke nok mat når vi blir to-tre milliarder flere i verden, uten at det blir klimakatastrofe av det?
  • Nasas smeltesjokk på Grønland er elendig nytt. Dagbladet 04.11.2017
  • Forskningen var allerede glassklar på at isen på Grønland renner ut i havet. Nye funn tegner et enda mer dystert bilde.
  • Derfor er 1,5 grader mulig. Dagsavisen 03.11.2017
    Klimaforsker Jan Fuglestvedt står for en av snakkisene under klimakonferansen i Bonn i neste uke.
  • Kutt i oljeproduksjon som klimatiltak er fortsatt effektivt. Debatt av Taran Fæhn, Cathrine Hagem og Knut Einar Rosendahl (SSB) i Dagsavisen (nye meninger) 03.11.2017
    Konklusjonen fra vår forskning om at kutt i oljeproduksjonen kan være effektiv klimapolitikk, er like aktuell som før.
  • Oljen er i ferd med å miste monopolet i transportsektoren. Aftenposten 02.11.2017
    Fremtiden er elektrisk. Det kommer oljeselskapene til å merke, fordi olje er i ferd med å miste sitt monopol i transportsektoren.
  • FN: På vei mot temperaturøkning på tre grader. NRK Nyheter 01.11.2017
    Utslippene av klimagasser er på vei til å bli 30 prosent høyere i 2030, enn det som er nødvendig for å nå det uttalte målet: To graders global oppvarming innen år 2100.
  • FN-Solheim slår alarm: Løftene i Parisavtalen redder ikke klimaet. VG 01.11.2017
    Kuttene i klimautslipp som ble lovet i Parisavtalen i 2015 er ikke nok. Landene som da forpliktet seg til å gjøre store kutt, må kutte mye mer. Dette er innholdet i en rapport som legges fram tirsdag av FNs miljøprogram UNEP hvor Erik Solheim er direktør.
  • Så du trodde at kull er ut? Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 01.11.2017
    Tirsdag åpnet Miljøstiftelsen Zero sin årlige konferanse i kjent stil. Med optimisme og begeistring for lavutslippsløsninger av alle slag, enten de har hjul eller kjøl eller noe annet. Og med Zero-leder Marius Holm som i sin åpningstale svidde av det meste av Oljefondet på prosjekter han mener skal bli lønnsomme – og redde klimaet.
  • Kristen klimaetikk. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 01.11.2017
    Å ødelegge skaperverket er som å «korsfeste Kristus på nytt». Det var tidligere Nidaros-biskop Finn Wagle som i gårsdagens Vårt Land tilskrev den ortodokse kirke dette kraftige utsagnet. Biskopen ­etterlyste dessuten at kirken møter klimaspørsmålet med en mer gjennomtenkt «avstandsetikk». Dette som et supplement til «nærhetsetikken» som tar ­utgangspunkt i det umiddelbare møtet med ens neste.


Søk:

Avansert søk

Overordnede mål for den norske klimapolitikken:

  • Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode.
  • Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
  • Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
  • Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. 

Hentet fra Klima- og miljødepartementets nettsider om klimaforliket 2012.

Nyhetsarkiv
Nyhetskanal  Nyheter (js-feed)
Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra Norad. Utforming og publiseringsløsning fra Noop.