"Bærekraftsmålene er et veikart for nasjonale og internasjonale innsatser både for oss og for partnerland, for en inkluderende utvikling, for velstand, rettferdighet og stabilitet. Regjeringen ser 2030-agendaen med bærekraftsmålene som en rettesnor for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. De er universelle og tegner et helhetlig bilde av forutsetninger for en positiv samfunnsutvikling."

Regjeringens utviklingsbudsjett (bistandsbudsjett) for 2018 er på rekordhøye 35.1 milliarder kroner og Norads magasin Bistandsaktuelt rapporterer at utdanning og helse er budsjettvinnerne. Imidlertid anmodet et flertall på Stortinget i fjor regjeringen om å sette av 1 prosent av BNI til bistand og KrFs Kjell Ingolf Ropstad kommenterte budsjettet for 2018 slik overfor NRK:

"Selv om det er en styrking, lykkes ikke regjeringen med å nå målet på 1 prosent bistand. Så der vil vi ha en dialog for å styrke bistanden og bedre innretningen på den."

- Nok en gang er det de fattigste landene som taper i kampen om kronene i regjeringens bistandsbudsjett, skriver en skuffet Hilde Frafjord Johnson (KrF) i en budsjettkommentar i Bistandsaktuelt

Også en rekke bistandssorganisasjoner og andre kommenterte i går størrelsen og innrettingen av budsjettet (se høyremargen). At det er ulike oppfatninger om hvordan et budsjett på 35 milliarder kroner skal brukes er knapt til å undres over, men samtidig er et rekordhøyt budsjett, uansett hvordan det innrettes, på ingen måte noen garanti for at Norge er på rett vei i arbeidet med Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål. Forum for utvikling og miljø (ForUM) kommenterte dette slik:

"I statsbudsjettet rapporterer regjeringen på FNs bærekraftsmål og på samstemtheten i norsk utviklingspolitikk. Forum for utvikling og miljø mener rapporteringen bærer preg av å være en skryteliste, og ikke sier nok om hva som skal gjøres for å få til en reell bærekraftig utvikling."

Ikke noe opplegg for samstemthetsreform i 2018-budsjettet

Det er bred enighet om at arbeidet med FNs bærekraftsmål krever en samstemt politikk for utvikling. Dette ble i sommer understreket i EUs nye europeiske konsensus om utvikling, utformet i lys av Agenda 2030, der det bl.a. står:

"For å sikre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling, som inngår i 2030-agendaen, må man ta hensyn til virkningen av all politikk på bærekraftig utvikling på alle nivåer - nasjonalt, innen EU, i andre land og globalt."

I den nye konsensusen lover EU og medlemslandene at de vil gå foran for å fremme samstemt politikk i internasjonale fora som FN og G20, som del av sin overordnede støtte til Agenda 2030, og i sin utenrikspolitikk (external action).

Et ønske om styrket innsats også fra Norges side lå til grunn da et flertall på Stortinget, gjennom innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen til et representantforslag fra KrF, i vår stilte seg bak følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

I UDs budsjett for 2018 står det at "Regjeringen arbeider for samstemthet der norske politikkområder tar hensyn til relevante utviklingspolitiske målsetninger". Noe opplegg for samstemthetsreform omfatter imidlertid budsjettet ikke, men varsler istedet at:

"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan Norge følger opp bærekraftsmålene internasjonalt samt et nærmere opplegg for samstemthetsreform."

- Samstemthetsforumet bør involveres i å utvikle den varslede handlingsplanen for å nå FNs bærekraftsmål

Regjeringens bærekraftsmelding, som ble lagt fram i april, varslet at:

"Regjeringen vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling."

Dette forumet er ennå ikke etablert, men omtales slik i UDs budsjett for 2018:

"Regjeringen vil opprette et samstemthetsforum der representanter for sivilt samfunn, akademia og næringsliv møter myndighetene. Samstemthetsforumet vil blant annet gi innspill til og drøfte kommende årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling."

Om medlemmene av et slikt forum vil ta til takke med å gi innspill til de årlige rapportene til Stortinget om samstemt politikk for utvikling, som knapt har fått oppmerksomhet, gjenstår å se. ForUM kommenterer dette slik:

"Dette forumet bør også involveres i å utvikle den varslede handlingsplanen for å nå FNs bærekraftsmål. Det håper vi neste års statsbudsjett vil bære preg av, slik at vi da får et framtidsrettet statsbudsjett for et reelt grønt skifte som vi kan være stolte av. Vi har ingen planet B, sier Forum for utvikling og miljø."

- Manglende skattesatsing

Blant de mange bistandsorganisasjonene som har kommentert budsjettet har flere tatt opp et sentralt tema i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling: skatt.

Konferansen om finansiering for utvikling i Addis Abeba i 2015, som resulterte i en handlingsplan (Addis Ababa Action Agenda) for å finansiere bærekraftsmålene, erkjente at bistand ikke ville være tilstrekkelig og pekte bl.a. på behovet for mobilisering av innenlandske ressurser gjennom bedre skattesystemer og innkreving av skatt.

- Skatt for utvikling må synliggjøres i budsjettet, mener Redd Barna, som i sin kommentar bl.a. skriver at:

"Regjeringen fortsetter satsningen på næringsliv og jobbskaping i utviklingspolitikken. Dette er viktig for å skape økonomisk vekst, men fører ikke nødvendigvis til fordeling og utvikling. Det er derfor på høy tid at arbeidet med skatt for utvikling revitaliseres og styrkes. I statsbudsjettet står det at programmet vurderes reetablert. Det er ingenting å vurdere, men må gjennomføres."

– Vi er overrasket over at Norge ikke satser mer på Skatt for Utvikling-programmet, sier også Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp i en kommentar og legger til:

"Norge må bistå fattige land i å utvikle systemer til å hente inn og fordele skattepenger som kan bidra til utvikling og økt vekst. Det er en forutsetning for på sikt å kunne avvikle bistand."