Flyktninger og innvandrere

Antallet flyktninger i verden har økt fra 35 millioner i 2006 til over 65 millioner i 2016, blant annet på grunn av vestlige intervensjoner i Midtøsten og Afghanistan. Det er kun en liten del av flyktningene som tar seg til Europa. EU er gjennom Schengen-avtalen, som Norge er en del av, en festning mot flyktninger og innvandrere. Selv om det er fri bevegelse for arbeidsinnvandrere innenfor EU/EØS, er grensene rundt Europa i praksis stengt.

I 2015, da Europa møtte den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, svarte EU og den norske regjeringen med å tette grensene enda mer. Den norske asylpolitikken er en av de strengeste i Europa. Anbefalinger fra FN tilsidesettes, og mennesker returneres til konfliktrammede land. Asylsøkere som får saken behandlet i Utlendingsnemnda har liten rettssikkerhet, og papirløse går i årevis uten rettigheter. Barn sendes ut av såkalt innvandringspolitiske hensyn, for å gi en signale ekt til andre om ikke å komme til Norge.

Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har vært den største innvandrergruppen til Norge de siste årene.
De har bidratt til å holde den norske økonomien og velferdsstaten oppe. Arbeidsgivere utnytter arbeidsinnvandrernes svakere posisjon til å angripe rettigheter og lønnsvilkår gjennom sosial dumping. EØS-avtalen har lagt forholdene til rette for det. En samlet og sterk fagbevegelse må til for å slå tilbake raseringen av arbeidslivet, i solidaritet og i samarbeid med arbeidsinnvandrerne. Det er kyniske arbeidsgivere og liberalistisk økonomisk politikk som må angripes – ikke arbeidere som har migrert hit.

Minoritetspolitikk

Alle som bor i Norge må ha de samme rettighetene og pliktene. En inkluderende minoritetspolitikk handler om å utjevne sosiale forskjeller gjennom særlig utdannings-, arbeidslivs- bolig- og sosialpolitikken.

Arbeidsledigheten blant innvandrere har vært tre ganger så høy som resten av befolkningen i flere tiår, og det skjer diskriminering i arbeidslivet. Mange familier med innvandrerbakgrunn har dårlige levekår. Halvparten av alle fattige barn i Norge har innvandrerbakgrunn.

Rødt går imot alle forslag om å kutte i sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger, fordi det skaper økt fattigdom og ikke flere jobber. Man får flere i arbeid ved å øke tilgangen til arbeid, ikke ved å gjøre arbeidsløshet til et individuelt ansvar.

Det trengs gode ordninger som gjør flyktninger og innvandrere i stand til å kunne ivareta sine rettigheter og plikter og bli en inkludert del av samfunnet, som norskopplæring og tolketjenester. Dette er ikke å særbehandle en gruppe, men handler om å gi også flyktninger og innvandrere reelle muligheter til deltakelse.

For flyktninger er det også viktig å kompensere for at mange har vært tvunget til å bryte av utdanning og arbeid. Derfor må flyktninger ha fulle trygderettigheter uten krav om botid. Inkluderende minoritetspolitikk handler også om å verne om rettigheter som likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet, også for innvandrerbefolkningen.

Rødt vil ha et åpent og inkluderende Norge og vil arbeide for:

10.1 Å forsvare det multikulturelle Norge der ulike nasjonaliteter, livssyn og religioner skal ha plass.

• Det må gis økt offentlig støtte til organisasjoner som jobber mot rasisme.
• Bedre håndheving av lovverket mot hatytringer og hatkriminalitet. 


10.2 Å forsvare asylretten

• Det skal ikke legges hindringer i veien for at mennesker kan komme til Norge og søke asyl. 

• Norge skal overholde sine menneskerettslige forpliktelser og følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger. 

• Norge skal ta i mot minst 20 000 kvoteflyktninger årlig. 

• Barns rettigheter skal ikke tilsidesettes av såkalte innvandringspolitiske hensyn. 

• Asylsøkere skal få fri rettshjelp, rettssikker asylsaksbehandling og en reell klagemulighet. Asylsaker skal aldri hurtigbehandles på norskegrensa. 

• Norge skal trekke seg ut av Schengen-avtalen og Dublinkonvensjonen. Norge må være pådriver for at 
europeiske land tar felles ansvar for å gi flyktninger beskyttelse. 

• Asylsøkere med avslag kan søke om oppholdstillatelse som arbeidssøker på lik linje med arbeidssøkere fra land utenfor EØS per i dag. 


10.3 At flyktninger og asylsøkere blir møtt med respekt og omsorg, og at de raskest mulig får delta i samfunnslivet.

• Gratis norskopplæring for alle som trenger det 

• Asylsøkere og papirløse skal ha samme rett til helsetjenester som norske borgere. 

• Slutt på tvangstiltak og rutinemessig internering av avviste asylsøkere. 

• Amnesti for lengeværende personer som er statsløse, ureturnerbare eller papirløse, for å hindre at mennesker lever uten avklaring i lang tid og med fare for utnyttelse. 

• At staten fordeler asylsøkere som har fått oppholdstillatelse til kommuner, og gir full økonomisk kompensasjon til kommunene for bosetting og integrering, inkludert øremerkede midler for opprettelse av tiltaksplasser for språkrettet arbeidstrening. 

• Arbeidstillatelse for alle asylsøkere fra første dag, og fullverdig norskopplæring. Dette skal gjelde også
for papirløse og ureturnerbare. Dagpengeordning for asylsøkere i asylmottak som ikke er i arbeid. 

• At asylmottak skal drives av offentlige eller av ideelle organisasjoner. Private velferdsprofitører skal ikke tjene penger på folk som har flyktet. 

• Styrke kompetansen hos utlendingsforvaltningen hva gjelder spørsmål knyttet til seksuell legning og kjønnsuttrykk, og sikre mennesker som flykter på bakgrunn av dette mulighet til å søke asyl i Norge. 

• At regjeringen trekker tilbake politikken med å frata noen flyktningstatus. Asylforliket fra 2015 må avvikles.

10.4 At mindreårige flyktninger og asylsøkere blir spesielt ivaretatt.

• Barnevernet skal ha ansvaret for enslige asylsøkerbarn fram til de fyller 18 år. 

• Enslige mindreårige asylsøkere skal få permanent opphold. Praksisen med å gi midlertidig opphold 
fram til de fyller 18 år må opphøre. 

• Bruk av tannundersøkelse og røntgenundersøkelser for å bestemme alder er uvitenskapelig og uetisk. Praksisen må opphøre straks. 


10.5 At mennesker skal kunne jobbe og leve i Norge under gode forhold

• Arbeidsinnvandrere ønskes velkommen til Norge på norske lønns- og arbeidsvilkår eller bedre. 

• Ordinære virksomheter må rekruttere både nordmenn og innvandrere i et omfang som fører til at bemanningsselskapene forsvinner fra arbeidsmarkedet. 

• Trygdeytelser og sosialhjelp skal ikke kuttes som virkemiddel for å få folk ut i jobb. 

• Bygg ut kompetente ordninger for effektiv godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeidserfaring. 
Det må bli lettere å få godkjent utenlandsk utdanning enn i dag. 

• Det skal ikke stilles krav om botid for flyktninger og innvandrere. Alle skal ha de samme trygderettighetene. 

• Personer som har flyttet til Norge i voksen alder skal sikres en fullverdig pensjon som kompenserer
for at de ikke kan opparbeide seg full opptjening. 

• Sikre likelønn for minoritetsbefolkningen. 


10.6 At kvinner skal ha selvstendige rettigheter til opphold, og ikke tvinges til å bli i voldelige ekteskap.

• Kravet om tre års botid for å få selvstendig opphold ved familiegjenforening eller familieetablering må oppheves. 

• Rett til familiegjenforening eller familieetablering for alle som har oppholdstillatelse, uten betingelser. Nei til 24-års grense for å få oppholdstillatelse for ektefelle fra utlandet. 

• Alle som kommer til Norge som følge av at de har giftet seg med person bosatt i Norge skal få informasjon om hvilke rettigheter de har til selvstendig opphold. 

• Norske statsborgere som gjentatte ganger over et kortere tidsrom henter ektefeller fra utlandet skal følges opp av myndighetene, slik at ikke mennesker utsettes for vold, overgrep eller trafficking. 


10.7 At mennesker som kommer til Norge opplever et inkluderende samfunn uten diskriminering.

• Effektive tiltak mot strukturell diskriminering i arbeidsliv, skole, på boligmarkedet og i samfunnet ellers. 

• Tiltak som gir flyktninger og innvandrere like muligheter til arbeid, utdanning, bolig og annen samfunnsdeltakelse. Blant annet tiltak mot ufrivillig deltid, midlertidighet og utnytting i arbeidslivet. 

• Lovfestet rett til kvalifisert tolk. 

• Lovfestet rett til morsmålsopplæring, og til undervisning på morsmålet når det er nødvendig for å få
likeverdig opplæring. 

• Tiltak for å hindre frafall blant elever med minoritetsbakgrunn i videregående utdanning. 

• Introduksjonsprogrammet skal gi lik stønad til alle uansett alder, tilpasses bedre kvinners behov og
gir mulighet for forlengelse i inntil tre år. 

• Helsevesenet og eldreomsorgen skal fortsatt tilpasses behovene til personer med innvandrerbakgrunn. 

• Oppholdstillatelse for alle som har barn med oppholdstillatelse i Norge, også når barnets omsorg er tatt over av barnevernet. 

• Rett til å stemme ved stortingsvalg etter fem års permanent oppholdstillatelse. 

• Mulighet til dobbelt statsborgerskap må omfatte flere land enn i dag. 

• Rett til norsk statsborgerskap etter fem års botid, og uten krav om botid for alle som er født i Norge. 

• Fjerne betingelser for statsborgerskap i form av testing i norsk eller samfunnskunnskap eller krav om
selvforsørgelse. 

• Rødt vil arbeide for at statsborgerloven endres slik at statsborgerskap ikke kan tilbakekalles. 

• Økt støtte til minoritetsorganisasjoner, og at minoritetsorganisasjoner i større grad involveres i høringer og politikkutforming.