Innvandring og integrering

Norge er et flerkulturelt samfunn, hvor det bor folk med bakgrunn fra mange ulike land. Dette gir mange muligheter, og mange med innvandrerbakgrunn bidrar på en positiv måte. Integreringen går i hovedsak bra, noe vi ser ved at mange unge med innvandrerbakgrunn lykkes godt i utdanning og arbeidsliv. Samtidig er det også utfordringer som vi må jobbe med. Vi må øke kvinners deltakelse i arbeidslivet, styrke norskopplæringen og ta utfordringer med æreskultur på alvor. Rasisme og fremmedfiendtlighet er også et stort problem som må bekjempes. Det må være noen grunnleggende verdier som er felles for alle som bor i Norge. SV er derfor opptatt av å støtte krefter i minoritetsmiljøene som kjemper for likestilling og moderne verdier.

Mennesker som har krav på beskyttelse og får opphold i Norge, skal få muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. God språkopplæring, tidlig bosetting og et tilgjengelig arbeidsmarked er viktig for den enkelte. Men det er også en lønnsom investering for samfunnet å sørge for at så mange som mulig kan bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og betale skatt fremfor å være avhengig av overføringer. Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer for enslige mindreårige asylsøkere. Kommuner som tar imot flyktninger, skal være trygge på at de blir utrustet økonomisk til å gi den hjelpen som trengs og bidra til god integrering.

Norge må stå i front for å fremme et internasjonalt samarbeid som bedre håndterer den globale migrasjons- og flyktningsituasjonen og som motvirker de grunnleggende årsakene til at folk blir drevet på flukt. Dette vil kreve styrket innsats til humanitære formål, utviklingsformål, internasjonalt diplomati og klimaforpliktelser.

Innvandring og asyl

Det norske samfunnet er stabilt og sikkert for de fleste av oss som bor her, i sterk motsetning til områder der folk må flykte fra krig, urettferdighet og forfølgelse. De som kommer til Norge og søker om asyl, skal få en human, rettssikker, individuell og rask behandling av sin søknad. De som ikke har krav på beskyttelse, skal returnere raskt. Vi skal føre en asylpolitikk som skal være solidarisk, sikre folks rettssikkerhet og som følger prinsippene i menneskerettighetskonvensjonene.

En god innvandringspolitikk krever godt internasjonalt samarbeid, og de europeiske landene må gå sammen om å sikre en rettferdig fordeling av flyktninger. Det internasjonale storsamfunnet må også gå sammen om å bidra til en verden hvor færre mennesker drives på flukt. Norge må forsterke fredsarbeidet, det humanitære arbeidet, klimainnsatsen og bistanden.

SV vil:

• At flyktningkonvensjonen endres for å ivareta barns rettigheter bedre. SV vil arbeide for en tilleggsprotokoll om klimaflyktninger og internt fordrevne flyktninger slik at klimaflyktninger kan få opphold på humanitært grunnlag.
• Opprette et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem. 

• Opprette et ombud for flytninger og asylsøkere. 

• Arbeide for at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om migranters rettigheter. 

• Arbeide for å føre en asylpraksis som er i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. 

• Øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot. Situasjonen i Syria krever en drastisk økning i kvoteflyktninger derfra. 

• Jobbe for at ofre for menneskehandel kan få opphold i Norge selv om det ikke foreligger tiltale eller dom i saken. Det bør være tilstrekkelig for opphold at det er overveiende sannsynlig at personen er utsatt for menneskehandel og har samarbeidet med politiet. 

• Sikre alle utlendingssaker med klagebehandling rett til muntlig behandling i en domstol, gjennom å erstatte Utlendingsnemnda med en Utlendingsdomstol. 

• Fjerne treårsregelen for rett til permanent opphold. Treårsregelen bør erstattes med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting. Treårsregelen fratar den som er kommet til Norge gjennom ekteskap retten til å bli i Norge om skilsmisse tas ut før det har gått tre år etter giftermålet. 

• Sikre kort saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden i asylsaker og familiegjenforeningssaker skal normalt ikke gå over 6 måneder. SV vil opprette en egen særdomstol for utlendingssaker til erstatning for Utlendingsnemnda. 

• Fjerne krav som gjelder familiegjenforening. Det skal ikke være krav til verken inntekt eller botid for å etablere en familie eller for å gjenforenes med nærmeste familie. Det skal være en grunnleggende rettighet å kunne gjenforenes med sin nærmeste familie. 

• At det opprettes en basis av asylmottaksplasser som dekker det som i hovedregelen er antallet asylsøkere til Norge. SV vil at disse skal drives av kommuner og ideelle organisasjoner med lengre kontrakter. Slik kan kommunene koble det som skjer på mottak med integreringsarbeidet de driver. 

• At alt opphold i Norge får lik betydning ved vurdering av humanitært opphold, også det som er regnet som ulovlig. 

• Gi papirløse og ureturnerbare asylsøkere lik rett til helsehjelp som andre asylsøkere. 

• Vurdere å åpne for asylsøknader fremmet fra tredjeland. 

• Endre regelverket slik at det blir mulig å reagere på overtredelse av utlendingsloven på 
andre måter enn ved utvisning og innreiseforbud. 

• Arbeide for at det ved vurderingen av søknad fra LHBT-personer som risikerer forfølgelse i 
sitt hjemland tas hensyn til den reelle risikosituasjonen, og ikke kun til i hvilken grad landets diskriminerende straffelover håndheves. 

• Arbeide for at utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile, barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep. 

• Endre utlendingsforskriften slik at LHBT-flyktninger kan få unntak fra underholdskravet for å få familiegjenforening med partner, selv om det ikke er dokumentert ekteskap eller samboerskap i minst 2 år.
• Styrke asylsøkeres rettigheter og muligheter for å få prøvd sin sak i norsk rettssystem. 

• Sikre godt psykologisk og somatisk helsetilbud ved ankomst til Norge. 

• Styrke arbeidet med å identifisere statsløse og gi dem rettighetene som følger av FN- konvensjonen om statsløses stilling. 


Barn på flukt 


Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer til barn på flukt. Asylsøknader som involverer barn, må prioriteres. Den innsatsen vi gjør for de minste, vil også være den viktigste integreringen vi gjør på lang sikt. Barn som kommer raskt i gang med å lære norsk og starte i barnehage og på skole, vil ha bedre forutsetninger for å klare seg godt i samfunnet senere. SV vil jobbe for at de enslige mindreårige asylsøkerne skal få tryggheten og rettighetene alle barn trenger. 


SV vil: 


• Styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden. Alle barn under 18 skal ha rett på skoleundervisning, også mens de venter på at asylsaken blir behandlet. Det gir de bedre forutsetninger for å klare seg i samfunnet senere. 

• Gjennomføre systematisk kartlegging og evaluering av barns levekår på mottak. 

• Ha rett til barnehageplass til alle barn. Sikre at barn i asylmottak under skolealder får rett til barnehageplass. 

• Sikre etterforskning og oppfølging når barn forsvinner fra asylmottak. 

• Styrke hensynet til barnets beste. Barnets beste skal gå foran innvandringsregulerende 
hensyn. Vi skal jobbe for at Barnekonvensjonen i praksis veier tyngre i vurderingen av barns 
beste. 

• Oppheve midlertidig opphold. Ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere må oppheves. Trenger du beskyttelse skal du få fast opphold. 

• Ha en egen saksbehandlingsgaranti for barn for å sørge for særlig rask og trygg behandling 
av saker som involverer barn. 

• At barn som er potensielle ofre for menneskehandel sikres bedre rettigheter. Barnevernet, asylmottaksarbeidere og oppsøkende tjenester må ha kompetanse til å identifisere barn som er potensielle ofre for menneskehandel og det må innføres en amnestiordning for disse barna. 

• Sikre at alle barn i Norge som har bruk for bistand fra barnevernet får den nødvendige hjelpen og omsorgen de har krav på etter lov om barneverntjenester, uavhengig av oppholdsstatus i Norge. Dette betyr at også alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha krav på samme omsorg fra barnevernet som norske barn. 

• Styrke den flerkulturelle kompetansen hos barnevernet og rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer. 

• Innføre tilsyn med tvangsreturer i tråd med forpliktelser i EUs returdirektiv. 

• Ikke fengsle barn. Norske myndigheter må sikre at barn ikke interneres og utsettes for frihetsberøvelse i lukkede mottak i strid med barnekonvensjonens artikkel 37. 

• Jobbe for et internasjonalt forbud mot kjøp av sex. Trafficking er en av verdens største og mest lønnsomme kriminelle virksomheter som rammer fattige kvinner systematisk. Antallet mindreårige jenter som ufrivillig ender som sexslaver øker stadig.

Integrering

Den som skal bli godt integrert, trenger muligheten til å komme i arbeid raskest mulig og til å bli en del av et fungerende nettverk i lokalsamfunnet. For at flyktninger skal delta aktivt i samfunnet, må vi sørge for tilstrekkelig informasjon om rettigheter og plikter i det norske samfunnet, og vi må tilby god språkopplæring og tilgang til utdannelse og jobb. Barnehager, skoler og arbeidsplasser er viktige fellesarenaer for å skape en felles forståelse av samfunnets verdier og inkludere alle i samfunnet. Flyktninger som kommer er ikke en ensartet gruppe, men mennesker med individuelle ressurser og utfordringer. Flyktninger vil være en stor ressurs for framtiden dersom vi tilrettelegger tidlig og riktig. SVs mål er et solidarisk og inkluderende samfunn, der alle har like muligheter og frihet til å leve sine liv slik de selv ønsker uansett tro, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Vi ønsker et flerkulturelt samfunn uten diskriminering og med stort rom for mangfold.

SV vil:

• Innføre midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere. Åpne for at asylsøkere, så raskt søknaden er registrert, skal kunne søke om arbeidstillatelse og få innvilget det, også før asylintervju. 

• Arbeide for å styrke språkopplæringen til asylsøkere i mottak. 

• Ha rask bosetting. Det må være en tidsfrist for bosetting av flyktninger som har fått opphold, 
og staten må sørge for at dette er tilstrekkelig finansiert. Det skal være obligatorisk for kommuner å bosette, og antall flyktninger skal være rettferdig fordelt mellom kommuner på bakgrunn av tidligere bosetting, innbyggertall og kommuneøkonomi. 

• Åpne for selvbosetting utenfor pressområder. En avtalt selvbosetting med en kommune kan sørge for at bosetting går raskere enn en fordeling fra staten. Det bør også være et mål at bosetting skjer i den kommunen hvor mottaket ligger eller i områder hvor det er mulig å få jobb.
• At staten skal bidra med midler til områdeløft for å bedre integrering og levekår i byer og tettsteder med særlige utfordringer. Hovedmålet for slike satsinger bør ikke være integrering alene, men også bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og bedre levekår. Gratis halvdagsplass i barnehage for 3-5-åringer bør være en del av slike satsinger. 

• At kommunene forplikter seg til å støtte og ha et godt samarbeid med frivillig sektor innen integrering. 

• Gjøre det mulig å likestille gifte forsørgere med partner på ukjent sted med enslige forsørgere. Mange er gifte med partner på ukjent sted og er derfor i realiteten enslige forsørgere i Norge, uten at de har rett på trygdeytelser som for eksempel overgangsstønad, bidragsforskudd og utvidet barnetrygd som andre. 

• Innføre mentorordninger og målrettede ordninger som gir innvandrere og asylsøkere hjelp til jobbsøking. 

• Sikre flere praksisplasser og god oppfølging. Bedriftene skal ikke kunne ha flere praktikanter etter hverandre i samme stilling over lengre tid. Det bør også satses på arbeidstreningstiltak rettet spesifikt mot minoritetskvinner slik som «Jobbsjansen». 

• Kjempe for at minoritetskvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn sikres selvstendige rettigheter og økonomisk frihet. 

• At ordningen med å kalle inn minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju utvides til å gjelde private mellomstore og store bedrifter. 

• Bekjempe sosial kontroll og æreskultur. Ordningen med minoritetsrådgivere ved videregående skoler skal trappes opp, og den flerkulturelle kompetansen styrkes. Innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse videreføres med kraft. 

• Bruke kvotering som virkemiddel når det er nødvendig for å sikre like muligheter i arbeidslivet. 

• At alle offentlige etater og private bedrifter av en viss størrelse må utarbeide en tiltaksplan for rekrutering av minoriteter. 


Kvalifisering og utdannelse 


Å kunne språk er den aller viktigste forutsetningen for kontakt med andre, vennskap, forståelse av kultur og å beherske en jobb. Språkopplæring må gjerne kombineres med praktisk læring. Vi må tilrettelegge bedre for norskopplæring på arbeidsplasser, og styrke innsatsen for voksenopplæring og etter- og videreutdanning for personer med minoritetsbakgrunn. 


SV vil: 


• Styrke og videreutvikle introduksjonsprogrammet. Vi vil styrke ordningens fokus på tiltak tilpasset hver enkelt deltaker. Vi vil at ordningen ved behov kan utvides over flere år for å oppnå kvalifisering for de med spesielle utfordringer. 

• At unge deltakere (18-25 år) i introduksjonsprogrammet gis samme lønn som de eldre. De unge får i dag bare 2/3 av det de voksne får, selv om de kan ha familie og barn og for øvrig de samme utgifter som voksne. 

• Gjøre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap fleksibel slik at det blir mulig å gjennomføre opplæringen i sammenheng med arbeid eller utdanning, og at tilskuddet til opplæringen økes. 

• Utvikle og styrke høgskole- og universitetsbaserte norskkurs for personer med høyere utdanning, for å knytte norskopplæringen mer opp til den utdanningen personen allerede har. 

• Arbeide for at regelverket for godkjennelse av utdannelser gjøres enklere. Vi vil at utdanning fra andre land lettere kan godkjennes i Norge, og vil innføre kvalifikasjonspass for flyktninger før godkjennelse. 

• Kartlegge kompetansen hos flyktninger, asylsøkere og personer på familiegjenforening raskest mulig etter ankomst til Norge. Vi vil ha flere tilbud om kompletterende utdanning i høyere utdanning og i videregående skole. 

• At familiegjenforente skal få gratis eller rimelig tilbud om norskopplæring. 

• At norskopplæringen for voksne innvandrere skal skje på nynorsk i nynorskkommuner. 


Arbeidsinnvandring 


Arbeidsinnvandring øker arbeidskraften og kompetansen som Norge trenger. Men mange arbeidsinnvandrere kommer fra land med lavere lønninger og svakere vern av arbeidstakerne enn det vi har i Norge. Vi må ikke tillate at arbeidsgivere utnytter dette som en mulighet til å uthule den norske modellen. Arbeidsinnvandrere skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkårene som norske arbeidstakere. 


Sosial dumping må bekjempes gjennom aktive tiltak. Dette gjelder både økt myndighetskontroll, rettigheter til fagbevegelsen og allmenngjøring av tariffavtaler. 


SV vil: 


• Lage en startpakke for arbeidsinnvandrere. Arbeidsinnvandrere skal få en startpakke med informasjon om rettigheter og plikter på språk de forstår, og tilbud om norskundervisning. Fagbevegelsen inviteres til å delta i dette. 

• Styrke Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Øke bøtene for bedrifter som blir tatt for arbeidslivskriminalitet, slik at man viser at samfunnet tar det på alvor og at det ikke skal lønne seg å begå kriminalitet ved å utnytte andre mennesker. 

• At diskrimineringslovgivningen følges tettere opp. Verneombud og tillitsvalgte gis økt kompetanse for å avdekke forekomster av diskriminering, og for å gi god veiledning og oppfølging av de som opplever diskriminering. 


Rasisme og diskriminering 


Til ulike tider har rasismen rettet seg mot forskjellige grupper. I dag fokuserer høyreekstreme grupper mest på mennesker som betraktes som muslimer. En del av denne direkte rasismen går under dekke av å være islamkritikk. Terskelen for å komme med hatefulle ytringer og direkte trusler har senket seg, og er blitt normalisert i sosiale medier. Økt islamofobi har likevel ikke ført til en avvikling av annen rasisme. Vi ser i dag en økning av antisemittisme, rasisme og fordommer rettet mot mennesker av afrikansk opprinnelse og romfolk. 


SV vil motarbeide diskriminering på boligmarkedet og i arbeidslivet gjennom en streng håndheving av antidiskrimineringslovverket. Vi har alle et ansvar for å mobilisere mot hverdagsrasismen der vi jobber og bor. Rasisme og diskriminering må bekjempes gjennom lovgivning, og gjennom økt

forståelse og kontakt mellom mennesker og folkegrupper. Faktabaserte debatter og dialog om ulike sider ved innvandring og integrering er viktig for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Vi ønsker et samfunn der alle står fritt til å utøve tro og livssyn, og der det finnes en levende dialog om religion. Samtidig står vi fast på retten til å kritisere de kreftene som i religionens navn ønsker å føre samfunnet i konservativ retning.

SV vil:

• Bekjempe rasisme og diskriminering, antisemittisme og islamofobi. 

• Tydeliggjøre dagens «rasismeparagraf». SV vil endre straffeloven slik at § 185, kjent som rasismeparagrafen, tydeligere skiller mellom frie ytringer og faktisk hatefull og truende atferd, og gjør det lettere å rettsforfølge sistnevnte. 

• Styrke redaktøransvaret for hatefulle ytringer. 

• Gjennomgå politiets praksis med utlendingskontroll for å hindre at den fungerer diskriminerende. 

• Å sikre at verneombud og tillitsvalgte gis økt kompetanse for bedre å være i stand til å 
avdekke forekomster av diskriminering, og for å gi god veiledning og oppfølging av de som opplever diskriminering.