Før jul i fjor kunngjorde regjeringen en lenge etterlengtet "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina", etter at disse hadde ligget på is siden tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010. Mange, som Emil Andre Erstad i Tankesmien Agenda, fryktet imidlertid at hensynet til norske interesser hadde veid tungt fra norsk side i prosessen. Uroen ble neppe mindre da regjeringen i vår kunngjorde at statsminister Erna Solberg ville lede en norsk delegasjon på offisielt besøk til Kina i april og NTB kunne melde at:

"Norsk næringsliv øyner kjempemarkedet i Kina."

- Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen», mente Dagbladet på lederplass, mens Dagsavisen på lederplass kommenterte regjeringens politikk slik:

"Det er verdt å minne om Erna Solbergs ord i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina». Det var ment som kritikk av Stoltenberg-regjeringens mangel på ryggrad."

Debatten om avveining av hensynet til norske interesser opp mot mennskerettigheter og demokrati i Kina går nå pånytt, etter at det i slutten av juni ble kjent at fredsprisvinner Liu Xiaobo, som har sittet fengslet i Kina for "oppfordring til undergraving av statsmakten" siden 2009, er overført til sykehus med uhelbredelig leverkreft, samtidig som det ble kjent at Jørund Rytman (FrP) har tatt initiativ til en vennegruppe for Kina på Stortinget og denne uken har vært på middag hos Kinas ambassadør.

Liu Xiaobo - demokratiforkjemper eller talsmann for krig og nyliberalisme?

I slutten av juni kunne NRK og NTB melde at Liu Xiaobo (61) hadde blitt overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft og i en uttalelse fra Den norske Nobelkomiteen sto det bl.a.:

"Komiteen er glad for at Liu Xiaobo omsider er ute av fangenskap, men beklager samtidig på det sterkeste at det måtte alvorlig sykdom til før kinesiske myndigheter gikk med på å løslate ham. Liu Xiaobo har ført en utrettelig kamp for demokrati og menneskerettigheter i Kina og har allerede måttet betale en høy pris for sitt uredde engasjement. Han ble i realiteten dømt for å ha utøvet sin ytringsfrihet og burde aldri ha vært fengslet."

Blant de i Norge som har kritisert tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo er Pål Steigan, som på egen blogg nylig la ut en korrekturlest artikkel fra 2014 som underbygget påstanden i denne tittelen:

"Liu Xiaobo en talsmann for krig og nyliberalisme."

Og på Facebook fikk han støtte fra jurist, forfatter, fredsaktivist og mangeårig kritiker av Den norske Nobelkomiteens tildelinger, Fredrik Heffermehl, som utdypet det slik:

"Xiaobos handlinger ville vært straffbart som forræderi også i Norge. Med inntil to års fengsel. Og heller ikke denne prisen hadde noe med Nobels visjonære fredsidé å gjøre (den komiteen gjør sitt beste for å skjule; min bok om Nobelprisen viser hvorfor dette kan lykkes så godt, hvordan Jagland, den store forsvarer av demokrati og rettssikkerhet i Europa, håndterer ytringsfrie og ubehagelige dissidenter i vårt demokrati)."

I en kommentar i Aftenposten i dag er professor emeritus Bernt Hagtvet, spesialist på ekstreme politiske bevegelser, demokrati, menneskerettigheter samt folkemord, ikke nådig mot de som stiller spørsmål ved tildelingen:

"Liu Xiaobo har som Ossietzky også sine Hamsun’er her hjemme, fredsforskere som spiser av hånden når Beijing klapper. Som mener Kina er et flerpartiregime. Som spør hva Beijng «har på» mannen. Som aldri unnslår seg å lepje i seg skrytet fra Politbyrået ved Den himmelske freds plass, og hvis automatiske svar er å sparke mannen som ligger nede – presis som Hamsun så tappert gjorde fra sin pult på Nørholm i 1936."

Bør Norge be om løslatelse av Liu Xiabo?

- Vi ber kinesiske myndigheter ikke bare løslate Liu, men også tillate hans kone Liu Xia å slippe ut av husarresten, sa en talskvinne for den amerikanske ambassaden i Beijing ifølge NTB, etter at det ble kjent at Xiaobo var overført til sykehus, mens EUs utenrikssjef Federica Mogherini hadde følgende budskap i en kunngjøring sist fredag:

"I lys av Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobos sviktende helse og alvorlige tilstand forventer EU at Kina umiddelbart innvilger prøveløslatelse på humanitært grunnlag og lar ham motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller i utlandet."

Fra Kina kunne NRK fortelle at kinesiske opposisjonelle ba statsminister Erna Solberg (H) bryte tausheten om Liu Xiaobo og siterte bl.a. studentaktivisten Joshua Wong:

"Jeg håper at statsministeren kan innse at dette handler om menneskelighet, menneskerettigheter og respekt for en menneskerettighetsaktivist."

- Det kom ingen appell fra Norge til kinesiske myndigheter om å gi ham reell frihet og la hans kone slippe husarrest, konstaterte imidlertid Kjetil B. Alstadheim i en kommentar i Dagens Næringsliv sist fredag og forklarte det slik:

"Utenriksminister Børge Brende trår forsiktig. Det er forståelig. Etter seks år har Norge endelig normale forbindelser til Kina. Det gir muligheter for næringsliv og handel. Det åpner for samarbeid og politisk kontakt, som er viktig på de fleste områder der Norge engasjerer seg internasjonalt."

Statsministerens taushet om den dødssyke fredsprisvinneren fikk kraftig kritikk fra både SV, Ap, Venstre og KrF og Anniken Huitfeldt (Ap) kommenterte det slik overfor NRK:

"Her synes jeg Norge burde gjøre felles sak med de andre europeiske landene, slik det er naturlig i spørsmål om menneskerettigheter der vi deler felles verdigrunnlag, sier leder i utenrikskomiteen på Stortinget."

– Arbeiderpartiet bør tenke igjennom at det er viktig for et land som Norge at vi har en regjering som er på talefot også med verdens største land, når vi skal ta opp spørsmål om klima, internasjonal handel og annet, sa Solberg på mandag i følge NTB og fikk følgende svar fra Gahr Støre på Facebook:

"Arbeiderpartiet trenger ikke Solbergs belæring. Vi forstår godt betydningen av å være på talefot med Kina."

- Hva slags nasjon vil vi være?, spør Petter Eide, tidligere leder av Amnesty Norge og nå stortingskandidat fra SV, i en kronikk i Dagsavisen i dag og konkluderer slik:

"Vi ser nå at vi har en regjering som i sak etter sak velger unnvikelse og forsiktighet som utenrikspolitisk strategi, i stedet for å være en vaktbikkje for menneskerettigheter og fred. Dette er dypt urovekkende. Det styrker ikke byggverket mellom nasjoner, og det fremmer ikke norske interesser."

Viktige, men utfordrende forhandlinger om frihandelsavtale

Tildelingen av Nobels fredspris til Xiaobo i 2010 satte en stopp for forhandlingene mellom Norge og Kina om en frihandelsavtale. Etter at den norske næringslivsdelegasjonen i vår besøkte Kina kunne imidlertid næringsminister Monica Mæland (H) fortelle følgende til Dagens Næringsliv om utfallet av samtaler med Kinas visehandelsminister Fu Ziying og visetransportminister He Jianzhong:

"Vi er enige om å starte frihandelsforhandlinger innen fem måneder. Det var utrolig positive møter. Begge er utålmodig etter å komme i gang."

- Geografisk sett er Norge en naturlig partner for Kina når Europa og Asia knyttes nærmere sammen, skrev så Kinas ambassadør til Norge, Wang Min, i en kronikk i Dagens Næringsliv om "den nye silkeveien" og konkluderte slik:

"Bedriftene er hovedaktørene i samarbeidet mellom våre to land, og lokale og regionale myndigheter er kontaktpunktene for våre utvekslinger. Normaliseringen av forholdet mellom Kina og Norge har ført til et fordelaktig klima for praktisk samarbeid. Den pågående forhandlingen om en frihandelsavtale mellom Kina og Norge vil gi økt kraft til vårt bilaterale samarbeid. Norske bedrifter, fylker og kommuner bør gripe denne historiske muligheten og aktivt ta del i Belt and Road Initiative. Slik kan de gi et nytt løft for det praktiske samarbeidet mellom Kina og Norge, og bringe vitalitet og nytt innhold til vårt bilaterale forhold."

Trolig vil forhandlingene om en frihandelsavtale imidlertid også omfatte det omstridte spørsmålet om en investor-stat-tvisteløsninger (ISDS), som Attac tidligere har omtalt som "vår tids skumleste forkortelse". I en kronikk på NRK ytring sist uke tar Petter Slaatrem Titland (Attac) på nytt opp dette og innleder slik:

"Norge og Kinas demokrati-syn står en verden fra hverandre. Men det finnes politiske ubehageligheter som Norge og Kina er enige om. Både Erna Solberg og Xi Jinping har en demokratikonflikt å løse med sine innbyggere. Begge regjeringer vil ha en domstol hvor selskaper kan saksøke myndighetene utenfor det nasjonale rettsvesenet. En slik domstol kan bli virkelighet gjennom en ny handelsavtale mellom Norge og Kina. Forhandlingene om handelsavtalen ble stanset da Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010. Etter syv år med stille straff fra Kina starter forhandlingene opp igjen i august."

Avery Ng Man-yuen fra League of Social Democrats (LSD), som var til stede i Oslo rådhus i desember 2010 da Liu fikk prisen, kommenterte nylig de pågående forhandlingene slik overfor NRK:

"Frihandel er ikke fritt. Den såkalte frihandelsavtalen er fundert på en befolkning som har vært undertrykket i årevis, inkludert Liu Xiaobo. Denne frihandelen kommer med blod."

Men, for Norge og norsk næringsliv kan det være mye som står på spill, og på Stortinget er det nå økende interesse for Kina.

Rytman (FrP): Stort potensial i fornyede relasjoner med Kina

Noen dager før det ble kjent at Xiaobo hadde blitt overført til sykehus kunne stortingsrepresent Jørund Rytman (FrP), på partiets nettsider, fortelle at han hadde tatt initiativ til å opprette en Kina-gruppe på Stortinget. Han kommenterte initiativet slik:

"Det er stort potensial i de fornyede relasjonene våre med Kina. Landet er en økonomisk stormakt, og det er i Norges interesse, både politisk og økonomisk, å utvikle et godt samarbeid med Kina."

På spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Kina i et intervju med Dagsavisen i går svarte han at slike spørsmål ikke står på dagsorden i gruppen og begrunnet det slik:

"Menneskerettighetssituasjonen i Kina er ekstremt godt belyst i norske medier. Det er heller litt mangelfullt om det motsatte: Det er mye positivt som skjer i Kina, men det er underkommunisert."

– Det er min intensjon å vise hvordan markedsøkonomi og frihandel har fått flere hundre millioner ut av fattigdom i Kina, la Rytman til, men understreket at han bare snakket på egne vegne - ikke på vegne av gruppe.

- Kinas ukloke norske venner, kalte Kina-kjenner Torbjørn Færøvik Stortingets Kina-gruppe i en kommentar i VG og hadde følgende råd:

"Hvis våre folkevalgte har et uforløst behov for å hjelpe kinesere, kan de slå ring om Kinas millioner av undertrykte. De stemmeløse og fengslede. De torturerte."

Og i et innelgg i Aftenposten i går skrev forfatteren av boka "Det perfekte diktatur: Kina i dag", professor Stein Ringen ved Universitetet i Oxford, et åpent brev til Jørund Rytman der han spurte hvordan Stortingets vennegruppe ville forholde seg til følge saker:

• Kinas politiske fanger og deres behandling i fangenskap.
• Overgrep mot og forfølgelse av etniske og religiøse minoriteter.
• Overgrep mot og forfølgelse av menneskerettighetsadvokater og andre forkjempere.
• Fravær av rettssikkerhet.
• Fravær av akademisk frihet og pressefrihet.
• Ensretting i skole og høyere undervisning.
• Sensur i litteratur, film, teater og kulturliv ellers, og i kineseres samkvem på sosiale medier.
• Partistatens bruk av propaganda og meningskontroll?

I hvilken grad Stortingets Kina-gruppe har en samstemt oppfatning om slike spørsmål gjenstår å se, men til Dagsavisen i dag (ikke på nett) sier Geir Toskedal (KrF), som også er medlem av Stortingets Kina-gruppe, at han vil snakke om menneskerettigheter. Han utdyper det slik:

"Menneskerettigheter og menneskeverd er min inngang til dette. Handel og næringsliv er ikke mitt bord i denne sammenheng."

En besværlig fredspris for den nye realpolitikken

Dagens debatt har bakgrunn i at Nobels fredspris i 2010 tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo "for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina". I en kronikk i Aftenposten mente daværende leder av Den norske Nobelkomiteen, Torbjørn Jagland, at "Xiaobo er idealisten med forståelse for realpolitikkens rammer" og utdypet sine tanker og visjoner for fredsprisen til Xiaobo slik:

"Forvitringen av sovjetsamfunnet startet da landet var på høyden og mange i Vesten fryktet at det skulle gå forbi Vesten i økonomi og teknologi. Hadde sovjetlederne lyttet til nobelprisvinner Andrej Sakharov kunne forløpet ha vært annerledes enn det kaos som oppsto og som landet fortsatt sliter med. Kina er antagelig nå ved et tilsvarende vendepunkt. I et slikt perspektiv er det lett å forstå forholdet mellom menneskerettigheter og fred. For hvis Kina blir i stand til å utvikle en sosial markedsøkonomi kombinert med fulle borgerrettigheter, vil det ha en enorm positiv betydning for hele verden. Hvis ikke, blir vi alle rammet på en negativ måte."

- Dette er en av de mest innflytelsesrike prisene som noensinne er blitt tildelt, sa Jagland til Dagbladet, men i ettertid kan det så langt synes som prisens innflytelse har vært mer negativ enn positiv:

• Tildelingen førte ikke til noen snarlig løslatelse for Xiaobo, som året før hadde blitt dømt til 11 års fengsel for "oppfordring til undergraving av statsmakten", og nå har blitt overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft.
• For Norge ble prisen et ublidt møte med en ny verdensorden og markerte innledningen til flere års brudd i den politiske kontakten mellom Norge og Kina. Først oppunder jul i fjor kunngjorde regjeringen en "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina", men kritikere mente at betingelsene for denne "normaliseringen" var ydmykende for Norge.
• Mange, som professor Stein Ringen ved Universitet i Oxford, mener at Kina under president Xi Jinping, som kom til makten i 2012, har beveget seg i totalitær retning.

Samtidig er ikke Kina lenger "fremvoksende økonomi", men en reell stormakt på mange områder. Ikke minst etter at Donald Trump i fjor ble valgt til ny president i USA har Kinas makt og innflytelse i verdenssamfunnet økt. Kinas økonomi er blitt nest størst i verden og mange ser nå til Kina for lederskap både når det gjelder klima og globalisering. Som marked og handelspartner har Kina blitt stadig viktigere for stadig flere og Norge og andre land inviteres nå til å bidra i arbeidet med "den nye silkeveien" (Belt and Road Initiativ). Dette initiativet ble introdusert av Xi Jinping i 2013, med ønske om igjen å knytte Kinas utvikling til utviklingen i land i Sentral-Asia, Vest-Asia, Midtøsten og Europa. Det gjenstår å se om Xiaobo til tema når Kinas statsminister i dag møter EU og andre vestlige ledere på G20-møtet i Hamburg.

- Vi må definere tydelig hva som er i norsk interesse, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han i fjor sparket igang en debatt om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolikk. Nå frykter mange at regjeringens linje overfor Kina er et veivalg for norske interesser - på bekostning av menneskerettigheter og demokrati.

- Listen blir fort lang over temaer og vinklinger man gjerne skulle sett mer grundig belyst og behandlet, sa saksordfører Anniken Huitfeldt (Ap) da "veivalgsmeldinga" ble drøftet i Stortinget sist måned og utdypet det slik:

"Kina er ett eksempel. Komiteen har vært særlig opptatt av å løfte fram betydningen av Kinas framvekst og det sannsynligvis viktigste geopolitiske skiftet i vår tid. Kinas betydning er ikke noe nytt. Kina har vært verdens største økonomi i 18 av de siste 20 århundrene. Men i dag blir Kina også en stadig viktigere aktør på så godt som alle utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske felt av betydning for Norge."

- Norge har alltid snakket med innestemme når stormakter valser over menneskerettigheter, påpekte Nikolai Hegertun i Civita i en kommentar i Dagens Næringsliv på fjorårets siste dag og utdypet dagens realpolitiske situasjon i forhold til Kina slik:

"Etter at forholdet til Kina nå er normalisert, er det flere som reagerer på at Norge kryper for en autoritær stormakt som bryter menneskerettighetene. Andre har en noe mer positiv holdning, men fremholder at Norge ikke må stoppe å kritisere Kina for menneskerettighetsbrudd. Trolig mangler begge disse ståstedene rot i virkeligheten. Hvorfor? Jo, fordi Norge stort sett bøyer av fra aktivist-linjen i møte med mektige stater, og især Kina. Det betyr at Norge heller aldri har vært en markant kritiker av kinesiske myndigheter. Derfor representerer den tvetydige og ydmyke tonen i avtalen med Kina kontinuitet – og ikke et brudd. Det er, som regjeringen sier, rett og slett en normalisering."

På lederplass i dag har Aftenposten et annet perspektiv:

"Norge påvirker sannsynligvis ikke Kina på hverken den ene eller andre måten i denne saken. Men jammen har Kina klart å påvirke Norge."

- Ein av dei mange tinga Noreg kan lære av Kina, er å tenkje langsiktig, mente på sin side Bård Vegar Solhjell (SV) i en kommentar i VG i april og tok til orde for en debatt om følgende:

"La oss tenke eit hårete mål: At Noreg skal vere det europeiske landet som forstår Kina best innan 2030."

Det er kanskje et fornuftig mål, men lite tyder hittil på at veien dit blir enkel.

____________________________________

Aktuelle lenker:

• Liu Xiaobos bortgang, Statsministerens kontor 13.07.2017
• Den Norske Nobelkomite sørger over Liu Xiaobo, uttalelse fra komiteleder Berit Reiss-Andersen, Den norske Nobelkomiteen 13.07.2017
• – Stort potensial i fornyede relasjoner med Kina, FrP 26.06.2017
  FrPs Jørund Rytman tok initiativ til å starte opp Stortingets vennegruppe for Kina. Nå har de hatt besøk av den kinesiske ambassadøren, Wang Min.
  

Tidligere saker på rorg.no:

• Med Kina mot en ny verdensorden, rorg.no 22.12.2016
• Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?, rorg.no 07.01.15
• Tomme stoler, rorg.no 20.12.10
• Fredsprisen, Kina og den nye verdensorden, rorg.no 18.11.10

Medieklipp og -debatt:

• - Vi kommer aldri til å be Kina om unnskyldning. Dagbladet 21.08.2017
  Som utenriksminister prøvde Espen Barth Eide (Ap) å normalisere forholdet til Kina. Kina krevde at Norge skulle be om unnskyldning for Nobelprisen til Liu Xiaobo. Det nektet Norge.
• Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 19.08.2017
  «Å feriere synes jeg er en menneskerett også for norske politikere», var Erna Solbergs forsvar for tausheten. Menneskerett, javel, men hva da med de menneskerettene Kina nektet Liu Xiaobo på dødsleiet, ble statsministeren videre spurt. Det beste som kan sies om Erna Solbergs svar, er at det var en tåkefyrste verdig. Meget omhyggelig passet statsministeren på ikke å ta Liu Xiaobos navn i sin munn.
• Å respektere folkeretten er ikke knefall. Replikk av Ingar Holst (Kina-kjenner, tolk og forfatter) på NRK ytring 01.08.2017
  Det er ikke bare det offisielle Norges symbolske provokasjoner mot Kina som ligger til grunn. Norge har gjennom sine militære svenneprøver for USA demonstrert for all verden sin totale mangel på respekt for folkeretten. Det går en rød tråd fra det offisielle Norges hyllest av undergraveren Liu Xiaobo til Norges folkemord i Libya og Norges lefling med islamistiske terrorister i Syria: Norge respekterer rett og slett ikke andre land
• Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! Kommentar av Geir Kjell Andersland (jurist og Venstre-politiker) i Aftenposten 28.07.2017
  Menneskerettighetene er under stort press fra mange kanter i dagens verden, ikke bare i Kina. Desto viktigere er det at Norges statsminister taler menneskerettighetenes sak. Men det hjelper lite om det ikke blir mer samsvar mellom ord og gjerning.
• Knefall for Kina koster. Kronikk av Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm (MDG) i NRK ytring 26.07.2017
  Fra fredsprisen i 2010 til normaliseringen i 2016 økte norsk eksport til Kina med 46 prosent. Miljøpartiet De Grønne mener det blir svært dyrt for Norge å vise verden at vi lar Kina presse oss til ikke å kunne snakke om menneskerettigheter og folkerett. De Grønne går til valg på å gjenopprette en utenrikspolitikk som ikke selger unna menneskerettigheter. Vil Arbeiderpartileder Støre samarbeide med oss om det?
• Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. Kommentar av Jørgen Lohne i Aftenposten 26.07.2017
  Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier.
• Norsk dårskap om Kina?  Kommentar av Sverre Lodgaard (NUPI) i Dagsavisen (nye meninger) 19.07.2017
  Den kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobos sykdom og død har utløst ny debatt om Norges forhold til Kina. Verdier veies mot interesser, liberal internasjonalisme mot realpolitikk. Slike avveininger er vanlige. I stridens hete glemmer man at verdier og interesser også kan være sammenfallende.
• Kina svakt og hardhendt. Lederkommentar i Dagbladet 17.07.2017
  Norge er, som et lite land, tjent med å forsvare folkeretten, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er ikke bare feigt å la være, det er også umoralsk og rett og slett uklokt.
• Ikke bare Kina bør føle skam ved Liu Xiaobos død. Lederkommentar i Aftenposten 16.07.2017
  Alle ser de politiske dilemmaene. Utfordringen er å finne den rette balansen og å kommunisere valgene på en troverdig måte. Det finnes potensial for forbedring på begge punkter. Nobelkomiteen må i alle fall ikke la seg skremme. Komiteen er et av få organer som kan vise mot uten pragmatiske forbehold og som har tyngde nok til å bli hørt.
• Reiss-Andersen fekk ikkje levere visumsøknad til Kina. NRK nyheter 15.07.2017
  Leiaren for Den norske Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen ønskjer å gå i gravferda til fredsprisvinnar Liu Xiaobo, men fekk ikkje søkje visum. Grunngjeving var at ho må ha ein invitasjon, noko som er vanskeleg når ho ikkje får kontakt med familien.
• – Eide forsøpler den politiske debatten. NRK nyheter 15.07.2017
  – SVs stortingskandidat Petter Eide forsøpler den politiske debatten,sier Høyres Øyvind Halleraker. Eide hevdet imorges at statsminister Erna Solberg er «lettet» over at fredsprisvinner Liu Xiaobo er død.
• – Frekt og pinlig, Dagsavisen 15.07.2017
  – Jeg synes det er frekt og ganske provoserende at statsministeren bruker ordene «stor sorg» når hun får høre om Liu Xiaobos død. Mest sannsynlig reagerer hun motsatt, hun reagerer med lettelse, sier SVs stortingskandidat Petter Eide til NRK.
• En skuffende slutt. Lederkommentar i Bergens Tidende 15.07.2017
  Det er synd at Norges forhold til Liu Xiaobo endte i en langvarig stillhet.
• Kinas sinne. Lederkommentar i VG 15.07.2017
  Kinas makthavere viser sitt sanne ansikt i forfølgelsen av opposisjonelle, og i de voldsomme reaksjonene som kommer når noen protesterer.
• Kina raser mot Liu-kritikk fra USA, Tyskland, Frankrike og FN. Dagens Næringsliv (NTB) 15.07.2017
  Regjeringen i Kina protesterer mot USA, Tyskland, Frankrike og FN etter å ha fått kritikk for behandlingen av fredsprisvinneren Liu Xiaobo.
• Solbergs kinesiske snakkesperre. Kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 15.07.2017
  Kinas ledere får herje som de vil med sine opposisjonelle. Verdensøkonomien og klimaet veier mer.
• Liu Xiaobo kremert. Aftenposten (NTB) 15.07.2017
  Fredsprisvinner Liu Xiaobo ble lørdag morgen kremert i byen Shenyang hvor familie og venner samlet seg i en seremoni.
• Kina har trappet opp sensuren av meldinger om Liu Xiaobo. VG 15.07.2017
  Nå blir til og med «RIP» og emojien for stearinlys sensurert av kinesisk internettpoliti.
• Kinesiske myndigheter avviser all Liu-kritikk fra andre land – kaller fredspristildelingen «blasfemi». Aftenposten 15.07.2017
  Kinesiske myndigheter slår tilbake mot kritikken av deres behandling av avdøde Liu Xiaobo og nekter å svare på om enken Liu Xia får reise til Norge for å motta Lius fredspris.
• Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst. Kommentar av Liv Tørres (direktør ved Nobels Fredssenter) i Aftenposten 15.07.2017
  Vil kampen for demokrati dø med Liu Xiaobo? Neppe. Den vil etter hvert vokse i styrke. Xiaobos stemme minnet verden om at undertrykkelsen av menneskerettigheter og demokrati i Kina forble et stort problem parallelt med Kinas økende økonomiske makt, og at Kinas utvikling neppe vil være bærekraftig uten politiske endringer.
• Kinesisk kattepine. Kronikk av Nikolai Hegertun (Civita) på NRK ytring 15.07.2017
  Liu Xiaobos sykdom og død viser tydelig at forholdet til Kina er et av de virkelig store dilemmaene i norsk utenrikspolitikk. Det er et dilemma vi aldri vil finne en god løsning på. Hadde kritikk fra Norge endret noe som helst for personen Liu Xiaobo? Neppe. Hadde det fått konsekvenser for andre menneskerettighetsforkjempere i Kina? Det er også tvilsomt. Hadde Norge havnet i fryseboksen igjen? Trolig. Hadde vi følt oss litt bedre? Ja. Hadde det styrket Norges image? Kanskje, men for virkelig å endre oppfatningen av Norge burde vi nok også tatt tak i en del andre dilemmaer, som militære intervensjoner, forholdet til Dalai Lama, oljeproduksjon og våpeneksport.
• Torbjørn Færøvik: – Liu Xiaobos navn vil skinne i vide kretser. Dagsavisen 14.07.2017
  Han tror navnet bare blir viktigere og viktigere i årene som kommer.
• Nobelprisvinner Liu Xiaobo hylles etter sin død i kinesisk fangenskap. VG 14.07.2017
  Den kinesiske dissidenten og nobelprisvinneren Liu Xiaobo, som torsdag døde av leverkreft, hylles verden over for sin ikkevoldelige kamp for demokrati i Kina.
• Nobelkomiteen: -Dypt beklagelig. Dagbladet 14.07.2017
  Nobelkomiteen mener det nå hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter for Liu Xiaobos tidlige død.
• - Det er en skam. Norge trenger et moralsk kompass. Dagbladet 14.07.2017
  Det sier den kjente kinesiske dissidenten Yang Jianli til Dagbladet.
• Rettferdigheten skjer ikke alltid fyldest. Kommentar av Torbjørn Færøvik (forfatter og historiker) i Dagbladet 14.07.2017
  Ifølge kinesisk propaganda er landet «en oppadstigende myk makt». Den triste livshistorien til Liu Xiaobo og Liu Xia forteller noe ganske annet.
• Nobel-lederen: – Tragisk at Liu Xiaobo døde i fangenskap. Dagens Næringsliv 14.07.2017
  Etter åtte år i fengsel, døde kreftrammede Liu Xiaobo (61) på sykehus torsdag, bekrefter kinesiske myndigheter. 
• Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol». Aftenposten 14.07.2017
  Liu Xiaobo er død, 61 år gammel. Han var den fremste talsmann og det sterkeste symbolet for kampen for demokrati og menneskerettigheter i Kina.
• SV-politiker og tidligere Amnesty-leder: – Liu Xiaobo døde uten anerkjennelse fra politikerne som hadde nominert ham. Aftenposten 14.07.2017
  Flere norske politikere reagerer med sorg på nyheten om den kinesiske fredsprisvinnerens bortgang. Men fra Regjeringen – og Høyre-nestlederen som nominerte Liu til prisen – er det fremdeles taust.
• USA oppfordrer Kina til å la Lius kone forlate landet. Aftenposten (NTB) 14.07.2017
  Kina bør løslate den avdøde fredsprisvinneren Liu Xiaobos kone fra husarrest og la henne forlate landet, mener USAs utenriksminister Rex Tillerson.
• Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken. Aftenposten 14.07.2017
  Torsdag døde nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61). Den norske regjeringens stillhet rundt Liu og Kinas behandling av ham blir sterkt kritisert av norske Kina-kjennere.
• Kina-ekspert: – Lite om Liu Xiaobos død i Kina. NRK nyheter 14.07.2017
  Ifølge Kina-ekspert og sosialantropolog Henning Kristoffersen har det vært stille i Kina om Liu Xiaobos død.
• Ordene var hans våpen. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 14.07.2017
  Liu Xiaobo viet sitt liv til ikke-voldelig kamp for menneskerettigheter i Kina. Ordene var hans eneste våpen, og han brukte dem godt.
• Regjeringens kognitive dissonans. Kommentar av Mathias Slettholm (KrFU) i Vårt Land (verdidebatt) 14.07.2017
  Det rimer dårlig når Norge både skal verne om vårt forhold til Kina og samtidig være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». Erna Solberg må tørre å sette menneskers udelelige egenverdi først.
• Et tap for Kina, og for oss. Lederkommentar i Vårt Land (verdidebatt) 14.07.2017
  Lius død er et tap for Kina. Det kinesiske kommunistpartiet hevder at han var en trussel mot stabilitet og orden i samfunnet. Men som Liu selv understreket: Kina er mye mer enn kommunistpartiet. Han sloss for det kinesiske folket. At motkreftene ble så altfor sterke er et tap for Kina.
• – Verdenssamfunnet må hjelpe Liu Xiaobos kone ut av Kina. Aftenposten 14.07.2017
  Det internasjonale samfunn må nå vise den avdøde nobelprisvinneren Liu Xiaobo den siste ære ved å bidra til at hans kone Liu Xia kommer seg trygt ut av Kina, oppfordrer parets venner og tilhengere.
• Liu Xiaobo var kjerne i den historisk vanskelige Norge-Kina-konflikten. Hva skjer nå som han er død?. Kronikk av Henning Kristoffersen (sosialantropolog) i Aftenposten 14.07.2017
  Vår nåværende regjering fikk Norge ut av en historisk vanskelig konflikt, og vi blir stadig klokere på hvor Beijings røde linje går. Hvor Norges røde linje går blir opp til vår neste regjering å finne ut av. Det arbeidet kommer til å bli fulgt med argusøyne. Mennesker som Liu Xiaobo er med på å skrive historie. Diskusjonen om Norges forhold til Kina stopper garantert ikke med Liu Xiaobos bortgang.
• Liu Xiaobo (61) er død: – Han var en helt i kampen for demokrati. NRK nyheter 14.07.2017
  Fredsprisvinneren og menneskerettighetsforkjemperen døde på sykehus. Det hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter, sier Nobelkomiteen.
• Nobelprisvinner Liu Xiaobo er død. NRK nyheter (NTB) 14.07.2017
  Den kinesiske dissidenten og nobelprisvinneren Liu Xiaobo er død, opplyser en talsmann for myndighetene i Shenyang.
• Kina avviser kritikken etter Lius død. NRK nyheter (NTB) 14.07.2017
  Kina seier at handteringa av fredsprisvinnar Liu Xiaobo er ei nasjonal sak, og avviser at dei ikkje gav han god nok behandling før han døde.
• Kritiserer regjeringens Liu-svar. NRK nyheter 14.07.2017
  Flere kommentatorer reagerer på regjeringens svar rundt fredsprisvinner Liu Xiaobos sykdom og død.
• Ai Weiwei: Behandlingen av Liu er en skam. Aftenposten (NTB) 13.07.2017
  Verken Liu Xiaobo eller familien får snakke med pressen, selv om nobelprisvinneren er døende. Kinas behandling av Liu er en skam, mener kunstneren Ai Weiwei.
• Menneskerettigheter mot politisk makt. Debatt av Janne Haaland Matlary (UiO) i Dagens Næringsliv 12.07.2017
  Det er oppgjørets time om menneskerettighetene for tiden. Statsministeren får massiv kjeft for å tie om Liu Xiaobo mens jurister går hverandre klingen om makt og rett i denne avisen. Professor Ole Gjems-Onstad har harde utfall mot Strasbourg-domstolen, men pareres av Petter Wille, leder for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NHRI).
• Norge, Kina og den dyre(bare) fredsprisen. Kommentar av Fredrik S. Heffermehl (redaktør, nobelwill.org) i Aftenposten 11.07.2017
  Norge bør begynne å dele ut Nobels fredspris og slutte å misbruke Nobels tillit. Fredens språk er dialog, likeverdig utveksling til beste for begge parter.
• Venner av Liu Xiaobo: Skuffet over den norske regjeringen. Aftenposten 08.07.2017
  Venner av Liu Xiaobo ber Kinas makthavere om å få besøke den dødssyke fredsprisvinneren ved sykesengen før det er for sent. Den norske regjeringens taushet skaper sterke reaksjoner.
• Tilstanden til Liu Xiaobo forverres. Nå får han næring intravenøst. Aftenposten (NTB) 08.07.2017
  Tilstanden til den kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61) er forverret, og han får nå næring intravenøst på sykehuset i Kina.
• Det er skammelig at Norge ikke støtter Liu Xiaobo. Kommentar av Mohamed Abdi (spaltist) i Morgenbladet 07.07.2017
  Menneskerettsaktivister kan bare forstås ved å lese det de har sagt eller skrevet selv. Etter at jeg ble nysgjerrig på hvem denne Liu er, leste jeg forsvarstalen hans. Allerede da skjønte jeg at Liu er en hedersmann, som ene og alene ønsker å gjøre sitt eget samfunn mer demokratisk og fritt.
• Solberg: – Jeg mener fortsatt at Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter. VG 07.07.2017
  Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, mener Solberg sier noe helt annet nå enn det hun gjorde i 2009, men Solberg er ikke enig.
• Også norsk Kina-politikk drives av egeninteresse. Det er bare så vondt å innrømme det. Kommentar av Trine Eilertsen i Aftenposten 07.07.2017
  For et land som Norge oppleves det alltid litt overveldende å få demonstrert hvordan realpolitikken arter seg. Det gjelder ikke minst i utenrikspolitikken. Egeninteresse er stikkordet, og det er et vanskelig ord. Egen befolkning, eget næringsliv, egen økonomi og vekst, egen posisjon og plassering rundt bordene der makten samles – alt dette veier tungt i utenrikspolitiske beslutninger.
• Kinesisk professor: Liu Xiaobo-uttalelse kan skade Norge-Kina-forhold igjen. VG 06.07.2017
  Solberg-regjeringen har vært taus om EUs krav om frigivelse av Liu Xiaobo. Forskere mener det kan være lurt, og at det motsatte kan skade det nyetablerte forholdet.
• Norge må stå opp for Liu Xiaobo. Lederkommentar i Nationen 06.07.2017
  Norge bør føle et spesielt ansvar for å få den kinesiske fredsprisvinner Liu Xiaobo til Europa. I stedet lar regjeringen kommersielle hensyn råde.
• Liu-saken viser at Norges normaliseringsavtale med Kina fortjener en større offentlig debatt. Kommentar av Sofie A. E. Høgestøl (Stipendiat Norsk senter for menneskerettigheter) i Dagbladet 06.07.2017
  Det ligger en grufull ironi i at Norge tilsynelatende har valgt å innskrenke sin frihet til å ytre kritikk vis-a-vis Kina, på bekostning av vår kapasitet til å uttale oss om en dødssyk ytringsfrihetsforkjemper som Liu Xiaobo.
• Kina-eksperter tror klar tale kan få følger. ABC Nyheter (NTB) 05.07.2017
  Klar tale fra regjeringen om Liu Xiaobo vil kunne ramme forholdet til Kina, ifølge eksperter. Men de råder statsminister Erna Solberg til å snakke høyt likevel.
• Derfor nekter Sanner å snakke om fredsprisvinneren han nominerte. NRK nyheter 05.07.2017
  For sju år siden mente Jan Tore Sanner (H) at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fortjente Nobels fredspris. Men etter den diplomatiske krisen som fulgte, vil ikke Sanner snakke om fredsprisvinneren.
• Bekvem taushet. Lederkommentar i Vårt Land 05.07.2017
  Ved ikke å bruke ytringsfriheten mot Kina, viser vi at vi lar oss presse til å underkaste oss en stormakt.
• Kina-eksperter tror klar tale kan få følger. ABC Nyheter (NTB) 05.07.2017
  Klar tale fra regjeringen om Liu Xiaobo vil kunne ramme forholdet til Kina, ifølge eksperter. Men de råder statsminister Erna Solberg til å snakke høyt likevel.
• Hva slags nasjon vil vi være? Kronikk av Petter Eide (SV) i Dagsavisen (nye meninger) 05.07.2017
  Når regjeringens store ord om demokrati og menneskerettigheter settes på prøve, blir de plutselig ingenting verdt. Ingen vet det bedre enn Liu Xiaobo.
• Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky. Kommentar av Bernt Hagtvet (professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole) i Aftenposten 05.07.2017
  Liu Xiaobo har som Ossietzky også sine Hamsun’er her hjemme, fredsforskere som spiser av hånden når Beijing klapper. Som mener Kina er et flerpartiregime. Som spør hva Beijng «har på» mannen. Som aldri unnslår seg å lepje i seg skrytet fra Politbyrået ved Den himmelske freds plass, og hvis automatiske svar er å sparke mannen som ligger nede – presis som Hamsun så tappert gjorde fra sin pult på Nørholm i 1936.
• Regjeringen har påført seg et Kina-kompleks. Lederkommentar i Aftenposten 05.07.2017
  Argumentet fra norsk side har vært at det ikke har noen hensikt å snakke om menneskerettigheter nå, hvis det fører til at kontakten brytes igjen. Det er mulig å forstå. Regjeringens mål er å etablere så tett kontakt og tillit at det er naturlig å løfte temaet – om en stund. Problemet er bare at ingen vet hvor lang denne stunden vil være. Ett år? To år? 20 år?
• Christian Tybring-Gjedde: «Du hører ikke Børge Brende ofte si at norsk utenrikspolitikk ligger fast lenger, det er bra.» Aftenposten 05.07.2017
  Høyre-Frp-regjeringen har satt norske interesser først i forholdet til Kina. Det er Frps Christian Tybring-Gjedde fornøyd med.
• Kina inviterer utenlandske leger til Liu. NRK nyheter 05.07.2017
  Den kreftsyke nobelprisvinneren Liu Xiaobo kan bli undersøkt amerikanske, tyske og andre utenlandske spesialister på sykehuset i Kina.
• Vil skape forståelse for Kina. Dagsavisen 04.07.2017
  For kort tid siden ble «Kina-gruppen på Stortinget» stiftet. I går kveld var flere stortingsrepresentanter invitert til middag hjemme hos den kinesiske ambassadøren.
• Solbergs taushet, lederkommentar av Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse 04.07.2017
  Det er forståelig, men like fullt pinlig at Erna Solberg velger å være taus om fredsprisvinner Liu Xiaobo. For regjeringen er det tydeligvis det som tjener Norges økonomiske interesser som teller mest.
• Solberg: Samarbeidet med Kina er fortsatt skjørt. ABC Nyheter (NTB) 04.07.2017
  Kritikken fra Stortinget til tross, statsminister Erna Solberg forblir taus om utspillet fra EUs utenrikssjef, som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo.
• Støre: – Ap trenger ikke Solbergs belæring om Kina. Aftenposten (NTB) 04.07.2017
  Ap-leder Jonas Gahr Støre er kritisk til statsminister Erna Solbergs taushet og mener Norge bør støtte dem som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo.
• Derfor kan tausheten om Kina svekke Norge. Dagbladet 04.07.2017
  Norges taushet om Liu Xiaobo kan svekke Norges image som menneskerettighetsforkjemper, mener eksperter.
• Endelig frigjorde Høyre seg fra EU. Kommentar av Thomas Vermes på ABC Nyheter 04.07.2017
  Den kreftsyke kinesiske dissidenten Liu Xiaobo var det som skulle til for at Norge lar være å kopiere EU.
• Hvordan vil Stortinget ha «normalt samkvem» med Kina? Debatt av Stein Ringen (professor ved University of Oxford) i Aftenposten 04.07.2017
  Gode Jørund Rytman, Kan jeg få lov til å stille deg, Stortingets vennegruppe for Kina og Stortingets utenrikskomité noen spørsmål angående det offisielle Norges samarbeid med Folkerepublikken Kina?
• Sjokkerte over statsministerens taushet: Mener regjeringen hjelper Kina med å straffe Liu Xiaobo. Aftenposten 03.07.2017
  Statsministerens taushet om den dødssyke fredsprisvinneren Liu Xiaobo får kraftig kritikk fra SV, AP, Venstre og KrF.
• Kinas ukloke norske venner. Kommentar av Torbjørn Færøvik (Kina-kjenner) i VG 02.07.2017
  Hvis våre folkevalgte har et uforløst behov for å hjelpe kinesere, kan de slå ring om Kinas millioner av undertrykte. De stemmeløse og fengslede. De torturerte.
  
• EU ber Kina løslate Liu Xiaobo umiddelbart. Aftenposten (NTB) 01.07.2017
  EUs utenrikssjef Federica Mogherini føyer seg inn i rekka av internasjonale ledere og diplomater som ber Kina la den kreftsyke fredsprisvinneren slippe fri.
• Kinesiske opposisjonelle ber Solberg bryte tausheten om Liu Xiaobo. NRK nyheter 01.07.2017
  – Vi forventer langt mer av den norske regjeringen, sier Liu Xiaobos støttespillere, som mener Erna Solberg må be Kina sette fri den dødssyke nobelprisvinneren.
• O, store vennlige drage. Kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 01.07.2017
  Tidligere denne måneden ba Human Rights Watch og ni andre menneskerettsorganisasjoner EU suspendere menneskerettsdialogen med Kina. Det var en slik dialog Norge hadde med Kina før 2010. Norge håper den kan bli gjenopptatt. Men det krever jo at man har noe å si. Akkurat nå er det litt uklart både i Norge og i EU.
• Demokratikonflikten er ikke over. Kronikk av Petter Slaatrem Titland (Attac) på NRK ytring 27.06.2017
  Næringsdepartementet og Monica Mæland fortalte sivilsamfunnet før sommeren at avtalen med Kina blir en ordinær handelsavtale, uten investeringsdomstol for selskaper. «Men det kan godt hende Kina krever et investeringskapittel i avtalen», la fagstaben til. Det er i investeringskapitlene at domstolene dukker opp.
• Rekker neppe å komme til Norge for å motta fredsprisen. Kommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet 27.06.2017
  Norge har åpenbart føyet seg lydig for å få normalisert forholdet til Kina i den «fredsavtalen» som ble inngått i desember i fjor. Da Erna Solberg var på offisielt besøk i Kina før påske, fant hun det ikke naturlig å ta opp Liu Xiaobos sak, het det. Nå kan det være for seint. Liu Xiaobo vil sannsynligvis aldri rekke å komme til Norge for å motta fredsprisen.
• USA ber Kina gi Liu Xiaobo bevegelsesfrihet. Dagens Næringsliv (NTB) 27.06.2017
  USA ber Kina la Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobo og kona hans få bevege seg fritt og la ham selv velge leger etter at han er flyttet fra fengsel til sykehus.
• Derfor var Kina rystet og rasende. NRK nyheter (urix) 27.06.2017
  Stolen sto tom da halve verden på fjernsyn kunne følge utdelingen av Nobels fredspris i desember 2010. Vinneren, Liu Xiaobo, satt på en brisk i et kinesisk fengsel.
• Hans kamp er like viktig i dag. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 27.06.2017
  Kinesiske myndigheter har forfulgt Liu Xiaobo i hele hans voksne liv. Prosessen mot fredsprisvinneren viser hvor viktig det er å fortsette kampen for menneskerettigheter i Kina.
• Liu Xiaobo overført til sykehus – har uhelbredelig kreft. NRK nyheter 27.06.2017
  Fredsprisvinner Liu Xiaobo (61) er overført til sykehus i Kina etter å ha blitt diagnostisert med dødelig leverkreft.
• Tam omtale. Debatt av professor Stein Ringen i Aftenposten 21.06.2017
  I Kina står den demokratiske verden overfor en monumental utfordring fra verdens største, mektigste og mest effektive diktatur noen gang. Har herr Bøckman noen mening om hva slags diktatur dette er som ikke utvannes til intet i den akademiske fristelse til å fortape seg i en rundgang av «på den ene side og på den andre side»?
• Det begynner å bli liv i endestasjonen. Livet kommer fra Kina, og går på både skinner og asfalt. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 19.06.2017
  Verdens største veikryss er Sentral-Asia. Her presser Kina, Russland, USA og Tyrkia på for å fremme sine interesser, og fra Afghanistan truer kaos.
• Mye rusk i ambisiøs Kina-bok. Harald Bøckman anmelder Stein Ringens bok, Det perfekte diktatur. Kina i dag. i Aftenposten 18.06.2017
  Dessverre er boken «Det perfekte diktatur» tidvis i strid med seg selv.
• Kan et diktatur som Kina få en lederrolle i verden? Kommentar av Inger Bentzrud i  Dagbladet 14.06.2017
  Kinas diktatur er så sofistikert at det overbeviser folk om at diktaturet er til deres eget beste, ifølge Stein Ringen. Men er resten av verden overbevist om denne hurtigvoksende supermaktens evne til globalt lederskap?
• – Jeg er overbevist om at vi vil øke eksporten vår til Kina. E24 08.06.2017
  Norsk næringsliv og politikere fortsetter å valfarte til Kina i håp om nye forretningsmuligheter. Denne uken undertegner Norge avtaler som skal sikre samarbeid innen energi og karbonfangstteknologi.
• Nektes innreise til Kina. Dagsavisen 07.06.2017
  Et kultursamarbeid med Kina fungerer dårlig når Norge må gå på tå hev, mener Kina-ekspert Torbjørn Færøvik, som er en av flere norske forfattere som ikke får lov til å komme inn i Kina.
• Har tro på dialog med Kina. Dagsavisen 06.06.2017
  Kulturminister Linda Hofstad Helleland droppet snakk om ytringsfrihet i Kina. Men forfatteren Jostein Gaarder, som var med henne, mener likevel han fikk fram et budskap om menneskererettigheter.
• Riksrevisjonen mener Regjeringen holdt dokumentene om forholdet til Kina skjult fra arkiver og offentligheten. Aftenposten 31.05.2017
  UDs skjulte arkiver er i strid med loven, slår riksrevisor Per-Kristian Foss fast, og sier konflikten med Kina kan fremstå som en historisk ikke-hendelse.
• Den tause ytringsministeren. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 30.05.2017
  Kulturministeren våget ikke å nevne et ord om ytringsfrihet i Kina. Det er rett og slett for ynkelig.
• Kulturministeren: Menneskerettigheter tas opp med Kina til høsten, i UD-regi. Aftenposten 29.05.2017
  Via SMS meddeler statsråden at «Utenriksdepartementet arbeider for å få til et første konsultasjonsmøte» med kineserne der menneskerettigheter (MR) kan bli tema, og at dette møtet er planlagt «over sommeren».
• Hetsen mot Kina. Debatt av Roar Bjerknes (H.r. advokat emeritus) i Aftenposten 29.05.2017
  Siden Ringen erkjenner at kinesere «er ikke mer godtroende enn andre», er det imidlertid god grunn til å anta at det er en annen forklaring på befolkningens tilfredshet: Det er et faktum at regimets politikk har ført til at mange hundre millioner kinesere i løpet av få år er brakt ut av fattigdom. Det finnes intet annet regime som så raskt i slik grad har greid å bedre sitt folks levekår.
• Navlebeskuende fra Brende. Kommentar av Øystein Tunsjø (professor ved Forsvarets høgskole og Institutt for forsvarsstudier) i Dagens Næringsliv 27.05.2017
  Det viktigste som skjer i verden er Kinas fremvekst, som medfører en endring i globale maktforhold og geopolitikken. En stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som ikke tar inn over seg disse endringene, er ikke bare navlebeskuende, den gir heller ikke en riktig analyse av Norges handlingsrom. Veivalgmeldingen overser at Kina er en avgjørende aktør på de områdene meldingen fremhever.
• Handel og politikk går foran menneskerettighetene. Lederkommentar i Dagbladet 24.05.2017
  Da Erna Solberg var i Kina uttalte hun at tida ikke var moden for dialog om menneskerettigheter, og at det får komme «i neste omgang». Det betyr i praksis at handel og politisk kontakt skal prioriteres, og at spørsmål som gjelder menneskerettighetene utsettes på ubestemt tid. Slikt kalles gjerne pragmatisme. I virkeligheten er Norge blitt et eksempel på hvordan Kina tukter kritikk.
• Sandberg: «Temmelig sikker» på lakseavtale med Kina i 2017. Aftenposten 23.05.2017
  På spørsmål om hvordan han ser på menneskerettighetssituasjonen i Kina, svarer minister Sandberg at han ikke har denne type saker «i fokus» under besøket.
• Kina og USA vil organisere verden på hver sin måte. Mange land - også Norge - havner i en klemme. Kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 22.05.2017
  Kina vil ha kontroll med hvordan varer flyttes rundt i verden. Hva skal Norge og andre land gjøre når USA plasserer seg på sidelinjen?
• Xi har flyttet Kina i totalitær retning. Kommentar av Stein Ringen (professor ved University of Oxford) i Aftenposten 15.05.2017
  Norge er et lite land, men et land med stor autoritet som forkjemper for menneskerettigheter og internasjonal rett. Utfordringen for regjeringen er å bruke sin autoritet til å forsvare demokratiets verdier i møtet med en maktstat som arbeider systematisk for å sikre sitt diktatur moralsk anerkjennelse blant verdens folk og nasjoner.
• Den nye Silkeveien. Kommentar av Wang Min (Kinas ambassadør til Norge) i Dagens Næringsliv 13.05.2017
  Den pågående forhandlingen om en frihandelsavtale mellom Kina og Norge vil gi økt kraft til vårt bilaterale samarbeid. Norske bedrifter, fylker og kommuner bør gripe denne historiske muligheten og aktivt ta del i Belt and Road Initiative. Slik kan de gi et nytt løft for det praktiske samarbeidet mellom Kina og Norge, og bringe vitalitet og nytt innhold til vårt bilaterale forhold. 
• – Kan Kina bli fascistisk?. Kommentar av Torbjørn Færøvik (forfatter) i E24 13.05.2017
  Kan Kina ende opp som en fascistisk stat, spør professor Stein Ringen i sin nye bok, «Det perfekte diktatur. Kina i dag». Ja, svarer han. Reisverket er der allerede, som partiet, propagandaapparatet og sikkerhetsstyrkene.
• Håndplukket superdiplomat er klar som ny norsk Kina-ambassadør. Aftenposten 11.05.2017
  Norsk næringsliv satser tungt i Kina, og kineserne viser ikke minst økende interesse for Arktis. Alt dette gjør ambassadørposten i Kina til en av de viktigste for Norge.
• Asiatiske supermakter reiser seg mot Trump, Dagens Næringsliv 05.05.2017
  De asiatiske økonomiske stormaktene Japan, Kina og Sør-Korea står sjelden samlet. Men Donald J. Trump har klart å samle dem. Landene er blitt enige om å bekjempe Trumps forsøk på proteksjonisme under G20-møtet.
• Nøkkelen til Kina. Kommentar av Dag Rune Olsen (rektor ved UiB) i Bergens Tidende 04.05.2017
  Selv på det verste mellom Norge og Kina foreleste forskere fra UiB om menneskerettigheter i Beijing.
• Trump og stormaktene. Kommentar av Espen Barth Eide (visegeneralsekretær i FN og generalsekretærens spesialutsending til Kypros- forhandlingene) i Dagens Næringsliv 24.04.2017
  Mer og mer fremstår nå Kina, og ikke Russland, som en kommende partner for USA i stormaktsklubben.
• Siv Jensen i privat middag med Kinas ambassadør. ABC Nyheter 22.04.2017
  Finansminister Siv Jensen vil ikke opplyse om andre var til stede eller hva de snakket om da hun var på privat middag i den kinesiske ambassadørens residens, uka før Erna Solberg dro på offisielt besøk til Kina.
• Kina skryter av Norges innsats for normalisering. Dagens Næringsliv (NTB) 11.04.2017
  Kinas president Xi Jinping ønsker mer samarbeid med Norge og hyller den norske innsatsen for å få normalisert forholdet mellom landene, ifølge kinesiske medier.
• Slik endrer Solberg-besøket forholdet til Kina. NRK nyheter 11.04.2017
  I løpet av fire hektiske dager har Erna Solberg besøkt en rekke nøkkelpersoner i kinesisk politikk og næringsliv. Det har åpnet en rekke dører mot Kina.
• Kong Harald takker ja til Kina-besøk. VG 11.04.2017
  Kong Harald har takket ja til å besøke Kina. – Høsten 2018 kan være et godt tidspunkt, sier statsminister Erna Solberg (H).
• Når Kina våkner. Kommentar av Jahn Otto Johansen i Vårt Land (verdidebatt) 10.04.2017
  Kina er langt på vei forutsigelig. Nedfrysingen av forholdet til Norge kom selvsagt ikke overraskende. Det er underlig dersom norske politikere ikke har skjønt dette, likesom det er klart at det er kineserne, ikke den norske statsminister, som nå setter betingelsene for en dialog om menneskerettighetene.
• Nordmenn lærer kinesere om alternativer til tortur. NRK nyheter 10.04.2017
  Erna Solberg vil ikke snakke om menneskerettigheter mens hun er i Kina. Samtidig holder norske eksperter på å lære kinesisk politi å avhøre mistenkte uten å torturere.
• Disse avtalene signerer Norge i Kina. VG 08.04.2017
  Seks avtaler er signert mellom Norge og Kina i toppmøtet. – Nå kan vi normalisere forholdet, sier statsminister Erna Solberg (H).
• Store forventninger i Beijing. Dagens Næringsliv 08.04.2017
  – Hvordan vil normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina påvirke norsk næringsliv?
• Kina og Norge venner igjen: Erna Solberg mottatt med pomp og prakt i Beijing. Aftenposten 08.04.2017
  Med norske flagg på Chang’an-avenyen, æresvakt utenfor Folkets store hall, kanonsalutt og militærorkester som spilte Ja, vi elsker, demonstrerte det offisielle Kina fredag ettermiddag at forholdet til Norge er gjenopprettet.
• Når flagget følger fisken. Kommentar av Harald Stanghelle i Aftenposten 08.04.2017
  I Kina har Norge vært fremstilt som en angrende synder. Ikke så rart når Erna Solberg oppfører seg som nettopp det. Hun burde heller reist mer som seg selv.
• Norge, Russland og Kina. Lederkommentar av Svein Gjerdåker i Dag og Tid 07.04.2017
  Det er ein slåande skilnad på dagens norske Russland-politikk og den norske Kina-politikken. Kina inngår vi ein audmjukande avtale med for å oppnå auka handelssamkvem. Russland boikottar vi økonomisk. Den historiske og faktiske bakgrunnen for politikken er ulik, men likevel er samanlikninga interessant.
• Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet. Kronikk av Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité, Den norske Tibet-komite, Norsk PEN og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg i Dagsavisen (nye meninger) | 07.04.2017
  Regjeringen mener at menneskerettigheter er et «krevende» tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres «kanaler og mekanismer» for dialog og videre samarbeid. For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i norsk Kina-politikk.
• Solberg gir ikke etter for menneskeretts-press. NRK nyheter 07.04.2017
  Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke la seg presse til å ta opp menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. Hun håper møtene med landets statsminister og president kan åpne dørene for bedre samarbeid i fremtiden.
• Avviser å ha blitt presset av Kina. Dagbladet 07.04.2017
  Erna Solberg er ankommet Kina. Hun avviser at grunnen til at hun ikke vil ta opp spørsmål om menneskerettigheter er kinesisk press. 
• På fisketur til Beijing. Dagsavisen 07.04.2017
  Norsk laks STUPTE fra 94 til 4 prosent markedsandel i Kina etter fredsprisutdelingen i 2010. Nå er målet at kineserne skal kjøpe norsk laks for 10 milliarder i 2025.
• Forsker: USA var viktig for timing av Norge-Kina avtale. VG 07.04.2017
  Usikkerheten rundt Donald Trump, forhold til Europa og at Beijing bestemte seg for at nok er nok, kan ha vært nøkkelen til at Norge og Kina nå møtes igjen.
• Kinesisk verdensener: Jubler over Norge-avtale. VG 07.04.2017
  Grunnlegger og drivende kraft for verdens største e-handel-selskap, Alibaba-sjef Jack Ma, sier til VG at han jublet da han hørte at det ble tøvær mellom Kina og Norge.
• Presser på for frihandelsavtale. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Næringsminister Monica Mæland tror på snarlige forhandlinger om frihandelsavtale med Kina etter et «utrolig positivt» møte i Beijing.
• Fikk Kina til å snakke med Norge igjen. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Forretningsmann og rådgiver Victor Gao i Beijing organiserte det første møtet mellom embetsmenn i Kina og Norge i 2015. Nå skal landene prioritere en ny frihandelsavtale.
• – Har gjort inntrykk på verden. Dagens Næringsliv 07.04.2017
  Alibabas gründer Jack Ma (52) lovpriser normaliseringen av forholdet mellom Norge og Kina og vil samarbeide tettere med statsminister Erna Solberg.
• Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. Aftenposten 07.04.2017
  President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW).
• Mer enn laks og menneskerettigheter. Kronikk av Hans Jørgen Gåsemyr (NUPI) i NRK ytring 06.04.2017
  Det som er et superviktig besøk for Norge, minner nok mer om en vanlig dag på jobben for det kinesiske parti- og regjeringsapparatet.
• Mæland: Klar for å restarte Kina-forhandlinger. VG 06.04.2017
  Etter seks år i «fryseboksen» gjenopptatt Norge forhandlingene om frihandelsavtale med Kina. Næringsministeren håper det skal gi et byks i fiskeeksporten.
• HRW: Norge bør be Kina løslate Liu Xiaobo. Dagens Næringsliv (NTB) 06.04.2017
  Human Rights Watch mener Erna Solberg bør ta opp menneskerettighetsspørsmål og be om at fredsprisvinner Liu Xiaobo blir løslatt, under sitt besøk i Kina.
• Vi som elskar Kina. Kommentar av Bård Vegar Solhjell (SV) i VG 05.04.2017
  La oss tenke eit hårete mål: At Noreg skal vere det europeiske landet som forstår Kina best innan 2030.
• Pragmatisk tilnærming til Kina. Lederkommentar i Dagens Næringsliv 05.04.2017
  Å være pragmatisk innledningsvis i en ny dialog med Kina må ikke bli ensbetydende med å feie menneskerettigheter under teppet. Regjeringen må kunne forklare hvordan problemområdet kan tas opp senere og via andre kanaler og metoder. Dialogen om menneskerettigheter bør bli en selvsagt og naturlig del av normaliseringen av forholdet mellom landene. 
• Norge må være gjenkjennelig i møte med Kina. Lederkommentar i Aftenposten 05.04.2017
  Gjensidig tillit i forholdet mellom Kina og Norge fordrer at statsminister Erna Solberg (H) allerede nå minner om at menneskerettigheter hører hjemme på agenaden.
• Kinesisk kruttlapp. Lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 05.04.2017
  Det er verdt å minne om Erna Solbergs ord i boka «Mennesker, ikke milliarder» fra 2011: «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina». Det var ment som kritikk av Stoltenberg-regjeringens mangel på ryggrad.
• Klar tale i Kina. Lederkommentar i VG 04.04.2017
  Norge må aldri gi fra seg muligheten til å kritisere autoritære regimer av hensyn til økonomiske interesser.
• Kjenner du disse to, statsminister Solberg? Aftenposten 04.04.2017
  En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina.
• Kinesisk dissident opprørt: – Er det en fiskeselger eller en statsminister som kommer på besøk? NRK nyheter 03.04.2017
  En av fredsprisvinner Liu Xiaobos nære allierte er opprørt over at statsminister Erna Solberg ikke tar opp menneskeretter når hun kommer til Kina.
• Professor: Krigsfaren flytter seg fra Europa til Asia. VG 03.04.2017
  – Verden er i fundamental endring. Kina vokser seg så mektig. Fortsatt er USA verdens mektigste og de har vært alene på toppen i mange år. Men gapet til Kina minker og de vil kunne utfylle det potensielle tomrommet som isolasjonisme og nye handelsmurer vil kunne skape. 
• Amnesty om Solberg: – Sender et farlig signal. NRK nyheter 01.04.2017
  Amnesty reagerer sterkt på at menneskerettigheter ikke står på programmet når statsminister Erna Solberg besøker Kina neste uke.
• Solberg tar ikke opp menneskerettigheter med Kina. VG 01.04.2017
  Erna Solberg presses til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Kina. Det vil hun ikke.
• LO-Gerds selektive diktaturkritikk. Kommentar av Bård Larsen (CIVITA) i VG 01.04.2017
  LO-lederen maner statsministeren til å fremme menneskerettigheter overfor Kina. Samtidig har LO i en årrekke dyrket et nært samarbeid med diktaturet på Cuba.
• Til Kina for å åpne dører. Lederkommentar i Dagbladet 01.04.2017
  Det berømte slagordet for dansk diplomati, «flagget følger flæsket», kan snart fornorskes til «flagget følger laksen».
• Norsk økonomi gikk klar av «Dalai-Lama-effekten». Dagbladet 01.04.2017
  Stikk i strid med det en skulle tro, har Norge opplevd vekst, ikke nedgang i eksporten til Kina etter at de brøt den politiske kontakten. 
• Norsk næringsliv øyner kjempemarkedet i Kina. Dagens Næringsliv (NTB) 01.04.2017
  Når statsministeren gjester Kina neste uke, er det med et topptungt følge på over 200 personer fra norsk næringsliv. Landets enorme marked skaper optimisme.
• Norges statsminister til Kina for å markere at forholdet igjen er normalt. Aftenposten 01.04.2017
  Erna Solberg kommer fredag 7. april på offisielt besøk til Kina, der hun skal ha møter med den politiske toppledelsen og fremme norske næringsinteresser. Men vil hun ta opp menneskerettighetsbrudd?
• Utestengt ekspert: Regjeringen må kritisere visumnekt som hindrer norsk forskning i Kina. Aftenposten 28.03.2017
  Når Erna Solberg om kort tid besøker Kina, bør statsministeren ta opp med vertskapet at norske forskere nektes adgang til landet, mener en av Norges fremste sinologer, Harald Bøckman, som selv har vært utestengt siden 2008.
• Med Kina på startstreken. Kommentar av utenriksminister Børge Brende (H) i Dagens Næringsliv 22.03.2017
  Vi står overfor globale og regionale utfordringer som krever at vi har mulighet for politisk dialog med alle de sentrale aktørene på arenaer av betydning for Norge. Som verdens nest største økonomi, global politisk aktør og fast medlem av FNs sikkerhetsråd er Kina en nøkkelspiller nesten uansett hvilket spørsmål man ønsker å drøfte.
• Snart er middelklassen asiatisk. Ukeavisen Ledelse 07.03.2017
  Innen tre år vil folk flest for første gang i verdenshistorien tilhøre middelklassen. Kraftig vekst i Kina og India og stagnasjon i USA og Europa fører til store globale omveltninger.
• Nå rettes verdens øyne mot Kina. Kronikk av Kristin Dalen (Fafo) i NRK ytring 05.03.2017
  Kommer Kina til å ta rollen som den fremste forkjemperen for globalisering, internasjonale reguleringer og avtaler?
• Kina-feberen herjer. E24 (Valebrokk & Co podcast) 23.02.2017
  Nå skal vi selge fisk til Kina som aldri før og Kinesiske selskaper ønsker å kjøpe opp bedrifter i Norge. I april skal regjeringen besøke Beijing, vil de gå på tå hev eller tør de si Kina i mot? Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker, og Arne Jon Isachsen, professor i sammfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, er med for å diskutere hva det normaliserte forholdet mellom Norge og Kina betyr.
• Prisen for normalisering. Kommentar av Emil André Erstad (Tankesmien Agenda) i Bergens Tidende 12.02.2017
  Viss ein meiner at menneske­rettar er mindre viktig enn næringsliv, kan ein like godt seie det rett ut.