For redegjørelse og referat fra debatten i sin helhet, se Redegjørelse av statsministeren om FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg

Oddvard Nilsen (H) : La meg i likhet med forrige taler takke statsministeren for en god og bred redegjørelse om toppmøtet i Johannesburg.

       Regjeringspartiene varslet allerede i Sem-erklæringen at økt fokus på miljø- og utviklingsspørsmål var viktig for denne regjeringen. Statsministerens redegjørelse viser at disse løftene blir fulgt opp på en god måte.

       Globale og regionale miljøproblemer kan bare løses gjennom forpliktende internasjonale avtaler. Jeg vil derfor gi Regjeringen ros for at den i Johannesburg viste seg som en av de sterkeste forkjemperne for en ambisiøs og ansvarlig global miljøpolitikk. Mens mange andre land kjempet for snevre, nasjonale interesser, tok den norske regjering verdens miljøutfordringer på alvor og gjorde det klart at skal vi løse disse, må vi legge bort nasjonale kjepphester og i stedet vise internasjonalt ansvar.

       Norge alene kan ikke sikre forpliktende internasjonale miljøavtaler. Derfor er det godt gjort av Regjeringen, gjennom samarbeid med andre land med sammenfallende interesser med oss, å klare å få flertall i Johannesburg for synspunkter på viktige områder som gikk langt i retning av de standpunkter som den norske regjering og Stortinget har hatt og har. Et eksempel på dette var at Regjeringen klarte å få flertall for at miljøet ikke skulle underordnes globale handelsregler, slik mange andre land opprinnelig hadde ønsket. Det er viktig, slik statsministeren slår fast, at handelsregelverk og andre avtaler skal være sidestilte og gjensidig støttende. Hadde prinsippet om at miljøet skal underordnes globale handelsregler vunnet frem, ville det blitt vanskelig å stille krav om miljømerking, fordi dette kan hevdes å være en handelshindring.

       Miljømerking er viktig fordi utslipp og bruk av kjemikalier er en av de største truslene mot biologisk mangfold. Mange av kjemikaliene er også farlige for mennesker, og de brukes ofte i de land som er fattigst i verden. Et globalt system for miljømerking er viktig nettopp fordi kunnskap på dette området er en av de tingene som er en trussel på dette området.

       Jeg vil også trekke frem vedtakene for havområdene. En bærekraftig utnytting av maritime ressurser er svært viktig for Norge som en fiskerinasjon. Jeg er derfor glad for den internasjonale oppfordringen om å gjennomføre en økosystembasert forvaltning, noe som jo er et grunnleggende prinsipp for den fiskeripolitikk Norge fører.

       Miljø og utvikling henger nøye sammen. Denne sammenhengen trakk statsministeren klart frem. I Johannesburg fikk vi bekreftet visjonen om et forpliktende partnerskap mellom sør og nord. Her er det, som statsministeren riktig sa, mye god norsk utviklingspolitikk.

       Toppmøtet i Johannesburg ble et steg fremover for å løse verdens miljø- og fattigdomsproblemer, riktignok et lite steg i forhold til de ambisjoner som Regjeringen har for internasjonal miljøsatsing og kamp mot fattigdom, men det blir tross alt et steg fremover og ikke et steg bakover, slik mange hadde fryktet på forhånd. Dette skyldes ikke minst norsk innsats. Det er derfor all grunn til å gi Regjeringen ros for innsatsen med arbeidet i Johannesburg. Utfordringen blir å følge opp toppmøtet også på det nasjonale plan. Her varsler statsministeren en fortsatt offensiv politikk gjennom en handlingsplan for bærekraftig utvikling samt en fortsettelse av dagens høye bistandsnivå. Dette innebærer at den offensive miljø- og utviklingspolitikken Regjeringen har vist og tok fatt på under Johannesburg-toppmøtet, vil bli fulgt opp i de nærmeste årene. Det er gledelig både for miljøet og ikke minst for de aller fattigste mennesker i verden.