For referat fra debatten i fulltekst, se Referat fra Stortingets debatt om utenriksministerens redegjørelse

Oddvard Nilsen (H) : La meg aller først få lov å understreke hva utenriksministeren var inne på i sin innledning, nemlig at man i disse tider, knyttet til det som skjedde i USA, må stå sammen, og det krever også at vi alle deltar i prosessen og for disse landene.

       Derfor er kanskje WTO-forhandlingene denne gang i Qatar viktigere enn noensinne. Nettopp i en tid hvor den internasjonale situasjonen er slik som den er, er det viktig at vi viser at vi vil samarbeide over landegrensene, og ikke minst at dette også har implikasjoner for den usikkerheten knyttet til den internasjonale økonomi som det er viktig å ta hensyn til. Vi står faktisk foran globale utfordringer som absolutt krever globale løsninger. Verden trenger mer handel, mer samkvem - ikke mindre. Det er viktig at alle landene nå får muligheter til å delta i den globaliserte økonomien, ikke minst for å få gjort noe med fattigdommen, med den sosiale utviklingen, og ikke minst å skape politisk stabilitet. Det er derfor viktig, som utenriksministeren var inne på, at WTOs regelverk videreutvikles, gjøres mer solid, og kanskje, ikke minst, gjøres mer rettferdig.

       Norges økonomi er robust og godt tilpasset den internasjonale økonomien, men vi er en liten nasjon, og vi er sårbare. Vi trenger derfor sterkt et globalt nettverk som gjør at vi har forutsigbarhet og adgang for våre produkter på verdensmarkedet på likeverdige betingelser med alle andre. Derfor er nettopp markedsadgangen for industriprodukter, herunder fisk og fiskevarer, veldig vesentlig. Det er ikke ukjent for noen i denne sal at dette betyr veldig mye for Norge. Det er store verdier knyttet til denne næringen. Vi vet også at utviklingspotensialet er kolossalt, men selvsagt er dette avhengig av at vi møter en verden hvor vi får adgang for våre produkter. Det er derfor viktig å gi dette prioritet i forhandlingene i WTO. Samtidig er det også viktig å understreke det som utenriksministeren var inne på knyttet til antidumpingregelen, at det ikke er tvil om at norske fiskeriinteresser har blitt møtt med urettmessige restriksjoner på disse områdene. Det er viktig for Norge som nasjon at vi gjør alt vi kan og får til en så forpliktende avtale på dette området som overhodet mulig.

       Når det gjelder tjenesteforhandlingene, er disse også viktige. Jeg mener å minnes at i 2000 var den totale omsetningen på tjenester for Norge 137 milliarder kr - det sier litt om beløpets størrelse. Jeg tror 71 milliarder av disse var relatert til skipsfart. Det sier hvilket enormt omfang dette har for oss, og hvor viktig det er at man også får gjort noe på disse områdene, spesielt relatert til offshore, som statsråden var inne på, IT-næringen og energirelaterte tjenester. Det er viktig at vi også på dette området kommer videre framover.

       Det er kjent at mange u-land er skeptiske til å innføre miljøstandarder i verdenshandelen. Frykten er kanskje også begrunnet i redsel for at de industrialiserte land skal nytte dette regelverket til å beskytte seg selv. Men uansett er det slik at vi alle sammen lever på samme klode og at vi alle sammen er avhengige av at vi får et miljø som er bærekraftig. Derfor må det være en målsetting at vi videre i WTO-forhandlingene får tillit til at vi i fellesskap kan danne regler på dette området som gjør at vi bl.a legger til grunn føre var-prinsippet.

       Det er også et annet område, som også representanten Stoltenberg var inne på, og det gjelder TRIPS-avtalen knyttet til nettopp dette med patent og folkehelse. Jeg vet at det i Qatar legges opp til at man skal diskutere rettighetene innenfor dagens regelverk, men jeg håper endelig at man kan komme så langt at det er mulig for u-landene å få ta del og få nytte av medisiner i kampen mot aids og hiv til en pris som de er i stand til å betale. Jeg mener at man på det området bør strekke seg rimelig langt for å komme dem i møte.

       Jeg merket også at utenriksministeren la vekt på dette med investeringer og konkurranse. Det som står, er at man skal videreføre dette og se hvilke rammer man kan få. Hvert enkelt land skal drøfte dette. Det kan virke litt lite ambisiøst, men det er vel slik det er, og man får gå i den takten dette tilsier.

       Over 140 land er medlemmer av WTO, og jeg tror 110 av dem er utviklingsland. Det sier også hvor viktig det er nettopp å ta hensyn til disse landene i det internasjonale samarbeidet, for å skape den nødvendige tillit og legitimitet til WTO. Lykkes man ikke på dette området, vil man heller ikke kunne lykkes i å få WTO til å bli det instrumentet som vi alle ønsker at det skal være. Jeg håper at man lykkes, og at man strekker seg langt i Qatar for å komme frem til felles løsninger om en ny forhandlingsrunde.