al Qaidas angrep på USA 11. september 2011, med USAs påfølgende "krig mot terror" og militære engasjement i blant annet Irak og Afghanistan, samt debatt om "sivilisasjonenes sammenstøt" i kjølvannet av karikaturstriden, markerte starten på det ukemagasinet Time senere skulle kalle "tiåret fra helvete". Utviklingen i Tunisia og Egypt året etter ga mange håp om en "arabisk vår", men slik gikk det ikke. Allerede sommeren 2011 inngikk Norge i en omstridt koalisjon som bombet Libya og Muammar Gadifis regime, forøvrig et engasjement et flertall på Stortinget nå ønsker å få evaluert.

- Den arabiske våren ble til vinter i Egypt, Libya og Syria, konstaterte Aftenposten mot slutten av 2015, etter at strømmen av flyktninger og migranter fra Midtøsten og Nord-Afrika hadde fått både Schengen- og Dublin-avtalen til å knake i sine sammenføyninger i et Europa som også var rammet av blodig terror. Mange ble grepet av frykt da desperate flyktninger strømmet nordover i Europa høsten 2015. Generalsekretær i Dansk Flyktninghjælp, Andreas Kamm, ga uttrykk for at han fryktet et "Ragnarok-scenarie":

"Vi risikerer at motsetningene mellom flyktninger og migranter på den ene siden og lokalbefolkningen på den annen side går helt skjevt og eskalerer - og i mine øyne står vi overfor et klart ragnarok-scenario."

Et splittet Europa maktet ikke presset og resultatet ble blant annet at land etter land satte foten ned og at EU inngikk en avtale med Tyrkia for å stanse strømmen av syriske og andre flyktninger og migranter som ønsket å komme seg til Europa via Hellas og oppfølging av handlingsplanen fra Valetta (2015) i samarbeid med Libya for å stanse trafikken av båtflyktninger over Middelhavet til Italia. I tillegg forhandles det om reform av EUs felles asylpolitikk og et et rammeverk for partnerskap om migrasjon med andre land.

- Internasjonalt er vi vitne til de stengte grensers logikk – fra Syria via nabolandene og Hellas – til Svinesund og Storskog, konstaterte Pål Nesse i Flyktninghjelpen ved årsskiftet og avsluttet sin kommentar om norsk "dobbeltmoral" i Aftenposten slik:

"Skal vi ta til orde for at flyktninger skal få beskyttelse i nærområdene, kan vi ikke opprettholde at færrest mulig skal få det her."

Men det er i stor grad nettopp dét Europa nå prøver på. Hvor går veien videre i asyl- og flyktningpolitikken for et splittet Europa preget av Brexit, Trump, frykt for terror og innvandringskritiske strømninger på fremmarsj i mange land?

Rekordstore antall flyktninger og migranter i verden

- 65,3 millioner mennesker var på flukt ved inngangen til 2016 og ikke siden andre verdenskrig har flere mennesker vært på flukt, i følge tall samlet av FN-Sambandet. I følge en oversikt fra FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) kommer 53% av dem fra tre land, Afghanistan, Somalia og Syria, og de landene som har tatt i mot flest flyktninger er henholdsvis Tyrkia (2,5 mill), Pakistan (1,6 mill) og Libanon (1,1 mill).

Og ifølge tall fra FNs organisasjon for migrasjon (IOM) var antallet migranter i verden ved utgangen av 2015 det høyeste som noensinne hadde blitt registrert: 244 millioner mennesker. IOM påpeker samtidig at som andel av verdens befolkning har antallet migranter holdt seg relativt stabilt de senere tiårene, på omlag 3%.

Hvordan vil dagens Europa forholde seg til disse utfordringene?

- Ikke bruk EU/Tyrkia-avtalen som modell!

I en "rapport fra Norges yttergrense" beskrev Morgenbladet situasjonen slik ved årsskiftet:

"Hellas er i skvis mellom verdens elendighet og europeisk opinion. Førstnevnte produserer flyktninger, sistnevnte vil ikke ta dem imot."

Og i en pressemelding i begynnelsen av mars konstaterte Europakommisjonen at "etter nesten ett år fortsetter implementeringen av EU/Tyrkia-avtalen av 18. mars (2016) å levere håndfaste resultater, til tross for utfordrende omstendigheter". Dét er imidlertid en oppfatning som i liten grad deles av menneskerettighetsorganisasjoner og andre humanitære organisasjoner som jobber med flyktninger.

- Avtalen mellom EU og Tyrkia har vært katastrofal for mennesker på flukt, skrev John Peder Egenæs i Amnesty Norge i en kommentar i Aftenposten og utdypet det slik:

"Avtalen blir omtalt som en suksess fordi asylankomstene til Europa har gått kraftig ned. Men de menneskelige konsekvensene er enorme. For selv om vi ikke lenger ser mange bilder av mennesker på flukt gående gjennom Europa, betyr det ikke at det er færre folk som trenger beskyttelse. Tvert imot. Mens EU kjøper seg ut av sine internasjonale forpliktelser, bærer Hellas og Italia et enormt ansvar for de mange menneskene på flukt som har kommet sjøveien."

 - Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia bør ikke kopieres, skrev Marta Rubiano Skretteberg og Jorge Nuño Mayer i Caritas i et innlegg i Dagsavisen og innledet slik:

"EU-Tyrkia-avtalen etterlater tusenvis av mennesker strandet under umenneskelige og nedverdigende forhold i Hellas. I tillegg tvinges de som vil søke beskyttelse i Europa til å velge stadig farligere ruter."

- Den norske muren må rives, mener Sebastian Stein i Leger uten grenser i en kommentar i VG og innleder slik:

"Du har kanskje ikke sett Den norske muren. Det er fordi den ikke ligger på Svinesund. Den norske grensemuren går tvers gjennom Middelhavet, mellom Serbia og Ungarn og mellom Tyrkia og Hellas."

I sin årsrapport for 2016 satte Amnesty i februar blant annet fokus på hvordan Europa "presset igjennom avtaler som undergraver retten til å søke om asyl". I en fersk rapport i forbindelse med årsdagen for EU/Tyrkia-avtalen utfordrer nå Leger uten grenser EUs "alternative fakta", mens Flyktninghjelpen, Oxfam og International Rescue Committee i en tilsvarende rapport skriver om "EU/Tyrkia-avtalens realiteter". De tre organisasjonene "frykter at det som ble rettferdiggjort som et midlertidig tiltak i en nødssituasjon i Hellas vil bli modell for EUs asylpolitikk andre steder og i fremtiden" og utdyper det slik:

"Som denne rapporten viser er det ikke mulig, selv ikke i en Europeisk kontekst, å anvende denne modellen og samtidig overholde internasjonale standarder og sikre asylsøkeres rettigheter. EUs ledere bør ikke kopiere denne modellen eller forvente at den vil fungere andre steder. Det står om grunnleggende mennskerettigheter og retten til å søke internasjonal beskyttelse. Det er tid for å finne en annen tilnærming."

Kritikerne frykter EU/Tyrkia-avtalen vil fungere som modell i forbindelse med EUs drøftelser om et rammeverk for partnerskap om migrasjon, som vil kunne bli lagt til grunn for avtaler med land som Etiopia, Mali, Niger, Nigeria og Senegal, men også samarbeidet med land som Afghanistan, Bangladesh, Egypt, Libya og Pakistan.

- Ideen er å sende dem til et sikkert sted, uten å ta dem til Europa

I følge IOM døde rekordmange flyktninger og migranter i Middelhavet, mer enn 5000, i forsøk på å komme seg til Europa i 2016. Da stats- og regjeringssjefer fra EU i begynnelsen av mars forberedte seg til et møte på Malta for å følge opp handlingsplanen fra Valetta fra 2015 og rammeverket for partnerskap om migrasjon innledet Per Olav Ødegård i VG sin kommentar til situasjonen slik:

"Med våren kommer en ny strøm av migranter og flyktninger. Alle vet at de kommer når været blir bedre og sjøen roligere. Like sikkert er EU i villrede om hva de bør gjøre."

Budskapet fra Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker var dette:

Fortsatt dør alt for mange mennesker i Middelhavet. Vi har iverksatt tiltak for å avhjelpe situasjonen, men vi må gjøre mer. I dag presenterer vi mulige tiltak på kort og mellomlang sikt for avhjelpe strømmen til og fra Nord-Afrika. Først og frems trengs det stabilitet i Libya og i regionen som helhet. Mens vi fortsetter å støtte denne prosessen kan vi fremme tiltak som kan gjøre en forskjell, berge liv og bryte smuglernes forretningsmodell - som også vil ha betydning for strømmen mot Europa."

- Ideen er å sende dem til et sikkert sted, uten å ta dem til Europa, sa Tysklands innenriksminister Thomas de Maizière til journalister ifølge Aftenposten/Reuters idet han kom til EU-møtet i den maltesiske hovedstaden Valletta. Der vedtok EUs stats- og regjeringssjefer "Malta-erklæringen" og NTB oppsummerte utfallet slik:

"Nå har stats- og regjeringssjefene i EU samlet seg om en ny plan der hovedgrepet er en styrking av kystvakten i Libya for å sette libyerne i stand til å stoppe flere båter før de når internasjonalt farvann. I tillegg skal det gjøres forsøk på å styrke kontrollen ved Libyas grenser mot Tsjad og Niger i sør, samtidig som EU vil støtte opp om arbeidet FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) gjør på bakken i Libya."

I desember i fjor la imidlertid UNHCR fram en rapport om hvordan migranter og flyktninger ble utsatt for ulovlig frihetsberøvelse og tortur i Libya, der også Libyas kystvakt ble pekt ut som delaktig i mishandling, voldtekter og mennskehandel med migranter. I et felles brev til EUs stats- og regjeringssjefer fra 70 internasjonale organisasjoner 28. februar var advarselen klar:

"Libyasamarbeidet risikerer å bidra til brudd på menneskerettighetene."

- EUs nye partnerskap med Nord-Afrika -  potensial for å slå tilbake?, spør Elisabeth Collet ved Migration Policy Institute (MPI) i en kommentar og konkluderer slik:

"Det ene apsektet av EU/Tyrkia-avtalen som ledere er mest opptatt av å kopiere er et sterkt budskap til potensiell reisende: ikke kom! Men, når de sender den meldingen bør ledere være klar over at de også sender en annen melding til partnerlandene. EU vil åpent bytte til en overførbar normsvekkende tilnærming til partnere om at migrasjon flyter over stabilitet, som i sin tur er viktigere enn demokrati og rettsstat. Det vil også være et signal om at beskyttelse er frivillig. Dette er en avveining som har sneket seg inn over flere år, og som nå trolig har blitt politisk uunngåelig, men vil ha ringvirkninger for Europas stemme på den internasjonale scenenog forholdet til nabolandene."

Europeiske verdier i fritt fall?

En fersk undersøkelse utført at tankesmien Chatham House viser at det i en rekke land i Europa er flertall mot innvandring fra muslimske land og nylig vakte det oppsikt at Danmarks innvandringsminister feiret innstramming nummer 50 med kake. Mens stadig flere frykter konsekvensene av økt innvandring er det også stadig flere som frykter konsekvensene av en økende innvandringskritisk populisme.

I en kronikk om "kampen for Europas verdier" på NRK ytring sist uke advarte tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Halle Jørn Hanssen, mot mulige konsekvenser av det som nå skjer:

"I dag kan det synes som om verdiene og rettighetene knyttet til frihet, likhet, mangfold, sosial rettferd, solidaritet og menneskeverd som har sin forankring i det beste i den europeiske kulturarven, er i fritt spill. Høyreekstreme partier og grupper i alle europeiske land angriper verdiene fra ulike vinkler. Ett konfliktområde er flyktning- og asylpolitikk. Her gjelder forestillingen om de og vi. Bare vi holder de andre, arbeidsinnvandrerne og krigsflyktningene borte, blir det bra for oss som er de «rene europeere», hva nå det måtte være."

Europeiske verdier utfordres imidlertid både av radikale og moderate grupper blant innvandrere og muslimer i og utenfor Europa, såvel som populistiske krefter i Europa som vil bekjempe dem. For noen år tilbake gikk debatten om ytringsfrihet i kjølvannet av karikaturstriden og i nettavisen Minerva forklarte nylig Lars Akerhaug hvorfor innvandring er vanskelig for SV slik:

"Problematiske sider ved innvandring er et betent tema i partiet fordi to grunnleggende hensyn for SV står mot hverandre: på den ene siden står ønsket om å forsvare etniske minoriteters rettigheter som gruppe, på den andre hensynet til kvinners og homofiles rettigheter."

I sitt ferske notat om "Populistisk vind i Europa" er også Sylo Taraku i Tankesmien Agenda opptatt av verdier og spør: Hva står på spill og hvordan respondere? Et av forslagene er å "ta årsakene på alvor, men ikke adoptere populistenes retorikk", som han utdyper slik:

"Det er viktigere enn noen gang å fastholde europeiske verdier om humanisme og solidaritet, men uten å ignorere andre alvorlige hensyn, som velferdsstatens bærekraft, nasjonal sikkerhet og samfunnets absorberingskapasitet i møte med innvandring. Alle som vil redusere populistpartienes oppslutning må lytte til deres velgere."

Taraku viser blant annet til undersøkelsen fra Chatham House og konkluderer slik:

"Tallene er ikke til å misforstå. Denne utbredte skepsisen mot innvandring, spesielt den muslimske, sier noe om etterspørselen etter partier med restriktiv innvandringspolitikk. Migrasjonskrisen har bare forsterket etterspørselen etter ledere som vil ta drastiske grep. Migrasjonsspørsmålet er i dag bekymring nr. én for veldig mange europeere. Bedre kontroll over innvandring er et sentralt budskap blant høyrepopulistiske partier i Europa. De kritiserer elitene og EU for å ha sviktet denne oppgaven og for å favorisere interessene til utlendingene fremfor nasjonalstatenes borgere."

Og Bertil Haarder fra det danske partiet Venstre og tidligere minister for blant annet utvikling, så vel som flyktninger, invandrere og integrasjon, forklarte nylig bakteppet og fremtidsutsiktene for Europa på dette feltet slik i en kommentar på den danske portalen Altinget:

"Migrantkrisen har ført til Brexit, Trump, Le Pen, Wilders, Orban i Ungarn, rabiate bevegelser i Sør-Europa og så videre. Overbefolkning i Afrika vil gi dem enda mer vind i seilen med en befolkningsfordobling på 30 år."

- Vi må lære å skjelne, var budskapet fra Haarder, som utdypet det slik:

"Mellom på den ene siden de kostbare flyktninger og migranter i Danmark, som vi ønsker færre av, og på den andre siden de 90 procent av verdens flygtninger, som strander i nærområdene, der vi kan hjelpe 30-50 ganger flere for de samme pengene."

Løsningen: En Marshall plan for Midtøsten og Afrika?

Sist høst drøftet utenriksminister Børge Brende (H) sikkerhetspolitiske utfordringer med EUs utenrikstjeneste i Brussel og sa blant annet:

"Migrasjon vil være en stor utfordring i lang tid fremover. Vi trenger en Marshall-plan for Nord-Afrika, Sahel og områder øst for Middelhavet. Samtidig må Europa ta kontroll over sine yttergrenser."

Han var langt fra den eneste som tenkte og hadde tenkt i slike baner og 18. januar lanserte Tysklands utviklingsminister, Gerd Müller, et rammeverk for "en Marshall-plan for Afrika" slik:

"Tyskland og Europa har interesse av å redde menneskeliv, begrense effektene av klimaendringer og unngå 'klimaflyktninger', unngå massemigrasjon og å bidra til å skape en framtid for Afrikas ungdommer."

- Afrikansk eierskap må bli styrket og tiden med 'bistand' og 'givere og mottakere' må legges bak oss, heter det i innledningen til planen. Der står det at planen også "er et uttrykk for vår vilje og optimisme på at vi virkelig kan finne en vei til fred og utvikling i samarbeidet mellom Europa og Afrika" og dette utdypes slik:

"Det må være en overordnet og integrert strategi for EU og det medlemsland og landene i Afrikaunionen. Fokus vil være på rettferdig handel, mer private investeringer, mer økonomis utvikling nedenfra-og-opp, mer entreprenærån og, framfor alt, flere jobber og ansettelser."

Planen understreker at "det trengs nye regler for samarbeid" og at "Tyskland og Europa" i den forbindelse "må hamonisere vår politikk og våre virkemidler mer effektivt" og at ...:

 "... vi trenger en mer samstemt Afrika-politikk."

- Styrket samstemthet har vist seg vanskelig når det gjelder migrasjon og utviklingspolitikk, konstaterte imidlertid i rapporten "Root causes and drivers of migration. Implications for humanitarian efforts and development cooperation" som ble lagt fram av PRIO før jul, som også peker på at:

"Mange grundige beretninger om migrasjon beskriver hvordan det ofte ikke er nød som gjør at folk velger å migrere, men snarere en følelse av stagnasjon."

I følge Norads magasin Bistandsaktuelt hadde rapporten følgende hovedbudskap:

• Migrasjon er en påminnelse om global ulikhet. Utviklingssamarbeid er viktig, men ikke som et verktøy for å stanse migrasjon
• Omlegging av bistandspolitikken for å redusere årsakene til migrasjon kan lett være en mislykket strategi.

I en kritisk kommentar på nettstedet Africa is a country denne måneden var det siste også en av innvendingene fra George Kibala Bauer:

"Migrasjonen vil ikke avta fra sitt nåværende nivå med det første og penger investert spesifikt for å stanse migrasjon vil være bortkastede penger."

Og en fersk evalueringsstudie av bistand til humanitære kriser utført av CMI på oppdrag fra Norad pekte på at "den kanskje største utfordringen i arbeidet for styrke bistand ved langvarige kriser" er knyttet til "politikkens betydning for bistand - i særdeleshet i giverlandene" og viste til at:

"De 15,3 milliarder Euro EUs medlemsland brukte mellom 2014 og 2016 i et forsøk på å fremme økonomiske muligheter og motvirke migrasjon fra Midtøsten, Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, viser hvor viktig hensynet til migrasjon er for sentrale giverlands beslutninger."

Hva kan og bør Norge gjøre?

Allerede i oktober i fjor oppga Martin Newland, tidligere redaktør i avisa The Nation (De forent arabiske emirater), i en kommentar "seks grunner til hvorfor en ny Marshall plan vil mislykkes", men hva som skjer videre i Tyskland og EU med tanken om Marshall-plan for Afrika og eventuelt Midtøsten gjenstår å se. I sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 7. mars slo utenriksminister Brende uansett fast at:

"Det er (...) viktigere enn noensinne at Norge deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet om å finne bærekraftige løsninger på flyktningkrisen."

Utfordringene knyttet til flyktninger og migranter ble også nevnt av mange da Stortinget drøftet redegjørelsen noen dager senere, blant andre Svein Roald Hansen (A), som mente at:

"Her bør vi gi vår støtte til kansler Merkels understrekning av at sikkerhetspolitikk ikke bare handler om militær styrke. Det må vi nå vitterlig ha erfart, i Afghanistan, i Irak, i Libya. Det handler også om å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Sahel-landene, slik at menneskene der kan få tro på en framtid der de er. Hvordan skal vi ellers stanse migrasjonsstrømmen og forhindre den usikkerhet den skaper? Norges stemme må støtte denne holdningen, også på neste toppmøte i NATO"

- Det er uakseptabelt å bruke bistand som pisk, mener Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp i et innlegg i Aftenposten i dag og viser til at:

"Høyre har vedtatt et forslag om betinget bistand knyttet til retur av asylsøkere som hverken er målrettet, fattigdomsorientert eller effektiv."

Og mer kunnskap og debatt om hvordan Norge vil og bør forholde seg til disse utfordringene får vi kanskje på fredag, da regjeringen i tillegg meldingen om utviklingspolitikk i lys av FNs bærekraftsmål vil lansere den varslede meldingen om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken (NB! Lansering utsatt for begge meldingene).

__________________________________

Aktuelle lenker:

• UNHCR (FNs flyktningorganisasjon)
• IOM (FNs organisasjon for migrasjon)
• UDI (Utlendningsdirektoratet)
• Asylsituasjonen, Justis- og beredskapsdepartementet
• Brende drøftet sikkerhet med EU, UD 04.10.16
  - Migrasjon vil være en stor utfordring i lang tid fremover. Vi trenger en Marshall-plan for Nord-Afrika, Sahel og områder øst for Middelhavet. Samtidig må Europa ta kontroll over sine yttergrenser, sa utenriksministeren.
• Hvordan forholde seg til langvarige humanitære kriser?, Norad 24.03.17
• Nansenseminaret 2017: Samtaler om flukt, Nansen Fredssenter 12-13 mai 2017
• Flyktninghjelpen
• Norsk dobbeltmoral, Perspektiv 05.01.17
• EU-Tyrkia-avtalen undergraver flyktningers rettigheter, Flyktninghjelpen 17.03.17
• Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie, Leger uten grenser 17.03.17
• En farlig verdenspolitikk, Amnesty 22.02.17
• Flyktningsituasjonen i verden, FN-Sambandet 20.02.17
• Leo Ajkic og “de skamløse jentene” får Fritt Ords Honnør, Fritt Ord 21.02.17
• A Marshall Plan with Africa, BMZ (Tyskland)
• Germany details its 'Marshall Plan' for Africa, EU Observer 19.01.17
• Germany’s Marshall Plan for Africa, Africa is a Country 15.03.17
• Development plan for Africa is patronizing, Nordiska Afrikainstituttet 20.07.2017
  Promoting investments and creating jobs are key features in the Marshall Plan with Africa. However, nothing in the document explains exactly how. Moreover, Henning Melber dismisses the plan as condescending to Africa and Africans.

Aktuelle rapporter:

• The reality of the EU-Turkey statement, Flyktninghjelpen, Oxfam og International Rescue Committee 17.03.17
• One year on from the EU-Turkey deal: Challenging the EUs Alternative Facts, Leger uten grenser 14.03.17
• Annual Report 2016-17, Amnesty International 22.02.17
• Root Causes and Drivers of Migration: Implications for Humanitarian Efforts and Development Cooperation, PRIO 2016

Tidligere relevante saker på rorg.no:

• Europa i identitetspolitikkens ekkokamre, rorg.no 15.03.17
• Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller?, rorg.no 25.01.17
• Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017, rorg.no 03.01.17
• Når globaliseringens tapere vinner: Trump, rorg.no 11.11.16
• Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken, rorg.no 22.02.16
• Flyktningkrisa 2015 - året derpå for Europa, rorg.no 27.01.16
• Veien videre i felles kamp mot IS og terror, rorg.no 23.11.15
• Hva gjør Europa med "regimeendringsflyktningene"?, rorg.no 08.09.15
• Flyktningkrise, moralposører og symbolpolitikk, rorg.no 26.06.15
• Vår felles framtid: terror, hat og frykt, rorg.no 27.01.15
• Behring Breivik og bin Laden, rorg.no 27.07.11
• Frihet, demokrati, militæret og Det muslimske brorskap, rorg.no 16.02.11
• Den arabiske verden i endring, rorg.no 03.02.11
• - Det flerkulturelle samfunn har feilet, rorg.no 01.12.10
• Medieskapt islamfrykt eller "clash of civilisations" á la Dagbladet?, rorg.no 04.03.10

Medieklipp og -debatt:

• - Kyniske bakmenn fyller gummibåtene med enda flere folk enn før. Du blir trist av å se dette, Dagbladet 24.03.17
  Natt til i går reddet den norske båten «Siem Pilot» 133 personer fra drukningsdøden. Elendige gummibåter fylles med enda flere mennesker enn før.
• - EU-Tyrkia-avtalen er en skrekkhistorie. Det handler om å holde folk ute, ikke å hjelpe, Dagbladet 22.03.17
  Ett år har gått siden avtalen ble undertegnet mellom EU og Tyrkia.
• EU vil ha plan for å stenge Libya-ruten, ABC Nyheter (NTB) 21.03.17
  Menneskesmuglere må bekjempes, grenseovervåkingen må styrkes, og utsendelser fra EU må intensiveres, konkluderer EU etter et møte med nordafrikanske ledere.
• Norge hadde den største nedgangen i asylsøknader i hele Europa, VG 21.03.17
  Fra 2015 til 2016 gikk antallet asylsøkere til Norge ned med 89 prosent, viser ferske tall fra EUs statistikkontor.
• Den norske muren må rives, kommentar av Sebastian Stein (Leger Uten Grenser) i VG 21.03.17
  Du har kanskje ikke sett Den norske muren. Det er fordi den ikke ligger på Svinesund. Den norske grensemuren går tvers gjennom Middelhavet, mellom Serbia og Ungarn og mellom Tyrkia og Hellas.
• De minste EU-landene tar imot flest migranter, ABC Nyheter (NTB) 20.03.17
  Av over 500 millioner personer i EU er rundt 34 millioner, mindre enn sju prosent, regnet som migranter. De minste landene har de mest åpne armene. 
• Akkurat nå, i Hellas og Tyrkia, finnes 10.000 grunner til at Norge bør ta større ansvar for flyktninger, kommentar av John Peder Egenæs (Amnesty International Norge) i Aftenposten 20.03.17
  Avtalen mellom EU og Tyrkia har vært katastrofal for mennesker på flukt. Kan Norge bidra til å bøte på skadene?
• Studie: EUs Tyrkia-avtale undergraver asylretten, ABC Nyheter (NTB) 17.03.17
  Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia har gjort det nærmest umulig å søke beskyttelse i Europa for asylsøkere og flyktninger, ifølge en fersk studie. 
• Over 1,2 millioner søkte asyl i EU i fjor, ABC Nyheter (NTB) 17.03.17
  Over 1,2 millioner mennesker, de aller fleste av dem syrere, afghanere og irakere, søkte asyl i EU i fjor, viser fersk statistikk.
• Tom flyktningtrugsel frå Tyrkia, kommentar av Morten Myksvoll (tyrkiskpolitikk.no) i Bergens Tidende 17.03.17
  Tyrkia trugar med å bryte flyktningavtalen. Det treng ikkje få så store konsekvensar som me kanskje skulle tru.
• Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia bør ikke kopieres, kommentar av Marta Rubiano Skretteberg og Jorge Nuño Mayer (Caritas) i Dagsavisen 17.03.17
  EU-Tyrkia-avtalen etterlater tusenvis av mennesker strandet under umenneskelige og nedverdigende forhold i Hellas. I tillegg tvinges de som vil søke beskyttelse i Europa til å velge stadig farligere ruter.
• Nasjonal migrasjonskontroll en illusjon, lederkommentar i Aftenposten 17.03.17
  Europeiske land vil ha nasjonal kontroll over asylstrømmen, men er avhengig av tiltak i andre land.
• Dansk innvandringsminister feiret innstramning nummer 50 med kake, Dagens Næringsliv (NTB) 15.03.2017
  Det har vakt oppsikt at Danmarks utlendings- og integrasjonsminister Inger Støjberg har valgt å feire innstramningene i innvandringspolitikken med bløtkake.
• Tyrkia truer med å utløse flyktningbølge: – Farlig å anta at Erdogan bløffer, NRK nyheter 14.03.17
  Situasjonen mellom EU og Tyrkia er mer spent enn den har vært på svært lenge, mener Tyrkia-forsker Siri Neset.
• Tyrkia: Flyktningavtalen med EU bør revurderes, Dagens Næringsliv (NTB) 14.03.17
  Tyrkias EU-minister Omer Celik tar til orde for å revurdere flyktningavtalen med EU. Avtalen har bremset strømmen av flyktninger og migranter til Europa.
• Nordmenn flest er positive til flyktninger, Vårt Land 14.03.17
  Flertallet av oss synes flyktninger bidrar positivt til samfunnet, viser en ny undersøkelse. Frp-velgere er minst begeistret for asylstrømmen til Norge.
• Bistand i bytte mot returavtaler er dårlig bistand, Kommentar av Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna) i Aftenposten 11.03.17
  Redd Barna oppfordrer Høyre til å skrote landsmøteforslaget om betinget bistand. Det er hverken fattigdomsorientert eller effektivt.
• Undersøkelse: Flertallet mener flyktninger bidrar positivt, VG 11.03.17
  7 av 10 nordmenn mener flyktninger bidrar til positivt mangfold, ifølge en undersøkelse gjort av Ipsos for Redd Barna.
• Med Stortinget i ryggen?, kronikk av Mari Seilskjær (NOAS) i Klassekampen 11.03.17
  Stortingets asylforlik går langt, men regjeringens innstramminger i asylpolitikken går mye lengre
• Rapport: Dette må Europa gjøre med innvandringsproblemet sitt, Ukeavisen Ledelse 10.03.17
  Selv om krigen i Syria kan få en løsning som stopper de store strømmene med flyktninger fra regionen, er det ingen grunn til å forvente lavere innvandringspress på sikt.
• Ungarsk politi anklages for å mishandle asylsøkere, ABC Nyheter (NTB) 10.03.17
  Leger Uten Grenser (MSF) ber ungarske myndigheter etterforske anklager om at politiet har mishandlet asylsøkere som er stanset på grensen til Serbia.
• Flyktningfamilier med norsk tilknytning skal forenes i utland, Vårt Land 10.03.17
  Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker å gjenforene flyktningfamilier i land «familien samlet sett har sterkere tilknytning til». Det skal gi færre til Norge.
• Strammer inn på familiegjenforening – møter massiv motstand, Vårt Land 10.03.17
  Familiegjenforening er en lite synlig innvandring til Norge. Regjeringen vil gjøre nåløyet trangere, men innvandringsministeren kritiseres kraftig i høring.
• KrF, SV og Venstre vil skrote midlertidig opphold for asylbarn, VG 08.03.17
  Det sitter nå 326 barn i norske mottak som bare har opphold til de blir 18 år. Venstre, KrF og SV vil skrote denne ordningen, men Ap sier nei.
• Ingen migrantløsning i sikte, kommentar av Per Anders Madsen i Aftenposten 07.03.17
  Migrantstrømmen fortsetter å sette EU under press. Forestående valg i Nederland, Frankrike og Tyskland gjør det enda vanskeligere å finne felles løsninger.
• Mangler tall på overgrep mot mindreårige asylsøkere, Dagsavisen (NTB) 07.03.17
  Overgrep mot flyktningbarn underrapporteres, advarer Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. Norge er blant landene som ikke fører statistikk.
• Uten kurs og retning, kommentar av Iselin Stalheim Møller i Dagsavisen (nye meninger) 06.03.17
  Juncker vil absolutt ikke være med på at EU-samarbeidet blir redusert til et rent økonomisk samarbeid, der tollfri handel er det eneste som gjenstår. Til gjengjeld har han snakket varmt om et EU i ulike hastigheter, der grupper av medlemmer kan øke samarbeidet på de områdene de vil, innen for eksempel forsvar og sikkerhet eller asylpolitikk.
• Bakvendt returpolitikk, kronikk av Eirin Hindenes og Ulrik Tuvnes (NOAS) i Dagsavisen (nye meninger) 06.03.17
  I fjor valgte 1.544 asylsøkere med avslag å returnere med støtte fra norske myndigheter, såkalt assistert retur. Flere enn de 1.374 som ble returnert med tvang. Det er bred enighet om at asylsøkere med endelig avslag helst skal returnere på egen hånd. Likevel har regjeringen over flere år kuttet i støtten til assistert retur, og satset massivt på politiets tvangsretur.
• 326 barn får bare bli i Norge til de fyller 18 år. Syray er et av dem, VG 06.03.17
  Det er tryggere under dynen i Ringsaker kommune enn det er i Afghanistan. Men det hjelper ikke.

• Mener Frps kamp for strengere innvandringspolitikk snart er i mål, NRK nyheter 04.03.17
  Per Sandberg mener den enorme asylveksten i 2015 bidro til at Frp langt på vei fikk gjennomslag for en innvandringspolitikk de ble hudfletta for tidligere.
• Fakta og misforståelser om tilbakekall av statsborgerskap, kronikk av Brynjulf Risnes (advokat) og Mads Andenæs (UiO) i NRK ytring 04.03.17
  Flere har hevdet at denne strenge praksisen var noe Stortinget var enige om da loven ble vedtatt i 2005. Etter vårt syn er dette slett ikke riktig. Til alt overmål er etter vårt syn den praksis som nå trer fram i strid med både lov, Grunnlov og våre internasjonale konvensjoner. Hvordan noen kan forsvare denne praksisen er vanskelig å forstå.
• Afghanistan-flyktningene: Farida håper fortsatt på retur til Norge, VG 04.03.17
  To år etter at de ble returnert til Afghanistan føles landet fortsatt like fremmed. Farida (11) venter på en avklaring på om familien får dra tilbake til Norge.
• Merkel i Nord-Afrika for å diskutere migrasjonsstrøm, ABC Nyheter (NTB) 03.03.17
  Tysklands statsminister Angela Merkel besøker Egypt og Tunisia der hun skal forsøke å finne løsninger for å redusere strømmen av migranter fra området.
• Flest nye bosatte fra Syria, Ukeavisen Ledelse 02.03.17
  Over nyåret var det registrert 725.000 innvandrere og 159.000 norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge.
• Afghanistan-returene: Ble ikke trodd i UDIs alderstest, VG 02.03.17
  Drømmen om et liv i Norge tok slutt da de ikke ble trodd på at de var under 18 år gamle. Nå vil alle tre flykte videre fra Afghanistan.
• Afghanistan-returene: De returnerte får 14 dager på hotell, VG 02.03.17
  Personene som returneres fra Norge til Afghanistan får tilbringe de første to ukene på et hotell, før de må klare seg selv.
• - SV snakket om det, vi gjorde det, Dagbladet 01.03.17
  Høyre/Frp-regjeringen har bosatt 50 prosent flere flyktninger enn hva SVs ministere klarte på fire år da de hadde ansvaret.
• Full alarm om unge asylsøkere: Traumatiserte, apatiske og redde, VG 01.03.17
  Usikkerhet og frykt rår blant enslige mindreårige i norske mottak.
• Hatkriminalitet i Tyskland: Daglig er det ti voldelige angrep på migranter og asylanter, Dagsavisen 27.02.17
  Tysk politiker: – Nazister truer flyktninger og derfor hele vårt demokrati.
• Venstres Abid Raja: Statsborgerskapssaken setter Frp-samarbeidet på spill, Aftenposten 25.02.17
  Abid Raja (V) mener at saken om familien som mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge, kan bli en «skjebnesak» for samarbeidet mellom regjeringspartiene og Venstre.
• Svenske sosialdemokrater tar til orde for regulert innvandring, Ukeavisen Ledelse (NTB) 24.02.17
  Ledelsen for Socialdemokraterna i Sverige vil ha kontroll på innvandringen og unngå "parallellsamfunn".
• Den usynlige muren, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 24.02.17
  Migranttilstrømningen i 2015-16, terroristfrykt og utfordringen fra høyrenasjonale partier har sendt det politiske ordskiftet i innvandringskritisk retning. Holdningene er skjerpet av terrorfrykt og fordi bare et lite mindretall av migrantene som nå krysser Middelhavet, er flyktninger kvalifisert til politisk asyl i Europa. Nasjonale, regionale og EU-initiativ for å begrense strømmen kommer tett.
• Frykt for forståelse, Morgenbladet 24.02.17
  Leo Ajkic fikk Fritt ords honnør for å vise frem flyktninglivet. Han har blitt herdet mot kritikken fra de som ikke liker trynet hans.
• Over 300 båtflyktninger har omkommet i Middelhavet i år, Aftenposten (NTB) 22.02.17
  365 migranter har så langt i år mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet til Europa, ifølge IOM. Mandag drev minst 74 omkomne personer i land i Libya.
• Leo løfter debatten, kommentar av Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende 22.02.17
  Fritt Ord mener at «Flukt» har skapt mye konstruktiv og opplysende debatt, særlig blant unge mennesker. Ajkics serie er bare på fem episoder, men på den tiden rekker han å dekke flyktningkrisen på en måten ingen andre nyhetsmedier her hjemme har klart.
• Antall asylsøkere falt kraftig i Danmark i fjor, ABC Nyheter (NTB) 21.02.17
  Mens 21.000 personer søkte om asyl i Danmark i 2015, falt tallet til 6.235 i fjor, viser tall fra Danmarks Statistik.
• Marsjerte for flere flyktninger til Spania, NRK nyheter 19.02.17
  Minst 160.000 demonstranter tok til gatene i Barcelona for å kreve at Spanias regjering tar imot flere flyktninger fra krigsherjede land.
• Vil gi bistand i bytte mot returavtaler, NRK nyheter 14.02.17
  Returavtaler kan være en effektiv strategi for å oppnå målet om flere tvangsreturer, slår ny rapport fast. Listhaug vil legge mer vekt på å bruke bistand for å få til flere avtaler.
• Signaleffektens viktighet, debatt av politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsministeren Espen Teigen (Frp) i Dagbladet 14.02.17
  Emil André Erstad, rådgiver for venstresidens tankesmie Agenda, håndplukker fakta og påstander for å underbygge en utgått innvandringsliberal holdning.
• Én av ti syrere takker nei til å komme til Norge, NRK nyheter 13.02.17
  Ti prosent av alle syriske flyktninger som er i prosess for å komme til Norge, takker nei til å komme hit. Flere trekk ved det norske samfunnet vekker skepsis.
• Har tatt imot flere flyktninger enn sin egen befolkning, NRK nyheter 13.02.17
  Den tyrkiske grensebyen Kilis har tatt imot dobbelt så mange flyktninger som sine egne innbyggere. Borgermester Hasan Kara synes byen fortjener Nobels fredspris.
• Strid rundt migrantavtale, Dagsavisen 13.02.17
  EUs plan for å stanse overfarten av migranter over Middelhavet møter hindre i Libya, som er kaotisk og politisk splittet.
• Italia vil tvangsutsende flere migranter, Dagsavisen (NTB) 09.02.17
  Regjeringen i Italia vil tvangsutsende flere migranter og sørge for bedre integrering av dem som får opphold.
• 160.000 asylsøkere skal flyttes - 11.966 er flyttet, VG (NTB) 09.02.17
  For 18 måneder siden vedtok EU at 160.000 asylsøkere fra Hellas og Italia skulle flyttes til andre europeiske land. Så langt er bare 11.966 blitt relokalisert.
• Myten om signaleffekten, kommentar av Emil Andre Erstad (Agenda) i Dagbladet 09.02.17
  Det var denne veka, i kjølvatnet av Trumps presidentordre om å stenge ute flyktningar frå ei rekke muslimske land, at fleire norske parti tok til orde for at Norge bør ta imot fleire kvoteflyktningar. Deriblant regjeringspartiet Høgre. Innvandringsminister Sylvi Listhaug var raskt på banen med eit innlegg på Facebook der ho sa at dette ikkje var aktuell politikk for regjeringa.
• Norge har hentet flere hundre asylsøkere fra Hellas og Italia, Aftenposten (NTB) 09.02.17
  I januar i år kom det 603 asylsøkere til Norge. Det er 50 prosent flere enn i januar i fjor.
• Drømmen om Norge brast, NRK nyheter 08.02.17
  Denne syriske familien vil heller tilbake til flyktningeteltet i Libanon, enn å bo i fint hus hvor de har alt i Nord-Norge.
• EUs ledere enige om plan for å stoppe innvandringen fra Libya, Dagens Næringsliv (NTB) 04.02.17
  Stats- og regjeringssjefene i EU har lagt fram en plan på ti punkter for å forsøke å dempe strømmen av innvandrere som tar sjøveien til Europa fra Libya.
• Eurojust: Rekordmange menneskehandelsaker i 2016, VG 03.02.17
  EU-landene får kritikk for at de ikke gjør nok for å bekjempe menneskehandel i en ny rapport. Eurojust frykter antall saker vil øke i 2017 som følge av flyktningkrisen.
• Solberg avviser at bombinga gir Norge et spesielt ansvar for å hjelpe i Libya, Dagbladet (NTB) 03.02.17
  EU legger milliarder på bordet for å få kontroll over strømmen av innvandrere som kommer til Europa fra Libya. Norge sitter inntil videre på gjerdet.
• Tyskland overtar 500 flyktninger fra Tyrkia hver måned, Dagbladet (NTB) 03.02.17
  Tyskland har besluttet å ta imot 500 flyktninger hver måned fra Tyrkia, opplyser statsminister Angela Merkel. Avtalen ble spikret under et møte med Tyrkias statsminister Binali Yildirim i Ankara torsdag kveld.
• Hvor mange flyktninger trengs det for å ødelegge velferdsstaten? , Morgenbladet 03.02.17
  Det kommer an på, svarer utvalgsleder Grete Brochmann.
• Rekordmange asylsøkere sendt tilbake til Norge i fjor, VG 03.02.17
  Norge tok i fjor imot mer enn tre ganger så mange asylsøkere fra EU enn Norge returnerte til andre EU-land, viser tall fra UDI.
• EU nøler i ny migrasjonskrise, kommentar av Per Olav Ødegård i VG 02.02.17
  Med våren kommer en ny strøm av migranter og flyktninger. Alle vet at de kommer når været blir bedre og sjøen roligere. Like sikkert er EU i villrede om hva de bør gjøre.
• Norge stiller opp for flyktninger, kommentar av Bård Ludvig Thorheim (rådgiver i UD) i Dagbladet 30.01.17
  I forhold til vårt eget folketall tar vi imot et betydelig antall kvoteflyktninger.
• Verdens fattigste land driver flyktningsentral, Vårt Land 28.01.17
  Verdens fattigste land, Niger, huser 300.000 flyktninger. Landet er samtidig blitt en sentral for menneskesmugling gjennom Sahara, til Libya, over Middelhavet og til Europa.
• EUs innvandringssjef er lei ordkløveriet om asylkvoter, ABC Nyheter (NTB) 27.01.17
  Det er på tide å gå videre, sier EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos om den giftige debatten om asylkvoter i EU.
• EUs nye løsning på «flyktningproblemet»: Send dem tilbake til Afrika, Aftenposten (Reuters) 27.01.17
  EU vil opprette «sikre leirer» i Afrika for å redusere antallet flyktninger og migranter som kommer til Europa.
• Tyskland er Europas håp, lederkommentar i Bergens Tidende 26.01.17
  Angela Merkel har vist ei imponerande politisk manøvreringsevne etter at ho vart utsett for massiv kritikk i kjølvatnet av hennar liberale haldning til å ta i mot flyktningar frå Syria-krigen. Ho måtte endre innvandringspolitikken i meir restriktiv retning, men utan å gje slepp på grunnleggjande prinsipp.
• Debatten må føres på riktig grunnlag, kronikk av Johan Berg (UNE) i NRK ytring 26.01.17
  Det er dessverre for ofte slik at advokater, stortingspolitikere og andre kommer med uriktige opplysninger om regelverket og utlendingsforvaltningen i forbindelse med enkeltsaker. Når stortingsrepresentant Hareide i «Debatten» i NRK sammenlikner tilbakekall med straff tåkelegger han hva tilbakekall er – å fastslå at man ikke fyller vilkårene for den tillatelsen man har fått.
• Rekord i antall tvangsreturer fra Norge i 2016, Dagsavisen 23.01.17
  I 2016 ble 8.078 personer som oppholdt seg ulovlig i Norge tvangsreturnert. Det er færre enn hva regjeringen hadde satt som mål, men flere enn tidligere år.
• Verden må våkne, kommentar av Tord Hustveit (UV) i Bergens Tidende 22.01.17
  Dersom resten av verden ikke øker antallet kvoteflyktninger og hjelper til med å avlaste Syria og dets nærområder, risikerer Syria å miste en hel generasjon. Ingen er tjent med et land i ruiner, uten mennesker med utdannelsen som trengs for å gjenoppbygge det. Ingen er tjent med nok et folk uten en fungerende stat, på evig flukt.
• Regjeringen vil videreføre de midlertidige innstramningene fra flyktningkrisen, VG 20.01.17
  Under flyktningkrisen i høsten 2015 ble det vedtatt flere midlertidige innstramningsforslag på grunn av de høye ankomstene. Nå vil regjeringen videreføre dem, selv om ankomstene er rekordlave.
• Vi bryter ikke loven, debatt av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) i Bergens Tidende 20.01.17
  Jeg er overrasket over at en ryddig avis som Bergens Tidende dessverre bidrar til å formidle misforståelser og feilinformasjon i saken som gjelder tilbakekallelse av statsborgerskap.
• Tilbakekall av statsborgerskap ved grovt identitetsjuks, kommentar av Frode Forfang (UDI) i Dagbladet 20.01.17
  Hvor strengt regelverket bør være i slike saker, er det selvsagt opp til politikerne å bestemme. 
• Alt handlar ikkje om Listhaug, Dag og Tid 20.01.17
  Mahad Abib Mahamud har mista statsborgarskapen sin. Og det er Sylvi Listhaug sin feil, seier norske medium. Der tek dei feil.
• Vi ser det skje. Hvorfor gjør vi ikke noe?Kommentar av Guro Waalen Borch (Alna SV) i Dagbladet 19.01.17
  «Kulde tar liv i Europa», står det. «Norge skulle tatt imot 750 i 2016». «Fryktar for dei som er på flukt i vinterkulda». «Thousands of refugees left in cold». Det skjer i vårt Europa; vårt eget Norge er medsammensvoren i EU-Tyrkia-avtalen, en avtale som har gjort det umulig for disse menneskene å komme seg ut.
• Listhaug vil skremme vekk asylsøkere med film, Vårt Land 19.01.17
  Sylvi Listhaug (Frp) sender ut ny avskrekkingsfilm som skal spres på sosiale medier verden over. Se den her.
• Unge asylsøkere går til grunne, Dagsavisen 18.01.17
  Dyp fortvilelse, selvskading og forsvinninger. Redd Barna og Vergeforeningen har aldri vært mer bekymret for de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på norske mottak.
• UDI bør ivareta mennesker, ikke bare innvandringskontroll, kommentar av Tonje Lilaas Larsen (Jussbuss) i Aftenposten 18.01.17
  Når vi i Jussbuss sliter med å få noe fornuftig ut av UDIs veiledning, må det være utrolig vanskelig for søkere som trenger veiledning i sin egen sak.
• Migranter er også mennesker, kronikk av Martha Rubiano Skretteberg (Caritas) i Dagsavisen (nye meninger) 17.01.17
  Det utspilles ufattelige menneskelige lidelser rett foran våre øyne og vi blir stående å se på. Ikke bare migranters og flyktningers rettigheter, men også deres verdighet som mennesker er truet. Det er et paradoks at det i globaliseringens tidsalder er livsfarlig å flykte eller migrere. Politikernes rådvillhet og mangel på løsninger er enda mer slående.
• Thorbjørn Jagland om regjeringens asylpolitikk: - Brutal for de unge og farlig for Europa, Dagbladet 17.01.17
  - Blir ofre for menneskesmugling og seksuell utnyttelse.
• EU vil gå til rota av folkevandring, kommentar av Einar Hagvaag i Dagbladet 16.01.17
  Strømmen av flyktninger byr på så mange, så store og så sammensatte utfordringer at det krever mange og omfattende grep. EU har satt opp et stort fond for å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til ulovlig innvandring til EU fra Afrika, nemlig fattigdom og mangel på arbeid. Det er utviklingshjelp for å få folk til å holde seg hjemme i stedet for å dra til Europa. I samme gate går EUs eksterne investeringsplan.
• Trump: Merkel gjorde katastrofal feil med migranter, Dagens Næringsliv (NTB) 16.01.17
  USAs påtroppende president Donald Trump sier Tysklands statsminister Angela Merkel gjorde en «katastrofal feil» da hun lot mange flyktninger slippe inn i landet.
• Hvorfor holdes det ikke krisemøter?, kommentar av Guri Waalen Borch (Alna SV) i Dagbladet 16.01.17
  Europa viser at disse menneskene ikke er verdt å redde. 
• Asyltall med bismak, lederkommentar i Aftenposten 16.01.17
  Asyltallene synker, men det er liten grunn til å feire.
• UDI vurderer å tilbakekalle 500 norske statsborgerskap, VG 16.01.17
  Mahad Abib Mahamud (30) er ikke alene om å miste sitt sitt norske statsborgerskap. UDI vurderer det samme for 500 andre.
• Siem Pilot registrerer alle døde, Aftenposten (a-magasinet) 15.01.17
  Trapani, Sicilia: Hvis noen kommer om 30 år og spør etter døde som har vært om bord på Siem Pilot, skal de få svar, sier politiet.
• Rapport fra Norges nye yttergrense, Morgenbladet 13.01.17
  Hellas er i skvis mellom verdens elendighet og europeisk opinion. Førstnevnte produserer flyktninger, sistnevnte vil ikke ta dem imot.
• Norge har nå den største nedgangen i asylankomster i Europa, Aftenposten 13.01.17
  – Det henger sammen med migrantenes preferanser. Og signalene fra Norge har gjort at vi for øyeblikket oppleves som mindre attraktivt, tror UDI-direktøren.
• Folk fryser i hjel fordi Europa er handlingslammet, kommentar av Kristin Antun (MDG) i Dagbladet 12.01.17
  Mange bor utendørs eller i telt, uten strøm, varme, toalett og dusj, og med lite klær. Europa gjør åpenbart ikke nok.
• Flyktninger i Europa inne i en iskald vinter, VG 12.01.17
  Snø og minusgrader møter flyktningene som tilbringer vinteren i provisoriske flyktningleirer.
• Kraftig asylnedgang i Tyskland, NRK nyheter (NTB) 12.01.17
  Tyskland mottok i fjor 280.000 asylsøkere, en kraftig nedgang fra året før da 890.000 asylsøkere kom til landet.
• Høyre vil ha strengere asylpolitikk: Skal ikke kopiere Frp-Sylvi, VG 12.01.17
  Flere skal alderstestes og reglene for asyl og familiegjenforening må skjerpes, ifølge programkomiteen i Høyre, som hevder de ikke konkurrerer med Frp om å være strengest.
• Nå kommer EU-flyktningene, Vårt Land 10.01.17
  Norge er nå i ferd med å få fløyet inn flyktningene vi ­lovet å hente fra Italia og Hellas. I resten av EU går prosessen fortsatt i sneglefart.
• Historisk lave asylsøkertall​: – Stengte grenser og kontroller er årsaken, ikke signal og symbolpolitikk, Ukeavisen Ledelse 06.01.17
  Generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå er ikke overrasket over at få flyktninger tok seg til Norge i fjor og hevder at Listhaug svikter rettssikkerheten til asylsøkere.
• 3.460 asylsøkere til Norge i fjor – rekordmange får bli, Aftenposten (NTB) 06.01.17
  I fjor kom det 3.460 asylsøkere til Norge. Det er det laveste tallet på nesten 20 år, ifølge UDI. Samtidig har 12.700 asylsøkere fått opphold, noe som er ny rekord.
• 5482 stakk av fra norske mottak i 2016. Nå vil Regjeringen sette fotlenker på asylsøkere. Aftenposten 06.01.17
  Tusenvis av asylsøkere forsvinner ut av mottakene. Nå vil Regjeringen ha mer kontroll og vurderer bruk av fotlenker og elektronisk overvåking.
• Langt færre asylsøkere enn ventet i Danmark i 2016, Dagsavisen (NTB) 05.01.17
  6.072 personer søkte asyl i Danmark i løpet av 2016. Ved begynnelsen av året spådde den danske Venstre-regjeringen at det ville komme 25.000.
• Skal få kontroll på migrantene, Dagsavisen 05.01.17
  Fjorårets avtale med Tyrkia stanset flyktningstrømmen til Europa via Hellas. Nå står afrikanske land for tur.
• Merkel vil lære om norsk asylpolitikk, VG 05.01.17
  – Det vi blir kritisert for i Norge, som returpolitikken og strenge krav til integrering og deltagelse, ser de positivt på i Tyskland og ønsker å lære av, sier Solberg til VG.
• Norge viser dobbeltmoral i flyktningspørsmålet, kommentar av Pål Nesse (Flyktninghjelpen) i Aftenposten 05.01.17
  Norge ber landene i «nærområdene» vise raushet og yte beskyttelse til dem som flykter, mens det er et uttalt mål at færrest mulig skal få det samme hos oss.
• Tyskland behandler halve asyl-bunka, Vårt Land 04.01.17
  Tyskland tar flere asylsøknader enn alle de 27 andre EU-medlemmer til sammen.
• Flyktningkrisa er ikke over, kommentar av Hilde Michelsen (NTNU) i Dagbladet 02.01.17
  Selv om flyktningkrisa ikke er like synlig for meg eller deg lenger, er den ikke over.