Innlegg i debatten om utviklingsministerens redegjørelse om utviklingspolitikk, 8. mai 2001
For referat fra debatten i fulltekst, se Referat fra Stortingets debatt om den utviklingspolitiske redegjørelsen, 8.5.01
Siri Frost Sterri (H) : Etter utviklingsministerens redegjørelse den 24. april sendte Høyre ut en pressemelding med følgende overskrift: « Høyre får gjennomslag i utviklingspolitikken. » Statsrådens redegjørelse inneholdt mange riktige analyser og varslet også om tiltak som på flere punkter er i tråd med hva Høyre lenge har etterspurt.
Mest overrasket, men allikevel tilfreds, var vi vel over at Regjeringen bare en uke etter at Høyre i en interpellasjon etterlyste hva den ville gjøre for å bidra til økt markedsadgang for utviklingslandene, valgte å følge EU og fjerne alle tollbegrensninger på alle varer fra de fattigste utviklingslandene. Statsrådens svar til meg ga oss ingen signaler om det; svaret dreiet seg faktisk svært lite om viktigheten av handel for å bidra til vekst og utvikling i utviklingslandene. Men nå har heldigvis Regjeringen endret syn: Handel skal bli en integrert del av Regjeringens samlede politikk overfor utviklingslandene, slik jeg etterlyste i interpellasjonen.
Jeg registrerer at statsråden mener Norge går lenger enn EU i å åpne for varer fra utviklingslandene. Det er bra. Men som EUs kommissær for utvikling og bistand, Poul Nielson, uttalte da han var i Norge i forrige måned:
« Det er bra at noen åpner grensene for utviklingslandene. Men det er langt bedre hvis et helt kontinent bestemmer seg for å gjøre det. »
Høyre er allikevel tilfreds med at Regjeringen skal gjennomføre ordningen for alle produkter fra 1. juli neste år. Og Høyre er beredt til å gå videre. Vi vil bygge ned og på sikt avvikle tollsatsene på industrivarer og landbruksvarer fra flere utviklingsland enn de 48 fattigste, slik også vårt landsmøte nå i helgen bekreftet.
For å introdusere reformene i utviklingspolitikken som Regjeringen har tenkt å gjennomføre, sa utviklingsministeren:
« ... bistandsdebatten må ikke bli en debatt som ensidig dreier seg om volum og prosenter. Det politiske ordskiftet rundt norsk bistand er for ofte blitt redusert til et spørsmål om hvor stor andel av bruttonasjonalinntekten vi ser oss i stand til å bruke på bistanden.
Vi må bli flinkere til å debattere kvalitet og effektivitet. »
Igjen: Jeg kunne ikke vært mer enig! Det er jo nettopp dette Høyre har etterlyst, nemlig fokusering på hvordan norsk bistand virker. Skaper den utvikling? Når vi målsettingene vi setter oss? Det er viktig at vi nå greier å holde dette fokuset. Mer penger gjør ikke nødvendigvis bistanden bedre. Fokusering på kvalitet og effektivitet, derimot, gir oss analyser som vi i neste omgang kan bruke til å hjelpe flere på en bedre måte.
I innstillingen til bistandsmeldingen som ble behandlet i 1996, tok Høyre til orde for å konsentrere norsk bistand om færre land og regioner. Vi tok til orde for å avvikle stat til stat-bistand til land i Mellom-Amerika, og at det heller ikke skulle opprettes noen regionalbevilgning til dette området. Vår begrunnelse var at det var behov for en mer konsentrert og effektiv bistand. Vi har også etterlyst en klarere prioritering av bistand til land som viser politisk vilje til selv å gjennomføre reformer, og dermed også vilje til å redusere eller avvikle samarbeidet med land som ikke selv foretar prioriteringer som kommer den fattige delen av befolkningen til gode, og som ikke bidrar til en positiv utvikling.
Når Regjeringen nå varsler at den vil redusere antall land som Norge kan ha et langsiktig og omfattende samarbeid med, er det med bakgrunn i tilsvarende hensyn. Vi imøteser derfor gjennomgangen av hvilke og hvor mange land Norge bør samarbeide med. En slik gjennomgang burde etter Høyres mening ha kommet for lenge siden.
Norge har ligget i front når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Men vi har antakelig ikke lagt nok vekt på hva som skal til for på varig basis å bringe flere mennesker ut av fattigdom. Det må vi nå bøte på ved å legge om bistanden vår.
Rapportene som forskerne Paul Collier og David Dollar har utarbeidet på oppdrag av Utenriksdepartementet, bør være et viktig verktøy for Regjeringens arbeid, i tillegg til Verdensbank-rapportene « Assessing Aid » og « Reforming Aid », som også Høyre har vist til ved tidligere budsjettbehandlinger. Blant annet foreslår Verdensbank-rapportene å redusere støtten til land som Norge har gitt store bidrag til over lang tid, som Tanzania, Zambia, Mosambik og Nicaragua. Samtidig må bistanden kunne trappes opp andre steder.
Det er et viktig fremskritt for utviklingspolitikken at det er skapt bred konsensus internasjonalt om viktige kriterier som demokratisering, fordeling, menneskerettigheter og ansvarlig ressursforvaltning. Høyre imøteser med forventning en forbedret rutine for resultatrapportering til Stortinget som i langt større grad er samordnet med de internasjonale utviklingsmålene.
« Godt styresett » har blitt et viktig begrep i vurderingen av hvilke land som bør prioriteres som mottaker av norsk bistand. I utvalget av kriterier for godt styresett mener Høyre det er viktig også å tilføye økonomiske kriterier, som f.eks å tilrettelegge for investeringer og privat næringsliv og bidra til å skape likeverdige rammebetingelser.
Her er det imidlertid svært viktig at industrilandene bidrar. Målet er å integrere utviklingslandene i den globale markedsøkonomien og å koordinere innsatsen overfor utviklingslandene bedre, både i FN og i andre fora. EU-landene legger stor vekt på større grad av arbeidsdeling seg imellom. Det kunne vært interessant å ha fått utviklingsministerens synspunkter på hvordan Norge i større grad kan koordinere norsk politikk med EU-landenes på det utviklingspolitiske området.
De frivillige organisasjonenes rolle i utviklingspolitikken er betydelig og må tas vare på. Her ligger det betydelig kompetanse, erfaring og ikke minst et engasjement som er blitt en viktig del av vår bistandstradisjon. Organisasjonene kan også utnytte kanaler og måter å jobbe på som det er vanskeligere for statlige aktører å bruke.
Men det betyr ikke at det ikke er behov for reformer og gjennomgang av virksomheten også her. Dersom det er mulig å få mer ut av hver bistandskrone, bør de mulighetene utnyttes. Høyre tror en bedre koordinering med norske utviklingspolitiske føringer er riktig, men det må ikke fjerne mulighetene for organisasjonene til også å gå egne veier. Når det er sagt, vil det å utvikle tiltak som styrker det sivile samfunn, være en viktig del av en helhetlig bistandspolitikk, særlig for land med skjøre demokratier.
Det finnes flere slike skjøre demokratier - også i vårt eget nærområde. Dessuten står fattigdomsproblemene mange steder ikke tilbake for det vi ser i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I Russland, i SUS-landene og andre land i Europa har andelen av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom, økt på 1990-tallet, ifølge Regjeringens eget langtidsprogram. Her ligger det utfordringer - ikke bare for norsk utenrikspolitikk, men også for norsk utviklingspolitikk og for frivillige organisasjoner.
Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken Joseph Stiglitz har uttalt at i dag lever nesten annenhver russer i fattigdom. Han feller en hard dom over IMF og Verdensbankens politikk overfor Russland. Han peker på at rask privatisering har fungert noen steder, men i Russland har vi sett en utvikling hvor offentlige monopoler er blitt erstattet med private. Frigjorte midler er blitt investert helt andre steder enn i det russiske samfunn.
Høyre har lenge vært opptatt av at Norge kunne hatt en rolle i å bygge opp et sivilt samfunn, en satsing mot det å bygge opp frivillige, humanitære organisasjoner i Russland. Vi har fått lite gehør for en slik målsetting i det politiske miljø, men møter større forståelse i frivillige organisasjoner. Hvis vi skal gjøre noe som monner, må vi sette oss klare mål og bygge opp sterkere relasjoner med det som måtte finnes av humanitære organisasjoner i Russland. Foreløpig er vel Røde Kors den viktigste aktøren. Norge har forutsetningene for å kunne gjøre en slik innsats, vi har erfaring, kompetanse og engasjement. Men den politiske viljen uteblir.
Utviklingsministeren slo Høyre i hartkorn med Fremskrittspartiet i sin redegjørelse. Det er greit at bistand er politikk, men i dette tilfellet er det redusert til retoriske triks. Utviklingsministeren vet utmerket godt at Høyre og Fremskrittspartiet står milelangt fra hverandre på dette området - det sa også reaksjonene hun fikk på redegjørelsen sin alt om: Carl I Hagen valgte å gå til frontalangrep på Regjeringen, mens Høyre uttalte at vi er i ferd med å få gjennomslag for viktige krav i utviklingspolitikken.
Og selv om det burde være overflødig, ser jeg meg nødt til å minne om at Fremskrittspartiet la frem forslag om å avvikle den statlige u-hjelpen og redusere bistandsbudsjettet med 7,2 milliarder kr. Dette er en politikk Høyre på ingen måte kan støtte.
[Neste innlegg av Siri Frost Sterri]
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjell Engebretsen (A) : Representanten Frost Sterri gjorde et poeng av at en uke etter en interpellasjon fra Høyre her i salen var saken klar når det gjaldt import fra MUL-landene, og gav derigjennom et inntrykk av at dette var det Høyre som drev fram gjennom denne interpellasjonen. Her i salen vet vi hvordan disse tingene egentlig fungerer, og at denne interpellasjonen kom fordi man visste at ting da var i ferd med å falle på plass.
Import fra MUL-landene er vi enige om. Det som er litt ugreit mellom Høyre og kanskje de fleste andre partiene, er at Høyre reduserer sin bistandsdeltakelse med ca 20 %. Det betyr et par tusen millioner kroner som Høyre ikke er med på. Man sier at dette vil man ta igjen gjennom import fra MUL-landene. Det som er vår bekymring, er at vel sies det ja til import fra MUL-landene, men det er samtidig nødvendig å fortsette å bygge opp de sivile strukturene og utdanning, helse osv. i disse landene, ellers havner vi i den situasjonen at eksporten derfra ikke vil være stabil, og eksportinntektene vil ikke komme folket i de fattige landene til gode, men vil kunne havne i enkeltes lommer. Og dessuten, hvis ikke disse landene har en god styringsform og en god sivil struktur, vil det også være slik at muligheten for og faren for at disse landene utvikles til rene transittland for varer som skal eksporteres på meget gunstige betingelser, også er tilstede.
Får jeg spørre representanten Frost Sterri om Høyres oppfatning er at disse milliardene som de bevilger mindre til bistand, vil bli dekket opp gjennom en økt eksport fra disse MUL-landene allerede fra dag én.
Siri Frost Sterri (H) : La meg aller først si at selvfølgelig tror ikke Høyre at den interpellasjonen jeg reiste på vegne av vårt parti en uke før utviklingsministeren holdt sin redegjørelse og bekjentgjorde Regjeringens standpunkter i forhold til å avvikle tollsatsene for de fleste vareslag fra MUL-landene, var avgjørende. Det tror vi slett ikke. Men også representanten Engebretsen vet utmerket godt at dette ikke er første gang Høyre reiser dette spørsmålet i Stortinget. Dette har vi nå jobbet med gjennom flere budsjettinnstillinger, så bare ved å gå tilbake til budsjettinnstillingen sist høst vil han der finne at Høyre fokuserte meget sterkt på dette.
Jeg vil heller ikke underkjenne, tvert imot har jeg gitt statsråden ros for dette initiativet, som får klar støtte fra Høyres side. Jeg har nå signalisert at vi også ønsker å gå videre, for det er helt opplagt at det er viktig, samtidig som vi fra norsk side må gå inn med investeringer. Vi må bistå for å bygge opp et lokalt næringsliv i de fattige landene og selvfølgelig også åpne våre markeder så de får solgt varene sine.
Jeg tror ikke representanten Engebretsen er så naiv som han kunne synes å være med det spørsmålet han stilte til slutt, om dette på en måte skulle dekke gapet mellom det Arbeiderpartiet ønsker å bevilge i utviklingsbistand, og det Høyre har landet på. Jeg tror ikke det, for dette er selvfølgelig ikke så enkelt. Men jeg har lyst til å minne om at Høyre også er utålmodig og faktisk ønsker å bevilge mer til nærområdene, som et ledd i den utviklingspolitiske bistanden, og som hr. Engebretsen også bør ta med i det regnestykket han nå presenterte.
[Neste innlegg av Siri Frost Sterri]
Lisbet Rugtvedt (SV) : La meg først få rose Høyres engasjement for de fattige i våre nærområder. Det er bra at vi blir minnet om behovet for å gi en håndsrekning til bl.a. Russland. Men hvorfor i all verden skal dette måtte gå på bekostning av støtten til Afrika? For meg er det også vanskelig å forstå hvordan man kan ha mage til å slåss for kutt i bistanden til verdens aller fattigste og gå inn for massive skattelettelser for noen av verdens aller rikeste.
Men det gir en strime av håp når jeg ser hvilke krasse utfall folk som en skulle tro stod Høyre nærmere enn meg, hadde mot Høyres prioteringer i årets statsbudsjett. Næringslivets Ukeavis sa det slik den 3. november 2000:
« Vi fatter ikke poenget med å ta fra de svakeste og fattigste i verden et par milliarder. Høyre kan da arbeide for at vi skal fjerne toll og andre handlingshindringer som u-landene vil nyte godt av uten å skulle kompensere med kutt i bistanden. Overfor verdens fattige er det grovt å ville gi med den ene handa og ta med den andre. »
Kan representanten Frost Sterri forklare poenget med Høyres kuttforslag? Er det et prinsipp for Høyre at vi skal ha lavere bistandsbudsjett, uansett hvilken økonomisk situasjon Norge er i?
Siri Frost Sterri (H) : Høyre har høye ambisjoner på flere viktige politiske områder, som ikke minst kom frem på landsmøtet som Høyre avviklet i helgen.
La meg si til hele problemstillingen når det gjelder Høyres utviklingspolitikk: Vi er ikke først og fremst opptatt av prinsippene som går på at pengene skal utgjøre 1 % av BNI, uansett om de er vel anvendt eller ikke. Vi ser jo at dette, med den smule debatt vi har hatt så langt i dag, og med de meldinger vi har fått om at nivået på bistanden vår i fjor gikk ned - ikke nødvendigvis som et resultat av at det ikke ble bevilget tilstrekkelig med midler, men på grunn av andre utenforliggende forhold - er håpløst som et kriterium for hvorvidt vi er snille og gode og ønsker å ta det ansvar som det også må påhvile oss som nasjon å ta for fattige i andre deler av verden.
Men jeg syns det er underlig at vår bistandspolitikk skal dreie seg om alle andre områder i verden enn vårt eget kontinent. Jeg syns at vi også som nasjon har et ansvar for å bistå våre fattige naboer, ikke minst i Nordvest-Russland. Derfor har vi valgt å engasjere oss sterkt for å påvirke et flertall i Stortinget til å inkludere våre naboer i vår utviklingspolitiske bistand slik at dette ikke nødvendigvis går på bekostning av Afrika. Det vi har sagt, er at vi ønsker en bedre kvalitet på vår bistand, vi ønsker å få mer ut av hver bistandskrone. Vi sier at da må vi ha konsentrasjon, og vi må først og fremst hjelpe der hvor vi har best forutsetninger for å hjelpe.
