Etter at det var besluttet å investere deler av fondet i aksjer gikk regjeringen Bondevik I (sentrumsregjeringen) høsten 1997 inn for å utarbeide etiske retningslinjer for oljefondet. Det var en tanke som i utgangspunktet ble møtt med betydelig motstand i Finansdepartementet og toneangivende deler av det politiske og finansielle miljø. Denne rapporten viser at norsk sivilsamfunn, med informasjonsstøtte fra Norad, bidro vesentlig til å "gjøre det umulige mulig" gjennom blant annet FIVHs prosjekt Norwatch og samordning av sivilsamfunnets pådriverarbeid gjennom Forum for utvikling og miljø (ForUM). Sammen med engasjerte politikere, herunder "de etiske retningslinjenes far" Øystein Djupedal (SV), media og andre aktører, bidro sivilsamfunnet til at Stortinget i 2004 vedtok etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet.

Informasjonsstøtten har i årene som fulgte bidratt til større demokratisk deltakelse i politiske prosesser knyttet til den videre utviklingen av de etisk motiverte retningslinjene for oljefondet ved at et bredt mangfold av norske organisasjoner har engasjert seg i dette temaet. Støtte til ulike informasjonstiltak har bidratt til mer og bedre kunnskap og debatt i organisasjoner og miljøer som mottok slik støtte, men også i og overfor deres utvalgte målgrupper, folk flest og den interesserte allmenhet, så vel som sentrale beslutningstakere og aktører, som Stortinget, Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank. 

Denne rapporten viser at sivilsamfunnets tiltak og virksomhet på dette feltet, med informasjonsstøtte fra staten og i samspill med andre aktører, har hatt betydelig samfunnseffekt og bidratt til en rekke viktige utviklingspolitiske effekter i Norge, herunder at:

• Stortinget vedtok etiske retningslinjer for oljefondet (2004),
• Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper - som landminer, klasebomber og atomvåpen (2004),
• Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av tobakk (2009),
• FN og OECD fastslo at Norges Bank, som minoritetsaksjonær gjennom oljefondet, har et ansvar for at selskaper det er investert i respekterer menneskerettighetene (2013),
• Stortinget besluttet å bevare Etikkrådets uavhengighet da organiseringen ble gjennomgått (2014).
• Stortinget vedtok at oljefondet skulle trekke seg ut av kull (2015),
• Norges Banks (NBIMs) forventningsdokumenter om barns rettigheter, klima og vannforvaltning ble styrket (2015) og at
• NBIM la fram et nytt forventningsdokument om menneskerettigheter (2016).

Informasjonsstøtten har også bidratt til sivilsamfunnets virksomhet på andre områder knyttet til forvaltningen av oljefondet, som vil kunne gi utviklingspolitiske effekter i fremtiden, herunder at:

• forslag om at oljefondet skal trekkes ut av alkohol står på den politiske dagsorden,
• forslag om at oljefondet må gå inn i kampen mot skatteparadiser står på den politiske dagsorden og kan føre til at NBIM i 2017 utarbeider et forventningsdokument om skatt og åpenhet,
• forslag om at oljefondet skal investere mer i fornybar industri og utviklingsland står på den politiske dagsorden og kan gjøre fremskritt i 2017,
• forslag om utarbeidelse av etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner står på den politiske dagsorden og kan gjøre fremskritt i 2017 og at
• krav om økt åpenhet i NBIMs eierskapsdialog med selskaper oljefondet er investert i holdes på dagsorden i den kritiske debatten om forvaltningen av oljefondet.

NBIMs oppfølging av de etiske motiverte retningslinjene, herunder de forventningsdokumenter som er utarbeidet på ulike felt, gjennom forvaltningen av fondet og eierskapsdialogen, vil være av vesentlig betydning for i hvilken grad det oppnås globale og bærekraftige utviklingseffekter. Det er derfor grunn til å merke seg at det feltet flest organisasjoner oppgir at de i liten grad har oppnådd resultater på er i spørsmålet om åpenhet i NBIMs forvaltning og eierskapsdialog. Gjennom de utviklingspolitiske effektene i Norge synes det likevel rimelig å konkludere at informasjonsstøtten har bidratt til globale og bærekraftige utviklingseffekter ved at:

• Etisk motiverte retningslinjer for forvaltningen av oljefondet har styrket global standardutvikling for bærekraftig utvikling, har blitt oppfattet som en internasjonal "gullstandard" for forvaltning av statlige investeringsfond og NBIMs praksis følges i varierende grad av andre investeringsfond og selskaper.

I rapporten gis det eksempler på dette. Stortingets vedtak i 2004 om at oljefondet skulle trekkes ut av selskaper involvert i produksjon av klasebomber bidro til at en rekke andre store investeringsfond fulgte opp og gjorde samme, slik også vedtaket om uttrekk av kull i 2015 fikk tilsvarende effekt på store fond i utlandet. Etter eierskapsdialog med selskapet Monsanto og andre ledende globale aktører innen planteforskningsindustrien, kunne NBIM i 2009 kunngjøre at disse hadde gått sammen om en avtale om bekjempelse av barnearbeid innen frøproduksjon. Parallelt med palmeoljekampanjen i regi av Grønn Hverdag og Regnskogfondet, med informasjonsstøtte fra Norad, solgte oljefondet seg ut av verdens største palmeoljeselskap, Wilmar, og 22 andre palmeoljeselskaper i 2012. Året etter kunngjorde Wilmar at selskapet hadde besluttet å ikke produsere palmeolje som raserer regnskog eller kjøpe palmeolje fra selskaper involvert i regnskogødeleggelse. Og Etikkrådet rapporterte i sin årsrapport for 2014 om at mange selskaper endrer adferd eller setter i verk tiltak for at grunnlaget for å bli utelukket fra oljefondet faller bort. 

Likevel, selv om det kan gis mange og gode eksempler og sentrale aktører har fremhevet oljefondets påvirkningskraft og potensial, så er dette et felt det er vanskelig å dokumentere. Dels vil endringer i selskapers og andre investeringsfonds praksis, så vel som global standardsetting, normalt påvirkes av mange faktorer. Oljefondets påvirkning vil være én av flere faktorer som i varierende grad tillegges vekt. Dels vet vi lite eller ingenting om hvilken effekt slike endringer faktisk har for de selskapene, landene, lokalmiljøene og menneskene det gjelder. Her trengs det grundigere undersøkelser og forskning.

Sivilsamfunnets engasjement når det gjelder forvaltningen av oljefondet har imidlertid også hatt en mer direkte global utviklingseffekt ved at det har bidratt til internasjonal standardutvikling knyttet til næringsliv og menneskerettigheter. Norge og NBIM har ment at oljefondet, som minoritetsaksjonær, ikke har ansvar for at selskaper det er investert i respekterer menneskerettighetene. ForUMs klage til OECDs kontaktpunkt i Norge på NBIM i Posco-saken, samt innspill fra ForUM og FIAN overfor FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen), har imidlertid bidratt til at både FN og OECD har slått fast at også minoritetsaksjonærer har et ansvar. Det gjenstår nå å konkretisere hva dette ansvaret består i.

De resultatene av informasjonsstøtten som er oppnådd på dette temaet ville ikke vært mulig uten den omleggingen av formålet for informasjonsstøtten som startet på 1990-tallet og ble forankret i et bredt flertall på Stortinget. Omleggingen åpnet for at støtten kunne benyttes til å sette fokus på utviklingspolitiske saker utover bistand, stimulerte til kritisk debatt og oppmuntret sivilsamfunnets rolle som pådrivere og vaktbikkjer i utviklingspolitikken. Resultatene ville heller ikke vært mulig uten en forvaltning av støtten basert på flerårige rammeavtaler som sikret forutsigbarhet og langsiktighet i støtten til sivilsamfunnets arbeid.

Faktorer som har bidratt til at sivilsamfunnets arbeid har gitt gode resultater omfatter blant annet at sivilsamfunnet i Norge har vært gode på å bygge og bruke nettverk nasjonalt og internasjonalt, bygge opp kompetanse over tid, evne og vilje til å identifisere og følge opp viktige saker over tid og evne til å få laget gode rapporter med grundig, objektiv og balansert informasjon som har gitt troverdighet og fremskaffet ny og bedre kunnskap, så vel som nye perspektiver og løsningsforslag på aktuelle problemstillinger.