For Europas del ble 2016, i likhet med 2015, blant annet preget av flyktningkrise og terror. Tross dette bidro FNs nye bærekraftsmål og klimatoppmøtet i Paris i 2015 til håp for framtiden. Om 2016 har bidratt til å styrke dette håpet er et åpent spørsmål. 

- Vi kan ikke fortsette å øke forskjellene mellom rike og fattige slik det har skjedd de siste tiårene, skrev redaktør av Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, i en kommentar ved det forrige årsskiftet og konkluderte slik:

"En snev av jubelår for de fattige hadde gjort seg i 2016."

Noe slikt jubelår ble det ikke i 2016 og i en omfattede rapport om FNs bærekraftsmål fra DNV-GL sist høst ble det istedet advart om at "verden vil særlig gjøre det dårlig på ulikhet". Og verdens klimaforhandlere, som i november møttes i Marrakech for å følge opp klimaavtalen fra Paris, støtte på uforutsett motbør, som forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero formulerte slik i en kronikk på NRK ytring:

"Valget av Donald Trump som USAs president, kan vanskelig sees som noe annet enn et alvorlig tilbakeslag for internasjonal klimapolitikk."

I en usikker verden er det grunn til å frykte at det blir stadig mer fokus på egeninteresser og veivelg i utenriks- og sikkerhetspolitikk, enn på klima- og utviklingspolitikk. Årets nyttårstale fra statsminister Erna Solberg (H) kan kanskje være et varsel om nettopp det (se utdrag i høyremargen)?

- Statsministeren nevnte ikke flyktningkatastrofen i Midtøsten, krigen i Syria, det amerikanske presidentvalget, de mange terroranslagene rundt om i verden eller den britiske EU-avstemningen med ett ord i nyttårstalen, konstaterer hvertfall NTB, som også formidler kritikk fra opposisjonen. Marit Arnstad (Sp) mener at Solberg hadde en enkel analyse av internasjonalt samarbeid og handel og Jonas Gahr Støre (A) og Audun Lysbakken (SV) savner omtale av klimapolitikken.

Hvor vår egen regjering lander i sine avveininger mellom hensynet til norske egeninteresser og globale miljø- og utviklingshensyn vil vi trolig få mer debatt om i løpet av våren. Regjeringen har varslet at den vil legge fram både en stortingsmelding om veivelg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og en stortingsmelding om utviklingspolitikk og FNs bærekraftsmål. 

- Står vi foran et sammenbrudd av verdensorden?

Tett oppunder jul kunne statsminister Erna Solberg (H) orientere Stortinget om "en normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina". I sin nyttårstale sa hun at hun var "glad for at Norge igjen har etablert normalt samarbeid med Kina", men la også til at:

"Historien har også lært oss hvordan det er å være en liten brikke i stormaktenes spill."

– Kina er åpenbart den viktigste saken for regjeringen i året som har gått, sa Kina-ekspert Henning Kristoffersen til NRK i en kommentar til talen. Han reagererte imidlertid på at statsministeren gikk fra å snakke om Kina til å si at Norge står tryggest med "land som deler våre demokratiske verdier" og utdypet det slik:

"Kina fremstår mer og mer som en stabiliserende faktor i verden med økende usikkerhet i Vesten, ikke minst med Brexit og Trump i USA. Det kan synes paradoksalt ettersom Erna Solberg også sa at vi står tryggest når vi står sammen med andre land som deler våre demokratiske verdier."

- Norge har alltid snakket med innestemme når stormakter valser over menneskerettigheter, påpeker Nikolai Hegertun i Civita i en kommentar i Dagens Næringsliv. I økende grad kan denne "innestemmen" bli brukt overfor land og myndigheter som ikke er blant våre tradisjonelle allierte og heller ikke deler våre demokratiske verdier og vårt syn på menneskerettighetene.

- Med Trump vil "den vestlige verden slik vi kjenner den i dag nesten garantert forsvinne", slår Dagbladet opp ved årsskiftet og viser til en artikkel av Tysklands tidligere utenriksminister Joschka Fischer, som peker på at Kina vil kunne fylle tomrommet etter USA:

"Europa er altfor svakt og splittet til å veie opp for USA strategisk sett, og uten amerikansk lederskap kan ikke Vesten overleve. Derfor vil den vestlige verden slik vi kjenner den i dag nesten garantert forsvinne foran øynene på oss. Så hva blir det neste? Kina kan vi være sikre på er klare til å fylle tomrommet etter USA."

Og det er ikke bare i Asia nye aktører fyller tomrommet etter USA. 

- Vesten burde ikke stimulert til opprør uten eventuelt å sikre seg at utenforstående makter ville stå sammen, sa tidligere statsminister Kåre Willoch (H) om utviklingen i Syria i et stort intervju med VG på lille julaften og i romjula skrev avisa Klassekampen om en "ny verden" på lederplass:

"I Syria-krigen har USA og andre vestlige land spilt seg selv utover sidelinja, mens Russland har overtatt regien."  

- Aleppos fall vil føles langt utenfor Midtøsten, tror Rami Khouri, en ledende intellektuell i Midtøsten som ifølge Dagsavisen nå mener at "USAs dominans er over".

- Står vi foran et sammenbrudd av verdensorden?, spør utenrikspolitisk forsker og direktør ved NOREF, Henrik Thune, som i en kronikk i Aftenposten i romjula oppsummerer og karakteriserer nyhetsåret 2016 slik:

"Sett under ett er det som om nyhetene fra verden gjennom 2016, en etter en, fra terrorangrep, USA-valgkamp, Brexit, smelting av permafrost, Putin, boligprisgalopp, nasjonalisme, hackere, Aleppo, til herreløse digitale algoritmer og det som nå kalles «den fjerde industrielle revolusjonen» har vært som en vandring rett ned i kjelleren. Og de ulmende fremtidsbekymringene er ikke særnorske."

I en kommentar i Dagens Næringsliv denne uka tar professor ved Universitet i Oslo, Janne Haaland Matlary, opp liknende spørsmål:

"Hva slags politisk risiko møter vi i 2017? Vi er vant med amerikansk garanti for sikkerheten i Europa siden 1945. USA har også garantert det multilaterale systemet med FN og dets underorganisasjoner hvor småstater har en rolle. Etter 1990 har vi hatt en problemfri tyveårsperiode med det liberale demokrati som modell og globalisering. Sikkerhetspolitikk har vi ikke brydd oss med."

- Å tenke sikkerhet for egen nasjonalstat fordrer et helt annet mindset enn Merkels, mener Haaland Matlary, som avslutningsvis påpeker at:

"Det kan være for sent å innse at man er valgt av egne borgere for å ivareta deres interesser, ikke av verden for å redde den. Når de neste terrorangrepene kommer i Europa, eller neste bølge migrasjon, kan stabiliteten raskt ryke i de europeiske demokratier med uante konsekvenser."

- Verden er blitt farligere og mer usikker, skriver tidligere statsminister og utenriksminister i Sverige, Carl Bildt, i en kommentar i Dagens Næringsliv og spør:

"Tid for å gå dekning?"

Og da tenker han ikke bare på hva Donald Trump vil finne på, sikkerhetstrusselen fra Russland og andre geopolitiske endringer. For selv om strømmen av asylsøkere og migranter gjennom Europa avtok i 2016 har mange ved årsskiftet pekt på at flyktningkrisen ikke er over, samtidig som vi jevnlig får bekreftet at terrortrusselen i Europa fortsatt er reell, selv om IS militært har blitt drevet tilbake i flere byer og områder i Syria og Irak.

Flyktningkrise og asylpolitikk

Strømmen av flyktninger og migranter til Europa høsten 2015 ble trolig en større utfordring for Europa og EU enn noen hadde forestilt seg. For EU ble løsningen, på kort sikt, en avtale med Tyrkia som Dagbladet på lederplass omtalte slik i slutten av mars:

"Det lå en brutal realpolitikk bak avtalen mellom EU og Tyrkia om å få stanset strømmen av flyktninger. EU var ute av stand til å enes om en felles politikk og om å fordele de som har krav på asyl landene imellom."

Flyktningstrømmen nordover i Europa stanset opp, men ikke strømmen av flyktninger og migranter til Europa. Rett før jul rapporterte den italienske kystvakten om et "rekordår", der mer enn 180.000 flyktninger og migranter hadde blitt plukket opp av Middelhavet, og i en kommentar i Ukeavisen Ledelse på lille julaften skrev den greske journalisten Christos Ntatsios om "Europas gordiske knute":

"Byråkratisk sommel, frykt for at Tyrkia skal åpne slusene mot Europa og politisk handlingslammelse er noe av forklaringen på at 62.000 flyktninger sitter fast i Hellas uten verken å bli sendt videre eller returnert."

- Selv om flyktningkrisa ikke er like synlig for meg eller deg lenger, er den ikke over, konstaterer Hilde Michelsen ved NTNU Samfunnsforskning i en kommentar i Dagbladet denne uka og "håper 2017 blir et år hvor vi ikke handler ut ifra frykt, men tar utgangspunkt i det vi vet om å være et menneske". Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener imidlertid at det ikke er umoralsk og begrense innvandringen til Norge. I det store intervjet med VG på lille julaften sa han blant:

"Jeg våger å mene at man må kunne ønske å begrense folkevandringen uten å være inhuman. Jeg er enig med dem som sier at hjelpen kan ha større nytte i nærområdene. Vi er inne i en folkevandringstid på grunn av skjev fordeling av goder mellom vesten og andre deler av verden. Fordelingen må bli bedre, men å ville begrense den vandringen er ikke umoralsk."

Og dagens statsminister Erna Solberg (H), som i 2011 utga bok med tittelen "Mennesker, ikke milliarder", ba "biskoper og andre tenke gjennom hvilket signal de sender" når de før jul gikk inn for et "juleamnesti" og pause i utsending av dem som ikke har fått innvilget asyl.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, kommenterte flyktningsituasjonen slik i en kronikk på NRK ytring i romjula:

"Nye murer for å holde fordrevne barn, kvinner og menn på avstand, i stedet for å gi beskyttelse, gjør verden til et kaldere og farligere sted."

Mens Hanne Skartveit i VG kommenterte situasjonen slik i en kommentar på fjorårets siste dag:

"Innvandring og uro over om nykommerne deler våre verdier ligger under mange av de politiske konfliktene vi ser rundt oss. I 2016 har dette blitt ekstra tydelig."

Frontene i asyl- og innvandringspolitikken i Norge har vært steile, ikke minst etter at FrPs Sylvi Listhaug tok over som innvandrings- og integreringsminister og kastet seg inn i kampen mot "godhetstyranniet" for et drøyt år siden. Norges "riksflyktning", Leo Ajkic, tok utgangspunkt i "krangling" da også han kastet seg inn i debatten på NRK ytring i romjula:

"For en ting det ble kranglet mye om i året som gikk, er sånne som meg, flyktninger. Og det er kanskje ikke så rart. Det er over seksti millioner mennesker på flukt i verden i dag. Selvfølgelig vekker denne flyktningstrømmen følelser. Noen mener flyktningene er ofre. Andre mener flyktninger er et problem. Min mening er at det er greit å være uenige."

I følge en fersk undersøkelse fra SSB har nordmenn blitt mer kritiske til innvandrere og innvandring og det trenden gjør seg trolig også gjeldene også i andre land i Europa. Aftenpostens kommentator Per Anders Madsen innledet sin kommentar om "asylpolitikk i terrorens skygge" i romjula slik:

"EU vil ha en bedre byrdefordeling i asyl- og flyktningpolitikken. Målet er enda fjernere etter terroren i Berlin."

Terror og trygghet

- Terrorens spøkelse hjemsøker oss, skrev Klassekampen på lederplass noen dager før jul og beskrev 2016 slik:

"Mandag ble den russiske ambassadøren til Tyrkia, Andrej Karlov, skutt. Samme dag ble tolv mennesker drept på et julemarked i Berlin da en lastebil med høy fart kjørte inn i menneskemengden. 2016 har vært et år i terrorens tegn. Det startet med at tre hundre vestafrikanske migranter ble henrettet av IS i Libya i januar og avsluttes – så langt – med den dødelige lastebilen i Berlin. Hver eneste dag drepes hundrevis av mennesker som følge av terror rettet mot sivile. Flere land i Afrika og Asia rammes, men mest utsatt for terrorismens svøpe er befolkningene i Syria og Irak, der Den islamske staten (IS) herjer."

- Det er en grense for hvor mye terror vestlige demokratier tåler før de sprekker opp, mente VGs Frithjof Jacobsen samme dag og la til at "vi nærmer oss den nå", mens Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv skrev om "terrorens logikk" og mente at:

"Faren stiger for at Vestens svar på terror vil gjøre vondt verre."

Dagen etter skrev Per Olav Ødegård i VG om "tryggheten som forsvant" og utdypet det slik:

"Europa står ikke på randen av en ny storkrig mellom nasjoner, men det rettes angrep mot grunnlaget for det liberale og demokratiske Europa. Terrorister kan ha ulik motivasjon eller tilknytning, men terroren i Paris, Brussel, Nice og Berlin har til hensikt å skape frykt og høyne konfliktnivået."

Aftenposten oppsummerte de politiske konsekvensene slik:

"Fire store terrorangrep på et år: Nå slåss partiene i Europa om hvem som kan gjøre innbyggerne trygge."

- Islamistisk terror er den største trusselen mot Tyskland, sa da også Tysklands forbundskansler Angela Merkel i sin nyttårstale. Og etter terrorangrepet i Istanbul natt til 1. januar mente VG på lederplass i går at "verdenssamfunnet kan ikke la terrorbølgen fortsette" og kommenterte situasjonen ved årsskiftet slik:

"Det nye året begynte som det gamle sluttet. Med terror, død og lidelse."

Til Dagens Næringsliv sier terrorekspert Magnus Ranstorp at terroren i Europa vil øke i årene som kommer og forskere VG har snakket med oppgir fire hovedårsaker:

1. antall unge muslimer med dårlig råd øker,
2. antall jihadistiske «entreprenører» vil trolig øke,
3. mer kaos og konflikt i vente i Midtøsten og
4. Internett.

- Bør vi bekymre oss?, spør Anne Stenersen ved Forsvaret Forskningsinstitutt (FFI) i en kommentar i Aftenposten i romjula på Norges vegne og konkluderer slik:

"Norge har små og svake jihadistnettverk sammenlignet med andre europeiske land, og har følgelig noe mindre grunn til bekymring. Bekymrer vi oss for mye, vil dessuten jihadistene ha oppnådd det de vil. Det er likevel all grunn til å ha en grundig debatt om dagens tiltak mot ekstremisme og radikalisering er tilstrekkelige, eller om mer omfattende mottiltak bør vurderes."

Terroren som har rammet Europa i 2016 har spredt frykt, fastslår VG, men det har kanskje også klimaendringene etter at 2016 ble det varmeste noensinne?

- Skjebnetid for klodens klima

- Ikke siden målingene begynte, midt på 1800-tallet, har jordens overflate vært så varm som den var gjennom 2016, skriver forskningsdirektør Bjørn Hallvard Samset ved Cicero i en kommentar om "kuldeåret 2017". Han innleder slik:

"2017 blir kaldere enn 2016. Kanskje ikke over alt og gjennom hele året, men sånn i hovedsak. Noe annet ville vært sjokkerende. Men avkjølingen blir neppe stor, og den er forbigående. Om ikke lenge vil vi være tilbake på 2016-nivå igjen."

Både internasjonalt og her hjemme gikk det i sakte fart mot klimamålene i 2016, men Astrid Meland i VG kalte likevel 2016 "det store klimabløffåret" og begrunnet det slik:

"I år har miljøpolitikerne overbevist oss om at Norge er en skitten miljøsinke. De tar helt feil."

Og at det er feil begrunnet hun slik:

"I virkeligheten er Norge i verdenstoppen. Mens andre skal i gang med det grønne skiftet, er vi ferdig med første del. For Norge lager all strømmen vår av vann. I Tyskland kjører folk elbil på elektrisitet laget av kull og gass. Av all energien Storbritannia lager, kommer bare fire fattige prosent av sol, vann og vind."

Aftenpostens klimajournalist Ole Mathismoen mener likevel vi befinner oss i en "skjebnetid for klodens klima" og innledet slik om dette i romjula:

"Klimavennlig teknologi utvikles i rekordfart, men samtidig overtar Trump i USA, og Carl I. Hagen har gjenoppstått i Norge: Nå skal vitenskapen bekjempes."

- Dei fleste av oss er skuldige i klimanekting i ei eller anna form, mente Gunnar Kvåle ved Universitetet i Bergen i en kommentar i Bergens Tidende og konkluderte slik:

"I ei tid der det hastar med handling, kan vi ikkje ta sjansen på å svekkja overtydingskrafta i argumenta våre slik vi gjer om vi praktiserer stor skilnad mellom liv og lære. Som Mahatma Gandhi formulerte det: 'Du må vera den endringa du ønskjer å sjå i verda'."

Årsskiftet har vært fullt av mange dystre betraktinger om året som gikk og året som kommer og i Dagsavisen skrev Maren Sæbø om 2016 som året vi sviktet i Syria, Den sentralafrikanske republikk, Myanmar, Kongo, langs Libyas kyst og i Sør-Sudan, men enkelte har også påpekt at ikke alt er svart.

... men på den annen side

- Det spesielle med året som har gått er ikke at det har skjedd mange negative hendelser i verden, men at mange av dem kan settes i sammenheng med hverandre, skrev Aftenposten på lederplass under tittelen "Liten grunn til begeistring, ingen grunn til panikk". For lederskribenten fant "likevel grunn til å advare mot en ensidig, negativ oppfatning av verdensutviklingen" og utdypet det slik:

"For også i år har det vært gjort enorme fremskritt, og milliarder av mennesker har fått bedret sine levekår. Barnedødeligheten i verden er mer enn halvert siden 1990. Medisinske fremskritt gjør at den globale, forventede levealderen fortsetter å øke. Andelen liv i ekstrem fattigdom har stupt de siste tiårene. Malaria og antall barn født med HIV er i kraftig tilbakegang. Rett før jul kom meldingen om at den nye ebola-vaksinen er funnet å være hundre prosent effektiv."

Og på fjorårets siste dag presenterte VG "10 gode nyheter fra 2016", herunder fredsavtalen i Colombia, at kampen mot IS går bedre, at ozonlaget har krympet og at det ikke brøt ut nye kriger i 2016.

Hvordan FNs bærekraftsmål og klimamålet fra Paris vil klare seg gjennom 2017 gjenstår å se, men i en kommentar for IPS lyder spådommen og rådet fra direktøren ved Sør-senteret i Geneve, Martin Kohr, slik:

"Det vil bli dundrende politiske og økonomiske sammenstøt over hele verden. Vi vil bli tatt med på tur i en berg-og-dal-bane og vi bør forberede oss og ikke bare stå som tilskuere på sidelinjen med fare for å blir feid til side av bølgene."

Nedenfor har vi samlet klipp og kommentarer fra norske medier om situasjonen i verden ved årsskiftet 2017/2017, herunder tanker om hva som venter i 2017.

_____________________________________

Aktuelle lenker:

Årskommentarer fra sivilsamfunnet:

• Godt nyttår! ...men hvordan?, ForUM 05.01.17

Tidligere årsskiftekommentarer på rorg.no:

• Utviklingsfrykt og -håp ved årsskiftet 2015-2016, rorg.no 05.01.16
• - 2015 blir viktig for klimaet, rorg.no 02.01.15
• Ulikhet på den globale dagsorden i 2014, rorg.no 20.01.14
• Klima- og utviklingstanker ved årsskiftet, rorg.no 04.01.13
• - Det beste tiåret i menneskehetens historie, rorg.no 06.01.11
• Kampen om klimaet i 2010, rorg.no 06.01.10
• Kriser og håp for 2009, rorg.no 02.01.09
• Godt, Nytt, Grønt År?, rorg.no 05.01.07
• Ble verden bedre i 2005?, rorg.no 04.01.06
• Krigen mot terrorismen har styrket global politisk integrering, hevder Globaliseringsindeksen 2003, rorg.no 09.01.03
• Verden etter 11. september, rorg.no 03.01.02
• Refleksjoner over globaliseringsåret 2000, rorg.no 02.01.01

Medieklipp og -debatt:

• Disse krisene må han takle, Dagsavisen 03.01.17
  Syria-krig, flyktningkrise, klimaendringer, spenning mellom stormaktene og en president i USA som har liten tro på FN – dette møter den nye FN-sjefen.
• 2016 ble det varmeste året som noen gang er registrert på Svalbard. Men med varmen kommer ekstremværet. Aftenposten 03.01.17
  Svalbard-været er våtere, varmere og villere. Longyearbyen sliter nå med klima-utfordringer som en rekke norske lokalsamfunn også snart vil få.
• 10 utfordringer for Afrika i 2017, Vårt Land 03.01.17
  Ingen kontinenter er fattigere enn Afrika. Ingen steder er befolkningen yngre eller vokser raskere. Neste år står utfordringene i kø i den mangfoldige verdensdelen.
• Mener statsministerens nyttårstale grenser til naivitet (handel/klima), ABC Nyheter (NTB) 02.01.17
  Talen imponerte ikke mange av hennes politiske motstandere. Marit Arnstad (Sp) mener at Solberg hadde en enkel analyse av internasjonalt samarbeid og handel.
• Politisk risiko i 2017, Kommentar av Janne Haaland Matlary (UiO) i Dagens Næringsliv 02.01.17
  Hva slags politisk risiko møter vi i 2017? Vi er vant med amerikansk garanti for sikkerheten i Europa siden 1945. USA har også garantert det multilaterale systemet med FN og dets underorganisasjoner hvor småstater har en rolle. Etter 1990 har vi hatt en problemfri tyveårsperiode med det liberale demokrati som modell og globalisering. Sikkerhetspolitikk har vi ikke brydd oss med.
• Disse hendelsene vil prege verdensøkonomien i 2017, E24 02.01.17
  Etter flere år med lave renter og svak vekst er det lys i tunnelen i Europa og USA. Men i det nye året kan både Donald Trump, brexit og europeiske populistpartier stikke kjepper i hjulene for oppturen.
• Statsministeren om Norge og Kina: – Vi er en liten brikke i stormaktenes spill, NRK nyheter 02.01.17
  I Erna Solbergs (H) nyttårstale til det norske folk er Kina det første hun vil snakke om. – Kina er åpenbart den viktigste saken for regjeringen, i året som har gått, sier Kina-ekspert.
• - Med Trump vil «den vestlige verden slik vi kjenner den i dag nesten garantert forsvinne», Dagbladet 02.01.17
  I sin siste artikkel «Goodbye to the West» skriver den tidligere venstreradikale og representanten for miljøpartiet De grønne i Tyskland at Trump - langt på vei - med sin egen varslede politikk vil spille USA utover sidelinja.
• 2017 er året vi må ta miljøet vårt på alvor. Her er mine fem tips til deg., Eirin Ronæs (18) på Si;D i Aftenposten 02.01.17
  Det holder ikke lenger å kildesortere når klimaendringene banker truende på døren til verdens fattigste.
• Flyktningkrisa er ikke over, kommentar av Hilde Michelsen (NTNU) i Dagbladet 02.01.17
  Selv om flyktningkrisa ikke er like synlig for meg eller deg lenger, er den ikke over.
• Terror i Tyrkia: Verdenssamfunnet kan ikke la terrorbølgen fortsette, lederkommentar i VG 02.01.17
  Det nye året begynte som det gamle sluttet. Med terror, død og lidelse
• Tidslinje 2016: Slik var Tyrkias terrorår, VG 02.01.17
  En rekke blodige angrep har preget Tyrkia det siste året. Dette var de største angrepene.
• Her er 10 gode nyheter fra 2016, VG 01.01.17
  I all elendigheten er det fort gjort å glemme alt det positive som skjer i verden. VG har derfor laget en oppsummering av ti gode ting som har skjedd i 2016.
• Erna Solberg i stort nyttårsintervju: – 2016 har gått bedre enn jeg trodde, VG 01.01.17
  Erna Solberg føler avmakt når hun ser bildene fra Aleppo, og tror forholdet til USA blir vanskeligere med Trump. Men, året som gikk ble ikke så ille som hun trodde.
• Skjebnetid for klodens klima, Aftenposten 01.01.17
  Klimavennlig teknologi utvikles i rekordfart, men samtidig overtar Trump i USA, og Carl I. Hagen har gjenoppstått i Norge: Nå skal vitenskapen bekjempes.
• Utenriksåret: Hva skjer i 2017?, VG 31.12.16
  I året som snart er gått stemte britene Storbritannia ut av EU, Donald Trump vant presidentvalget i USA og Colombia fikk til slutt sin fredsavtale med FARC geriljaen. Hva kan vi vente oss i 2017?
• Sakene som definerte 2016, sjefredaktøren oppsummerer i Aftenposten 31.12.16
  Det er heller ikke mulig å oppsummere dette året uten å se på hva som kom ut av Panama Papers. 6500 personer og selskaper i skrivende stund under etterforskning i 79 land. På Island måtte statsminister, Sigmundur Davíð Gunnlaugsson gå av. To statsledere, i Argentina og i Pakistan, står midt i en pågående granskning på grunn av opplysninger som kom frem i Panama Papers.
• Liten grunn til begeistring, ingen grunn til panikk, lederkommentar i Aftenposten 31.12.16
  2016 ble året da det liberale demokratiet i Vesten fikk en alvorlig knekk. Det ble året da protestene mot globalisering fikk reelle politiske implikasjoner i vår del av verden, terroren og flyktningkrisen fortsatte, og en stadig tiltagende europeisk integrasjon ble delvis reversert.
• Det gode som skjedde, Vårt Land 31.12.16
  Vi har lett etter historier som forteller om det gode som skjedde i 2016.
• Det onde som skjedde, Vårt Land 31.12.16
  Syria-krigen overskygger alle andre hendelser i 2016. Terror og naturkatastrofer er også blant hendelsene som gjorde størst inntrykk i 2016.
• ’Ingen grunn til panikk’, Vårt Land 31.12.16
  Året som er gått har vært preget av dystre nyheter om jordskjelv i Ecuador og Italia, terrorangrep i Berlin, kuppforsøk i Tyrkia, og den stadig verre humanitære situasjonen i Syria. For å nevne noe. I tillegg ble mange tatt på senga da britene bestemte seg for å forlate Ei juni, og da Donald Trump ble valgt til USAs neste president 8. november, etter en skitten valgkamp. Spesielt sistnevnte sak har dominert nyhetsbildet det siste året.
• Skjebneår for Trump, Merkel og Solberg​: Politisk kalender 2017, Ukeavisen Ledelse 31.12.16
  20. januar tar Donald Trump over Det hvite hus. I april er det presidentvalg i Frankrike, og i oktober går tyskerne til urnene for å velge ny Riksdag. 11. september skal Erna Solberg opp til eksamen.
• Det store klimabløffåret, kommentar av Astrid Meland i VG 31.12.16
• I år har miljøpolitikerne overbevist oss om at Norge er en skitten miljøsinke. De tar helt feil.
• Her blir det bråk: Disse politiske kampene vil prege 2017, Dagbladet 31.12.16
  Det blir kamp mot tvangssammenslåing av kommuner. Det grønne skiftet og krav om vern av Lofoten og Vesterålen skaper ny strid, og regjeringen må snarest løse en akutt ulvestrid.
• Schjøtt-Pedersen ser ingen argumenter mot oljeutredning, Dagens Næringsliv (NTB) 31.12.16
  Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass sier han ikke ser noen argumenter mot konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
• Derfor blir det trolig flere terrorangrep i Europa i 2017 enn i 2016, VG 31.12.16
  Terror preget 2016. Forskerne frykter enda mer av det samme i årene som kommer.
• Merkel i nyttårstale: Islamistisk terror er den største trusselen mot Tyskland, VG 31.12.16
  I 2016 har satt Tyskland på prøve, innrømmer Angela Merkel i sin nyttårstale i år. Samtidig forsvarer hun flyktningpolitikken.
• Oss - og de andre, kommentar av Hanne Skartveit i VG 31.12.16
  Innvandring og uro over om nykommerne deler våre verdier ligger under mange av de politiske konfliktene vi ser rundt oss. I 2016 har dette blitt ekstra tydelig.
• Står vi foran et sammenbrudd av verdensorden?, kronikk av Henrik Thune (NOREF) i Aftenposten 30.12.16
  Det er ingenting overraskende ved denne bekymringen. Sett under ett er det som om nyhetene fra verden gjennom 2016, en etter en, fra terrorangrep, USA-valgkamp, Brexit, smelting av permafrost, Putin, boligprisgalopp, nasjonalisme, hackere, Aleppo, til herreløse digitale algoritmer og det som nå kalles «den fjerde industrielle revolusjonen» har vært som en vandring rett ned i kjelleren. Og de ulmende fremtidsbekymringene er ikke særnorske.
• Syria-konflikten topper ekstremt nyhetsår, ABC Nyheter (NTB) 30.12.16
  Selv om kommunesammenslåingen er den nest mest omtalte nyhetssaken i 2016, drukner den litt i mer dramatiske hendelser som krigen i Syria og valget av ny president i USA.
• Dødsfall, valg, krig og kuppforsøk. Dette hendte i verden i 2016, Dagbladet (NTB) 30.12.16
  Donald Trump og brexit – 2016 ble protestvelgernes år. Krigene i Midtøsten ble blodigere, og IS' terror bredte om seg. Colombia fikk sin fredsavtale, og Tyrkia unngikk militærkupp. Tusenvis av mennesker druknet på vei til Europas stengte grenser.
• Frihet og velstand for alle?, kronikk av Raghuram Rajan (professor i finans ved University of Chicago Booth School of Business, tidligere sentralbanksjef i India) i Dagens Næringsliv 30.12.16
  Det er sant som det er sagt at mennesker verden over bare ønsker et trygt, velstående samfunn der de har frihet til å tenke og gjøre som de vil og å stemme i demokratiske valg. Men i 2017 og fremover står verden over for dette spørsmålet: Hvordan kan vi være sikre på at politisk frihet og økonomisk velstand går hånd i hånd?
• Dommedag på vent, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 30.12.16
  De økonomiske jordskjelvene er dermed ikke avlyst, men utsatt et år eller tre – frem til første runde med brexit-forhandlinger er ferdige, og de dypere virkningene av Trumponomics synker inn. Før den tid, i 2017, skal det holdes valg i Nederland, Frankrike og Tyskland. Høyrepopulistiske partier vil vise til oppgangen i USA og Storbritannia som bevis på at høyere grensegjerder ikke er så farlige. Det kan bidra til nye valgsjokk.
• Mange er redde i 2016. Dessverre er det blitt for lett å profittere på frykten, kommentar av Helene Skjeggestad i Aftenposten 30.12.16
• Det er en blindvei å tro at den bølgen av frykt som nå skyller over store deler av USA og Europa, kommer til å forsvinne av seg selv. Fryktfølelsen hos mange – enten det er for jobbsikkerhet, for et kaldere samfunn eller en Donald Trump med hånden på atomknappen – er reell.
• Folket gjorde opprør – de rike ble rikere, Dagens Næringsliv 30.12.16
  Verdens rikeste kan feire nyttår med drøyt 2000 milliarder kroner mer på konto enn da året begynte.
• Slaget om Lofoten, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 30.12.16
  Vi håper og tror at olje- og gassleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan tas av dagsordenen en gang for alle i løpet av valgåret 2017.
• Nyttårstale fra en flyktning, kronikk av Leo Ajkic i NRK ytring 30.12.16
• Selvfølgelig vekker denne flyktningstrømmen følelser. Noen mener flyktningene er ofre. Andre mener flyktninger er et problem. Min mening er at det er greit å være uenige.
• Slik ble Europa rammet av IS-terror i år, VG 30.12.16
  Det er ikke bare store terrorangrep som har preget Europa i 2016. En rekke mindre angrep, som ikke har fått like mye medieoppmerksomhet, har spredt frykt på kontinentet.
• Hvor gikk det galt i Syria?, Politisk kvarter på NRK P2 29.12.16
  Debatt med utenriksminister Børge Brende (H), Anniken Huitfeldt (A) og Bård Vegar Solhjell (SV) 
• Både nyttig og skadelig ulikhet (globalisering), kommentar av Angus Deaton (nobelprisvinner i økonomi i 2015, professor i økonomi og internasjonal politikk ved Princeton) i Dagens Næringsliv 29.12.16
  Mye av økningen i ulikhet bør ønskes velkommen, men noe av den er skadelig og må bort. Den skyldes ikke globalisering.
• 2017: Året for handelskrig, kommentar av Joakim Birkeli Jacobsen i Ukeavisen Ledelse 29.12.16
  Perioden da de fleste varer ble laget i Kina er ikke over, men med Trump har globaliseringen kanskje nådd sitt høyeste nivå – for en stund.
• Sju kriser som vil prege verden i året som kommer, Dagbladet 29.12.16
  Selv om det også skjedde mye bra, vil året vi snart har lagt bak oss framfor alt bli husket for Aleppo, Tyrkia-kupp og terror. Røde Kors tror året som kommer kan bli like dystert.
• Farleg klimanekting, kommentar av Gunnar Kvåle (UiB) i Bergens Tidende 29.12.16
  Dei fleste av oss er skuldige i klimanekting i ei eller anna form.
• Murer mot lidelsene, kronikk av Jan Egeland (Flyktninghjelpen) i NRK ytring  29.12.16
  2016 skrev seg inn som et svart kapittel i medmenneskelighets historie. Et år der menn med makt og våpen rev ned mange av de normer vår sivilisasjon er bygget på, der murer ble reist for å holde andres lidelser på avstand, og populistiske ord ble brukt for å tråkke på mennesker som allerede lå nede.
• Asylpolitikk i terrorens skygge, kommentar av Per Anders Madsen i Aftenposten 29.12.16
  EU vil ha en bedre byrdefordeling i asyl- og flyktningpolitikken. Målet er enda fjernere etter terroren i Berlin.
• Ingen vet hva Trump vil med Asia, kommentar av Inger Bentzrud i Dagbladet 29.12.16
  Twitter-utspillene til USAs kommende president er fulle av tvetydigheter. I Asia skaper de angst og usikkerhet.
• Mer islamistisk terror i Europa, kommentar av Anne Stenersen (FFI) i Aftenposten 29.12.16
  12 mennesker ble drept da en kapret semitrailer kjørte inn i et julemarked i Berlin før jul. Det er ett av flere terrorangrep i Europa i år. Bør vi bekymre oss?
• Ny verden, lederkommentar i Klassekampen 29.12.16
  Russland og Tyrkia er enige om vilkårene i en våpenhvileavtale for Syria, melder tyrkiske medier. Denne avtalen, som skal tre i kraft i dag, representerer en større vending i internasjonal politikk. Bare for noen år siden ville en slik avtale vært utenkelig. I Syria-krigen har USA og andre vestlige land spilt seg selv utover sidelinja, mens Russland har overtatt regien.
• Donald Trump, Dagsnytt 18 på NRK P2 28.12.16
  Donald Trump rystet verden da han ble valgt som president. Det vil stå igjen som en av de største sakene i 2016 
• Ingen grunn til begeistring, Kommentar av Hege Ulstein i Dagsavisen (nye meninger) 28.12.16
  2016 var ille. 2017 blir verre.
• Overlater verre klode, Vårt Land 28.12.16
  Mye var galt i verden da Ban Ki-moon overtok lederjobben i FN for 10 år siden. Ved endt vakt er de globale konfliktene og problemene blitt enda større og verre.
• Dessuten er det livsfarlig, kronikk av Sidsel Mørck (forfatter) i Dagsavisen (nye meninger) 28.12.16
  Et konkret innspill: Norge foreslår at FN nedsetter en kommisjon av grønne økonomer, gjerne etter Brundtlandkommisjonens modell. Mandatet er å legge fram forslag til et økonomisk system som lar naturens verdier og ressurser sette premissene i våre regneoperasjoner. Dette kan være en viktig markering 30 år etter Brundtlandkommisjonen.
• Går mot ny tid med Trump, Klassekampen 28.12.16
  USA og Japan bekreftet avgjørende allianse på Pearl Harbor. Spørsmålet er hva Donald Trump vil gjøre med Kina og i regionen som USA har utpekt som sitt militære hovedmål.
• Et grønt nytt år, kommentar av Truls Gulowsen (Greenpeace) i Dagsavisen (nye meninger) 28.12.16
  Mitt nyttårsønske er at alle de fine ordene om grønt skifte blir omgjort til offensiv politisk handling. Tiden for mer olje er over. Stortingsvalget til høsten blir en viktig mulighet til å omsette miljøhensyn til politisk flertall.
• Trenger flere innvandrere, Vårt Land 28.12.16
  Sverige: I løpet av 2017 ventes Sverige å runde 10 millioner innbyggere. For å opprettholde velferden trengs flere innvandrere, ikke færre, ifølge arbeids­markedsmyndighetene.
• Tid for ny Latin-Amerika-politikk, kronikk av Benedicte Bull (SUM) i Dagsavisen (nye meninger) 28.12.16
  Kanskje finnes en viktigere rolle i Latin-Amerika for Norge i Kinas vei mot et «moderat fremgangsrikt samfunn» enn i Trumps visjon for å gjøre «America great again». I begge tilfellene blir det imidlertid en grunnleggende utfordring for Norge å holde fast på målet om fremme menneskerettigheter og demokrati, og dialog med og respekt for alle samfunnsaktører, ikke bare stat og næringsliv, som har vært Norges varemerke i Latin-Amerika siden 1970-tallet.
• 2016: Bumerangens år, Klassekampen 27.12.16
  Vi våknet til sjokk etter sjokk. Mens vi prøvde å forstå hva det var som traff oss, rykket verden ­nærmere framtidas storkonflikt.
• En verden uten fakta, kronikk av Francis Fukuyama i Dagens Næringsliv 27.12.16
  Dette året har vist oss at det ikke bare er autoritære regimer som lefler med falske påstander og løgner.  
• Verden etter virkeligheten, kommentar av Frode Bjerkestand i Bergens Tidende 27.12.16
  Fakta er halvdøde. Bløff og konspirasjonsteorier lever. Årets ord er «post-sannhet».
• Ingen nye kriger brøt ut i 2016, ABC Nyheter (NTB) 27.12.16
  2016 var det første året på lenge hvor det ikke brøt ut noen nye kriger eller væpnede konflikter, ifølge en studie.
• Krigen har bare startet, kommentar av Per Olav Ødegård i VG 27.12.16
  Krigene i Midtøsten er bare så vidt i gang. Hele regionen er inne i en historisk og dramatisk overgangsfase som kan vare i flere tiår.
• Svensk forsker annonserte tredje verdenskrig. Hans norske kollega er ikke overbevist, Dagbladet 26.12.16
  Øystein Sørensen mener dagens situasjon har mer til felles med 1600-tallets Europa.
• Listhaug om stormfulle 2016: – Jeg sover veldig godt om natten, ABC Nyheter 26.12.16
  Det finnes ikke en norsk politiker det har vært mer støy rundt i 2016 enn innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). I 2017 blir hun mamma igjen, men planlegger en rask retur til politikken. 
• Listhaug tok feil. Hva skjedde med asyltallene i Norge?, ABC Nyheter 26.12.16
  Sylvi Listhaug bommet totalt da hun i februar sa til ABC Nyheter at det trolig ville komme mange asylsøkere i 2016.
• Verdens lyspunkter i et mørkt år, Dagsavisen 24.12.16
  2016 var ikke bare mørkt. Dette er noen av de bra tingene som skjedde i året som har gått.
• Humanismen i en mørketid, lederkommentar i Dagens Næringsliv 24.12.16
  Terror og Trump, populisme, proteksjonisme og Pegida. 2016 har vært et dårlig år for den som tror på liberale vestlige verdier. Men nå er det jul.
• Verden blir bedre og bedre, Dagsnytt 18 på NRK P2 23.12.16
  Intervjue med Bernt Apeland i Norges Røde Kors. 
• Europas gordiske knute, kommentar av Christos Ntatsios i Ukeavisen Ledelse 23.12.16
  Byråkratisk sommel, frykt for at Tyrkia skal åpne slusene mot Europa og politisk handlingslammelse er noe av forklaringen på at 62.000 flyktninger sitter fast i Hellas uten verken å bli sendt videre eller returnert.
• Trump, Syria, terror, Listhaug og Russland, VG 23.12.16
  - Vesten har et betydelig medansvar for det som skjer i midtøsten nå, mener tidligere statsminiser Kåre Willoch. Les det store intervjuet. 
• En av tre vil stramme inn overfor innvandrere, Vårt Land 23.12.16
  Nordmenn er blitt mer kritiske til innvandrere etter storinnrykket av asylsøkere i fjor høst.
• UDI: – Er blitt mer nyanserte, ikke strengere, Aftenposten 23.12.16
  UDI avslår flere asylsøknader fra afghanere fordi man bruker en mer nyansert metodikk for å vurdere retur, ikke fordi UDI mener situasjonen i Afghanistan er blitt tryggere.
• Fire store terrorangrep på et år: Nå slåss partiene i Europa om hvem som kan gjøre innbyggerne trygge., Aftenposten 23.12.16
  Innvandring og terrorfare står øverst når millioner av velgere i Europa skal rangere hva de er mest opptatt av. Neste år er det valg i tre viktige land.
• Innvandringsskepsisen øker, Dagsavisen 22.12.16
  Trist lesning, mener leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter. Han reagerer på at halvparten av befolkningen er fornøyd med status quo.
• Tryggheten som forsvant, kommentar av Per Olav Ødegård i VG 22.12.16
  Europa står ikke på randen av en ny storkrig mellom nasjoner, men det rettes angrep mot grunnlaget for det liberale og demokratiske Europa. Terrorister kan ha ulik motivasjon eller tilknytning, men terroren i Paris, Brussel, Nice og Berlin har til hensikt å skape frykt og høyne konfliktnivået.
• – USA-dominans er over, Dagsavisen 22.12.16
  Aleppos fall vil føles langt utenfor Midtøsten, tror Rami Khouri, en ledende intellektuell i Midtøsten.
• Nå er det Putin som bestemmer, Dagens Næringsliv 22.12.16
  Russland har brukt 2016 til å bli den viktigste makten i Midtøsten. Men om Syria-krigen går mot slutten, kan en ny krig i regionen være i emning.
• Frykt og hat, kommentar av Hans K. Mjelva i Bergens Tidende 21.12.16
  Viss islamistane vil skape ei kløft mellom muslimar og resten av verda, er dei på god veg. Nok ein gong gjekk terroralarmen i Europa etter at ein semitrailer køyrde inn i ei menneskemengde på eit juletorg i Berlin måndag. 12 menneske vart drepne, 48 skadde.
• Terrorens logikk, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 21.12.16
  Faren stiger for at Vestens svar på terror vil gjøre vondt verre.
• – Vi må være forberedt på mer terror, Dagens Næringsliv 21.12.16
  Europa har i 2016 vært rammet av en serie terrorangrep. Terrorekspert Magnus Ranstorp tror terroren i Europa vil øke i årene fremover.
• Kampen mot terroren må vinnes, kommentar av Frithjof Jacobsen i VG 21.12.16
  Det er en grense for hvor mye terror vestlige demokratier tåler før de sprekker opp. Vi nærmer oss den nå.
• Terror, lederkommentar i Klassekampen 21.12.16
  Terrorens spøkelse hjemsøker oss. Mandag ble den russiske ambassadøren til Tyrkia, Andrej Karlov, skutt. Samme dag ble tolv mennesker drept på et julemarked i Berlin da en lastebil med høy fart kjørte inn i menneskemengden. 2016 har vært et år i terrorens tegn.
• 180.000 reddet av kystvakten i Italia i år, Dagsavisen (NTB) 20.12.16
  Det har vært rekordår for den italienske kystvakten med 180.000 personer hentet og reddet opp av Middelhavet hittil i 2016.
• De som visste (2016), kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 19.12.16
  Kanskje er det ikke Trump og Brexit ettertida husker 2016 for, men ansvarsfraskrivelsen.
• Barack Obamas siste pressekonferanse (Syria), Dagsavisen 17.12.16
  - Det var ikke mulig for USA å intervenere i Syria halvveis. USA måtte ha gått helhjertet inn med stor innsats, og det kunne vi ikke, sa Obama. - Jeg kan ikke påstå vi har hatt suksess. Det må jeg sove med hver natt, sa Obama.  
• Syria-krigen, lederkommentar i Klassekampen 17.12.16
  Alle internasjonale krefter, ikke minst de som har støttet opprørerne, må nå gjøre alt som står i deres makt for å få til en forhandlingsløsning som kan få slutt på den grusomme krigen i Syria og forhindre nye represalier.
• Vesten har feilet gjennomgående – og latt et utall muligheter gå fra seg, kommentar av Tine Gade (NUPI) i Aftenposten 17.12.16
  Flere EU-land ser nå Assad og hans etterretningssjef Ali Mamluk som en mulig samarbeidspartner. Det er altså ikke mangel på muligheter, men vår ambivalens, som har lammet Vesten i Syria.
• Den andre sannheten (Syria/Aleppo), kronikk av Robert Fisk i Klassekampen 17.12.16
  Det nå velkjente og slitne narrativet trenger oppfriskning. Bevisene har vært synlige i flere dager. I månedsvis har man fordømt det syriske regimets ugjerninger, samtidig som man har dekket over hvor brutale deres motstandere i Aleppo har vært. Først for et par dager siden begynte menneskerettighetsorganisasjonene, som luktet at det gikk mot nederlag for opprørerne, å la kritikken omfatte dem også.
• Ny by med blodskrift? (Aleppo/Syria), kommentar av Bård Vegar Solhjell (SV) i Bergens Tidende 16.12.16
  Det vert ofte sagt at folkemordet i Rwanda kunne utvikle seg fordi ingen brydde seg. Krigen i Syria fekk utvikle seg fordi alle brydde seg – med motsette interesser. Den vert ofte kalla ein «proxy/stedfortreder-krig», fordi det ikkje berre er partane som kjempar mot kvarandre, men like mykje partar som står bak dei. Det har gjort det vanskelegare å skape fred, og å bli samde om ei løysing.
• Aleppo, lederkommentar i Klassekampen 15.12.16
  Hvordan stanser man en krig? De siste hundre årene har verdens land forsøkt å bygge opp en internasjonal orden som skal fremme fred og angi regler for krigføring, blant annet med mål om å beskytte krigsfanger og sivile. Historiene som kommer fra det som en gang var Syrias nest største by, Aleppo, viser at denne ordenen er satt til side.
• Sviket i Aleppo, kommentar av Helene Skjeggestad i Aftenposten 14.12.16
  «Aldri mer Srebrenica», sa de. Snart kommer vi til å si «aldri mer Aleppo».