Sivilsamfunnsstøtten og utviklingspolitikken
- innspill til Norad og utenriksminister Børge Brende
Bistandsmidler via frivillige organisasjoner når de fattigste, konkluderer Norads resultatrapport 2016. Det er bra, men utviklingspolitikk er mye mer enn bistand og det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt vil kunne ha større utviklingseffekt enn bistand alene.
I perioden 2011-2015 har Norad brukt i alt 33 milliarder kroner på bistand via frivillige organisasjoner. Norads resultatrapport 2016 løfter fram 25 eksempler på resultater av slik bistand, som at:
- "hurtigskoler får barn tilbake på skolebenken i Vest-Afrika",
- "bedre rettshjelp for kvinner i Faryab i Afghanistan" eller at
- "lokalsamfunnets påvirkning av myndigheter i Nord-Uganda bidrar til økt levestandard".
Eksemplene illustrerer at bistand gjennom frivillige organisasjoner når de fattigste og gir "resultater på bakken". Samtidig er det, slik Norad-direktør Jon Lomøy påpeker i forordet, vanskelig å måle deres bidrag til samfunnsutviklingen. Det skyldes blant annet at samfunnsutvikling drives av en lang rekke krefter og aktører utover de som berøres av bistanden, så vel som av nasjonal og global politikk på en rekke områder, som fordeling, skatt, handel, investeringer og klima. Under lanseringen av årets resultatrapport påpekte derfor utenriksminister Børge Brende helt korrekt at "det gir (...) liten mening å snakke om bistand som noe som er isolert fra andre politikkområder" og konstaterte at "utviklingspolitikk handler om mye mer enn bistand".
Vi tror derfor at Norad, i tillegg til resultater innenfor bistanden, i større grad også burde ha vurdert resultater av annen støtte til sivilsamfunnet, som den såkalte informasjonsstøtten. Denne støtten bidrar til resultater innenfor dette "mye mer" som utgjør utviklingspolitikk, men utgjør bare omlag én prosent av den støtten som gis til sivilsamfunnets bistandsarbeid. Den skal i følge Norads retningslinjer bidra til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer og stimulere til politisk deltakelse. RORG-samarbeidet la sist uke fram en resultatrapport om denne støtten. Blant de 20 utvalgte eksemplene var blant annet disse:
- Norges innsats i arbeidet mot skatteparadiser og skatteunndragelse har blitt styrket,
- en god Agenda 2030 (FNs bærekraftsmål) ble vedtatt i 2015,
- den etiske forvaltningen av oljefondet har blitt styrket på klimaområdet (uttrekk av kull)
- sterkt engasjement i Norge blant trossamfunn for globale klimaspørsmål (klimapilgrim 2015) og
- mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om Norges rolle i Angola.
Eksemplene viser at informasjonsstøtten bidrar til at organisasjonene oppnår resultater på utviklingspolitiske områder i tillegg til bistanden, som skatt, investeringer, handel og klima. Det er i dag bred enighet om at dette er sentrale områder av utviklingspolitikken og som er avgjørende viktig i arbeidet for FNs bærekraftsmål og for å kunne gjøre bistand overflødig i fremtiden. Når det nå inviteres til refleksjon om hvordan sivilsamfunnsstøtten kan brukes annerledes for å sikre best mulig resultater er dette vårt innspill og utfordring til Norad-direktør Jon Lomøy og utenriksminister Børge Brende: Bruk mer av sivilsamfunnstøtten til å støtte sivilsamfunnets arbeid for FNs bærekraftsmål på utviklingspolitiske temaer i tillegg til bistanden. Vi tror det på sikt vil bidra til større utviklingseffekt enn bistand alene.