Hva slags resultater forventer Norad?

Norad forventer at informasjonsstøtten skal ha effekt på målgruppene i form av:

• mer og bedre kunnskap,
• bredere demokratisk deltakelse og
• mer og bedre kritisk debatt

I tillegg forventer Norad at informasjonsstøtten skal ha en samfunnseffekt:

• Et sterkt engasjement i Norge for globale miljø- og utviklingsspørsmål, som på sikt kan bidra til globale og bærekraftige utviklingseffekter.

Som støtteordning har informasjonsstøtten bidratt til at et bredt mangfold av norske organisasjoner har vist og viser et sterkt engasjement for globale miljø- og utviklingsspørsmål, et engasjement som også gjenspeiles i befolkningen som helhet og kommer til uttrykk gjennom ulike opinionsundersøkelser. I 2016 sendte disse inn sine sluttarapporter til Norad, der de blant oppga det de mente var sine beste og viktigste resultater i perioden 2011-2015.

Alle resultatene organisasjonene har rapportert til Norad for denne perioden omfatter ulike typer målgruppeeffekter, men en del organisasjoner rapporterer også om resultater på samfunnsnivå, der informasjonsstøtten har bidratt til sterkt engasjement eller gjennom demokratisk deltakelse å endre praksis eller utviklingspolitikk på nasjonalt eller globalt nivå på en måte som kan forventes å bidra til globale og bærekraftige utviklingseffekter (styrket utviklingspolitikk). Nedenfor gis en kort presentasjon av et utvalg slike resultater. Resultater med samfunnseffekt globalt eller nasjonalt er presentert først, men utover det er rekkefølgen tilfeldig (ikke rangert).  

NB! De som er nevnt som bidragsytere til de ulike resultatene er ikke nødvendigvis de eneste som har bidratt.

#1 - SAMFUNNSEFFEKT:
NORGES INNSATS I ARBEIDET MOT SKATTEPARADISER OG SKATTEUNNDRAGELSER HAR BLITT STYRKET 

Kampen mot skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt er avgjørende i kampen mot fattigdom og for at verdenssamfunnet skal kunne nå FNs bærekraftsmål.

Med informasjonsstøtte fra Norad har en rekke organisasjoner, som Attac Norge, Tax Justice Network (TJN) Norge, Kirkens Nødhjelp, Changemaker med flere, bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om dette temaet. Med sterkt engasjement og demokratisk deltakelse i ulike politiske prosesser har organisasjonene blant annet bidratt til at Norge i 2014 innførte såkalt land-for-land rapportering (LLR), som er viktig for innsyn i utvinningsselskapenes inntekter og skattegrunnlag.

I kjølvannet av medienes fokus på Panama Papers i 2016 har ordningen med land-for-land rapportering blitt foreslått ytterligere styrket og Stortinget har bedt om at de etisk motiverte retningslinjene for forvaltningen av oljefondet styrkes ved at det utarbeides et forventningsdokument om skatt, som grunnlag for dialog med selskaper fondet er investert i.

Dette har andre sagt:

Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) til Changemaker i forbindelse med at et ordning med land-for-land rapportering ble lagt inn i statsbudsjettet for 2014:

"Tusen takk for det store engasjementet som dere har hatt i saken. Dere har gitt et enormt bidrag og backing for at vi skal få til dette."

Utenriksminister Børge Brende (H) og finansminister Siv Jensen (FrP) i kronikk i Aftenposten 14. april 2016:

"Den internasjonale utviklingen innen informasjonsutveksling ville ikke ha vært mulig om det ikke hadde vært for det kontinuerlige presset fra organisasjoner og journalister som jobber for å sette søkelys på disse problemstillingene. Viktigheten av deres arbeid bør ikke undervurderes, og saker som Panama Papers-saken er med på å flytte grensene for hva som anses akseptabelt i Norge og internasjonalt."

Les mer hos: Attac, Changemaker, Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Network (TJN) Norge

# 2 - SAMFUNNSEFFEKT: 
EN GOD AGENDA 2030 (FNS BÆREKRAFTSMÅL) BLE VEDTATT I 2015

At det internasjonale samfunn kan samles om gode felles mål og god politikk er viktig for verdenssamfunnets evne til å fremme bærekraftig utvikling. På FNs toppmøte (Rio+20) i 2012 ble det vedtatt å utvikle nye bærekraftsmål som skulle erstatte FNs tusenårsmål.

En lang rekke norske organisasjoner har, mange med med informasjonsstøtte fra Norad, deltatt i prosessen med utvikling av slike mål for å bidra til at de skulle bli så gode som mulig. Utover å ha bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt blant annet gjennom media har ForUM koordinert sivilsamfunnets innspill til myndighetene. Dette har bidratt til å styrke de nye målene, som er basert på menneskerettighetene, dekker alle de tre dimensjonene av bærekraft (økonomisk, sosialt og miljømessig) og gjelder alle land - ikke bare utviklingsland.

KFUK/KFUM Global i 2011 startet kampanjen Stop Poverty med krav om at fattigdom (inntekt på under 2 US dollar om dagen) ikke bare skal reduseres, men utryddes. I tillegg til å bidra til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om dette i Norge jobbet de internasjonalt gjennom sitt nettverk (YMCA), som oppfordret alle nasjonale medlemsforbund til å jobbe for dette inn mot de nye bærekraftsmålene. De bidro dermed til at FNs nye bærekraftsmål, som ble vedtatt av FN høsten 2015, går inn får å avskaffe fattigdom.

Dette har andre sagt:

Helen Clark, direktør i FNs utviklingsprogram (UNDP), på kvinnekonferanse i Oslo 8. mars 2016:

"For å nå målene må vi ha aktive sivilsamfunn og her i Norge har dere en sterk stemme. Forum for utvikling og miljø har bidratt sterkt inn i utformingen av bærekraftsmålene, blant annet med viktige innspill på kvinneperspektivet."

Les mer hos: ForUM og KFUK/KFUM Global

# 3 - SAMFUNNSEFFEKT:
SOM FØRSTE LAND I VERDEN GJENNOMFØRTE NORGE I 2012 EN GJELDSREVISJON

Fattige lands gjeld har rammet de fattigste hardest og deler av denne gjelden har vært illegitim.

Høsten 2008 startet Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG), sammen med Changemaker og Kirkens Nødhjelp, en kampanje med krav om at regjeringen måtte gå igjennom alle lån gitt til utviklingsland for å se om Norge hadde illegitime lån utestående. Deres innsats, sammen innsats fra blant andre Attac, bidro til at regjeringen, i sin nye regjeringserklæring (Soria Moria II) etter stortingsvalget høsten 2009, ville "arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon". Gjennom en rekke rapporter, kronikker og debattinnlegg i aviser og bruk av sosiale medier bidro SLUG og andre til at den norske gjeldsrevisjonen ble gjennomført i 2012, som den første i sitt slag i verden.

Dette har andre sagt:

Daværende statssekretær Arvinn Gadgil (SV) under lanseringen av SLUGs skyggerapport 28. august 2013:

“Den norske gjeldsrevisjonen hadde aldri blitt en realitet uten SLUGs proffe og iherdige arbeid.”

Bill Gates i Dagens Næringliv 2. september 2013:

“Senest i sommer publiserte Utenriksdepartementet en banebrytende revisjon av gjelden som utviklingsland skylder Norge. Denne gjeldsrevisjonen bør inspirere andre långivere til å revurdere gamle og byrdefulle låneavtaler.”

Yuefen Li (UNCTAD) på FNs generalforsamling i september 2013:

“Det er første gangen prinsippene (for ansvarlig utlån og låneopptak) implementeres på nasjonalt nivå. Dette gir et løft til gjennomføringen av prinsippene og til reform av den internasjonale finansielle arkitekturen.”

Les mer hos: Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG), Changemaker og Attac

# 4 - SAMFUNNSEFFEKT:
EN INTERNASJONAL VÅPENHANDELSAVTALE (ATT) BLE VEDTATT AV FN I 2013 OG TRÅDTE I KRAFT I 2016

Væpnede konflikter tar liv og hindrer utvikling og i en rekke år har internasjonalt sivilsamfunn arbeidet for en internasjonal våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty - ATT). Mye av dette har blitt koordinert gjennom den internasjonale Control Arms-koalisjonen, der norsk sivilsamfunn har vært representert i styret gjennom Forum for utvikling og miljø (ForUM).

Med informasjonsstøtte fra Norad bidro blant andre Kirkens Nødhjelp til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om våpenhandel gjennom sine fasteaksjoner i 2006 og 2008, og Norges Fredslag gjennom sin hovedkampanje i 2012. Norges Fredslag, Kirkens Nødhjelp, Changemaker og ForUM har gjennomført en rekke aktiviteter og arrangementer og utstrakt mediearbeid for å informere om dette temaet og holde presset oppe internasjonalt og på norske myndigheter.

Etter å ha blitt blokkert i FN av USA, Russland og Kina i 2012, ble en avtale endelig vedtatt i 2013. Norges daværende utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap) kalte det "en viktig milepæl i arbeidet med våpenkontroll", mens FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, kalte det "en seier for verdens folk". ATT trådte i kraft i 2014, men fortsatt gjenstår mye arbeid for å få kontroll på den internasjonale våpenhandelen.

Dette har andre sagt:

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i brev til ForUM etter at ATT hadde blitt vedtatt i FN i 2013:

"Jeg er enig i at samarbeidet mellom sivilsamfunnet og stater som ønsket en sterk og robust ATT var en viktig årsak til at vi til slutt fikk vedtatt en god avtale i FN."

Les mer hos: ForUM, Changemaker og Norges Fredslag

# 5 - SAMFUNNSEFFEKT:
DEN ETISKE FORVALTNINGEN AV OLJEFONDET (SPU) HAR BLITT STYRKET PÅ MENNESKERETTIGHETSOMRÅDET (FORVENTNINGSDOKUMENT OM MENNESKERETTIGHETER)

Etisk forvaltning av oljefondet kan bidra til at internasjonale storselskaper i større grad enn i dag bidrar til å fremme bærekraftig utvikling.

I 2012 ville ForUM vite hvordan oljefondet kunne være investert i et så omstridt selskap som Posco (Sør-Korea), som var anklaget for brudd på menneskerettighetene, og klaget Norges Bank (NBIM) inn for OECDs kontaktpunkt i Norge. I 2013 la kontaktpunktet fram omfattende kritikk og konkluderte at NBIM hadde brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. ForUM bidro gjennom denne saken også til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt i media og offentligheten.

Med informasjonsstøtte fra Norad lanserte SAIH i 2014 kampanjen "We Dream Big", som tok til orde for at oljefondet burde få en strategi for menneskerettigheter, inkludert urfolksrettigheter, og nådde gjennom media og sine lokallag bredt ut med mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om dette temaet. ForUM, SAIH, Regnskogfondet og Norsk Folkehjelp fulgte opp dette fokuset på menneskerettigheter i innspill til Stortinget, som bidro til at NBIM i 2016 la fram et nytt forventningsdokument om menneskerettigheter, som skal legges til grunn for eierskapsdialog med selskaper oljefondet er investert i. 

Dette har andre sagt:

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) i e-post til ForUM etter at Norges Bank i februar 2016 la fram et nytt forventningsdokument om menneskerettigheter:

"Uten deres utrettelige innsats hadde ikke dagens nyhet om et forventningsdokument på menneskerettigheter blitt en realitet. Gratulerer!"

FNs arbeidsgruppe om menneskerettigeter og næringsliv kommenterte Posco-saken i sin rapport til FNs menneskerettighetsråd 4. mai 2016:

"I en banebrytende sak beklaget Norges nasjonale kontaktpunkt det manglende samarbeidet fra NBIM, som forvalter Norges pensjonsfond, og uttalte at det var 'særlig beklagelig i lys av det norske folks forventninger til statseide bedrifter'." 

Les mer hos: ForUM og SAIH

# 6 - SAMFUNNSEFFEKT:
DEN ETISKE FORVALTNINGEN AV OLJEFONDET HAR BLITT STYRKET PÅ KLIMAOMRÅDET (UTTREKK AV KULL)

Det norske oljefondet er bygget opp med inntekter fra Norges utvinning av olje og gass, energikilder som i stor grad har bidratt til menneskeskapte klimaendringer som særlig rammer fattige land i Sør.

En rekke organisasjoner, mange med informasjonsstøtte fra Norad, har bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om hvordan Norge kan bidra til å bekjempe slike klimaendringer ved at oljefondet investerer mindre i selskaper som skaper klimaproblemer og mer i selskaper som løser dem. Blant disse er Fremtiden i våre hender (FIVH), som i fra og med 2012 la fram en rekke rapporter om slike spørsmål og fra og med 2015 koordinerte sitt pådriverarbeid med WWF og Greenpeace. De iverksatte også en internasjonal underskriftskampanje og samlet inn nesten 50 000 underskrifter på krav om at oljefondet måtte trekke seg ut av kull. Et sterkt engasjement fra en rekke kirkelige organisasjoner bidro til en tydelig uttalelse fra Kirkemøtet 2013 og uttrekk av kull og ZERO var blant de som i 2014 presset på for at Finansdepartementet skulle nedsette en ekspertgruppe på dette feltet.

Gjennombruddet kom i mai 2015, da et flertall på Stortinget gikk inn for å trekke oljefondet ut av kull. Vedtaket fikk stor oppmerksomhet internasjonalt og bidro til at en rekke andre store investeringsfond fulgte opp med uttrekk av kull.

Dette har andre sagt:

Leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, i en kommentar på Norsk Klimastiftelses magasin, Energi og Klima, 20. januar 2016:

"Den lange historien om Oljefondet, eller Statens pensjonsfond – utland, er at vi stadig har tatt nye skritt på veien mot etiske og ansvarlige investeringer. At vi fikk til enighet på Stortinget om å trekke oss ut av kull var en viktig del av dette. Vi hadde ikke fått til en slik enighet uten et vedvarende engasjement fra sivilsamfunnet og blant annet miljøorganisasjonene, det er jeg helt sikker på."

Les mer hos FIVH og ZERO

 

# 7 - SAMFUNNSEFFEKT:
STERK REDUKSJON I BRUKEN AV REGNSKOGSØDELEGGENDE PALMEOLJE I NORGE

Gjennom palmeoljekampanjen i 2011/2012 bidro Grønn Hverdag og Regnskogfondet til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om de miljømessige konsekvensene ved bruk av palmeolje i mat. De viste særlig til hvordan palmeoljeproduksjonen var en viktig årsak til ødeleggelse av regnskog i Sørøst-Asia. I forbindelse med kampanjen ble det utarbeidet en palmeoljeguide, som i løpet av 2012 hadde nærmere 300000 treff på Internett. Samme året ble det samlet inn over 21000 underskrifter på krav om mat uten palmeolje og kampanjen fikk stort gjennomslag i media og ikke minst i sosiale medier.

Kampanjen bidro blant annet til at Rema 1000 i 2012 besluttet å kutte bruken av palmeolje i sine produkter innen utgangen av 2013. Allerede innen utgangen av 2012 hadde imidlertid norske matvareprodusenter samlet redusert sitt forbruk av palmeolje med to tredeler. Fokuset på palmeolje har blitt videreført og i perioden 2011-2015 kunne Regnskogfondet rapportere 927 medieklipp hvor organisasjonen er nevnt i forbindelse med  palmeolje. Regnskogfondets fokus på palmeolje har dessuten bidratt til at oljefondet har trukket seg ut av en rekke palmeoljeselskaper og innført forbedrede retningslinjer for å unngå å bidra til avskoging. Disse signalene fra et av verdens største investeringsfond påvirket tidligere «palmeoljeverstinger», som selskapene Wilmar og Astra Agro Lestari, til å kunngjøre at de vil stanse all avskoging.  

Dette har andre sagt:

Ole Robert Reitan, administrerende direktør i REMA 1000, til Regnskogfondet i forbindelse med inngåelsen av en samarbeidsavtale i 2014:

“Vi er veldig glade for å kunne samarbeide med Regnskogfondet som er Norges viktigste aktør for bevaring av regnskog, og en aktør som virkelig gjør en forskjell i verden. Det er mye diskusjon om hva slags klimatiltak som virker og som kutter utslipp raskest globalt. Innsats for å bevare regnskog er utvilsomt noe av det viktigste vi som bedrift kan gjøre for å bremse klimaendringer og bevare biologisk mangfold.”

Les mer hos Regnskogfondet

# 8 - SAMFUNNSEFFEKT:
STERKT ENGASJEMENT BLANT UNGE I NORGE FOR GLOBALE MILJØ- OG UTVKLINGSSPØRSMÅL 

Unge er en viktig målgruppe fordi dagens unge vil måtte håndtere konskvensene av dagens politikk og finne løsninger på framtidens utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling globalt.

En rekke organisasjoner har, med informasjonsstøtte fra Norad, bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt blant unge. Gjennom Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har 20 organisasjoner fått støtte til 57 prosjekter som har satt fokus på et stor mangfold av globale miljø- og utviklingsspørsmål. Gjennom Operasjon Dagsverk (OD) skoleres hvert år rundt 140 tillitsvalgte på distriktsnivå og 550-600 på skolekomiténivå og gjennom internasjonal uke nås hvert år omlag 150000 elever og lærere i den norske skole. Gjennom aktivitetstilbudene "Når krigen raser" og "På flukt" har Røde Kors tilsammen nådd over 70000 ungdommer i perioden 2011-2015. I tillegg engasjeres barn og unge gjennom egne organisasjoner, som Miljøagentene og KFUK/KFUM global, og med informasjonsstøtte fra Norad har en rekke organisasjoner etablert og utviklet egne ungdomsorganisasjoner som engasjerer og når ut til barn og unge, herunder Changemaker (Kirkens Nødhjelp), Solidaritetsungdommen (Norsk Folkehjelp), Spire (Utviklingsfondet), URO (Plan), ReAct (Strømmestiftelsen) og Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom (Sex og Politikk).

Dette har andre sagt:

Statsminister Erna Solberg (H) til LNU i forbindelse med overrekkelse av rapporten "1,8 milliarder grunner. Ungdom, utvikling og bærekraft" 19. april 2016:

"Jeg er helt enig i at det er helt vitalt å ta med ungdom i arbeidet for å nå bærekraftsmålene."

Les mer hos LNU, OD og Røde Kors

# 9 - SAMFUNNSEFFEKT:
STERKT ENGASJEMENT I NORGE BLANT TROSSAMFUNN FOR GLOBALE KLIMASPØRSMÅL (KLIMAPILGRIM 2015)

Konsekvensene av mennskeskapte klimaendringer rammer særlig utviklingen i land i Sør og krever at industrialiserte land, som har bidratt til klimaendringene, går foran i arbeidet for å stanse dem.

De internasjonale klimaforhandlingene har vært vanskelige, til tross for et sterkt engasjement i mange land. I Norge har blant andre Global Info, Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig Råd (KUI), med informasjonsstøtte fra Norad, gjennom flere år bidratt til et sterkt klimaengasjement blant kristne, ikke minst i forkant av klimatoppmøtet i 2015, der det ble gjort viktige fremskritt i forhandlingene.

Gjennom samarbeidstiltaket "Klimapilgrim 2015", koordinert av Skaperverk og bærekraft (SoB), ble nye målgrupper mobilisert i blant annet pilgrimsmiljøene i Norge og lokale historie- og kystlag. 200 arrangementer og etapper ble arrangert over hele landet. Klimapilgrimsvandringen startet på Selje og Norkapp 7. juni og mer enn 7000 mennesker "gikk en ekstra mil for klimaet", der kronprinsessene Mette Marit og Victoria deltok i etappen fra Norge til Sverige i en vandring til klimatoppmøtet i Paris. Sammen med klimapilgrimer fra hele verden ble det levert 1,8 millioner underskrifter til FNs klimaforhandlere med krav om en mer rettferdig klimapolitikk. Blant andre FNs klimasjef Christiana Figueres ga tilbakemelding om at trosbaserte aktører spiller en svært viktig rolle.

Dette har andre sagt:

Daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) under deltakelse på Klimapilgrim 2015 under Arendalsuka 2015:

"Klimapilegrim er et eksempel på engasjement som nytter. Gjennom gode samtaler langs veien er dere viktige ambassadører for klimasaken, både nasjonalt og internasjonalt."

Les mer på den felles nettsiden Klimapilgrim 2015

# 10 - SAMFUNNSEFFEKT:
STERKT ENGASJEMENT I NORGE FOR LEVELØNN I KLESBRANSJEN (ETISK HANDEL - SWEATSHOP)

Med den økonomiske globaliseringen, som skjøt fart på 1990-tallet etter avslutningen av Den kalde krigen, oppsto også det som har blitt kalt "kappløpet mot bunnen". Et økende antall multinasjonale storselskaper tok kontrollen med stadig mer av vareproduksjonen i Europa og USA og flyttet den til lavkostland, særlig i Asia, der både lønns- og arbeidsvilkår var langt dårligere enn det fagbevegelsen hadde kjempet fram i Vesten.

Med informasjonsstøtte fra Norad startet KFUK/KFUM-Global i 2013 en kampanje med kritisk fokus på kleskjeden H&M og gjennom sin deltakelse i det internasjonale nettverket Clean Clothes Campaign har ikke minst Framtiden i våre hender (FIVH), med krav om en lønn å leve av (levelønn) for tekstilarbeiderne og åpne leverandørlister, bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt dette.

Med informasjonsstøtte fra Norad og i samarbeid med Aftenposten produserte de i 2014 serien "Sweatshop - dødsbillig mote", der norske ungdommer fikk oppleve og erfare virkeligheten for de som arbeider ved klesfabrikker i Kambodsja. Serien ble et stort gjennombrudd og nådde bredt ut - ikke minst til unge - og hadde mer enn 4 millioner visninger. Etter at den internasjonale superkjendisen Ashton Kutcher delte Sweatshop-serien med sine 18 millioner følgere nådde den også bredt ut internasjonalt, med over 600.000 visninger allerede første dagen. I 2015 vant serien Gullruten i TV2s kåring av beste reality-serie. Våren 2016 ble det produsert en oppfølger, både i Sverige og i Norge, som også fikk bredt gjennomslag og som videreførte debatten og kritikkverdige arbeidsforhold og behovet for å ansvarliggjøre kleskjedene. FIVHs og andres sterke engasjement på dette feltet har blant annet bidratt til at en rekke kleskjeder har åpnet opp  sine leverandørlister og et enstemmig Stortinget ba i 2016 regjeringen om å utrede et forslag om lov om etikkinformasjon.

Dette har andre sagt:

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenpostens årsregnskap for 2014:

"For å forstå Norge må vi prøve å forstå verden. (...) Og derfor sendte vi i samarbeid med Framtiden i våre hender tre norske ungdommer til Kambodsja for at de skulle leve sammen med tekstilarbeiderne som sørger for at vi har tilgang på billige, moteriktige klær. Sweatshop sjokkerte og vekket en hel tenåringsgenerasjon – ikke bare her i Norge. TV-serien lever nå sitt eget liv og engasjerer hundretusenvis av ungdom fra Australia til USA og Tyskland."

Les mer hos FIVH og KFUK/KFUM-global

# 11 - SAMFUNNSEFFEKT:
STERKT ENGASJEMENT I NORGE FOR JENTERS RETTIGHETER 

Diskriminering, vold og overgrep mot jenter er en omfattende og global utfordring i arbeidet for menneskerettigheter.

Plan Norge har i perioden 2011-2015 bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om jenters rettigheter gjennom blant annet årlige jentekampanjer og -konferanser. Tematisk har Jentekampanjen blant annet satt fokus på jenters rett til utdanning og kampen mot skadelig praksiser som barneekteskap og kjønnsbasert vold i skolen. Gjennom bruk av sosiale medier og digitale plattformer har Plan mobilisert det brede lag av befolkningen, og spesielt ungdom, til engasjement for jenters rettigheter. Jentekampanjen har gjennom perioden oppnådd omfattende redaksjonell og digital dekning.

I 2014 var tema for jenteaksjonen kampen mot barneekteskap. #Stoppbryllupet ble Norges hittil største kampanje den høsten med betydelig nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I norske medier var det 402 saker om aksjonen, inkludert liveoverføring av bryllupet i Jakobs kirke i Oslo med 1 000 deltakere fra politikk og samfunnsliv på VG.no og NRK.no. Aksjonen ble også løftet frem som et av høydepunktene fra 2014 i årskavalkader på NRK, TV2 og Nettavisen. Aksjonen fikk omfattende internasjonale medieomtale som BBC, Reuters, The Times, Le Monde, China Daily, Huffington Post, og Buzzfeed med flere. Kampanjenettsiden med bloggene til barnebruder fra sør ble lest av 2,5 millioner mennesker, og #StoppBryllupet genererte 30 millioner organiske treff i sosiale medier. Én milliard mennesker verden over ble høsten 2014 eksponert for budskapet i #StoppBryllupet gjennom redaksjonelle og digitale medier. Nordmenn ble i snitt eksponert for #StoppBryllupet-aksjonen 17 ganger. Kjennskapen til aksjonen var på 82 prosent i den norske befolkningen, og hele 85 prosent blant ungdom, og i en undersøkelse sa ni av ti nordmenn at de ønsket Norge skal ta en ledende rolle i å bekjempe barneekteskap. Stortingets utenrikskomité ba i sin innstilling til statsbudsjettet høsten 2014 "regjeringen være pådriver internasjonalt i kampen mot barneekteskap og tilby bistand til utvikling av juridisk rettsvern mot tvangsekteskap og opplysningsvirksomhet for å få foreldre til å slutte med slik frihetsberøvende praksis". Innsatsen mot barneekteskap er siden løftet i de påfølgende statsbudsjett, og i den nye handlingsplanen for kvinners rettigheter i utviklingspolitikken.

Dette har andre sagt:

Statsminister Erna Solberg (H) i forbindelse med Plan Norges siste aksjon mot barneeksteskap høsten 2016: 

"Det er smertefull, og det er helt forkastelig at så mange barn skal giftes bort eller tvinges til ekteskap på et så tidlig tidspunkt. Ingen skal tvinges til ekteskap, men kanskje for barn er dette kanskje det absolutt verste. Jeg oppfordrer derfor alle til å bidra i kampen mot barneekteskap. La barn få være barn, ha en barndom som ruster dem for et voksenliv, men la voksenlivet vente til de er modne for det, til de er modne selv for å få barn - og til de kan gifte seg med den de selv ønsker å  gifte seg med."

Les mer hos Plan Norge

# 12 - SAMFUNNSEFFEKT: 
STERKT ENGASJEMENT I NORGE MOT VOLD MOT KVINNER

Vold mot kvinner representerer ikke bare et alvorlig problem for offentlig helse, men innebærer brudd på kvinners menneskerettigheter og en vesentlig hindring for kvinners fulle deltakelser i samfunnet. En ny undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon viser at 1 av 3 kvinner er utsatt for vold og overgrep globalt. I tillegg lever 600 millioner kvinner i land hvor vold mot kvinner ikke er forbudt. Globalt er så mye som 38 prosent av drap på kvinner begått av deres partner.

Blant de som har jobbet med slike spørsmål i Norge er Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS). Med informasjonsstøtte fra Norad har de særlig bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om slike spørsmål gjennom de senere årene igjennom deltakelse i FNs internasjonale 16-dagerskampanje mot vold mot kvinner i de senere årene, fra 25. november til 10. desember. Kampanjen har blant annet omfattet filmproduksjon i samarbeid med NRK, foto-shoot med stortingspolitikere, bloggkampanje og opplysning av kjente bygg i oransje - som symboliserer avstandstaken fra vold mot kvinner. 25. november 2015 ble blant annet Holmenkollen i Oslo lyst opp og i 2016 Rockheim i Trondheim og Ishavskatedralen i Tromsø. Gjennom slike tiltak og en rekke lokale arrangementer og tiltak i regi av medlemsorganisasjoner og i samarbeid med andre har FOKUS nådd bredt ut i hele landet og gjennom samarbeid med ledende politikere og samfunnsaktører på ulike felt har de nådd ut til ulike målgrupper. Blant de som har støttet kampanjen er tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap), barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (H), skuespiller Henriette Steenstrup, vinner av Stjernekamp, Knut Anders Sørum, adm. Direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, adm. Direktør NHO Kristin Skogen Lund, leder i LO, Gerd Kristiansen og tidligere leder i KrFU, Emil Andre Erstad. 

Dette har andre sagt:

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i forbindelse med bidrag til 16-dagerskampanjen mot vold mot kvinner i 2012:

"Jeg oppfordrer alle, enkeltmennesker og regjeringer, til å følge meg og FN i arbeidet for null-toleranse for vold mot kvinner."

Les mer hos FOKUS

# 13 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
MER OG BEDRE KUNNSKAP OG KRITISK DEBATT OM HANDELSPOLITIKK

Internasjonal handel er viktig for utvikling, men det forutsetter at den bidrar til en økonomisk vekst som er bærekraftig, skaper anstendige arbeidsplasser og at den økonomiske veksten blir fordelt og kommer land og folk til gode.

Med informasjonsstøtte fra Norad har en rekke organisasjoner, som Attac Norge, Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Kirkens Nødhjelp og LO bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om slike spørsmål. Attac Norge og LAG er blant de som i en årrekke har bidratt gjennom deltakelse i nettverket Handelskampanjen, mens Fellesrådet for Afrika og Kirkens Nødhjelp var blant de som i 2012 tok initativ til til kampanjen Nyt Afrika, som fikk betydelige medieoppmerksomhet og bidro til kritisk debatt med et noe annet perspektiv enn Handelskampanjen. Mange av disse deltok også aktivt i kampanjen BIT-fritt i 2013, som satte et kritisk fokus på det pågående arbeidet med bilaterale investeringsavtaler (BITs), og LAG og LO var blant de som har deltatt i et Colombianettverk som bidro til kunnskap og kritisk debatt rundt Norges deltakelse i EFTAs forhandlinger om en frihandelavtale med Colombia. I de senere årene har ikke minst Attac bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om nye frihandelsavtaler, som den transatlantiske handels- og investeringsavtalen (TTIP) og avtalen om handel med tjenester (TISA).

I økende grad har det blitt erkjent at den økonomiske veksten gjennom de senere tiårene med økonomisk globalisering og frihandel har bidratt til økende ulikhet og har skap uro i mange land, også i Europa og USA. 

Dette har andre sagt:

Høyres daværende utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark, til Vårt Land 29. oktober 2012:

"Høyre opplever Kirkens Nødhjelp som en klar alliert i kampen for mer handel med land i sør. Vi støtter fullt ut den gledelige kampanjen de har med Nyt Afrika."

Les mer hos Attac, Fellesrådet for Afrika, Kirkens Nødhjelp, LAG og LO

# 14 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
MER OG BEDRE KUNNSKAP OG KRITISK DEBATT OM NORSKE INVESTERINGER I MYANMAR

Myanmar (tidligere Burma) var i flere tiår kjent, ikke minst gjennom Nobels fredspris til Aung San Suu Kyi i 1991, som et av verdens mest brutale militærregimer. Landet ble fordømt for grove brudd på menneskerettighetene og utsatt for internasjonale sanksjoner. I 2010 ble det avholdt valg for første gang på 20 år. Det var verken fritt eller demokratisk, men ble starten på en reformprosess som har åpnet Myanmar mot verden. Denne bidro til at det ble lettet på de internasjonale sanksjonene og åpnet for investeringer i landet. Imidlertid gjenstår det mye før Myanmar er et demokrati og utenlandske investeringer vil, på godt og vondt, kunne ha stor betydning i prosessen. Norske næringslivsinteresser må veies opp mot hensynet til demokrati, menneskerettigheter og utvikling i Myanmar.

Den norske Burmakomite har, med informasjonsstøtte fra Norad, bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om norske investeringer i Myanmar og norsk politikk overfor Myanmar generelt. Det har blant annet skjedd gjennom mediearbeid, seminarer, deltakelse i filmfestivalen Human Rights Human Wrongs, direkte kontakt med selskaper og ved å bringe kritiske stemmer fra demokratiforkjempere i Myanmar inn i slike sammenhenger. Blant annet bidro Den norske Burmakomite til kritisk debatt da kongeparet, sammen med utenriksminister Børge Brende (H) og næringsminister Monica Mæland (H) så vel som Innvasjon Norge og rundt 40 norske selskaper, besøkte Myanmar i 2014. Gjennom et åpent brev til kongeparet fikk saken bred medieoppmerksomhet og omtale i blant annet TV2-nyhetene og NRK kveldsnytt. Det politiske pådriverarbeidet ble dessuten styrket gjennom dialog og samarbeid med Stortinget og etablering av et Myanmar-nettverk på Stortinget i 2015.

Dette har andre sagt:

Leder i Myanmar-nettverket på Stortinget, Ola Elvestuen (Venstre), i forbindelse med etableringen av nettverket i 2015:

"Norge har en historie som sterk støttespiller for demokrati og menneskerettigheter i Myanmar. Vi opplever nå at dette bildet utfordres, noe som bekymrer oss. Det er derfor viktig å se nærmere på det norske engasjementet fra Stortingets side."

Les mer hos Den norske Burmakomité

# 15 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
MER OG BEDRE KUNNSKAP OG KRITISK DEBATT OM NORGES ROLLE I ANGOLA (SAMSTEMT POLITIKK FOR UTVIKLING)

Angola har vært blant de landene i Afrika som det siste tiåret har hatt stor økonomisk vekst, men veksten har i hovedsak tjent den styrende eliten og i liten grad kommet folk flest til gode. Presidentens datter har blitt kåret til Afrikas rikeste kvinne. Veksten skyldtes i stor grad de store olje- og gassreservene utenfor Angolas kyst, der blant andre Statoil er en stor aktør. I 2011 sto Statoil for 10% av oljeproduksjonen i landet og kunne ta med 14 milliarder kroner hjem til Norge som fortjeneste. Angola har derfor vært et land som har utfordret Norges ambisjon om å føre en samstemt politikk for utvikling, der hensynet til Norges egeninteresser må veies opp mot hensynet utviklingseffekt i Angola.

I dette perspektivet har Fellesrådet for Afrika bidratt vesentlig til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om Norges rolle i Afrika, gjennom en lang rekke rapporter, seminarer og bidrag til offentlig kritisk debatt gjennom media. Selv om Statoil gis anerkjennelse for åpenhet har Fellesrådet for Afrika blant annet pekt på at Statoils skatteinnbetalinger ikke nødvendigvis har utviklingseffekt i Angola, spurt hvor det er blitt av Statoils innbetalinger av bonuser i Angola og om hvorvidt det er greit for norske statseide selskaper å ikke kjenne til det egentlige eierskapet i sine partnerselskap. I tillegg har Fellesrådet for Afrika bidratt til kritisk debatt om hvorvidt norske myndigheter burde vært tøffere i sin menneskerettighetsdialog med Angola. 

Dette har andre sagt:

Elias Isaac (Open Society Angola) i brev til norske politikere etter samarbeid med Fellesrådet for Afrika og deltakelse på noen av deres seminarer om Norges rolle i Angola i 2014:

"Konferansen og debatten på Stortinget og hos KS Agenda 22-23 september om 'Angola og Norge - det perfekte partnerskap? Næringsliv, politikk og menneskerettighetsutfordringer' er et svært godt eksempel på suksessen og betydningen av det arbeidet som norske ikke-statlige organisasjoner tilrettelegger og driver."

Les mer hos Fellesrådet for Afrika

#16 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
MER OG BEDRE KUNNSKAP OG KRITISK DEBATT OM MILJØ- OG KLIMAKONSEKVENSER AV KJØTTFORBRUK

# 17 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
TVERRPOLITISK ENIGHET OM VEST-SAHARA 

Kolonitiden, da europeiske stormakter hadde lagt store deler av Afrika under seg, er i all hovedsak over. Det er bare ett unntak: Vest-Sahara. Folket i tidligere spanske kolonien i Nord-Afrika håpet å få sin frihet i likhet med resten av Afrika da Spanias mangeårige diktator, døde i 1975, men slik gikk det ikke. I stedet ble landet, i strid med folkeretten, okkupert av Marokko og FNs krav om saharawienes rett til selvbestemmelse gjennom folkeavstemning har ennå ikke blitt innfridd.

Støttekomiteen for Vest-Sahara (SKVS) har i en årrekke bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om situasjonen i Vest-Sahara. Med informasjonsstøtte fra Norad utarbeidet SKVS blant annet rapporten "United Nothing? Okkupasjonen av Vest-Sahara og behovet for FN-reform" i et samarbeid mellom 18 norske organisasjoner i 2012. Det ble i den forbindelse særlig drevet opplysningsarbeid overfor de politiske partienes ungdomsorganisasjoner. Dette har bidratt til økt engasjement og at alle de politiske ungdomsorganisasjonene har vedtatt sterke posisjoner på dette temaet siden 2013. Det bidro også til at det i 2014 ble etablert en tverrpolitisk vennegruppe på Stortinget (H, KrF, V, Ap og SV) for å fremme saharawienes rett til selvbestemmelse. Dette arbeidet har også bidratt til tverrpolitisk enighet på SKVS' andre satsningsområder knyttet til situasjonen i Vest-Sahara, som blant annet behovet for FN-reform, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar. Den tverrpolitiske enigheten ligger også til grunn for det som er Regjeringens unike næringslivsråd: Vest-Sahara er det eneste territoriet i verden hvor Regjeringen fraråder norske selskaper å la seg engasjere.

Dette har andre sagt:

Peter N. Myhre (FrP) i debatt på Stortinget om interpellasjon fra Trine Skei Grande (V) om Vest-Sahara 4. mai 2010: 

"Jeg vil også få takke Støttekomiteen for Vest-Sahara som holder vår oppmerksomhet på dette spørsmålet og dette området, og holder saken i fokus. […] På tross av at utenriksministeren kanskje i større grad enn vi parlamentarikere har en komplisert balansegang å gå, tror jeg vi kan slå fast at Regjeringen i denne saken har et samlet storting bak seg. På nettsidene til Støttekomiteen for Vest-Sahara leste jeg for en tid tilbake at dette kanskje er den saken det er minst politisk uenighet om i Norge, og jeg tror det er riktig."

Bård Vegar Solhjell (SV) i debatt på Stortinget om interpellasjon fra Trine Skei Grande (V) om Vest-Sahara 5. juni 2014:

"Så vil eg heilt til slutt seie at det var bl.a. den vesle foreininga Støttekomiteen for Vest-Sahara som tidlegare i år sette dette på dagsordenen i media gjennom å kome med desse opplysningane. Og kva veit eg – kanskje er det òg slik at dei har kontakta fleire enn meg, f.eks. interpellanten, og dermed indirekte bidrege til at saka kjem opp her. Eg seier det fordi vi har veldig mange av denne typen organisasjonar i Noreg, som bidreg til debatt og kunnskap om slike spørsmål. Dei er i stor grad tufta på friviljug grunnlag, men mange mottek i tillegg informasjonsstøtte – ei stønadsordning eg tidlegare har teke opp her, og som kan vere litt irriterande for politikarar kanskje av og til, men som er svært viktig for å spreie kunnskap og sørgje for debatt og få fram denne typen saker som elles får lite merksemd."

Les mer hos Støttekomiteens for Vest-Sahara (SKVS)

# 18 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
MER OG BEDRE KUNNSKAP OG KRITISK DEBATT OM BISTANDSKOMMUNIKASJON (RADI-AID)

Gjennom "bistandsæraen" i kjølvannet av den 2. verdenskrig har mange bistandsorganisasjoner utformet sin kommunikasjon om verdens fattigdom ut fra innsamlingshensyn. Slik kommunikasjon har bidratt til å skape og befeste feilaktige og paternalistiske forestillinger om "oss" og "dem" og undergravd behovet for kunnskap om og forståelse for årsaker til fattigdom og urettferdighet, så vel som kritisk debatt om hvordan problemene kan løses.

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) har i en årrekke, gjennom fokus på "vårt bilde av Sør", bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om slik tradisjonell bistandskommunikasjon. Med informasjonsstøtte fra Norad produserte SAIH i 2012 den satiriske videoen "Radi-Aid: Africa for Norway", som snudde det tradisjonelle "oss og dem"-perspektivet på hodet. Videoen vakte oppsikt og nådde svært bredt ut, både i Norge og internasjonalt. Den har blitt vist over 3,1 millionerganger på YouTube og har blitt fulgt opp med flere liknende videoer i årene som fulgte, samt en årlig kåring av beste og verste bistandsvideoer med utdeling av henholdsvis "the Golden Radiator" og "the Rusty Radiator". Både prisutdelingen og de satiriske filmene har blitt omtalt og diskutert i en rekke internasjonale media og brukt i utdanningsøyemed ved en rekke høyere utdanningsinstitusjoner. Enkelte av videoene har blitt vist på konferanser og møter om utvikling, blant annet for store organisasjoner som One og Gates Foundation. I 2012 trakk OECD frem «RadiAid: Africa for Norway» som ett av 12 eksempler på «best practice» innen utviklingskommunikasjon, og i 2014 kåret nettgiganten TED sammen med Huffington Post "Save Africa - gone wrong" (2013) til en av årets ti beste videoer i hele verden.

Dette har andre sagt: 

Tidligere evalueringsdirektør hos Norad, Øyvind Eggen, i forbindelse med prisutdeling november 2015:

"Jeg ser flere evalueringer av bistandsorganisasjoner enn folk flest og mener at kåringen av verste og beste bistandsvideo er den mest orginale og morsomste 'evaluering' av bistandsorganisasjoner på kloden i dag. Siden fattigdomsbekjempelse dreier seg om mer enn effektive tiltak er det også en viktig evaluering."

Det internasjonale magasinet GOOD Magazine, 6. mars 2015:

"Bråket SAIH har skapt med å løfte fram disse videoene har med stor suksess flyttet kritikken av bistandskommunikasjonen fra å være en nisjedebatt til å bli en større offentlig diskusjon. Den fikk folk til å snakke om farene ved å bruke stereotype bilder av Afrika og presset på for kreative annonser som gir lokale mennesker en stemme, bruker mindre emosjonell manipulasjon og fremmer forståelse av komplekse saker."

Les mer hos SAIH

# 19 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
MER OG BEDRE KUNNSKAP OG KRITISK DEBATT OM SAMMENHENGEN MELLOM KLIMA, LANDBRUK, MAT OG FATTIGDOM

- Alt henger sammen med alt, sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Mange av dagens miljø- og utviklingsproblemer er sammensatte og i arbeidet for å finne gode løsninger kreves evne og vilje til å se sammenhenger i komplekse problemstillinger.

Fattigdomsutviklingen i verden henger blant annet sammen med befolkningsvekst, klimaendringer, landbruk og tilgang til mat. På slike temaer og sammenhenger har Utviklingsfondet, med informasjonsstøtte fra Norad, i en årrekke bidratt til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt. Dette har de blant annet bidratt til gjennom en rekke rapporter, som "Hva koster en sultfri verden og hvordan komme dit?" (2011), "Mat til 9 milliarder menneske" (2011), "Hva skal vi spise i framtiden og hvordan skal vi produsere det?" (2012), "Superbonden – morgendagens helt" (2013), "Kampen om de fattige" (2013) og "Hvor mange bønder trenger vi" (2014). En rekke ulike stemmer og aktører har blitt samlet til kritisk og konstruktiv debatt om slike teamer på Utviklingsfondets månedlige møteserie Utviklingsmandag. Møtene arrangeres på Litteraturhuset i Oslo og har etablert seg som en arene for dialog, samarbeid og læring mellom aktører med ulike ståsteder innen politikk og organisasjonsliv, herunder næringslivsaktører, forskning og diasporamiljøer. I tillegg har Utviklingsfondet nådd bredt ut gjennom kampanjer som Superbonden, i samarbeid med sin egen ungdomsorganisasjon Spire i 2013, med utstillinger en rekke steder i Norge og en kortfilm - the superfarmer - som ble sett mer enn 40.000 ganger i Norge og utlandet i løpt av 2013.

Dette har andre sagt:

Mina Adampour, norsk-iransk kommentator og lege i kronikk i Aftenposten, 17. oktober 2014:

"Noen ganger lærer du mer om deg selv ved å lære mer om andre. Til ungdommen anbefaler jeg Utviklingsmandag-foredragene på Litteraturhuset."

 Kjell Roland, direktør i Norfund:

"Norfund opplever at investeringer i landbruk og matvarekjeden er svært krevende, og vi leter etter modeller som kan skaleres og partnere å jobbe sammen med. Av denne grunn er det særlig nyttig at vi de senere årene har fått til en konstruktiv og nyttig dialog med Utviklingsfondet. Konstruktiv dialog kan bidra til gjøre hverandre bedre."

 Les mer hos Utviklingsfondet

# 20 - MÅLGRUPPEEFFEKT:
MER OG BEDRE KUNNSKAP OG KRITISK DEBATT OM ULIKHET OG RETTFERDIG FORDELING

I arbeidet med bærekraftig utvikling kreves bærekraftig økonomisk vekst, men også en fordeling av veksten slik at den kommer folk flest til gode. Selv om den økonomiske veksten gjennom de senere tiårene har bidratt til å redusere den ekstreme fattigdommen har den imidlertid også ført til økende ulikhet.

Blant de som tidlig satte fokus på ulikhet og rettferdig fordeling og bidro til mer og bedre kunnskap og kritisk debatt om dette temaet var Norsk Folkehjelp, som med informasjonsstøtte fra Norad utga rapporten Inequality Watch I i 2012 og en oppfølger i 2015. Temaet har blitt formidlet gjennom foredrag og arrangementer rundt om i landet, samt en egen argumentsamling (brosjyre) som sammen med rapporten har blitt brukt ved ulike læresteder. Den har også blitt brukt aktivt i Norsk Folkehjelps politiske pådriverarbeid, ikke minst overfor Den rødgrønne regjeringen, som i 2012 tok initativ til en utviklingsmelding med fokus på fordeling.

Blant de mange andre organisasjonen som har satt fokus på slike temaer er også Fellesrådet for Afrika, som med informasjonsstøtte fra Norad utga rapporten Afrikas 99% i 2013, som tok spørsmål knyttet til sammenhengen mellom vekst, ulikhet og protest i Afrika. Med informasjonsstøtte fra Norad var norske organisasjoner tidlig ute på dette temaet, slik også Norge var med stortingsmeldingen "Del for å skape" i 2013, på et tema som for alvor ble satt på den internasjonale dagsorden i 2014 av blant andre Verdens økonomiske forum og den franske økonomen Thomas Piketty. Da FN i 2015 vedtok de nye bærekraftsmålene var ett av dem å redusere ulikhet innad i, og mellom, land.

Dette har andre sagt:

Daværende utviklingsminister Heikki Holmås (SV) under lanseringen av Norsk Folkehjelps rapport "Inequality Watch" i 2012:

"Denne rapporten vil være et viktig verktøy for oss når vi skal videreutvikle vår politikk på bistand og utvikling."

Les mer hos Norsk Folkehjelp og Fellesrådet for Afrika