Høsten 2015 vedtok FN 17 bærekraftsmål som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 (Agenda 2030). Sist sommer var blant andre Norges statsminister, Erna Solberg (H), i FN for å rapportere om hvordan Norge vil følge dem opp, men både Norge og andre land vil nå gjennomgå sin politikk for å se hva de vil gjøre anderledes for å nå målene.

Utenriksministrene for de 133 G77-landene vedtok 23. september en ministererklæring der de forsikret om sin "fortsatt urokkelige forpliktelse til å omgjøre ambisjonene nedfelt i Agenda 2030 til virkelige handlinger", mens Europakommisjonen tidligere i høst gjennomførte en offentlig konsultasjon for å revidere EUs "Europakonsensus om utvikling" fra 2006 i lys av FNs bærekraftsmål. Allerede i 31. mai la regjeringen i Sverige fram en melding til Riksdagen om "politikk for global utvikling i gjennomføringen av Agenda 2030", mens vi i en pressemelding fra UD sist fredag fikk vite at regjeringen her hjemme vil legge fram en melding om utviklingspolitikk og bærekraftsmål våren 2017.  

- Verden står overfor store utfordringer. Hav av mistillit skiller borgere og deres ledere, skrev FNs generalsekretær Ban Ki-Moon nylig i en kommentar i Dagsavisen, men la til:

"Med de 17 bærekraftsmålene har vi et nytt manifest for en bedre fremtid. Og med Paris-avtalen om klimaendringer takler vi den definerende utfordringen i vår tid."

Sivilsamfunnet som vaktbikkjer og pådrivere for Agenda 2030

På den internasjonale demokratidagen i fjor ga imidlertid Ban Ki-Moon uttrykk for bekymring for sivilsamfunnets handlingsrom i arbeidet med oppfølging av bærekraftsmålene. Dette er også tema på en konferanse i regi av FN-Sambandet på FN-dagen neste uke. Som vaktbikkjer i arbeidet med bærekraftsmålene er imidlertid sivilsamfunnet fortsatt på ballen i Europa. Sist uke ble nettverket SDG Watch Europe lansert i Brüssel og forklarte på egne nettsider nettverkets "added value" slik:

"Det bør føre til en bedre samstemt politikk, styrke effekten av vårt påvirkningsarbeid og legge til rette for flere synergier og koblinger mellom arbeidet til våre ulike organisasjoner."

I Norge er det Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) som koordinerer mye av organisasjones arbeid på dette feltet og ForUMs nye leder, Borghild Tønnessen-Krokan, kommenterte nylig regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 slik:

"Bra at bærekraftsmålene nå er i statsbudsjettet, men vi trenger et grønt skifte, en god strategi og samstemthet for å nå målene."

Og mye tyder på at FNs generalsekretær har rett i at sivilsamfunnet trengs, både som valtbikkjer og pådrivere for FNs bærekraftsmål.

- Er "romskipet jorden" på rett vei? 

- Er "romskipet jorden" på rett vei? spør DNV-GL (Det Norske Veritas) i en fersk rapport. VG (spesial) har sett nærmere på rapporten og oppsummerer funnene slik:

"Verden når ikke FNs bærekraftsmål. I en ny, omfattende rapport slås det fast at ingen av FNs bærekraftmål vil være oppfylt innen «fristen» 2030, med mindre innsatsen skjerpes betydelig."

En av rapportens hovedkonklusjoner er at bærekraftsmål 10 om å bekjempe ulikhet er det målet som ligger dårligst an. De utdyper det slik:

"Vår prognose viser røde indikatorer i alle regioner. Innenfor land vil ulikhetsgapet fortsette å utvide seg. Mellom land vil utviklingsland fortsette å henge etter. Et viktig formål med bærekraftsmålene er at ingen blir liggende igjen: Etter denne prognosen vil verden mislykkes."

Og i en rapport denne uka advarte FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i følge NRK nyheter om at "klimaendringer kan sende millioner inn i fattigdom". 

FN (UNRISD) gir veiledning om samstemt politikk for bærekraftsmålene

På den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom sist mandag, 17. oktober, la FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling (UNRISD) fram sin "Flagship Report 2016" - Policy Innovations for Treansformative Change - og i forordet skiver FNs generalsekretær blant annet at:

"Denne rapporten fra FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling, politikkinnovasjon for transformativ endring, byr på kritisk veiledning om hvordan land kan gjøre ambisjonene i Agenda 2030 til virkelighet." 

- Rapporten analyserer hva slags politikk og tilnærminger som mest sannsynlig vil bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene og utforsker måter å fremme samstemt politikk på og demokratiske og deltakende politiske prosesser og institusjoner som vil kreves for å få det til, står det i rapporten. Hovedbudskapet oppsummeres slik:

• Å bryte den onde sirkelen som produserer fattigdom, ulikhet og miljøødeleggelser krever en transformativ endring som angriper roten til disse problemene i stedet for symptomer.
• Transformativ endring kan bli drevet at innovativ politikk som overvinner lindrende tiltak og "silo"-tilnærming og fremmer en "økososial" tilnærming i utviklingstenkning og -praksis.
• Innovativ politikk, som bygger på solide bevis og er grunnfestet i normative verdier som sosial rettferdighet og bærekraft, må utvikles gjenneom inkluderende politiske prosesser, nye former for partnerskap, styringsformer på ulike nivåer og økt statlig kapasitet.

- EU må forplikte seg til samstemt politikk for bærekraftig utvikling

I sin offentlige konsultasjon, der de ba om innspill til hvordan EUs 10 år gamle "konsensus om utvikling" burde revideres i lys av FNs bærekraftsmål, fikk Europakommisjonen innspill fra blant andre det EU-baserte sivilsamfunnsnettverket CONCORD og "tenke og gjøre"-tanken European Centre for Development Policy Management (ECDPM). ECDPM har levert et omfattende innspill der de blant annet sier følgende om hvorfor det er behov for endring:

"Det globale landskapet har endret seg betydelig sammenliknet med da tusenårsmålene ble vedtatt. Selv om mye har blitt oppnådd, der mer enn en millioner mennesker har blitt løftet ut av ekstrem fattigdom siden 1990, så gjenstår det stor utfordringer og nye vokser frem."

De viser til at verden nå står overfor "flere konflikter og sikkerhetsspenninger, komplekse humanitære og globale helsekriser, svekkelse av menneskerettigheter, miljøødeleggelser, ressursknapphet, urbanisering og migrasjon" og understreker at Europakonsensusen må tilpasse seg Lisboa-traktatens krav:

"Særlig er det avgjørende med samstemhet mellom ulike deler av EUs utenrikspolitikk og mellom utenriks- og innenrikspolitikken. EU vil måtte addressere disse nye globale utfordringene, der mange vi kreve samordnet politisk handling på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Agenda 2030 utgjør et rammeverk som kan veilede oss i arbeidet med å få til dette." 

I sitt innspill understreker CONCORD at EU må sørge for en "langt mer systemisk tilnærming" til dagens utfordringer og starter listen med viktige tiltak med å understreke betydningen av "samstemt politikk for bærekraftig utvikling":

"EU må forplikte seg til å utvikle og iverksette en bindende samstemt politikk for bærekraftig utvikling som inkluderer migrasjon, ansvarlighet og erstatningsordninger for å sikre at alle dens politikk har, så langt som mulig, en positiv innvirkning på bærekraftig utvikling - eller i det minste at de ikke har negative konsekvenser som undergraver bærekraftig utvikling i andre land eller andre lands evne til å realisere menneskerettighetene til alle mennesker innenfor planetens grenser."

CONCORD Sverige har analysert regjeringens samstemtmelding

Sverige var, gjennom sin innføring av "politikk for global utvikling (PGU)" i 2003, et foregangsland i Europa med hensyn til samstemt politikk for utvikling. Etter regjeringsskiftet i 2014 fastslo imidlertid Sveriges bistandsminister Isabella Lövin fra Miljøpartiet de Grønne (MP) at "det behövs en nystart för PGU". Dette har blitt fulgt opp og i slutten av mai la svensk UD fram en melding (skrivelse) til Riksdagen om samstemt politikk for utvikling (PGU) i gjennomføringen av agenda 2030, der det i innledningen blant annet sto at:

"Med en ny start i arbeidet med samstemt politikk for utvikling (PGU) går regjeringen foran i gjennomføringen av Agenda 2030 og styrker samstemtheten med hensyn til fattige menneskers perspektiv, menneskerettigheter og planetens grenser."

Svenske sivilsamfunnsorganisasjoner har gjennom CONCORD Sverige foretatt en grundig analyse av meldingen, som nylig har blitt ferdig. 

- CONCORD Sverige ønsker velkommen at regjeringen har gjennomført en ny start for samstemtpolitikken (PGU) og at samtlige departementer har fått i oppdrag å utvikle handlingsplaner for hvordan de skal bidra til å virkeliggjøre både PGU og Agenda 2030, står det innledningsvis, der CONCORD peker på 3 overordnede anbefalinger til regjeringens videre arbeid:

• Bygg på de grunnleggende perspektivene i samstemtpolitikken (PGU) og Agenda 2030. 
• Tydeliggjør hvordan PGU skal bidra til gjennomføringen av Agenda 2030.
• Offentliggjør handlingsplaner og øk ambisjonsnivået. 

På bakgrunn av tidligere anbefalinger i Barometer 2016 og innspill til Sverige og EU i arbeidet med Agenda 2030 mener CONCORD det fortsatt er noen tiltak som mangler og avgir følgende anbefalinger som de håper regjeringen vil ta hensyn til når gjennomføringen går inn i sin neste fase: 

• Lag tydeligere føringer for hvordan samtlige departementer forventes å ta ansvar for gjennomføringen.
• Tydeliggjør på en åpen måte hvordan målkonflikter skal håndteres og følges opp.
• Tydeliggjør samstemtspolitikkens (PGUs) status og forhold til andre styringsdokumenter og tiltak.
• Offentliggjør departementenes handingsplaner
• Lag konkrete og ambisiøse tiltak for å finansiere gjennomføringen av samstemtspolitikken og Agenda 2030. Vedtak som er gjort i forbindelse med Agenda 2030 og Addis Abeba-avtalen bør reflekteres i flere budsjettposter.
• Skap en regelmessig og uavhengig utredning om samstemtpolitikk (PGU) og Agenda 2030 og tydeliggjør hvordan Sverige skal bidra til den globale oppfølgingen a vAgenda 2030. Se til at oppfølgingen og rapporteringen er åpen og sikrer deltakelse og vurdering av andre samfunnsaktører, inkludert sivilsamfunnet.
• Se til at gjennomføringen av Agenda 2030 og samstemtspolitikken (PGU) ledes av hele regjeringen med et lederskap på høyeste politiske nivå. 

I hvilken grad sivilsamfunnet og andre vil bli hørt i sine krav om en mer samstemt politikk for utvikling i EU og Norge i forbindendelse med FNs bærekraftsmål gjenstår å se. Utenriksminister Børge Brendes annonsering av en stortingsmelding om utviklingspolitikk og bærekraftsmålen sist uke tyder på at viktige nasjonale utfordringer, som olje- og energipolitikken og "det grønne skiftet" her hjemme, våpeneksporten og forvaltningen av oljefondet ikke vil inngå i meldingen.

__________________________________

Aktuelle lenker:

• Stortingsmelding om utviklingspolitikk og bærekraftsmålene, pressemelding fra UD 15.10.16
• Et år med FNs bærekraftsmål, Norad 20.10.16
  Arbeidet med nasjonale bærekraftsplaner er i høygir verden over. Det kom fram da Norads direktør deltok i debatt i Washington med ministere og globale toppsjefer. 
• Bærekraftsmålene i nasjonalbudsjettet, ForUM 06.10.16
• SDG Watch Europe
• Ny vagthund skal holde Europa fast på nye FN-mål, Globalnyt 13.10.16
• Policy Innovations for Transformative Change: UNRISD Flagship Report 2016, UNRISD 17.10.16
• The Future og Spaceship Earth, DNV-GL

Nettsider om FNs bærekraftsmål:

• FNs bærekraftsmål, FNs nettsted om bærekraftsmålene
• Bærekraftsmålene og 2030-agendaen, UDs nettsider om bærekraftsmålene
• FNs bærekraftsmål, FN-sambandets nettsider om bærekraftsmålene
• Agenda 2030, ForUMs nettsider om bærekraftsmålene

Sør-Senteret/G77:

• Ministerial Declaration, G77 23.09.16
• The Right to Development: 30 Years On, South Centre Policy Brief august 2016
• Development as Human Right: An Unfulfilled Promise to Billions, IPS 28.09.16
• Poverty Eradication Greatest Global Challenge, Say G77 Ministers, IPS 27.09.16

Revsjon av EUs konsensus om utvikling:

• UN 2030 Agenda for Sustainable Development - Public Consultation on revising the European Consensus on Development, EU konsultasjon 2016
• Transforming EU development policy: CONCORD calls for a longterm vision for sustainable development, CONCORD august 2016
• ECDPM submission to the European Commission’s Public Consultation on revising the European Consensus on Development, ECDPM august 2016
• Höstens viktiga EU-processer för bistånd och utveckling, Concorde Sverige 21.09.16
• Seven critical questions for review of ‘European Consensus on Development’, comment by Andrew Sherriff is the Head of ECDPM’s Strengthening European External Action Programme, EurActive 09.09.16
  There are many changes impacting the future of European development cooperation: a serious existential crisis in the European Union in the wake of Brexit, a newly agreed 2030 global sustainable development and climate change agenda, and major geopolitical shifts. 

Tidligere saker på rorg.no:

• - Samstemt politikk en forutsetning for Agenda 2030, rorg.no 19.09.16
• Tid for oppfølging av FNs bærekraftsmål (Agenda 2030), rorg.no 04.06.16

Medieklipp og -debatt:

• Bekjemp sult, Brende!, debatt av Kari Helene Partapuoli og Elin Cecilie Ranum (Utviklingsfondet) i Vårt Land (verdidebatt) 22.10.16
  Hvis regjeringen virkelig vil være en drivkraft for bærekraftsmålene. må innsatsen også rettes mot tilgang på nok og ernæringsrik mat. Men regjeringen viser ingen vilje til å bekjempe sult.
• Bærekraft skal styre langsiktig utviklingspolitikk, kommentar av utenriksminister Børge Brende (UD) i Vårt Land 19.10.16
  I mange av våre samarbeidsland utgjør bistand etter hvert en liten andel av inntektene. Det mest effektive for å bidra til vekst og fattigdomsreduksjon, er å legge til rette for handel og investeringer. 
• KrF frykter forrang for «norske interesser» i bistandspolitikken, Dagens Perspektiv 19.10.16
  Børge Brende sier regjeringen vil fremme en egen Stortingsmelding om bistand- og utviklingspolitikken. KrF forventer at det vil føre til mer langsiktig og fokusert satsing på bistand, men frykter at «norske interesser» får forrang. 
• Kan misse på målet om null sult, Vårt Land 14.10.16
  De siste 15 årene har omfanget av sult i verden sunket med nær 30 prosent. Nedgangen er likevel ikke rask nok til å nå FN-målet om å utrydde all sult innen 2030.
• Barneekteskap er vår tids viktigste kvinnesak, kronikk av Kjell Erik Øie (Plan) i Dagbladet 11.10.16
  I dag markeres FNs internasjonale jentedag for femte gang. Vi har mye å feire. Verdens ledere vedtok i fjor at likestilling er et hovedfokus i den universelle handlingsplanen for utvikling; FNs bærekraftsmål. Realisering av jenter og kvinners rettigheter er et viktig mål i seg selv, samtidig som vi vet at dette er en viktig drivkraft for fattigdomsbekjempelse.
• Et tiår med tester, en æra med muligheter, kommentar av Ban Ki-Moon (FNs generalsekretær) i Dagsavisen (nye meninger) 03.10.16
  Med de 17 bærekraftsmålene har vi et nytt manifest for en bedre framtid. 
• Verden når ikke FNs bærekraftmål (Veritas), VG spesial - oktober 2016
  I en ny, omfattende rapport slås det fast at ingen av FNs bærekraftmål vil være oppfylt innen «fristen» 2030, med mindre innsatsen skjerpes betydelig.
• FNs tusenårsmål - sett ungdom i førersetet, kommentar av Bjørn-Kristian Svendsrud (FpU), Kristian Tonning Riise (Unge Høyre), Ida Lindtveit (KrFU) og Tord Hustveit (Unge Venstre) i Vårt Land (verdidebatt) 20.09.16
  Det har aldri vært flere unge på jorda enn det er nå. Vi er en ressurs for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. ­Samtidig vet vi at unge er særlig sårbare for konsekvensene av fattigdom, krig og konflikt. For å hindre at ungdom faller utenfor den globale utviklingsagendaen,­ må vi få verktøyene og handlings­rommet vi trenger for å delta i politiske beslutnings­prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
• Den stille sulten, kommentar av Bodil Maal (Norad) i Dagsavisen (nye meninger) 17.09.16
  Vi opplever vanligvis sulten gjennom spektakulære katastrofer som ruller over Tven. Vi forstår hvorfor mennesker har gitt opp og har et skrikende behov for hjelp. Den daglige «stille sulten» ser vi ikke.