I et samarbeid med Changemaker og Handel og Kontor startet Fremtiden i våre hender (FIVH) Kampanjen Rene Klær i Norge i 2006. Bakgrunnen forklarte de slik:

"Klærne vi har på oss er sannsynligvis sydd av en korttidsansatt kvinne uten rettigheter. Det har lenge vært behov for en etisk opprydning i tekstilbransjen."

Gjennom kampanjen Vreng kleskjedene i 2012/13 pekte de på at åpne leverandørlister ville være et viktig skritt på veien for å bedre arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne som syr klærne våre.

- Et skikkelig gjennombrudd, uttalte Carin Leffler i FIVH etter at kleskjeden H&M i 2013 ga etter for press og offentliggjorde sine leverandørkjeder. Samme året førte bygningskollapsen ved en tekstilfabrikk (Rana Plaza) i Bangladesh til at arbeidsforholdene for tekstilarbeidere i lavkostland kom i fokus internasjonalt.

- Det var mye verre enn jeg trodde det skulle være, sa en av de norske ungdommene som gjennom prosjektet "Sweatshop - dødsbillig mote" fikk erfare forholdene ved en tekstilfabrikk i Kambodsja året etter. Prosjektet ble utviklet i et samarbeid mellom FIVH og Aftenposten og bidro til at dette temaet for alvor ble satt på dagsorden i Norge. I fjor vant serien prisen for beste reality under TV2s Gullruten. Fortsatt er forholdene for tekstilarbeidere i lavkostland under enhver kritikk, i følge Aftenposten, som i midten av mai lanserte sesong 2 av "Sweatshop", der to av deltakerne fra første sesong i 2014 reiste ned på nytt:

"For andre gang reiser Frida Ottesen og Anniken Jørgensen til Kambodsja og tekstilarbeiderne – denne gangen for å se om de klarer å få til en endring i hverdagen deres."

- Forbrukerne må presse på for bedre vilkår i klesindustrien, skrev Aftposten på lederplass og utdypet det slik:

"Løsningen er ikke boikott av enkeltselskaper, med unntak av spesielt grove tilfeller. Svaret er utøvelse av et betydelig press for bedre lønns- og arbeidsvilkår for dem som lager klærne våre."

Kanskje vil også et forslag fra KrF, MDG og Sp om oppretting av lov om etikkinformasjon kunne bidra?

- Et første skritt på veien mot bedre etikk i klesbransjen

- Lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet, fastslo stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien (Sp), Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og Une Aina Bastholm (MDG), da de i februar fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner."

- Dette kan være første skritt på veien mot et vannskille i arbeidet for anstendige arbeidsforhold, skrev FIVHs Arild Hermstad i et innlegg i Dagbladet for et par uker siden og avsluttet med følgende oppfordring:

"Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Venstre bør vise seg som ansvarlige partier. Her kan de vise at de tar menneskerettigheter og norske forbrukeres etikkønsker på alvor. Da bør de stemme for og skape flertall for forslaget."

Det håper også Line Henriette Hjemdal (KrF), som i et innlegg i Vårt Land begrunner det slik:

"Vi mener det er på tide at ­politiske virkemidler tas i bruk slik at forbrukerne og myndig­hetene sammen kan bidra til bedre arbeidsforhold i produksjonsland. Målet er å skape endring gjennom åpenhet, og til å sikre forbrukernes rett til informasjon. Dette vil både gjøre det enklere for bevisste forbrukere å unngå å bidra til brudd på menneskerettigheter ved innkjøp og bruk av ulike produkter, og det kan virke forebyggende ved at offentlig og privat sektor styrker innsatsen for å sikre anstendige produksjonsforhold."

- Arbeidsforholdene for arbeiderne i sør må bli bedre, påpeker også direktør i Virke Mote & Fritid, Bror William Stende, og daglig leder i Initiativ for Etisk Handel, Per Nitter Bondevik, men mener i en kommentar til Hermstads innlegg i Dagbladet at:

"Løsningen er ikke en lovregulering laget for skrivebordene, uten at det blir fulgt opp av støtte til de initiativene som allerede finnes - og fungerer."

Hva et flertall på Stortinget mener vil vi trolig få vite førstkommende mandag, da familie- og kulturkomiteen etter planen skal avgi sin innstilling til forslaget.

Inspirasjon fra miljøinformasjonsloven

- Palmeoljeindustrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia, mener Regnskogfondet, som med informasjonsstøtte fra Norad i 2011 utarbeidet "palmeoljeguiden" i et samarbeid med Grønn Hverdag. Det kunne de gjøre fordi miljøinformasjonsloven i Norge gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. RORG-samarbeidets medlemmer kåret dette til det beste informasjonstiltaket i 2011 og 2 år senere kunne Regnskogfondet konstatere at den påfølgende Palmeoljekampanjen hadde ført til at bruken av palmeolje var redusert med 2/3 og var en forbrukersuksess uten sidestykke. De har lykkes i å få med viktige aktører i bransjen og på sine nettsider forklarer Rema 1000 hvorfor de nå har fjernet palmeolje fra sine produkter.

I sitt forslag om en etikkinformasjonslov viser nå forslagsstillerne fra KrF, MDG og SP nettopp til miljøinformasjonsloven:

"Miljøinformasjonsloven har hatt stor betydning for gjennomslag i en rekke viktige miljøsaker i Norge. Et ferskt eksempel er Regnskogfondet og Grønn hverdags palmeoljekampanje, som førte til en 2/3 reduksjon i palmeoljeforbruket i Norge på ett år. Uten en miljøinformasjonslov hadde bedriftene neppe gitt ut informasjon om palmeoljeinnholdet i produktene de førte, og da hadde grunnlaget for kampanjen falt bort."

Om en ny etikkinformasjonslov vil kunne gi liknende, gode resultater vil vi kanskje få vite om noen år, dersom forslagsstillerne får oppslutning om sitt på Stortinget. I mellomtiden fortsetter kampen mot fattigdom - blant annet i tekstilbransjen.

Har tekstilbransjen løftet millioner ut av fattigdom?

- Anstending arbeid er en forutsetning for å få slutt på fattigdommen, slår ILO fast i rapporten "World Employment and Social Outlook 2016: Transforming jobs to end poverty". Det var også et viktig poeng for utenriksminister Børge Brende (H) da han i fjor la fram en melding til Stortinget om næringsutviking innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben):

"Tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er en av de sterkeste drivkreftene i kampen mot fattigdom."

Derfor har også kravet fra FIVH vært: levelønn - nå!

Etter at Aftenposten i mai lanserte "Sweatshop II" har hovedfokuset vært "klesbransjens bakside", men etter å ha snakket med seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) formidlet de også et annet budskap.

- Produksjon og eksport av klær er den viktigste faktor til økonomisk vekst og utvikling i Bangladesh og Kambodsja, kunne avisa fortelle og siterte Melchior:

"Klær og tekstiler er blitt en bærebjelke i industriutviklingen i slike land."

- Fremstilling av klær og tekstiler er arbeidsintensiv med stort innslag av ufaglærte og bruk av enkel teknologi. Dette er typisk land med lavt inntektsnivå, legger Melchior til.

- Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdommen, lød tittelen i Aftenposten, men Heidi Lundeberg i FIVH, som nylig la fram rapporten "Jaget etter billig lønn - kan tekstilarbeiderne jobbe seg ut av fattigdom", er ikke ikke enig. Overfor Dagsavisen forklarer hun det slik:

"Det har kommet utspill om at tekstilbransjen har løftet millioner ut av fattigdom. Det finnes ikke lønnsstatistikk som underbygger dette. Tvert imot tilsier det lille vi har av lønnsstatistikk i tekstilsektoren at lønningene ikke gir mulighet til å arbeide seg ut av fattigdom."

– Hadde selskapene tatt samfunnsansvaret på alvor, burde de sørge for at tekstilarbeiderne fikk en lønn å leve av, sier Lundeberg og i rapporten formidles det uro for utviklingen i bransjen:

"Interessen blant norske importører ser nå i økende grad ut til å ligge blant de fattigste landene i Asia. Det er hovedsakelig to økonomiske insentiver for å flytte klesproduksjonen til det norske markedet fra Kina til fattigere land i regionen. For det første er lønnsnivået lavere, og for det andre ilegges det ingen toll på import av industrivarer fra de fattigste landene i verden (MUL) og lavinntektsland til Norge. Rådgivingsselskapet Asia Import informerer for eksempel norske importører om at «Arbeidskraft er ofte enda billigere i Vietnam enn i Kina, og mange varer kan derfor produseres svært billig i Vietnam». I 2002 innførte Norge nulltollordningen for MUL, og ordningen ble i 2008 utvidet til en gruppe lavinntektsland. Det er med andre ord små avgifter knytt til import en fra de fattigste landene i Asia."

_________________________________________

Aktuelle lenker:

• En rettferdig handel, MDG 07.06.16
• Jubler for flertall for forslag om ny etikklov, KrF 06.06.16
• Innst. 384 S (2015-2016), Familie- og kulturkomiteens innstilling til forslaget om oppretting av lov om etikkinformasjon, Stortinget 06.06.16
• Representantforslag om oppretting av lov om etikkinformasjon, Stortinget 2016
• Etikklov: Klar bestilling til forbrukerministeren, FIVH 15.06.16
• Gjennomslag for kampanje om etikklov, FIVH 13.06.16
• Jeg vil vite – ja til etikklov! FIVHs underskriftskampanje
• Sweatshop II, Aftenpostens samlesider
• Jaget etter billig lønn – kan tekstilarbeiderne jobbe seg ut av fattigdom, rapport fra FIVH 26.05.16
• Sweatshop vant Gullruten, FIVH 10.05.15
• Etiske klær, FIVHs samlesider
• Initiativ for etisk handel (IEH)
• Tørk tårene og brett opp ermene, kommentar av Per N Bondevik (IEH) 18.05.16
• Årsrapport fra IEH: Tallenes tale - etter 15 år, IEH 25.04.16
• 5.6 Ansvarlig næringsutvikling, Meld.St.nr.35 (2014-2015) - Sammen om jobben, UD
• Setter etisk tekstilhandel på timeplanen, LO 11.01.16
• Clean Cloth Campaign
• Better Cotton Initiative

Tidligere saker på rorg.no

• Klesbaroner, moteslaver og levelønn, rorg.no 12.06.14
  
• Etisk handel og samfunnsansvar (CSR), rorg.no 25.04.13 
• Samfunnsansvar à la laissez-faire, rorg.no 28.06.11
• - Skuffende og naivt om samfunnsansvar, rorg.no 09.02.09

Medieklipp og -debatt:

• Jo, forbrukermakt virker!, debatt av Arild Hermstad (FIVH) i Klassekampen 20.06.16 (ikke på nett)
  Gunnar Vittersjø og Ingun Grimstad Klepp fra SIFO hevder i sin kronikk 17. juni at en etikklov for næringslivet ikke vil fungere. Deres analyse bygger på en svært snever tolkning av hva forbrukermakt er, og har selv få gode svar på hva som skal til for å utfordre de store selskapene som selger forbrukerprodukter i Norge.
• Etikkloven bommer på målet, kronikk av Catharina Drejer (Tankesmien Skaperkraft) i Bergens Tidende 18.06.16
  Problemene i klesindustrien er ikke et spørsmål om etikk og god samvittighet for noen bevisste forbrukere.
• All makt til forbrukeren?, kronikk av Gunnar Vittersjø og Ingun Grimstad Klepp (SIFO) i Klassekampen 17.06.16 (ikke på nett)
  Både ut fra etiske og miljømessige hensyn er det nødvendig å endre produksjonsforholdene, men forslaget til ny etikklov bidrar i liten grad til dette. For det første er forbrukerinformasjon et lite effektivt virkemiddel. For det andre skyver det et utnødig ansvar over på forbrukeren.
• Nå må Regjeringen utrede ny etikklov, Aftenposten 08.06.16
  En samlet familie- og kulturkomité stiller seg bak forslaget om en ny etikklov. Handelsorganisasjonen Virke tror det bare vil føre til skrivebordsarbeid.
• 8 av 10 vil vite hvor klærne våre produseres, NRK nyheter 07.06.16
  Og nordmenn vil betale mer for å hjelpe tekstilarbeidere, ifølge en ny undersøkelse.
• – God lønn sikrer ikke etisk handel, Vårt Land 06.06.16
  7 av 10 vil punge ut ekstra for å gi tekstilarbeidere lønn som fortjent. Men lønnen er bare en liten del av det å sikre etiske varer, ifølge forbruks-forsker.
• Lovfester åpenhet om produksjon, Vårt Land 06.06.16
  Et klart flertall i Stortinget vil be regjeringen om å «utrede og vurdere» ny lov med krav til åpenhet rundt klesproduksjon.
• Lommebok og egen helse, ikke miljø og etikk, styrer shoppingen, Aftenposten 05.06.16
  Langt flere vil bry seg om tekstilarbeidernes liv dersom uetiske klær gir kløe, mener BI-forsker Caroline Ditlev-Simonsen, og bruker palmeoljen som eksempel.
• Norske gründere starter etisk klesmerke, Aftenposten 05.06.16
  Ville du heller kjøpt en T-skjorte av et selskap som betaler tekstilarbeiderne sine levelønn? Det kan du forhåpentlig snart gjøre.
• Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem., Aftenposten 03.06.16
  H&M-sjef Karl Johan Persson tjente like mye som omtrent 15.000 av kjedens bangladeshiske syersker i fjor.
• Hvordan kan du bidra til bedre forhold for tekstilarbeiderne?, Aftenposten 01.06.16
  Mange ønsker å bidra til at tekstilarbeiderne får det bedre, men vet ikke hva de kan gjøre. 7.-klassinger ved Eiksmarka skole har undersøkt spørsmålet nærmere.
• Hey, bloggen! Her er klagens outfit. Sunniva Nørbøberg (17) - Plan/URO på Si;D i Aftenposten 31.05.16
  Jeg har nå, som veldig mange andre, sett sesong 2 av serien Sweatshop. Det jeg så sjokkerte meg. Men merkelig nok var det ikke arbeidernes grusomme skjebner som påvirket meg mest. Det var de på toppen, sjefenes, forsøk på å dekke over og skjule – og ikke minst deres patetiske unnskyldninger.
• Din makt som forbruker, kommentar av Line Henriette Hjemdal (KrF) i Vårt Land (verdidebatt) 31.05.16
  Bak dine klær, sko og telefoner, kan det skjule seg livsfarlige ­arbeidsforhold, elendig lønn, og barnearbeid. Det er opprørende å høre om de fullstendig uakseptable forholdene arbeidere i store deler av vareproduksjonen opplever. KrF mener produsentene må ­pålegges å gi deg informasjon om produksjonsforholdene.
• Snart kan du få vite under hva slags forhold klærne dine blir laget, Aftenposten 30.05.16
  Hva slags lønn får personen som har laget klærne dine? En ny etikklov som trolig blir utredet kan sørge for at du får svar på det.
• Rapport: Barn ofrer helsa for internasjonale tobakksgiganter, Nationen (NTB) 30.05.16
  Tusenvis av indonesiske barn, helt ned i åtteårsalderen, arbeider under helsefarlige og uverdige forhold på plantasjer der det dyrkes tobakk til lokale og internasjonale sigarettprodusenter.
• Importerer klær billigere, Dagsavisen 26.05.16
  – Hensikten med rapporten var å løfte opp debatten om tekstil og fattigdom. Det blir ofte sett på enkeltselskaper eller et enkelt tilfelle, sier Heidi Lundeberg til Dagsavisen.
• Etikk som virker, debatt av Bror William Stende (Virke Mote & Fritid) og Per Nitter Bondevik (Initiativ for Etisk Handel) i Dagbladet 26.05.16
  Arbeidsforholdene for arbeiderne i sør må bli bedre. Løsningen er ikke en lovregulering laget for skrivebordene, uten at det blir fulgt opp av støtte til de initiativene som allerede finnes - og fungerer.
• Forbrukerne må presse på for bedre vilkår i klesindustrien, lederkommentar i Aftenposten 25.05.16
  Forholdene for tekstilarbeidere i lavkostland er under enhver kritikk. Løsningen er ikke boikott av enkeltselskaper, med unntak av spesielt grove tilfeller. Svaret er utøvelse av et betydelig press for bedre lønns- og arbeidsvilkår for dem som lager klærne våre.
• H&Ms fabrikkledere ønsker ikke besøk av journalister, Aftenposten 24.05.16
  H&M skryter av god utvikling i lønnsforhold på sine modellfabrikker. Men Aftenposten får ikke komme på fabrikkbesøk.
• De store kleskjedene må ta ansvar, kommentar av Frida Ottesen i Aftenposten 23.05.16
  Tilbake i Kambodsja to år etter at vi laget Sweatshop 1 ser vi at ingenting egentlig har forandret seg. Det er så utrolig trist. Jeg blir sint og frustrert.
• H&M og Zara kommer best ut i åpenhetsrangering, Aftenposten 23.05.16
  De klesmerkene som tør å utlevere informasjon om produksjonen kommer til å bli fremtidens vinnere, mener Inger-Mette Stenseth, koordinator for Fashion Revolution i Norge.
• Bør vi kjøpe klær som er sydd til lønninger på 4 kroner timen?, Aftenposten 21.05.16
  De bor i enkle skur, jobber 12-timersdager og tjener under 4 kroner timen. Bør vi kjøpe klær laget av kvinner som lever under slike forhold?
• Et første skritt på veien mot bedre etikk i klesbransjen, kommentar av Arild Hermstad (FIVH) i Dagbladet 20.05.16
  De som syr klærne dine sliter med å sette mat på bordet til ungene sine og å kunne oppsøke lege når det trengs.
• Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdommen, Aftenposten 14.05.16
  Produksjon og eksport av klær er den viktigste faktor til økonomisk vekst og utvikling i Bangladesh og Kambodsja. Klær og tekstiler er blitt en bærebjelke i industriutviklingen i slike land, sier seniorforsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten.
• Slik kommenterer H&M kritikken i Sweatshop 2, Aftenposten 13.05.16
  Kleskjeden H&M utsettes for skarp kritikk fra motebloggerne som deltar i sesong 2 av TV-serien Sweatshop på aftenposten.no.
• De syr klærne dine i fabrikker uten livsviktig brannvern, Aftenposten 13.05.16
  Tre år etter at tragedien i Bangladesh utløste omfattende planer for en trygg tekstilindustri ligger de fleste fabrikkene fortsatt langt bak sitt eget skjema for brannsikring.
• Sweatshop-Frida: - Vi lever i 2016, vi kan ikke akseptere dette, Aftenposten 12.05.16
  For andre gang reiser Frida Ottesen og Anniken Jørgensen til Kambodsja og tekstilarbeiderne – denne gangen for å se om de klarer å få til en endring i hverdagen deres.
• Så opptatt er nordmenn av etisk handel, E24 26.03.16
  Tenker du på miljø og etikk når du handler mat? Det gjør også halvparten av Norges befolkning.
• Disse varene har blitt kastet ut av butikkhyllene, E24 26.03.16
  Daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), Per Nitter Bondevik, forteller at etiske hensyn veier stadig tyngre i norske bedrifter. IEH har organisert norske bedrifter i 15 år.
• Vi har større vilje til å betale for etikk, Vårt Land 05.03.16
  Daglig leder Per Nitter Bondevik i Initiativ for etisk handel tror bærekraftige varer, produsert uten brudd på menneskerettighetene, snarere blir regelen enn unntaket de neste tiårene.
• – Bedrifter begynner å ta mer miljøhensyn, Vårt Land 25.02.16
  Bedrifter som ser langt fram, tenker stadig mer på miljø, mener Initiativ for etisk handel.
• Etikkversting ble best i klassen, Vårt Land 25.01.16
  Initiativ for etisk handel fyller 15 år. Gjennom årene har organisasjonen, som jobber med etikk og samfunnsansvar i internasjonal handel, knyttet til seg stadig flere private bedrifter. Etter 2007 har det også offentlige meldt seg inn. Én av dem er Helse Sør-Øst, som av Framtiden i våre hender ble kåret til «etikkversting» i 2008. Nå er situasjonen en annen.
• IEH 15 år, Per N Bondevik i nyhetsmorgen, NRK P2 21.01.16
• Kjære Anniken, jeg utfordrer deg til å gjøre en forskjell – igjen, Elise Knutsen (19) på Si;D i Aftenposten 09.01.16
  Ikke bare besøk Marokko på sitt fineste, men også Vest-Sahara på sitt verste – okkupert av Marokko.
• Reklamen for mobiltelefoner skjuler grove 
overtramp, kommentar av Arild Hermstad (FIVH) i Vårt Land (verdidebatt) 20.11.15
  Det er på tide med en lov som sikrer informasjon om etikk i varer som importeres til Norge.
• Sjekk hvordan partienes valgkampmateriell scorer nå!, Dagsavisen 31.08.15
  Sist avdekket Framtiden i våre hender barnearbeid. Nå ser de en viss
  bedring.
• AftenpostenTV vant Gullruten, Aftenposten 10.05.15
  - Jeg vil bruke anledningen til å takke Sokty og de andre tekstilarbeiderne som deltok i serien. Tusen takk til alle som engasjerer seg i saken, tusen takk til Fremtiden i våre hender, og tusen takk til alle om kjemper for en bedre verden, sa Ottesen fra scenen i Grieghallen i Bergen.
• Viktig rapport - enorme dilemmaer, kommentar av Per N. Bondevik (IEH) i Dagsavisen (nye meninger) 17.03.15
  Tvungen overtid, sparken hvis de blir gravide og en daglig kamp mot trakassering og overgrep er bare noen av de mange utfordringene kvinner i tekstilindustrien i Kambodsja daglig står ovenfor, ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch.
• Noen betaler en høy pris, kommentar av Per N. Bondevik (IEH) i Dagsavisen (nye meninger) 24.01.15
  Gapet mellom de rikeste og resten øker raskt. Langt raskere enn vi antok. La oss starte med å betale en anstendig og riktig pris for varene vi forbruker i vår del av verden.
• «Sweatshop» tar helt av etter at Ashton Kutcher anbefalte den på Facebook, Aftenposten 24.01.15
  - Jeg var helt i sjokk i går, hoppet og danset av glede, skriver blogger Anniken Englund Jørgensen (18) etter at superstjernen anbefalte Aftenpostens TV-serie til sine 18 millioner følgere torsdag.
• PFU: Aftenpostens TV-serie «Sweatshop» har ikke brutt god presseskikk, Aftenposten 26.11.14
  Kleskjeden H&M nådde ikke frem med sin klage mot Aftenposten i Pressens faglige utvalg tirsdag formiddag.