FNs bærekraftsmål 4.7 skal sikre, innen 2030, "at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling". 

I meldingen til Stortinget, Meld. St. 28 (2015–2016) - Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet, som Kunnskapsdepartementet la fram sist uke, fremmer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forslag som vil kunne bidra til nettopp det, slik det fremgår av departementets pressemelding: 

"I arbeidet med fagfornyelse foreslår regjeringen at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres. Det er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som vil prege samfunnsutviklingen."

I meldingen er fokuset på bærekraftig utvikling forklart og utdypet slik:

"Bærekraftig utvikling skal også bli et prioritert tema i læreplanverket. Opplæringen i dette tverrfaglige temaet skal i tråd med formålsparagrafen bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Skal det lykkes, må det tenkes og handles lokalt, nasjonalt og globalt. Ifølge FN vil det å forbedre sosiale forhold, miljøproblemer og økonomisk ulikhet i verden være viktige bidrag til en bærekraftig utvikling."

Og behovet for bærekraftig utvikling knyttes til demokrati:

"Kunnskap om demokrati som styreform og oppslutningen om demokratiske verdier har stor betydning i et internasjonalisert samfunn der mangfoldet øker nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Klimaendringene gir behov for faglig og teknologisk kompetanse og forståelse for de etiske sidene av denne utfordringen."

Dette er i tråd med Ludvigsenutvalgets forslag og fikk bred støtte fra RORG-samarbeidet, FN-Sambandet, Folkehøgskolerådet og rekke andre representanter for norsk sivilsamfunn i departementets høring sist høst. Styreleder i LNU, Stian Seland, kommenterte regjeringens melding slik på mandag:

"Det er svært gledelig at disse temaene får en viktigere rolle i skolen. Demokrati, bærekraft og livsmestring er saker ungdom er opptatt av og som har stor betydning for deres liv. Å tvinne dem inn i flere fag vil gjøre skolehverdagen mer virkelighetsnær og motiverende."

Og styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund, innledet en kommentar i Dagsavisen (nye meninger) i går slik:

"Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fremover. Det kan være godt nytt for skolen, isolert sett. Men det er viktigst for alle oss andre. Samfunnet. Isaksen vil implementere bærekraftig utvikling i skolen. Det står til laud. Vi har en minister som snakker mye om kunnskap og dannelse. Nå viser han at han mener alvor, ved å innlemme verden."

– Dette kan bli et skritt i retning av en bredere tilnærming til utdanning med bedre balanse mellom utdanning og danning, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet i en kommentar til meldingen. Overfor NTB kalte SVs Audun Lysbakken meldingen "en gledelig helomvending fra Røe Isaken", men det avviste Røe Isaksen da han møtte Handal og Lysbakken til debatt om "koseskolen" i Dagsnytt 18 sist uke. 

- Hadde vi lært om sammenhenger mellom overflod og fattigdom i grunnskolen, hadde vi kunnet tatt andre valg

- Undersøkelser viser at unge mangler helhetlig forståelse av hvordan klima, miljø, fattigdom, ulikhet og konflikt henger sammen globalt, skriver Kroglund i sin kommentar. Nettopp dét kom fram i en "ungdomsgallup om Nord/Sør-spørsmål" gjennomført av LNU, med støtte fra Norad, for noen år tilbake.

Kroglund viser til at "i serien Sweatshop fikk vi se norske ungdommers reaksjoner da de forsto hvordan klærne våre ble laget" og siterer Frida Ottesen som prøvde seg som tekstilarbeider i Kambodsja i denne serien:

"At vår shopping av moteklær henger sammen med at andre sulter burde vi lært om tidligere. Hadde vi lært om sammenhenger mellom overflod og fattigdom i grunnskolen, hadde vi kunnet tatt andre valg."

Serien, et samarbeid mellom FIVH og Aftenposten støttet av Norad, er trolig noe av bakgrunnen til at LO, Handel og Kontor og Virke, sammen med norsk tekstilindustri og videregående skoler, tok initiativ til et nytt skoleprosjekt for å øke kunnskapen om global ­handel for elever i videregående skole. I forbindelse med at prosjektet ble lansert i januar i år uttalte Peggy Hessen Følsvik (LO), Trine Lise Sundnes (HK) og Vibeke Hammer Madsen (Virke) at:

"Det er viktig for alle parter at kunnskap bygges blant elevene, fordi det er de som er fremtidens ansatte, tillitsvalgte, bedriftsledere og ikke minst dagens forbrukere."

Og overfor avisa Vårt Land påpekte Skolelederforbundet at:

"Fremtidens skole må tenke bærekraft i takt med arbeidslivet."  

Verdensborgere

- En global borger tar ansvar for verdenssamfunnet. Bli det. Gjør det, formante tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) i en tale til studene ved Høgskolen i Østfold i 2004. I 2011 var nettopp det "å bli en global borger" tema for et internasjonalt utdanningssympoium i Finnland, arrangert i et samarbeid mellom Global Education Network Europe (GENE), der RORG-samarbeidet er medlem, og Det finske nasjonalstyret for utdanning (FNBE). Rapporten og konklusjonene fra symposiet slo blant annet fast at (last ned her):

1. Utdanning må legge global læring (Global education) i hjertet av læringen, hvis det skal bli vurdert som kvalitetsutdanning.
2. Global læring har en avgjørende rolle å spille i styrkingen av alle nasjonaleutdanningssystemer, i læreplanutvikling, lærerutdanning, forbedring av skolenspraksis og læringskultur og utvikling av pedagogiske landskap.

Da FNs generalsekretær Ban Ki-moon året etter lanserte sitt "Global Education First Initiative" var også ett av tre mål "å fostre verdensborgerskap". Nå er dette nedfelt i FNs bærekraftsmål 4.7 og legges til grunn også i regjeringens nye stortingsmelding om utdanningspolitikken:

"Som voksen skal eleven mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger."

Utdanning for bærekraftig utvikling er politikk

- Skolen og læreplanene støter muligens mot yttergrensene av hva de formår å uttrykke innenfor det politiske kompromisset skolen arbeider innenfor, sto det i en rapport om Nord/Sør-spørsmål i norske skolebøer utarbeidet for Hei Verden i 2010. Er det greit? Nei, mener Beniamin Knutsson, som skrev en doktoravhandling om "læreplaner i den globale utviklingens æra" ved Universitetet i Gøteborg i 2011, og fremholdt at det er "problematisk med avpolitisert utdanning om bærekraftig utvikling".

- Er det mulig å lage en objektiv lærebok i samfunnsfag?, spurte Aftenposten og Civita i 2013 og i sitt svar viste Reidun Blehr Lånkan og Judith Klein i RORG-samarbeidet blant annet til Knutsson:

"I sin doktoravhandling om «Global læring» i det svenske skolesystemet (2012), har Beniamin Knutsson utviklet en metode for å håndtere dette problemet. Ved å skissere ulike perspektiver på et tema heller enn å «gi et svar», kan man styrke elevenes evne til perspektivering og kritisk tenkning. Hvert tema bør gjennomgås ved å belyse ulike politiske perspektiver komparativt og systematisk. Gjennom denne såkalte didaktiske typologien for global læring vil elevene trenes i å identifisere ulike politiske ståsted. Dette burde være forenlig med Unge Høyres oppfordring: Gi oss debatt - gi oss begge sider av saken!"

Hvordan dette vil hånderes i den fremtidens skole kunnskapsministeren nå legger opp til gjenstår å se. Meldingen ligger nå til behandling i Stortinget. Venstre-leder Trine Skei Grande kaller, i følge Dagsavisen, "Høyre-skolen gammeldags, ressurs-sløsende og helt uten tiltro til landets pedagoger" og VG kan rapporter at "regjeringen får ikke flertall for flere eksamener". Men, "når det gjelder tema utdanning for bærekraftig utvikling ser det ut til at vi er på rett vei" konstaterer nå Kroglund og avslutter sitt innlegg på Nye Meninger slik:

"Gratulerer med et godt stykke arbeid, Røe Isaksen. Kanskje du er den i ditt kollegium som bør bære tittelen Bærekraftsminister?"

______________________________

Aktuelle lenker:

• Meld. St. 28 (2015–2016) - Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet, Kunnskapsdepartementet 15.04.16
• Vil fornye og forbedre fagene i skolen, pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 15.04.16
• Tverrfaglige tema i skolen, LNU 18.04.16
• En melding med muligheter, Utdanningsforbundet 13.04.16
• Vil løfte kunnskapsløftet, Lektorlaget 13.04.16
• Regjeringen vurderer flere kompetansekrav for lærere, Utdanningsnytt.no 11.04.16
• Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser, Kunnskapsdepartementet 2015

Tidligere saker på rorg.no:

• Utdanning for bærekraftig utvikling i medvind, rorg.no 19.06.15
• Samfunnsfag og kritisk tenkning for verdensborgere (skole), rorg.no 03.02.15
• Utdanning for bærekraftig utvikling, rorg.no 08.05.13
• Utviklingspolitikk for globale borgere, rorg.no 03.05.12
• Kunnskap-holdning-handling?, rorg.no 12.03.12
• Bidrar norske skolebøker til avmakt i møte med verden?, rorg.no 07.05.10
• Kunnskapsløftet - et dårlig løft for bærekraftig utvikling?, rorg.no 12.05.12 

Medieklipp og -debatt:

• Bærekraftig utvikling i fremtidens skole, kommentar av Kari Solholm (FN-Sambandet) i Dagsavisen (nye meninger) 16.04.16
  Alle som har barn i skolen ønsker at undervisningen skal ruste elevene for framtida. Et av forslagene i Stortingsmeldingen som kunnskapsministeren har lagt fram, er at undervisning om bærekraftig utvikling skal prioriteres som et av tre flerfaglige temaer. Det er løfterikt fordi det vil gi elevene kunnskap og muligheter for å engasjere seg i å finne løsninger på utfordringer som vil forme deres framtid.  
• En minister med kunnskap, kommentar av Andrew Kroglund (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen (nye meninger) 21.04.16
  Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fremover. Det kan være godt nytt for skolen, isolert sett. Men det er viktigst for alle oss andre. Samfunnet. Isaksen vil implementere bærekraftig utvikling i skolen. Det står til laud. Vi har en minister som snakker mye om kunnskap og dannelse. Nå viser han at han mener alvor, ved å innlemme verden. 
• Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser at stortingsmelding svekker KRLE og dannelse i skolen, Vårt Land 18.04.16
  Utdanningsforbundet frykter ny stortingsmelding vil gi ensretting og skade dannelsesfag som KRLE. Kunnskapsministeren mener de tar feil.
• Regjeringen får ikke flertall for flere eksamener, VG 17.04.16
  Regjeringspartiene Høyre og Frp stryker med glans i forsøket på å skaffe flertall for flere obligatoriske eksamener i ungdomsskolen. 
• Gir skolen «total makeover», Dagsavisen 14.04.16
  Fagene i skolen skal slankes og fornyes. – Det vil bli en dragkamp, fastslår kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). 
• Angriper Høyre-skolen, Dagsavisen 15.04.16
  Venstre-leder Trine Skei Grande kaller Høyre-skolen gammeldags, ressurs-sløsende og helt uten tiltro til landets pedagoger. 
• Regjeringen: Skreller bort innhold i skolefagene, VG 14.04.16
  Skolefagene skal slankes for at elevene skal lære å fordype seg, sier regjeringen i det fornyede Kunnskapsløftet. Skolebyråden i Oslo mener skolestatsråden burde fortalt hva som må velges bort. 
• Ensretting i skolen, dagsnytt 18 på NRK p2 13.04.16
  Debatt med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), Steffen Handal (Utdanningsforbundet) og Audun Lysbakken (SV).
• Vil skrelle ned pensum - og venter bråk, Dagbladet (NTB) 12.04.16
  Isaksen innfører samtidig tre nye tverrfaglige tema som skal bakes inn i alle skolefag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. - Å styrke opplæring i demokratisk forståelse i skolen er kanskje viktigere nå enn noen gang tidligere i løpet av min levetid. Det er et svar på et samfunn som kommer til å bli mer mangfoldig, og hvor truslene mot demokratiet har økt i form av økt ekstremisme og radikalisering, sier Isaksen.
• Næringslivsskolen, kommentar av Vemund Venn i Dagsavisn (nye meninger) 15.01.16
  Sluttdokumentet til Ludvigsen-utvalget konkluderer med at skolen og skolefagene må fornyes. Norge står overfor store utfordringer, og skal vi klare kampen mot sylskarpe asiater, må skolen samkjøres med globale utviklingstrekk. Det er greit nok, men ønsker vi en fremtidsskole der lærerne heller skal utdanne lydige teammedarbeidere enn selvstendige borgere? 
• Etisk handel på timeplanen, Vårt Land 12.01.16
  Nytt skoleprosjekt skal gi elever kunnskap om hvordan klær blir produsert. – Fremtidens skole må tenke bærekraft i takt med arbeidslivet, mener Skolelederforbundet.