- Hva kan vi vite om fattigdom og ulikhet, hvor skal vi hente kunnskap og hva skal vi tro på?

Dette spørsmålet forsøkte Tore Linne Eriksen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) å svare på i 2012, da han skrev rapporten "Fattigdom og ulikhet" på oppdrag for FN-Sambandet. I det innledende kapittelet om "verden som et sjampanjeglass", inspirert av forsida på UNDPs "Human Development Report 1992", skrev han blant annet:

"I 2011 gjorde to forskere fra UNICEF et forsøk på å finne ut hva som hadde hendt gjennom de to siste tiårene. Ut fra undersøkelser i over 100 land, kom de fram til at det nå var slik at de 20 % rikeste i verden fikk (eller tok) nesten 83 % av verdens samlede inntekter. På den annen side måtte de 20 % fattigste nøye seg med 1 % på deling."

De siste årene har derfor stadig flere satt ulikhet på dagsorden, herunder Verdens økonomiske forum som i rapporten Global Risks 2014 skrev at:

"Det kroniske inntektsgapet mellom de rikeste og de fattigste borgerne er det som mest sannsynlig kan gjøre alvorlig skade på verdensøkonomien det kommende tiåret".

- Til tross for at verdens ledere i økende grad har snakket om behovet for å gjøre noe med ulikheten og i september ble enige om globale mål for å redusere den har gapet mellom de rikeste og resten økt dramatisk de siste 12 månedene, kunne imidlertid den britisk organisasjonen Oxfam fortelle i forkant av årets samling i Verdens økonomisk forum i Davos i januar. Organisasjonen innledet sin presentasjon av en ny rapport om ulikhet slik:

"Oxfam-rapporten An Economy for the 1%, viser at rikdommen til den fattigste halvparten av verdens befolkning har falt med en trillion dollar siden 2010, et fall på 38 prosent. Dette har skjedd til tross for at verdens befolkning har økt med om lag 400 millioner mennesker i den samme perioden. Samtidig har rikdommen til de 62 rikeste økt med mer enn en halv trillion til 1,76 trillioner dollar."

Da Attac Norge i samarbeid med SAIH Blindern sist uke arrangerte seminar om global ulikhet kommenterte professor i økonomi (UiO), Kalle Moene, situasjonen slik:

"Ulikhetene er groteske. Ikke noe annet ord kan beskrive situasjonen. Det er rart at ikke flere er hissige."

På seminaret ble både handelspolitikk og skattepolitikk trukket fram som sentrale arenaer der spillereglene i den globale økonomien gjør de rike både rikere og mektigere. Som tiltak for å redusere ulikheten mener nå Oxfam tiden er inne for å sette et stopper for "skatteparadisenes æra".

- Stans skatteparadisenes æra

Her hjemme har kampen mot skatteparadiser i en årrekke blitt satt på dagsorden av sivilsamfunnet, ikke minst av Tax Justice Network, Publish What You Pay (PWYP), Attac og Changemaker, og for snart ti år siden erklærte SV-statsrådene Kristin Halvorsen og Erik Solheim i Den rødgrønne regjeringen "krig mot skatteparadiser". Da Solheim i 2009 fikk overlevert en utredning om "skatteparadis og utvikling" sa utvalgsleder og professor Gunnar Schjelderup blant annet:

"Skatteparadisene hindrer vekst i fattige land fordi de gjør det lettere for maktelitene å berike seg av fellesskapets verdier og undergraver etablering av effektive skattesystemer i slike land."

Utredningen ble godt mottatt av norsk sivilsamfunn, så vel som Økokrim, men ble i følge E24 "knust" av Finansdepartementet".

- Det blir stadig færre steder å gjemme skjulte formuer i utlandet, kunne Aftenposten likevel fortelle i 2012 etter norsk innsats for å stanse skatte- og kapitalflukt fra Norge og i stortingsmeldingen om nordisk samarbeid sist høst (Meld. St. 6, 2015-2016) skrev Nærings- og fiskeridepartementet blant annet at:

"Det nordiske samarbeidet mot skatteparadiser har vært en suksess og resultert i at samtlige nordiske land så langt har inngått bilaterale avtaler om informasjonsutveksling med over førti jurisdiksjoner."

Fortsatt gjenstår likevel mye.

- Når du i så komprimert form får presentert selskapenes muligheter til å unngå skatt, er det voldsomt å ta innover seg, sa Marianne Marthinsen (Ap) til ABC Nyheter etter at det sist uke ble arrangert seminar om skatteflukt for medlemmene av Stortingets finanskomité og i en kommentar om "den store skattejakten" nylig innledet Aftenpostens kommentator Joakim Lund slik:

"Firerbanden Google, Facebook, Amazon og Apple har hver sin røverhule full av gull. Sånn går det når skattereglene ikke holder tritt med teknologien."

- Økokrim er nærmest sjanseløs når de skal bekjempe kriminalitet i store og mektige selskaper, mente Jens Christopher Andvig på NUPI i en kommentar i Klassekampen etter at Økokrim i januar trakk anken i Transocean-saken.

Og når utfordringene er så store for et rikt land som Norge er det kanskje ikke overraskende Kirkens Nødhjelp, da de for et par år siden la fram sin skyggerapport om samstemt politikk for utvikling, mente at:

"Norsk politikk når det gjelder å hindre selskaper i å bruke skatteparadiser til å unndra skatt fra utviklingsland er langt fra det den har potensial til."

I sin kampanje for stanse skatteparadisene beskriver nå Oxfam dagens siutasjon slik:

"Utviklingsland taper minst 170 milliarder dollar i skattinntekter hvert år gjennom at rike enkeltpersoner og multinasjonale selskaper gjemmer store beløp i skatteparadis. Mange av verdens regjeringer er med på å opprettholde dette systemet. Dermed taper fattige land enorme summer som de kunne brukt på andre ting - som å gi helse- og utdanningstjenester til sin egen befolkning, og på å bekjempe fattigdom og ekstrem ulikhet."

Her hjemme følges Oxfams kampanje opp av Kirkens Nødhjelp, som oppfordrer støttespillere til å signere et opprop mot skatteparadiser. Oppropet, med signaturer fra hele verden, vil bli overlevert verdens ledere når de samles på FNs generalforsamling i september, ett år etter av FNs bærekraftsmål ble vedtatt.

Et annet viktig tiltak for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser er land-for-land rapportering (LLR), hvis det gjøres bra.

- Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!

- Noen ganger er det enkelt, skrev Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network (TJN) Norge i 2008 og forklarte hvordan skatteunndragelser kan gjøres vanskeligere:

"Multinasjonale selskaper kan begynne å rapportere hvor mye de tjener og skatter i hvert enkelt land. Dette prinsippet har fått et navn: land-for-land-rapportering, og er på full fart inn som en del av både lovgivning og samfunnsansvar."

Gjennom "Siggy-kampanjen" bidro Changemaker til at tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) sommeren 2012 takket for engasjementet og lovet å innføre å innføre land-for-land rapportering (LLR) innen 1. januar 2014. Da finansminister Siv Jensen (FrP), etter regjeringsskiftet 2013, la fram den nye forskriften om land-for-land rapportering ble imidlertid ikke resultatet helt slik organisasjonene hadde ønsket.

- Land-for-land har landet, konstaterte Klæboe Jacobsen, men hadde også en lang liste med forbedringsforslag. Sist sommer fremmet så Truls Wickholm (Ap) en interpellasjon i Stortinget, der han ville vite om regjeringen vil bekjempe kapitalflukt og skatteunndragelser ved å innføre åpenhetskravene i utvidet land-for-land-rapportering (ULLR), slik PWYP Norge har tatt til orde for, og noen uker senere stilte alle partiene på Stortinget seg bak et forslag om å styrke forskriften for LLR:

”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

Mona Thowsen i PWYP Norge pekte i en pressemelding på at vedtaket "åpner opp for å få på plass en utvidet land-for-land-rapportering" og etter at Finansdepartementet 2. desember sendte et nytt forslag om land-for-land rapportering til skatteformål ut på høring var oppfordringen fra norsk sivilsamfunn til Storting og Regjering klar:

"Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!"

Etter at høringsfristen gikk ut 25. januar ble det imidlertid klart at norsk sivilsamfunn mener regjeringens forslag har vesentlig svakheter. 

- Høringsforslaget er uegnet og irrelevant

- For de rapporteringspliktige er det svært viktig at norske regler ikke gis anvendelse ut over de anbefalinger som følger av det internasjonale samarbeidet om dette, påpeker Næringslivets Hovedorganisasjoner (NHO) i sitt høringssvar, der de "i all hovedsak" støtter Finansdepartementets forslag og begrunner det slik:

"Vi synes det er positivt at departementet fremhever nødvendigheten av at denne type regler harmoniseres internasjonalt."

For norsk sivilsamfunn er imidlertid utgangspunktet et annet. 

- Kapitalflukt er en avgjørende årsak til fattigdom og ulikhet i verden, påpeker Redd Barna, som i sitt høringssvar til Finansdepartementet skriver at:

"Det er en stor svakhet at OECD, og forslaget som nå foreligger fra Finansdepartementet, ikke anbefaler at LLR-rapportene skal være offentlig tilgjengelige."

- Norge bør ha som ambisjon å være en ledestjerne for mer åpenhet, skriver TJN Norge og Transparency International (TI) Norge i sitt felles høringssvar og  i sitt høringssvar forklarer ForUM hvorfor de mener åpenhet er viktig:

"Offentlighetens tilgang til informasjon var et av formålene med LLR. Denne åpenheten er nødvendig blant annet for at sivilsamfunn, journalister og andre skal kunne stille myndigheter og selskaper til ansvar, og for at forskere, investorer og andre bedre skal kunne vurdere selskapene. Slik åpenhet og automatisk informasjonsutveksling vil også gjøre det mulig for land med mindre ressurser å innhente nødvendig informasjon for bedre å skattlegge selskapene som opererer i landene deres."

PWYP Norge mener det er et spørsmål om "innskrenket LLR kontra utvidet LLR" og skriver i sitt høringssvar at:

"Fravær av vesentlige prinsipper for åpenhet i høringsforslaget gjør det uegnet og irrelevant som instrument så lenge det ikke er egnet til å fremskaffe den nødvendige informasjonen for formålet, som er å beskytte skattegrunnlaget mot overskuddsflytting, kalt (tiltak mot) Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)."

- Det ville være nok så ironisk dersom rapportering som skal gi mer finansiell åpenhet blir unntatt offentligheten, mener Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM.

Hva som blir regjeringens endelige vurdering etter høringsrunden gjenstår å se.

Til tross for kritiske merknader, særlig knyttet til åpenhet, peker forøvrig flere organisasjoner også på positive sider ved forslaget, herunder Attac Norge:

"Attac er positive til at det nye forslaget til land-for-land rapportering (LLR) nå skal gjelde alle sektorer og ikke kun skogs- og utvinningssektorer slik er tilfelle i dag. Det er også veldig gledelig at forslaget krever at alle foretak som er hjemmehørende og opererer i Norge skal rapportere skatteopplysninger, enten direkte til Norge eller via informasjonsutveksling fra foretaket opprinnelsesland." 

- EUs anti-skattefluktpakke vil ikke stanse skatteparadisene 

Finansdepartementets høringsfrist gikk ut noen dager før EU la fram sin anti-skattefluktpakke, som blant andre Oxfam, Action Aid og European Public Service Union (EPSU) hadde oversendt et felles innspill til.

- Kan EU stanse skattetriksingen?, spør Changemaker, men Oxfam er klar i sitt svar:

"EUs anti-skattefluktpakke vil ikke stanse skatteparadisenes æra."

- Pakken vil ikke stanse de multinasjonale selskapenes skatteunndragelser, mener også nettverket Eurodad i en kommentar, mens TJN International frykter at forslaget kan gjøre vondt verre:

"Tax Justice Network er dypt skuffet over EUs 'Anti Tax Avoidance Package "(ATAP), som ble publisert i dag. Hver mulig skritt fremover undergraves enten ved å følge minste felles multiplum, slik at medlemslandenes egne regler i enkelte tilfeller faktisk vil bli svekket om pakken blir vedtatt - eller ved etablering av store smutthull som trolig vil hindre intensjonen fra starten . Hvordan dette vil påvirke skatteunndragelser og skatteinntekter er i beste fall usikkert, samtidig som tiltakene ikke vil gjøre noe for å styrke åpenhet eller ansvarlighet knyttet til EUs skatteregler."

Eva Joly, som tidligere har jobbet med slike spørsmål i Norad, har vært nestleder i EU-kommisjonen som har utarbeidet forslaget. Hun tror, i følge Dagens Næringsliv, at "forslaget vil tette noen av smutthullene for multinasjonale selskaper, men skulle gjerne sett at det gikk lenger". Hun peker blant annet på at flere av OECDs foreslåtte tiltak er utelatt.

FNs bærekraftsmål 10: reduserer ulikhet i og mellom land

- Blir verden bedre? Spørsmålet stilles i et hefte om FNs bærekraftsmål utarbeidet av UNDP Norden i samarbeid med svenske Staffan Lundin. Der kan vi lese at "svaret er avhengig av hvem du spør og hva du sammenligner med".

Mye statistikk viser en positiv utvikling  på ulike felt, men i en kommentar i Bistandsaktuelt sist uke gikk forsker Morten Jerven i rette med de som stadig gjentar at "alt går bedre nå":

"Pinker, Kenny, Rosling og andre som forteller oss at nå er alt mye bedre enn før er skyldige i en kunnskapsforflatning. Mange av boblene i diagrammene til Rosling er nettopp det – bobler."

Med unntak av blant andre Minervas kommentator Jan Arild Snoen er likevel de fleste er enige om at det ikke går bedre når det gjelder ulikhet. Tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, kalte ulikheten "en tikkende bombe" da hun for snart et år siden la fram rapporten "Inequality Watch II" og gjennom FNs bærekraftsmål 10 har verdenssamfunnet satt seg som mål å:

"Redusere ulikhet i og mellom land." 

- Hva må til for at bærekraftsmålene skal bli mer enn fine ord? Det er ett av spørsmålene Utviklingsfondet stiller på dagens "Utviklingsmandag" på Litteraturhuset i Oslo, der de antyder mulige svar slik:

"Mer bistand fra de rike landene, flere investeringer fra privat næringsliv, eller strukturelle endringer som rettferdig handel og slutt på skatteparadis?"

---

Aktuelle lenker:

• The World´s Billionaires, Forbes
• The global poverty gap is falling. Billionaires could help close it. Brookings Institute 20.01.16
• The Great Divide, temasider i NYT redigert av Joseph Stiglitz
• Stans skatteparadisene, Kirkens Nødhjelps kampanje
• Ny rapport: Tid til at sætte en stopper for skattely, Ibis 17.01.16
• 62 people own the same as half the world, reveals Oxfam Davos report, Oxfam 18.01.16
• An Economy For the 1%, Oxfams rapport 18.01.16
• Høring - land-for-land-rapportering for skatteformål, Finansdepartementet
• Stortinget ville ha ULLR. Finansdepartementet gav BEPS., PWYP 08.03.16
• Hemmelig om åpenhetstiltak, ForUM 25.01.16
• Kan EU stanse skattetriksingen?, Changemaker 08.02.16
• Inequality Watch, Norsk Folkehjelp
• Publish What You Pay (PWYP) Norge
• Tax Justice Network (TJN) Norge
• Fattigdom og ulikhet, ressursguide skrevet av Tore Linné Eriksen på oppdrag fra FN-Sambandet i 2012

Tidligere saker på rorg.no:

• - Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt, rorg.no 14.12.05
• - Klart vi kan forandre skattesnuskmulighetene!, rorg.no 23.06.15
• På tide med utvidet land-for-land-rapportering?, rorg.no 01.06.15
• Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?, rorg.no 11.05.15
• Piketty, Scheel og skatterettferdighet, rorg.no 17.12.14
• Skatteflukt, skjulte penger og utviklingspolitikk, rorg.no 25.03.14
• Ulikhet på den globale dagsorden i 2014, rorg.no 20.01.14
• - Velg åpenhet!, rorg.no 18.09.13
• - Fordeling kommer ikke av seg selv, rorg.no 14.06.13
• - Banebrytende norsk lov mot pengeflukt, 23.05.13
• - Dele for å skape, rorg.no 16.04.13

Medieklipp og -debatt:

• – Skattekampanjer ødelegger for Malawi, Bistandsaktuelt 25.02.16
  Utviklingsekspert hardt ut mot Action Aid, Oxfam og Christian Aids arbeid for å få britiske selskaper til å betale mer skatt i Malawi. Kampanjen skader mer enn den gagner. 
• Norske finanspolitikerne fikk skattesjokk, ABC nyheter 11.02.16
  – Dette var overveldende. Når du i så komprimert form får presentert selskapenes muligheter til å unngå skatt, er det voldsomt å ta innover seg.
• – Mest gniene er likevel Norge, kommentar av Petter Slaatrem Titland på Radikal Portal 11.02.16
  I dag eier 1 prosent av verdens befolkning over halvparten av verdens formue. Hva er viktigst å forandre dersom man ønsker en verden med like muligheter for alle?
• ‹Økende ulikhet er et symptom på ødelagte samfunn›, Vårt Land 10.02.16
  Økende ulikhet globalt og innenfor land er noe langt mer enn et moralsk problem, advarer Verdensbanken-direktør. Hun mener de fattigste 40 prosent må få en større andel av den økonomiske veksten.
• Den store skattejakten, kommentar av Joacim Lund i Aftenposten 06.02.16
  Firerbanden Google, Facebook, Amazon og Apple har hver sin røverhule full av gull. Sånn går det når skattereglene ikke holder tritt med teknologien.
• Advarer mot å forhandle, Klassekampen 05.02.16
  Sist uke inngikk britiske myndigheter et skatteforlik med Google. Norske parlamentarikere advarer regjeringen mot å gjøre det samme.
• Éin milliardær er nok, Vårt Land 02.02.16
  Utviklingsland ville fått bukt med fattigdommen dersom dei rikaste i kvart land gav avkall på formuen.
• Googles morselskap verdens mest verdifulle, Aftenposten (NTB) 02.02.16
  Googles eierselskap Alphabet gikk mandag forbi Apple og ble verdens mest verdifulle selskap. Markedet sendte verdien opp etter milliardoverskudd i fjerde kvartal.
• Varsler kamp mot skatteflyttingen, Aftenposten 02.02.16
  «Hårreisende», sier Arbeiderpartiet om Googles hemmelige skatteforlik i Storbritannia.
• USA ut mot EUs skatteplan, Dagens Næringsliv+ 01.02.16
  EUs offensiv mot multinasjonale selskapers skatteplanlegging møter kraftig kritikk fra USA.
• Ønsker internasjonalt skattesamarbeid, Vårt Land 30.01.16
  Regjeringen vil ikke ha særegne norske regler, men ønsker felles strengere regler 
internasjonalt for å hindre at selskaper flytter penger mellom land for å unngå å betale skatt.
• Norge pådriver, USA sperrer, Dagens Næringsliv+ 30.01.16
  Amerikanske regler bremser det internasjonale samarbeidet om å stoppe de multinasjonale selskapenes skattetriksing, ifølge skatteekspert.
• Skattesvik, lederkommentar i Klassekampen 30.01.16
  Ethvert samfunn er avhengig av skatteinntekter for å levere infrastruktur, forsvar og velferd. Hvis stadig mer av næringsvirksomheten utføres av selskaper som ikke betaler skatt, kan hele samfunnsmodellen havne i krise.
• Googles skatt, lederkommentar i Dagens Næringsliv+ 29.01.16
  Det er grunn til å være bekymret hvis det er slik at den som er en stor nok multinasjonal gigant, kan forhandle seg frem til skatterabatt. Det vil gi en direkte konkurransevridning mellom for eksempel selskaper som Google og Facebook på den ene siden og et selskap som Schibsted på den andre. Alle kjemper om de samme annonsekronene. De må konkurrere på like vilkår.
• EU trapper opp kampen mot Google og Facebook, Aftenposten 29.01.16
  Et stort antall land starter utveksling av opplysninger om storselskapenes virksomhet. Det skal hindre at overskuddene forsvinner til små øyer med palmer og null skatt.
• - Minstemål at Google, Facebook og andre betaler skatt på samme måte som oss, Dagens Næringsliv 26.01.16
  Går til angrep på skatteplanleggingen til globale plattformer.
• Google går med på å betale milliardskatt, Dagens Næringsliv (NTB) 23.01.16
  - I dag har vi kunngjort at vi skal betale mer skatt i Storbritannia, uttaler europasjef Matt Brittin til kanalen. - Reglene internasjonalt endrer seg, og den britiske regjeringen har inntatt en lederrolle i å innføre disse, så vi endrer måten vi gjør ting på her. Vi vil være sikre på at vi betaler riktig beløp i skatt, fortsetter han.
• Riktig prioritering av Økokrim, debatt av Sigrid Klæboe Jacobsen i Dagens Næringsliv 20.01.16
  I forbindelse med Transocean-saken har advokat Anders Brosveet gjort et poeng av at Økokrim må slutte å ta tak i «sære og spektakulære» saker men heller fokusere på saker som «udiskuterbart er straffbare» (DN 21. desember). 
• Den globale ulikheten, lederkommentar i Dagsavisen (nye meninger) 18.01.16
  Som Oxfam påpeker er også dette avgjørende for å nå et mål om å utrydde fattigdommen i verden. Skal man lykkes med et slikt mål må det gjøres noe med det stadig større gapet mellom fattig og rik, og det må tas av formuene til de rikeste. I dette arbeidet viser organisasjonen blant annet til betydningen av kampen mot skatteparadisene. Dette er sentralt og viktig. Kapitalflukt og skatteunndragelser er i dag et enormt globalt problem.
• Verdas rikaste stikk ifrå, Klassekampen 20.01.15
  Den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam ber verdas leiarar rette merksemda mot det dei kallar ein ulikskapseksplosjon.
• Oxfam: - Verdens rikeste 1 prosent eier snart mer enn resten, Aftenposten (NTB) 19.01.15
  1 prosent av jordas befolkning vil i 2016 trolig eie mer enn halvparten av verdiene i verden, ifølge hjelpeorganisasjonen Oxfam.
• 62 eier like mye som halve verden, Dagsavisen 18.01.16
  62 rikinger har nå like stor formue som de 3,5 milliarder fattigste i verden. Ulikhetene øker i voldsom fart.
• Verdens 62 rikeste har like mye penger som halve verdens befolkning, Dagbladet 18.01.16
  - Den eksplosive veksten i deres rikdom har kommet på bekostning av de fattigste.