Statoils engasjement i Angola har i en årrekke vært gjenstand for kritiske debatter om "etikk og butikk" i norsk utenriks- og utviklingspolitikk - det generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp kalte "utviklingspolitikkens ukledelige spagat" i forbindelse med TV-serien "Det gode vilje" på NRK våren 2013. Temaet ble ikke mindre aktuelt etter regjeringsskiftet høsten 2013, da ansvaret for både "etikk og butikk" i den blåblå regjeringen ble samlet hos utenriksminister Børge Brende (H) for å styrke innsatsen for en mer samstemt politikk for utvikling.

For Norge og Statoil er Angola det viktigste landet i Afrika og i rapporten "Development Beyond Aid", skrevet av Leiv Lunde og Irja Vormedal ved Fritjof Nansen Institutt på oppdrag fra ForUM, står det i kapittelet om statlig eierskap, selskapers samfunnsansvar (CSR) og åpenhet blant annet dette:

"Den nåværende regjeringen har som mål å styrke utenrikspolitikken som instrument for å fremme norske kommersielle interesser i utlandet. For å øke legitimiteten til en slik målsetting bør den knyttes til en eksplisitt intensjon om å også fremme kommersielle aktiviteter som instrument for å styrke utviklingspolitiske mål."

Da norsk næringslivs rolle i Angola ble drøftet på et seminar på Stortinget arrangert av Fellesrådet for Afrika i samarbeid Venstre i november i fjor kommenterte imidlertid Venstres Ola Elvestuen den samstemtpolitiske situasjonen slik:

"Slik det er i dag kan det hende den vanlige nordmann tjener mer på olje i Angola enn den vanlige angolaner."

Stortingets utenriks- og forsvarskomité avga for snart et år siden sin innstilling til regjeringens melding om menneskerettigheter som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. I den forbindelse stilte en samlet komité seg bak følgende merknad:

"Komiteen understreker viktigheten av å belyse hvilke dilemmaer norske selskaper kan komme opp i og hvordan de bør løses, og ber regjeringen prioritere dette." 

Statoils engasjement i Angola er ett eksempel som kan belyse slike sentrale samstemtpolitiske dilemmaer.

- Korrupsjonsfare krever handling

På nettsidene til den norske avdelingen av det internasjonale nettverket Publish What You Pay (PWYP), som er opptatt av finansiell åpenhet, står det blant annet:

"To tredjedeler av verdens fattigste lever i verdens mest ressursrike land. Til tross for milliardene i inntekter fra utvinningsindustrien forblir flertallet av innbyggerne fattige."

- Åpenhet er en av hjørnesteinene i god eierstyring og selskapsledelse, står det da også på nettsidene til Statoil, som er blant de som får skryt for sin åpenhet av Transparency International. På et seminar på Stortinget, som inngikk i debatt- og seminarserien Store penger, tett tåke: Norge, Statoil & Angola i regi av Christian Michelsens Institutt i Bergen (CMI) og Fellesrådet for Afrika høsten 2014, var Statoil klare:

"Vi offentliggjør hva vi betaler."

Utfordringen fra Elias Isaac, landdirektør i Open Society Angola, var imidlertid også klar:

"Dere må ta mer ansvar for å bekjempe korrupsjon."

- Korrupsjonsfare krever handling, mener også Johan Hermstad i Fellesrådet for Afrika, som sist høst lanserte kampanjen "Jeg fant, jeg fant - det norske oljeeventyret og skjulte eiere i Angola".

Etter krav fra blant andre Changemaker og forslag fra Hans Olav Syversen (KrF) og Marianne Marthinsen (A) gikk et flertall på Stortinget i fjor inn for å opprette et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap, men hva med norske selskapers partnere i andre land? I 2014 skrev Dagens Næringsliv Magasinet om "Statoils mystiske partnere" og i sin kampanje krever nå Fellesrådet for Afrika at norske myndigheter også må pålegge norske selskaper å vite hvem de samarbeider med ved å:

• gjennomgå og tydeliggjøre norsk lovgivning for å sikre en streng håndheving
• kreve rapportering om egentlige eiere i revideringen av de norske land-for-landrapporteringsreglene.

- Børge Brende trekker ofte frem Statoils 30 milliarder i skattekroner til den angolanske staten for å understreke norsk næringslivs bidrag til utvikling, skrev  Hermstad (Fellesrådet for Afrika), i en kommentar i Dagens Næringsliv etter lanseringen. Han mente at det finnes mange gode eksempler på næringslivets utviklingseffekt, men mente samtidig at tilfellet med Statoil i Angola ikke var ett av dem. Han begrunnet det slik:

"Ifølge Transparency International er Angola det 15. mest korrupte landet i verden, og presidentens datter, Isabel, er Afrikas rikeste kvinne. Angola har opplevd en tidobling av bnp i tiåret etter borgerkrigen sluttet i 2002. Men storparten av pengene havner i lommen på makthaverne, muliggjort blant annet av at de kan skjule hvilke selskap de eier."

Hvor har det blitt av Statoils skattekroner i Angola? 

Trine Skei Grande (V) fulgte i november opp partiets engasjement i denne saken med følgende spørsmål til olje- og energiminister Tord Lien (FrP):

"Hvordan sikrer statsråden at Statoils aktivitet i Angola skjer uten å bygge opp om korrupsjon i et av verdens mest korrupsjonsutsatte land?" 

I begrunnelsen for spørsmålet ble det blant annet pekt på Statoils rapporterte utbetalinger til Angola:

"Som det framkommer av Statoils egne rapporter, betalte selskapet 3,1 milliarder kroner i signaturbonus i samband med konsesjonsrunden i 2011. Dette er en type bonus som går til myndighetene som gir konsesjon for leteboring. Utover disse bonusene, gikk 281 millioner kroner til «sosiale fond», som i følge kritisk gravejournalistikk både har politisk tilknyttede eiere og liten aktivitet sammenlignet med sine økonomiske ressurser."

På utfordringen fra Fellesrådet for Afrika i Dagens Næringsliv svarte daværende statssekretær i UD, Morten Høglund (FrP), som i oktober ble anklaget for å ha legitimert brudd på menneskerettighetene i forbindelse med sitt besøk i Angola, at "særnorsk kamp er ingen løsning" og utdypet det slik:

"Fellesrådet har rett i at det er store korrupsjonsutfordringer i Angola og at skjult eierskap er et problem. Men problemet er internasjonalt. En særnorsk lovgivning vil ikke gjøre norske selskaper «bedre rustet» i forhandlinger med angolanske myndigheter, slik Fellesrådet skriver, det vil kun gi andre lands næringsliv en fordel."

Og i følge Angola-kjenner Maren Sæbø var svaret fra oljeminister Tord Lien til Skei Grande "ikke særlig opplysende". På sin blogg, Bundu, utdypet hun det slik:

"Det vises blant annet til Stortingsmelding 27 (2013-2014) » Et mangfoldig og verdiskapende eierskap» , den såkalte eierskapsmeldingen. Og videre til Statoils egne retningslinjer mot korrupsjon. Og at selskapet er ”ledende” i sitt felt.  Lien påpeker også at” Statoil gjennomfører omfattende undersøkelser (due diligence) av partnere og leverandører for å unngå lovbrudd og tvilstilfeller”."

Hun mente noen spørsmål fremdeles sto ubesvart:

• Hvem har Statoil betalt bonuser til? og
• Vet de nå hvem alle partnerne de har i Angola er?

En ny Vimpelcom-skandale?

Avisa Klassekampen skrev om Statoils engasjement i Angola over 2 sider sist lørdag (ikke på nett). Der fremgikk det blant annet at Miljøpartiet De Grønne (MDG) fryktet en ny Vimpelom-sak og ville ha saken opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Etter å ha snakket med informasjonssjef Knut Rostad i Statoil oppsummerte Klassekampen saken slik på mandag:

"For snart fire år siden overførte Statoil 281 millioner kroner i sosiale bidrag for å få oljelisens i Angola. Hvor pengene har blitt av, er helt i det blå."

På tirdag ble det klart at det var flertall i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for å følge opp saken. I brev til olje- og energiminister Tord Lien (FrP) vil komiteen nå ha svar på spørsmål knyttet til Statoils utbetaling av 3,1 milliarder kroner i signaturbonus det angolanske oljeselskapet Sonangol, samt 281 millioner kroner til såkalte "sosiale fond".

- Slakter Angola-bistand

- Fra u-hjelp til bistandsuavhengighet, var tittelen på utenriksminister Børge Brendes kronikk i Aftenposten i oktober i fjor, der han i forbindelse med at det var ti år siden Norads Olje for utvikling-program (OfU) startet skrev:

"Gjennom disse årene har norske eksperter bidratt i mer enn 25 land, særlig i Afrika, til å utvinne naturressurser til beste for økonomisk vekst og utvikling."

På Norads nettsider om Norge utviklingssamarbeid med Angola står det at dette også gjelder Angola:

"Norge har siden 1987 bistått Angola med å sikre at naturressursene blir utnyttet, og jobbet for at de store inntektene kommer befolkningen til gode gjennom Olje for utvikling (OfU)."

I følge en fersk rapport fra CMI, som avisa Klassekampen har fått tilgang til, er imidlertid realiteten en annen.

- Slakter Angola-bistand, var overskriften over to sider i Klassekampen tirsdag denne uka (ikke på nett), der konklusjonene i CMI-rapporten om Norads arbeid med OfU-programmet ble oppsummert slik:

• Prosjektet innebærer høy risiko for politisk korrupsjon, og det kan misbrukes til å legitimere et autoritært regime.
• Prosjektet innebærer også stor fare for negativ presseomtale, og det er meget sannsynlig at det vil svekke Norges omdømme.
• Prosjektet gir ingen mulighet for redusert fattigdom i Angola.
• Prosjektet har høy risiko og ingen gevinst og bør derfor legges på is.

I følge avisa antyder dessuten forskerne bak rapporten at OfU-programmet "brukes for å bedre forholdet til myndighetene og dermed bedre tilgang på lisenser på angolansk sokkel".

I et innlegg i avisa i dag (ikke på nett) skriver leder for OfU-programmet, underdirektør Petter Stigset i Norad, at:

"Norges Olje for utvikling-program arbeider med en krevende sektor i svært utfordrende kontekster og med daglige dilemmaer. I alle våre samarbeidsland vil petroleumsressursene bli utnyttet, med eller uten vår tilstedeværelse. Spørsmålet er om vi kan bidra til at dette skjer på en mer forsvarlig måte."

- Konteksten i Angola er spesielt utfordrende, erkjenner han, men legger til at:

"Rapporten fra CMI ble bestilt som ett av mange innspill. Andre innspill fra blant annet frivillige organisasjoner har andre konklusjoner."

Om Angolas rike oljeressurser vil bli til glede for flere enn landets elite og Statoil gjenstår å se, men fra norsk side vil det trolig kreve en styrket innsats for en mer samstemt politikk for utvikling.

Aktuelle lenker:

• Vedrørende Statoils kontrakt i Angola, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
• Hva gjør utenriksministeren for å sørge for at norsk oljebistand til Angola faktisk bidrar til at folket får nytte av oljerikdommen? skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksminister Børge Brende (H) 22.01.16
• Hvordan sikrer statsråden at Statoils aktivitet i Angola skjer uten å bygge opp om korrupsjon i et av verdens mest korrupsjonsutsatte land?, skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til olje- og energiministeren 16.11.15, Stortinget
• Ut på oljeeventyr, Ubundu, Maren Sæbøs blogg 02.12.15
• Norsk næringsliv i Angola diskutert på Stortingsseminar, Fellesrådet for Afrika 25.11.15
  Kan det hende den vanlige nordmann tjener mer på olje i Angola enn den vanlige angolaner?
• Store penger, tett tåke: Norge, Statoil & Angola, seminarrekke høsten 2015 i regi av Fellesrådet for Afrika i samarbeid med CMI
• Statssekretær Høglund til Angola, UD 23.09.15
• Payment to Governments 2014, rapport fra Statoil 2015 
• Utviklingen av Angolas potensiale, Statoils nettsider
• Norske økonomiske interesser i Angola, Menon-publikasjon 26/2014
• Angola, Norads landsider
• Oljesektoren er den mest transparente sektoren i Angola, PWYP Norge 06.05.14
• Norge – ein global energiprodusent, Hvor Hender Det? 01/13, NUPI 2013
• Menneskerettigheter og investeringer, Hvor Hender Det 14/12, NUPI 2012

Tidligere relevante saker på rorg.no

• Norsk næringsliv på misjons- og korrupsjonsmarken, rorg.no 27.01.14
• Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?, rorg.no 05.12.13 
• Norsk næringsliv i Afrika (CSR), rorg.no 16.05.13
• Etisk handel og samfunnsansvar (CSR), rorg.no 25.04.13
• Næringsliv og utvikling, rorg.no 22.02.13
• Den gode viljen og oljespagaten, rorg.no 01.02.13
• Hvorfor er rike land fattige?, rorg.no 30.06.11
• Samfunnsansvar à la laissez-faire, rorg.no 28.06.11
• Er private investeringer utviklingsfremmende?, rorg.no 10.02.11
• - Skuffende og naivt om samfunnsansvar, rorg.no 09.02.09

Medieklipp og -debatt

• Aner ikke hvor 715 millioner er blitt av, Dagens Næringsliv+ 20.02.16
  Statoil har betalt 715 millioner kroner til en partner i Angola, men aner ikke hvor pengene er blitt av.
• Statoil-penger borte i Angola, Dagsnytt 18 (NRK) 19.02.16
  Med Bård Glad Pedersen (Statoil), Johan Hermstad (Fellesrådet for Afrika) og Jette Christensen (Ap)
• Det verste med Statoil si åtferd i Angola er at ho truleg er lovleg, kommentar av Thor Olav Iversen i Aftenposten 19.02.16
  Norsk offentlegheit har fått opp auga for symbiosen mellom norske næringsinteresser og verstingregimet i Angola.
• Brende varsler Angola-gjennomgang, VG (NTB) 17.02.16
  Utenriksminister Børge Brende (H) varsler en full intern gjennomgang av Norges oljesamarbeid med Angola.
• Milliarder, ikke mennesker, kronikk av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 08.02.16
  Bonusutbetalinger er som sagt ikke noe nytt i Angola, og heller ikke ulovlige. Statoil har nok fulgt loven både i Luanda og Oslo. Men kan oljeselskaper med lang fartstid i et land som Angola virkelig handle i god tro? Svaret på det spørsmålet ser ut til å ta like lang tid å få som et gjenoppbygget og lykkelig Angola.
• Millionene som forsvant, lederkommentar i VG 08.02.16 (ikke på nett)
  De største og viktigste selskapene vi har i Norge er på mange måter vårt ansikt utad i det internasjonale næringslivet. At staten eier store deler av dem, gjør også at alt de foretar seg knyttes til Norge, og ikke bare til selskapet. Dette forplikter. Statoil må være ytterst forsiktige med å operere i land der korrupsjon og nepotisme er utbredt. Det er ikke bare et juridisk ansvar, men også et moralsk ansvar. I Norge har man sørget for at den store gaven naturen har skjenket oss gjennom olje- og gassforekomster på sokkelen kommer alle innbyggere til gode. I mange land, som Angola, beriker disse rikdommene bare noen få. Det bør ikke Norge bidra til.  
• Jotun vil mer i korrupt Angola, Sandefjords Blad (VV24) 08.02.16
  I halvannet år har Jotun jobbet med å etablere seg i Angola. En jungel av lover og korrupsjon, i tillegg til oljeprisfall, har gjort at ting tar tid.
• Akers illusjoner, kommentar av Johan N. Hermstad i VG 07.02.16 (ikke på nett)
  Vårt spørsmål til Aker Solutions er: hvordan kan vi stole på at selskapet opptrer i tråd med norsk korrupsjonslovgivning når det aktivt undervurderer risikoen det er stilt ovenfor i Angola? Det første steget for å takle et problem er å anerkjenne at det eksisterer. Aker Solutions har en lang vei å gå i å kvitte seg med sine illusjoner.
• Taus om nye Angola-millioner, Dagens Næringsliv+ 06.02.16
  Statoil nekter å forklare hvilke «sosiale prosjekter» i Angola det har betalt nær 300 millioner kroner til.
• Den norske korrupsjonen, lederkommentar i Dagbladet 02.02.16
  Statoils meget profitable virksomhet i Angola er et lærestykke i hvordan vi i dette landet ser på, og reagerer på, korrupsjon og smøring. Det er litt enklere for Statoil enn for de to saksbehandlerne i Drammen, for å si det slik. Grovt sett dreier det seg om at tilfellet i Drammen behandles som en ren kriminalsak (hvilket den også er), mens Statoils smøring av korrupte politikere i Luanda er et politisk, juridisk og økonomisk spørsmål på et høyt og følsomt nivå.
• Statoil holder Angola-fortjenesten hemmelig, Bistandsaktuelt (NTB) 02.01.16
  Satsingen i Angola har vært et kvart århundre med suksess for Statoil. Men hvor mye selskapet har tjent på eventyret, er hemmelig.
• Krever flere Angola-svar, Dagens Næringsliv+ 05.02.16
  Hvor er de 420 millioner kronene Statoil har betalt til et forsknings- og teknologisenter i regi av Angolas statseide oljeselskap, Sonangol?
• Lien må svare på nytt om Statoils forsvunnede Angola-millioner, Aftenposten 05.02.16
  Kontrollkomiteen ber oljeministeren svare på hva han vil gjøre for å finne ut hvor de 420 millionene Statoil betalte til mystisk forskningssenter har tatt veien.
• Stortinget stiller nye spørsmål om Angola, Klassekampen 05.02.16 (ikke på nett)
  Kontroll- og konstitusjonskomiteen bestemte på et møte i går ettermiddag å stille nye spørsmål i saken om Statoils betalinger på til sammen 420 millioner kroner til et ikke-eksisterende forskningssenter i Angola.
• Hva skjedde med Statoils Angola-milliarder? lederkommentar i Dagens Næringsliv+ 05.02.16
  Statoil sliter med å forklare hvorfor selskapet har gått med på overføringer i hundremillionersklassen til et forskningssenter i Angola.
• Hardt ut mot Statoil, Klassekampen 04.02.16 (ikke på nett)
  Statoil gjemmer seg bak jussen i Angola-saken, mener professor Beate Sjåfjell. Hun trekker paralleller til Vimpelcom-skandalen i Telenor.
• Statoil holder Angola-fortjenesten hemmelig, Dagens Næringsliv (NTB) 02.02.16
  Satsingen i Angola har vært et kvart århundre med suksess for Statoil. Men hvor mye selskapet har tjent på eventyret, er hemmelig.
• Velger hemmelighold, Klassekampen 02.02.16 (ikke på nett)
  Fire advokatbyråer har slått fast at Statoil ikke har begått korrupsjon i Angola. Men vurderingene de har gjort, får ingen se. Da er de verdiløse, mener professor i selskapsrett.
• Slipper signaturbonus, Dagens Næringsliv 01.02.16 (ikke på nett)
  Kjell Inge Røkke-eide Aker Solutions har vært i Angola siden 1998, men aldri betalt hverken signaturbonus eller gitt pengestøtte til sosiale formål via det statlige oljeselskapet Sonangol, ifølge selskapet selv. Praksisen er at signaturbonus betales av oljeselskapene i Angola, ikke serviceselskaper.
• Stoppet overføringen til senteret, Dagens Næringsliv+ 01.02.16
  Statoil stanset i år innbetalingen til kontoen som var øremerket det ikke-eksisterende forskningssenteret i Angola.
• Følg pengene, lederkommentar i Bergens Tidende 31.01.16
  Statoils aktivitet i Angola viser at det trengs bedre regler mot korrupsjon.
• Dette er historien om hvordan diktatordatteren fra Angola «fikset» bybanen i Bergen, Aftenposten 31.01.16
  Mens teknikerne fra Efacec gjorde siste finpuss på Bybanen, hadde en mektig, ny investor tatt kontrollen over det portugisiske familieselskapet: Isabel dos Santos – Afrikas rikeste kvinne, første datter av Angolas mangeårige diktator José Eduardo dos Santos – og nylig kåret til ett av verdens fremste symboler på storkorrupsjon av Transparency International.
• Statoil stilte ingen kontrollspørsmål om Angola-kontrakt, ABC Nyheter (NTB) 30.01.16
  Statoil sa ja til å betale 420 millioner kroner til byggingen av et forskningssenter i Angola som aldri er blitt en realitet. Det skjedde uten at oljegiganten stilte et eneste kontrollspørsmål.
• NORAD sitt oljeprosjekt i Angola set det gode ryktet til norsk bistand på spel, kommentar av Thor Olav Iversen i Aftenposten 28.01.16
  Den siste tida har norsk offentlegheit fått opp auga for symbiosen mellom norske næringsinteresser og eit verstingregime i Angola.
• Norske selskaper tjener milliarder i Angola - et av verdens mest korrupte land, VG 25.01.16
  Angola flommer over av olje og diamanter. Skatt fra Statoil og andre norske selskaper er en av grunnene til at landets elite kan velte seg i luksus. Samtidig lever folk flest  i fattigdom.
• Statoil betalte 420 millioner til ikke-eksisterende forskningssenter i Angola, NRK nyheter (NTB) 23.01.16
  Statoil aner ikke hva 420 millioner kroner som selskapet har betalt for byggingen av et teknologi- og forskningssenter i Angola, har gått til. Men det er ikke grunnlag for å mistenke korrupsjon, hevder selskapet.
• Statoil har betalt 420 millioner til mystisk forskningssenter i Angola, Aftenposten 23.01.16
  Så langt er det ingen tegn på at forskningssenteret eksisterer annet enn på papiret.
• Brende må svare for oljebistands-slakt, Aftenposten 23.01.16
  Norsk oljebistand kan bidra til å styrke og legitimere Angolas korrupte regime og bør stoppes, mener forskere i en usedvanlig krass rapport. Nå må utenriksministeren svare Stortinget.
• Norad forsvarer Angola-bistand, Dagens Næringsliv (NTB) 15.01.16
  Norad er uenig i at Norge bør legge ned Olje for utvikling-programmet i Angola, slik forskere ved Chr. Michelsens institutt (CMI) anbefaler.
• Utfordrende bistand, kommentar av Petter Stigset i Klassekampen 14.01.16 (ikke på nett)
  Klassekampen refererer 12. januar til en rapport fra Christian Michelsens Institutt (CMI), der CMI konkluderer med at Olje for utvikling bør trekke seg ut av Angola. Rapporten dokumenterer kritiske forhold som er viktige for våre videre vurderinger av programmet, men vi er ikke enige i CMIs konklusjon. Konteksten i Angola er spesielt utfordrende, og rapporten fra CMI ble bestilt som ett av mange innspill. Andre innspill fra blant annet frivillige organisasjoner har andre konklusjoner.
• Enstemmig kontrollkomité krever svar fra Tord Lien, Klassekampen 13.01.16 (ikke på nett)
  Komiteen vil ha svar på hvor pengene tok veien da Statoil i 2012 betalte til sammen 3,4 milliarder kroner i signaturbonus og sosiale bidrag ti myndighetene i det korrupsjonsplagede Angola.
• Slakter Angola-bistand, Klassekampen 12.01.16 (ikke på nett)
  En hemmelig Norad-rapport åpner for at norsk bistand til Angolas oljedepartement hjelper Statoil til å få oljelisenser i det korrupsjonsplagete landet.
• Flertall for å kreve svar fra Lien, NRK nyheter 11.01.16
  Olje- og energiminster Tord Lien kan vente seg spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Statoils utbetalinger i Angola i 2012.
• Betalte til luftslott, Klassekampen 11.01.16
  For snart fire år siden overførte Statoil 281 millioner kroner i sosiale bidrag for å få oljelisens i Angola. Hvor pengene har blitt av, er helt i det blå.
• Krever svar om Statoil-mil­li­ar­der i Angola, ABC Nyheter (NTB) 09.01.16
  Flere partier ønsker at Stortingets kontroll- og kommunikasjonskomité skal se nærmere på en utbetaling på 3,1 milliarder kroner Statoil gjorde i Angola i 2012.
• Frykter for korrupsjon, Klassekampen 09.01.16 (ikke på nett)
  Flere vil ha svar på hvem i det korrupsjonsplagede Angola som har mottatt 3,1 milliarder fra Statoil. Miljøpartiet frykter en ny Vimpelom-sak.
• Åpenhet mot korrupsjon, debatt av Tord Lien i Bergens Tidende 16.12.15
  Bergens Tidendes kommentator Mikal Hem mener den 11. desember at jeg er for defensiv med tanke på å kontrollere Statoils aktiviteter i utlandet. Jeg er like opptatt av åpenhet omkring pengestrømmene dette genererer som Hem. Derfor er jeg glad for at Statoil har tatt en ledende rolle blant større oljeselskaper når det gjelder å offentliggjøre informasjon om dette, noe også uavhengige aktører som Transparency International trekker frem. 
• Korrupsjonens gråsoner, kommentar av Mikal Hem i Bergens Tidende+ 11.12.15
  Ingen vet hvem Statoil betaler milliarder til i Angola. Oljeministeren vil at det fortsatt skal være slik.
• Særnorsk kamp ingen løsning, debatt av Morten Høglund i Dagens Næringsliv+ 24.11.15
  Fellesrådet for Afrika krever i DN 16. november at det innføres særnorske regler for å bekjempe korrupsjon i Angola. Regjeringen prioriterer innsats for regler som vil gjelde alle.
• Korrupsjonsfare krever handling, kommentar av Johan Hermstad i Dagens Næringsliv+ 16.11.15
  Norske selskaper satser tungt i Angola, men vet ofte ikke hvem de samarbeider med. Norsk lov bør kreve at de gjør det.
• Studietur til Angola avlyst to dager før avreise, Dagens Næringsliv 09.11.15
  Passene ligger fortsatt på den angolanske ambassaden i Stockholm.
• Frp-topp hudflettes etter Angola-besøk, Aftenposten 10.10.15
  «Norge anerkjenner forbedringer av menneskerettighetssituasjonen i Angola», meldte det portugisiske nyhetsbyrået Luso 25. september. Anledningen var statssekretær Morten Høglunds (Frp) besøk til Angola i forbindelse med den årlige menneskerettighetsdialogen.
• Vil Norge følge opp EUs Angola-kritikk?, debatt av Aslak Orre i Dagsavisen Nye Meninger 24.09.15
  Angola er Norges desidert viktigste økonomiske samhandlingspartner i Afrika. Statssekretær i UD, Morten Høglund, er i landet denne uka.
• Norsk uro for mystisk slag mellom politi og dom­me­dags­sekt, ABC Nyheter 26.08.15
  Største voldsepisode etter krigen? spør den norske ambassaden i Angola i rapport. Samtidig har staten tatt full styring med frivillige organisasjoner.
• Den siste olje, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 22.06.15
  Men store oljeressurser er ikke bare et gode, for mange er det en forbannelse. Og knapt noe sted i verden er forbannelsen så tydelig som i Angola. Der kommer rundt 80 prosent av skatteinntektene, og 90 prosent av eksportinntektene, fra olje.
• Ønsker mer Statoil-åpenhet i Angola, Bistandsaktuelt 19.04.15
  For å fremme åpenhet og bekjempe korrupsjon forteller Statoil om milliardene de betaler i skatt til den angolanske stat. Samtidig samarbeider de med selskaper med hemmelige eiere. Anti-korrupsjonsaktivister mistenker at en korrupt elite knyttet til presidentpalasset i Angola håver inn penger som de gjemmer i skatteparadiser.
• Helge, frigjøreren, Morgenbladet 17.10.14
  Han har omorganisert letemetodene, fått ut mer olje og gass der man trodde det var tomt. De internasjonale realiteter har innhentet ham. Gamle skjeletter må feies ut av skapene (Iran, Angola, Libya), grumsete farvann manøvreres (Gazprom), den nye internasjonale terrorsituasjonen må håndteres (Algerie). Han har svevd på en høy oljepris, men måtte kutte når prisen falt – nedbemanning, utflagging.
• Oss petrostater imellom, Kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 24.09.14
  Et tiår der internasjonale donorer, som Norge, har reist til Luanda og preket «godt styringssett» og nulltoleranse mot korrupsjon, har hatt begrenset effekt. Selskap som Statoil og Aker Solutions betaler fortsatt bonuser som de er lite villig til å snakke om (innenfor angolansk lov), og inngår partnerskap med selskaper med skjulte eiere (presidentens nærmeste krets). Denne petrostaten er blitt diskutert i tre norske byer den siste uka gjennom seminarer arrangert av Fellesrådet for Afrika og Chr. Michelsens Institutt (CMI).
• Statoils unike mulighet, kommentar av Elias Isaac og Magnus Flacké i Dagens Næringsliv (meninger) 23.09.14
  Statoils etterspurte kompetanse gir en unik mulighet til å presse gjennom nye regler mot korrupsjon i land som Angola.
• Statoil vet ikke hvem partneren er, Dagens Næringsliv 22.09.14
  Statoils nye partner i Angola knyttes til presidentfamilien i landet. 
• Statoil selger seg ned i Angola, E24 (NTB) 04.07.14
  - Vi gjør dette for å maksimere verdien av våre kjerneområder, sier Statoil.
• Statoil selger seg ut av oljeblokk i Angola, Aftenposten (NTB) 13.05.14
  Statoil selger sin eierandel på 5 prosent i en oljeblokk utenfor kysten av Angola. Det delstatlige angolanske selskapet Sonangol betaler 200 millioner dollar for andelen.
• - Ekstrem korrupsjonsfare i Angola, Dagens Næringsliv 26.02.14
  Statoil bør si nei til oljepartnere i Angola som holder sine eiere skjult, mener Global Witness.
• Angola: Oljetanker forsvunnet, Aftenposten 25.01.14
  Et gresk tankskip er trolig kapret av sjørøvere utenfor kysten av Angola i Vest-Afrika.
• Hva kan Norge gjøre?, debatt av Ivar Evensmoe i Dagsavisen (nye meninger) 17.12.13
  Magnus Flacké og Torstein Taksdal Skjeseth i Fellesrådet for Afrika skriver i Dagsavisen (4.12) om økende vold mot politiske aktivister i Angola. Samtidig synliggjør de et dilemma for Norge mellom det å skulle være en sterk forsvarer av menneskerettigheter på den ene side og ivareta norske næringsinteresser på den andre.
• Norge må stille krav i Angola, kommentar av Magnus Flacké og Torstein Taksdal Skjeseth i Dagsavisen (nye meninger) 04.12.13
  Regimet i Angolas gjentatte grove brudd på menneskerettighetene nådde et nytt nivå forrige helg, da politiet skjøt og drepte fredelige demonstranter i hovedstaden Luanda. Angola er Norges suverent viktigste handelspartner i Afrika. Vil regjeringen stå ved sitt løfte om å beskytte menneskerettighetene når norske interesser står på spill?