- Afrika banker på porten, og i lys av den økende migrasjonen over Middelhavet inviterte PRIO i slutten av mai til en konferanse om "den humanitære krisen på Europas dørstokk". Sist uke la Flyktninghjelpen fram det årlige Flyktningregnskapet og tallenes tale er nedslående. Nærmere 60 millioner mennesker var på flukt ved utgangen av 2014 og Flyktninghjelpen presenterte de lange og korte historiske linjene slik:

"2013 var allerede et rekordår – ikke siden etterdønningene av andre verdenskrig hadde flere mennesker vært på flukt. Antallet flyktninger og internt fordrevne har vist en stigende kurve siden 2012, men det er spesielt i 2013 og 2014 at vi ser dramatiske byks."

- Europa må ta ansvar, formante generalsekretær Jan Egeland i en kronikk i Dagbladet sist helg. Han mente at "murene rundt Europa gjør det vanskelig å se hvilken historisk utfordring vårt kontinent står overfor". Den økende strømmen av flyktninger over Middelhavet og de mer enn 10 millioner menneskene som er på flukt fra borgerkrigen i Syria legger et stort press på Europa, selv om det store flertallet av de syriske flyktningene er internflyktninger eller har flyktet til nærområdene, slik Hans Rosling har vist på youtube. I går fikk ikke EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker gjennomslag for en pålagt ordning for fordeling av 40 000 flyktninger som kommer over Middelhavet. Og for den norske Høyre/FrP-regjeringen har spørsmålet om mottak av 10 000 flyktninger fra Syria vært en av de vanskeligste politiske sakene i første halvår 2015.

- En nasjonal dugnad for syriske flyktninger

Det var lederne for åtte store hjelpeorganisasjoner som i en kronikk i VG i mars rettet en særlig appell til norske politikere, kommuner, organisasjoner og ildsjeler til en nasjonal dugnad for syriske flyktninger:

"Vi tar nå til orde for at vi tar imot til sammen 10.000 syriske flyktninger direkte fra nærområdet i løpet av de neste to årene. Dette kan være en kombinasjon av regulære kvoteflyktninger - og at vi gir midlertidig kollektiv beskyttelse til flere, slik utlendingsloven har lagt til rette for, nettopp i situasjoner som denne."

Det førte til en intens debatt med særlig fokus på om vi bør hjelpe flyktninger i nærområdene og/eller her og om mottakskapasitet i norske kommuner, kostnader og utgiftsdekning. 

- Jeg er lut lei alle regnestykkene for hvor mye det koster å ta imot 10 000 kvoteflyktninger, sa generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp til Dagsnytt 18 på NRK P2 i slutten av mai og i et felles innlegg i Aftenposten sluttet lederne for ungdomspartiene AUF, SU, Grønn Ungdom, KrF og Unge Venstre seg til appellen fra de humanitær organisasjonene:

"Vi krever handlekraft - Norge må ta imot 10.000 syriske flyktninger!"

- En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak, mente Jonas Gahr Støre (A) på NRK ytring og etter at både FrP og SV valgte å bryte forhandlingene kom et flertall på Stortinget 10. juni fram til et forlik om økt humanitær bistand til nærområdene og å ta imot inntil 8000 syriske flyktninger i Norge i perioden 2015 - 2017. Forliket ga imidlertid bistandskutt og i flere av organisasjonene som hadde tatt til orde for en nasjonal dugnad, som Amnesty, Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen, var det skuffelse over resultatet. Da statsminister Erna Solberg (H) denne uka gjorde opp status for regjeringens arbeid i årets første seks måneder fikk denne saken mye oppmerksomhet, ikke minst i lys av at FrP hadde tatt til orde for folkeavstemning og markert sterk motstand mot at Norge skal ta imot 8000 syriske flyktninger.

– Frp vil gjøre en god jobb med Syria-avtalen, sa imidlertid Solberg i politisk kvarter på NRK P2 på onsdag og understreket regjeringens syn:

"Syria-avtalen var ikke initiert av regjeringen. Regjeringen har gjort mye i Syria, vi har tatt imot mange Syria-flyktninger. Men vi mener fortsatt at det hadde vært best bruk av pengene å hjelpe i nærområdene."

- Då Jan Egeland fekk styra landet, ble tittelen på Kaj Skagens kommentar til forliket i ukeavisa Dag og Tid, som han innledet slik:

"I staden for å verta invitert til ei felles undersøking av dei mest påtrengjande krisene i tida vart politikarar, intellektuelle og såkalla vanlege folk innkalla til ein felles dugnad på premissane til hjelpeorganisasjonane."

- Løser ingenting ved å hente syrere til Norge, sa generalsekretær i World Affairs Council i Jordan, Fadel Ali Al Sarhan, til Dagbladet og fastslo at en politisk løsning er eneste håp for Syria. 

Moralposører, symbolpolitikk og narsissismens triumf

Mange av kritikerne til forslaget om en nasjonal dugnad mente det ville være bedre å hjelpe flyktningene i nærområdene enn å ta dem imot som flyktninger i Norge. En del av dem tok i bruk lite flatterende karakteristikker av sine meningsmotstandere, herunder "de politisk korrekte" som den ene gruppen meningsmotstandere iblant kalles.

I forkant av forliket tok Unge Høyres leder, Kristian Tonning Riise, et oppgjør med "den gode intensjons fanebærere" i Dagbladet der han konkluderte slik:

"Jeg er (...) en ivrig tilhenger av å øke den humanitære innsatsen overfor syriske flyktninger. Jeg er sikker på at det er mulig å finne rom til betydelig større summer, både innenfor bistandsbudsjettet og gjennom ekstraordinære bevilgninger, gjerne 10 milliarder den neste femårsperioden, men jeg mener at disse pengene gjør mest nytte for seg i nærområdene. Hvis noen mener dette gjør meg til et dårlig menneske, så får det bare være. Jeg ble ikke politiker for å få retweets fra moralposører." 

Tonning Riise reagerte i utgangspunktet bl.a. på en lite flatterende tegning av statsminister Erna Solberg i Agderposten. Hans bruk av begrepet "moralposør" førte imidlertid til reaksjoner fra Lars Laird Iversen og Sindre Stranden Tollefsen, som i sitt avsluttende innlegg i debatten i Dagbladet mente at det er hersketeknikk å si "Det du nå sier, sier du bare for å fremstå i et godt lys!".

Parlamentarisk leder i FrP, Harald Tom Nesvik, kalte på sin side resultatet av Stortingets forhandlinger "useriøst og en symbolpolitikk av verste sort". Han begrunnet det slik i Dagbladet:

"Vi trakk oss fra forhandlingene da det viste seg at alle de andre partiene insisterte på å ta imot flere flyktninger allerede i 2015, vi vet jo at dette ikke lar seg gjøre. Fremskrittspartiet mener dette er å holde fortvilte mennesker for narr. For det er tross alt det dette handler om, fortvilte mennesker på flukt."

Det var imidlertid ikke bare folk på høyresiden i norsk politikk som reagerte negativt på VG-kronikken i mars, der lederne i de humanitære hjelpeorganisasjonene tok til orde for en nasjonal dugnad. I Morgenbladet langet professor Terje Tvedt ut mot det han kalte "narsissismens triumf", som han utdypet slik:

"Så lenge holdningene til den største humanitære katastrofen etter andre verdenskrig blir formulert innenfor en overforenklet dikotomi mellom sinnelagsetikere og konsekvensetikere, eller mellom «snillisme» (et umulig begrep for å forstå samfunn) og realisme, vil diskusjonen om verden og Norges plass snurre rundt seg selv. Den synes å handle om Midtøsten, men i virkeligheten dreier den seg om Norge – tilsynelatende er den preget av et kosmopolitisk perspektiv, men i realiteten viser det seg at det er snakk om narsissismens triumf." 

Også Tvedt mente innsats i nærområdene ville være viktigst og lanserte følgende alternativer for Stortinget:

"Dersom Stortinget virkelig vil gjøre noe for Syria og flyktningekatastrofen, og som også kan bidra til å skape grunnlag for mer varige løsninger, kunne de ha sagt: Isteden for å bruke milliarder på 10 000 flyktninger vil Norge betale for driften av alle UNHCRs leire internt i Syria i to år. Eller for alt arbeidet i Jordan i to år. Eller i Libanon (alt ville ha kostet mindre enn selv de mest beskjedne overslagene over hva 10 000 flyktninger til Norge vil koste)."

Tvedt vant raskt gehør hos andre innenfor akademia, som professor emeritus Sigurd Skirbekk ved Universitet i Oslo, professor Nina Witoszek samme sted og statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger, mens Jan Egeland i Flyktninghjelpen ikke var imponert:

"Terje Tvedt er god på vann, men nødhjelp, det forstår han ikke."

NRK nyheter kunne imidlertid melde at en av Norges mest erfarne flyktningarbeidere, tidligere utenlandssjef Arnulf Torbjørnsen i Røde Kors, var "overbevist om at penger fra Norge vil gjøre mest nytte i flyktningenes nærområder". Til NRK sa han bl.a.:

"Poenget må være å være så effektiv som mulig. Det er klart at å ta flyktninger til Norge er veldig bra for dem som kommer, men det er klart at det bare blir en dråpe i havet når man ser på de millioner av flyktninger som er der nede."

De humanitære organisasjonene skuffet over forliket

Heller ikke organisasjonene bak appellen om en nasjonal dugnad er imponert over forliket på Stortinget.

 - Vi er sterkt kritiske til resultatet av forhandlingene mellom partiene, uttalte Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty i Norge og utdypet det slik:

"Flertallet av partiene på Stortinget har vedtatt på sine landsmøter at Norge skal ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger innen utgangen av 2016. Stilt ovenfor verdens største humanitære krise etter 2. verdenskrig er partienes nedjustering av antallet flyktninger, og forlengelse av tidsrommet for når vi skal ta i mot flyktningene, en skuffelse."

- At Stortinget er enige om å ta imot 8000 kvoteflyktninger er et skritt i riktig retning, mente Jan Egeland i Flyktninghjelpen, men la til at:

"Det er uforståelig at Stortinget ikke går inn for en større økning i hjelpen til Syria og nabolandene i møte med vår tids største krise."

- Partiene ga ikke ekstra midler til nærområdene i Syriakonflikten – og ga opp landsmøtevedtak om 10.000 flyktninger, skrev Norsk Folkehjelp på sine nettsider og utdypet det slik:

"Norsk Folkehjelp synes det er svært skuffende at ekstra penger til Syria og nærområdene ikke er en del av avtalen mellom AP, SV, MDG, KrF, Venstre og Høyre. Alle partiene var enige om at flest mennesker må hjelpes i nærområdene og at Norge må gi betydelig mer støtte til dette. Nå ender det opp med en økning på 250 millioner som skal gå fra omdisponeringer i bistandsbudsjettet, med andre ord tas fra andre mennesker i nød. Spesielt med at alt snakket fra FrP og Høyre om å vise ansvar i nærområdene ikke fører til noe."

Vi har samlet den siste månedens medieklipp og -debatt, men siste ord er neppe sagt, verken om Stortingets syriaforlik eller om Norges og Europas håndtering dagens omfattende flyktningkrise.

Stortingets behandling:

• Avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne (heretter partene) vedrørende økt humanitær innsats i Syria og nærområdene, samt økt antall overføringsflyktninger fra Syria til Norge for årene 2015, 2016 og 2017, KrF 10.06.15
• Dokument 8:136 S (2014-2015), vedtak i Stortinget 19.06.15
  Representantforslag om folkeavstemning om mottak av syriske flyktninger og en økning av hjelpen i nærområdene med én mrd. Kroner.
• Dokument 8:135 S (2014-2015), vedtak i Stortinget 19.06.15
  Representantforslag om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene.
• Dokument nr. 15:1121 (2014-2015), besvart 19.06.15
  Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren.
• Dokument 8:95 S (2014-2015), vedtak i Stortinget 19.06.15
  Representantforslag om å ta imot flere syriske flyktninger.

Partiene om avtalen:

• Tybring-Gjedde om Syria-vedtaket: «Kjære godhetens apostler», rights.no 19.06.15 (Tybring-Gjeddes innlegg i Stortinget om Syria-flyktninger)
• JA til folkeavstemning og JA til å hjelpe til 1 million syrere, FrP 18.06.15
• – Et godt svar fra Norge i en ekstraordinær situasjon, Arbeiderpartiet 10.06.15 
• Enighet om å ta imot flere syriske flyktninger, KrF 10.06.15
• Enighet om krafttak for Syria, Venstre 10.06.15
• Derfor brøt SV Syria-forhandlingene, SV 10.06.15
• Norge styrker den humanitære innsatsen i Syria, Høyre 10.06.15
• Bryter forhandlingene om syriaflykninger, FrP 05.06.15
• Innvandringen truer velferdssamfunnet, FrP 02.05.15

Kommentarer fra norske organisasjoner:

• Vår tids største humanitære tragedie, Flyktninghjelpen 18.06.15
• 59,5 millioner mennesker på flukt i verden, Flyktninghjelpen 18.06.15
• Fluktkrisen overlates til verdens fattige, Flyktninghjelpen 18.06.15
• Svært skuffende resultat i Syria-forhandlingene, Amnesty 10.06.15
• Skuffet over lite Syriastøtte, Norsk Folkehjelp 10.06.15
• Skuffende lite penger til Syria og nabolandene, Flyktninghjelpen 10.06.15

Medieklipp og -debatt: