(Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 08.06.15)

Arnfinn NygaardMed støtte fra Bill Gates varslet den liberale tankesmien Civita sist høst at den ville styrke sitt engasjement på utviklingspolitiske temaer. Resultatet av Civitas varslede engasjement har blitt et notat med tittelen "Jakten på resultater i bistanden". Hvor ble det av deres engasjement i utviklingspolitikken? At Civita nå har skuslet bort en gyllen anledning til å bringe inn et reflektert borgerlig bidrag til den bredere utviklingspolitikken og den tverrpolitiske ambisjonen om en mer samstemt politikk for utvikling er skuffende.

I tiden etter 2. verdenskrig og fram til for cirka 10 år siden var utviklingspolitikk i all hovedsak ensbetydende med bistand. Gjennom størstedelen av denne "bistandsæraen" har deler av høyresiden sagt som Frp-leder Siv Jensen på partiets landsmøte i 2008: «Vårt motto er nå som før: Trade, not aid». Høyre-leder Erna Solberg representerte en litt bredere borgerlig tilnærming da hun i et innlegg i DN i 2012 hevdet at «venstresidens løsning har alltid vært bistand, men investeringer i næringsutvikling og handel må til for at utviklingsland skal bli til fremvoksende markeder».

I et intervju med Aftenposten samme år ga SVs tidligere utviklingsminister, Erik Solheim, høyresiden delvis rett. Han erkjente at «veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer». Samtidig som venstresiden kom høyresiden i møte på betydningen av handel, næringsliv og investeringer kom også høyresiden venstresiden i møte i en felles erkjennelse av at «verdens formidable økonomiske vekst de siste femti årene har vært skeivt fordelt» og at utvikling også krever fordeling av vekst gjennom bl.a. gode offentlige tjenester og et godt og gjennomsiktig skattesystem som kan finansiere det. Nylig uttalte derfor en enstemmig utenriks- og forsvarskomite på Stortinget at de «vil støtte regjeringens arbeid for å utvikle konkrete internasjonale og nasjonale instrumenter og standarder for å begrense internasjonal kapitalflukt og skatteunndragelse».

Dette illustrerer at "bistandsæraen" er over. Det er nå tverrpolitisk enighet om at bistand alene ikke skaper utvikling og at det trengs en mer "samstemt politikk for utvikling". Dette er sentralt for dagens Høyre/Frp-regjering og i UDs budsjett for 2015 forklarer de at "samstemt politikk for utvikling innebærer at politikk som primært er utformet for å ivareta et lands egne interesser, så langt det er mulig tilpasses slik at den unngår å begrense utviklingslands utviklingsmuligheter».

Hvorfor endte da Civitas prosjekt med en anakronistisk "jakt på resultater i norsk bistand"? Hvorfor har de ikke bidratt med anbefalinger på høyresidens tradisjonelle kjerneområder - om hvordan norsk politikk når det gjelder investeringer, næringsliv og handel kan utvikles for å ivareta norske interesser og samtidig bidra til utvikling i fattige land, herunder demokrati, jobbskaping og skatteinntekter, uten at det bidrar til brudd på menneskerettighetene og miljøødeleggelser? Og hvordan bør bistanden, som et redskap i en slik bredere utviklingspolitisk forståelse, innrettes i årene fremover?

I sitt notat erkjenner Civita at utviklingspolitikk i dag oppfattes som «bredere og i tråd med en mer samstemt forståelse av de samfunnsendringer som må til for å redusere fattigdom på en bærekraftig måte», men konkluderer på uforståelig vis likevel at «dette notatet vil derfor benytte begrepet «bistand» da det anses som mest korrekt i tilknytning til resultat-debatten». Det anføres bl.a. at «Norges bistandsportefølje (er) i dag så kompleks og omfattende at en ytterligere inkludering av andre politikkområder vil ha begrenset verdi for analysen i denne sammenheng».

Selve poenget med en samstemt politikk for utvikling, som idag står sentralt i internasjonalt utviklingssamarbeid og arbeidet med FNs nye bærekraftsmål, er imidlertid å se de ulike politikkområdene og innsatsfaktorene i sammenheng. Å foreslå konsentrasjon av bistanden, slik Civita gjør, kan være fornuftig. I en verden der "alt henger sammen med alt" gir det likevel lite mening uten en innretning forankret i en helhetlig utviklingspolitisk forståelse.

Civita har gått i bistandsfella. Det er synd for den norske utviklingsdebatten og ikke minst for regjeringen, som har en klar ambisjon om en mer samstemt politikk for utvikling. Nylig la de fram sin melding om globalisering og handel og en melding om næringsliv og utvikling er varslet. Overfor disse, årets viktigste utviklingspolitiske meldinger, har dessverre resultatet av Civitas utviklingspolitiske engasjement vist seg å bli irrelevant.

Videre debatt:

• De som har forlatt bistanden, debatt av Nikolai Hegertun i DN (Civita)10.06.15
  Arnfinn Nygaard i RORG skriver i Dagens Næringsliv 8. juni at «Civitas engasjement for utvikling forsvant». Vårt engasjement forsvant visstnok etter at vi publiserte to notater om norsk bistandspolitikk, hvorav Nygaard har lest ett. Civita er nå avskiltet og irrelevant for enhver debatt om utvikling, skriver Nygaard.
• Civitas utviklingspolitikk, debatt av Arnfinn Nygaard i DN 15.06.15 (utvidet versjon på rorg.no)
  I DN (10. juni) bekrefter Nikolai Hegertun det som var mitt poeng, nemlig at Civitas pågående samarbeidsprosjekt med Gates dreier seg om bistand. Dette står i kontrast til de signaler som ble gitt på et tidlig tidspunkt.
• Civita i bistandsfella... og hva RORG ikke skjønner, Bistandsaktuelt har lagt ut innleggene i debatten