Foto av Børge Brende: Stortinget/Morten BrakstadDa utenriksminister Børge Brende (H) for et år siden tok initiativ til en ny melding til Stortinget om menneskerettigheter ble det hilst velkommen av norsk sivilsamfunn, slik også meldingen i all hovedsak ble positivt mottatt da den ble lagt fram før jul i fjor. Stortingets utenriks- og forsvarskomité har nå avgitt sin innstilling, der en samlet komité innleder sine merknader til meldingen og arbeidet med den positivt: 

"Meld. St. 10 (2014–2015) er et godt utgangspunkt for å styrke menneskerettigheter og demokrati i den norske utenriks- og utviklingspolitikken. Meldingen bærer preg av at det har vært en bred prosess i forkant, med mange gode og relevante innspill fra ulike aktører, og ikke minst fra sivilsamfunnsaktører."

Ikke overraskende mener en samlet komité at "menneskerettighetene må få en sentral plass i FNs bærekrafts- og utviklingsmål fra 2015", men for de mange som det siste året har hatt fokus på ulikhet og fulgt debatten rundt den franske økonomen Thomas Piketty og arbeidet med FNs nye utviklingsmål, er det særlig grunn til å merke seg at et flertall i komiteen (alle unntatt Frp) understreker ...:

" ... viktigheten av at de nye bærekraftige utviklingsmålene sikrer reduksjon av ulikhet både i inntekter og muligheter."

Veien fra ord til handling kan likevel være vanskelig og mange var og er nok fortsatt urolige for den "spagaten" Stortingets saksordfører, Trine Skei Grande (V), og hennes partifelle Rebekka Borsch, påpekte i en kommentar i Aftenposten da meldingen ble lagt fram før jul:

"Det holder ikke med festtaler - norsk menneskerettighetspolitikk må styrkes og bli mer konsekvent."

Et tilsvarende budskap fikk Stortingets utenriks- og forsvarskomité fra bl.a. Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge, da de arrangerte høring på Stortinget den 13. februar. Ekeløve-Slydal mente meldingen var preget av "svak operasjonalisering".

Mange har særlig vært opptatt av hva meldingen konkret vil bety for regjeringens satsing på norske næringslivsinteresser og næringslivets rolle i arbeidet for menneskerettigheter og utvikling.

Menneskerettigheter og/eller norske næringslivsinteresser?

- Utenrikstjenesten skal fremme norske næringsinteresser, står det i innledningen til UDs budsjettproposisjon for 2015 og i meldingen om menneskerettigheter er regjeringens uttalte ambisjon at nettopp dét skal være mulig å få til på en måte som også ivaretar hensynet til menneskerettighetene:

"Regjeringen vil i større grad bidra til å fremme norske næringsinteresser i utlandet, og vil samtidig arbeide for at næringslivet respekterer menneskerettighetene gjennom å uttrykke klare forventninger til næringslivets ivaretakelse av sitt samfunnsansvar, og ved aktivt å drive informasjonsarbeid og veiledning."

Også den rødgrønne regjeringen, bl.a. i forbindelse med stortingsmeldingen om hovedlinjer i utenrikspolitikken i 2009, erfarte imidlertid at dette er lettere sagt enn gjort. Grunnen til det er åpenbar: norske økonomiske (og andre) interesser harmonerer ikke nødvendigvis med utviklingshensyn og menneskerettigheter i andre land. Spørsmålet er, slik professor Bård A. Andreassen stilte det i sin presentasjon på et seminar i regi av Venstre og Kirkens Nødhjelp i februar:

"Hvordan skal næringsinteresser i konflikt med menneskerettigheter håndteres?"

Sterkere forpliktelser og bindende avtaler for næringslivet?

Under utenriks- og forsvarskomiteens høring i Stortinget 16. februar tok mange opp utfordringer knyttet til næringslivet og menneskerettighetene og mente at regjeringens løfter om "klare forventninger" og "veiledning" ikke var tilstrekkelig. Blant disse var generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke (MKR), som med henvisning til til en større utredning i 2013 var blant de som hadde oversendt et høringsinnspill til komiteen.

- Vi ønsker sterkere forpliktelser og bindende avtaler for næringslivet, sa Hagen Agøy i Stortinget og utdypet det slik: 

"Vi frykter at Norge fremstår med doble standarder i utenrikspolitikken, hvor vi setter sterke krav til våre partnere i bistandssamarbeid, mens det ikke stilles like sterke krav der hvor vi har betydelige næringsinteresser. Vi ønsker tydeligere handlingsplaner for hvordan norske, statlige og private, næringslivsaktører kan bli forpliktet, ikke bare oppfordret, til å respektere menneskerettigheter."

Et initiativ på dette feltet ble i fjor tatt av FNs menneskerettighetsråd, som vedtok å etablere en arbeidsgruppe for å utvikle et internasjonalt bindende instrument for menneskerettigheter og næringsliv. Her er imidlertid regjeringen negativ og skriver i meldingen at:

"Prosessen med å utvikle et slikt bindende instrument vil kunne undergrave enigheten om UNGP (FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, red. anm.), som er et unikt globalt kompromiss mellom stater, det sivile samfunn og næringslivet."

I sitt høringsinnspill til Stortinget kommenterte FIAN dette slik:

"Lederen av menneskerettighetsrådets arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter, Michael Addo, har derimot uttalt at dette nystartede arbeidet vil kunne videreutvikle og styrke arbeidet med UNGP (UN Guiding Principles). Igjen ber vi Utenriks- og forsvarskomitéen etterspørre hvorfor regjeringen mener denne prosessen vil undergrave UNGP. FIAN Norge ber komitéen om å oppfordre regjeringen til å gå inn i prosessen med et åpent sinn, og fortsette sitt engasjement for næringsliv og menneskerettigheter."

Utenriks- og forsvarskomiteens bidrag til sterkere forpliktelser og bindende avtaler for næringslivet er imidlertid begrenset, i hvert fall på kort sikt. I ulike merknader går komiteen langt i å understreke at menneskerettighetene skal veie tyngre enn hensynet til økonomiske interesser, men ønsket og forventningene om noe mer konkret, som er forpliktende og bindende for næringslivet, har blitt utsatt til kommende handlingsplaner og meldinger:

"Komiteen legger til grunn at den annonserte handlingsplanen for å bidra til en helhetlig oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter vil konkretisere regjeringens forventninger og støtte til næringslivet på dette området. Dessuten at den kommende stortingsmeldingen om handel og globalisering og om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor innenfor utviklingssamarbeidet vil støtte opp under målene skissert i Meld. St. 10 (2014–2015)."

Samfunnsutvikling, næringsliv, skatteflukt og menneskerettigheter

Næringsliv og menneskerettigheter dreier seg ikke bare om næringslivets samfunnsansvar for å respektere menneskerettighetene, men også om næringslivets betydning for å fremme og ivareta menneskerettighetene i større samfunnsperspektiv. I sin innstilling viser komiteen til at «meldingen godt får fram det store internasjonale arbeidet som må gjøres for å fremme menneskerettighetene» og utdyper det slik:

«Dette krever både politisk og økonomisk engasjement. Komiteen understreker at det verken er mulig eller ønskelig at dette bistandsfinansieres alene. Komiteen understreker viktigheten av at nasjonale myndigheter i alle land prioriterer finansiering av menneskerettighetene. Om lag 7 500 mrd. kroner forsvinner ulovlig ut av utviklingsland hvert år. Det er mer enn all bistand og alle utenlandsinvesteringer til utviklingsland tilsammen. Komiteen vil støtte regjeringens arbeid for å utvikle konkrete internasjonale og nasjonale instrumenter og standarder for å begrense internasjonal kapitalflukt og skatteunndragelse. Disse tiltakene bør bl.a. innrettes slik at stater har effektive og transparente løsninger for skatteinnkreving, samt at enkeltpersoner, bedrifter og stater ikke motiveres til skattetilpasning, kapitalflukt eller korrupsjon.»

Eller som Mona Thowsen i Publish What You Pay (PWYP) Norge påpekte i et innlegg i forbindelse med menneskerettighetsuka 2015 i Oslo i begynnelsen av mars:

"Når skattepenger ender i skatteparadiser, går det på bekostning av menneskerettighetene."

Komiteens medlemmer fra A og SV savnet "et bredere fokus på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter enn det som fremkommer i meldingen" og i en felles merknad påpeker KrF, Venstre og Sp at:

"Ein ikkje sikrar folks rettar berre ved å vedta dei. Få rettar blir sikra utan at ein også syter for eit tilstrekkeleg ressursgrunnlag i kvart land. Dette krev at dagens utviklingsland får utvikla ein berekraftig nasjonal industri, samt skapt ein produktivitetsvekst i jordbruket. Noreg må gjennom sin utviklingspolitikk syte for at utviklingslanda blir gitt fridom til å beskytte og byggje opp kompetanse som er naudsynt for å etablere berekraftig industri, jordbruk og øvrig næringsliv."

Hvordan regjeringen vil mer konkret vil bidra her vil formodentlig også de kommende meldingene om handel og globalisering og næringsutvikling og utviklingssamarbeid, samt handlingsplanen for oppfølging av FNs veiledende prinsipper (UNGP) komiteen har vist til si noe mer om. Og kanskje vil debatten i Stortinget om menneskerettighetsmeldingen neste uke kaste lys over hva vi kan forvente?

Aktuelle lenker:

• Innst. 226 S (2014-2015), Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, Stortinget 08.04.15
• Stortingets behandling av meldingen
• Meld. St. 10 (2014-2015), Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken, UD 12.12.14

___

• Presentasjon av prof. B. A. Andreassen på seminar om stortingsmeldingen om menneskerettigheter 16. februar 2015
• På jakt etter en samstemt MR-politikk, innlegg av Daniela Kistler og Tori Loven Kirkebø, masterstudenter i menneskerettigheter, UiO, på MR-bloggen 16.01.15

Høringsinnspill og kommentarer fra sivilsamfunnet:

• Stortingets høring 13.02.15
• Melding menneskerettigheter, YS 12.02.15
• Innspill til Stortingsmelding om menneskerettigheter, Spire 10.02.15
• Høringsinnspill fra Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke 06.02.15
• FIAN Norge med innspill til ny stortingsmelding om menneskerettigheter, FIAN 05.03.15

Tidligere saker på rorg.no:

• Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?, rorg.no 07.01.15
• Norge uten "ekstraterritorielt ansvar"?, rorg.no 11.04.14
• Menneskerettigheter og utvikling, rorg.no 04.04.14