En rekke rapporter har de siste årene tatt opp problemer knyttet til soyaindustrien i Brasil.- Palmeoljen unnagjort, soya neste, skrev Esten Solem og Svenn Arne Lie i kampanjen Rydd Norge i et innlegg i Bergens Tidende for noen uker siden.

I fjor startet Rema 1000 arbeidet med å fjerne palmeolje fra hyllene. Beslutningen ble tatt etter at Regnskogfondet og Grønn Hverdag i januar 2012 varslet at "nordmenn spiser opp regnskogen". De lanserte en "palmeoljeguide" for å hjelpe forbrukere som ville spise palmeoljefritt. Initiativet ga raskt resultater. Nå håper mange at det også skal være mulig å få til betydelige kutt i importen av soya fra Brasil, som har fått et økende kritisk fokus de siste årene.

- Presset på skogen i Brasil øker som følge av soyaeksporten, kunne vi lese i Aftenposten våren 2013 og i fjor sommer la Fremtiden i våre hender (FIVH), Kirkens Nødhjelp og Regnskogfondet en felles rapport som i følge Norads magasin Bistandsaktuelt avdekket følgende problemer knyttet til den økende soyaeksporten fra Brasil:

"Bidrag til avskoging, sprøytemidler som kan gi kreft, økt konsentrasjon av jord til noen få rike jordeiere og press på urfolksterritorier."

I september la Regnskogfondet og GRID Arendal fram rapporten "State of the Rainforest 2014", som ble presentert slik i Ny Tid:

"Rapporten stadfestar at dei viktigaste drivkreftene bak avskoging er etterspørsel etter forbruksvarer. Ein av dei største syndarane er det industrielle jordbruket, som ryddar areal for å auke produksjonen av blant anna palmeolje og soya."

I november i fjor lanserte Framtiden i våre hender (FIVH) en ny rapport om soyaforbruket i Norge slik:

"Soyaforbruket i norsk landbruk fører til en avskoging i Amazonas tilsvarende 2.700 fotballbaner i året, eller 4 m² per nordmann."

I tillegg til importen av soya til bruk i kraftfôr til landbruket har importen til oppdrettsnæringen eksplodert, i følge FIVH. Til NRK nyheter den gang sa leder i Norge Bondelag, Lars Petter Bartnes, at det i dag dessverre ikke finnes så mange alternativ til soya som energikilde i dyrefôr. Med kampanjen "Soyalandet", som ble lansert sist uke, ønsker Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire, å gjøre noe med nettopp dét. De vil, i likhet med Rydd Norge, at soyaimporten reduseres ved at norsk matproduksjon tar i bruk mer norske ressurser. Spire fremmer følgende krav:

1. Det må stimuleres til økt kornproduksjon og mindre soyaimport, samtidig som bøndenes inntekt ivaretas
2. Norge grovfôr- og beiteressurser må lønne seg og utnyttes bedre
3. Forbrukerne må oppmuntres til å kjøpe mat laget på norske ressurser
4. Staten må stimulere til næringsutvikling for norsk fôrproduksjon

- De får støtte fra bønder og forskere, men møter motbør hos soyaimportøren, kunne ukeavisa Ny Tid fortelle sist helg. 

Forskjell på soya i Mosambik og Brasil

- 90 tonn med soyabønner er ankommet Oslo fra Mosambik som en første forsendelse i Felleskjøpets prosjekt om soyainnkjøp fra MUL-land, rapporterte Norad på sine nettsider i 2005. Senere skulle det vise seg at soyaen istedet ble solgt til lokalt forbruk, men "bedret dermed tilgangen til proteinføde, samtidig som bøndene fikk nye inntekter" i følge omtale på ABC Nyheter i fjor. ABC Nyheter poengterte samtidig at det er forskjell på soya-produksjon i Mosambik og Brasil:

"I verdensvinneren Brasil produseres soya på gigantiske arealer med svære maskiner. Produksjonen kjøpes opp av multinasjonale selskaper."

– I Brasil er soyaproduksjonen selve symbolet på agrobissnissen, sa Odivan Franco (19) til avisa Klassekampen sist høst og utdypet det slik:

"Store matjordområder benyttes til å produsere soya for eksport, i stedet for mat til folk som trenger det. Brasilianerne sitter igjen med miljøskader på helse og natur."

Sammen med andre unge aktivister fra De jordløses bevegelse (MST) i Brasil deltok han i et utvekslingsprosjekt i regi av Latinamerikagruppene i Norge (LAG) i samarbeid med Fredskorpset. I følge Klassekampen rettet de "en tung pekefinger" mot norsk soyaimport og begrunnet det slik:

"Det er en grunn til at kyllingkjøttet dere kjøper i Norge er så billig."

Bærekraftsertifisert soya fra Brasil OK? 

Denofa står for størstedelen av soyaimporten fra Brasil til Norge og presenterer seg slik på egne nettsider:

"Denofa har lange tradisjoner som en av Fredrikstads hjørnesteinsbedrifter hvor vi i dag videreforedler ikke-genmodifiserte soyabønner."

Administrerende direktør i Denofa, Bjarne Rask Thomsen, mener at den soyaen de importerer fra Brasil er bærekraftig og sa det slik til NRK (Sogn og Fjordane) i fjor vår:

"All soyaen som ligg her er sertifisert berekraftig ved hjelp av det systemet som heiter Protera. Gjennom arbeid med sertifisering jobbar me med å få reelle forbetringar for eit berekraftig Brasil."

I rapporten fra FIVH, Kirkens Nødhjelp og Regnskogfondet sist sommer fikk Denofa skryt for innsatsen, men de ville i følge Norads magasin Bistandsaktuelt ikke imøtekomme organisasjonenes anbefaling om økt åpenhet:

"Rapporten anbefaler Denofa å ha en større åpenhet rundt hvilke farmer i Brasil som produserer for det norske markedet. På den måten vil ansvaret i leverandørkjeden tydeliggjøres. Men administrerende direktør i Denofa mener at offentliggjøring av slike opplysninger vil kunne true leverandørenes posisjon i markedet."

Bjarne Rask Thomsen mener nå at Spire i sin rapport gir et "feil bilde" og utdypet det slik overfor Ny Tid sist helg:

"Det er fortsatt mye å gjøre på bærekraft og regnskog. Rapporten forteller imidlertid ikke at Brasil og staten Mato Grosso de seneste årene fremstår som en av verdens beste eksempler på hvordan man kan bremse avskoging av regnskog. Dessuten er all soya Denofa importerer fra Brasil bærekraft-sertifisert."

Mari Gjengedal i Spire deler imidlertid ikke den oppfatningen:

"Å bruke enorme mengder landbruksjord for å lage soya som sendes over halve kloden når man kan bruke ressurser i vårt eget land, er ikke bærekraftig uansett hvordan du vrir og vender på det. Selv om sertifisering kanskje er bedre enn ikke-sertifisering, bidrar likevel sertifiseringsordninger til å legitimere systemet slik det er."

Kan soya i kraftfôr erstattes av norske ressurser?

- Det er nødvendig med import av soya dersom målene for norsk matproduksjon skal nås, uttalte tidligere landbruks- og matminister, Trygve Slagsvold Vedum (Sp), til Aftenposten i 2013. Soyaproteiner gjør f.eks. at kyllinger kan vokse raskere og sist høst kunne Dagens Næringsliv fortelle at de to største kyllingprodusentene i Norge beholder soya i fôret. Atle Løvland, direktør for samfunnsansvar og trygg mat i Nortura, begrunnet det slik:

"Det er ikke nok proteiner i norsk korn til at en kan produsere kraftfôr på det alene."  

Professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Margareth Øverland, vil likevel ha mer norsk fôr, mindre soya, og innledet en kronikk på NRK ytring slik:

"Kortreist fôr til dyra er vel så viktig som kortreist mat til oss mennesker. Vi er ikke tjent med en fiskerinæring som er bygget på soyaimport."

‒ Vi har fått en sniksoyafisering av norsk matproduksjon, sier nå Gjengedal til Ny Tid og "heldigvis er ikke soya er den eneste mulige proteinkilden" skriver Spire på egne nettsider. De utdyper det slik:

"I framtiden kan proteinrike alger og tang fra norsk havbruk brukes i husdyrfôr, og også økt bruk av norskprodusert raps og erter kan bidra til å erstatte soya. I tillegg kan vi øke den nasjonale kornproduksjonen og doble utnyttelsen av beite sammenliknet med dagens nivå. Mange norske bønder er skeptiske til den omfattende soyabruken, men bruker soyakraftfôr fordi det er billigst. Spires rapport fant at norske bønder gjerne erstatter soyaen dersom det lar seg gjøres økonomisk."

Blant de som ser muligheter for økt bruk av norske ressurser er Fiskeribladet Fiskaren. Under tittelen "En skjult skatt langs kysten" kommenterte de nylig mulighetene for økt norsk tareproduksjon på lederplass slik:

"I dag produseres det 25 millioner tonn tare på verdensbasis, og 75 prosent av dette går med til mat. Resten går til fôr, kosmetikk, farmasi og alginater. Når vi samtidig vet at oppdrettsindustrien skriker etter mer marint fôr, så burde det fått noen og hver til våkne opp. Det er dessuten miljømessig fornuftig å satse på slik dyrking, når vi også vet at tare tar til seg svært mye CO2 - og at fôrindustrien kan slippe å importere blant annet soya."

Og Spires initiativ møtes nå med anerkjennelse av leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes, i følge Ny Tid. Han sier bl.a. at:

"Vi har forhandla prisen på korn opp, og en høyere kornpris vil gi større muligheter for fôr på norske ressurser. En må se utviklinga i sammenheng med det effektivitetsjaget som har prega jordbrukspolitikken."

Landbruksforsker Svenn Arne Lie tror i følge Ny Tid at "initiativet vil komme fra forbrukeren, heller enn som utfall av politiske forhandlinger". Stiftelsen Matmark, som står bak merkeordningen "Nyt Norge" har imidlertid ingen planer om å endre på dagens praksis, der fôrets opprinnelse ikke tas hensyn til.

Samstemt landbruks- og utviklingspolitikk?

- Gjennom sin politikk på felter som handel, investeringer, landbruk, forsvar, forskning/ utdanning, helse, miljø, klima, energi osv. skaper noen land positive og negative sideeffekter for andre land, sto det i regjeringens "rapport om samstemt politikk for utvikling", som sist høst forklarte hensikten med "samstemt politikk for utvikling" slik:

"Samstemt politikk for utvikling innebærer at politikk som primært er utformet for å ivareta et lands egne interesser, så langt det er mulig tilpasses slik at den unngår å begrense utviklingslands utviklingsmuligheter."

Er den økende norske importen av soya fra Brasil i tråd med regjeringens og Norges ambisjoner om en samstemt politikk for utvikling? Soyaimporten er ikke nevnt i regjeringens samstemtrapport, men det burde den kanskje ha vært? Det kan bl.a. framstå som lite samstemt at Norge på den ene siden importerer stadig større mengder med soya, som bidrar til avskoging av Amazonas, samtidig som vi bruker betydelige beløp på klima- og regnskogprosjektet for å bevare regnskogen. I hvilken grad Spire får gjennomslag for økt bruk av norsk ressurser i kraftför til landbruket og oppdrettsnæringen gjenstår å se, men debatten om soyaimport fra Brasil er neppe over med det første.

______

Utviklingsmandag 9. mars (Oslo): Soya eller norske ressurser?

• Soyalandet, Spire (rapportlansering) 26.02.15
• Soyalandet, Spire (temaartikkel), 12.12.14
• Vi spiser fire kvadratmeter regnskog i året, (rapportlansering) FIVH 12.11.14
• Godt brasiliansk, en kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring (rapport) FIVH 12.11.14
• Slaget om skogen starter nå, Regnskogfondet (rapportlansering) 18.09.14
• State of the Rainforest 2014, rapport fra Regnskogfondet og GRID Arendal 18.09.14
• From brazilian fields to norwegian farms, rapport fra FIVH, Kirkens Nødhjelp og Regnskogfondet 2014
• Eating Up the Amazon, Greenpeace 2006

Medieklipp og -debatt:

• Med god samvittighet, kommentar av Einar Wathne i Bergens Tidende 10.04.15
  Hele verdens befolkning blir ikke vegetarianere. Sammenliknet med annen matproduksjon er laksen verdensmester i å utnytte soya.
• Norsk soyalaks stjeler jord i Brasil, kommentar av Mari Gjengedal og Solveig Lygre i Bergens Tidende 08.04.15
  Laks som spiser stadig mer soya er verken kortreist, sunn eller solidarisk.
• 5 ting bønder og miljøvernere nå satser på, Aftenposten 29.03.15
  Bønder og miljøvernere slår seg sammen om fem punkter som skal sikre et bærekraftig landbruk.
• Vil stoppe soya, Ny Tid 28.02.15
  I Brasil brukes et område tilsvarende Vestfold til å dyrke soya til norsk forbruk. ‒ Bruk heller norske ressurser, er organisasjonen Spires budskap i ny rapport. De får støtte fra bønder og forskere, men møter motbør hos soyaimportøren.
• Palmeoljen unnagjort, soya neste, kommentar av Esten Solem og Svenn Arne Lie i Bergens Tidende 17.02.15
  Ifølge Fremtiden i våre hender har norsk bruk av soyaplantasjer på under 20 år gått fra 0 til 715.000 mål og forbruket øker fortsatt. Norsk landbruk legger nå beslag på elleve ganger mer soyaplantasjer enn palmeoljen gjorde på sitt høyeste, noe som indirekte går ut over den viktige regnskogen.
• Oljefondet og Orkla kan bli viktige for å redde regnskogen, E24 (NTB) 11.02.15
  En gruppe på 500 selskaper, fond og andre tunge økonomiske har makt til å stanse all avskoging innen 2020, mener britiske regnskogaktivister.
• En skjult skatt på kysten, lederkommentar i Fiskeribladet Fiskaren 11.02.15
  I dag produseres det 25 millioner tonn tare på verdensbasis, og 75 prosent av dette går med til mat. Resten går til fôr, kosmetikk, farmasi og alginater. Når vi samtidig vet at oppdrettsindustrien skriker etter mer marint fôr, så burde det fått noen og hver til våkne opp. Det er dessuten miljømessig fornuftig å satse på slik dyrking, når vi også vet at tare tar til seg svært mye CO2 - og at fôrindustrien kan slippe å importere blant annet soya.
• Mer norsk fôr, mindre soya, kronikk av Margareth Øverland på NRK ytring 21.11.14
  En ny rapport fra Framtiden i våre hender viser at soyaimporten til Norge i 2013 lå på cirka 368.000 tonn. I 2004 var den tilnærmet null. Hva skjedde?
• Soyaimporten «spiser» 700 000 dekar, Bondebladet 18.11.14
  Norske husdyr spiser så mye soya at de legger beslag på 140 kvadratmeter i utlandet per nordmann. En fersk rapport fra Framtiden i våre hender tar seg for soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring.
• – Kvar av oss et fire kvadratmeter regnskog kvart år, NRK nyheter 11.11.14
  Kvar nordmann et fire kvadratmeter regnskog kvart år. Årsaka er at kjøt blir ein stadig større del av kosthaldet, og at soya frå Brasil er ein stadig viktigare del av norsk dyrefôr. Soya-produksjon står for 29 prosent av avskoginga i Brasil, viser ferske tal.
• Beholder soya i fôret, Dagens Næringsliv 20.10.14
  De to største kyllingprodusentene beholder soya i fôret. Soyaproteiner gjør at kyllingen kan vokse raskt. Foreløpig finnes det ingen god erstatning, ifølge Nortura.
• Norsk laks et regnskog, Ny Tid 24.09.14
  Avskoginga i Brasil si regnskog aukar. Det skuldast mellom anna ei kraftig auke av soyaimport til Noreg.  For norsk oppdrettslaks må ha protein frå Brasil.
• Vil ha vekk soyaeksporten, Klassekampen 28.08.14
  Det er en grunn til at kyllingkjøttet dere kjøper i Norge er så billig, sier de unge aktivistene fra De jordløses bevegelse (MST) i Brasil og retter en tung pekefinger mot norsk soyaimport.
• Strid om taushet rundt soyafarmer, Bistandsaktuelt 19.06.14
  Bidrag til avskoging, sprøytemidler som kan gi kreft, økt konsentrasjon av jord til noen få rike jordeiere og press på urfolksterritorier. Dette er hovedproblemer ved produksjonen av «norsk» soya i Brasil, fastslår en ny rapport fra bistands- og miljøorganisasjoner.
• Norge trenger kornlager, kronikk av Chr. Anton Smedshaug på NTK ytring 07.06.14
  Forsyningskrisen 2008 viste hvordan ris forsvant fra det frie verdensmarkedet og ble omsatt gjennom stat til stat-avtaler bl.a. mellom Thailand og Filipinene. Betalingsevne var langt fra eneste kriterium da markedet hardnet til. Få land er så utsatt som Norge for manglende forsyning, enten det gjelder fysisk blokade, eller mer sannsynlig: manglende leveringsevne i markedet. Landene vi konkurrerer med ved en krise er andre oljeland i Midtøsten og Kina som allerede i dag er verdens største importører av hhv. hvete og soya og de landene mangler neppe midler.
• Listhaugs ran, kommentar av Heidi Lundeberg og Brita Brekke i Dagsavise (nye meninger) 20.05.14
  Norsk matproduksjon er et godt eksempel på klassisk økonomisk teori i praksis: alle land bør produsere og eksportere det de er konkurransedyktige på internasjonalt. Brasil produserer soya og Norge produserer kjøtt og fisk. Modellen høres lur ut, men ikke om man er opptatt av menneskerettigheter og miljø.
• Fryktar fôrmangel gir regnskoghogst, NRK nyheter 02.04.14
  Norske bønder må bruke store areal nær regnskogen i Brasil for å skaffe nok mat til dyra sine.
• Kampen om matjorda, kommentar av Tore Isungset Støve i Nationen 29.03.14
  Palmeolje og soya er to sider av samme sak. Begge motarbeider bondebevegelsenes kamp for jordreform og bærekraftig landbruk i Latin-Amerika.
• Fattigbønder i Mosambik fikk frøfabrikk av norske bønder, ABC Nyheter 08.02.14
  Soya- og kyllingproduksjonen i fattige Mosambik er eksempel på at det er svært så stor forskjell også mellom det vi kaller utviklingsland. I verdensvinneren Brasil produseres soya på gigantiske arealer med svære maskiner. Produksjonen kjøpes opp av multinasjonale selskaper.
• Genmodifisert soya: Tømmer landsbygda i Argentina for folk, Apollon 05.02.14
  Argentina – “jordas spiskammer” – dyrker i dag mest genmodifisert soya – som blant annet går til dyrefôr i Kina. Småbønder og landarbeidere er drevet bort.
• - Presset på skogen i Brasil øker som følge av soyaeksporten, Aftenposten 06.03.13
  Landbrukets avhengighet av soyaimport fra Brasil har alvorlige slagsider for lokale bønder, hevder Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender i en kommende rapport.
• - Ikke et sikkerhetsproblem, Aftenposten 06.03.14
  Det er nødvendig med import av soya dersom målene for norsk matproduksjon skal nås, mener landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.
• Gen-giganten Monsanto herser med bønder som stritter imot, ABC nyheter 06.09.12
  Norske motstandere av genmodifisert mat er uroet over historien til David Runyon. Han ville ikke dyrke genmodifisert mais og soya, fikk inspektører luskende på markene sine, krav om alskens opplysninger, trussel om søksmål og er nå svartelistet.
• Når er kraftfôr umoralsk?, kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 13.12.11
  Ekspertene får diskutere hva som er mest lønnsomt for den norske bonden. Men som forbruker som står med en pakke kyllingfilet i handa, vil jeg gjerne vite hva kyllingen har spist, om det er norsk korn eller korn og soya som er produsert der Brasil har hogd ned regnskog.
• Planter i stedet for fisk, kronikk av Audrun Utskarpen i Bergens Tidende 24.11.10
  Kan genmodifisert soya nå erstatte fisk som kilde til omega-3-fettsyrer? Mye tyder på at det ikke er så enkelt.
• Argentinske bønder forlenger protestaksjonene, Aftenposten (NTB) 19.06.08
  Bondeorganisasjoner i Argentina vil forlenge sine protestaksjoner mot økt eksportavgift på soya. Konflikten har kastet Argentina ut i både økonomisk og politisk krise.
• Afrikansk soya til Norge, Nationen 30.09.04
  Det første skipet lastet med soya produsert av lutfattige bønder i Mosambik er på vei til Felleskjøpene i Norge. Den mosambikiske landbruksministeren jubler over samarbeidet.