Sommeren 2003 la en gruppe frivillige organisasjoner, med ForUM, FIVH, Amnesty International og Norsk Folkehjelp i spissen, fram et forslag til etiske retningslinjer for oljefondet - det som nå heter Statens pensjonsfond utland (SPU). Året etter, med utgangspunkt i Graver-utvalgets innstilling, fulgte regjeringen (Bondevik II) opp.

Mange hadde jobbet lenge for de etiske retningslinjene og daværende finanspolitisk talsmann i SV, Øystein Djupedal, formidlet i 2004 det glade budskap slik i en kronikk i VG:

"De sa vi ikke kunne gjøre det - at det var umulig å kombinere etikk og butikk. Men i dag vedtar Stortinget et forslag om etiske retningslinjer for oljefondet. 

I ti år har nå Etikkrådet gjort sine vurderinger, bygget opp kompetanse og gitt sine tilrådinger til Finansdepartementet om selskaper som bør utelukkes fra fondet eller settes til observasjon - i henhold til de etiske retningslinjene. I sin årsmelding for 2014, som også foretar en gjennomgang av arbeidet siden opprettelsen i 2004, skriver det avtroppende Etikkrådet bl.a.:

"Det finnes i verden neppe noen tilsvarende institusjon som gjør et så omfattende arbeid med å vurdere om aktivitetene til børsnoterte selskaper er etisk uakseptable."

Om deres arbeid i det store og hele har styrket etikken eller fungert som "fasadepussing" på "butikken" gir de ikke noe klart svar på. Blant de som i utgangspunktet var svært skeptiske var Erling Fossen. I en kommentar i Morgenbladet i 2002 skrev han:

"Den globale kapitalismen er grimmere enn noen nordmann kan forestille seg, men det er meningsløst å snakke om etiske investeringer som et mottrekk mot den."

I en kronikk i fjor kalte Eva Joly storselskapenes økende innflytelse i verden for "en ny kolonialisme", mens VGs kommentator, Tom Staavi, er optimistisk - ikke minst når det gjelder den globale kapitalismen. I en kronikk i VG i går innledet han slik:

"Din andel av Oljefondet på 1,3 millioner kroner gjør sannsynligvis verden både mer klimavennlig og etisk. Nå vil Oljefondet tukte turbokapitalistene gjennom å lage sin egen børs."

Samtidig advarer oljefondssjef Ynge Slyngstad mot "den perfekte stormen" og sier til E24 at dersom aksjemarkedet faller like mye som i 2008, så "vil det kunne gi Oljefondet et papirtap som er større enn Norges statsbudsjett".

- Ut av ditt og inn i datt

Det tok sin tid før det politiske Norge ble enige om "ja takk, begge deler" i debatten om etikk og butikk i forvaltningen av oljefondet.

- Det er ikke er lagt opp til spesielle etiske retningslinjer for hvor pengene skal plasseres i selskaper eller i land, sa daværende finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til Aftenposten i forbindelse med at regjeringen Jagland i revidert nasjonalbudsjett for 1997 la fram forslag om at opp mot halvparten av oljefondet skal kunne investeres i aksjer. FIVHs daværende prosjekt Norwatch, som i 2001 ble tildelt Norads informasjonspris, var blant de som tidlig tok opp utfordringer knyttet til at oljefondets plasseringer i aksjer. I sitt nyhetsbrev i mars 1999 skrev Norwatch:

"Resultatet av manglende etiske og miljømessige retningsliner for Oljefondets investeringer i utenlandske selskap, viser seg nå som fondets første årsmelding er offentliggjort. NorWatchs gjennomgang av Oljefondets aksjeportefølje levner ingen tvil: Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland."

- Det vil virke meningsløst å innføre etiske særregler for oljefondet, fastslo daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem i 2001 i følge NTB, men til Dagbladet året etter måtte også daværende finanspolitisk talskvinne i Frp, Siv Jensen, erkjenne de moralske dilemmaene og utfordringene knyttet til oljefondets investeringer i aksjer:

"Vi kan ikke leve med disse skandaleavsløringene. Aller mest reagerer jeg på at Norge kjemper for menneskerettighetene samtidig som vi gjennom oljefondets investeringer bryter de samme menneskerettighetene. Jeg er opptatt av avkastning, men vi må ikke glemme å ivareta våre folkerettslige forpliktelser."

Sammen med de øvrige partiene i Stortingets utenrikskomité var Frp positive da de etiske retningslinjene ble innført i 2004, men helt fornøyd med oppfølgingen har kanskje ikke Siv Jensen vært?  

- Det er snakk om at vi skal ut av ditt og inn i datt, sa hun som fersk finansministeren til Dagens Næringsliv da debatten gikk for et års tid siden. Hun fant det nødvendig å presisere hovedhensikten:

"Over tid skal oljefondet være en finansiell investor. Vi skal spre risikoen og vi skal sikre pensjonene. Du tuller ikke med folks pensjoner."

Om fondet blir mer eller mindre etisk med Siv Jensen (Frp) som finansminister gjenstår å se.

Etikk og butikk i oljefondet anno 2015 

Finansminister Siv Jensen fikk ikke med seg et flertall på Stortinget da hun ifjor foreslo å legge ned Etikkrådet, men kort før jul oppnevnte Finansdepartementet et nytt Etikkråd. Dette skal ledes av Ferd-eier og storinvestor Johan H. Andresen jr ("tobakks-Andresen"). Lederen i Stortingets finanskomité, Hans Olav Syversen (KrF), advarte i den forbindelse om at det kan oppstå habilitetsspørsmål.

I det avtroppende Etikkrådets årsmeldingen for 2014 får det nye Etikkrådet er gjennomgang av saker det har vært jobbet med og blant kommende utfordringer pekes det særlig på at:

"... økningen i antall selskaper i porteføljen, og særlig i framvoksende markeder, vil kreve mer ressurser for å gjennomføre informasjonsinnhentingen."

Dette har trolig Andresen og det nye Etikkrådet allerede tenkt på, kanskje også i forbindelse med at Andresen, da han nylig var tilstede under møtene i Verdens økonomiske forum i Davos, ble "skremt av kunstig intelligens" i forbindelse med selvstyrte droner?

Etter Stortingets behandling av meldingen om forvaltningen av oljefondet i fjor sommer skjedde dessuten en viktig endring. Oppgaven med å treffe beslutninger om observasjon eller utelukkelse av selskaper, etter tilråding fra Etikkrådet, ble overført fra Finansdepartementet til Norges Bank fra og med 1. januar i år. Dette var i tråd med høringsuttalelsen fra det avtroppende Etikkrådet, som i sin årsmelding omtaler endringen slik:

"Når ansvaret for utelukkelse flyttes til Norges Bank, bør det også bli lettere å få til en sammenhengende kjede av virkemidler. Det er bare avhengig av en hensiktsmessig arbeidsdeling og ressursallokering"

Hvordan dette vil slå ut i praksis gjenstår å se, men i sin første rapport om "ansvarlig forvaltning", som ble lagt fram sist uke, slår lederen for hovedstyret, sentralbanksjef Øystein Olsen, i likhet med finansministeren for et år siden, fast hva som er formålet:

"Målet er å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Vårt arbeid med ansvarlig forvaltning støtter opp om dette målet."

Det betyr ikke at "butikken" er enerådende og i fjor kunne Finansavisen melde at oljefondet hadde gått glipp av om lag fem milliarder kroner fordi det ikke kan eie aksjer i enkelte amerikanske våpenprodusenter. Ansvarlig forvaltning innebærer i denne sammenheng også uttrekk av selskaper uavhengig av tilrådinger fra Etikkrådet. På lederplass sist lørdag understreket Dagens Næringsliv effektiviteten i fondets egne vurderinger på dette feltet:

"Ved årsskiftet var 60 selskaper utelukket fra fondet som følge av det etiske regelverket, mens nesten dobbelt så mange selskaper de tre siste årene altså er blitt utelukket som følge av fondets egne vurderinger. Oljefondet er rett og slett langt mer aktivt både gjennom nedsalg og ved å engasjere seg som eier enn mange har inntrykk av."

Ta først, spørre etterpå?

På forsida av RORG-samarbeidets "Utviklingsaktuelt" sist høst kunne vi lese følgende spørsmål:

"Hvordan kan Norge basere sin rikdom på å frata og ødelegge andres jord?" 

Spørsmålet kom fra SAIH med utgangspunkt i SAIHs rapport "Ta først, spørre etterpå", om "hvordan Oljefondets investeringer i gull og kull bryter urfolk og afroetterkommeres rettigheter i Latin-Amerika". Rapporten tar for seg brudd på urfolk og afroetterkommeres rettigheter gjennom oljefondets investeringer i 4 selskaper som driver med gruvedrift i Colombia og Guatemala. Også Kjetil B. Alstadheim, i en kommentar i Dagens Næringsliv til oppnevnelsen av nytt Etikkråd, pekte på at "noe av det Andresen kan komme borti, er indianere". Alstadheim viste til oljefondets eierinteresser i oljeselskapet Repsol:

"Peru har delt ut lisenser for å utvinne olje dypt inne i Amazonas. Det spanske oljeselskapet Repsol investerte i det som kalles blokk 39. Det er ganske sikkert at det har vært ukontaktede indianere i området. Det er uvisst om de fortsatt er der. Er de det, bør det helst ikke komme oljearbeidere dit."

Hvordan den nye Etikkrådet og Norges Bank vil forholde seg til slike problemstillinger i framtida vet vi ikke, men sist uke kunne avisa Vårt Land melde at "Finansdepartementet har trekt Oljefondet ut av gruveselskapet som hentar ut sølv i Guatemala og truar levegrunnlaget til folka som bur der".

- Etikk og butikk kan gå hånd i hånd i klimakampen

Nylig sendte oljefondssjef Yngve Slyngstad et brev til Finansdepartementet der det sto:

"Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenelig med fondets rolle som finansiell investor, vil være svært uheldig for forvaltningen av fondet."

Når oljefondet nå i følge Aftenposten "trapper opp i klimakampen" og har kvittet seg med 14 kullselskaper er derfor begrunnelsen denne:

"Selskaper som er avhengige av verdikjeder med særskilt store klimagassutslipp, kan være utsatt for risiko knyttet til nye markedsreguleringer eller reduksjon i etterspørsel på andre måter. Selskaper som utvinner kull for elektrisitetsproduksjon vil derfor kunne møte slike utfordringer."

CICERO-leder (og tidligere finansminister for SV), Kristin Halvorsen, mener her at "etikk og butikk kan gå hånd i hånd" og at "oljefondet kan bli en del av klimaløsningen". I et innlegg om dette i Dagsavisen nylig konkluderte hun slik:

"Vi har bygd opp en viktig del av vår velstand gjennom å utvinne olje og gass. Hver og en av oss har bidratt mer til global oppvarming enn de aller fleste mennesker på jorda. Vi har en mulighet til å bruke vår fossile formue til å framskynde det klimaskiftet som må komme. Vi er til og med så heldige at vi kan tjene penger på det, etikk og butikk kan gå hånd i hånd."

Dét var også argumentet som bidro til at de etiske retningslinjene i sin tid ble etablert gjennom den politiske prosessen fra 1997-2004.

NØV, OPEC og oljenasjonen Norge

Når OPEC-landene i dag bidrar til å senke oljeprisene kan det svekke norsk oljeindustri og framtidige inntekter til oljefondet. Den kan i den forbindelse være verdt å minne om at det norske oljeeventyret i stor grad kan takke de grep OPEC tok tidlig på 1970-tallet.

Drøyt 40 år er gått siden de oljeeksporterende landene (OEL) i den arabiske verden bidro til at den norske oljen ble særs økonomisk lønnsom. Oljekrisen i 1973 kom som følge av at OPEC iverksatte en oljeboikott og en kraftig prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel under Yom Kippur-krigen i 1973. En offentlig utredning om norsk Sør-politikk på midten av 1990-tallet (NOU 1995:5) skrev i den forbindelse:

"En slik oppsmuldring av Nords hegemoni over de grunnleggende vilkårene for forbindelsene mellom Nord og Sør, og det at det mistet sitt monopol over kildene for kapitaloverføring til Sør, ble nokså traumatisk for Nord, og særlig for den lille gruppen av avanserte industriland (AIL), kollektivt representert ved G7-landene, USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan og Canada."

For Norge var imidlertid OPEC-landenes seier den gangen viktig for lønnsomheten. Det bidro til at Norge i denne perioden har kunnet bygge opp en omfattende oljeindustri, så vel som oljefondet.

At OPEC-landene i 1973-74 fikk bedre betalt for sine råvarer inspirerte andre land i sør til å fremme krav om en Ny økonomisk verdensorden (NØV) for å få bedre betalt for sine råvarer. De lyktes ikke og mange har, slik Carl I. Hagen (Frp) gjorde i Stortingsdebatten om utviklingspolitikken i 2001, pekt på "det moralske dilemmaet i at vi bl.a. blir veldig rike som følge av at også u-land må betale dyrt for oljeimport".   

Nå håper mange at lavere oljepriser kan bidra til "det grønne skiftet" i Norge og verden for øvrig, samtidig som oljefondet, som har blitt verdens største statlige investeringsfond, skal sikre våre framtidige pensjoner.

Aktuelle lenker:

• Styrket arbeid med ansvarlig forvaltning, pressemelding fra Norges Bank (NBIM) 05.02.15
• Ansvarlig forvaltning, rapport fra Norges Bank (NBIM) 05.02.15
• Årsmelding 2014, Etikkrådet for statens pensjonsfond utland (SPU) 26.01.15
• Oljefondet og etikk, temasider på rorg.no (historisk arkiv)
• Nyhetssaker om oljefondet og etikk, rorg.no (arkiv) 

Medieklipp og -debatt:

• Lager børs for å tukte turbokapitalistene, kommentar av Tom Staavi i VG 09.02.15
  Din andel av Oljefondet på 1,3 millioner kroner gjør sannsynligvis verden både mer klimavennlig og etisk. Nå vil Oljefondet tukte turbokapitalistene gjennom å lage sin egen børs.
• Ansvarlig på den litt hemmelige måten, lederkommentar i Dagens Næringsliv 07.02.15
  Det meste av etikkdebatten om Oljefondet handler om regler fastsatt av Stortinget og Finansdepartementet og om virksomheten til Etikkrådet, som gir råd om selskaper fondet bør gå ut av. Det arbeidet er viktig. Men rapporten viser at de valg fondet selv gjør, har minst like stor betydning.
• Slyngstad frykter «den perfekte stormen», E24 06.02.15
   Faller aksjemarkedet like mye som i 2008, vil det kunne gi Oljefondet et papirtap som er større enn Norges statsbudsjett, advarer fondets leder Yngve Slyngstad.
• Oljefondet kvittet seg med 14 kullselskaper, Vårt Land 06.02.15
  Selskaper som tjener penger på store klimagassutslipp, risikerer man å tape penger på, sier Norges Bank.
• Oljefondet kastet ut miljøverstinger, Dagens Næringsliv 06.02.15
  Oljefondet solgte seg ifjor ut av 49 selskaper på grunn av for stor miljørisiko.
• Hemmeligholder svarteliste, Dagens Næringsliv 06.02.15
  Sjefen i Oljefondet, Yngve Slyngstad, nekter å si hvilke selskaper fondet har dumpet. Storinvestor KLP vil gjerne se listen.
• Oljefondet ut av 49 selskaper i fjor, Aftenposten (NTB) 06.02.15
  Oljefondet solgte seg i 2014 ut av 49 enkeltselskaper på grunn av høy usikkerhet rundt bærekraften i forretningsmodellen.
• Oljefondet trapper opp i klimakampen, Aftenposten 06.02.15
  Klimapolitikk er blitt butikk. Oljefondet forbereder seg på strengere utslippskrav til bedriftene.
• Politikk, etikk og butikk, kommentar av Kristin Halvorsen i Dagsavisen (nye meninger) 05.02.15
  Vi har bygd opp en viktig del av vår velstand gjennom å utvinne olje og gass. Hver og en av oss har bidratt mer til global oppvarming enn de aller fleste mennesker på jorda. Vi har en mulighet til å bruke vår fossile formue til å framskynde det klimaskiftet som må komme. Vi er til og med så heldige at vi kan tjene penger på det, etikk og butikk kan gå hånd i hånd.
• Frp-Jensen ville ikkje ha sølvpengar, Vårt Land 05.02.15
  Finansdepartementet har trekt Oljefondet ut av gruveselskapet som hentar ut sølv i Guatemala og truar levegrunnlaget til folka som bur der.
• Vil dele opp Oljefondet, Dagbladet 31.01.15
  Oljefond-sjef Yngve Slyngstad har for mye makt, mener Ola Borten Moe (Sp).
• Eksstatsråd vil splitte oljefondet i flere deler, Aftenposten (NTB) 31.01.15
  Sps nestleder har ledet et utvalg som denne uken presenterte en rekke forslag for partiets landsstyre. Blant dem er et forslag om å splitte opp oljefondet i flere konkurrerende fond. Det vil sikre etisk forvaltning og øke inntektene, mener Moe.
• Skremt av kunstig intelligens, Dagens Næringsliv 23.01.15
  Selvstyrte droner som selv bestemmer hvem som skal skytes. Leder i oljefondets etikkråd Johan H. Andresen har lært om marerittvåpen i Davos.
• I år kan det bli 0 kroner til Oljefondet, Dagens Næringsliv 20.01.15
  Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets forklarer hvorfor Norges oljemilliarder fordufter.
• Indianer og hvit, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 20.12.15
  Oljefondet har listet seg stille ut av det dypeste av Perus regnskog. Kanskje litt for stille. Og litt for sakte.
• Møter tvil om habiliteten, Dagens Næringsliv 19.12.14
  Hans Olav Syversen (KrF), leder av Stortingets finanskomité, advarer mot mulige habilitetsspørsmål med investor Johan H. Andresen som leder av Oljefondets etikkråd.
• Tobakks-Andresen skal lede Oljefondets etikkstyring, Aftenposten 19.12.14
  Johan H. Andresen jr. skal vurdere etikken i Oljefondets investeringer.
• Etikk kostet oljefondet fem milliarder i år, Dagens Næringsliv (NTB) 19.12.14
  Oljefondet har gått glipp av om lag fem milliarder kroner i år fordi det ikke kan eie aksjer i enkelte amerikanske våpenprodusenter, ifølge Finansavisen.
• Etikk kostet oljefondet fem milliarder i år, Dagens Næringsliv (NTB) 19.12.14
  Oljefondet har gått glipp av om lag fem milliarder kroner i år fordi det ikke kan eie aksjer i enkelte amerikanske våpenprodusenter, ifølge Finansavisen.
• Kapitalen og klimaet, kommentar av Klaus Mohn i Dagens Næringsliv 19.12.14
  Skancke-utvalet vil at Stortinget skal få betre innsikt i omfanget av klimarisiko i Oljefondet sine investeringar.
• Nå kan han igjen handle i Myanmar-selskap, Dagens Næringsliv 11.12.14
  Oljefondet får mulighet til å gå inn i to selskaper som tidligere har vært utelukket.
• Hvorfor investere i oljeaksjer?, kommentar av Helge A. L. Nordahl i Dagens Næringsliv 09.12.14
  Den 3. desember ble rapporten om Oljefondets (SPUs) investeringer i kull- og oljeselskaper lagt frem. Ekspertgruppen, ledet av Martin Skancke, mener at det ikke finnes etiske grunner til å trekke Oljefondet ut av kull- og oljesektoren. Dessverre lå det ikke i ekspertgruppens mandat å påpeke at det finnes svært gode økonomiske grunner. 
• Oljefondet ut av kull, lederkommentar i Dagbladet 05.12.14
  Det gikk et sjokk gjennom miljøbevegelsen da et ekspertutvalg ledet av Martin Skancke la fram sine råd om oljefondet og investeringer i kull. Men trolig er ikke situasjonen så kullsvart som de vil ha det til.
• Gå ut av olje- og gassaksjer, kommentar av Michael Hoel og Steinar Holden i Dagens Næringsliv 05.12.14
  Oljefondet bør selge seg ut av olje- og gassaksjer for å redusere risikoen til den fremtidige avkastningen fra fondet.