Hvertfall presenterte NRKs Anne Grosvold rapporten fra Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg slik for P2s lyttere i "Søndagsavisa" 25. januar:

"I rapporten 'Muligheter i omstilling' legges det fram planer for hvordan Norge skal klare overgangen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn uten olje."

Og hun konstaterte:

"Det er her skole og utdanning spiller en vesentlig rolle."

Hun hadde invitert utvalgsleder Jette Christensen (Ap) til debatt med tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) og dagens kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Bomskudd med "kritisk tenkning" som grunnleggende ferdighet?

Et av forslagene fra utvalget, som har fått mye oppmerksomhet, er dette:

"Vurdere om kritisk tenkning bør inn som en sjette grunnleggende ferdighet i skolen."

Sist høst la høgskolelektor i naturvitenskap ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Erik Tunstad, ut en bruksanvisning for kritisk tenkning i skolen på forskning.no og i Dagbladet forklarte utvalgsleder Christensen utvalgets syn slik:

"Evne til kritisk tenkning må ligge over alle fagene som en paraply. Utviklingen er slik at vi må ta individuelle valg tidlig. Vi må sortere informasjon og derfor lære kildekritikk tidlig."

- Et bomskudd, mente kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som under debatten i Søndagsavisa viste til at:

"10-15% av elevene går ut av grunnskolen uten grunnleggende lese- og skriveferdigheter og har problemer med å forstå en vanlig avis."

Christensen fikk imidlertid støtte fra tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV), som også avviste at han ikke var opptatt av resultater:

"Vi skal ikke legge mindre vekt på resultater, men vi skal se på flere resultater enn de du kan måle gjennom PISA og nasjonale prøver."

Og her er Solhjell trolig på linje med tidligere toppbyråkrat i kunnskapsdepartementet, Ole Briseid. I et intervju med Morgenbladet i april i fjor mente han "norsk skole er ute av kurs" og utdypet det slik:

"Det handler om de store globale utfordringene, fattigdomsproblematikk, den økologiske krisen. Norge har tradisjon for en veldig bred tilnærming til skolen, med en rekke forskjellige fag og mål. Det er ikke det at fagene som måles i Pisa er uviktige, slettes ikke, men det er mye annet som er viktig. Skolen har et bredt og stort samfunnsmandat."

For PISA-vinner Finland står dette sentralt i deres pågående læreplanreform.

Utdanning for globale borgere (verdensborgere)

I Finland, som har scoret høyt på de internasjonale PISA-undersøkelsene, står global læring og kompetanse for globale borgere sentralt i den omfattende læreplanreformen de for tiden gjennomfører. Sist sommer arrangerte finske utdanningsmyndigheter (Finnish National Board of Education), i samarbeid med Global Education Network Europa (GENE), der RORG-samarbeidet deltar, et internasjonalt symposium om utdanning for globale borgere. Symposiet var en oppfølging av et tilsvarende symposium i 2011, om kompetanser for globale borgere: Becoming a Global Citizen, og sluttdokumentet gjentok hovedkonklusjonen fra 2011:

"Utdanning må sette Global Education (global utdanning) i hjertet av læring, hvis det skal bli vurdert som kvalitetsutdanning."

Sluttdokumentet understreker også "behovet for kritisk refleksjon på et etisk grunnlag i politikk og praksis" og "å erkjenne medvirkning, kompleksitet og usikkerhet på reisen mot en mer kritisk global utdanning".

Her hjemme har bl.a. Elevorganisasjonen (EO) vært opptatt av globale borgere, eller verdensborgere, som også var tema for første utgave av EOs magasin "Internasjonalen" sist høst.

Et varsko for samfunnsfaget

I sluttdokumentet fra symposiet om utdanning for globale borgere i Finland sist sommer heter det at "global education" utgjør den globale dimensjonen av utdanning for borgere (Citizenship Education) og omfatter utdanning knyttet til utvikling, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling, flerkulturell forståelse og fred. Det vises til "mangfoldet slik det har vokst fram i ulike tradisjoner og land utgjør en rik kilde til forståelse". Det dreier seg mye om både kritisk tenkning og samfunnsfaget.

- Det er lett å peke på fagets betydning og verdi, mener professor Hilde Gunn Slottemo, som i sin kronikk oppsummerte det slik:

"Det skal bidra til å forme kompetente, ansvarlige samfunnsborgere for en kompleks, globalisert virkelighet. I et samfunn med store utfordringer når det gjelder klima og miljø, eller med økt polarisering, fremmedfrykt og rasisme, er dette viktige idealer."

- Vårt mål er at alle elever skal lære mer, derfor er regjeringen i gang med et storstilt lærerløft, sier Henrik Aasheim (H) i en kommentar til Arbeiderpartiets utredning, men spørsmålet er om Aasheims "mer" er det samme som Solhjell hadde i tankene da han i Søndagsavisen på P2 mente å se "en dreining i skolen fra at alt skal dreie seg om PISA og resultater til at skolen er mer". Når Slottemo i den pågående debatten i Norge finner det nødvendig å rope et varsko for samfunnsfaget viser hun bl.a. til hva som nå skjer i forbindelse med "lærerløftet" og lærerutdanningen:

"I fjor lanserte regjeringa kravet om masterutdanning for framtidas lærere. Her er tanken at lærerutdanningene må bygge opp mastertilbud innenfor minst to av de prioriterte fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk eller samisk før eventuelt andre mastertilbud kan vurderes – et tydelig signal om hva som anses som viktig kunnskap i utdannings-Norge. Samfunnsfaget er glemt, uten kunnskapspolitikere som kjemper for det og tar vare på det."

Slottemos bekymring for samfunnsfaget deles av Inger Merete Hobbelstad, som i en kommentar i Dagbladet nylig pekte på at "hundre år gamle avgjørelser former nyhetsbildet og skaper mistenksomhet i samfunnet". Hun innleder slik:

"Hva vil elever i den norske skolen ha mest bruk for, til neste år, eller lenger frem i tid? De mest andaktsfylte ordene har i det siste vært grunnleggende ferdigheter. Norsk, matematikk og engelsk er fagene elevene testes i, som er grunnlag for sammenligninger internasjonalt, og som prioriteres høyest - av gode grunner. Men det kan innebære en nedprioritering av de andre fagene, de som gir kontekst og bakgrunnsviten: samfunnskunnskap og historie."

- Hvilket parti skal fronte samfunnsfaget?, spurte Slottemo. Det er et godt spørsmål. I utredningen fra Arbeiderpartiets kunnskapsutvalg er et ingen treff på søk etter ordet "samfunnsfag". Det gjør det heller ikke i Høyres kunnskapspolitiske veileder, som ble lagt fram i desember. Hva som kommer i hovedutredningen om "fremtidens skole" fra Ludvigsen-utvalget til sommeren gjenstår å se, men kanskje kan det være inspirasjon å hente for alle partiene i det arbeidet som gjøres i Finland i forbindelse med læreplanreformen? Eller kanskje Danmarks satsing på "internasjonale veiledere" for "globalt utsyn" kan bidra til å få våre partier til å styrke fokuset på samfunnsfag og kritisk tenkning i et globalt perspektiv? 

• Fremtidens skole, Ludvigsen-utvalgets nettside (Et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden.)
• Lærerløftet, Kunnskapsdepartementet 30.09.14
• Muligheter i omstilling - politisk dokument og kunnskap og verdiskaping, utredning og forslag fra Aps kunnskapsutvalg 21.01.15
• NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag, KD 03.09.14
• Bærekraftig utdanning, Elevorganisasjonen 13.04.15
  Det verden trenger nå er ikke bare å lære de fattige å lese og skrive, men
  også å omskolere de rike. Utdanning for alle er viktig, men hvis vi skal greie å få en bærekraftig utvikling innen 2030, med eliminering av ekstrem fattigdom og løsninger på klima/miljø utfordringene slik Børge Brende og de nye bærekraftsmålene legger opp til, er ikke dette nok.
• The Espoo Finland 2014 Conclusions on the Education of Global Citizens, GENE 2014
• International symposium on the education of global Citizens, Finnish National Board of Education 2014 
• Global Citizenship Education: monitoring report and UNESCO Conference, DEEEP 28.01.15
• Global Citizenship Education – Preparing Learners for the Challenges of the 21st Century, UNESCO 2014
• Global Education First Initiative, The United Nations Secretary-General linitiative on education (2012)
• Second UNESCO Forum on Global Citizenship Education, Paris 28-30 Januar 2015, UNESCO
• Global Citizenship: An Imperative for Education, UNESCO 20.04.14
• Monitoring Education for Global Citizenship: A Contribution to Debate, report by Harm-Jan Fricke and Cathryn Gathercole, with contributions from Amy Skinner, CONCORD/DEEEP Januart 2015
• Understanding Education for Global Citizenship, opinion by Kartikeya V. Sarabhai, IPS 30.12.14
• Promoting Human Rights Through Global Citizenship Education, IPS 18.09.14

Tidligere saker på rorg.no:

• Utdanning for bærekraftig utvikling, rorg.no 08.05.13
• Utviklingspolitikk for globale borgere, rorg.no 03.05.12
• Kunnskap-holdning-handling?, rorg.no 12.03.12
• Bidrar norske skolebøker til avmakt i møte med verden?, rorg.no 07.05.10
• Kunnskapsløftet - et dårlig løft for bærekraftig utvikling?, rorg.no 12.05.12 

Medieklipp og -debatt:

• Norske pedagoger og politikere kan anklages for å late som om PISA faktisk sier det viktigste om norsk skole, kommentar av Dag Hareide i Aftenposten 20.05.15
  PISA måler kunnskap i matematikk, naturfag og lesing i skolen. Det finnes andre målinger for andre fag, trivsel, grad av demokrati og meget annet.
• Hvordan øke våre barns sjanser til å overleve, kronikk av Nina Witoszek 13.03.15
  Vitenskap og medier forteller jevnlig om en truende miljøkatastrofe. Men å nevne et slikt Armageddon i skolebøker, er nesten som å nevne sex for katolske prester: tabu.
• Fem ting jeg har lært som kunnskapsformidler, kommentar av Lena Skår Størseth i Stavanger Aftenblad 13.02.15
  I kunnskapsministeren kronikk «Fem ting jeg har lært som kunnskapsminister» i Aftenposten påpeker han at mange elever har matematikkferdigheter på et kritisk lavt nivå. Men hva med for eksempel elever med et kritisk lavt kunnskapsnivå om Holocaust? Elever som har med seg hjemmefra en klokkertro på at Sions vises protokoller faktisk eksisterer? 
• Kunnskapsløs ytringsfrihet?, kronikk av Odd Anders With i Adresseavisa 24.01.15
  Dersom vi er passive til at viktige samfunnsendringer bare blir gjort av spesielt interesserte «maktpersoner» eller sterke grupper, investerer lite i samfunnskunnskap i skolen, og man samtidig har dårlig deltagelse ved valg, har vi valgt å undergrave demokratiet. Ytringsfriheten, som er demokratiets tunge, trives også best i et samfunn der man skoleres i å forstå samfunnet, forstå og respektere andre kulturer, anerkjenne åndelige behov, våge å snakke mot strømmen, våge å stille kritiske spørsmål, slåss mot fordommer, løfte opp verdien av mangfold og toleranse, og skoleres i å avdekke og begrunne viktige verdivalg. 
• Utvikling av politikk, lederkommentar i Dagbladet 23.01.15
  I går la partiet (AP, red. anm.)fram en rapport utarbeidet av et utvalg som har sett nærmere på kunnskapspolitikken. Utvalget er ledet av Jette Christensen, en av kandidatene til et av partiets toppverv. Sentrale roller i programarbeid er en klassisk del av danningen av toppolitikere. De må gå dypt inn i materien, forholde seg til profesjoner og faglig ekspertise, til bruker og mottakere av velferdsytelser, i dette tilfellet til lærere og elever. De må, som partileder Jonas Gahr Støre ynder å si, lytte.
• Historien som ikke slipper, kommentar av Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet 23.01.15
  Hundre år gamle avgjørelser former nyhetsbildet og skaper mistenksomhet i samfunnet. Det er et tegn på at historie bør tidligere inn i skolen.
• - Elevene må lære kritisk tenkning i grunnskolen, Dagbladet 22.01.15
  - Kritisk tenkning er avgjørende for å klare å være et opplyst og selvstendig menneske - og en forutsetning for et velfungerende demokrati og en viktig ferdighet i et kunnskapssamfunn, heter det i rapporten «Muligheter i omstilling. Politisk dokument om kunnskap og verdiskapning» som legges fram i morgen.
• Vil ha mer kritiske elever, Dagsavisen 22.01.15
  Christensen mener mengden informasjonskilder og kanaler, kombinert med en stadig mer kompleks, globalisert verden, gjør at elever trenger å lære seg kritisk tenkning før ungdomsskolen.
• Varsko for samfunnsfaget! (Søkes: Parti og politikere for samfunnsfag i skolen), kronikk av Hilde Gunn Slottemo i Klassekampen 19.01.15 (ikke på nett)
  Det skal bidra til å forme kompetente, ansvarlige samfunnsborgere for en kompleks, globalisert virkelighet. I et samfunn med store utfordringer når det gjelder klima og miljø, eller med polarisering, fremmedfrykt og rasisme, er dette viktige idealer.
• En lite global skole, kommentar av Cathrine Berg-Nielsen i Dagsavisen (nye meninger) 19.12.14
  Verden må inn i skolen, men vi kan ikke stole på at læreboka sørger for det.
• Framtidas skole, lederkommentar i Dagbladet 04.09.14
  Utvalget har (i stedet) konsentrert seg om hvilken type læring og hva slags kompetanse som er viktig for elevene som skal løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger. Da holder det neppe med drilling av de skolefagene som Pisa måler, noe utvalget indirekte antyder. Da handler det også om sosiale og emosjonelle sider ved læringen, evnen til kritisk tenkning og til å bruke kompetanse fra flere fagområder. Det er likevel bemerkelsesverdig at første delrapport ikke dveler mer ved lærernes rolle og kompetanse i en tid da alle etterlyser «drømmelæreren». Vi venter derfor i spenning på hovedrapporten.