Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Nytt håp med ny runde for informasjonsstøtten

KrF og Venstre berget informasjonsstøtten og sist uke slo en samlet utenriks- og forsvarskomité på Stortinget fast at støttens "omfang og innretting blir som i 2014" også neste år. - Svært gledelig, sier daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas,  som håper at en gjennomgang og revisjon av regelverket neste år vil bidra til å styrke ordningen, så vel som den demokratiske deltakelsen i utformingen av utviklingspolitikken.
Mandag 08. desember 2014

Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas.I sitt forslag til budsjett for 2015 foreslo regjeringen omfattende kutt og omlegginger av infostøtten, men slik ble det ikke, hvertfall ikke i første omgang. I budsjettavtalen mellom KrF og Venstre og regjeringspartiene (H og FrP) i november ble det enighet om å "opprettholde RORG på dagens nivå". Med henvisning til denne ble utenriks- og forsvarskomiteen, i budsjettinnstillingen som ble klar sist uke, også enige:

"Komiteen viser til at avtalen også innebar at bevilgningen til organisasjonens opplysningsarbeid blir økt til 91 mill. kroner også for 2015, slik at støttens omfang og innretning blir som i 2014. Komiteen viser videre til at det er behov for en gjennomgang og revisjon av regelverket for støtteordningen og forutsetter at dette arbeidet gjennomføres i naturlig konsultasjon med organisasjonene i løpet av 2015."

- Dette er svært gledelig, sier daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, som kommenterer komiteens felles merknad slik:

"Jeg er glad for det store engasjementet i denne saken, både blant organisasjonene og på Stortinget. For oss har det hele tiden vært viktig at denne støtteordningen er forankret i et bredt flertall på Stortinget og ikke hos den til enhver tid sittende regjering. Dét er viktig for ordningens demokratiske legitimitet, men ennå viktigere er det for organisasjonenes evne og mulighet til å engasjere til kritisk debatt om utviklingspolitikken, uavhengig av hva den sittende regjering måtte mene."

FrPs Kristian Norheim måtte i lys av signalene fra KrF og Venstre på Arendalsuka i august erkjenne at "det kanskje ikke blir noe kutt". Han håpet da at debatten likevel kan ha vært et positivt bidrag til å gjøre informasjonsstøtten bedre. Aas har nå et tilsvarende håp:

"Jeg håper at en god prosess neste år, der organisasjonene konsulteres på en skikkelig måte, kan styrke ordningen, så vel som den demokratiske deltakelsen i utformingen av utviklingspolitikken. Jeg håper også prosessen vil gi et resultat som kan sikre et bredt politisk flertall bak en god videreføring av informasjonsstøtten."

Bred mobilisering ga resultater

- Infostøtten funker, var budskapet fra organisasjonene etter at UD tidligere år varslet mulige kutt og omlegging av informasjonsstøtten. Dette ble i stor grad bekreftet gjennom organisasjonenes resultatrapportering til Norad for perioden 2011-2013, som viste at informasjonsstøtten ga gode resultater i tråd med de føringene som hadde blitt lagt av et bredt flertall på Stortinget i 2009.  Informasjonsstøttens innretting i Norge har dessuten fått skryt fra OECD/DAC, som i sin siste gjennomgang av norsk utviklingspolitikk fremhevet den uavhengigheten støtteordningen gir organisasjonene til å fremme kritisk debatt og mente dette representerte "god praksis".

Et samlet norsk sivilsamfunn har derfor stilt seg bak informasjonsstøtten, fra LO og Kirken, de store humanitære bistandsorganisasjonene, barne- og ungdomsorganisasjonene, kvinneorganisasjonene, fredsbevegelsen og vennskapsgrupper over hele landet, til miljø- og solidaritetsorganisasjoner, som Attac og SLUG.

- Den brede mobiliseringen blant organisasjonene, sammen med en særlig innsats fra KrF og Venstre, har nå bidratt til at regjeringens forslag ble avvist, fastslår Sidsel Aas.

Stort engasjement på Stortinget

Striden rundt informasjonsstøtten har bidratt til at den har blitt satt på den politiske dagsorden. I tillegg til at KrF og Venstre fikk til en avtale med regjeringspartiene har også den rødgrønne opposisjonen videreført sitt engasjement for informasjonsstøtten. I utenriks- og forsvarskomiteen budsjettinnstilling sier Arbeidspartiets medlemmer i en merknad at de:

"... anser det positivt at bevilgningen til RORG-samarbeidet og sivilt samfunn etter forhandlinger er kommet opp på akseptabelt nivå. Organisasjonene gir verdifulle bidrag både i form av opplysningsvirksomhet i Norge og gjennom prosjekter i utviklingsland."

Mens SVs medlem, Bård Vegar Solhjell:

"... viser til det foreslåtte kuttet i opplysningsstøtten med en tredjedel. Opplysningsstøtten er viktig for å fremme kritisk debatt og kunnskap om verden rundt oss i Norge. Opplysningsstøtten gir organisasjonene mulighet til å drive informasjonsarbeid der kritiske røster fra sør får en plass i den norske debatten, og kan påvirke norske aktører og norsk utviklingspolitikk. Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra RORG som understreker til gjennomgangen av ordningen og påpeker at dette ikke kan beskrives som en evaluering av ordningen. Dette medlem foreslår at 2015 brukes til å evaluere støtteordningen. Dette medlem stiller seg ikke kritisk til å innføre strammere retningslinjer for bruken av midlene, men mener regjeringens forslag om at midlene ikke skal kunne brukes på sekretariat eller på informasjonsvirksomhet mot medlemmer er feil og ikke er godt nok faglig fundert."

- Egen budsjettpost for informasjonsstøtten er viktig!

Alle partiene i utenriks- og forsvarskomiteen stilte seg bak en videreføring av informasjonsstøtten på samme nivå som i 2014, men Senterpartiet var det eneste partiet som fulgte opp RORG-samarbeidets budsjettinnspill om å videreføre en egen post i budsjettet for informasjonsstøtten (post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid). En samlet komité merket seg imidlertid at det over noen år er skjedd flere sammenslåinger av budsjettposter og kommenterte det slik: 

"Budsjettstrukturen har dermed fått mer preg av samleposter. Slike endringer kan vanskeliggjøre Stortingets mulighet for å påvirke og føre kontroll med hvordan midlene benyttes."

Dette ønsker komiteen å se nærmere på:

"Komiteen mener det nå er grunn til å se nærmere på hvordan budsjettstrukturen og budsjettproposisjonen kan gi Stortinget bedre informasjon og større mulighet for påvirkning og kontroll. Komiteen ber regjeringen forberede budsjettekniske endringer som forbedrer Stortingets mulighet til innsyn, innflytelse og kontroll med bruken av budsjettmidlene i budsjettet for 2016."

Sidsel Aas mener det i den forbindelse vil være naturlig å se på blant informasjonsstøtten:

"Årets strid har vist at en egen budsjettpost for informasjonsstøtten, slik det har vært frem til nå, er viktig. Når regjeringen i budsjettet for 2015 har fjernet denne svekker det også Stortingets mulighet for innsyn, innflytelse og kontroll. Jeg håper dette vil bli rettet opp igjen i budsjettet for 2016, slik at en bred forankring av informasjonsstøtten i Stortinget kan bli videreført." 


Aktuelle lenker:


Søk:

Avansert søk

Utenriks- og forsvarskomiteen om infostøtten:


"Komiteen viser til at avtalen (mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene, red. anm.) også innebar at bevilgningen til organisasjonens opplysningsarbeid blir økt til 91 mill. kroner også for 2015, slik at støttens omfang og innretning blir som i 2014. Komiteen viser videre til at det er behov for en gjennomgang og revisjon av regelverket for støtteordningen og forutsetter at dette arbeidet gjennomføres i naturlig konsultasjon med organisasjonene i løpet av 2015."

Merknad til budsjettet for 2015.

"Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner til 91 mill. kroner som er på nivå med saldert budsjett for 2013. Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer."

Merknad til budsjettet for 2014.

"Komiteen vil påpeke at det er viktig at det legges til rette for at den norske debatten om utviklingspolitikk er basert på kunnskap fra forskning, erfaring fra utviklingsarbeid ute og stemmer fra Sør. Komiteen mener debatten om en mer samstemt utviklingspolitikk har tydeliggjort behovet for at ulike organisasjoner og ressurspersoner fra Sør kan bidra med kunnskap og kritisk søkelys på hvordan ulike deler av norsk politikk slår ut for utviklingsland. Det kan bidra til debatt om områder der det er behov for forbedringer. Det er etter komiteens mening viktig at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk. Komiteen anser det er viktig å prioritere opplysningsarbeid som når ut til brede lag av befolkningen og som bidrar til å engasjere barn og unge."

Merknad til budsjettet for 2012.

"Flertallet (alle unntatt FrP, red. anm.) viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer. Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljø- og utviklingspolitikk."

Merknad til regjeringens utviklingsmelding, St.meld.nr. 13 (2008-2009), Klima, konflikt og kapital, i 2009.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.