Statsminister Jens Stoltenberg var svært avvisende da spørsmål om å trekke oljefondsinvesteringer ut av bedrifter som produserer landminer ble drøftet i Stortinget 21. mars i år. I revidert nasjonalbudsjett er tonen langt mer positiv:

"Vektleggingen av etiske hensyn i forvaltningen av Statens Petroleumsfond, slik regjeringen legger opp til, vil kunne ha en viss holdningsskapende effekt og vil kunne være et positivt bidrag i den internasjonale dialogen om disse spørsmålene. Regjeringen vil derfor ha spørsmålet om etiske rammer for Petroleumsfondet fortløpende til vurdering."

... nærmere redegjørelse til høsten

I revidert nasjonalbudsjett fastholdes imidlertid at "Regjeringen har (derfor) som utgangspunkt at det ikke bør etableres regler som begrenser Petroleumsfondets investeringsmuligheter på grunnlag av en gitt virksomhet". Når regjeringen likevel tar initiativ til å endre forskriften skyldes det at:

"Enkelte av eksemplene som har vært trukket fram den siste tiden, blant annet en mulig produsent av antipersonell landminer i Singapore, viser imidlertid at investeringer i enkelte selskaper stiller oss overfor spesielt vanekelige juridiske, etiske og politiske dilemmaer. En har så langt ikke fått bekreftet påstander om at selskaper som Petroleumsfondet investerer i faktisk produserer antipersonell land-miner. Dersom Petroleumsfondet er investert i et selskap som produserer antipersonell landminer, kan det ikke utelukkes at staten bryter minekonvensjonen. Det vises til brevet fra Justisdepartementets Lovavdeling som er omtalt over. Slike eksempler viser at det er nødvendig å sette ytterligere etiske rammer for Petroleumsfondets virksomhet." (Revidert nasjonalbudsjett 2001)

Endringene i forskriften for forvaltning av oljefondet vil imidlertid ikke skje med det første. Norges Bank vil få anledning til å uttale seg og regjeringen "tar sikte på å komme tilbake med en bredere redegjørelse om dette i Nasjonalbudsjettet for 2002".

Fortsatt gigantvekst i Oljefondet

Ved utgangen av fjoråret var oljefondet - i følge årsmelding fra Norges Bank - kommet opp i 386,4 milliarder kroner (se: Aktuelt 9. mars 2001: Norge rekordrik på høye oljepriser, som rammet de fattige landene hardt). I revidert nasjonalbudsjett anslås den samlede kapitalen i oljefondet - ved utgangen av inneværende år - å komme opp i 632 milliarder kroner.

Oljefond, u-landsgjeld og Fremskrittspartiet

I Stortingets debatt om utviklingspolitikken 2001 mandag 8. mai, sa Fremskrittspartiets formann, Carl I Hagen bl.a.:

"Vi har en god økonomi som følge av at det er gode oljepriser, som for oss er positivt, men som er negativt for u-landene. Da har vi også det moralske dilemmaet i at vi bl.a. blir veldig rike som følge av at også u-land må betale dyrt for oljeimport. Det er da vi sier at det moralsk sett kanskje vil være mer fornuftig om vi kunne slette en del gjeld med de midlene vi har vært så heldige fra naturens side å få."

Dette moralske dilemmaet illustreres godt når vi ser at regjeringens anslag for vekst i oljefondet innebærer at oljefondet ved utgangen av 2002 vil være omlag halvparten så stort som det samlede BNP (brutto nasjonalprodukt) i de 41 "mest forgjelded landene" i verden, de såkalte HIPC-landene. Oljefondet, omregnet i amerkanske dollar, vil være omlag 89 milliarder USd, mens samlet BNP i de 41 HIPC-landene vil være 151,7 milliarder USd. 4,4 millioner nordmenn vil dermed ha et oljefond som er halvparten så stort som samlet BNP i 41 fattige land med tilsammen 560 millioner innbyggere!

ForUM kritisk til oljefondet investeringer

Årsmøtet i Forum for miljø og utvikling sist onsdag vedtok en uttalelse som i klare ordelag etterlyser sterkere politisk vilje til å omstrukturere petroleumsfondets investeringsstrategier på etisk grunnlag, se ForUM kritisk til petroleumsfondets investeringer.

For mer informasjon om Oljefondet, se:

• I nyhetsbildet: Oljefondet og etikk