(Kronikken, skrevet av Per Kristian Lunden, Styreleder Vennskap Nord/Sør, ordfører Risør kommune (AP), Ingrid Kjelsnes, Styremedlem Vennskap Nord Sør, Leder Vennskap Rjukan videregående skole Mengo Senior Secondary School, Kampala, Ann-Katrin Sætrevik, Vennskapsgruppa Nordre Sørfold Husflidslag - Kvinnegrupper i Sør Afrika, Trond Pedersen, Leder Vennskapsforeningen Nes-Jayyous (Palestina), Kristoffer Gaarder Dannevig, informasjonsrådgiver sto i avisa Fædrelandsvennen m.fl. 25.06.14)

Vi mener regjeringen har reist en viktig problemstilling. Å engasjere alle samfunnslag i politiske og internasjonale spørsmål, er en utfordring som gjelder for mange organisasjoner og for samfunnet generelt.

Samtidig mener vi informasjonsstøtten brukes til nettopp å spre kunnskap om vår tids globale utfordringer i lokalmiljøer som har lite annen internasjonal kontakt.

Vennskap Nord/Sør har over 150 skoler, kommuner og lokale grupper spredt over hele Norge som samarbeider med en partner i Afrika, Latin-Amerika og Asia. De fleste av oss har ikke mulighet til å gå på hovedstadens frokostmøter, seminarer på litteraturhuset eller dokumentarer på cinemateket. Med hjelp fra infostøtten møtes vi i Kulturkaféen på Årnes for å lære om Midtøsten-konflikten. På Rjukan snakkes det om menneskerettighetssituasjonen i Uganda i klasserommene. Grisgrendte strøk i Nordland engasjeres i verdens matsikkerhet.

Kristiansand katedralskole samarbeider om biologisk mangfold med en skole i Nicaragua. Etter samarbeidsprosjektet satt elev Mina Bohne «igjen med følelsen av at jeg nå ser livet i et bredere perspektiv. Mine handlinger og valg har konsekvenser for andre mennesker på kloden. Og det er nettopp dette som er så fantastisk og skremmende på samme tid: Jeg har muligheten til å påvirke andre menneskers liv. Jeg innser at jeg vil bruke den tiden jeg har på denne kloden til å gjøre verden mer rettferdig.»

Hennes tilbakemelding er én av mange hundre slike vi får hvert år. Infostøtten har de siste par årene bidratt til nesten 500 skoleforedrag, folkemøter, seminarer, konferanser og festivaler som har gjort at folk som Mina har fått mer kunnskap om verden.

Disse infotiltakene er vinduer til verden for folk utenfor sentrum. Den gode nyheten er at vinduene er lette og billige å holde åpne for regjeringen. For bak hvert vindu bor det frivillige i husene. Hvis regjeringen betaler vinduene, så er husene hjemmesnekra. Gardinene er sydd på kjøkkenet til mennesker som legger hundrevis av timer i å holde verdens vinduer åpne.

Til sammen mottar norske organisasjoner 65 millioner kroner i støtte til opplysningsarbeid, innenfor et utviklingsbudsjett på 33 milliarder kroner. De små verdensvinduene i Kristiansand, Nes eller Nordland trenger tusenlapper for å holde seg åpne.

Dessuten har verdensvinduene minst like stor betydning for skoleelevene i Nicaragua eller Uganda som gjennom samarbeidet motiveres til å lære mer om verden.

Noen steder er vennskapssamarbeidet det eneste internasjonale vinduet som finnes. I det lukkede diktaturet Eritrea, har organisasjoner og journalister blitt kastet ut av landet og den norske ambassaden har nylig pakket sammen. Men vennskapssamarbeidet mellom Trondheim og Eritreas nest største by, Keren, forblir. Når andre aktører er tvunget til å forlate landet, er det ekstra viktig å ta vare på eritreernes siste åpne vindu – vennskapssamarbeidet.

Den informasjonen folk får gjennom direkte kontakt med mennesker, eller gjennom felles kjente, er mer verdifull enn den man får gjennom media og organisasjonsblader. Den bygger i mindre grad på mediesjablonger og fordommer. Den er uredigert, virkelig og oppriktig.

Vi håper regjeringens trussel om å kutte støtte til informasjonstiltak fører til at regjering og organisasjoner tenker gjennom hvordan vi kan nå flere mennesker med bedre global informasjon. Vi frykter at de unike vinduene til verden mørklegges og at folk får litt mindre evne til å se andre gjennom glasset – og seg selv i vindusspeilet.