(Kronikken sto på trykk i avisa Dagen 30.05.14)

Vi i Kirkens Nødhjelp mottar flere typer støtte fra staten. En liten del av det er informasjonsstøtten, som også går til mange andre små og store organisasjoner med ulike synspunkter og verdigrunnlag. Denne støtten bruker vi til å engasjere og opplyse folk over hele Norge i spørsmål om noen av vår tids viktigste spørsmål - spørsmål om utvikling og fattigdomsbekjempelse. Nå varsler regjeringen at de vil kutte i denne støtten. Dette tror vi ikke er særlig klokt.

Gjennom arbeidet til de frivillige organisasjonene blir et stort antall nordmenn engasjert for viktige miljø- og utviklingsspørsmål, enten det er kamp mot hugst av regnskog og unødig bruk av palmeolje, eller for verdige arbeidsforhold og levelig lønn i klesindustrien.

Støtten gjør debatten om utviklingspolitikk i Norge bedre. Dette har ført til at Norge er langt fremme i saker som kampen mot at rike selskaper skal snyte på skatten i utviklingsland og med å slette ulandsgjelda. Vi er redde for at det blir mindre av hvis støtten kuttes, Dette har nemlig erfaringene fra liknende kutt i Sverige og Danmark vist.

I Danmark kuttet den borgerlige regjeringen kraftig i støtten i 2006, med begrunnelsen om at bistandsorganisasjoner selv kunne betale for det den danske regjeringen regnet som reklame for bistand, selv om det i likhet med Norge i dag ikke var det støtten ble brukt til. Resultatet var paradoksalt: med trange budsjetter og hard konkurranse om givermidlene måtte de danske frivillige organisasjonene ty til mer reklame for eget arbeid. Dette skjedde på bekostning av de litt mer kompliserte forklaringene på hvorfor det er fattigdom i verden, og hvilke grep som kan tas for å endre dette.

I Sverige strammet den borgerlige regjeringen inn på retningslinjene for støtten. Der ble det forbudt å bruke midlene på å snakke om et utviklingspolitisk tema som det var politisk uenighet om i Riksdagen.

Det gjorde støtteordningen meningsløs med tanke på å skape en bedre utviklingsdebatt, og dermed ble det helt naturlig å kutte den i neste omgang. I både Danmark og Sverige ble den utviklingspolitiske debatten dårligere som følge av disse kuttene. Dermed fikk man mindre nyskapende og gjennomtenkt politikk.

Arbeidet til organisasjoner som mottar støtte er viktig for at nordmenn kan se sammenhengene mellom hva vi gjør i Norge og hva som skjer i resten av verden. I den verden vi nå lever i er det for lengst blitt slik at valg som politikere eller borgere i Norge fatter kan ha store konsekvenser for mennesker i andre deler av verden, enten det er snakk om hvor mye klimagasser vi slipper ut, hvordan oljefondet investeres, hvordan klærne våre lages eller hvordan norsk næringsliv opererer i utlandet. Organisasjonene som mottar støtten bruker den til å gjøre disse sammenhengene mer forståelige for folk flest, kunnskap som folk kan bruke til å handle mer forsvarlig. Det tror vi folk vil ha! Organisasjonene bidrar også til å gjøre politikerne bedre rustet til å lage bra politikk, noe som representanter for regjeringen tidligere har gitt uttrykk for. - Frøet som gjør at noe blir til reell politikk kommer ofte fra det sivile samfunnet, sa statssekretær Morten Høglund på en debatt nå i vinter.

I dag mottar norske organisasjoner 65 millioner kroner i støtte til opplysningsarbeid, innenfor et utviklingsbudsjett på 33 milliarder kroner. Selv om infostøtten utgjør en liten andel av det totale utviklingsbudsjettet er den et viktig bidrag til at vi har kritiske røster og aktive pådrivere innen utviklingspolitikken. Vi håper vi fortsatt får mulighet til dette!