(Debattinnlegget sto på trykk i avisa Ny Tid 30.05.14)

Det er nesten ikke måte på hvor mørk og dyster situasjonen beskrives når lederen omtaler regjeringens ønskede politikk.

Men dette er vi godt vant med. Det var en samlet venstreside som «malte fanden på veggen» og advarte mot en blå regjering.

Det vi imidlertid ser og har i dag, er en regjering som utviser handlekraft, jobber for å innfri de saker vi står for, og at regjeringen har en stabil støtte hos velgerne.

Da blir det nesten komisk å lese kritikken som går på at vi ønsker å gjøre samfunnet mer konformt og ensformet. Spesielt når Fremskrittspartiet gjennom ord og handling gang på gang gjør nettopp det motsatte - jobber for større valgfrihet og en enklere samt sikrere hverdag for folk flest.

Om det skulle være noen tvil har Fremskrittspartiet alltid villet kutte i bistand, byråkrati og administrasjon. At informasjonsstøtten nå foreslås redusert, bør derfor ikke komme som noen overraskelse på noen. Det finnes en rekke NGO-er, med ulike mål og oppgaver. De NGO-ene som i det fremlagte reviderte nasjonalbudsjett får sin stønad redusert, er organisasjoner som driver ulike former for opplysningsarbeid av varierende omfang og kvalitet.

Dette opplysningsarbeidet er av en viss betydning, men når man skal prioritere bruk av bistandsmidler, er det viktigst å gi bistand til de som trenger hjelpen mest.

Fremskrittspartiet mener det er viktigere at bistandsmidler går til eksempelvis barna som er rammet av grusomhetene i Syria, enn til administrativt ansatte i organisasjoner i Norge.

NGO-er er nettopp ikkestatlige organisasjoner. At ikkestatlige organisasjoner er avhengig av statsstøtte, er etter vårt syn et lite paradoks. På prinsipielt grunnlag mener vi derfor at NGO-ene bør søke finansiering fra andre enn staten i langt større grad enn i dag. Dette vil gi dem større uavhengighet, samtidig som deres avstand til staten blir bedre markert.

Etter vårt syn er det misvisende, slik lederen i Ny Tid gjør, å hevde at NGO-er har en vaktbikkjefunksjon. Riktignok setter noen NGO-er fokus på viktige samfunnsspørsmål fra tid til annen, men vaktbikkjefunksjonen tilhører først og fremst den frie, objektive og uavhengige pressen. NGO-er er organisasjoner med helt spesifikke agendaer hvor det ikke eksisterer noe universelt krav om objektivitet eller uavhengighet, slik vi har med pressen og Vær varsomplakaten.

Det finnes mange gode organisasjoner der ute som gjør en formidabel jobb, samtidig som det finnes de organisasjoner hvor man kan stille spørsmål om skattekronene kommer til godt nok bruk. I den sammenheng mener vi, og har alltid ment, at pengene vi bruker på bistand skal gå mest mulig til sluttbruker og minst mulig til administrativt ansatte.

Dette synet står vi altså for, og vi viser det med handling ved å foreslå redusert informasjonsstøtte.