I pressemeldingen fra Utenriksdepartementet heter det at forslaget om en bistandsramme på 0,9% av forventet BNI utgjør en økning i forhold til 0,89 i inneværende år. Om vi sammenligner med 1998 og 1999 innebærer det imidlertid en nedgang fra 0,91% av BNI (se: Tabell 1 Offentlige utgifter til utviklingshjelp. 1995-1999, SSB). I rene kroner innebærer regjeringens forslag likevel en nominell økning på omlag 1,2 milliarder kroner i forhold til inneværende år. I regjeringens budsjettforslag fordeles disse pengene på mange gode formål, bl.a. økt bistand til Afrika, et eget "MUL-vindu" i NORFUND (som skal bidra til økte investeringer i de minst utviklede landene) og en ny bevilgning til "overgangsbistand", som har som målsetting "lukke gapet mellom virkemidlene innen det langsiktige utviklingssamarbeidet og det humanitære hjelpearbeidet" (for mer informasjon, se UDs pressemelding:  Utenriksdepartementets budsjettforslag for 2002 - økt internasjonalt engasjement).

Intet utviklingsfond

I forbindelse med budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet sist høst ble det oppnådd enighet om å utrede et utviklingsfond med øremerkede midler fra petroleumsfondet til fattigdomsbekjempelse eller til bestemte formål for utviklingslandene. Under stortingsdebatten 8. mai i år (se: Carl I. Hagen i Stortinget: - Vi blir veldig rike som følge av at også u-land må betale dyrt for oljeimport, Aktuelt 9.5.01) etterlyste KrFs Einar Steensnæs denne utredningen og spurte "om ikke utviklingsfondet nå vil bli presentert fra Regjeringens side som en realitet allerede i statsbudsjettet til høsten?"

Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes svarte ikke på spørsmål om når den ville legge fram forslag om utviklingsfond, men sa at:

"Grunnen til at vi bruker tid på å utrede dette spørsmålet, er at det er et veldig viktig spørsmål. Det dreier seg om milliarder av kroner - noen foreslår 6 milliarder kr, andre foreslår 60 milliarder kr - og det dreier seg om hvilke formål et slik fond skal brukes til. Er det til gjeldslette? Er det til investeringer? Eller er det et fond som skal bidra til at vi skal nå målsettingen om 1 pst.? Her er det mange variabler, mange ulike modeller. Dette må utredes på en ordentlig måte."

I regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett for 2002 synes likevel utredningen å være klar: Intet utviklingsfond. I budsjettets avsnitt om "vurdering av utviklingsfond" nøyer regjeringen seg med å vise til at "avkastningen fra Petroleumsfondet inngår i BNI, og at våre oljeinntekter legger grunnlaget for et høyt nivå på bistanden".

- og ingen etiske retningslinjer for oljefondet

Forvaltningen av oljefondet var tidligere i år gjenstand for betydelig kritisk oppmerksomhet, bl.a. på grunn av anklager om investeringer i mineproduksjon (se: I nyhetsbildet: Oljefondet og etikk, februar - juni 2001 ). På et valgmøte i august (se: Valgmøte om bistand, handel og oljefond, Aktuelt 24.8.01) uttalte utviklingsminister Anne Kristin Sydnes at "- Ja, vi må ha etiske retningslinjer for oljefondet - det har jeg ment bestandig. Tidligere utviklingsminister, Hilde Frafjord Johnson, mente et det nå var mulig å være optimistisk med hensyn til etiske retningslinjer og dette ble langt på vei bekreftet av innleggende fra de øvrige partiene. Til tross for dette har regjeringen Stoltenberg har i sitt budsjettforslag valgt å ikke gå videre med idéen om etiske retningslinjer for oljefondet.

Men en begrenset "uttrekningsmekanisme"

Presset mot regjeringen tidligere i år førte til at det i august ble framlagt et forslag om en såkalt "uttrekningsmekanisme", nærmere bestemt en forskrift som skal gjøre det mulig å trekke tilbake investeringer som kan medføre brudd med Norges folkerettslige forpliktelser. I budsjettet orienterer regjeringen om arbeidet med denne forskriften og opprettelsen av et råd som skal bistå Finansdepartementet. Videre står det at:

"Norges folkerettslige forpliktelser følger blant annet av bestemmelser i konvensjoner Norge er part i. Det er særlig konvensjonene om antipersonell landminer, kjemiske og biologiske våpen som går særlig langt når det gjelder medvirkning til konvensjonsstridig aktivitet".

Det ser dermed ut til at regjeringen legger opp til en svært snever tolkning av "våre folkerettslige forpliktelser",  som vil kunne innebære at investeringer i bedrifter som er ansvarlige for mord, tortur, grove brudd på arbeidsstandarder, miljøødeleggelser o.s.v. ikke vil bli omfattet av "uttrekningsmekanismen".