Formålet med infostøtten i dag ble utformet på 1990-tallet og Norads reviderrte retningslinjer for infostøtten 2011-2014 ble utformet med utgangspunkt i en flertallsmerknad fra Stortingets utenrikskomite i 2009.

Årsrapport for Norads infostøtteordning 2011 gir et innblikk i det mangfold av aktiviteter som ble gjennomført og viste at resultater på overordnet nivå og i tråd med føringene lagt av Stortinget. Årsrapporten for 2012 viste i større grad konkrete resultater på ulike formål og føringer for ordningen. Nedenfor gis det eksempler på resultater på ulike felt.

___________________

Resultat 1:
Infostøtten har bidratt til folkeopplysning om internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål overfor brede lag i befolkningen.

Norske organisasjoners opplysningsarbeid har satt fokus på interne, eksterne og strukturelle forhold og tiltak som påvirker arbeidet med miljø- og utviklingsspørsmål nasjonalt og globalt og nådd bredt ut i det norske samfunnet gjennom bl.a.:

• styrking av undervisningen om slik spørsmål i skolen og ved høyre læresteder gjennom utarbeidelse av undervisningsopplegg, innspill til styrking av læreplaner og ny kunnskap som har blitt brukt av studenter ved universiteter og høyere læresteder,
• formidling av kunnskap og innsikt om slike spørsmål til organisasjonenes medlemmer og særlige målgrupper, bl.a. innenfor brede folkelige bevegelser og organisasjoner, som kirken, fagbevegelsen, barne- og ungdomsorganisasjoner og kvinneorganisasjonene,
• omfattende «fotavtrykk» i media om slike spørsmål, gjennom innspill til journalister som har gitt oppslag om viktige saker, omfattende dekning av egne miljø- og utviklingssaker og avgjørende bidrag til kritisk debatt i norske media (over 200 kronikker, kommentarer og debattinnlegg i landsdekkende aviser i 2012).
• utadrettede kampanjer og tiltak som har nådd bredt ut, som videoen «Radi Aid», som har blitt vist over 2 millioner ganger på youtube og viste hvordan forenklede årsaksforklaringer knyttet til bistand og innsamlingsvirksomhet har satt forståelse av strukturelle forhold og hvordan politikk i Nord kan føre til negativ utvikling i Sør i skyggen.

Resultat 2:
Infostøtten har bidratt til å endre opinionens holdninger til og forståelse av utvikling og utviklingspolitikk.

Infostøtten har bidratt til at et bredt mangfold av organisasjoner i det norske samfunn har nådd bredt ut med sitt opplysningsarbeid overfor medlemmer, utvalgte målgrupper, skoleverket og media. SSBs undersøkelse av «holdninger til og kunnskap om u-hjelp» har i alle år vist stor oppslutning om u-hjelpen, men da SSB, etter innspill fra RORG-samarbeidet i samarbeid med Norad i 2010, ba folk om å rangere 10 ulike tiltak norske myndigheter kan gjennomføre for å få til utvikling i utviklingsland mente bare 1 av 10 «mer u-hjelp», mens 6 av 10 mente det viktigste ville være å hindre «landgrabbing», 5 av 10 å sikre rettferdige internasjonale handelsregler og 4 av 10 å bekjempe skatte- og kapitalflukt.

Resultat 3:
Infostøtten har bidratt til styrke norsk og internasjonal utviklingspolitikk.

Norske organisasjoners pådriver- og opplysningsarbeid har bl.a. bidratt til at

• prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak ble lansert av FN (UNCTAD) i 2012 (etter langvarig arbeid av bl.a. SLUG),
• en internasjonale våpenhandelsavtalte (ATT) ble vedtatt i FN i 2013 (etter langvarig arbeid av bl.a. Norges Fredslag, Kirkens Nødhjelp, ForUM og en rekke andre organisasjoner),
• Norge innførte land-for-land rapportering (LLR) i 2014 (etter langvarig arbeid av bl.a. Changemaker, Kirkens Nødhjelp, Tax Justice Network, Publish What You Pay og andre) og at
• Partiene på Stortinget i 2012 fornyet klimaforliket uten svekkelse av utslippsløftene.

Resultat 4:
Infostøtten har også bidratt til å bekjempe miljøødeleggelser og fattigdom gjennom pådriver- og opplysningsarbeid overfor andre norske aktører og forbrukere.

Norske organisasjoners pådriver- og opplysningsarbeid har bl.a. bidratt til at:

• norske matprodusenter i 2012-2013 kuttet bruken av regnskogsødeleggende palmeolje med to tredeler (i kjølvannet av Palmeoljekampanjen i regi av Grønn Hverdag og Regnskogfondet),
• fattige tekstilarbeidere i fattige land har fått økte muligheter for å få en lønn å leve av (levelønn) etter at Varnergruppen, Moods of Norway og H&M i 2013 besluttet å åpne sine leverandørlister (i kjølvannet av FIVHs og Clean Cloth Campaign sitt fokus på levelønn og leverandørkjedene) og at
• Norges Bank i 2012 besluttet å sette tropisk avskoging som prioritet tema for sitt etikkarbeid (i kjølvannet av pådriverarbeid utført av Regnskogfondet).

Resultat 5:
Infostøtten har nådd bredt ut og stimulert til demokratisk deltakelse i utformingen av utviklingspolitikken.

Norske organisasjoners pådriver- og opplysningsarbeid har de siste årene bidratt til å engasjere folk til demokratisk deltakelse i viktige utviklingspolitiske spørsmål, herunder:

• Arbeidet mot skatteparadiser, som gjennom i kjølvannet av Attacs kampanje for «skatteparadisfrie soner» i 2012 har blitt tatt opp 14 kommuner over hele landet (Lillehammer, Ulstein, Kongsvinger, Nesodden, Kongsberg, Tromsø, Re, Stavanger, Bergen, Radøy, Notodden, Sandnes, Horten og Trondheim, samt Troms fylkeskommune og Sør-Trøndelag, som i mars 2013 ble Norges første skatteparadisfrie fylke).
• Kravet om «0 fattige i 2030» i regi av KFUK/KFUM Global, som gjennom show, seminarer og andre arrangementer og aktiviteter har mobilisert sine medlemmer over hele landet til innsats for å utrydde fattigdom i arbeidet for FNs utviklingsmål etter 2015.
• Arbeidet for skatterettferdighet gjennom land-for-land rapportering (LLR), der Kirkens Nødhjelp og Changemaker i 2012 tok opp spørsmålet med 40 000 konfirmanter og samlet inn 23 000 underskrifter til støtte for kampanjen.

Resultat 6:
Infostøtten har bidratt vesentlig til at viktige utviklingspolitiske spørsmål, ikke minst saker knyttet til samstemt politikk for utvikling, har blitt satt på den politiske dagsorden og blitt gjenstand for offentlig debatt.

Saker og temaer satt på dagsorden i de senere årene omfatter bl.a.

• demokrati og menneskerettigheter,
• handel og norsk næringsliv,
• klima og norsk olje- og gassproduksjon,
• forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (oljefondet),
• norsk våpeneksport,
• kvinner og likestilling, så vel som
• Norges engasjement i og overfor bl.a. Afghanistan, Burma og Vest-Sahara.

Resultat 7:
Infostøtten har bidratt til å fornye utviklingspolitikken fra tradisjonell bistand til fokus på bredere utviklingspolitiske spørsmål og samstemt politikk for utvikling.

Bistand kan være viktig, men sjelden tilstrekkelig for å sikre varig utvikling for store folkegrupper. Informasjonsstøtten har gjennom de siste tiårene gått foran i arbeidet med å sette fokus på strukturelle forhold og andre tiltak enn bistand som vil kunne ha vesentlig betydning for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette gjelder bl.a. spørsmål knyttet til demokrati og menneskerettigheter, handel og næringsliv (inkl. investeringer og CSR), gjeldsslette, landgrabbing, fordeling, skatterettferdighet og skatteparadiser, klima- og energipolitikk, våpeneksport m.m., som i dag er blant temaene som står sentralt i Norges og EUs arbeid for «samstemt politikk for utvikling».