Høyres kritikk av infostøtten i forrige stortingsperiode
Høyres offisielle syn
Høyre sluttet seg i 2009 til det brede, politiske flertall på Stortinget som i en flertallsmerknad la føringene for infostøtten i perioden 2011-2014 og lød slik:
«Flertallet forutsetter at støtten til frivillige organisasjoners bistands- og informasjonsvirksomhet får rimelig del i den reelle veksten i bistandsbudsjettet. De har også en viktig rolle i opplysnings- og lobbyvirksomhet om nord-sør-spørsmål, og flertallet vil understreke at respekt for deres uavhengighet fra staten er en forutsetning for at de kan fylle sin kritiske og konstruktive rolle i samfunnsdebatten om utviklingsspørsmål.
Flertallet mener at samarbeidet med frivillige organisasjoner om videreføring av et bredt opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv vil være viktig.
Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se "innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng". Flertallet mener at opplysningsarbeidet i økende grad bør sette fokus på slike temaer. Flertallet vil i den sammenheng understreke de frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere og vaktbikkjer. I dette arbeidet vil det være viktig å støtte opp under organisasjonenes bestrebelser på å utvikle gode partnerskap med Sør i opplysningsarbeidet, som kan sikre kritiske innspill og perspektiver fra Sør også på utviklingen i Norge i et globalt perspektiv, så vel som norsk miljø- og utviklingspolitikk.»
Etter Stortingsvalget i 2009 ble stortingsrepresentant Peter S. Gitmark ny utviklingspolitisk talsmann for Høyre (etter Finn Martin Vallersnes). Under Gitmark foretok Høyre et linjeskift i synet på infostøtten, som kom til uttrykk i partiets årlige alternative budsjetter, der det (i budsjettene for 2010 – 2012) sto:
«Høyre ønsker å tydeliggjøre at målet med bistanden er fattigdomsbekjempelse. Høyre velger derfor å kutte i enkelte poster på bistandsbudsjettet som går til informasjons- og PR-arbeid i Norge for UD og for bistandsorganisasjonene. Dette er penger som aldri ”forlater landet”, og som dermed ikke bidrar til fattigdomsbekjempelse og utvikling. Det har de siste årene også vært stilt flere betimelige og kritiske spørsmål rundt enkelte av disse ordningene.»
Denne kursendringen førte til at Høyre har foreslått betydelige kutt i opplysningsstøtten, vesentlig større enn Frp. Under behandlingen av budsjettet for 2011 foreslo Høyre å redusere bevilgningen med 40,5 mill kroner, Frp med 18,2 mill kroner. I debatten i Stortinget om budsjettet for 2012 kommenterte Afshan Rafiq (H) det slik:
“Til siste noen ord om støtte til norske organisasjoners informasjonsarbeid. Høyre mener utviklingsbudsjettet bør prioriteres strengere. I den sammenheng er det naturlig å kutte i de postene som i minst grad bidrar til direkte fattigdomsbekjempelse. Støtte til informasjonsarbeid i Norge kan vanskelig regnes som bistand i tradisjonell forstand. Derfor ønsker Høyre å gjøre noe med det.”
Høyre sluttet seg likevel til komitéens fellesmerknad om innrettingen av støtten:
"Komiteen vil påpeke at det er viktig at det legges til rette for at den norske debatten om utviklingspolitikk er basert på kunnskap fra forskning, erfaring fra utviklingsarbeid ute og stemmer fra Sør. Komiteen mener debatten om en mer samstemt utviklingspolitikk har tydeliggjort behovet for at ulike organisasjoner og ressurspersoner fra Sør kan bidra med kunnskap og kritisk søkelys på hvordan ulike deler av norsk politikk slår ut for utviklingsland. Det kan bidra til debatt om områder der det er behov for forbedringer. Det er etter komiteens mening viktig at ulike synspunkter kommer til ordet i denne debatten og at man unngår en situasjon hvor konsensuspress begrenser en erfaringsutveksling som kan gi nyttige innspill til forbedring av Norges utviklingspolitikk. Komiteen anser det er viktig å prioritere opplysningsarbeid som når ut til brede lag av befolkningen og som bidrar til å engasjere barn og unge."
Også i sitt alternative budsjett for 2013 foreslo Høyre å kutte infostøtten med 50% og gikk i sitt stortingsvalgsprogram for 2013-2017 inn for:
«å evaluere og reformere dagens finansieringsordninger for informasjonsstøtte til organisasjoner i Norge, og utrede gjeninnføring av et egenfinansieringskrav til norske bistands- og utviklingsorganisasjoner som mottar offentlig støtte»
Etter stortingsvalget høsten 2013 sluttet Høyre seg til komiteens enstemmige merknad til budsjettet for 2014:
«Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner til 91 mill. kroner som er på nivå med saldert budsjett for 2013. Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer.»
Utviklingspolitisk talsmann (2010-2013), Peter S. Gitmark (H), om infostøtten
Gitmark kommenterte infostøtten ved en rekke anledninger fram mot Stortingsvalget høsten 2013.
Intervju i Bistandsaktuelt 23.11.12:
«Det er positivt med hjemlig vennskaps- og solidaritetssamarbeid, men det hører ikke hjemme på bistandsbudsjettet. Hvis formålet er å informere og skape debatt om for eksempel gjeldsspørsmål i Norge, vil ikke det få bistandskroner.»
«Etter Høyres vurdering må organisasjonene gjerne prioritere og finansiere påvirkningsarbeid og opplysningsbrosjyrer, men det kan gjøres via for eksempel støtte fra private. Det er ikke en oppgave for staten, mener partiet.»
Innlegg i Dagsavisen (nye meninger) 30.11.12:
«På samme måte som Høyre kritisk har gjennomgått egne utviklingspolitiske standpunkter, håper vi at de 58 organisasjonene som driver statsstøttet opplysningsarbeid også kan tåle å få et kritisk søkelys rettet mot seg. Vi trenger åpne arenaer for debatt og folkeopplysning om hele vår utviklingspolitikk også i fremtiden, men det må være mulig å diskutere om dagens ordninger er optimale.»
«Høyre ønsker ikke å frata organisasjonene retten til å ha et kritisk søkelys på prioriteringer eller effekten av politikken som føres. Tvert imot. Spørsmålet er om de nesten utelukkende skal finansieres over bistandsbudsjettet.»
«Bistandsorganisasjonene, øvrig sivilsamfunn, forskere og myndigheter inngår i et viktig samspill for å bidra til kunnskapsformidling. Nettopp derfor mener Høyre at alle aktørene må tillate seg å se på hvordan opplysningsarbeidet drives og om det kan tenkes i nye baner. Jeg mener det er naturlig at det offentlige skal bidra også med penger, men ikke alene og ikke over bistandsbudsjettet. Vi må huske at det er ikke bevilgninger over statsbudsjettet som utelukkende skaper debatt, engasjement og kvalitet i utviklingspolitikken.»
«Det er viktig at vi har en kritisk og konstruktiv debatt om norsk utviklingspolitikk. Vi trenger offentlige støtteordninger til organisasjoner som ellers ikke ville sluppet til.»
Intervju med Minerva 07.12.12:
«Årsrapporten er ganske god, men den burde gjort mer enn bare å se på medieutspill og utgivelser. Det er ikke nok bare å si at organisasjoner som får støtten, gjør det ene eller andre. De får støtte også fra andre steder og har varierende grad av egenfinansiering. Spørsmålet er om infostøtten bidrar til at mottakerne gjør ting de ellers ikke ville gjort.»
«Det er viktig å presisere: Vi har et mål om at bistandsmidlene skulle være 1 prosent av BNI. Bistandspengene må gå til satsinger ute, ikke hjemme. Infostøtten er en naturlig del av utviklingspolitikken, ikke av bistandspolitikken. Den hører ikke til på bistandsbudsjettet.»
«Vi foreslår også å redusere den. I vårt budsjett for 2013 har vi foreslått 50 millioner. Det er nesten en halvering av støtten. Vi mener også at man må se på tildelingskriteriene. Støtten bør gå til mindre organisasjoner og tiltak som ellers ikke ville klart det de gjør. Det er ikke naturlig at store organisasjoner skal ha langsiktige rammeavtaler og få store midler over denne ordningen. De fem store bør for eksempel ikke få noe som helst.»
«Vi vil alltid ha en debatt. Men grunnen til at vi skal ha en infostøtte, er at den gir et rom til organisasjoner som ellers ikke ville vært der.»
«Det viktigste med infostøtten er at den bidrar til en bred og konstruktiv debatt. De som får støtte, må reflektere det.»
«Det er helt riktig å ha et kritisk søkelys på alle offentlige støtteordninger. Men det er dette ene viktige poenget: En bedre debatt bidrar til en bedre utviklingspolitikk. Diskusjonen i både Sverige og Danmark har i for stor grad handlet om at organisasjonene har meninger som vi ikke ønsker å støtte. Det er en prinsipielt gal tilnærming. Det er et gode at organisasjoner jeg er politisk motstander av, har mulighet til å delta i offentlig debatt. Jeg forventer den samme rausheten tilbake fra dem.»
«Skal man ikke få støtte bare fordi man har en SV-er i styret? Det går ikke. Men det må herske åpenhet. Organisasjoner som mottar støtte må si fra om at vedkommende har tillitsverv andre steder.»
«Støtten skal utvide det debattrommet som ellers ikke ville vært der. Ansvaret for politisk representativitet hviler først og fremst på høyresiden.»
«Jeg tror at organisasjoner på høyresiden i dag vil ha lettere for å få innpass enn organisasjoner på venstresiden. Å inkludere høyresiden gir hele feltet, som har en slagkraft mot venstre, en mulighet til å legitimere støtten.»
«Dagens informasjonsstøtte er håpløst høy. Det kan ikke være meningen at disse tilskuddene skal brukes til å ansette flere PR-rådgivere i de store organisasjonene.»
«De store, tunge bistandsorganisasjonene mottar mye penger gjennom infostøtteordningen. Hvorfor kan ikke disse organisasjonene bidra til debatten på eget initiativ og med litt større grad av frivillighet? Og se på en organisasjon som Attac som har som hovedformål å være kritisk til globaliseringen. Det er jo som å jobbe mot tyngdekraften. Det er ikke en offentlig oppgave å finansiere flere ansatte i slike organisasjoner.»