Det kan derfor se ut til at arbeidet for etiske retningslinjer for forvaltning av oljefondet går sakte men sikkert framover, slik det også syntes å være bred politisk enighet om på et valgmøte i Oslo i august (se: Valgmøte om bistand, handel og oljefond, Aktuelt 24.8.01). Forsatt ser vi riktig nok ingen konkrete tegn til etiske retningslinjer for forvaltningen, men en begrenset uttrekningsmekanisme overfor enkelte "verstingselskaper" er under etablering og vurderes utvidet.

Utviklingsfondet forsvunnet?

I forbindelse med budsjettbehandlingen er det imidlertid ingen som har tatt opp igjen forslaget om et eget utviklingsfond, som Regjeringen Stoltenberg - etter budsjettforlig med Sentrumspartiene sist høst - gikk med på å utrede. Særlig KrF var svært indignert da Regjeringen Stoltenberg ikke la fram forslag om dette under framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett tidligere i år (se: Stortingets debatt om utviklingspolitikken 2001, Aktuelt 9.5.01). I sitt budsjettforslag avviste regjeringen Stoltenberg i realiteten hele idéen og Samarbeidsregjeringen ser ikke ut til å ta opp hansken. Idéen bak et utviklingsfond er (var?) i hovedsak å sikre at norsk bistand skal komme opp til 1 prosent av BNI - slik det er politisk flertall for - i en tid med uforutsigbare oljeinntekter. De store oljeinntektene i fjor førte til at norsk bistand kom ned på historisk bunn-nivå på 0,8 prosent av BNI, selv om det i budsjettet var lagt opp til en større andel.

SV foreslår Solidaritetsfond

I fjor høst la SV - i sitt alternative forslag til statsbudsjett - fram forslag om et eget solidaritetsfond. Forslaget går ut på å sette 5 milliarder av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden (MUL-landene). I en merknad til budsjettet viser SV medlemmer til betydning av tilførsel av kapital og investeringer fra utlandet:

Det finnes likevel en rekke land - særlig i Afrika - som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er - gjennom oljefondet - i ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Disse medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.

Arbeiderpartiet vil vurdere erfaringene med Miljøfondet

Samarbeidsregjeringen har foreslått å øke innskuddet i Miljøfondet (som er en del av oljefondet) med 1 milliard kroner. De får støtte fra et flertall, men Arbeiderpartiet konstaterer i en merknad at regjeringen Bondevik II ikke følger det opplegget som Stortinget forutsatte - nemlig at størrelsen på miljøfondet først skulle vurderes etter 3 år.