(Innlegget sto på trykk i avisa Vårt Land 20.05.14)

De frivillige organisasjonene representerer et mangfold av velgere, engasjert i saker som er viktige for dem. De er dermed et bindeledd mellom oss som bestemmer og de som påvirkes av beslutninger. Men innen utviklingspolitikken er det ikke norske velgere som berøres av politikkens konsekvenser, det er verdens fattige og marginaliserte.

I debatten om hvordan norsk politikk skal styres for å sikre internasjonal rettferdighet trenger verdens fattige sterke organisasjoner som taler deres sak. Norske velgere og politikere trenger kunnskap om saker som er viktig for verdens fattige, enten det er snakk om å kutte palmeolje eller illegitim gjeld til Norge.

Resultatene fra informasjonsarbeidet så langt viser en evne, ikke bare til å kommunisere kompleksiteten i politikkens effekt på verdens fattige, men også til å skape offentlig debatt om tematikken. Dette driver norsk utviklingspolitikk fremover og skaper dermed bedre livsforhold for mennesker i fattige land.

Regjeringen bør derfor droppe eventuelle planer om å kutte i informasjonsstøtten. Verdens fattige må fortsatt bli hørt i debatten om hvordan norsk politikk påvirker dem.