Informasjonsstøtten var i utgangspunktet knyttet opp til norsk bistand, som vokste fram under Den kalde krigen i kjølvannet av 2. verdenskrig. Etter hvert som bevilgningene til u-hjelp over statsbudsjettet økte, så økte også politikernes vektlegging av at bevilgningene måtte ha støtte i folket.

Da Stortinget i 1973 skulle drøfte norsk bistand ble det presentert en meningsmåling som viste at 61% av befolkningen mente bevilgningene til bistand var for høye. Norads informasjonsstøtteordning var et resultat av Stortingets debatt den gangen, der Jabob Aano (KrF) mente Norad burde bygge ut sitt informasjonsapparat og konkluderte slik:

"Eg stiller meg i alle fall velvillig til at Norad satser stort på informasjon og opplysningsverksemd. Saka er så stor og viktig at vi ikkje har lov til å forsøma denne sida av utviklingssamarbeidet."

Norad inngikk en flerårig prøveavtale med AOF i 1976, som ble fulgt opp med avtaler med også de andre politiske partienes studieforbund, samt LO, Kirken, Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU) og Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN). Med årene ble det inngått avtaler med stadig flere organisasjoner for å engasjere brede lag av folket. Mer informasjon om denne perioden finner du her.

Utover på 1980-tallet oppsto det strid i Norad om opplysningsarbeidet, der daværende informasjonssjef Halle Jørn Hanssen sa opp i protest, og utover på 1990-tallet bidro etableringen av RORG-samarbeidet til utviklingen av dagens innretting av informasjonsstøtten. Fokus for informasjonsstøtten ble flyttet fra bistand til folkeopplysning om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål og utviklingspolitikk i bredere forstand.

Les mer: RORG-samarbeidets historie