Fra tid til annen finner politikere og andre grunn til å kritisere den statlige informasjonsstøtten til de frivillige organisasjonene over utviklingsbudsjettet. Ofte synes de i liten grad å ha undersøkt hva formålet med denne støtten faktisk er.

Vi minner derfor om at et enstemmig Storting for inneværende år sluttet seg til utenriksminister Børge Brendes (H) eget forslag om at "formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer". For ordens skyld gjentar vi også at de formål som i dag er nedfelt i Norads retningslinjer for perioden 2011-2014 er basert på føringer fra et bredt politisk flertall (alle unntatt FrP) på Stortinget i 2009:

"Flertallet viser til at klima-, finans- og matpriskrisen den siste tiden har bidratt til å sette kritisk fokus på mange sider ved vår egen politikk og utvikling og mener at det er grunn til å anta at de pågående geopolitiske endringene og maktforskyvninger i verdenssamfunnet i årene framover vil bringe fram stadig nye saker som utfordrer vår ambisjon om å se 'innenrikspolitikk og utviklingspolitikk i sammenheng'."

Det er dette tidligere Høyre-nestor Inge Lønning har kalt "den mest sentrale og ufrakommelige av alle politiske utfordringer i globaliseringens tidsalder" og her har infostøtten gitt svært gode resultater. Årsrapporten for Norads informasjonsstøtteordning 2012 viser gode resultater i tråd med Stortingets føringer og denne uka deler mange av organisasjonene sine resultater på twitter med hashtaggen #infostøttenfunker. Her er noen eksempler.

#infostøttenfunker 1: Norge slettet illegitim gjeld

Det er SLUG (nettverk for rettferdig gjeldspolitikk), som har delt dette resultatet fra sin twitterkonto. SLUG har i en årrekke har jobbet med gjeldsspørsmål og i de senere årene bl.a. hatt et særlig fokus på gjeldsrevisjon og FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, som også har stått sentralt i deres opplysningsarbeid og fått skryt i FN fra Yuefen Li i UNCTAD:

"Organisasjoner som Eurodad, Afrodad og SLUG har utført veldig viktig arbeid, de er milepæler."

#infostøttenfunker 2: "Sweatshop. Dødsbillig mote" er hittil blitt sett av over 300 000, 13000 har signert.

Det er Framtiden i våre hender (FIVH) som har delt dette resultatet fra sin twitterkonto. De har i en årrekke jobbet med krav om "levelønn" i forhold til tekstilindustrien. I et samarbeid med Aftenposten lanserte de nylig serien ""Sweatshop - dørsbillig mote" på Aftenpostens nett-TV og har nådd bredt ut. Aftenpostens Hilde Harbo innledet sin kommentar om "de virkelige moteslavene" saken slik:

"Mote er nå ikke bare kult. Stadig flere innser at billige klær har en menneskelig pris."

#infostøttenfunker 3: Uten #infostøtten hadde vi ikke hatt historiens første åpne høring på frihandelsavtale i @Stortinget.

Det er Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) som deler dette resultatet fra sin twitterkonto. LAG er én av flere norske organisasjoner som i en årrekke har jobbet med demokrati, menneskerettigheter og utvikling knyttet til frihandelsavtaler. Særlig EFTAs frihandelsavtale med Colombia, som denne uke har vært gjenstand for høring i Stortinget, har stått i fokus. Nylig var menneskerettighetsaktivister fra Colombia på besøk i Norge og hadde med følgende budskap til norske myndigheter:

"Colombianske aktivister takker Norge for innsatsen for fred, men advarer mot at den norske frihandelsavtalen kan forsterke ulikhetene som er årsaken til konflikten."

Andre tweets med eksempler på at #infostøttenfunker omfatter bl.a.:

• #4 Norge har innført land-for-land-rapportering! (Tax Justice Network, Changemaker og Kirkens Nødhjelp)
• #5 Nå vet alle nordmenn at #palmeolje raserer regnskogen (Regnskogfondet).
• #6 Vi har redusert bruken av #palmeolje i norske matvarer med 2/3 (Regnskogfondet).
• #7 Uten #infostøtten hadde ikke #folkflest visst hva skatteparadis ER. Nå er det på dagsorden (Attac Norge).
• #8 ... når 100 000 elever velger å gi en dag av sin utdanning for en bedre verden (Operasjon Dagsverk).
• #9 Takket være infostøtten har vi kunnet ta agendaen om religion og utvikling helt inn i FN (Digni).
• #10 Plans #jentemilliard bidro til satsing på jenters utdanning i utviklingspolitikken (Plan).

Dette er eksempler som viser at infostøtten både når ut til brede lag av folket OG bidrar til demokratisk deltakelse og kritisk debatt som styrker norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Begge deler er i tråd med Stortingets føringer.

Linjeskift fra Børge Brende (H)

I Stortingets spørretime forrige uke svarte europaminister Vidar Helgesen (H), på vegne av utenriksminister Børge Brende (H), på et skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) om infostøtten til de frivillige organisasjonene. Han hevdet at organisasjonene "i liten grad når ut til bredere lag av befolkningen" og varslet:

"... en alternativ anvendelse av midler som kan gi større bistandseffekt".

Dersom en slik alternativ anvendelse skulle få oppslutning fra et flertall på Stortinget vil det være et tydelig linjeskift i forhold til dagens føringer, som har tatt opp i seg erkjennelsen av at utviklingspolitikk er mer enn bistand. Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, karakteriserte det slik:

"Gamle ideer og dårligere løsninger."

Regjeringens alternativ - om de følger Danmarks eksempel - funker ikke

Regjeringens signaler og debatten i Norge ligner på mange, men ikke alle, måter situasjonen i Danmark i 2005. Daværende utviklingsminister Ulla Tørnæs (V) i den borgerlige koalisjonsregjeringen (Fogh Rasmussen II) besluttet den gang å kutte infostøtten til de frivillige organisasjonene i Danmark. Reaksjonene var sterke fra mange hold og toppet seg med en "stillhetens demonstrasjon" utenfor Folketinget i København høsten 2005. Tørnæs var imidlertid minister i en flertallsregjering og trengte ikke å bry seg om kritikken.

Året etter brukte Tørnes i stedet informasjonsmidler til prosjektet "Dilemma.dk" i et samarbeid med konsulentbyrået Grontmij|Carl Bro. Her ble danske kjendiser hentet inn for å reise til Afrika velge ut gode bistandsprosjekter. Målsettingen, som til forveksling kan ligne de signaler Vidar Helgesen ga i Stortinget sist uke, var: 

"... at give fattige i Afrika et bedre liv og at øge danskernes engagement i og viden om ulandsbistand".

- Det lyder vannvittig, sa Carina Christensen, daværende utviklingspolitisk talskvinne for det konservative partiet, til avisa Politiken. Hun utdypet det slik:

"Du kan ikke sette kjendiser til å vurdere kvaliteten i utviklingsprosjekter."

Tidligere utviklingsminister Poul Nielsen fra sosialdemokratene kalte det "et slag i ansiktet på de mennesker, som beskjeftiger seg seriøst med det her".

Noen år senere ga seniorforsker Lars Engbjerg-Pedersen ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier Tørnæs karakteren "middelgod" og utdypet det slik i avisa Politiken:

"Som et eksempel på, hvor den nu daværende udviklingsminister har klaret sig direkte dårligt, fremhæver forskeren 'Dilemma-projektet' fra 2006, hvor kendte danskere kunne indstille ulandsprojekter i Afrika til Danida."

Økt "bistandseffekt" eller  kritisk debatt med "utviklingseffekt"?

Når utenriksminister Børge Brende nå er urolig for at infostøtten "i liten grad når ut til bredere lag av befolkning" og vektlegger ønske om "større bistandseffekt" bør han kanskje tenke seg om én gang til - i lys av erfaringene fra Danmark.

Borgerlige regjeringer i våre naboland, i Danmark så vel som Sverige, har i større grad lagt et bistandsfokus på informasjonsstøtten og samtidig lagt begrensninger på bruken av støtten til opplysningsarbeid om "partipolitisk kontroversielle saker".

Høyres tidligere utviklingspolitiske talsperson, Peter S. Gitmark, var i et intervju i Minerva for et par år siden klar i sin tilbakemelding på dette:

"En bedre debatt bidrar til en bedre utviklingspolitikk. Diskusjonen i både Sverige og Danmark har i for stor grad handlet om at organisasjonene har meninger som vi ikke ønsker å støtte. Det er en prinsipielt gal tilnærming. Det er et gode at organisasjoner jeg er politisk motstander av, har mulighet til å delta i offentlig debatt. Jeg forventer den samme rausheten tilbake fra dem."

Han representerer her en viktig tverrpolitisk enighet i Norge, som har fått skryt fra OECD/DAC og som senest kom til uttrykk da et enstemmig Storting før jul sluttet seg til at infostøtten skal "fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer". Mange av de gode resultatene av infostøtten i Norge kan knyttes til dette formålet, som også gir god "utviklingseffekt" i tråd med regjeringens ambisjon om en mer samstemt utviklingspolitikk. 

Ingrid Aas Borge i Changemaker og Jørn Wichne Pedersen i SAIH er i en kommentar i Dagbladet denne uka klare i sin konklusjon:

"Om regjeringen vil føre en samstemt utviklingspolitikk bør de ikke begrense sivilsamfunnets kritiske røst."

De mener dessuten at UDs statsråder er på kollisjonskurs med sin regjeringskollega og partifelle, kulturminister Thorhild Widvey (H), som i en kronikk i Aftenposten nylig skrev:

"Det offentlige skal sørge for gode økonomiske rammevilkår, uten å gripe inn i de frivillige organisasjonenes arbeid."

Aktuelle lenker:

Tidligere nyhetssaker om opplysningsarbeidet og informasjonsstøtten på rorg.no:

• #debattstruping, rorg.no 13.05.14
• Ny stipendordning for utviklingsjournalistikk, rorg.no 19.02.14
• - Infostøtten skaper endring!, rorg.no 28.10.13
• - Viktig satsing på opplysningsarbeid, rorg.no 14.10.13
• Hva vil Gitmark (H) med infostøtten?, rorg.no 08.08.13
• Utdanning for bærekraftig utvikling, rorg.no 08.05.13
• UDs omstridte pressestipend videreføres, rorg.no 07.03.13
• Verdensbilder i endring: Radi-Aid og Why Poverty?, rorg.no 27.11.12
• Opplysningsstøtten under hardt press i Sverige, rorg.no 20.11.12
• RORG-samarbeidet 20 år!, rorg.no 27.08.12